Innkalling for Tjenesteutvalget. Saksliste

Transkript

1 Birkenes kommune Innkalling for Tjenesteutvalget Møtedato: Mandag Møtested: Kommunehuset, møterom Himmelsyna Møtetid: 18:00-20:00 Saksnr Tittel Saksliste 055/15 Godkjenning av møteprotokoll /15 Meldinger 1 Hovedtall økonomi september 2 Hovedtall økonomi oktober 3 Søknad om deling av landbrukseiendom - Birkenes 057/15 Delegasjonssaker 058/15 Handlingsprogram idrett og fysisk aktivitet /15 Statens vegvesen, Region Sør.Grunnlagsdokument for utvikling av Rv /15 Årsbudsjett 2016 og økonomiplan /15 Birkenes kommunestyre og utvalg justering reglement Saksdokumentene er tilgjengelig i Servicetorvet i ekspedisjonstiden 10:00 15:00 og på Forfall meldes på epost til Servicetorvet eller på telefon Birkeland, Alfred Skaar Kylland Leder Anne Stapnes Helse og velferdssjef

2 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 055/15 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /2785 Godkjenning av møteprotokoll Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollen av godkjennes.

3 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 056/15 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /2785 Meldinger Administrasjonens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. 0T Meldinger fra kultur til Tjenesteutvalget T Saksnummer Tittel 1 Hovedtall økonomi september 2 Hovedtall økonomi oktober 3 Søknad om deling av landbrukseiendom - Birkenes

4 Tu utvalget Meldinger: Oppnevning 17.maikomiteer 2016 Det er administrativt oppnevnt følgende 17.maikomite på Birkeland 2016: Ivar Ånesland Merete Birknes Kjell Rasmussen Nina Hatlevik Kurt Anders Imenes (ny) Bodil Erlandsen (ny) Lene Christiansen (ny) Rita Birkeland (ny) Ragnar Suggelia (ny) Ole Netland (vara) Ellen erlandsen (vara) Stine Amundsen (vara) På Engesland oppnevner sittende komite nye medlemmer: Liv Skavlan Jostein Haraldseid Rolf Ivar Joreid Jannicke Joreid John Håvard Belland Thorbjørn Fidje Mai Danielsen Ingvild Olsen Jan Ole Vatne Brita Kjellevatn På Herefoss oppnevner sittende komite nye medlemmer: Audun Rosåsen Marianne Gauslå Jorunn Ravnåsen Forslag nye medlemmer 2016 Karl Audun Skretteberg Else Liv Heia Tor Henry Kvernmo Marianne Solberg Kristen Rosåsen Vara; Åse Brit Nes Bjerva Jan Fredrik Lian

5 Birkenes kommune Servicesenter Dok. ref. 15/720-14, jp Saksbehandler: LIDA Dato: Hovedtall økonomi september Formålet med denne rapporten er å gi informasjon på et tidlig tidspunkt, og vise bevegelsene på de store budsjettpostene. Rapporten forklarer ikke alle avvikene, men tar for seg hovedtall pr. september med vekt på det som ligger på Fellesområder(1A*). Gjeldende driftsinntekter- og kostnader (1B*), er det kun personalkostnadene som er kommentert i denne rapporten. Øvrige driftskostnader kommenteres nærmere i tertialrapportene og årsberetningen etter innspill fra avdelingene og tjenestesjefene. Netto resultat pr. tjenesteområde og totale pr. september (bokført pr ): Regnskap sept. Budsjett sept. Avvik i kr Regnska p tom september Avvik i kr Avvik i % Budsjett tom september Totalbudsjett 2015 Regnskap 2014 Teknisk , Ressurssenter , Barnehage og skole , Helse og velferd , Servicesenter , Kirken , Fellesområder , Mer/mindreforbruk ,8 0 0 Regnskapsmessig er det et totalt merforbruk i forhold til budsjett på kr 8,6 mill. hittil i år. Avviket gjelder i hovedsak Teknisk, Barnehage/skole og Fellesområdet, mens Ressurssenteret har et betydelig mindreforbruk. Når det gjelder Teknisk skyldes dette hovedsakelig periodiseringsavvik. Det store avviket i Ressurssenteret skyldes flere årsaker, en del av dette avviket forsvinner med planlagt bosetting av flyktninger. Barnehage og skole har stor differanse som først og fremst kommer av at det har vært økte behov ved skolene og barnehagene i høst, og at vi har flere elever i andre kommuner. Læringssenteret har heller ikke mottatt sine tilskudd fra staten ennå, slik at en del av avviket vil jevne seg ut, men her forventes det et merforbruk. Gjeldende fellesområdet må vi forvente oss et negativt avvik, nærmere kommentert nedenfor. Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND

6 Birkenes kommune Servicesenter Årsprognose I tertialrapporten rapporterte Ressurssenteret en årsprognose som er lik budsjettert ramme. Basert på oppdatert informasjonen som nå foreligger, forventes det et mindreforbruk innen Ressurssenteret på ca kr. 1,0 mill. Øvrige tjenesteområder har ikke endret årsprognose i forhold til det som fremkom i rapporten for 2. tertial Frie inntekter pr september: Regnskap pr september Budsjett pr september Budsjett inkl. endringer 2015 Avvik Frie inntekter pr september** Regnskapsmessig har frie inntekter et negativt avvik på kr 0,8 mill. pr. september. Underliggende er at vi ikke har mottatt integreringstilskudd eller andre statlige overføringer ennå med kr 2,2 mill. Vi forventer imidlertid en merinntekt på integreringstilskuddet, mens andre statlige overføringer forventes redusert. Totalt med et negativt avvik på kr 0,3 mill. I motsatt retning er det regnskapsført mer inntekter på eiendomsskatt med kr 1,1 mill. Dette er et periodiseringsavvik, forventet prognose er kr 0,3 mill. lavere inntekter enn budsjettert. Skatte og rammeinntekter er regnskapsmessig inntektsført med kr 0,4 mill. Prognoser mottatt av Telemarsksforskning viser imidlertid at vi kan forvente et negativt avvik på kr 1,1 mill. Alt i alt viser årsprognosen for frie inntekter et negativt avvik på kr 1,8 mill. pr september. Netto finans pr september: Regnskap pr september Budsjett pr september Budsjett inkl. endringer 2015 Avvik Netto finans pr september*** Netto finans har totalt et negativt avvik på kr 4,2 mill. Regnskapsmessig ugjør dette hovedsakelig renter og avdrag med kr 3,1 mill. og lavere gevinst på avkastning fra finansielle verdipapirer med kr 1,2 mill. Det forventes et negativt avvik på årsbasis også. I forhold til årsprognoser kan rente- og avdragskostnadene bli over 1,2 mill. høyere enn budsjettert. Vi kan i tillegg forvente oss dårligere avkastning på verdipapirer enn budsjettert med ca kr 1,7 mill. Renteinntekter har også en negativ prognose på kr 0,2 mill. Til sammen blir dette en negativ årsprognose på kr 3,1 mill. Det presiseres at dette er basert på anslag om hvordan dette ser ut nå. *1A er det rapporteringsskjemaet som tar for seg frie inntekter, finans og disponeringer, 1B er det rapporteringsskjemaet som tar for seg driftsinntekter og driftskostnader på de ulike tjenesteområdene. **Frie inntekter består av skatt, rammetilskudd, konsesjonsavgift, integreringstilskudd og andre statlige tilskudd. ***Netto finans består av renteinntekter, renteutgifter, avdrag på lån, avkastning på finansielle instrumenter og utbytte. Utvikling i likviditet: Blå linje markerer penger i banken. Rød linje er fratrukket bundne midler som skattetrekk, ubrukte lånemidler og Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 2 av 5

7 Birkenes kommune Servicesenter bundne fond. Pr september er det kr 22,6 mill. i banken når det er justert for bundne midler. Nedgangen i løpet av året kommer av at investeringene er i gang for alvor Utvikling i likviditet Sum likvide midler Sum justerte likvide midler Utviklingen i personalkostnader t.o.m. okt: Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 3 av 5

8 Birkenes kommune Servicesenter Lønnskostnader inklusiv sosiale kostnader, sykelønnsrefusjoner og innsparingskrav Regnskap Budsjett Budsjett gjennomsnitt Grafen over viser utvikling i personalkostnadene siste 12 måneder. Personalkostnadene har totalt et negativt avvik pr september. Trenden er at kostnadene har vært høyere enn budsjett de siste månedene. Sykelønnsrefusjon gjeldende oktober er ikke med i tallene Kommunen har avsatt for lite til lønnsjusteringer i Årets lønnsoppgjør er ferdig og viser et negativt avvik på kr 1,3 mill. Dette er ikke inkludert i grafen ovenfor. Personalkostader fordelt pr tjenesteområde ( september 2015) Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 4 av 5

9 Birkenes kommune Servicesenter Personalkostnader og budsjett pr område Regnskap Budsjett Teknisk ligger litt over budsjett denne måneden.vi har slått sammen en del tekniske tjenester med Lillesand i høst som har medført at lønnskostnadene blir høyere enn budsjettert på Teknisk. De lønnskostnadene får vi refundert fra Lillesand. Ressurssenteret ligger fortsatt under budsjettet også gjeldende september. Barnehage og skole ligger litt over sitt budsjett. Noe av dette kan forventes refundert eller dekket av en annen budsjettpost, men i hovedsak er det ikke mulig for Barnehage og skole å holde sine budsjettrammer. Det har vært stort trykk i skolen i høst pga. nye behov som ikke var forutsatt i budsjettet. Helse og velferd, samt Servicesenteret ligger omtrent på sitt budsjett i september. Pensjonskostnadene ser ut til å bli omtrent som budsjettert pr 2. tertial. Øvrige driftsinntekter- og kostnader blir ikke kommentert i denne rapporten, men det henvises til rapporten for 2. tertial. Med hilsen Lisa Dahl Controller Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 5 av 5

10 Birkenes kommune Servicesenter Dok. ref. 15/720-16, jp Saksbehandler: LIDA Dato: <Hovedtall økonomi oktober Formålet med denne rapporten er å gi informasjon på et tidlig tidspunkt, og vise bevegelsene på de store budsjettpostene. Rapporten forklarer ikke alle avvikene, men tar for seg hovedtall pr. oktober med vekt på det som ligger på Fellesområder(1A*). Gjeldende driftsinntekter- og kostnader (1B*), er det kun personalkostnadene som er kommentert i denne rapporten. Øvrige driftskostnader kommenteres nærmere i tertialrapportene og årsberetningen etter innspill fra avdelingene og tjenestesjefene. Netto resultat pr. tjenesteområde og totalt pr. oktober (bokført pr ): Regnskap oktober Budsjett oktober Avvik i kroner Regnskap pr. oktober Budsjett pr. oktober Avvik i kr Avvik i % Totalbudsjett 2015 Regnskap 2014 Teknisk , Ressurssenter , Barnehage og skole , Helse og velferd , Servicesenter , Kirken , Fellesområder , Mer/ mindreforbruk ,8 0 0 Regnskapsmessig er det et totalt merforbruk i forhold til budsjett på kr 7,7 mill. hittil i år. Teknisk, Barnehage og skole, samt Fellesområdet har merforbruk sammenlignet med budsjett pr. oktober, mens Ressurssenteret har et betydelig mindreforbruk. Noe av dette vil bli brukt mot slutten av året, men det kan forventes et mindreforbruk på opp til kr 1,0 mill. innen Ressurssenteret. Når det gjelder Teknisk skyldes dette hovedsakelig periodiseringsavvik gjeldende kalk av Tovdalselva, der vi får refundert de fleste kostnadene knyttet til dette. Barnehage og skole har stor differanse som først og fremst kommer av at det har vært økte behov ved skolene og barnehagene i høst, og at vi har flere elever i andre kommuner. Helse og velferd ligger omtrent på budsjett. Alle forventede kostnader er ikke med her, men prognosen for merforbruk fra 2. tertial kan sannsynligvis nedjusteres noe innen dette tjenesteområdet. Servicesenteret fremstår med et positivt avvik pr. oktober, men mye av dette skyldes periodiseringer. Gjeldende fellesområdet må vi forvente oss et negativt avvik, nærmere kommentert nedenfor. Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND

11 Birkenes kommune Servicesenter Frie inntekter pr oktober: Regnskap per oktober Budsjett per oktober Avvik Budsjett inkl. endringer 2015 Frie inntekter pr oktober** Regnskapsmessig har frie inntekter et negativt avvik på kr 2,2 mill. pr. oktober. Det er som forventet, men ikke helt periodisert. Det er forventet lavere inntekter enn budsjettert gjeldende eiendomsskatt med kr 0,3 mill. Vi forventer noe lavere andre tilskudd, men høyere integrasjonstilskudd. Totalt negativt med kr 0,3 mill. Siste prognoser gjeldende skatte- og rammeinntekter viser et negativt avvik på kr 1 mill. Prognosen for det negative avviket er dermed litt lavere enn i september, totalt kr 1,6 mill. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet til dette. Netto finans pr oktober: Regnskap per oktober Budsjett per oktober Budsjett inkl. endringer 2015 Avvik Netto finans pr oktober*** Netto finans har totalt et negativt regnskapsmessig avvik på kr 2,1 mill. Avviket utgjør hovedsakelig renter og avdrag med kr 2,5 mill. I oktober har avkastningen på verdipapirene vært god, og gir et positivt avvik på kr 0,2 mill.. I forhold til årsprognoser kan rente- og avdragskostnadene bli over 1,4 mill. høyere enn budsjettert. Det er rentekostnadene som er noe oppjustert. Hvordan avkastningen på verdipapirene blir på årsbasis er usikkert, og vi opprettholder et negativt avvik meldt i 2. tertial på kr 1,6 mill. Mottatt utbytte fra Agder Energi er kr 0,2 bedre enn budsjettert. Kalkulatoriske renter og avkastning har også en negativ prognose på kr 0,4 mill. Totalt forventes netto finans å få en negativ årsprognose på kr 3,2 mill. *1A er det rapporteringsskjemaet som tar for seg frie inntekter, finans og disponeringer, 1B er det rapporteringsskjemaet som tar for seg driftsinntekter og driftskostnader på de ulike tjenesteområdene. **Frie inntekter består av skatt, rammetilskudd, konsesjonsavgift, integreringstilskudd og andre statlige tilskudd. ***Netto finans består av renteinntekter, renteutgifter, avdrag på lån, avkastning på finansielle instrumenter og utbytte. Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 2 av 5

12 Birkenes kommune Servicesenter Utvikling i likviditet: Blå linje markerer penger i banken. Rød linje er fratrukket bundne midler som skattetrekk, ubrukte lånemidler og bundne fond. Pr oktober er det kr 21,5 mill. i banken når det er justert for bundne midler. Nedgangen i løpet av andre halvår skyldes blant annet at flere av investeringsprosjektene er helt eller delvis ferdigstilt Sum likvide midler Sum justerte likvide midler Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 3 av 5

13 Birkenes kommune Servicesenter Utviklingen i personalkostnader t.o.m. november 2015: Regnskap Budsjett Budsjett gjennomsnitt Grafen over viser utvikling i personalkostnadene siste 12 måneder. Personalkostnadene har totalt et positivt avvik per oktober. Trenden er at kostnadene har vært høyere enn budsjett de siste månedene. Noe av dette henger sammen med nye ansatte som følge av samarbeid med Lillesand kommune innenfor teknisk. Disse refunderes fullt ut. Sykelønnsrefusjon gjeldende november er ikke med i tallene. Kommunen har avsatt for lite til lønnsjusteringer i Årets lønnsoppgjør er ferdig, og viser et negativt avvik på kr 1,3 mill. Dette er ikke inkludert i grafen ovenfor. Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 4 av 5

14 Birkenes kommune Servicesenter Personalkostader fordelt pr tjenesteområde ( oktober 2015) Regnskap Budsjett Teknisk ligger litt over budsjett i oktober måneden.vi har slått sammen en del tekniske tjenester med Lillesand i høst som har medført at personalkostnadene blir høyere enn budsjettert. Dette er kostnader vi får refundert fra Lillesand. Ressurssenteret ligger noe over budsjettet i oktober. Det kommer sannsynligvis av at de har gjort en del planlagte tilsettinger nå i høst. Barnehage og skole ligger en god del over sitt budsjett. Noe av dette kan forventes refundert eller dekket av en annen budsjettpost, men i hovedsak er det ikke mulig for Barnehage og skole å holde sine budsjettrammer. Det har vært økt aktivitet i skolen i høst pga. nye behov som ikke var forutsatt i budsjettet. Helse og velferd ligger noe under sitt budsjett i oktober. Servicesenteret ligger omtrent på sitt budsjett i oktober. Pensjonskostnadene ser ut til å bli omtrent som budsjettert pr 2. tertial. Øvrige driftsinntekter- og kostnader blir ikke kommentert i denne rapporten, men det henvises til rapporten for 2. tertial. Med hilsen Lisa Dahl Controller Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 5 av 5

15

16 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 057/15 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /2785 Delegasjonssaker Administrasjonens forslag til vedtak: 0T Saksnummer Tittel 018/15 Deling etter jordloven - Birkenes kommune - Rosseland 020/15 Deling etter jordloven - Ramselia - Birkenes - Gnr 30/1 021/15 Deling etter jordloven - gnr 40 bnr 2 i Birkenes kommune 019/15 Søknad om deling gnr 91 bnr 4 i Birkenes

17 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 058/15 Tjenesteutvalget PS /15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Wenche Flaa Eieland K1-223, K2 - C21 15/2802 Handlingsprogram idrett og fysisk aktivitet 2016 Administrasjonens forslag til vedtak: Handlingsprogrammet 2016 i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet vedtas med en kommunal bevilgning i tråd med vedtatt budsjett for Kr fra investeringsprosjekt 9452/9453 samt kr fra driftsbudsjett kultur 4206, jfr. administrasjonens forslag til budsjett T STATUS BYGGING AV ANLEGG FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET forslag handlingsprogram 2016 Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ble vedtatt i kommunestyret, sak 81 i Planen inneholder målsetninger for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv og kulturbygg, Den gir også oversikter over eksisterende anlegg/områder og legger et grunnlag for det videre arbeidet. Kommunedelplanen skal legge føringer for hvert års handlingsprogram.

18 Langtidsprogrammet for perioden , gir en oversikt over prioriterte tiltak og økonomiske behov/finansiering knyttet til dette. Denne delen er en forutsetning for å kunne utløse f.eks. spillemidler. Handlingsprogrammet skal revideres årlig. Alle innspill som er innkommet fra lag og foreninger er innarbeidet i planen. Det er mulig å flytte opp anlegg fra langtidsplanen i løpet av inneværende 4-årsperiode hvis det skulle vise seg å være behov for det. Det er ikke mulig å få inn større anlegg som ikke står inne i 4-årsplanen. Det må i så fall søkes om dispensasjon til kulturdepartementet. Nærmiljøanlegg er unntatt fra dette og kan komme inn i handlingsprogrammet uten å ha vært med i langtidsplanen. Bakgrunn STATUS : Før arbeidet med handlingsprogram for 2016 kunne begynne var det nødvendig å lage en statusoversikt (se vedlegg 1) over hva som er gjort og hva som eventuelt må utsettes ifht opprinnelig plan. Det er verd å legge merke til at i løpet av perioden er 28 tiltak ferdige/under arbeid; 17 anlegg i regi av frivillige og 11 anlegg i regi av Birkenes kommune. Det er heller sjeldent at kommunen har så mange spillemiddelberettigede anlegg. Hovedgrunnen er de nye utendørsanleggene ved Birkeland og Valstrand skole samt rehabilitering av gulvet i Birkeneshallen og en del mindre friluftsretta tiltak. Totalt utgjør disse 28 anleggene en kostnad på ca 9,5 mill. Kommunen har bevilget ca 2,8 mill og det er innkommet ca 3,5 millioner i spillemidler. Resten er dekket opp via dugnad og tilskudd fra næringsliv/private. Systemet er slik at man ofte må beregne å stå i kø 2-3 år for å få tilsagnet om spillemidler. Det avhenger av hvor mange søknader det kommer inn til fylket og hvor mye midler de får bevilget fra Norsk Tipping. Uansett er det meget positivt med spillemidler og denne type midler har hatt stor betydning for anleggsutbyggingen i Birkenes i mange år. Statlig anleggspolitikk fremhever:

19 at de viktigste målgruppene for bruk av spillemidler til idrettsformål er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Anlegg i lokalmiljøet og anlegg med stort brukspotensial skal prioriteres særskilt. Kulturbygg: Det er ingen nye søknader om spillemidler til kulturbygg i Birkenes. Kr er tidligere bevilget som et årlig lån i 5 år til Birkenes bygdemuseum. Dette gjelder fom 2013 tom HANDLINGSPROGRAM 2016 Det er i årets handlingsprogram satt opp anlegg med en total kostnadsramme på ca 4,6 millioner kroner. I handlingsplanen for 2016 er det satt opp 3 kategorier: Ordinære anlegg nærmiljøanlegg - anlegg for friluftsliv. Ordinære anlegg: I 2016 ligger det inne kun 2 søknader om spillemidler til ordinære anlegg. Garasje til løypemaskin er allerede utført og man avventer tilsagnet om spillemidler. Regelen er imidlertid slik at man må søke på nytt helt til man får tilsagnet. Nytt anlegg er rehabilitering av garderober, lager,nytt lysanlegg, brannalarmanlegg samt skillevegg i Birkeneshallen. Dette er flyttet opp fra langtidsplanen og tatt inn i planen i håp om å få ut spillemidler til dette prosjektet. Prosjektet gjennomføres i 2015 i henhold til vedtatt investeringsbudsjett og styres av avdelingsleder for byggdrift. Nærmiljøanlegg: I handlingsprogrammet er det satt opp 3 anlegg i denne kategori. Til rehabilitering av tennisbanen i Birkenesparken i regi av Birkenes IL ble det søkt spillemidler i Søknaden ble godkjent, men avslått og må derfor settes opp på nytt. Natveitåsen balløkke har stått på planen i flere år. Anlegget har også fått tilsagn om kr i spillemidler, men er ikke blitt realisert. Den settes opp igjen i planen med hensikt å realisere det

20 kommende år med en kommunal andel på kr Skatepark var opprinnelig satt opp at skulle søkes spillemidler til i 2016 og i langtidsplanen lå det inne en kommunal andel på kr Dette anlegget kom inn i planen i 2013 etter innspill fra en del ungdommer som ønsket skatepark. Det ansees ikke aktuelt å etablere et slikt anlegg i 2016 ut fra den totale ressurssituasjonen. Det er også behov for nærmere planlegging og avklaring av plassering i samarbeid med SLT- koordinator og politiet spesielt knyttet til plassering. Dette vil bli utført i Det er kommet inn 1 nytt anlegg etter ønske fra rektor på Valstrand skole. Skolen ønsker å lage ei hinderløype med tre-elementer i området rundt skolen. Det er avsatt en kommunal andel på kr til dette på lik linje med Engesland skole som fikk tilsvarende beløp til sin hinderløype. Det er foreslått utsatt 4 anlegg i denne kategori etter innspill fra de ulike lagene. Anlegg for friluftsliv: 5 tiltak er foreslått i handlingsprogrammet innen denne kategorien. Herefoss IL ønsker å bygge et skileikområde nær skolen, noe som vil være et flott tilbud til barn og unge og familier på Herefoss. Det har vært et ønske å se på parkeringsmuligheter ved Teinefossen/elva både for turgåere og laksefiskere. Det er stt av noe midler også til dette i håp om at man har kapasitet til å starte med dette arbeidet. Det er også satt av noe midler til aktivitetsområde Tobias jorde. Disse midlene må sees i sammenheng med pågående arbeid med utviklingsplan. 12 anlegg er foreslått utsatt. Grunnene til det er blant annet manglende kapasitet, både økonomisk og personellmessig. Birkenes kommune har de siste årene hatt stort fokus på anlegg for tilrettelegging av friluftsliv, blant annet anlegg nær Birkeland og Valstrand skoler samt friluftsanlegg ved Elveplassen og Berse. Det vil fortsatt være fokus på denne typen anlegg, men må prioriteres ut fra den totale ressurssituasjonen I flere år har det vært snakket om viktigheten av grøntstrukturer i nærheten av sentrum. Det var opprinnelig satt opp i planen at man skulle starte arbeid i 2014 med å tilrettelegge Mølledalen som et friluftsområde nær sentrum. Dette tiltaket er utsatt og må sees i sammenheng med Sentrumsplanen. Økonomi

21 I foreslått handlingsprogram for år 2016 (vedlegg 2) er det totalt satt opp anlegg til en kostnad på kr Det er beregnet kommunale egenandeler totalt på kr samt kr i tilskudd til frivillige som bygger anlegg. Statlige spillemidler er beregnet til kr , mens dugnad og private tilskudd er beregnet til kr Frem til 2014 har man satt opp kommunal andel i investeringsbudsjettet, uansett om midlene skulle gå til kommunale anlegg eller anlegg i regi av frivillige lag. Revisor har imidlertid påpekt at det er feil å ta tilskudd til andres anlegg fra investeringsbudsjettet. Det må tas fra drift. Det er kun midler til de anlegg kommunen selv eier som kan tas fra investering. Det er derfor tatt høyde for kr i driftsbudsjettet for tilskudd til anlegg som bygges i regi av frivillige. Drift og vedlikehold: I fireårsperioden vi har bak oss er det blitt bygget flere nye nærmiljøanlegg ved Birkeland skole (hinderløype, nye lekeapparat, gapahuk, taulek m.m.)og Valstrand skole(kunstgress ballbinge, oppgradert håndball/basketbane, oppgradert sandvolleyballbane samt nye benker og bord og bordtennisbord). Friluftsområdet ved Berse er blitt betydelig oppgradert med større strand, større grøntområde, ny tursti, oppgradert lekeplass og toalett, ny grillplass, større parkeringsplass m.m. Birkenes kommune kjøpte i 2004 ved hjelp av midler fra Direktoratet for naturforvaltning et stort område ved elva (fra Teinefossen og sør til Flakkebrua). Området er blitt bygget ut med tursti, gapahuk, grillplasser, 2 sandvolleyballbaner, toalett, fiskeplass og parkeringsplass. Disse anleggene hadde ikke vært mulig uten tilførsel av statlige spillemidler. Det er en selvfølge at det krever årlig vedlikehold og ettersyn. Det er derfor helt nødvendig at det settes av midler og ressurser til å drifte disse områdene på en god måte slik at områdene vil være til bruk og glede for både store og små i mange år framover. Omfang av nye anlegg må tilpasses slik at det samtidig er tilstrekkelig ressurser til vedlikehold av eksisterende anlegg

22 Vurdering Det er svært viktig å innarbeide kommunale egenandeler i de årlige handlingsprogrammene. Dette er midler som vi får mye igjen for. Tiltakene er viktige for trivsel og helse, både psykisk og fysisk, for alle innbyggere. Den nye samhandlingsreformen legger stor vekt på folkehelse og kommunene blir forpliktet til å satse på forebyggende helsearbeid. I denne sammenheng har anlegg for idrett og friluftsliv stor betydning. Det er viktig at kommunen kan tilby gode og attraktive idrettsanlegg. Det anbefales, så langt råd er, å støtte opp om anlegg som bygges av frivillige lag og foreninger. Små summer kan generere mye både i form av dugnad, støtte fra næringsliv og statlige spillemidler. Birkenes kommune er heldig som har flere oppegående idrettslag som bygger og driver idrettsanlegg til gode for alle. Det største anlegget er Birkenesparken som eies og drives av Birkenes IL. I Birkenes har vi mye flott og variert natur og det er et pluss for en kommune å kunne tilby merka turstier. Allemannsretten gir mulighet for alle til å benytte naturen, men for mange er det vesentlig for å føle seg trygge, at det finnes merka løyper. Det er også viktig med universell utforming. Det er blitt merket og tilrettelagt mange nye turstier de siste årene og det er plassert ut benker og bord på fine naturplasser. Det har vært, og blir fremdeles avsatt noen midler også til slike tiltak i plan for idrett og fysisk aktivitet. Planen for idrett og fysisk aktivitet skal rulleres i løpet av 2016 og det må da lages en ny plan for Anbefaling Det anbefales at handlingsprogram 2016 godkjennes.

23 STATUS BYGGING AV ANLEGG FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET nr anlegg Eier/driftsansvarlig status Ordinære anlegg: 1 Birkeneshallen- nytt gulv Birkenes kommune Ferdig. 2 Birkenesparken renovering klubbhus Birkenes IL Ferdig. 3 Birkenesparken garasje løypemaskin Birkenes IL Ferdig. Venter på spm Jmf plan for idrett og fysisk aktivitet vedtatt KS81 4 Flakke loner kortholdsbaner Birk og Lillesand Under arbeid. Fått tilsagn spm sportsk.kl 5 O-kart Østre Mollestad Birkenes IL o-gruppa Under arbeid. Fått tilsagn spm Utsatte anlegg: 6 Ogge baderampe for beveg.hemmede og Midt Agder Friluftsråd utgår bryggestige 7 Birkenesparken. Standplass 6 skiver Birkenes IL utgår 8 O-kart Flakkeheia/Mosfjeld Birkenes IL O-gruppa Utsettes iflg O-gruppa Birkenes IL 9 Engesland idrettsbane rehab til kunstgress IL Gry Utsettes iflg IL Gry 10 Birkenes IL rehab gress til kunstgress Birkenes IL Utsettes iflg Birkenes IL 11 Herefoss rehab til kunstgress Herefoss IL Utsettes iflg Herefoss IL 12 Turkart Birkeland rehab Birkenes IL O-gruppa Utsettes iflg Birkenes IL O-gruppa 13 Ombygging skytebane til 200 m elektroniske Herefoss skytterlag Utsettes iflg Herefoss skytterlag Nærmiljøanlegg: 14 Valstrand skole bordtennis Birkenes kommune Ferdig. 15 Birkeland skole balløkke og ballbinge Birkenes kommune Ferdig. 16 Birkenesparken rehab av ballbinge Birkenes IL Ferdig. 17 Engesland sandvolleballbane IL Gry Ferdig 18 Birkenesparken utvidelse turløype/rulleski Birkenes IL Ferdig. og drenering i «Sarons Dal» 19 Herefoss lys ballbinge Herefoss IL Ferdig 20 Nordåsen terr. Rehab balløkke Nordåsen terr. Vel Under arbeid. Fått tilsagn om spm 21 Nordåsen terr. Rehab aktivitetsområde Nordåsen terr Vel Under arbeid. Fått tilsagn om spm 22 Engesland skole aktivitetsløype Engesland skole Under arbeid. Fått tilsagn om spm 23 Birkenesparken rehab hinderløype Birkenes IL Under arbeid. Har ikke søkt spm Utsatte anlegg: 24 Birkenesparken renovering tennis Birkenes IL Settes opp i plan Herefoss skole aktivitetsløype IL Herefoss Utsettes iflg Herefoss IL 26 Valstrand skateanlegg Birkenes kommune Utsettes. Kapasitets-og driftsutfordringer/midler.bør sees i sm.heng med utvikling Tobias jorde. 27 Engesland skole skileikområde IL Gry Utsettes iflg IL Gry 28 Svaland balløkke Ås grendelag Utgår iflg Ås gr.lag Anlegg for friluftsliv: 29 Elveplassen styrke/trimløype (Birkenesparken treningspark) Birkenes kommune i samarb med Birkenes IL 30 Padlekart Ogge Birkenes IL O-gruppa Ferdig. 31 Turløype Engesland-Bellandsheia IL Gry Ferdig. 32 Herefoss renovering badeplass Herefoss Vel Ferdig 33 Tursti Havsåsen Birkenes IL O-gruppa Ferdig. 34 Teinefossen laksesti, bord og benker Birkenes kommune Ferdig. 35 Flakkebrua-Fiane tursti Birkenes kommune Ferdig 36 Fiane bord og benker Birkenes kommune Ferdig Ferdig (flyttet til Birkenesparken.)

24 37 Flakkeheia bord og benker Birkenes kommune Ferdig. 38 Tursti Teinefoss Slågedalen vestsida Birkenes kommune Ferdig 39 Rehab av gammel jernbanelinje Birkeland -Tveide Birkenes kommune/maf Ferdig(fra Birkeland skole til Tveide) 40 Skilting og merking Birkenes kommune Under arbeid kontinuerlig Utsatte anlegg: 41 Ogge aktivitesløype Midt -Agder friluftsråd Utgår iflg MAF 42 Toalett Teinefossen Birkenes kommune Utsettes. Kapasitet og driftsutfordringer/midler 43 Toalett Fiane Birkenes kommune Utgår. Flomutsatt. 44 Flakkefossen bord og benker Birkenes kommune utsettes 45 Møllebekken rydde/tursti Birkenes kommune Utsettes pga kapasitetsutfordringer/midler 46 Tursti Berse- Fiane Birkenes kommune Utsettes pga kapasitetsutfordringer/midler 47 Berse rundt Birkenes il O-gruppa utsettes 48 Toplandsheia skileik Øynaheia Løypelag utsettes 49 Tursti rundt Kirkekilen Herefoss vel utsettes 50 Herefoss turplass herefossens brus Herefoss Vel utsettes 51 Oppruste den gamle jernbanelinja fra Tveide til Eikeland Birkenes kommune Utsettes pga kapasitetsutfordringer/midler 52 Svalandstårnet tursti og tårn Ås grendelag Utsettes iflg Ås gr.lag

25 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 059/15 Tjenesteutvalget PS /15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K2 - Q12 09/1402 Statens vegvesen, Region Sør.Grunnlagsdokument for utvikling av Rv 41 Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommunestyre slutter seg til de anbefalinger Statens vegvesen, region sør gir til tiltak og prioriteringer i Grunnlagsdokument for utvikling av RV 41. 0T Rv 41 Grunnlagsdokument Link til andre dokumenter Saksopplysninger / Bakgrunn Det har i mange år vært drøftet både innad i de enkelte berørte kommunene og i felles samlinger for kommunene langs RV 41 hvordan en kunne få til en hardt tiltrengt utbedring av vegstandarden. I juni 2014 tok ordførerne i Seljord, Kviteseid, Nissedal, Åmli, Froland og Birkenes et initiativ til et felles møte i Treungen om saken, der også Statens vegvesen, region sør, ble invitert. Dette ble starten på en prosess der ordførerne i disse kommunene bestemte seg for at dette skulle bli et felles politisk initiativ, i samarbeid og forståelse med Statens vegvesen, region sør, for å få på plass en realistisk plan for hvordan hele strekningen fra Kjevik lufthavn til Brunkeberg/E-134 kan utbedres, hvordan dette skal kunne skje og også hvordan det kan finansieres. Statens vegvesen, region sør, sa seg villig til å føre plandokumentet i pennen, noe som har resultert i foreliggende grunnlagsdokument. Ordfører Halvor Homme i Nissedal ble bedt om å lede gruppa. Ordførerne og Statens vegvesen, region sør, har avholdt fem møter i løpet av arbeidsprosessen, samt en felles befaring langs hele strekningen som grunnlag for utarbeidelse av grunnlagsdokumentet. I tillegg har det vært avholdt et eget møte mellom ordførerne og den politiske og administrative

26 ledelse i Telemark og Aust-Agder fylkeskommuner. Der ble det felles forståelse for at det også skulle fremmes innspill til de respektive fylkesting i forkant av fylkeskommunenes egne innspill til revisjonen av Norsk transportplan (heretter kalt NTP). Grunnlagsdokumentet inngår i Statens vegvesenet innspill til neste revisjon av NTP, i tillegg til at det også er et bidrag til de berørte fylkeskommunenes uttalelse til NTP. Det inneholder beskrivelse av tiltak i prioritert rekkefølge, og skiller mellom kortsiktige og langsiktige tiltak. Finansieringen skjer gjennom Stortingets behandling av NTP og de årlige statsbudsjettene. Som det framgår av dokumentet, er RV 41 en viktig transportkorridor mellom Vest-Telemark og Sørlandet, men også som knutepunkt mot både østlandet og vestlandet pga. tilknytningen til E-134 ved Brunkeberg. Strekningen har stor betydning for så vel godstransporten som for trafikk til turistog opplevelsesmål langs strekningen. De enkelte kommunestyrer inviteres med dette til å uttale seg til det foreliggende grunnlagsdokumentet med tanke på en planstyrt bedret standard for Rv 41 fra Kjevik til Brunkeberg/E-134. Vurdering Det framstår som et viktig og framtidsrettet initiativ å få en plan for en systematisk og planlagt utbedring av viktige deler av RV 41, også kalt Telemarksvegen, for at strekningen skal nå en tidsmessig standard og tjene de funksjoner den skal i vår tid. Det er viktig å peke på at dette har skjedd gjennom et felles initiativ fra ordførerne i kommunene langs RV 41 som har involvert både Statens vegvesen og Telemark og Aust-Agder fylkeskommuner. Ordførerne står samlet bak dokumentet ut fra tanken om at det som er bra for RV 41, er bra for den enkelte kommune, uansett i hvilken av kommunene de enkelte anbefalte tiltak til enhver tid skjer. Ordførerne ser det nå som svært viktig at også alle kommunestyrene står samlet bak forslagene i dokumentet. Dette vil gi en tyngde direkte mot Statens vegvesen, samtidig som det kan få betydning for både fylkeskommunenes uttalelser til NTP og Statens vegvesens prioriteringer. Anbefaling

27 Rådmannen anbefaler kommunestyret å slutte seg til grunnlagsdokumentet slik det foreligger.

28 Region sør Veg- og transportavdelingen Samfunn Grunnlagsdokument for utvikling av rv. 41 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Se liste i dokumentet

29 Innhold Innledning... 1 Vegens utstrekning og avgrensing av tiltaksområdet... 1 Vegens funksjon... 2 Hovedstrategi... 2 Situasjon... 2 Tiltak... 4 Prioriterte tiltak... 4 Andre viktige kortsiktige tiltak... 7 Langsiktige tiltak Referanser... 15

30 Innledning Dette dokumentet er ment å være et faktagrunnlag som kan bidra til å skape en felles forståelse av utfordringene rundt rv. 41. Initiativet til dette arbeidet ble først tatt i et møte i Åmli 19. mai 2015, i regi av ordførerne langs rv. 41(Telemarksvegen) og Børge Skårdal fra Haukelivegen A/S. Det ble den gang uttrykt et ønske om å få på plass et strategidokument for rv. 41, Telemarksvegen, som beskriver situasjon og utfordringer, og som kan danne grunnlag for regional- og lokalpolitiske innspill til NTP. Statens vegvesen Region sør har utarbeidet et faglig grunnlagsdokument som også vil være nyttig i Statens vegvesens prioritering av tiltak på rv. 41. Det er lagt vekt på å synliggjøre hvilke strekninger som bør prioriteres og hva som ut fra en faglig vurdering vil være en riktig satsing på kort og på lang sikt. Vegens utstrekning og avgrensing av tiltaksområdet Rv. 41 er delt mellom rute 3 og rute 5a. Tiltak som er vurdert i dette dokumentet omfatter den delen av rv. 41 som hører til rute 5a. Den 167 km strekningen som hører til rute 5a strekker seg fra kryss med rv. 451 ved Kjevik flyplass til kryss med E134 i Brunkeberg. Den går gjennom syv kommuner fordelt på tre fylker, og binder sammen E18 i sør med E134 i nord. Rv. 41 fra E18 øst for Kristiansand til Kjevik flyplass inngår i rute 3. Denne delen av rv. 41 inngår dermed ikke i tiltaksområdet. Figur 1: Tiltaksområdet på rv. 41 mellom Kjevik og Brunkeberg 1

31 Vegens funksjon Hovedstrategi Hovedstrategien for rv. 41 bør være å prioritere tiltak som kan sikre en varig og mer sammenhengende vegstandard, samt tiltak som kan gjøre trafikksikkerheten bedre. På kort sikt bør en varig standardheving på strekningsvise parseller prioriteres fremfor å investere mye penger i punktutbedring. Gul midtstripe 1 bør være et overordnet mål. Det bør også være en målsetning om forsterket drift og vedlikehold på strekninger som er spesielt utfordrende vinterstid. Situasjon Strekning Fylkesnummer / Hp / fra-til m. Situasjon Vest-Agder Kjevik-grense til Aust-Agder Aust-Agder Aust-Agder gr. - Birkeland Birkeland- Søre Herefoss 10Hp01m Hp02m5334 Rv. 41, også omtalt som Telemarksvegen, er en del av transportkorridoren mellom E18 og E134. Den fungerer derfor som «mateåre» fra Sørlandet, med havn og flyplass, mot en rekke turistdestinasjoner i Telemark. Rv. 41 er dessuten viktig for så vel næringsliv som befolkning langs vegen, med sin store betydning for lokal og regional godstransport. Store deler av Vest- Telemark er avhengig av vegens funksjon og næringsmessige tilknytning. 09Hp01m00-09Hp02m Hp02m Hp02m16500 Strekningen Solsletta-Krageboen har dårlig grunnforhold og dekke, mangler gul midtstripe, og har en «missing link» i gang- og sykkelvegnettet. Det er heller ikke tilrettelagt for myke trafikanter ved Ryenskrysset. På Drangsholt mangler det fortau til busslommer og andre trafikksikkerhetstiltak. Ellers er det stort sett tilfredsstillende vegstandard med gul midtstripe og gang- og sykkelveg/fortau. Stort sett tilfredsstillende standard langs strekningen. Fortau i tettstedet Birkeland. Bredden varierer noe langs strekningen. Det er GS-veg fra Birkeland og sørover ca. 2,5 km. Tilfredsstillende vegstandard med gul midtstripe hele vegen. Ikke behov for utbedring 1 For at en veg skal ha gul stripe må den ha asfaltert bredde på minimum 6 m (kjørefelt 2 x 2,75 m + skulder på 25 cm på hver side). (Håndbok N302 Vegoppmerking.pdf - Statens vegvesen.) 2

32 Engebu- Herefoss Herefoss- Hynnekleiv Hynnekleiv - Svenes Svenes- Dølemo Dølemo- Tverrstøyl Tverrstøyl-Øy (grense til Nissedal kommune) Telemark Øy-Treungen Treungen- Kilen Kilen Steane Steane-Vrådal Vrådal- Kvitsund Kvitsund - Kviteseidbyen Kviteseidbyen -Brunkeberg 09Hp02m Hp03m Hp03m Hp03m Hp04m100-09Hp04m Hp05m1-09Hp05m Hp06m1-09Hp06m Hp06m Hp06m Hp01m1-08Hp02m Hp03m1-08Hp03m Hp03m Hp03m Hp03m Hp04m Hp04m Hp05m Hp05m Hp06m 08Hp05m Hp06m5290 Tilfredsstillende vegstandard stort sett hele strekningen. 1 km av strekningen er smal med dårlig kurvatur/ sikt. Smal vei uten midtstripe. Vegbredde ned mot 4 m. Stedvis dårlig kurvatur og dårlig sikt. Ved Gauslåkleivene er stigningsforhold og kurvatur spesielt utfordrende. Tilfredsstillende standard, midtstripe hele veien. Gang- og sykkelveg i bebygde områder. Gul midtstripe mangler fra Svenes til Dølemo. Strekningen er preget av standardsprang på grunn av smale bruer og partier med utilfredsstillende kurvatur, smal veg og dårlig sikt. Vegbredden er varierende, på det minste den rundt 5 m. Stedvis dårlig overflatedekke. Stort sett god standard på veg. Gul midtstripe. Stort sett tilfredsstillende standard, men gul midtstripe mangler. Ujevn dekkeoverflate enkelte steder. Gang og sykkelveg i Treungen, unntatt på Tveitsund bru. På grunn av sprekkdannelse har den ca. 4 meter brede, fredede Tveitsund bru i Treungen noe nedsatt bæreevne for tungtransport (BK 10/50). Mangler gul midtstripe. Dårlig overflatedekke, men nyasfaltert strekning i Treungen. Stedvis svært dårlige grunnforhold. Oppgradert veg med tilfredsstillende standard. Gul midtstripe hele strekningen. Smal veg med utilfredsstillende kurvatur og dekke. Langs bebyggelse og forbi campingplass er det ikke tilrettelagt for gående og syklende. Mangler gul midtstripe fra Vrådal til foten av Kviteseidkleivane. Kviteseidkleivane har utfordrende horisontal- og vertikalkurvatur, med sterk stigning og hårnålssvinger. Enkelte steder er sikten utilfredsstillende på grunn av mye vegetasjon langs vegen Strekningen er ikke tilrettelagt for myke trafikanter, men har nedsatt fartsgrense (60 km/t). Vegen har smal eller manglende vegskulder, noe som gjør at myke trafikanter er spesielt utsatt. Stedvis gir høybrekk og kurver dårlige siktforhold. Belysning mangler på strekningen. «Kviteseidkrysset», innkjøringen til Kviteseidbyen, er uoversiktlig og avviker fra vegnormalstandard. I tillegg mangler tilrettelegging for gående og syklende. Hele strekningen har gul midtstripe. Betydelig stigning opp mot Brunkeberg. Utfordrende horisontal kurvatur enkelte steder. Tabell 1: Tabell 2: Situasjonsbeskrivelse, delstrekninger i Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark 3

33 Tiltak I vurderingen av aktuelle tiltak er det lagt vekt på å prioritere tiltak som bygger opp under hovedstrategien om å sikre en mer sammenhengende standard. I den forbindelse bør breddeutvidelse, økt bæreevne og dekketilstand prioriteres, i tillegg til utbedring av enkelte partier med utfordrende stigningsforhold og horisontalkurvatur. Dette er tiltak som både imøtekommer behovet for en god og mer sammenhengende vegforbindelse mellom E18 og E134 og næringslivets behov for redusert reisetid og økt forutsigbarhet når det gjelder fremkommelighet og leveranser. Dessuten vil tiltakene redusere drivstofforbruk og utslipp, og minske kjøretøyslitasje. På kort sikt er det også viktig å investere i tiltak som gir en mer trafikksikker veg. Kostnadsdrivende punktutbedringer og enkeltprosjekter bør primært vurderes på lang sikt. P r i o r i t e r t e t i l t a k Flere av strekningene mangler tilfredsstillende standard. Dette gjelder såvel vegbredde og kurvatur som dårlig dekke og fundament. Spor, ujevnheter og sprekker reduserer kjørekomforten og kan utgjøre fare for tohjulinger, ved siden av at det øker materiellslitasje og virker konkurransehemmende for næringstransporten. Den dårlige vegstandarden gir en generelt økt trafikksikkerhetsrisiko. Utfordringene er aller størst mellom Søre Herefoss og Hynnekleiv og mellom Treungen og Vrådal. Søre Herefoss-Hynnekleiv I Aust-Agder er det partier på delstrekningene Søre Herefoss-Engebu, Åskåna- Smedbakken og Herefoss-Hynnekleiv som skiller seg ut som spesielt dårlige. Fire parseller mellom Søre Herefoss og Hynnekleiv bør breddeutvides, slik at rv. 41 får sammenhengende gul midtstripe på den 34 km lange strekningen mellom Birkeland og Hynnekleiv. For parsellen Gauslå kleiver foreligger det en eldre vegplan. Grunnerverv er foretatt. Dersom rask gjennomføring er ønskelig for denne parsellen, bør det kunne være mulig å gjennomføre prosjektet uten reguleringsplan, selv om en slik i utgangspunktet bør utarbeides for alle parsellene. 4

34 Strekning Fylkesnummer / Hp / fra-til m. Situasjon Tiltak Søre Herefoss- Engebu 09Hp02m Hp02m19800 Smal veg, mye kurvatur, dårlig siktforhold og standardsprang med innsnevringer helt ned mot 4 meter. Breddeutvidelse, sikt- og kurvaturutbedring. Askåna- Smedbakken 09Hp02m Hp02m23230 Smal veg. Breddeutvidelse. Herefoss- Hynnekleiv 09Hp03m Hp03m10230 Svingete, uoversiktlig og smal veg med vegbredde ned mot 4 m. Ved Gauslåkleivene er det problematiske stigningsforhold og kurvatur. Breddeutvidelse, rette ut horisontalkurvatur. Redusere stigning. Tabell 3: Prioriterte tiltaksstrekninger i Aust-Agder Figur 2: Prioritert tiltaksstrekning mellom Søre Herefoss og Hynnekleiv i Aust-Agder. Rosa = prioriterte tiltak, Grønn = tilfredsstillende standard 5

35 Treungen-Vrådal I Telemark er det Treungen-Kilen og Steane-Vrådal som har dårligst vegstandard og størst behov for oppgradering. Vegen langs Nisser har lenge hatt svært dårlig dekketilstand og bæreevne, samt utilfredsstillende vegbredde. Behovet for asfaltering, masseutskifting og breddeutvidelse, samt enkelte trafikksikkerhetstiltak og kurvaturutbedringer, er stort. Statens vegvesen har derfor satt i gang omfattende utbedring på hele strekningen Treungen-Vrådal. Det kan være hensiktsmessig å dele strekningen langs Nisser i 6 delstrekninger (se kart nedenfor). Disse har ulike behov for tiltak, planarbeid og forventet bevilgningstakt. Prosjektet Steane-Kilen ble gjennomført i I bygges det videre sørover mellom Kilen og Nissedal. Det bør være en klar målsetting at man iverksetter bygging på øvrige delstrekninger mellom Vrådal-Treungen i løpet av neste NTP-periode. Strekning Fylkesnummer / Hp / fratil m. Situasjon Tiltak Treungen-Kilen 08Hp03m1-08Hp03m27240 Smal vei. Dårlig bæreevne og dekketilstand. Dårlig standard store deler av strekningen Utskiftning av vegfundament og dekke. Breddeutvidelse. Steane-Vrådal 08Hp03m Hp04m6190 Smal veg med mye kurvatur og delvis dårlig dekke. Ikke tilrettelagt for gående og syklende ved bebyggelse og campingplass. Utskiftning av vegfundament og dekke. Breddeutvidelse. Tabell 4: Situasjon og prioriterte tiltak langs Nisser i Telemark Figur 3: Prioritert tiltaksstrekning mellom Treungen og Vrådal i Telemark. Delstrekninger er navngitt og overganger mellom disse er markert i blått. 6

36 A n d r e v i k t i g e k o r t s i k t i g e t i l t a k Vest-Agder: Solsletta-Krageboen I Vest-Agder har parsellen Solsletta-Krageboen svært dårlig standard, med mye telehiv og uoversiktlige kurver. Det er her behov for masseutskifting, kurveutretting og opparbeiding av grøft, samt tiltak for gående og syklende. Ved Ryenskrysset er det behov for tiltak for myke trafikanter. Figur 4: Strekningen Solsletta-Krageboen er et viktig kortsiktig tiltaksområde i Vest-Agder Figur 5: Plankart tiltak Ryenskrysset 7

37 Figur 6: Mellom Solsletta og Krageboen er det langsgående telesprekker som følge av dårlige grunnforhold. Strekning Fylkesnummer / Hp / fra-til m. Situasjon Tiltak Ryenskrysset Solsletta- Krageboen 09Hp01m Hp01m Hp02m Hp02m26000 Ikke tilrettelagt for syklende og gående Langsgående telesprekker som følge av dårlige grunnforhold. Deler av strekningen mangler gul stripe, har dårlig horisontal kurvatur og er ikke tilrettelagt for myke trafikanter (se kart over). Tabell 5: Viktige kortsiktige tiltak mellom Solsletta og Krageboen i Vest-Agder Gang- og sykkelveg Masseutskifting, kurvaturutbedring, opparbeiding av grøft, GStiltak 8