Refereres som: Direktoratet for naturforvaltning, Miljømål for norsk oppdrettsnæring. Resultatrapport for 1997 og DN-notat

Transkript

1

2 Refereres som: Direktoratet for naturforvaltning, Miljømål for norsk oppdrettsnæring. Resultatrapport for 1997 og DN-notat Forsidefoto: Ágúst Loftsson. - Norsk Fiskeoppdrett

3 Miljømål for norsk oppdrettsnæring Resultatrapport for 1997 og 1998 DN-notat Utarbeidet av: Direktoratet for naturforvaltning Fiskeridirektoratet Statens dyrehelsetilsyn Statens legemiddelkontroll Statens forurensningstilsyn TRONDHEIM

4

5 Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: DN-notat Nr Tittel: Miljømål for norsk oppdrettsnæring. Resultatrapport for 1997 og Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Antall sider: 39 ISSN ISBN TE 852 Emneord: Resultatrapport miljømål, akvakultur, rømt oppdrettsfisk, fiskesykdommer, lakselus, legemidler, antibiotika, kjemikalier, organisk utslipp. Dato: Desember 1999 Keywords: Staus report, environmental objectives, aquaculture, escaped farmed salmon, fish diseases, salmon lice, antibacterial substances, drugs, chemicals, organic effluent. Ekstrakt: Resultatrapporten for 1997 og 1998 viser framdriften i de mål som er satt opp i Miljømål for norsk oppdrettsnæring. Forholdene er betydelig forbedret på noen områder, men enkelte problemer gjenstår, særlig innen rømming, lakselus og kobber. Rømming av oppdrettsfisk og spredning av lakselus er fortsatt de alvorligste miljøproblem. Det er derfor viktig å prioritere arbeidet med å redusere antallet rømmingstilfeller og spredningen av lakselus samt å vurdere tålegrensene for villaks populasjonene. Med unntak av lakselus synes sykdomssituasjonen å være under kontroll. Høyt forbruk av kobber til notimpregnering har ført til at problemområdet kjemikalier blir ytterligere fokusert. Mengden legemidler som brukes i næringen er avhengig av eventuelle sykdomsutbrudd. Abstract: This report presents the status for achievement of Environmental objectives for Norwegian aquaculture in 1997 and The situation has become significantly better in some areas, but a few problems remain, particularly regarding escapes, salmon lice and copper. The escape of cultivated fish and spread of salmon lice is still the most serious environmental problems. It is therefore important to put priority on the effort to reduce the number of escapes and infection level of salmon lice and to assess the toleration thresholds of the wild salmon strains. With the exception of salmon lice, the diseases seem to be under control. The total use of copper for impregnating nets has led to greater priority being given to the problem of chemicals. The quantity of medicines used by the industry depends upon the extent to which diseases break out.

6

7 Forord Foreliggende rapport er en resultatrapport som følger opp Miljømål for norsk havbruk, og gjelder resultatene for 1997 og Resultatrapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens forurensningstilsyn, Statens helsetilsyn, Statens legemiddelkontroll og Direktoratet for naturforvaltning. Trondheim, desember 1999 Yngve Svarte avdelingsdirektør

8

9 INNHOLD Side FORORD... 6 ARBEIDSGRUPPENS FORORD... 9 INNLEDNING RØMMING SYKDOMMER KJEMIKALIER LEGEMIDLER ORGANISK STOFF LITTERATURLISTE... 39

10

11

12

13 10

14 INNLEDNING Fiskeri-, dyrehelse-, legemiddel- og miljøvernmyndighetene la sommeren 1994 fram "Miljømål for norsk havbruk" for perioden I dokumentet ble det satt opp langsiktige miljømål og resultatmål på kort sikt for fem problemområder. I 1994 la etatene også fram forslag til en rolle- og ansvarsfordeling som skal sikre effektiv måloppnåelse. Den reviderte versjonen for perioden ble ferdigstilt i På bakgrunn av miljømål og resultatindikatorer i det framlagte rolle- og ansvarsdokumentet, har etatene nå rapportert måloppnåelsen for 1994, 1995, 1996, 1997 og 1998 for hvert enkelt mål innenfor sine ansvarsområder. Resultatrapport for årene 1997 og 1998 foreligger i dette dokumentet og baseres på langsiktige og kortsiktige mål i Miljømål for norsk oppdrettsnæring nye miljømål for perioden Resultatrapportering skal gjennomføres årlig og rapporteringen går inn som en del av grunnlaget for å revidere og fastsette nye miljømål. RØMMING R-1: Langsiktig overordnet mål Omfanget av rømt fisk fra oppdrettsanlegg skal ikke representere noen trussel for opprettholdelse av norske villaksstammer Ansvarlig for tiltak og måloppnåelse Fiskeridirektoratet Rapporteringsansvarlig Fiskeridirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning. Resultatindikator Indikator for mål R-2 og det relative innslaget av rømt oppdrettsfisk i naturen (R-3). Ansvar for innsamling av indikatorer Se under de respektive mål. Resultater Se R-2 og R-3. Gjennomførte tiltak Se R-2 og R-3. Måloppnåelse Målet ble ikke nådd i 1997 eller

15 R-2: Resultatmål på kort sikt (innen utgangen av 2000) Antall rømt fisk fra oppdrettsanlegg skal ikke overstige per år. Ansvarlig for tiltak og måloppnåelse Fiskeridirektoratet. Rapporteringsansvarlig Fiskeridirektoratet. Resultatindikator Oversikt over vekt, antall og årsklasse av rømt oppdrettsfisk. Sikrere og bedre rutiner for rapportering skal prioriteres. Ansvar for innsamling av indikatorer Fiskeridirektoratet (Rømmingsstatistikk). Statens forurensningstilsyn / Direktoratet for naturforvaltning (Oppdretternes årsrapporter). Resultater Her er benyttet antall rømt fisk basert på Fiskeridirektoratets rømningsstatistikk fra lønnsomhetsundersøkelsen for matfiskanlegg. Tilsvarende tall for settefiskanlegg har t.o.m ikke framkommet gjennom Fiskeriforvaltningens spørreundersøkelser. Tabell 1. Fylkesvis fordeling av rapportert rømt laks og ørret i 1997 og Rømming 1997 Rømming 1998 Laks Ørret Sum % Laks Ørret Sum % Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Agder / Østlandet SUM % Kilde : Fiskeridirektoratet Rømmingstall på henholdsvis fisk i 1997 og kan høres mye ut, men en må her ta i betraktning at de totale tapene for de aktuelle årene var på omlag 18,8 mill individer av et utsett på henholdsvis mill. individer i hvert av årene 1997 og I disse årene utgjorde rømming med andre ord kun ca 0,5 % av utsatt fiskemengde. En nærmere undersøkelse foretatt i 1997 avdekket at øvrige tap skyldes sykdom, kjønnsmodning, problemer med osmoregulering, predatorer, sår og defekter, samt fiskedød av ukjent årsak. 12

16 Av en sammenstilling av årsrapportene fra oppdretterne til Fylkesmennene foretatt av SFT framkommer følgende: For 1997: Matfiskanlegg og settefiskanlegg Dette gir en sum på individer. For 1998: Matfiskanlegg og settefiskanlegg Dette gir en sum på individer. Som en ser av verdiene varierer Fylkesmannens statistikk med fiskeriforvaltningens innenfor en variasjon ± 20 %. Tallene fra Fylkesmannens miljøvernavdelinger støtter tendensen i Fiskeridirektoratets statistikk. Når det gjelder årsaker til rømming er dette et forhold det nå arbeides med å få klarlagt. Grunnet egenandeler på ca. 20 % er det normalt bare større skader som registreres hos forsikringsselskapene. For årene 1997 ble det utbetalt erstatning for rømming som følge av hull i not i 33 tilfeller og for havari i 19 tilfeller. Tilsvarende for 1998 var 20 og 6 tilfeller. Dette er tall fra de tre største forsikringsselskapene med 90 % av forsikringsmassen. (Kilde : Nasjonal tiltaksplan mot rømming). Hull i not kan ha flere årsaker. Propellskader er velkjent, men en utvikling i retning større og dypere nøter betinger også bruk av tyngre lodd. Inspeksjonsfirmaer Fiskeridirektoratet har vært i kontakt med er av den oppfatning at eksisterende småskader ofte er årsaken til rømming når uvær oppstår. Disse småskadene kan lett oppdages på forhånd ved gode driftsrutiner. Spørsmålet om tvungen bruk av propellgrind har vært gjentatt uten at man så langt har kommet i havn med en løsning. Gjennomførte tiltak I februar 1997 framla TYGUT (Typegodkjenningsutvalget) sin rapport om teknisk godkjenning av oppdrettsanlegg. Hovedformålet var å hindre havarier med påfølgende rømming av fisk. Forslaget ble oversendt Fiskeridepartementet, men saken reiste en rekke spørsmål som trengte en interdepartemental avklaring. Etter forslag fra Norske Fiskeoppdretteres Forening (NFF) ble det i 1998 opprettet et eget utvalg for å kartlegge rømmingsårsaker og fremme forslag om tiltak; Nasjonal tiltakssplan mot rømming. Måloppnåelse Målet ble ikke nådd hverken i 1997 eller R-3: Resultatmål på kort sikt (innen utgangen av 2000) Det relative innslaget av rømt oppdrettsfisk i norske gytepopulasjoner skal reduseres til et lavere nivå enn dagens. Endelig målformulering er ikke avklart. (se også DN-rapport ). Direktoratene foreslo opprinnelig et resultatmål R-3 om det relative innslaget av rømt oppdrettsfisk i naturen. Fiskeridirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning ble ikke enige om nivået på dette resultatmålet. 13

17 Fiskeridirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning hadde to ulike forslag til nivå for det relative innslaget av rømt fisk i gytepopulasjonene. Forslag fra Direktoratet for naturforvaltning R-3: Resultatmål på kort sikt (innen utgangen av år 2000): Det relative innslaget av rømt oppdrettsfisk i norske gytepopulasjoner skal reduseres til 10%. Forslag fra Fiskeridirektoratet R-3: Resultatmål på kort sikt (innen utgangen av år 2000): Det relative innslaget av rømt oppdrettsfisk i norske gytepopulasjoner skal reduseres til 20%. I møte mellom Direktoratet for naturforvaltning og Fiskeridirektoratet den ble det ikke enighet om nytt miljømål om relativt innslag av rømt oppdrettsfisk i gytebestandene. Fiskeridirektoratet er enig i at rømmingsnivået pr. i dag er for høyt, men mener at et kortsiktig resultatmål på 10% ikke er realistisk. Fiskeridirektoratet erkjenner at de pr. i dag ikke har tilstrekkelige virkemidler til å nå et slikt mål. Resultater Siden 1989 har det blitt utarbeidet årlige oversikter over innslag av oppdrettsfisk i fjorder og vassdrag (Tabell 2). Sjøfiskefangstene er fra et fast stasjonsnett (inntil 15 lokaliteter) hvor fangstredskapen var kilenot og krokgarn. På lokaliteter med faststående redskap ble det tatt prøver av hele fangster gjennom hele fiskesesongen fra 1. juni til 4. august. I elvene undersøkes forekomsten av oppdrettsfisk både om sommeren (sportsfiske) og ved stamfiske om høsten. Fordi oppdrettslaksen ikke har et naturlig vandringsmønster trekker den ikke opp i ferskvann før den er fysiologisk tvunget til det (ved kjønnsmodning). Dette forklarer de store forskjellene i det relative innslaget av oppdrettsfisk i elver om sommeren i forhold til om høsten. I fjordsystemer og elver om sommeren viser resultatene relativt små endringer. Om sommeren (sportsfiskefangster) varierer det relative innslaget av oppdrettsfisk mellom 4-9 % i årene 1989 til I forhold til problemene med utvisking av naturlig genetisk variasjon og tap av naturlig biologisk mangfold på sikt, er innblandingen av rømt oppdrettsfisk på gyteplassene (stamfiske elv) meget bekymringsfull. I gytepopulasjonene (stamfiske elv) har innblandingen av rømt oppdrettsfisk variert mellom 22 og 35% i perioden

18 Tabell 2: Relativ andel oppdrettsfisk i fangster fra sjø og elver i Norge fra 1989 til År Kyst Fjorder Sportsfiske elv Stamfiske elv % % % % Kilde: Norsk institutt for naturforskning (Oppdragsmelding ). Disse resultatene viser at andelen rømt oppdrettsfisk har holdt seg relativt stabil fra 1989 og fram til i dag. Det er imidlertid registrert noe reduserte andeler av oppdrettslaks i sportsfiskefangster og i gytebestander (stamfiske elv) i vassdrag siden slutten av 1980-tallet på landsbasis. Denne tendensen er imidlertid for svak til at den gir statistisk signifikante utslag. Det samme kan sies når det gjelder sjøfiskeriene i denne perioden. I 1994 var andelen oppdrettslaks betydelig redusert i forhold til tidligere år på flere av de undersøkte lokalitetene. På de fleste av disse lokalitetene var nivået i 1995 og -96 igjen på høyde med tidligere år. Til tross for at antallet rapporterte rømninger har gått ned de siste årene, fra omlag 1,5-2 mill. individer årlig før 1993 til 0,65 mill. i 1994, 0,23 mill. i 1995, 0,45 mill. i 1996, 0,57 mill. i 1997 og 0,62 mill. i 1998, synes innslaget av rømt oppdrettsfisk i naturen å være jevnt høyt i samme periode. Gjennomførte tiltak Se R-2, R-4 og R-5. Måloppnåelse I 1997 og 1998 var det relative innslaget henholdsvis 29 og 22%. Dette representerer et nivå som er høyere enn begge direktoratenes forslag til resultatmål. R-4: Langsiktig resultatmål R-5: Resultatmål på kort sikt (innen utgangen av 1999) Rømt oppdrettsfisk skal kunne identifiseres og spores tilbake til opprinnelsessted. Teknologi for massemerking av fisk skal kartlegges og egnet metode for implementering utprøves. Ansvarlig for tiltak og måloppnåelse Fiskeridirektoratet i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning. Rapporteringsansvarlig Fiskeridirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning. 15

19 Resultatindikator Forskningsresultater Ansvar for innsamling av indikatorer Fiskeridirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning. Resultater Prosjektet ble ikke ferdigstilt i Gjennomførte tiltak Samarbeidsprosjekt mellom NINA, HI og Veterinærinstituttet i Trondheim ble etablert i Måloppnåelse Prosessen er initiert og en FOU-rapport forventes ferdigstilt i

20 SYKDOMMER S-1: Langsiktig overordnet mål Smittepress fra oppdrettsfisk til villfisk skal ikke utgjøre noen trussel for opprettholdelsen av ville bestander Ansvarlig for tiltak og måloppnåelse Statens dyrehelsetilsyn og Fiskeridirektoratet Rapporteringsansvarlig Statens dyrehelsetilsyn Resultatindikator Sum av kortsiktige og løpende mål og resultatindikatorer Ansvar for innsamling av indikatorer Se under de respektive mål Gjennomførte tiltak og resultater 1997 og 1998 Konklusjonen for de kortsiktige målene er at den positive utviklingen fra tidligere år er opprettholdt, med derav positivt bidrag til måloppnåelse av S-1. Gyrodactylus salaris er en stor trussel mot laksestammene p.g.a. de alvorlige konsekvenser parasitten har for bestanden i smitta vassdrag. Faren for at smitte skal overføres til nye vassdrag som følge av oppdrettsvirksomhet kan ikke utelukkes til 100%. Forekomsten av Gyrodactylus salaris i matfisk- og settefiskanlegg knyttet til den tradisjonelle havbrukssnæringen er imidlertid nå så lav at denne faren er redusert til et tilnærmet minimum. Lakselus regnes som et av de største problemene for norsk oppdrettsnæring og vurderes som en alvorlig trussel overfor ville bestander av laksefisk. Bekjempelse av lakselus må også i fremtiden ha høy prioritet. Infeksiøs pankreasnekrose (IPN) er den sykdommen som forårsaker størst tap i oppdrettsanlegg etter utsett i sjø. Den høye forekomsten av IPN i oppdrettsanlegg ser likevel ikke ut til å ha gitt negative effekter på viltlevende bestander. Forekomsten av ILA i norske oppdrettsanlegg er stabil og relativt lav. Det er ikke påvist negative effekter av ILA på viltlevende bestander. Smittepress fra bakterie- og virussykdommer i oppdrettsnæringen vurderes ikke som noen vesentlig trussel mot ville bestander av laksefisk. Måloppnåelse Målet ble ikke nådd i 1997 og Lakselus vurderes som en alvorlig trussel mot ville bestander av laksefisk. S-2: Resultatmål på kort sikt (løpende) Forekomsten av lakselus i oppdrettsanlegg skal dokumenteres og reduseres årlig, slik at smittepress overfor villfisk begrenses. 17

21 Ansvarlig for tiltak og måloppnåelse Statens dyrehelsetilsyn, i samarbeid med Fiskeridirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning. Resultatindikator Andel oppdrettsanlegg i sjø hvor registrering og rapportering av kjønnsmoden hunnlus foreligger. Forekomst av kjønnsmoden hunlus i oppdrettsanlegg i sjø. Registreringer av lakselus på villfisk. Ansvar for innsamling av indikatorer og resultatrapportering Statens dyrehelsetilsyn: Lakselus i oppdrett. Direktoratet for naturforvaltning: Lakselus i naturen. Gjennomførte tiltak Nasjonal handlingsplan mot lus på laksefisk ble vedtatt i februar 1997, i et samarbeid mellom Statens dyrehelsetilsyn, Fiskeridirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Akvaveterinærenes forening og Norske fiskeoppdretteres forening. Tiltak som har vært prioritert fra starten av har bl.a. vært: rutiner for telling, registrering og rapportering av lus bruk av leppefisk organisert avlusning i den kalde årstiden for å redusere smittepress om våren/forsommeren I handlingsplanen er det definert konkrete mål, med tiltak og resultatindikatorer for hvert mål. Resultater skal samles inn og utgis i årlige resultatrapporter. I forbindelse med at resultatrapporten utarbeides foretas også en gjennomgang av målsetninger og tiltak. De kortsiktige målene som ble satt opp i 1997 var: Regionale samarbeidsgrupper, hvor tiltak planlegges og koordineres, skal etableres. Forekomst av lus i matfiskanlegg skal dokumenteres. Forekomst av lus på villfisk skal dokumenteres. Forebyggende / bekjempende tiltak skal dokumenteres. Langsiktig mål er at skadevirkningene av lus på oppdretts- og villfisk skal reduseres til et minimum (innen utgangen av 2001). Ved gjennom gang av målsetningene for handlingsplanen ble det i 1998 satt opp et nytt kortsiktig mål: Organisert avlusning i den kalde årstiden skal planlegges og gjennomføres. 1. januar 1998 trådte den nye fiskesykdomsloven i kraft. I forarbeidene til loven er lakselus spesifikt nevnt som en C-sykdom fylkesveterinæren kan gi pålegg om tiltak mot. Endring av sykdomsforskriften ble vedtatt våren 1998 slik at fylkesveterinæren fikk anledning til å gi regionale forskrifter om bekjempelse av lakselus. I løpet av 1998 vedtok fylkesveterinærene regionale forskrifter hvor minimumstiltak for bekjempelse av lakselus ble fastsatt. De viktigste momentene i forskriftene er: Krav om telling og rapportering av forekomst av lakselus. Grenseverdier for obligatorisk avlusning før hovedutsett av ny smolt og utvandring av villfisk. 18

22 Bruk av tvangstiltak og tvangsmulkt. Resultater Andel oppdrettsanlegg i sjø hvor registrering og rapportering av kjønnsmoden hunnlus foreligger: I 1997 var det ikke stilt offentlige krav til registrering og rapportering av lakselus i alle fylker, og kvaliteten på innrapporterte data var variabel. Graden av registrering og innrapportering varierte fra måned til måned og mellom ulike regioner. For nærmere presentasjon av resultater vises til Nasjonal handlingsplan mot lus på laksefisk Resultatrapport 1997 (Statens dyrehelsetilsyn). Etter at de regionale forskriftene om bekjempelse av lakselus trådte i kraft i de fleste fylkene sommeren 1998, er rutiner for innrapportering og kvaliteten på dataene betydelig forbedret. Tabellen nedenfor viser status mht rapportering av forekomsten av lus for rapporteringsperioden For nærmere presentasjon av resultater vises til Nasjonal handlingsplan mot lus på laksefisk Resultatrapport 1998 (Statens dyrehelsetilsyn). Tabell 3 Fylkesvis fordeling av andel oppdrettsanlegg i sjø hvor registrering og rapportering av kjønnsmoden hunnlus foreligger (1998). Fylke: Antall mndr. Uten rapportering Andel anlegg som har rapportert i øvrige måneder 1 % AA/V R H SF M NT/ST N T F A % % % % 8-51 % % % 1) Tallene angir prosentandel av anleggene som har rapportert i henholdsvis dårligste og beste måned (Kilde: Nasjonal handlingsplan mot lus på laksefisk Resultatrapport 1998) % Forekomst av kjønnsmoden hunnlus i oppdrettsanlegg i sjø: Kvaliteten på tellerutiner og rapportering var i 1997 og 1998 ikke god nok for å gi tilfredsstillende dokumentasjon på forekomsten av lakselus i oppdrettsanlegg. De gir likevel en indikasjon på hvordan status var. Etter at de regionale forskriftene om bekjempelse av lakselus ble vedtatt, ble dokumentasjonen på forekomst av lus betydelig forbedret. Den registrerte forekomsten av gjennomsnittlig antall kjønnsmoden hunnlus pr fisk i ulike fylker, gjennom hele året, er presentert i Nasjonal handlingsplan mot lus på laksefisk Resultatrapport 1997 og Resultatrapport Nedenfor angis de laveste og høyeste verdier som ble registrert mht gjennomsnittlig forekomst av kjønnsmoden hunnlus på fylkesnivå for mars, april og mai. Denne perioden har stor betydning for hvilket smittepress villfisken vil møte ved utvandring. Laveste og høyeste verdier som ble registrert mht gjennomsnittlig forekomst av kjønnsmoden hunnlus på fylkesnivå om våren var: 19

23 Tabell 4 Forekomst av kjønnsmoden hunnlus i oppdrettsanlegg i sjø. Måned Mars 0,17 5,4 0,4 0,66 April 0,25 4,9 0,25 0,9 Mai 0,2 6,4 0,1 1,4 Selv om det er betydelig usikkerhet knyttet de data som er registrert, synes det som at forekomsten av lakselus i oppdrettsanleggene var lavere i 1998 enn i Registreringer av lakselus på villfisk: Registreringene av lakselus på vill laksefisk i 1997 viste, som tidligere, store påslag av lakselus på sjøørret og tilbakevandrende laks (kilnotfangster) i områder med høy oppdrettsvirksomhet. Konsekvensene av lakselusinfeksjoner på bestandsnivå er generelt dårlig dokumentert. For sjøørret mangler en blant annet gode populasjonsestimat i områder med varierende lusinfeksjoner. Det er imidlertid åpenbart at man i flere av områdene fra Rogaland i sør til Troms i nord, finner infeksjoner på sjøørret som ligger over sannsynlig dødelighetsgrense for fisk av denne størrelsen. Det er også vist at store lakseluspåslag på sjøørret forårsaker prematur tilbakevandring til elv, med redusert vekstsesong i sjøen og mest sannsynlig økt dødelighet under sjøoppholdet. Når det gjelder villaks har det vært vanskelig å kvantifisere lakselusproblemet på grunn av sparsomme fangster av utvandrende laksesmolt. Dette forholdet skal studeres bedre og foreløpige indikasjoner tyder på at lakselus kan være en blant flere faktorer som har bidratt til fallende fangster av villaks de siste årene. Registreringene i 1998 var i hovedtrekk sammenfallende med resultatene fra tidligere år. Fortsatt er det slik at lusbelastningen på villfisk ser ut til å være størst i områder med mye fiskeoppdrett, men det er også store naturlige variasjoner. Måloppnåelse Målet ble ikke nådd i 1997 og 1998, men utviklingen i oppdrettsanleggene er positiv. S-3: Resultatmål på kort sikt (løpende) Norske villfisk-populasjoner skal beskyttes mot smitte fra oppdrettsfisk. Ansvarlig for tiltak og måloppnåelse Statens dyrehelsetilsyn og Fiskeridirektoratet Rapporteringsansvarlig Statens dyrehelsetilsyn Resultatindikator Spredning av de enkelte a- og b-sykdommer til vassdrag som ikke tidligere har hatt sykdommen, jfr Forskrift av om fortegnelse over sykdommer som omfattes av fiskesykdomsloven. Frekvens av de enkelte a- og b- sykdommer i vassdrag. 20

24 Ansvar for innsamling av indikatorer Statens dyrehelsetilsyn (a- og b-sykdommer) Resultater og gjennomførte tiltak 1997 Gyrodactylus salaris ble påvist på nytt i Steinkjervassdraget etter at vassdraget var behandlet i Det er ikke grunn til å tro at smitten har kommet fra oppdrettsanlegg tilknyttet den tradisjonelle havbruksnæringen. Frekvensen av smittsomme sykdommer i våre vassdrag varierer fra år til år. Siden det ikke bestandig blir levert prøver til offentlig laboratorium for verifisering av sykdomstilfeller i vassdrag, er det noe usikkerhet knyttet til statistikken. I 1997 ble Bakteriell nyresykdom (BKD) påvist i Orkla, men er også påvist i dette vassdraget tidligere på 90-tallet. For sykdommene BKD, IPN og furunkulose kan det gå flere år mellom hver gang sykdommen påvises klinisk i smittede vassdrag. Furunkulose-utbrudd i elver er svært miljøavhengig. Predisponerende faktorer er bl.a. liten vassføring og høg temperatur. I 1997 er det ikke påvist spredning av a- eller b- sykdommer til vassdrag som ikke tidligere har hatt smitte. Frekvens av kliniske sykdomsutbrudd i våre smittede vassdrag er lav, og de tilfeller som forekom i 1997 synes ikke å ha sammenheng med den tradisjonelle havbruksnæringen. Forskrift om bekjempelse av Gyrodactylus salaris ble vedtatt i februar For øvrig er ingen spesielle tiltak iverksatt utover videreføring av tidligere forebyggings- og bekjempelsesstrategier Gyrodactylus salaris ble påvist på nytt i Skibotnelva etter at vassdraget var behandlet i Parasitten ble også påvist i Figga, nabovassdrag til Steinkjervassdraget som betraktes som smittekilde. Det er ikke grunn til å tro at smitten har kommet fra oppdrettsanlegg tilknyttet den tradisjonelle havbruksnæringen. Hemorrhagisk virusseptikemi (VHS-virus) ble påvist i et settefiskanlegg i Sogn og Fjordane i forbindelse med gjennomføring av overvåkningsprogram og rutinemessig kontroll. Det ble ikke funnet kliniske tegn til sykdom i anlegget. Bekjempelse ble gjennomført med avliving og destruksjon av all fisk i anlegget. Prøver av ørret i ferskvannskilden var negative og det er heller ikke registrert dødelighet på villfisk i nedslagsfeltet til anlegget. Det ble påvist en smittsom sykdom som forårsaket stor dødelighet på kreps i Lysakerelva. En har ikke kunnet gi endelig verifisering av hvilket agens som forårsaket dødeligheten. Tilfellet har ikke sammenheng med havbruksnæringen. Måloppnåelse Målet ble nådd i Målet ble også nådd i 1998 med de tiltak som ble iverksatt i forbindelse med påvisning av VHS-virus i Sogn og Fjordane. De tilfeller av b- sykdommer som forekom i 1997 og 1998 synes ikke å ha sammenheng med havbruksnæringen. 21

25 S-4: Resultatmål på kort sikt (løpende) God helsestatus på oppdrettsfisken skal opprettholdes gjennom forebyggende arbeid. Ansvarlig for tiltak og måloppnåelse Statens dyrehelsetilsyn og Fiskeridirektoratet Rapporteringsansvarlig Statens dyrehelsetilsyn Resultatindikator Antall utbrudd av ILA i oppdrettsanlegg Mengde oppdrettsfisk som er behandlet med antibakterielle midler i forhold til gjennomsnittlig totale biomasse av oppdrettsfisk i sjø Andel settefisk som er vaksinert Ansvar for innsamling av indikatorer Sykdomsdata: Statens dyrehelsetilsyn Gjennomsnittlig biomasse og behandlingsdata: Fiskeridirektoratet Salgstall av vaksiner på grossist- og importørnivå: Statens helsetilsyn Gjennomførte tiltak og resultater I 1997 og i 1998 ble det påvist henholdsvis 6 og 13 nye tilfeller av ILA. De fleste påvisningene har kommet i regioner som også tidligere har hatt problemer med ILA. Selv om det i 1998 var en økning i antall nye tilfeller av ILA, vurderes situasjonen som stabil. Sammenlignet med forekomsten i årene er smittepresset lavt (figur 1). Man har ikke kunnet påvise negative effekter av ILA på viltlevende bestander av laksefisk År Figur 1: Antall nye utbrudd av ILA per år Mengden oppdrettsfisk som er behandlet med antibakterielle midler i forhold til gjennomsnittlig totale biomasse av oppdrettsfisk i sjø er beregnet ut fra; - totalforbruket av antibakterielle midler (reseptdata fra Fiskeridirektoratets kontrollverk), - standard oral behandlingsdose for respektive legemiddel for laks og ørret, - gjennomsnittlig biomasse av oppdrettsfisk (laks og regnbueørret) i sjøen, beregnet ut fra summen av biomassen i sjøen for alle måneder delt på

26 Antibakterielle midler brukt marin fisk utgjør kun en marginal andel av totalforbruket og er derfor ikke tatt hensyn til i beregningen. Den gjennomsnittlige biomassen av oppdrettsfisk i sjø i løpet av 1997 var ca tonn. Det er beregnet at 1,56 % av den gjennomsnittlige biomassen ble behandlet med 1 standard behandlingsdose av antibakterielle midler i løpet av Den gjennomsnittlige biomassen av oppdrettsfisk i sjø i løpet av 1998 var ca tonn. Det er beregnet at 1,84 % av den gjennomsnittlige biomassen ble behandlet med 1 standard behandlingsdose av antibakterielle midler i løpet av I følge Fiskeridirektoratets statistikker ble det i 1997 totalt utsatt ca 126 millioner smolt i sjø. Tilsvarende tall for 1998 er ca. 129 millioner smolt. Ut fra slagstall av vaksiner synes det som tilnærmet all utsatt laks og regnbueørret ble vaksinert mot furunkulose, vibriose og kaldvannsvibriose. I 1997 og 1998 ble det ikke iverksatt nye tiltak, men tidligere forebyggings- og bekjempelsesstrategier ble videreført. Gjennom dette har en opprettholdt en god helsestatus. Forbruket av antibakterielle midler i norsk oppdrettsnæring var meget lavt. Måloppnåelse Målet ble nådd i 1997 og i S-5: Resultatmål på kort sikt (løpende) Gyrodactylus salaris skal ikke spres til nye oppdrettsanlegg. Anlegg som blir pålagt restriksjoner skal saneres. Ansvarlig for tiltak og måloppnåelse Statens dyrehelsetilsyn og Direktoratet for naturforvaltning Rapporteringsansvarlig Statens dyrehelsetilsyn Resultatindikator Antall oppdrettsanlegg med restriksjoner (kultiveringsanlegg er ikke medregnet) Ansvar for innsamling av indikatorer Statens dyrehelsetilsyn Gjennomførte tiltak og resultater Det ble ikke påvist Gyrodactylus salaris i nye anlegg i Ved utgangen av året var 1 anlegg i Oppland fremdeles pålagt restriksjoner på grunn av mistanke om infeksjon med G. salaris. Anlegget ligger i tilknytning til øvre deler av Drammensvassdraget, i et område hvor vassdraget regnes som smittet. Vinteren 1998 ble parasitten påvist i anlegget. Som ledd i saneringsarbeidet ble ytterligere 3 ferskvannsanlegg i samme område pålagt restriksjoner. I løpet av sommeren og høsten 1998 ble samtlige anlegg sanert og brakklagt. Alle restriksjoner ble opphevet i løpet av oktober

27 De smittebegrensende og bekjempende tiltak som er iverksatt overfor oppdrettsanlegg har vært vellykket. Faren for at smitte skal overføres til nye vassdrag som følge av oppdrett kan ikke utelukkes, men risikoen er først og fremst knyttet til virksomhet i innlandet og utsett av fisk i ferskvann. Det er grunn til å tro at det kan eksistere et ukjent antall ulovlige anlegg med regnbueørret i innlandet, med ukjent status mht G. salaris. Av erfaring vet en at slike anlegg kan representere en betydelig smitterisiko. Økt innsats på registrering, kontroll og eventuell sanering av ulovlige oppdrettsanlegg bør være et prioritert tiltak. Eksisterende vassdrag med infeksjon vurderes likevel i dag som den største risikoen for videre smittespredning. Forekomsten av Gyrodactylus salaris i oppdrettsanlegg knyttet til den tradisjonelle havbruksnæringen er nå så lav at faren er redusert til et minimum. Forskrift om bekjempelse av Gyrodactylus salaris ble vedtatt i februar Den innebærer ingen prinsipielle endringer av forebyggende og bekjempende tiltak som tidligere har vært gjennomført overfor oppdrettsanlegg. Direktoratet for naturforvaltning og Statens dyrehelsetilsyn la i september 1998 frem et forslag til handlingsplan mot Gyrodactylus salaris. Denne bygger i stor grad på aktiviteter direkte rettet mot villfisk. Områder som berører oppdrettsvirksomhet i forslag til handlingsplan er etablering av et overvåkningsprogram som også inkluderer ferskvannsanlegg, samt økt innsats på kartlegging av uregistrert oppdrettsanlegg i innlandet. Måloppnåelse Målet ble ikke nådd i Ett anlegg som var pålagt restriksjoner på grunn av mistanke om infeksjon med G. salaris, var ved utgangen av året ikke sanert. Målet ble nådd i 1998 med de tiltak som ble iverksatt i forbindelse med påvisning av parasitten i det restrikssjonsbelagte anlegget. S-6: Resultatmål på kort sikt (løpende) Introduksjon av nye fiskeparasitter og smittsomme fiskesykdommer, som kan utgjøre en trussel for opprettholdelsen av ville bestander, skal ikke forekomme. Ansvarlig for tiltak og måloppnåelse Statens dyrehelsetilsyn og Direktoratet for naturforvaltning Rapporteringsansvarlig Statens dyrehelsetilsyn Resultatindikator Registrerte nye fiskeparasitter og smittsomme fiskesykdommer som kan utgjøre en trussel for opprettholdelsen av ville bestander. Ansvar for innsamling av indikatorer Statens dyrehelsetilsyn Gjennomførte tiltak og resultater I 1997 ble det ikke registrert nye fiskeparasitter eller smittsomme fiskesykdommer. Både i 1997 og i 1998 ble det registret massive infeksjoner av soppen Saprolegnia sp. med høy 24

28 dødelighet på ørret som gyter i de nedre deler av Gudbrandsdalslågen, men dette regnes ikke som introduksjon av ny smittsom sykdom. Hemorrhagisk virusseptikemi (VHS-virus) ble påvist i 1998 i et settefiskanlegg i Sogn og Fjordane i forbindelse med gjennomføring av overvåkningsprogram og rutinemessig kontroll. Dette var første påvisningen av VHS-virus i Norge siden En har ikke kunnet påvise smittekilden, men det ikke grunn til å tro at smitten ble introdusert fra utlandet. Med de tiltak som ble gjennomført i forbindelse med påvisningen utgjør dette tilfellet heller ingen trussel for opprettholdelse av ville bestander. Tidligere forebyggings- og bekjempelsesstrategier ble videreført. Måloppnåelse Målet ble nådd i 1997 og i

29 KJEMIKALIER K-1: Langsiktig, overordnet mål Kjemikalier (inkl. antibegroingsmidler) som brukes i oppdrettsnæringen skal være mest mulig effektive og ikke medføre uakseptable miljøbelastninger. Ansvarlig for tiltak og måloppnåelse Fiskeridirektoratet og Statens forurensningstilsyn Rapporteringsansvarlig Fiskeridirektoratet Resultatindikator Det er foreløpig ikke valgt indikator på dette området Ansvar for innsamling av indikatorer Foreløpig ubestemt. Fordi vi ikke har resultatindikator på dette området, er det ikke grunnlag for rapportering på resultater, gjennomførte tiltak og måloppnåelse. K-2: Langsiktig resultatmål K-3: Resultatmål på kort sikt (innen utgangen av 1999) Utslipp av kobber fra notimpregnering skal reduseres vesentlig senest innen år 2010 (St.meld. 58 ( ) og opphøre innen en generasjon (Nordsjødeklarasjonen, 1995). Bruken av kobber til notimpregnering skal stabiliseres på nivå. Ansvarlig for tiltak og måloppnåelse Fiskeridirektoratet og Statens forurensningstilsyn Rapporteringsansvarlig Fiskeridirektoratet Resultatindikator Salgstall og forbrukstall Omfanget av bruken av alternative metoder (biologisk, mekanisk). Resultater Bruk av alternative metoder er fortsatt på et minimumsnivå og de fleste anlegg bruker kobberimpregnerte nøter. Alternativer som hyppigere vasking/skifting av nøter forekommer, men er heller ikke problemfri i miljømessig sammenheng. Håndtering stresser fisken. Skifting av nøter øker risikoen for rømming (iflg. Statistikk). Systemer for gjenvinning av kobber ved sentrale notvaskeanlegg er en annen framtidig løsning. 26

30 Tabell 5. Forbruk av kobber (tonn) i oppdrettsnæringen, beregnet ut fra salget av notimpregneringsmidler. År Forbruk (tonn) Kilde: Miljøgifter i produkter, data for 1997 (SFT-rapport 98:03) og SFTs foreløpige tall for 1998 (upublisert). Eldre data er hentet fra SFTs rapporter for tidligere år. Data for 1985 er beregnet i Materialstrømanalyse av kobber, Vurdering av alternativ (SFT-rapport 92:25). Økningen i bruk av impregneringsmidler fram til 1996 har nær sammenheng med ekspansjonen i næringen. I perioden 1996 til 1998 viser imidlertid resultatene en stabilisering i det totale forbruk av kobber til impregnering av nøter. Det er registrert en liten nedgang fra 1997 til 1998, foreløpig ansees nedgangen imidlertid for vesentlig (jfr K-2). Det er fortidlig å trekke bastante konklusjoner ut fra det foreliggende tallmateriale. Gjennomførte tiltak SFT vurderer å iverksette strengere utslippskrav til notvask og notimpregnering Måloppnåelse Mål om stabilisering av kobber ble nådd for 1997 og 1998, målet om vesentlige reduksjoner er imidlertid ikke nådd. K-4: Resultatmål på kort sikt (innen utgangen av 1988) K-5: Resultatmål på kort sikt (innen utgangen av 1999) En godkjenningsordning for tekniske desinfeksjonsmidler til bruk i oppdrettsnæringen skal være operasjonell. Forskrift av om rengjøring og desinfeksjon av akvakulturanlegg mv skal være implementert. Ansvarlig for tiltak og måloppnåelse Statens legemiddelkontroll i samarbeid med Statens dyrehelsetilsyn. 27

31 Rapporteringsansvarlig Statens legemiddelkontroll i samarbeid med Statens dyrehelsetilsyn. Resultatindikator Antall desinfeksjonsmidler som det er søkt godkjenning for i forhold til antall midler som brukes i oppdrettsnæringen. Antall desinfeksjonsmidler som er godkjent i forhold til antall midler som brukes i oppdrettsnæringen. Ansvar for innsamling av indikatorer Statens legemiddelkontroll (godkjente midler). Statens forurensningstilsyn (brukte midler). Resultater og gjennomførte tiltak Landbruksdepartementet fastsatte i 1997, Forskrift om rengjøring og desinfeksjon av akvakulturanlegg. I denne forskriften er det innarbeidet en godkjenningsordning for tekniske desinfeksjonsmidler. Den nye godkjenningsordning ble satt i verk fra 1. januar 1998, men i løpet av 1998 kom det ikke inn noen søknader. Landbruksdepartementet har i samråd med Sosial og helsedepartementet delegert godkjenningsmyndigheten til Statens legemiddelkontroll. Den faglige vurdering av søknadene vil for en stor del baseres på et avtalt samarbeid mellom SLK og Veterinærinstituttet. Landbruksdepartementet har utarbeidet saksbehandlingsinstruks for godkjenningsarbeidet. Måloppnåelse Det kortsiktige målet skal ikke være nådd før utgangen av 1999, - utviklingen går i riktig retning. 28

32 LEGEMIDLER L-1: langsiktige, Overordnet mål Legemidler som brukes i oppdrettsnæringen skal være optimalt effektive, ha god biotilgjengelighet i målarten og ikke ha uakseptable miljøbelastninger. Ansvarlig for tiltak og måloppnåelse Statens legemiddelkontroll. Rapporteringsansvarlig Statens legemiddelkontroll. Resultatindikator Sum av måloppnåelse for de kortsiktige miljømål innen legemidler. Ansvar for innsamling av indikatorer Statens legemiddelkontroll Resultater Alle legemidler som blir brukt i oppdrettsnæringen er godkjent av Statens legemiddelkontroll. Miljø-, farmakologiske- og toksikologiske egenskaper og effekter vurderes når den endelige avgjørelsen om godkjenning eller avslag av markedsføringstillatelse blir gitt. Antibakterielle midler: Totalforbruket av antibiotika og kjemoterapeutika har i 1997 og 1998 gått ned sammenlignet med I følge Fiskeridirektoratets statistikk var forbruket av antibiotika i kg, mens tilsvarende verdi for Norsk Medisinaldepot var 746 kg. Tallene viste en reduksjon på henholdsvis ca. 46% og 28% i forhold til Forbrukstallene av antibiotika for 1998 var veldig like for begge kilder, henholdsvis 671 kg og 679 kg. Når det gjelder forbruket av oksytetracyclin, var forbruket i 1997 noe høyere sammenliknet med 1996, men økningen har ikke nådd samme nivåer som tidligere år. Oksytetracyclin har svært dårlig biotilgjengelighet og faren for utvikling av plasmidbundet resistens er betydelig. Bruk av trimetoprim / sulfadiazin kan også medføre økt forekomst av resistente bakterier. Den sist nevnte kombinasjonen har ikke vært i bruk (kun 1 kg er registrert) i Dette kan tyde på at oksytetracykliner og trimetoprim/sulfadiazin brukes som andrevalgspreparater, slik Statens legemiddelkontroll anbefaler. Selv om bruk av kinoloner også har gått ned i 1997 og 1998, har oksolinsyre blitt benyttet i større grad fremfor flumequin. Dette er noe uheldig, relatert til kravet om høy biotilgjengelighet og minst mulig miljøkonsekvenser. Totalforbruket av antibakterielle midler er imidlertid fortsatt meget lavt, til tross for at produksjonen av laks og ørret har økt betydelig. I dyreholdssammenheng oppfattes dette som ganske unikt. Et lavt forbruk av antibakterielle midler er en av de viktigste begrensende faktorer med tanke på utvikling av resistens. 29

33 Lakselusmidler: Lakselusangrep fortsetter å være et stort problem i oppdrettsnæringen. Totalforbruket av organofosfater var redusert i 1997 til mindre enn halvparten av forbruket vi hadde i I 1998 ble like store reduksjoner registrert i forhold til Målt i antall kg, ble azametifos mest brukt som avlusingsmiddel. Denne substansen benyttes i 1/10 dosering i forhold til diklorvos, derfor reduseres også kvantitativt utslipp til miljø. Azametifos er mindre toksisk for brukeren, og brytes raskere ned i sjøvann enn diklorvos. Den store nedgangen av diklorvos i 1997 ble forårsaket av at preparatets markedsføringstillatelse ble trukket tilbake etter revurdering av Statens legemiddelkontroll. Forbruket av cypermetrin holdt seg på samme nivå i 1997 som i Et nytt pyretroid (deltametrin) ble tatt i bruk i Det er forskjell i Fiskeridirektoratets og Norsk Medisinaldepots statistikk vedrørende forbruket av disse aktive substansene. I følge Fiskeridirektoratet var forbruket av pyretroider ca. 37 kg i Dette er omlag 25% høyere enn Norsk Medisinaldepots statistikk for Til forskjell fra organofosfater virker pyretroider på alle infektive stadier av lakselus. Dette kan innebære en reduksjon i avlusningsfrekvensen og dermed færre behandlinger mot lakselus per år. Preparatene diflubenzuron og teflubenzuron ble gitt en begrenset indikasjon men forbruket økte i I 1998 ble det imidlertid registrert en liten reduksjon av totalt forbruk for disse to stoffene. Gjennomførte tiltak Ingen spesielle tiltak ble iverksatt i 1997 og Måloppnåelse Det langsiktige målet ble nådd for antibakterielle midler, men ble ikke nådd for øvrige legemidler. Utviklingen går i riktig retning og man er på god vei til å nå målet for alle legemidlene. L-2: Resultatmål på kort sikt (løpende) Miljøegenskaper skal tillegges vekt og være en del av beslutningsgrunnlaget ved vurdering av nye legemidler til bruk i oppdrettsnæringen (godkjenningsfritak eller markedsføringstillatelse) og revurdering av eksisterende midler. Ansvarlig for tiltak og måloppnåelse Statens legemiddelkontroll Rapporteringsansvarlig Statens legemiddelkontroll Resultatindikator Andel fiskepreparater med nye virkestoffer, hvor miljøvurdering har inngått i utredning av sikkerhet før markedsføringstillatelse eller generell godkjenningsfritak ble gitt. Ansvar for innsamling av indikatorer Statens legemiddelkontroll 30

34 Resultater To vaksiner til fisk fikk innvilget generelt godkjenningsfritak i 1997 og to i Tre av disse vaksinene er fremstilt for også å gi beskyttelse mot IPN. Vaksinene ble vurdert med hensyn på miljøeffekter. Bioteknologisk fremstilte vaksiner vurderes spesielt nøye. Alle nåværende vaksiner til fisk mot bakterielle sykdommer er drepte bakterievaksiner. IPN vaksiner inkluderer både drepte helcellevaksiner og bioteknologiske fremstilte vaksiner, såkalte "subunit"-vaksiner. Adjuvans brukes i injeksjonsvaksiner, men fordi disse sprøytes inn i fisken, vil de i ubetydelig grad komme ut i miljøet. De vaksinene som er tilgjengelig på det norske markedet anses ikke å være miljøskadelige. Vaksiner er i stor grad med på å redusere bruken av antibakterielle legemidler, og de er derfor ønsket også ut fra et miljøsynspunkt. I 1997 og 1998, fikk ingen preparater til bruk i oppdrettsnæringen markedsføringstillatelse, men to fikk generelt godkjenningsfritak (anestesimiddel og et nytt pyretroid for avlusning). I 1998 fikk to orale lakselusmidler (kitinhemmerne) forlengelse av generelt godkjenningsfritak i påvente av vurdering av ny miljødokumentasjon. Markedsføringstillatelsen for diklorvos ble trukket tilbake i 1997 på grunn av uønskede miljøeffekter og høy toksisitet. Alle eksisterende preparater som benyttes til oppdrettsfisk er vurdert/delvis vurdert eller revurdert mht. miljøeffekter. Tabell 6: Aktive substanser som har blitt brukt i Norsk oppdrettsnæring i 1997/1998. SUBSTANS STATUS MILJØVURDERT KOMMENTAR Antibakterielle midler Florfenikol MT JA Flumequin MT JA Oksolinsyre MT DELVIS VURDERT Oksytetracyclin MT UNDER REVURDERING MT: GG: Markedsføringstillatelse Generelt godkjenningsfritak 31

35 SUBSTANS STATUS MILJØVURDERT KOMMENTAR endo/ektoparasittmidler Praziquantel MT JA Azametifos MT JA Diklorvos MT JA AVREGISTRERT TIL FISK Metrifonat MT JA AVREGISTRERT TIL FISK Pyretrum SG JA Cypermetrin GG JA Diflubenzuron GG* JA UNDER REVURDERING Teflubenzuron GG* JA UNDER REVURDERING Deltametrin GG DELVIS VURDERT Hydrogen peroksyd Tillatelse fra JA * GG restriksjoner i indikasjon. MT: Markedsføringstillatelse GG: Generelt godkjenningsfritak SG: Spesielt godkjenningsfritak helsetilsynet Revurdering av oksolinsyre ble avventet EUs fastsettelse av MRL (maximum residues level) for substansen. Preparatet ville ikke ha en fremtid i norsk oppdrettsnæring, dersom MRL ikke kunne fastsettes. I 1998 fastsatte EU MRL- verdier for oksolinsyre. Imidlertid har Statens legemiddelkontroll foreløpig ikke gjennomført en revurdering av substansen begrunnet med det betydelige mindre forbruk i 1997 og 1998 sammenlignet med tidligere år. Revurdering av preparatet med hensyn til miljøegenskaper vil derfor bli utført ved en eventuell øking i forbruket. Gjennomførte tiltak Ingen spesielle tiltak ble iverksatt i 1997og Miljøvurderinger inngikk fra før i utredningen av sikkerhet for preparater til oppdrettsfisk. Måloppnåelse Målet ble nådd både i 1997 og L-3: Resultatmål på kort sikt (løpende) Legemidler som forskrives til oppdrettsfisk skal løpende vurderes mht. miljøeffekter Ansvarlig for tiltak og måloppnåelse Statens legemiddelkontroll og Statens dyrehelsetilsyn Rapporteringsansvarlig 32

36 Statens legemiddelkontroll og Statens dyrehelsetilsyn Resultatindikator Bruk av legemidler i oppdrettsnæringen relatert til miljøvurdering av de enkelte virkestoffer. Ansvar for innsamling av indikatorer Statens helsetilsyn (salgstall på grossist- og importørnivå) Fiskeridirektoratet (forskrivningsdata fra reseptmateriale) Resultater Tabell 7: Totalforbruk av antibakterielle midler til oppdrettsfisk, målt som salg fra grossist til apotek og fra fôrfirma (Norsk medisinaldepot,nmd) og på basis av reseptdata (Fiskeridirektoratets kontrollverk, KV), 1996,1997 og 1998 Aktiv substans (kg) Kilde NMD KV NMD KV NMD KV Florfenikol Flumequin Oksolinsyre Oxytetracyclin Trimetoprim Sulfadiazin TOTAL Tabell 8: Totalforbruk av Ektoparasittmidler til oppdrettsfisk, målt som salg fra grossist til apotek (Norsk medisinaldepot, NMD) og på basis av reseptdata (Fiskeridirektoratets kontrollverk, KV), 1996, 1997 og Aktiv substans (kg) Kilde NMD KV NMD KV NMD KV Metrifonat Diklorvos Azametifos Cypermetrin Pyretrum Hydrogen peroksid 160 tonn - 20 tonn Diflubenzuron Teflubenzuron Deltametrin Det finnes tildels store differanser i tallmaterialet mellom de to kildene. Utgangspunktene for tallene er så forskjellige at de ikke kan forventes å bli identiske. I 1997 er avviket for antibiotikaforbruk stort. Forbruket av oksolinsyre har 33

37 gått ned i følge begge kilder, dette bli ansett som positivt fordi oksolinsyre har saktere nedbryting i miljøet enn flumequin. Oksytetracyklinklorid er et bredspektret antibiotikum med de mest negative miljøeffekter av de aktuelle legemidlene, og det bør kun anvendes som andrevalgspreparat. I forbruket av oksytetracyclin ble det registrert en stor differanse mellom verdiene fra Norsk medisinaldepot og Fiskeridirektoratets kontrollverk. Selv om forbruket ikke har kommet til et slikt nivå som i tidligere år, viser begge kilder en økning i forbruket. Dette anses ikke som positivt ut fra et miljøsynspunkt. Lakselusproblemet er et av de største helseproblemene i oppdrettsnæringen. Strategisk lusebehandling, slik det foreslås i nasjonal handlingsplan mot lus på laksefisk er nødvendig i bekjempelse av luseproblematikken. Et visst forbruk av lusemidler må derfor forventes. Forbruket av organofosfater har gått kraftig ned. På den ene side er metrifonat og diklorvos ikke lenger godkjent til fisk, og forbruket av azametifos har vært redusert til ca. en fjerdedel i forhold til Azametifos er beregnet til badebehandling og som avlusingsmiddel brukes det i lavere dosering enn de gamle organofosfatene. Substansen er toksisk for organismer som er nær beslektet med lakselus, men etter behandling fortynnes midlet svært raskt til konsentrasjoner som ikke er giftige for noen organismer. Dokumentasjonen for preparatet viser at det ikke bioakkumuleres. Toksisiteten for fisk og pattedyr er betydelig mindre enn for diklorvos. Preparatets miljøegenskaper vurderes som akseptable. Forbruket av pyretriner har i 1997 holdt seg på samme nivå som i De nødvendige dosene av pyretroider er små, i størrelsesorden ganger mindre enn for andre midler mot lakselus. Valg av pyretroider vil derfor bidra til å begrense den totale mengden legemidler som tilføres miljøet. Pyretroider virker på alle parasittære stadier av lakselus, og dette kan bety en reduksjon av avlusningsfrekvensen og dermed færre behandlinger mot lakselus per år. Miljødokumentasjonen viser at miljøeffektene ved bruk av disse substansene antas å være begrensede i rom og tid. De to lakselusmidler som inneholder kitinsyntesehemmere (diflubenzuron og teflubenzuron) har i 1997 og 1998 fått forlengelse av generelt godkjenningsfritak. Preparatene gis i fôret og er derfor langt enklere å administrere i tillegg til at de utsetter fisken for mindre stress enn midler til badebehandling. Det antas at dette er hovedårsaken til at disse preparatene raskt fikk innpass på markedet i Disse to orale lakselusmidlene ble gjenstand for en ny grundig miljøvurdering i tillegg til den som tidligere ble gjort for generelt godkjenningsfritak. Vurdering av miljødokumentasjon inngår som et vanlig ledd i saksbehandlingsrutinene ved Statens legemiddelkontroll. Gjennomførte tiltak Ingen ny tiltak i 1997 og Måloppnåelse Man er på god vei til å nå målet, utviklingen går i riktig retning. 34