Krigsskoleutdannede offiserers landsforening Nyhetsblad Juni ÅRGANG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Krigsskoleutdannede offiserers landsforening Nyhetsblad Juni 2011 99 ÅRGANG"

Transkript

1 VÅRT VERN Krigsskoleutdannede offiserers landsforening Nyhetsblad Juni ÅRGANG - Derfor er ritualer viktige - artikkel av Tone Danielsen, FFI - Langtidsplanen - God sommer

2 Leder sekretariatet KOL ønsker god sommer! Illustrasjon Leder Sommerferien nærmer seg med stormskritt for de fleste av oss, og det passer å stoppe opp litt for å se litt tilbake og litt fremover, ja mest fremover. I første halvår startet arbeidet med den rullerende langtidsplan opp,og skal munne ut i et langtidsplan-dokument. Det som det er knyttet mest spenning til i dette arbeidet er den endelige struktureringen av Luftforsvaret med valg av basestruktur. KOL er med i referansegruppen til dette arbeidet og følger nøye med i de vurderinger som gjøres. Vi i KOL jobber for at vi får et fremtidsrettet og moderne forsvar, men dette kan bety at personell vil bli berørt. Det er derfor svært viktig for KOL at vi evner å bidra konstruktivt til utviklingen av Forsvaret, samtidig som det berørte personellet blir ivaretatt på en best mulig måte uavhengig av hvilke valg som gjøres. Jeg vil få ønske alle medlemmer en riktig god og avslappende sommer. Spesielt til våre kollegaer i internasjonale operasjoner vil jeg si at jeg er utrolig stolt av å være deres kollega og at dere gjør en forskjell hver dag. Vennlig hilsen Knut Bremerthun Ett travelt halvår er nå i ferd med å ebbe ut, så kommer forhåpentligvis en velfortjent og fin sommerferie for oss alle. Viktige saker som det har vært arbeidet intenst med både sentralt og lokalt er omstilling, med særlig vekt på fase 2 Bravo. Forhåpentligvis har alle fått ny stilling og sannsynligvis vil man oppnå en smidigere organisasjon til beste for Forsvaret for å løse pålagte oppgaver. Avdelingsbefalsordningen har det også vært arbeidet med og la oss håpe at alle etter hvert innser at denne ordningen må endres for å kunne virke etter intensjonene. KOLs standpunkt, hvilket vi også arbeider for under prosessen er at avdelingsbefalet skal kunne gjøre livslang karriere i Forsvaret med eget grads- og avansementssystem og eget lønnssystem. På denne måten mener vi at man vil få et spesialistbefalskorps som vil kunne fungere optimalt for å tilfredsstille Forsvarets behov. Et særdeles viktig kapittel som etter altfor lang tid, etter KOLs oppfatning, ble ferdigforhandlet den 30 mars er Protokoll om unntak fra arbeidsmiljøloven for forsvarsspesifikke aktiviteter KOL har krevd at forhandlinger om nye arbeidstidsbestemmelser starter snarest. Vi forventer at forhandlingene starter rett over sommerferien. Det er ikke til å stikke under en stol at revidert arbeidsmiljølov er ca 6 år gammel, slik at det vil være på høy tid at våre arbeidstidsbestemmelser blir i samsvar med loven og de fremforhandlede unntakene til denne. KOL har deltatt i arbeidet med Stortingsmelding nr 34 ( ) Fra verneplikt til veteran om ivaretakelse av personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner. Dette er et meget viktig skritt i riktig retning for å sikre best mulig ivaretakelse av Forsvarets personell før, under og etter tjenestegjøring i utenlandsoperasjoner. KOL har alene og sammen med øvrige befalsorganisasjoner nedlagt et betydelig arbeid i forbindelse med spørsmål om beskatning av arbeidstakere som tjenestegjør i NATO med fast tjenestested i utlandet, jf skattelovens 2-1, åttende ledd, annet punktum. Dette er en særdeles vanskelig sak. Siste utvikling i saken er at befalsorganisasjonen har fremmet et brev til Finansdepartementet, Utenriks- og Forsvarskomitéen, Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben om dette. Videre arbeides det opp mot ulike politiske partier i denne saken. Vårt krav er at samtlige som beordres til tjeneste i NATO med fast tjenestested i utlandet skal omfattes av de særlige skattevilkår som fremgår av ovenfor refererte paragraf i skatteloven. Videre har det vært arbeidet med ulike typer forhandlinger, arbeidsgrupper og generell møtevirksomhet i Forsvarsdepartementet, Forsvarsstaben og Forsvarets personelltjenester. Ordningen vi har innført med Hovedtillitsvalgte for Forsvarsgrenene har etter KOLs syn fungert meget tilfredsstillende og vi benytter anledningen til å takke for godt utført arbeid for de som har påtatt seg disse viktige vervene. KOL har som kjent sagt opp avtalen med Norges Reserveoffiseres Forbund om utgivelse av Pro Patria vårt vern fra 1 januar I stedet for dette har vi selv begynt å utgi Vårt Vern elektronisk. Vi har hittil i år utgitt to utgaver og dette nummeret blir det tredje i rekken. Vi mener at dette er blitt et bra blad og arbeider stadig med forbedringer. Vi anmoder hver enkelt av dere å sende inn artikler over tema som dere mener burde belyses. Da gjenstår det å takke alle våre tillitsvalgte og øvrige medlemmer som har stått på for KOLs saker dette halvåret. Riktig god sommer til dere alle, og husk nå på å få ladet batteriene før vi skal ta fatt på nye og viktige oppgaver over sommeren, til KOLs og Forsvarets beste.

3 Som medlem i KOL får du rimeligere reiseforsikring Reise Avant gir deg som er medlem av KOL spesialpris på reiseforsikring for deg og din familie. Reise Avant er en rimelig forsikring mot blant annet sykdom, skader eller tap av reisegods, og gjelder på reiser av inntil 8 ukers varighet. For mer informasjon, kontakt oss på eller se gjensidige.no/kol Pris for deg som har samlerabatt på 20 % kr 827 per år for kun én person. kr 1120 per år for deg og familien.

4 Derfor er ritualer viktige Forsvaret har vært i en endeløs organisasjonsutviklingsprosess de siste tiårene. Det gjelder også Marinejegerkommandoen (MJK), og de neste årene står nye organisatoriske endringer for tur. For å unngå å bli hjemmeblind ønsket MJK et antropologisk blikk på og analyse av egen kultur. Derfor har FFI-forsker Tone Danielsen, gjennom deltakende observasjon, drevet feltarbeid i avdelingen siden august I denne perioden har hun deltatt i all aktivitet og i MJKs interne prosesser, og vært i dialog med personell på alle nivåer. Hun avslutter sin studie i desember I denne artikkelen diskuterer hun deler av det empiriske materialet fra feltarbeidet. Danielsen drøfter seleksjon av marinejegere, og hvorfor den er viktig for å forstå hvordan MJK opererer og fungerer som militær I Forsvaret blir det ofte snakket om kultur, og ukultur. Men hva er kultur, og hvorfor er det viktig å ha kunnskap om og forstå den? Ritualer og symboler skaper identitet, samhold og lojalitet. De taler til krigere på en annen og sterkere måte enn visjonære strategier i en flott PowerPoint. I denne artikkelen er det ikke et mål å forsvare hendelser eller symbolbruk som fungerer kontraproduktivt i forhold til mandater eller regelverk. Gjennom å forstå og forklare noen av fenomenene, blir vi i stand til å føre en ryddigere diskusjon og samtidig få et mer bevisst forhold til kultur og hvordan det kommer til uttrykk i deler av Forsvaret. Marinejegere blir selektert gjennom et langt initiasjonsritual, der de kontinuerlig testes for om de har det som kreves for å jobbe i spesialstyrkene. De blir utsatt for harde fysiske prøvelser, de får testet sin egen psyke for å se om de tåler usikkerhet, om de har nok fleksibilitet og kreativitet til å jobbe ukonvensjonelt, om de orker den kontinuerlige læreprosessen, og viktigst av alt; om de har evnen til å tilpasse seg gruppen. Gjennom dette initiasjonsritualet blir de en del av marinejegerkulturen. I norsk sammenheng er en så langvarig og tradisjonstro seleksjon unik. Men den har mange paralleller til liknende overgangsritualer i andre krigerstammer. Overgangsritualer, som seleksjon, skaper sterk identitet, samhold og lojalitet. MJK beholder personell og kompetanse lengre enn det som er vanlig ved mange andre avdelinger. Det er både nyttig og viktig i en tid hvor krigens krav er høye, både til den enkelte og til avdelingen. Hva er kultur? Kultur kan defineres som hvordan mennesker i et samfunn eller en gruppe tenker, handler og kommuniserer. Kultur er de verdier, normer og tradisjoner som deles, og som overføres fra en generasjon til den neste. Kultur blir tingliggjort og kommer til uttrykk gjennom ritualer, symboler og myter. Litt forenklet kan kultur sees som en forståelseshorisont der alle aktørene må forholde seg til mye av det samme, men på ulikt vis (Eriksen 1998, Sørhaug 2004). Kultur sitter ikke i veggene, men i hodet og i kroppen. En av operatørene uttrykte det slik: Hos oss sitter kulturen i hjertet. MJK er en del av den norske spesialstyrken, Special Operation Forces (SOF). I MJK er kulturen kjernen for deres SOFish modus operandi, hvordan de opererer i kraft av å være marinejegere. Begrepet SOFish brukes om det som er spesialstyrkeaktig, eller spesialstyrkenes kultur (1). Under seleksjonsperioden og de neste to årene med utdanning lærer de unge krigerne hva de skal, hvorfor de skal det, hvordan det skal gjøres og hvor grensene går de blir en del av marinejegerkulturen. Dette blir ikke bare en jobb eller ett yrke - det blir en viktig del av deres identitet. Den sitter i hjertet. Seleksjon av marinejegerne har i prinsippet samme filosofi, form og innhold som ved oppstarten på 1950-tallet. I en tid hvor transformasjon, innovasjon og endringsvilje er de viktigste ja-ordene i Forsvaret, er det i seg selv interessant at MJK helt bevisst velger fortsatt å følge den tradisjonelle modellen. De bruker samme konsept, men innholdet er tilpasset formelle krav og rammebetingelser som stadig endres i Forsvaret. Changing boys into men is no simple matter. It involves the transformation of public attitude toward them and their attitudes toward themselves and their activities, skrev Goldschmidt etter å ha studert initiasjonsriter av unge Sebeikrigere (1986:22). Seleksjon av marinejegere er ikke gjort i en håndvending. Flere av instruktørene sa det slik: Vi selekterer personell på den måten vi alltid har gjort da vet vi at vi får bra folk. De bruker samme form og filosofi som krigerkulturer har gjort gjennom hundrevis av år. Antropologisk kan vi se på seleksjonsperioden som et klassisk overgangsritual som skal gjøre gutter til krigere (2). Er dette viktig, nyttig eller riktig i 2011? Ritualer Alle samfunn har ritualer som markerer overganger. I Norge har ritualer som barnedåp, konfirmasjon, ekteskap og

5 begravelse tradisjonelt vært knyttet til kristendommen og derfor vært markert i kirken. Til tross for at samfunnet i dag er blitt sekularisert, gjennomføres ritualer fremdeles. Dette skyldes blant annet at de styrker samhold i familien, klanen eller samfunnet, de skaper rammer og gir trygghet. Ritualer definerer individets plass i den kosmiske orden, og de har gjenkjennelige mønstre verden over. Ritualer som markerer at gutter blir menn har alltid vært viktige. Hos romerne ble unge menn sendt ut for å tjenestegjøre i krigen for å bevise sin manndom. Alle romerske keiserne hadde vært hærførere. I vikingtiden var det å gå berserker et ritual hvor unge menn skulle initieres som krigere. Rovdyr ble felt rituelt, krigerne ikledde seg en serk av bjørneskinn, derav berserk, drakk bjørneblod og spiste hjertet. I disse ritene fikk krigerne overmenneskelig kraft og frykten forsvant. Globalt er overgangsritualer såkalte rite de passage (3) konseptuelt like, men de fylles med lokalt innhold og mening. Ritualene er inndelt i tre sekvensielle perioder og nivåer. I separasjonsfasen isoleres novisene fra samfunnet for øvrig. Liminalfasen er en verken- eller tilstand, som kan oppleves som sårbar og tvetydig. De har ikke lengre sin gamle status, og har ennå ikke fått en ny. Også i denne fasen er de ofte isolert fra samfunnet, fysisk eller symbolsk. Det gjøres ved at de pålegges å gå med en bestemt type klær, er underlagt strenge tabuer eller er henvist kun til enkelte områder. Novisene er underlagt autoriteter. De eldre, som besitter viktig kulturell kunnskap, fungerer som spesialister, instruktører og mentorer. I den siste fasen, inkorporasjon, skal individene tilbake til samfunnet med sin nye status. Før avslutningen skal de siste smertefulle og krevende tester gjennomføres. Til slutt er det en stor seremoniell fest hvor alle spiser og drikker sammen, for symbolsk å samle gruppen av mennesker som har gjennomgått en statusforskyvning i forhold til hverandre. Initiering av krigere preges ofte av harde prøvelser, fornedrelser, seksuell tvetydighet og lik strukturell posisjon (Winslow 2010). Overgangsritualer er knyttet til endring av status. Personer ser på seg selv på en annen måte etter at de har gjennomført dette ritualet, og det gjør resten av samfunnet også. Etter å ha blitt selektert som marinejeger blir de sett på med ny respekt, samtidig som de selv har fått ny innsikt i egne styrker og svakheter. It is no simple matter, som Goldschmidt sa. Det handler om å flytte egne grenser. Initiering av marinejegere Under seleksjonsperioden av unge marinejegere (4), mesker ikke novisene seg med varmt bjørneblod eller sentralstimulerende remedier. Deler av seleksjonens innhold skal være ukjent for de som gjennomgår den, og vil derfor ikke bli beskrevet i detalj her. Under seleksjonen har alle momentene årsaksforklaringer, men de er også symbolsk meningsbærende. Overgangsritualet, i antropologisk forstand, starter når de har bestått de obligatoriske testene og avsluttes med Beretløpet, hvor de får bereten med grønn filt. Marinejegerne var de første i Marinen som begynte å bruke beret, inspirert av andre nasjoners spesialstyrker og Che Guevara. Bereten er et viktig symbol for marinejegere. De omtaler seg selv ofte som vi med grønn filt. Først når de har fått bereten er de verdige til å kalle seg marinejegere. De får tildelt et symbol som andre kan beundre; de har endret status. Når de ankommer stedet der seleksjonen pågår, skjer det et taktskifte. I følge flere av mentorene er det nå det begynner, og det må de forstå. Separasjonsperioden begynner med at kurskandidatene blir strippet (5). Det innebærer at de må kle av seg alt tøy, og så står de i fri hvil (6) kun iført hjelm og støvler mens instruktørene går igjennom alle eiendelene deres. Dette gir instruktørene mulighet for å kontrollere at ingen har tatt med seg noe de ikke skal. Nakenhet er for noen en utfordring. Symbolsk setter dette rangorden. Det er kun én ting som kan få dem gjennom de neste månedene; den indre motivasjonen og samspillet med de andre i gruppen. Vil de bli marinejegere, og vil de det nok? Alle er informert om at de kommer til å være isolert de første fem ukene av seleksjonen. De fratas alle personlige eiendeler som mobiltelefon, klokke og egne klær. I følge en instruktør er den funksjonelle årsaksforklaringen til isolasjonen følgende: Slik er det på oppdrag, du kan ikke ringe hjem hele tiden og du kan heller ikke kontaktes. En annen sa det slik: Erfaringene viser at når de ringer hjem og klager sin nød, synker motivasjonen. Den symbolske årsaken for å bruke isolasjon er å få kandidaten til å hengi seg til systemet de skal sosialiseres inn i. Gruppen får en klokke på deling. Målet er selvsynkronisering. Når så mange menn skal stille på ett og samme sted til samme tidspunkt, fordres lederskap og organisering. En instruktør sa det slik: De må finne ut av sakene selv, lære seg å samhandle, koordinere og kommunisere. Om de ikke gjør det de har fått beskjed om, driver unnasluntring eller prøver å ta snarveier, får de kollektiv fri hvil og pump. Poenget er at alle må bidra til fellesskapet. Marinejegere må være risikovillige og utholdende, og lære å gjøre gode vurderinger selv under ekstreme forhold. Og de skal bygge profesjonalitet på de rette holdningene: ydmykhet, omsorg og ønsket om å stadig bli bedre. Kurskandidatene får utlevert uniformer Modell 1952 og grå stålhjelmer. En instruktør forklarer hvorfor: De hjelmene er egentlig veldig bra, de kan motstå en støyt og så styrker de nakkemuskulaturen. Også hjelmene har dobbel mening. En annen instruktør forklarte det mer symbolsk: Det er ganske påtakelig; det kommer inn store, staute offiserer og kule, veltrente unggutter. Men når de får

6 på seg de gammelmodige uniformene, og med den stålhjelmen på huet, da ser de skikkelig stusselige ut. På denne måten får novisene lik strukturell status, de er nederst i næringskjeden. Første periode avsluttes med innføringsuka som på engelsk kledelig kalles for hell-week. Dette er en fysisk og psykisk svært krevende periode, hvor målet er å teste motivasjonen. Det er hardt å bli marinejeger, de blir trøtte, sultne, våte, kalde og slitne og de får store gnagsår. En instruktør sa: Man må ha motivasjon og vilje, og det er mange bra folk som slutter. Du blir sliten, det er fysisk krevende. Det koster litt å være med, men det meste sitter i knotten. minne deg på det. Det gjør vondt, men de går videre likevel. Vi skal ha dem som evner å skru på bryteren når det trengs, og som har stamina til å holde ut. Og så må de ha evnen til å slå av bryteren. Det å koble på og av trener vi på hele tiden (instruktør). Samhandlingsmønstre mellom instruktørene og novisene under seleksjonsperioden er lært gjennom flere generasjoner, og har paralleller til Navy SEAL og andre maritime spesialstyrker (7). Under ubekvemmeligheter og voldsomheten. De testes opp mot det som defineres som krigens krav. Det er selve poenget med overgangsriter. Du må vise deg verdig til å bli en del av fellesskapet. Å sette fellesskapet høyere enn individet, å underordne seg teamet og de ordrer som gis, er viktig i alle militære enheter. Når du så er blitt en del av familien og stammen, beskytter fellesskapet deg. Målet er å knytte så sterke bånd at de går i krigen sammen, og i sin ytterste konsekvens, er villig til å ofre livet. Etter innføringsuka er det et nytt taktskrifte og et nytt sett spilleregler. Under innføringsperioden kalles novisene for marinejeger- eller spesialbåtoperatørkurskandidat. De er så langt bare kandidater som skal testes om de skal få lov å starte på selve kurset. Etter innføringsuka kalles de marinejegeraspiranter. Under liminalfasen skal de gjennom to moduler, en feltperiode og dernest en sjøperiode. Modulene bygger på hverandre, kompleksiteten øker i takt med kravene, og hver modul avsluttes med en øvelse. Formelt avsluttes seleksjonen til jul, når de overflyttes til utdanningsskvadronen i Ramsund. Reelt anerkjennes de først som marinejegere når de har fått bereten sin, og det er først flere måneder senere. Hva ritualer gjør Starten på en karriere som marinejeger starter på Marinejegerkurset. Det er for alle en ny måte å oppleve seg selv og andre på. Det å dele sovepose med en kompis som fryser, være våte til skinnet i flere dager, bære så tunge sekker som du aldri før har gjort, sove lite, gå lengre enn du trodde var mulig og fortsette når du egentlig har lyst til å gråte. Det gjør noe med hodet ditt (marinejeger.no). Nettopp det gjør noe med hodet ditt. Og kroppen din. Og hodene til de andre som går igjennom seleksjonen. Det som er mest interessant rent antropologisk er likevel ikke hva som foregår i hodet til den enkelte, men i fellesskapet. Fellesskapet er en helt sentral faktor i marinejegerkulturen. Det er ingen marinejegere som tror de er supermenn, fordi de har lært å kjenne sine egne styrker og svakheter. Du kan enkelt knekke en fyrstikk, men du knekker ikke en bunt, er et lokalt ordtak. Det vi skal ha, er de som fysisk har det som kreves. Det er ikke rom for syting og piping. Det er j nok, om ikke noen skal visse øvelser eller momenter snakker instruktørene med slemmestemmene. Instruktørene blåser seg opp og framstår nærmest som dobbelt så store. Så går de tett på kurskandidatene, alle intimsoner overskrides med et brak, og ordrene ropes ut. Målet er å stresse kurskandidatene. Nå er det ikke slik at alle instruktørene hyler og skriker hele døgnet. Hadde dette vært tilfellet, slik det framstilles på film, ville det blitt normaliteten, og det pedagogiske poenget vært borte. Et overgangsritual er nettopp ritualisert. Novisene skal lære respekt, tillit og lojalitet, de skal bygge sin identitet som marinejegere. Ingen ønsker å identifisere seg med drittsekker som utelukkende tyner deg. Dette er et rite, det er begrenset i tid og rom, spillereglene er klare, og alle aktørene er innforstått med dem. Når de er ferdig utdannet som marinejegere er de alle i samme krigerlaug som operatører, likemenn og kolleger. I andre pedagogiske sammenhenger ville dette framstått som i overkant voldsomt. Men dette er da heller ikke for alle. Dette er for å selektere ut de som holder ut ventingen, mangelen på kontroll, fysiske Kulturelle bærere Marinejegerkommandoen er en SOFavdeling, men det er like fullt en militær avdeling med en hierarkisk struktur. Det er en relativt liten avdeling, med kort vei fra operatøren til Sjefen. Sjef MJK er alltid en selektert marinejeger. Han har gått gradene, og har i tillegg akademisk kompetanse. Alle med grønn filt i bereten er initiert i det samme overgangsritualet; det gir samhørighet og samstemthet. Det betyr at han er del av den institusjonelle hukommelsen, han kjenner ritene og er en del av mytene. Det gir tillit og respekt både oppover og nedover i organisasjonen. Gjennom seleksjonsperioden og den påfølgende utdanningen, trenes marinejegerne i spesialoperasjoner. De får altså sin militære primærsosialisering som SOF. Det betyr at også sjefen tenker og handler SOFish. Hos andre nasjoner ledes spesialstyrker ofte av konvensjonelle offiserer. I følge Rothstein (2001) møter en slik ordning utfordringer fordi det ikke er den nødvendige tillit, lojalitet og respekt mellom offiserer og operatører, som i hovedsak tilhører underoffiserskorpset. I tillegg mangler konvensjonelle offiserer ofte kompetanse i bruk av spesialstyrker.

7 Det er eksempler på at SOF-avdelinger er blitt brukt som hyperkonvensjonelle i stedet for ukonvensjonelle når det er personell uten SOF-bakgrunn som planlegger operasjoner, eller operasjonsplaner konvensjonaliseres i høyere staber når SOF ikke er representert. MJK er en strategisk kapabilitet. Derfor må alle ha et bevisst forhold til egen atferd og symbolbruk. Likevel har det skjedd at kreative marinejegere har vært hos den lokale skredderen og sydd opp egne jakkemerker eller kjøpt capser med morsom tekst. Da tar det imidlertid kun kort tid før en av sjefene har nappet det av dem. Sjefer på alle nivå i MJK har det strategiske målet i fokus. Symbolbruk som kan være kontraproduktivt for oppdraget, korrigeres umiddelbart. Overgangsritualer, som militær seleksjon, skaper forskjeller: gruppen vi vs. de andre. MJK selekterer personell som er fysisk og psykisk robust, risikovillig og utholdende. De selekteres etter egenskaper som fleksibilitet, kreativitet, ydmykhet og omsorg. Til tross for at de alle har vært gjennom den samme seleksjonen og utdanningen, blir de ikke like, men de deler de grunnleggende kulturelle verdiene, normene og holdningene. I MJK søker de mangfold fordi de vet at det skaper større kreativitet og nytenking. Det trenger de i ukonvensjonelle operasjoner. Marinejegere er sterke personligheter, men også utmerkete lagspillere. Både personellet og organisasjonen er satt opp for å fungere optimalt i skarpe operasjoner. Men selektert personell er ikke nødvendigvis de som er best egnet til å drifte organisasjonen i fredstid og drive forvaltning i hverdagen. Derfor er komplementær kompetanse i organisasjonen nødvendig. Dette er ikke bare en utfordring i SOF-miljøene, men for store deler av Forsvaret. Sjef Marinejegerkommandoen er selv marinejeger. Slik er det innenfor de fleste bransjer i Forsvaret. Det vil være relativt utenkelig at en infanterist eller sosialantropolog skulle utnevnes som sjef for en jagerflyskvadron. Det handler ikke bare om formell kompetanse, men også om status, makt og revirer. Ritualenes betydning Når krigerkulturer diskuteres, kan det derfor være verdt å forankre diskusjonen nettopp i forskning på kultur. Mange offiserer og byråkrater foretrekker informasjon som presenteres som data og fakta, helst en enkel modell, som kan gi grunnlag for konkrete aksjonspunkter. Men noen ganger er det vanskelig å få virkeligheten til å passe i et Excelark. Antropologiske kulturstudier gir ingen enkle oppskrifter eller svar på komplekse spørsmål, men de kan gi nyttig innsikt. Ikke for å forsvare arkaiske ritualer eller symbolbruk, men for å forstå dem. Ritualer og symboler fungerer, derfor må de brukes med kunnskap og kløkt av militære sjefer. Ritualer gjør noe med hodene til folk, og med gruppen som helhet. Men ritualer fungerer ikke instrumentelt, det er ingen quick fix. Som art har menneskene endret seg lite på år. Det betyr at en del av vår atferd, spesielt de instinktive funksjonene som kamp, flukt og forsvar som styres av reptilhjernen, framstår som sørgelig umoderne. I likhet med overgangsritualer hos Sebeier (Goldsmith 1986), Ndembuer (Turner 1967) og Azander og Nuere (Evans-Pritchard 1937), tar overgangsritualet til marinejegerne månedsvis. Selv om avdelingen har state of the art -teknologi, krever det tid å bygge tillit, respekt, lojalitet og identitet. Initiering av krigere tar den tiden det tar og du må ha med hjertet. Riter, myter og symboler treffer mennesker på et dypere plan de blir kroppsliggjorte og meningsbærende. Når unge menn har blitt initiert som del av en kulturell sosialiseringsprosess, føler de ofte sterk lojalitet og tilhørighet til gruppen resten av livet. De verdier, holdninger og ferdigheter marinejegerne tilegner seg under initieringen

8 er bærende for deres videre arbeid. De blir ikke bare gode kolleger, men bygger også tette sosiale nettverk. Mange er bestekompiser privat, de trener, fester og ferierer sammen, også etter at de stifter familier. Dette skaper mange og tette relasjoner som knytter dem til avdelingen. Selv etter at de slutter, føler mange sterk tilhørighet til miljøet. Det er en styrke for MJK som avdeling. Men som alle sosiale systemer med sterke og tette relasjoner, så forplikter fellesskapet. Det legger begrensninger på individet. Når militære overgangsriter eksponeres i media, blir allmennheten ofte overrasket og sjokkert. Militære enheter bygger samhold, lojalitet og respekt gjennom overgangsriter som er fysisk krevende, voldsomme, nedverdigende, grensesprengende, samtidig som de er frivillige. Dette har vært dokumentert og diskutert i forskningslitteratur siden 40-tallet (Winslow 2010). Det burde dermed ikke komme som noen overraskelse på de som jobber i eller med militær kultur. Gjennom seleksjonen får MJK menn som evner å tenke og handle ukonvensjonelt. De har de egenskapene som anses som viktige, de tilegner seg de ferdighetene som er nødvendige og dermed egner de seg til å jobbe med SOF-operasjoner. Selv om seleksjonen kan framstå som svært ukonvensjonell i en sivil norsk kontekst, er seleksjon på den gode gamle måten fortsatt meningsbærende, viktig og nyttig for marinejegere i FOTNOTER: 1. SOFish er både den enkelte operatørs vilje, evner og ferdigheter, og hvordan spesialstyrkene tenker, handler og kommuniserer qua SOF i team (Danielsen et. al 2009: 11). 2. Begrepene krigere, noviser, marinejegere og spesialbåtoperatører omtales i denne artikkelen konsekvent som han, fordi det ikke er noen kvinner som er selekterte operatører. 3. Begrepet overgangsrite ble etablert av Arnold van Gennep i boken Les Rite de Passage (1909), som i dag regnes som en klassiker. 4. I denne artikkelen brukes gjennomgående begrepet marinejeger. Høsten 2010 gjennomgikk spesialbåtoperatører samme seleksjonsprosess. 5. Denne seansen ble vist under NRKs reportasje om opptak av marinejegere i Fri hvil er utgangsposisjonen til armhevinger: skulderbredde mellom hendene, våpenet sikret oppå hendene og strak kropp. Pump er lokalt begrep for armhevinger. 7. US Navy Sea, Air and Land (SEAL) er de amerikanske maritime spesialstyrkene. LITTERATUR: Danielsen, Tone (2008): Common sense is not that common. Krysskulturelle kommunikasjonskollisjoner utfordringer i internasjonal krisehåndtering, FFI-rapport 2008/01728 Danielsen, Tone & Sigmund Valaker (2009): Teknologisk innovasjon med fart og retning i spesialstyrkene (B), FFI-rapport 2009/00516 Eriksen, Thomas Hylland (1998): Små steder store spørsmål. Innføring i sosialantropologi. Universitetsforlaget A/S, Oslo Evans-Prittchard, E.E. (1949): The Nuer, Oxford University Press, New York and Oxford Goldschmidt, Walter (1986): The Sebei, A study in Adaptation, University of California, CBS College Publishing, Los Angeles/New York Rotstein, Hy (2001): Afghanistan and the Troubled Future of Unconventional Warfare, Naval Institute Press, Annapolis, Maryland Sørhaug, Tian (2004): Managementalitet og autoritetens forvandling. Ledelse i en kunnskapsøkonomi, Fagbokforlaget AS, Bergen Turner, Victor (1967): The Forest of Symbols Aspects of Ndembu Ritual, Cornell University Press, New York Winslow, Donna (2010): Anthropology and Cultural awareness for the Military, i Mission Critical: Smaller Democracies Role in Global Stability Operations, Leuprecht, Troy, and Last (eds.) Montreal and Kingston: Queen s Policy Studies Series, McGill-Queen s University Press.

9 I anledning høstens valg, og i lys av at offiserers uttalerett i det offentlige rom stadig blir utfordret, er det på sin plass å gi dere dette tilbakeblikket. Mange problemstillinger er stadig de samme. (Vår Hær, 1.okt 1912 s. 8)

10 tillitsvalgte i kol HTV for Sjøforsvaret Navn Christian Oseberg Grad Orlogskaptein Stilling Senior Stabsoffiser Ressursstyring i Sjøforsvarets Skoler. Militær bakgrunn Befalskurs i Luftforsvaret, Sjøkrigsskolens 1. og 2. avdeling, samt en rekke kurs innen forvaltning i inn- og utland. Jeg har tjenestegjort i Kystvakten og hadde noen flotte år der med mange opplevelser og spennende tjeneste. Siden midten av nitti-tallet har jeg tjenestegjort på Haakonsvern. Har primært jobbet med økonomistyring i det tidligere Kystartilleri inspektoratet, ved KNM Tordenskjold og nå de siste årene ved staben til Sjef Sjøforsvarets Skoler. Sivil bakgrunn Jeg var opprinnelig godt forankret på Kløfta, nord for Oslo i hele barndommen og så vel heller for meg en fotball-karriere enn en tjeneste i Sjøforsvaret. Tilfeldigheter gjorde sitt til at jeg ble offiser i Sjøforsvaret og ikke fotballspiller på heltid (velger å skylde på tilfeldighetene fremfor ferdighetene). Hadde et spennende år på kontinentet som sivilist i EFTA i Brussels for fire år siden. Lærerik og interessant opplevelse på alle måter som absolutt kan anbefales. På privaten tar jeg en master innen strategisk ledelse og nyter resten av dagene sammen med Randi og barna. Blir noen timer på fotballbanen fortsatt, men nå som trener for et ivrig jentelag. Kjernesak For meg er det viktig at vi klarer å samarbeide om de enkelte sakene som dukker opp. Godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere fører som oftest til et godt resultat for begge parter. Tariffspalten ikke noe snikk snakk, KOLs (lokale) lønnspolitikk takk Kim A. Sabel Sentrale forhandlinger Hovedsammenslutningene (Akademikerne, LO, Unio og YS) og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har reforhandlet tekst og satser i Særavtale for reiser innenlands for statens regning. Protokollen ble signert 19 mai. Det gjøres oppmerksom på at de nye satsene ikke er gyldig før 1 januar Eksempelvis vil kjøregodtgjørelsen oppjusteres til 3,90 kr/pr km, og kostdøgnet oppjusteres til kr 640. Satsene vil bli tilgjengelige på KOLs hjemmesider når de trer i kraft. Lokale lønnsforhandlinger i år? KOL er av den generelle oppfatning at den enkelte DIF er nærmest til å kjenne egne lønnsmessige utfordringer. I år er det kun et mellomoppgjør, og den tilgjengelige økonomien er relativt begrenset. Når det over sommeren blir spørsmål om hvor vidt de avsatte midlene skal delegeres ut til den enkelte DIF, istedenfor å forhandles på etatsnivå (mellom FST og organisasjonene sentralt), vil KOL trolig anbefale delegering uavhengig av hvor små midlene er. Vi blir ofte møtt med argumenter om at dette er et stort apparat å sette i gang, og at kompetansen ved den enkelte DIF er begrenset. Da er det etter vårt syn kun én ting å gjøre. ØVE. Egne lønnsrammer for avdelings- /spesialistbefal KOL jobber målrettet for å utvikle egne lønnsrammer for avdelingsbefal/spesialistbefal, og ser for seg løsninger både for avdelingsbefal som må slutte når de er 35 år, OG for de som blir yrkestilsatt og kan jobbe til fylte 60 år. Dette er et arbeid som koordineres opp mot utviklingen av et mulig system for yrkestilsatte spesialistbefal.

11 Siden sist KOL er med i LTP-arbeidet KOL deltar sammen med de andre arbeidstakerorganisasjonene i Forsvaret i referansegruppen til Forsvarssjefens fagmilitære råd. Dette arbeidet, som Avdeling for langtidsplanlegging og forsvarspolitikk i Forsvarsdepartementet (FD IV) (som Forsvarssjefens strategiske utredningskapasitet) utvikler FSJ fagmilitære råd for videre utvikling av Forsvaret inn i den nye langtidsperioden (etter 2012). Forsvarssjefens råd vil bli overlevert statsråd Faremo i løpet av november Dette innspillet vil sammen med andre (fremst samfunnsøkonomiske og politiske) vurderinger danne Regjeringens grunnlag for arbeidet med det neste langtidsplandokumentet, som vil bli lagt frem for Stortinget i løpet av Det er verdt å merke seg at dette er det første plandokumentet som presenteres for Stortinget etter beslutningen om å innføre en kontinuerlig planleggingsprosess, og dermed gå bort fra det gamle systemet med sykliske forsvarsstudier og tilhørende Stortingsmeldinger/proposisjoner. Det er også verdt å merke seg at dette er første gangen at et slikt arbeid er basert på kapabilitetsvurderinger. KOL er meget fornøyd med den inkluderende policyen som Forsvarssjefen og FD har lagt seg på i dette arbeidet, og er overbevist om at dette vil bidra til å styrke konstruktiviteten i det videre arbeidet med å utvikle relevante og moderne militære styrker. Vi vil komme med detaljert informasjon til medlemmene så snart Forsvarssjefens innstilling er overlevert statsråden. Les det på nett Leserbrev av Jon Wicklund Flygerutdanning I USA medlemsavtale Tren på Elixia KOL har samarbeid med treningskjeden ELIXIA. Samarbeidet innebærer reduserte priser for alle KOL s medlemmer, samt personlig treningsoppfølging til alle som ønsker det. I denne sammenhengen blir det utviklet et spesielt tilbud med personlig treningsprogram frem mot årets befalstester. ELIXIA er et profesjonelt og faglig sterkt alternativ til deg som ønsker å trene. Kontakt et av ELIXIA sine treningssentre og benytt deg av KOL sin avtale. Spørsmål til avtalen kan også rettes til Kim A. Sabel i KOL sekretariat. KOLs avtale: - 13 % rabatt på årskort, - 2 timer med personlig trener.

12 Krigsskoleutdannende offiserers landsforening nytenkende analytisk beslutningsdyktig Henrik Ibsens gate Oslo tlf: fax: epost militær: kol kontakt epost sivil:

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

Krigsskoleutdannede offiserers landsforening

Krigsskoleutdannede offiserers landsforening Krigsskoleutdannede offiserers landsforening Dato: 10 februar 2011 Forsvarets lønnssystem -Problemer med dagens system og KOLs forslag til løsning- Dagens situasjon i korte trekk: Stillingsutlysning med

Detaljer

Norsk Militært Tidsskrift

Norsk Militært Tidsskrift Tone Danielsen Kultur og militær effekt side 4 Jon Gerhard Reichelt Tordenskjolds soldater av i dag? side 14 Aasland Ravndal og Kjeksrud Hvordan kan militære beskytte sivile? side 18 Norsk Militært Tidsskrift

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011

BIBSYS Brukermøte 2011 Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Norges Svømmeforbund Trener-/lederkonferansen

Norges Svømmeforbund Trener-/lederkonferansen Sterk sammen - unik alene.! - et motivasjons- og inspirasjons-foredrag ved Trond E.Haukedal Norges Svømmeforbund Trener-/lederkonferansen Bergen 12 september 2010 Tlf: 95809544 Mail: trond.haukedal@goforit.no

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover. Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007 1 Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg Gjennomført av Opinion, Desember 2007 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1003 intervjuer med et landsdekkende og representativt utvalg av ungdom mellom

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Få et profesjonelt nettverk i ryggen

Få et profesjonelt nettverk i ryggen Få et profesjonelt nettverk i ryggen En livline i hverdagen Som leder står man ofte alene når viktige strategiske beslutninger skal treffes. Det kan derfor være en fordel å være med i et nettverk av likesinnede

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Oppdrag/mandat Hvorfor klarer ikke Norge å få opp kvinneandelen i Forsvaret? Problemstillinger 1. Hva er kvinners opplevelser og erfaringer med

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer

Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist Det du ser Det du hører Måten å være på, skikker, uttrykksmåter, mat, språk, musikk, feiringer Det som ikke synes Verdier, holdninger, religiøs

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Emilie 7 år og har Leddgikt

Emilie 7 år og har Leddgikt Emilie 7 år og har Leddgikt Emilie vil danse selv om hun har leddegigt. Hun drømmer om at være med i et rigtigt danseshow. Leddegigten giver Emilie meget ondt i kroppen af og til. Lægerne vil prøve noget

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014

Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014 Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014 GODT NYTT ÅR! Håper alle har hatt en fredelig og god julefeiring og er klare for hverdagen og et nytt halv-år i barnehagen! VIKTIGE DATOER I JANUAR : 4.1 EMILIE

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Begrepet Ledelse og Lederrollen Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Slik skaper du Personas og fanger målgruppen. White paper

Slik skaper du Personas og fanger målgruppen. White paper Slik skaper du Personas og fanger målgruppen White paper Slik skaper du Personas og fanger målgruppen For å nå frem med budskapet ditt er det avgjørende å virkelig forstå målgruppens situasjon. De fleste

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom

Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom «Hva er det med Monica?» Schizofrenidagene, 2014 v/kjersti B. Tharaldsen Plan for foredraget Bakgrunn for bøkene Presentasjon av Leve mer, gruble mindre!

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Hordaland Fylkeskommune

Hordaland Fylkeskommune Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Utvikling av lærende team. Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe

Utvikling av lærende team. Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe Utvikling av lærende team Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe 1 Jobbe i NN kommune?? Du er innkalt på jobbintervju Hvilke forhold kommer arbeidsgiver

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp

Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp psykiatrisk akuttpost 1. Opplevelse av egen psykose 2.Hvordan jeg profiterte på å bli møtt av personalet, og hvordan jeg ikke profiterte på å bli møtt Hvordan jeg

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Lønnssamtalen Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Hva er en lønnssamtale? > I forkant av den årlige lønnsgjennomgangen foretar leder og ansatt en evaluering av den ansattes presta

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar.

Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar. Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar. Så kanskje du skjønner litt mer hvorfor noen rare mennesker er rare. Det

Detaljer

Hei og velkommen til et nytt SFO år!

Hei og velkommen til et nytt SFO år! Neverdal SFO 2015-2016 Hei og velkommen til et nytt SFO år! På Neverdal SFO har vi fra høsten barn fra 1-4 trinn. Vi er i år 5 ansatte i varierte stillingsstørrelser, som på sin måte bidrar til god oversikt,

Detaljer

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Av Kristin Aase Energi Norges HR-konferanse 2.februar 2012 Bruksverdi Individ Forstå seg selv og andres sterke sider

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Tren deg til: Jobbintervju

Tren deg til: Jobbintervju Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som

Detaljer

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!!

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!! Side 4 Endelig snø I gata HARDT Mange nye dyr i gata!! Her ser vi et deilig vinter bilde fra tidligere i Desember. PÅ Streeten Side 2 Julestemning i gata Side 3 Side 5 Desperado slår til igjen.. Side 7

Detaljer

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS 2010 03 24 Kjære medlemmer Jeg ble selvfølgelig stolt over å bli spurt om jeg kunne tenke meg og stille som kandidat til vervet som president

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Som ammehjelper gjør du en viktig jobb! Vi har samlet noen retningslinjer her som kan gjøre arbeidet lettere. Vær bevisst din egen rolle Ammehjelpere har en utfordring,

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer