Nytt fra fagfeltet finner dere til en hver tid på:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nytt fra fagfeltet finner dere til en hver tid på:"

Transkript

1 Nytt fra fagfeltet finner dere til en hver tid på: Ellen Bjerkeset, spesialsykepleier, KLB Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

2 Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

3 Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

4 Fagutvikling Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

5 Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

6 Kartlegging av pårørendes behov som omsorgsgivere CSNAT et godt verktøy For pårørende som støtter et familiemedlem/venn mot slutten av livet Gir pårørende mulighet til uttrykk for egne behov En anledning til samtale m/helsepersonell ikke en forpliktelse Lettere strukturering av samtalen og plan videre Tidlig kartlegging/informasjon virker forebyggende

7 Implementering av CSNAT- pårørendes omsorgsbyrde - kartlegging og støtte Workshop med forskningsgruppen i Cambridge i februar 2019 om strukturert bruk av verktøyet med landets KLB er Mål: Forenkling av søknad om lisens for bruk i kommunene Undervisning for å sikre riktig bruk av verktøyet KLB tar kontakt med regionens palliative sentre om hvordan implementering kan skje også ut i kommunene Les om CSNAT på KLBs hjemmesider og den internasjonale CSNATsiden

8 Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

9 Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

10 Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

11 Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

12 Digital opplæringspakke for helsefagarbeider og annet helsepersonell i kommunehelsetjenesten USHT ansvarlig for at opplæringspakken implementeres Ressurssykepleienettverkene bidrar til spredning av opplæringspakken mentorer Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

13 Forskning Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

14 Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

15 Integration of Oncology and Palliative Care: A Lancet Oncology Commission Stein Kaasa, Jon Håvard Loge, Tit Albreht, Eduardo Bruera, Augusto Caraceni, Andrés Cervantes, Irene J Higginson, Karin Jordan, Per Sjøgren, Patrick Stone, Camilla Zimmermann, Tonje Lundeby - on part of the authors of the Lancet Oncology Commission Full integration infers transition from a dualistic perspective - the tumor or the host - to a perspective combing the two. Standardised Care Pathways: Is used to ensure that clinical implementation of best oncology and palliative and supportive care is organised with the right people, at the right time, in the right place Level 1 evidence: Integration has impact on improved symptom control, quality of life, family satisfaction, decreased anxiety and depression, place of care and prolonged survival Clinical implications of integration: Improve competence in palliative and supportive care practice Actively involve the patient by using Shared Decision Making Assess and use Patient Reported Outcome Measures (PROMs) routinely Treat symptoms and improve functioning based on PROMs Destigmatise death and dying Public health implications of integration: Resource allocation and priority-settings are needed Professional cultures need to be assessed and adapted to patient-centered needs Must be anchored by management and policy makers at all levels of health care Earmarked research fundings are needed Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst Contact us: prc@ous-hf.no stein.kaasa@medisin.uio.no

16 Hjernemetastaseprosjektet Kohorte: inkludere alle pas. som får påvist hjernemetastase Følges i videre sykdomsforløp og PROMS (symptomer, livskvalitet) OUS, Sykehuset Sørlandet og Telemark Status: Inkludert 390 pas Intervjuer pasienter og pårørende Hvordan de opplever å leve med sykdommen Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

17 Mål for PALLiON Å integrere onkologi og palliasjon på en systematisk måte At studien skal bidra til å Bedre kvalitet av kreftbehandling for pasienter i siste del av livet Bedre pårørendestøtte Endre klinisk praksis Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling (KLB), Helse Sør-øst 17

18 Kreftavdelinger i alle helseregioner deltar, totalt 12 sykehus Cluster-randomisert studie 6 sykehus i kontroll-armen, dvs business as usual 6 sykehus i intervensjons-armen Målgruppe: Palliative kreftpasienter med forventet levetid < 12 mnd og som skal starte siste linje kjemoterapi Intervensjon der onkologi og palliasjon skal integreres Intervensjonen består av opplæringsprogram for onkologer/palliativ medisinere implementering av et standardisert pasienttilpasset forløp systematisk elektronisk symptomkartlegging (EIR/ESAS) Status: 420 pasienter og pårørende inkludert (inklusjon ut 2019) Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling (KLB), Helse Sør-øst 18

19 Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

20 Nasjonalt Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

21 Handlingsprogrammet oppdateres i Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

22 NOU 2017:16 På liv og død Palliasjon til alvorlig syke og døende Stortingsmelding Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

23 Paradigmeskifte fra kreft til andre diagnoser og integrasjon i hele sykdomsforløpet Fortsatt mye kreft Kroniske sykdommer KOLS, hjertesykdom, nevrologiske lidelser etc. Gamle/demente Barn Fra sen palliativ fase integrasjon i hele sykdomsforløpet Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

24 Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

25 Pakkeforløpet «kreftpasienter hjem» Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

26 Nasjonal kreftstrategi Gir anbefalinger om: Palliasjon gjennom hele behandlingsforløpet Lindrende behandling bør skje så langt som mulig skje i og nær hjemmet Et tilbud til pårørende både før og etter død Anbefalingene må ses i sammenheng med regjeringens oppfølging av tiltak foreslått i NOU 2017:16 Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

27 Palliasjon til barn OsloMet: Videreutdanning i barnepalliasjon Tverrfaglig fra høsten 2019 Deltid, 30 studiepoeng OUS første sykehus med barnepalliativt team Skal bistå hele OUS med barn og ungdom med behov for palliativ oppfølging På sykehus og hjemme Skal være rådgivende for alle sykehusene i Helseregion Sør-Øst Medio april: Barnelege i 60%, 2 sykepleiere i 50%, barneanestesilege, psykolog og sosionom i 20% Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

28 Barn som pårørende Endret lovtekst i 2018 og 2019 Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

29 Endring fra Helsepersonelloven 10 a. Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som er pårørende til foreldre eller søsken Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av at barnets forelder eller søsken er pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade( ) Helsepersonelloven 10 b. Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som er etterlatte etter foreldre eller søsken. ( ) Ikrafttredelse 1. januar 2018 Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

30 Endring fra Utvidet rett ved reiser for barn som er pårørende eller etterlatte: Pasientreiseforskriften 19 Mindreårige barn har rett til å få dekket utgifter ved reise til helsepersonell som skal ivareta barnets behov for informasjon og nødvendig oppfølging etter helsepersonelloven 10 a. eller 10 b. Reisen dekkes etter samme regler som for pasienter. Ikrafttredelse Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

31 Dødsårsaksregisteret for 2017 Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

32 Trendene for kreftdødsfall følger trendene for alle dødsfall samlet Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

33 1 av 4 kreftdødsfall i Vest-Agder skjedde hjemme 24% 7% Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

34 Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

35 Landskonferansen i palliasjon Oslo Plaza september 2020 Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

36 Følg oss på Facebook for flere nyheter!

37 Ønsker dere to fine dager Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB), Helse Sør-Øst

38 Lindrende behandling i livets sluttfase - Nasjonale faglige råd - Hvordan implementere rådene på eget arbeidssted? C-nivåkurs for sykepleiere, Thorbjørnrud hotell Sjur Bjørnar Hanssen, Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling, OUS

39 Innhold i denne delen Hva er faglige råd i livets sluttfase? Hvorfor faglige råd i livets sluttfase Mål og målgrupper Prosess med å lage de faglige rådene Pasienten i livets siste fase Innholdet i de faglige rådene Implementering av de faglige rådene Erfaring med å ta i bruk faglige råd, Oppegård kommune Summegruppe og diskusjon

40 Hvorfor faglige råd i livets sluttfase? Variasjon i praksis: Klagesaker og medieoppslag knyttet til utfordringer i livets sluttfase Vanskelige vurderinger for helsepersonell, SINTEF, 2016 Variasjon i kompetanse Fagrapport om lindrende behandling, Helsedirektoratet, 2015: Behov for en retningslinje i lindrende behandling i livets sluttfase uavhengig i diagnose Senter for omsorgsforskning: «Det er behov for faglige råd fra sentrale myndigheter for å løfte fram hva som er god standard for omsorg mot livets slutt i samsvar med evidensbasert kunnskap» NOU-palliasjon 2017:16: Etterlyser diagnoseuavhengig retningslinje som omfatter tidlig palliasjon og palliasjon i livets sluttfase

41 Rådene gjelder i livets sluttfase Siste uker, dager og timer Pasienter over 18 år Uavhengig av diagnose Involvering av og støtte til pårørende Kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten

42 Mål for disse faglige rådene De faglige rådene skal bistå ansatte i helse- og omsorgstjenestene i å ivareta kommunikasjon og pasientmedvirkning gjenkjenne når pasienten nærmer seg livets slutt gjøre vurderinger innen ernæring og væskebehandling gi omsorg og lindrende behandling som er forsvarlig og kunnskapsbasert Rådene skal bidra til mindre faglig variasjon i tjenestene.

43 Pasienten i livets siste fase Mange av pasientenes plager er like uavhengig av diagnose Dødsprosessen ved forskjellige lidelser kan ha ulik varighet Kjennskap til det naturlige sykdomsforløpet er en forutsetning for å anvende disse rådene Pasientene skal ikke utsettes for plagsom eller nytteløs behandling Lindre pasientens plager, øke pasientens velvære og å unngå ytterligere plager

44 Tanja Alme, Norsk sykepleierforbund, Sula kommune Arbeidsgruppens sammensetning Kari-Ann Baarlid, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Oslo Janicke Bjercke, DNL, Norsk forening for palliativ medisin, Oslo Guttorm Eidslott, Norsk Palliativ Forening, Hamar Bente Ervik, Kompetansesenter for lindrende behandling, Tromsø, Helse Nord RHF Pål Friis, Sørlandet sykehus HF, Kristiansand, Helse Sør-Øst RHF Tora Garbo, Norsk psykologforening, Bergen Hilde Beate Gudim, Skui legesenter, Bærum Aart Huurnink, Boganes sykehjem, Stavanger kommune Stein Husebø, Verdighetsenteret, Bergen Grethe Skorpen Iversen, Kompetansesenter i lindrande behandling, Bergen, Helse Vest RHF Erik T. Løhre, Kompetansesenter for lindrende behandling, Trondheim, Helse Midt RHF Morten Magelssen, Senter for medisinsk etikk, UIO, Oslo Karen Riddervold, Fransiskushjelpen, Oslo Astrid Rønsen, Hospiceforum Norge, Oslo

45 Prosess og metode Bredt sammensatt arbeidsgruppe Kartlegging av hva som finnes av faglige råd og veiledningsmateriell på feltet Kunnskapsoppsummeringer, guidelines Care of dying adults in the last days of life, NICE Utforme faglige råd som er tilpasset norske forhold Arbeidsgruppen har hatt arbeidsmøter med dialog og diskusjon med mål om konsensus. Tilpasset andre «normerende produkter» 26 råd under fire tema

46 Temaene og anbefaling -struktur alliasjon/nasjonale-faglige-radfor-lindrende-behandling-ilivets-sluttfase

47 klikk Ny layout fra klikk alliasjon/nasjonale-faglige-radfor-lindrende-behandling-ilivets-sluttfase

48 Oppbygging og publisering 26 råd med: Anbefaling Praktisk: informasjon om hvordan man kan møte aktuelle situasjoner. Lenker til kompetansemiljøer for verktøy eller som kan gi en utdyping eller lenker til publikasjoner og lovverk Begrunnelse: kunnskapsgrunnlag, lovverk og vurderinger Referanser Publisert på helsedirektoratet.no

49 De fire områdene som belyses: Kommunikasjon og samvalg Erkjennelse av at livet går mot slutten og at døden nærmer seg Mat og drikke når døden er nært forestående Symptomlindrende behandling i livets sluttfase

50 Oppsummering Rådene gjelder i livets sluttfase; siste uker, dager og timer De nasjonale faglige rådene består av fire hovedtema og 26 råd De skal bidra til at pasienten får god omsorg og behandling samt at pårørende ivaretas mindre variasjon i tjenestene Kommunene og helseforetak er ansvarlig for at de faglige rådene implementeres

51 Her finner du de faglige rådene Helsedirektoratet.no Søk: faglige råd livets sluttfase Direkte lenke:

52 Implementering på egen arbeidsplass Implementering av normerende dokumenter Hensikten er å spre kompetanse Jobber systematisk med å bedre kvalitet og utvikling i feltet Formalisert og forankret i ledelsen, men bottom up Engasjerte fagpersoner som ser verdien av fagutviklingen Arbeider på tvers av siloer

53 Erfaring med å ta i bruk faglige råd, Oppegård kommune Kreftkoordinatorene: Nina Reitan og Mona Lyngdal

54 Summegruppe Hvordan er de faglige rådene implementert/tatt i bruk i din institusjon, på din arbeidsplass? Eventuelt hvordan tenker du at de kan bidra til at de blir tatt i bruk når du er tilbake på jobb?

55 Kontaktperson Sjur B. Hanssen Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling E-post: sbh@ous-hf.no

56 Nasjonale faglige råd for lindrende behandling I livets sluttfase Kreftkoordinator Mona Lyngdal og Nina Reitan

57 Hvor fant vi

58 Hva gjør vi i Oppegård kommune? «Hva er viktig for deg?» Tiltaksplan «Livets siste dager» Forhåndssamtaler Informasjonshefter til pårørende Utarbeidet prosedyre for ivaretakelse av barn som pårørende Etterlattemappe

59 Hva gjør vi i Oppegård Kommune? Etablering av tre lindrende senger på Greverud sykehjem Læringsnettverk i palliasjon Undervisning hver 14. dag i ett år. Åpent for hele pleie og omsorg Lindringens ABC (oppstart høsten 2017)

60 Kompetansehevende tiltak

61 Symptomlindring Fokus på hjemmedød Innkjøp av CADDsmertpumpe 2013 Medikamentskrin 2017 ESAS og Morbid2

62 Bruk av Nasjonale faglige råd i videre Implementering av forhåndssamtaler i alle sykehjem og i hjemmetjenesten Standard for palliasjon i Nordre Follo Palliativ plan arbeid

63 Takk for oss

64 Tidlig integrasjon av palliasjon hva, hvordan - hovedpunkter fra en Lancet Oncology Commission nogo attått Jon Håvard Loge, OUS/UiO

65 2år 30 forfattere 66 sider

66 Disposisjon Hva er integrasjon Hva vet vi om effektene av integrasjon Lancet Oncology Commission hovedelementer Om patient-centred care Om tidlig (early) integrasjon Noen anbefalinger Eksempel: PALLiON-studien Hva mangler i Lancet Oncology Commission?

67 NRK 11/03/2019

68 Hva er integrasjon «Et rop» når verden synes fragmentert Integrere å gjøre hel (Store Norske Leksikon) Samfunns- & allmennmedisin på 1980-tallet Hyper-spesialisering av medisinen tok til WHO-rapport 1996 I onkologi 2004 integrasjon onkologi/palliasjon JL Malin editorial JCO; «Bridging the divide integrating cancer-directed therapy and palliative care» Langtkommet brystkreft på slutten av livet (Gagnon JCO, 2004) Mer tilgang til palliasjon enn integrasjon?

69 Hva er integrated care : «The organization and management of health services, so that people get the care they need when they need it, in ways that are user-friendly, achieve the desired results and promote value for money» WHO 2008 Integrasjon brukt mangetydig - Fra pasientnivå til høyeste makronivå - Også på samhandling primær- og spesialisthelsetjeneste - Betydelig variasjon i form og innhold - Omdiskutert - Brukt om mange ulike helsetilbud også i LICs

70 Siloer hindrer horisontal bevegelse

71 Grader av integrasjon Linkage arbeider i parallell Coordination arbeider i henhold til en plan Standardisert pasientforløp med definerte oppgaver Full integration Siloer opphevet Multidisiplinære team Må forstås som kontinuerlig ikke et enten eller Adapted from panel 1, Kaasa S, Loge JH, Aapro M, et al. Integration of oncology and palliative care: a Lancet Oncology Commission. Lancet Oncol 2018; published online Oct 19

72 Integrasjon onkologi palliasjon. Evidens (1) Improved symptom control Improved patients QoL Reduced futile chemotherapy last days of life Improved survival rate Temel, Gav gjennomslag for palliasjon i ASCO Bakitas Temel Zimmermann 2014 Vanbutsele 2018 Basch 2018

73 Integrasjon onkologi palliasjon. Evidens (2) Satisfaction with care patients are more satisfied with the health care delivered Family satisfaction and family QOL is improved Place of care place of death - more patients are at home Jordhøy 2000 Ringdal 2002 Zimmermann 2014

74 Hva vet vi ikke integrasjon eller palliasjon? Ingen enighet om hva tidlig er Fleste studier: palliasjon = add-on (Linakge) Varierende innhold i det palliative tilbudet Hva skal integreres med hva? På hvilken måte? Det samme på tvers av helsevesen? Hva slags helsepersonell skal levere hvilken palliasjon Hvordan best samhandle over siloene Optimalt endepunkt i forskning Varierer mellom studiene

75 Innhold Commission - hovedelementer

76 Hovedbudskap i Lancet Oncology Commision Optimal care = Knowledge and skills from 2 paradigms The tumor-directed approach The host-directed approach Palliative Care is more than end of life care Palliative and supportive care similar or identical? - Both are patient centered care - History & when in trajectory

77 Et faghistorisk utgangspunkt de siste 40 år De to paradigmene = 2 ulike kulturer Onkologi fra «main-stream medicine» Palliasjon oppstod utenfor medisinen Til dels i opposisjon til medisinsk praksis Fokus på pasienten og dennes nærmeste Tverrfaglig tilnærming

78 Sentrale palliative elementer i onkologi Symptom assessment and management Psychosocial assessment and management Spiritual and cultural assessment and management Communication and shared decision-making

79 Sentrale «palliative elementer» i onkologi (2) Advance care planning Coordination and continuity of care Appropriate palliative care and hospice referral Carer support End-of-life care

80 Innhold i Commission (1) Palliative care and oncology care development over past four decades Policy challenges and frameworks Societal challenges Prognostication

81 Innhold i Commission (2) Patient centeredness content, method, and clinical implications Models of palliative care integration The role of education: challenges and recommendations Research Summary and call for action

82 Integrasjon som kontinuerlig aktivitet

83 Panel 15: Three levels of palliative care Basic (Level A; undergraduate and postgraduate) Advanced (Level B; postgraduate) Specialist (Level C; postgraduate) Adapted from panel 15, Kaasa S, Loge JH, Aapro M, et al. Integration of oncology and palliative care: a Lancet Oncology Commission. Lancet Oncol 2018; published online Oct 19

84 Patient centeredness en sentral plass Patient Centeredness definisjon: «Care that is respectful of, and responsive to, individual patient preferences, needs and values, and ensuring that patient values guide all clinical decisions» Institute of Medicine (US) 2001

85 Panel 7: Main elements of patient-centred care Respect for patient s values Coordination and integration of care Information, communication and education Physical comfort Emotional support Involvement of family and friends En vid definisjon Adapted from panel 7, Kaasa S, Loge JH, Aapro M, et al. Integration of oncology and palliative care: a Lancet Oncology Commission. Lancet Oncol 2018; published online Oct 19

86 Patient-Centred Care Palliative care Supportive Care Psycho Oncology Nutrition Exercise Rehabili -tation Social support Exi. care Communication skills

87 Metoder for å fremme pasientperspektivet Shared decision making (SDM) - Advance care planning (ACP) Systematic assessment of the patient perspective - Pasientrapporterte utfallsmål (PROMS) Caregiver involvement Home care Communication skills

88 Noen anbefalinger

89 Standardiserte pasientforløp En metode for å planlegge Rett kompetanse på rett sted til rett tid Et veikart for pasientene Palliasjon tilstede etter plan ( time based planning ) Versus needs-based da skjer ofte lite PALLiON-studien bruker denne metodikken Også anbefalt i NOU 2017:16 På liv og død

90 Standardiserte pasientforløp Standardiserte pasientforløp: Are used to ensure that clinical implementation of best oncology and palliative-supportive care is organised with the right people, at the right time, in the right place. Forløpene standardiseres Ikke pasientene Møte med helsevesen ofte møte med tilfeldigheter

91 Panel 6: Prognostication recommendations Prognostic communication about life expectancy should occur early in the disease trajectory Develop new prognostic tools to predict survival, symptom control and maintenance of functions Adapted from panel 6, Kaasa S, Loge JH, Aapro M, et al. Integration of oncology and palliative care: a Lancet Oncology Commission. Lancet Oncol 2018; published online Oct 19

92 Panel 14: Models of integration recommendations Establish integrated specialised palliative care or oncology services Establish multidisciplinary community teams for early integration Embed basic early palliative care into oncology programmes by making palliative care a mandatory part of oncology training Adapted from panel 14 Kaasa S, Loge JH, Aapro M, et al. Integration of oncology and palliative care: a Lancet Oncology Commission. Lancet Oncol 2018; published online Oct 19

93 Panel 17: The role of education recommendations Ensure palliative medicine is accredited as a speciality or subspecialty in all countries Ensure mandatory teaching of palliative care subjects in medical, radiation, clinical and surgical oncology specialisation programmes Develop international teaching programmes Encourage continuous education of multidisciplinary teams in early integration Adapted from panel 17, Kaasa S, Loge JH, Aapro M, et al. Integration of oncology and palliative care: a Lancet Oncology Commission. Lancet Oncol 2018; published online Oct 19

94 Integrasjon møter en rekke barrierer På mange nivåer Vi er profesjonsorganisert i siloer Profesjonene har makt og definerer kulturer When different approaches from two cultures are to be blended in cancer care programmes, one needs to understand the differences and shared values, and plan the implementation according to a multicultural reality. The antagonisms held by the two maintain status-quo (i.e., we vs them) is, in our view, a substantial barrier to integration.

95 Integrasjon i praksis et eksempel

96 Eksempel PALLiON; 12 norske sykehus: Pallion er: Et akronym - Palliative Care Integrated in Oncology En kompleks intervensjon - Fler komponenter samvirker - synergier En klynge-randomisert studie - Sykehus = enhetene Et forbedringsprogram i forskningsdesign - Integrerer onkologi og palliasjon

97 PALLiON hvordan integrere 3 komponenter i samspill 1. Pasienttilpassede forløp (Integrated Care Pathways) 2. Eir elektronisk symptomkartlegging 3. Opplæringspakke for onkologer & «palliatører» - 1 og 3 utviklet fra scratch 660 pasienter

98 Pasienttilpassede forløp - ryggraden

99

100 I forløpene: Eir før konsultasjon resultat til legen Eir for pasienter - Pasienten svarer på en ipad - ipaden må være koblet til Internett Eir for helsepersonell - En oppsummering av pasientens svar - Overføres via Internett til PC

101 Opplæringsprogrammet: 4 filmer er skjelettet

102 Innhold opplæringsprogrammet Forelesninger - standardiserte E-læring - 4 filmer = utgangspunkt. Følger forløpene - Demonstrerer ferdigheter - Muliggjør modell-læring Trening på ferdigheter minirollespill basert på filmene - Smågrupper (2,5t x2) - + Individuell tilbakemelding («coaching») Designet av eksperter: - Arnstein Finset, Erik Wist, Nina Aass m.fl.

103 Lancet Oncology Commission hva mangler?

104 Hva er innholdet i tidlig integrert palliasjon? Pasientene har andre behov ESAS og symptomlindring mindre sentralt? Eks. bruk av opioider må kanskje endres Opprettholde funksjoner viktigere? På pasientens premisser Modell Kreft fra akutt til kronisk sykdom Leve med blir sentralt Rehabilitering Ekspertise utenfor kreft/palliasjonsfeltet Onkologiens forbannelse=tumoren

105 Integrated oncology pall care = chronic care? Cancer recognised as a chronic disease WHO Not within oncology? Also includes survivors No pts under life-prolonging treatment increases US: pts. met. breast cancer (Mariotto, Canc. Epi. Biomarkers Prev, 2017) Pts. have multiple needs as in other chronic illnesses Acute disease model unfit Still dominating model New models also for professional conduct (Lesser, JAMA, 2012) Exacerbation not relapse? The medical culture - ready for change?

106 Onkologi + palliasjon = «Chronic care»? (Tinetti, AmJ Med, 2004) Disease-Oriented Model Clinical decision making is focused primarily on the diagnosis, prevention, and treatment of individual diseases Discrete pathology is believed to cause disease; psychological, social, cultural, environmental and other factors are secondary factors Symptoms and impairments are best addressed by diagnosing and treating causative disease(s) Survival is the usual primary focus of disease prevention and treatment Integrated, individually tailored Model Clinical decision making is focused primarily on the priorities and preferences of individual patients Health conditions are believed to result from the complex interplay of genetic, environmental, psychological, social, and other factors Symptoms and impairments are the primary foci of treatment even if they cannot be ascribed to a discrete disease Survival is one of several competing goals.

107 Chronic care vs patient-centred care In common A wish to change a response to a need to change Understanding the illness and the person the need to find common ground tailor care to patient preferences, values, readiness, and experience Differences PC based upon ideology or theories of illness and human relationships and behaviour norms not evidence PC has focused individual provider-patient encounters Chronic care model focuses systems Chronic care: multidisciplinary teams & pts. self-care EH Wagner, 2005

108 Lesverdige kommentarer av flinke folk

109 Laget film om prosjektet

110 Takk for invitasjonen og oppmerksomheten!

111 Omsorgstretthet Å ta vare på seg selv som hjelper Hege Sandanger, Enhet for sorgstøtte, Akershus universitetssykehus HF

112 Arbeidets art Personlig forhold Arbeidsforhold

113 Arbeidsglede Å la seg berøre og bevege av mennesker er forutsetningen for ekte arbeidsglede. Å tillate seg å nyte samværet med pasientene er antagelig noe av det beste vi kan gi dem. Godt samarbeid og god kontakt med pasienten gir tilfredshet og glede i arbeidet. Bang, 2003

114

115 coping strategies and job stress could be important focus in intervention programs that aim to reduce or prevent burnout in help-seeking physicians.

116 The study confirmed the specific contribution of control and challenged hardy personality dimensions as the explanation of burnout.

117 Preventive interventions to reduce burnout for nurses should be considered, as well as programs for preventing or handling conflicts at work.

118 It is less common, however, for people to recognize that a child s death can also be traumatic for the health care professionals who care for the child.»

119 Omsorgstretthet Som en følge av tiltakende reaksjoner når en gang på gang blir utsatt for andres smerte eller hører om grusomheter. Dårlig selvbilde, økt selvkritikk, svekket evne til selvtrøst og selvempati, økt kynisme mot andre. Alvorlige tilfeller; nummen, fremmedgjort for seg selv, distanse til andre. (Berge, 2005)

120 Empati kan fungere som en brobygger, slik at andres følelser overføres til oss og «lander i oss» der vi er spesielt mottakelige eller ikke er oppmerksomme nok.

121 TO MOTOVERFØRINGSTENDENSER Tilbaketrekking; bagatellisere, intellektualisere, uberørt Overidentifisering; full av følelser, overtar bekymring, ønsker å redde

122 «Å forstå smerte betyr ikke nødvendigvis å føle den.» Berge, 2005

123 Hvordan kan vi oppdage oss selv? Den tøffe føler skam. Den varme blir opprevet når hun er sint. Den optimistiske frykter å kjenne på håpløshet hos klienten.

124

125 TOLERANSEVINDUET

126 Tankene kan ofte lede oss bort fra kroppens og følelsenes klokskap. Ved å lytte til kroppen kan vi få bedre veiledning enn det hodet alene er i stand til å gi oss.

127 TIPS TIL SJEKKPUNKTER FOR Å FINNE UT AV HVORDAN DU HAR DET Dine nærmeste klager over at du ikke er tilstede De du jobber sammen med formidler at du virker sliten Det du liker å gjøre blir et krav mer enn en glede Hverdagen har gråtoner som dekker over livsglede og farger

128 HVA KAN DU SELV GJØRE? TANKER OG FØLELSER ADFERD Kroppsbevissthet Å forstå andres smerte er ikke det samme som å føle den Støttetanker det kan bli bedre, det verste er over osv Se for seg betydningen av det en gjør på lang sikt, håpe på bedring Å tenke at det du gjør er godt nok Fokus på hva en får til Egenterapi kan ha stor betydning Sørge for variert arbeidsdag Struktur og planlegging Pause Fysisk aktiv og/eller avspenning Å ha det gøy, le Hvile, tenke Ta vare på egne grenser. Ikke alltid være tilgjengelig Begrense graden av eksponering (Berge, 2005; Rothschild & Rand 2006)

129 HVA KJENNETEGNER HØY LIVSKVALITET OG HVERDAGSLYKKE? Opptatt av andre mennesker Engasjement og interesse for noe Tilstede i livet og hverdagens øyeblikk Mer fokus på hva som er godt, enn hva som er best

130 Du må øve!

131 Bang, S. (2003). Rørt, rammet og rystet. Oslo: Gyldendal Akademisk. Berge, T. (2005). Sekundær traumatisering, vikarierende traumatisering og omsorgstretthet. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, (42), Rothschild, B. & Rand, M.L. (2006). Help for the helper: The Psychophysiology of Compassion Fatigue and Vicarious Trauma. New York: Norton Professional Books. Røkholt, E.G., Bugge, K.E., Sandvik, O. & Sandanger, H. (2018). Sorg. Fagbokforlaget.

Tidlig integrasjon av palliasjon hva, hvordan - hovedpunkter fra en Lancet Oncology Commission nogo attått. Jon Håvard Loge, OUS/UiO

Tidlig integrasjon av palliasjon hva, hvordan - hovedpunkter fra en Lancet Oncology Commission nogo attått. Jon Håvard Loge, OUS/UiO Tidlig integrasjon av palliasjon hva, hvordan - hovedpunkter fra en Lancet Oncology Commission 2018 + nogo attått Jon Håvard Loge, OUS/UiO 2år 30 forfattere 66 sider Disposisjon Hva er integrasjon Hva

Detaljer

Nasjonale faglige råd for lindrende behandling utgitt av Helsedirektoratet sept. 2018

Nasjonale faglige råd for lindrende behandling utgitt av Helsedirektoratet sept. 2018 Nasjonale faglige råd for lindrende behandling utgitt av Helsedirektoratet sept. 2018 Nasjonal konferanse i alders og sykehjemsmedisin 12.03.19 Bente Ervik «Lindring i nord» Presentasjon Hvorfor faglig

Detaljer

Mål for KLB. NOU 2017:16 På liv og død Palliasjontil alvorlig syke og døende.

Mål for KLB. NOU 2017:16 På liv og død Palliasjontil alvorlig syke og døende. www.oslo-universitetssykehus.no/palliasjon Nytt fra fagfeltet 18.01.2018 Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut ved KLB Mål for KLB å styrke kvaliteten på tjenestetilbudet i lindrende behandling i helseregionen

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten

Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten Anne Marie Flovik 23.04.18 Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Mandatet til utvalget: Gjennomgå og vurdere dagens palliative tilbud Vurdere innholdet i tjenestene, uavhengig av diagnose,

Detaljer

Utvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet

Utvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet Utvalgets mandat I Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet Utvalget skal gjennomgå og vurdere dagens palliative tilbud Utvalget skal vurdere innholdet i tjenestene,

Detaljer

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer

Detaljer

Nytt fra KLB finner dere til enhver tid på

Nytt fra KLB finner dere til enhver tid på Nytt fra KLB finner dere til enhver tid på www.palliasjon.no Ellen Bjerkeset, spesialsykepleier, MSc 8. okt 2019 Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling (KLB), Helse Sør-øst 1 Regionalt palliativt

Detaljer

Utfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon. Disposisjon. Litt historikk I

Utfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon. Disposisjon. Litt historikk I Utfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon Torunn Wester Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst Disposisjon Litt historikk Utviklingen nasjonalt, globalt Status i helseregion

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning

Detaljer

Nytt fra fagfeltet finner dere til en hver tid på:

Nytt fra fagfeltet finner dere til en hver tid på: Nytt fra fagfeltet finner dere til en hver tid på: www.oslo-universitetssykehus.no/palliasjon 06.05.2019 Ellen Bjerkeset, spesialsykepleier, KLB Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling (KLB),

Detaljer

Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,

Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen, 2 Forhåndssamtaler et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke Omsorg ved livets slutt, Bergen, 04.12.2018 Gro Helen Dale, FoU-leder/fagutvikler, lege, PhD-stud. Illustrasjonsfoto Foto: Herman Dreyer 3

Detaljer

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE

Detaljer

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? 1 Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? Stein Kaasa Oslo University Hospital and University of Oslo 2 Professor Stein Kaasa 3 Where

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2. Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Hvem er jeg? 22år med CF Oppvokst utenfor Bergen Overført fra barn til voksen som

Detaljer

Nasjonale satsninger i palliasjon og veien videre. Sjur Bjørnar Hanssen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Nasjonale satsninger i palliasjon og veien videre. Sjur Bjørnar Hanssen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Nasjonale satsninger i palliasjon og veien videre Sjur Bjørnar Hanssen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Innhold i presentasjonen Helsedirektoratets visjon og rolle Igangsatte aktiviteter på bakgrunn

Detaljer

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning PALLIASJONSBEGREPET FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning 1 Palliasjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med

Detaljer

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Den døende pasienten Liverpool Care pathway Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger 05.02.15 This portrait in shades of red from 1912 shows Godé-Darel as a beautiful,

Detaljer

Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold.

Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold. Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold http://www.advancedmedicalsupport.com Senior start-up Etablert 2015, kun 5 personer ansatt 150 års erfaring

Detaljer

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no

Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no .As death has become less common in our daily lives, it has become harder to consider our own

Detaljer

Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink

Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem Aart Huurnink 19.11.18 www.aldringoghelse.no Marita søstera mi! Marita søstera mi! Naku.no Hva er spesielt med livets slutfase for personer med utviklingshemming?

Detaljer

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling

Detaljer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

«Hva er viktig for deg nå?» Samtaler når livet går mot slutten

«Hva er viktig for deg nå?» Samtaler når livet går mot slutten «Hva er viktig for deg nå?» Samtaler når livet går mot slutten 09.00.09.15 Kunstnerisk innslag 09.15-10.00 Pasienter med alvorlig KOLS en glemt og sårbar pasientgruppe v/førsteamanuensis Heidi Jerpseth

Detaljer

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling 1 Hovedmål for ordningen Utviklingssentrene bidrar til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning

Detaljer

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg

Detaljer

Variasjon i helsetjenestene. De kloke valgene. Overdiagnostikk, overbehandling. «Choosing Wisely»

Variasjon i helsetjenestene. De kloke valgene. Overdiagnostikk, overbehandling. «Choosing Wisely» Variasjon i helsetjenestene Overdiagnostikk, overbehandling De kloke valgene «Choosing Wisely» Variasjon i helsetjenestene - Overdiagnostikk/behandling - Underdiagnostikk/behandling Norsk forening for

Detaljer

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme Mitt SULA Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme PALLIASJON Kva tenker vi når vi hører ordet? Livet? Døden? Livskvalitet?

Detaljer

Hospice. Palliativ enhet

Hospice. Palliativ enhet Hospice versus Palliativ enhet Lindring under midnattsol 5.mai 2010 Overlege Are P. Normann Hospice Lovisenberg, LDS og SLB, OUS, Ullevål Lindring under midnattsol Harstad har midnattsol fra 22. mai til

Detaljer

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Symptomkartlegging Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Målet med lindrende behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig

Detaljer

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012 Erfaringer med bruk i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012 NYHET LCP er En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende kan brukes ved alle forventede dødsfall Bakgrunn

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2011 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort forskningsfinansierende

Detaljer

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Innhold Hva er

Detaljer

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Anja Fog Heen, Sykehuset Innlandet, Norge Thomas Agoritsas, McMaster University, Canada www.magicproject.org/share-it

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge TRONDHEIM KOMMUNE KLÆBU KOMMUNE Kompetanseplan for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge Mål Å bidra til at ressurssykepleier opparbeider kunnskaper, ferdigheter og holdninger

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

Bruk av digitale verktøy for læring og mestring

Bruk av digitale verktøy for læring og mestring Bruk av digitale verktøy for læring og mestring Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Postdoktor 19. oktober 2018 1. Fremtiden er digital De neste 20 minuttene... 2. EPIO Stressproffen Styrkefunn Videokonsultasjon

Detaljer

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,

Detaljer

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon

Detaljer

Forhåndssamtaler i sykehjem.

Forhåndssamtaler i sykehjem. Forhåndssamtaler i sykehjem. Østfoldkonferansen Palliasjon og kreftomsorg 2018 Quality hotell, Sarpsborg, 12. oktober 2018 Lillian Lillemoen, sykepleier, forsker/dr. Polit Senter for medisinsk etikk (SME),

Detaljer

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019 Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/

Detaljer

Kurs i lindrende behandling

Kurs i lindrende behandling Kurs i lindrende behandling (Nivå C) Thorbjørnrud Hotel, Jevnaker 23.-24. april 2018 KURSPROGRAM Mandag 23. april 10.00-10.30 Registrering (rundstykker og kaffe) 10.30-11.00 Velkommen og nyheter fra fagområdet

Detaljer

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning ISO 41001:2018 Kvalitetsverktøy i utvikling og forandring Krav - kapittel 4 til

Detaljer

RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve»

RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve» RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES 3. -4. oktober 2019 «- men alle andre dager skal vi leve» Avd.spl. Lovisenberg Livshjelpsenter, Rigmor Vinskei Lindahl Disposisjon Litt om Hospice Lovisenberg

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Se mennesket. Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018.

Se mennesket. Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018. Se mennesket Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018. Lars Helge Myrset leder avd. for prestetjeneste og diakoni, Tasta sykehjem, Diakonisenteret Stavanger regional

Detaljer

Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter

Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter Diagnose i rett tid Øyvind Kirkevold Alderspsykiatrisk forskningssenter There was consensus that all persons 70 years and older should have their cognitive function (subjectively and objectively) evaluated

Detaljer

Pasientens og pårørendes ønsker og forventninger til legen ved livets slutt på sykehjem

Pasientens og pårørendes ønsker og forventninger til legen ved livets slutt på sykehjem Pasientens og pårørendes ønsker og forventninger til legen ved livets slutt på sykehjem ----------------------------------------------------------------------------------------------------------- Anette

Detaljer

Hvordan ser pasientene oss?

Hvordan ser pasientene oss? Hvordan ser pasientene oss? Safio Bilqeyr Jimale og Arild Aambø Migrasjonshelse PMU 2018 Hva gruer du mest for når du skal til legen? Konsultasjonstiden strekker ikke til Legene ser bare det som er interessant

Detaljer

Samarbeid om lindring i primærhelsetjenesten: Fastlegers og kreftsykepleieres komplementære kompetanser

Samarbeid om lindring i primærhelsetjenesten: Fastlegers og kreftsykepleieres komplementære kompetanser Samarbeid om lindring i primærhelsetjenesten: Fastlegers og kreftsykepleieres komplementære kompetanser May-Lill Johansen Bente Ervik Nord-Norge et stort område med få folk 35 % av Norges overflate 10

Detaljer

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling Bakgrunn Erkjennelse av at vi overbehandler kreftpasienter i livets sluttfase. Internasjonalt anbefaling å avstå fra kreftrettet

Detaljer

Forhåndssamtaler i sykehjem.

Forhåndssamtaler i sykehjem. Forhåndssamtaler i sykehjem. Fagdag i palliasjon, Palliativt senter Ahus og utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus Akershus universitetssykehus, 17. april 2018 Lillian Lillemoen, sykepleier,

Detaljer

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Advance Care Planning (APC) Tanja Alme, kreftsykepleier, Kreftkoordinator Sula kommune Bardo Driller, overlege Kreftpoliklinikk / Palliativt team Molde Palliasjon

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe?

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Kurset arrangeres ved Clarion Ernst Hotel, Kristiansand Dato: 20.-21. april 2015

Detaljer

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Pårørende opplever særskilte utfordringer i henhold til at sykdommen er: Arvelig Kronisk Ingen kurativ behandling

Detaljer

Valhalla Helsesenter Kristiansand Lege M A Heald

Valhalla Helsesenter Kristiansand Lege M A Heald * Valhalla Helsesenter Kristiansand Lege M A Heald Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre. Både av hensyn til dem og til pasienten, er det vår oppgave å kjenne til hva

Detaljer

Brukermedvirking. Professor Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin og sykepleie

Brukermedvirking. Professor Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin og sykepleie Brukermedvirking Professor Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin og sykepleie Sykerollen akseptert avvik Amerikansk sosiolog Talcott Parsons, 1951 Sosiologisk perspektiv på hvordan vi ser på personer

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

SAK 10/17 - MØTE 01/17 SATSINGSOMRÅDE: ØKT BRUKERMEDVIRKNING

SAK 10/17 - MØTE 01/17 SATSINGSOMRÅDE: ØKT BRUKERMEDVIRKNING SAK 10/17 - MØTE 01/17 SATSINGSOMRÅDE: ØKT BRUKERMEDVIRKNING Lilly Ann Elvestad, FFO Cathrin Carlyle, Helse Nord RHF Knut Inge Klepp, FHI Bernadette Kumar, NAKMI Dagfinn Bjørgen, KBT Midt-Norge Pål Kraft,

Detaljer

Revisjon av Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen. Jan Henrik Rosland Leder av revisjonsgruppen i Hdir

Revisjon av Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen. Jan Henrik Rosland Leder av revisjonsgruppen i Hdir Revisjon av Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen Jan Henrik Rosland Leder av revisjonsgruppen i Hdir Historikk Handlingsprogrammet ble første gang publisert i 2007. Den gang var det

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring 30. oktober 2014, Gardermoen André Vågan seniorforsker, NK LMH Hva er kunnskapsbasert praksis? - Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Forskergjengen ved NK LMH Dagmara Bossy Una Stenberg Kari Eika Helge Skirbekk André Vågan mestring.no

Detaljer

Ivaretagelse av pårørende sett fra legens side. Disposisjon

Ivaretagelse av pårørende sett fra legens side. Disposisjon Ivaretagelse av pårørende sett fra legens side Anne Kari Knudsen Overlege, PhD Palliativt team, Radiumhospitalet Seksjon for lindrende behandling, Avd. for Kreftbehandling PRC European Palliative Care

Detaljer

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Innhold i presentasjonen Hvorfor en ny pårørendeveileder? Mål og målgrupper Prosess med å lage veilederen Voksne pårørendes behov Barn som pårørende

Detaljer

Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes

Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Erik Hagaseth Haug Erik.haug@inn.no Twitter: @karrierevalg We have a lot of the ingredients already A

Detaljer

Et meningsfullt og aktivt dagligliv

Et meningsfullt og aktivt dagligliv Et meningsfullt og aktivt dagligliv Barn, ungdom, voksne og eldre med utviklingshemming sett i et livsløpsperspektiv Hege Aarlie Campus Bergen 10.1.2019 Menneskerettighetserklæringen Artikkel 27 «Enhver

Detaljer

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Sigrid Helene Kjørven Haug Religionspsykologisk senter SI/MF Valerie DeMarinis Kari Kvigne Lars Danbolt Tittel Eldre mennesker med alvorlig

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1 EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 1 2 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskap om helse utfordringene Kunnskap om tiltak som virker Kunnskapsbasert praksis Omsette dette i praksis

Detaljer

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Stressmestring via app? Resultat fra en studie

Stressmestring via app? Resultat fra en studie Stressmestring via app? Resultat fra en studie Elin Børøsund Seniorforsker, RN, PhD (1) Lise Solberg Nes Senterleder og forskningssjef, LP, PhD (1, 2, 3) (1) Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning,

Detaljer

Er Pakkeforløpet svaret?

Er Pakkeforløpet svaret? Er Pakkeforløpet svaret? Every system is perfectly designed to get exactly the results it gets Paul Batalden Center for Evaluative Clinical Sciences, Dartmouth Øyvind Antonsen Seniorrådgiver Enhet for

Detaljer