Norsk Militært Tidsskrift
|
|
- Signe Ulriksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tone Danielsen Kultur og militær effekt side 4 Jon Gerhard Reichelt Tordenskjolds soldater av i dag? side 14 Aasland Ravndal og Kjeksrud Hvordan kan militære beskytte sivile? side 18 Norsk Militært Tidsskrift Utgitt av Oslo Militære Samfund Årgang 181 nr Kr. 42,- RETURUKE 35 INTERPRESS NORGE Foto: MJK
2 NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT Norsk Militært Tidsskrift skal ved selvstendige artikler og sitt øvrige innhold fremme militære, militærvitenskaplige og totalforsvarsmessige interesser og studier. Redaktør: Oberstløytnant Harald Høiback Redaksjonsmedarbeidere: Kommandør Hans Christian Helseth INNHOLD GRUNNLAGT 1830 Utgitt fra 1831 Tollbugt. 10, 0152 Oslo Fax: Tlf: Redaksjon, når betjent: Tlf: (privat) Produksjon: Grafisk produksjon og annonser: Cox Bergen AS Trykk: Scanner Grafisk AS Abonnement: Henvendelser om abonnement: Intendant: Kommandør Tom Egil Lilletvedt Tlf (mobil) Bankgiro: Abonnenten er selv ansvarlig for å melde adresseforandring. Tidsskriftet har 4 6 utgivelser i året. Abonnementspris: Årspris privat innland: kr. 200,- Årspris institusjoner innland: kr. 300,- Pris løssalg pr. nummer: kr. 42,- Årspris utland: kr. 400,- IBAN: NO BIC: DNBANOKKXXX Tilsynskomiteen for Norsk Militært Tidsskrift: Forskningssjef Vidar S. Andersen Oberstløytnant Egil Daltveit Kommunikasjonssjef Anne-Lise Hammer Kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen Oberstløytnant Gjert Lage Dyndal Oberstløytnant Håvard Klevberg Kommandørkaptein Ingeborg Mongstad-Kvammen Oberstløytnant Ingvar Seland Forskningssjef John-Mikal Størdal Oberstløytnant Vidar Vik Norsk Militært Tidsskrift er utgitt av Oslo Militære Samfund ISSN Redaktørens spalte s. 3 Tone Danielsen Kultur og militær effekt - Derfor er ritualer fortsatt viktige s. 4 Jon Gerhard Reichelt Tordenskjolds soldater av i dag med fare for helseskade? s. 14 Jacob Aasland Ravndal og Stian Kjeksrud Hvordan kan militære beskytte sivile? s. 18 Informasjon til medlemmene i OMS s. 25 Frode Lindgjerdet Kulturarven i krig og konflikter s. 30 NMT bøker s. 38 NMT notiser s. 48 Manuskripter til Norsk Militært Tidsskrift Norsk Militært tidsskrift (NMT) er avhengig av bidrag til gode artikler og gjerne illustrasjoner. Bidraget skal normalt ikke tidligere være mangfoldiggjort. Manuskripter som sendes redaktøren må leveres fra forfatter i elektronisk form. Manuser skal normalt ikke overskride åtte sider, eller 3400 ord. Eventuelle bilder og figurer skal ha en kvalitet på minst 250 dpi/tiff/ jpeg format. Eventuelle noter presenteres som sluttnoter i kursiv. Enten sluttnoter eller litteraturliste trykkes, ikke begge deler. Manuset skal ha påført navnet til forfatteren og en omtale av forfatter på 2 4 linjer. Telefonnummer og -adresse skal også fremgå på manuset, men disse opplysninger vil ikke bli trykket. Artikkelforfattere anmodes om å vedlegge bilde av seg selv. Redaktøren forbeholder seg retten til å gjøre mindre justeringer i teksten til fremsendte manuser. NMT betinger seg retten til senere å utgi alt stoff i tidsskriftet i elektronisk form. 2
3 REDAKTØRENS SPALTE Ritualer og militær effekt I siste nummer av NMT presenterte vi en artikkel om spesialstyrker skrevet av en med bakgrunn fra Forsvarets spesialkommando/ Hærens jegerkommando (FSK/HJK). I dette nummeret blir vi bedre kjent med Forsvarets andre spesialoperasjonsenhet, nemlig Marinejegerkommandoen (MJK). MJK er, som alle spesialstyrker, blant annet kjent for krevende seleksjonsprosesser, og i denne artikkelen får vi bedre forståelse for de prinsippene som ligger til grunn for metoden i denne avdelingen. Det er dog viktig å presisere at det som fremkommer i foreliggende artikkel om MJK, ikke nødvendigvis korresponderer med FSK/HJKs praksis og filosofi for seleksjon og utdanning. NMTs beste artikkel 2010 Brigadestrukturen, en forutsetning for effektiv landmakt? av major Jan Fredrik Geiner ble av tilsynskomiteen for NMT valgt til årets artikkel i Artikkelen sto på trykk i NMT nr.3 og tar sitt utgangspunkt i et innlegg av tidligere forsvarsjef Sverre Diesen. Temaet Geiner tar opp er særdeles aktuelt og gir et viktig bidrag til debatten om Hærens framtid. Språkføring og argumentasjon er gjennomgående solid. Det viktigste med Geiners artikkel er kanskje at han med all mulig tydelighet får fram at argumenter på begge sider av en fagmilitær diskusjon kan hvile på innsikt og kunnskap. Geiner tjenestegjør ved Forsvarets forskningsinstitutt, men er for tiden på oppsetning til PRT 18 (G-3). Stolt prisvinner: Major Jan Fredrik Geiner (Foto: NMT). Hvordan få tak i tidligere artikler fra NMT? For å finne fram til artikler fra tidligere nummer anbefaler vi følgende hjelpemidler: : Norsk militærhistorisk bibliografi. Oppslagsverk med oversikt over det som er skrevet om norsk militærhistorie fram til Inndelt etter aktuelle emner innen norsk militærhistorie. Henvisning til viktige bøker og artikler : Datautskrifter fra et registreringsarbeid ved Forsvarsmuseet. Artiklene fra NMT er ordnet tematisk. Finnes i ett eksemplar ved Forsvarsmuseets bibliotek. Utskriften har ikke register og anbefales derfor bare for årene som ikke dekkes av Norsk militærhistorisk bibliografi NORART: Nasjonalbibliotekets base over artikler fra et stort antall tidsskrifter. Basen kan stilles inn slik at det bare søkes i NMT Forsvarsmuseets bibliotekkatalog: Utvalgte artikler fra NMT er systematisk lagt inn i basen og kan lett søkes opp sammen med annen litteratur om et emne. Ditt lokale folkebibliotek hjelper deg med å søke og bestille de artiklene du ønsker å lese. Du kan også besøke Forsvarsmuseets bibliotek og lese tidsskriftet der. Biblioteket har NMT komplett. Kontakt: Forsvarsmuseet, Bygning 62, Akershus festning Tlf.: / E-post: post.biblioteket.fmu@mil.no Utarbeidet av bibliotekarene ved Forsvarsmuseet. Norsk Militært Tidsskrift - nr
4 Kultur og militær effekt - Derfor er ritualer fortsatt viktige Tone Danielsen er utdannet sosialantropolog ved Universitetet i Oslo og er seniorforsker ved FFI. Hun har gjennom deltakende observasjon drevet feltarbeid i Marinejegerkommandoen siden august I Forsvaret blir det ofte snakket om kultur, og ukultur. Men hva er kultur, og hvorfor er det viktig å ha kunnskap om og forstå den? Ritualer og symboler skaper identitet, samhold og lojalitet. De taler til krigere på en annen og sterkere måte enn visjonære strategier i en flott PowerPoint. I denne artikkelen er det ikke et mål å forsvare hendelser eller symbolbruk som fungerer kontraproduktivt i forhold til mandater eller regelverk. Gjennom å forstå og forklare noen av fenomenene, blir vi i stand til å føre en ryddigere diskusjon og samtidig få et mer bevisst forhold til kultur og hvordan det kommer til uttrykk i deler av Forsvaret. Av Tone Danielsen Marinejegere blir selektert gjennom et langt initiasjonsritual, der de kontinuerlig testes for om de har det som kreves for å jobbe i spesialstyrkene. De blir utsatt for harde fysiske prøvelser, de får testet sin egen psyke for å se om de tåler usikkerhet, om de har nok fleksibilitet og kreativitet til å jobbe ukonvensjonelt, om de orker den kontinuerlige læreprosessen, og viktigst av alt; om de har evnen til å tilpasse seg gruppen. Gjennom dette initiasjonsritualet blir de en del av marinejegerkulturen. I norsk sammenheng er en så langvarig og tradisjonstro seleksjon unik. Men den har mange paralleller til liknende overgangsritualer i andre krigerstammer. Overgangsritualer, som seleksjon, skaper sterk identitet, samhold og lojalitet. MJK beholder personell og kompetanse lengre enn det som er vanlig ved mange andre avdelinger. Det er både nyttig og viktig i en tid hvor krigens krav er høye, både til den enkelte og til avdelingen. Hva er kultur? Kultur kan defineres som hvordan mennesker i et samfunn eller en gruppe tenker, handler og kommuniserer. Kultur er de verdier, normer og tradisjoner som deles, og som overføres fra en generasjon til den neste. Kultur blir tingliggjort og kommer til uttrykk gjennom ritualer, symboler og myter. Litt forenklet kan kultur sees som en forståelseshorisont der alle aktørene må forholde seg til mye av det samme, men på ulikt vis (Eriksen 1998, Sørhaug 2004). Kultur sitter ikke i veggene, men i hodet og i kroppen. En av operatø- 4
5 Foto: MJK rene uttrykte det slik: Hos oss sitter kulturen i hjertet. MJK er en del av den norske spesialstyrken, Special Operation Forces (SOF). I MJK er kulturen kjernen for deres SOFish modus operandi, hvordan de opererer i kraft av å være marinejegere. Begrepet SOFish brukes om det som er spesialstyrkeaktig, eller spesialstyrkenes kultur. 1 Under seleksjonsperioden og de neste to årene med utdanning lærer de unge krigerne hva de skal, hvorfor de skal det, hvordan det skal gjøres og hvor grensene går de blir en del av marinejegerkulturen. Dette blir ikke bare en jobb eller ett yrke - det blir en viktig del av deres identitet. Den sitter i hjertet. Seleksjon av marinejegerne har i prinsippet samme filosofi, form og innhold som ved oppstarten på 1950-tallet. I en tid hvor transformasjon, innovasjon og endringsvilje er de viktigste ja-ordene i Forsvaret, er det i seg selv interessant at MJK helt bevisst velger fortsatt å følge den tradisjonelle modellen. De bruker samme konsept, men innholdet er tilpasset formelle krav og rammebetingelser som stadig endres i Forsvaret. Changing boys into men is no simple matter. It involves the transformation of public attitude toward them and their attitudes toward themselves and their activities, skrev Goldschmidt etter å ha studert initiasjonsriter av unge Sebeikrigere (1986:22). Seleksjon av marinejegere er ikke gjort i en håndvending. Flere av instruktørene sa det slik: Vi selekterer personell på den måten vi alltid har gjort da vet vi at vi får bra folk. De bruker samme form og filosofi som krigerkulturer har gjort gjennom hundrevis av år. Antropologisk kan vi se på seleksjonsperioden som et klassisk overgangsritual som skal gjøre gutter til krigere. 2 Er dette viktig, nyttig eller riktig i 2011? Ritualer Alle samfunn har ritualer som markerer overganger. I Norge har ritualer som barnedåp, konfirmasjon, ekteskap og begravelse tradisjonelt vært knyttet til kristendommen og derfor vært markert i kirken. Til tross for at samfunnet i dag er blitt sekularisert, gjennomføres ritualer fremdeles. Dette skyldes blant annet at de styrker samhold i familien, klanen eller samfunnet, de skaper rammer og gir trygghet. Ritualer definerer individets plass i den kosmiske orden, og de har gjenkjennelige mønstre verden over. Ritualer som markerer at gutter blir menn har alltid vært viktige. Hos romerne ble unge menn sendt ut for å tjenestegjøre i krigen for å bevise sin manndom. Alle romerske keiserne hadde vært hærførere. I vikingtiden var det å gå berserker et ritual hvor unge menn skulle initieres som krigere. Rovdyr ble felt rituelt, krigerne ikledde seg en serk av bjørneskinn, derav berserk, drakk bjørneblod og Norsk Militært Tidsskrift - nr
6 De må finne ut av sakene selv, lære seg å samhandle, koordinere og kommunisere. spiste hjertet. I disse ritene fikk krigerne overmenneskelig kraft og frykten forsvant. Globalt er overgangsritualer såkalte rite de passage 3 konseptuelt like, men de fylles med lokalt innhold og mening. Ritualene er inndelt i tre sekvensielle perioder og nivåer. I separasjonsfasen isoleres novisene fra samfunnet for øvrig. Liminalfasen er en verken- eller tilstand, som kan oppleves som sårbar og tvetydig. De har ikke lengre sin gamle status, og har ennå ikke fått en ny. Også i denne fasen er de ofte isolert fra samfunnet, fysisk eller symbolsk. Det gjøres ved at de pålegges å gå med en bestemt type klær, er underlagt strenge tabuer eller er henvist kun til enkelte områder. Novisene er underlagt autoriteter. De eldre, som besitter viktig kulturell kunnskap, fungerer som spesialister, instruktører og mentorer. I den siste fasen, inkorporasjon, skal individene tilbake til samfunnet med sin nye status. Før avslutningen skal de siste smertefulle og krevende tester gjennomføres. Til slutt er det en stor seremoniell fest hvor alle spiser og drikker sammen, for symbolsk å samle gruppen av mennesker som har gjennomgått en statusforskyvning i forhold til hverandre. Initiering av krigere preges ofte av harde prøvelser, fornedrelser, seksuell tvetydighet og lik strukturell posisjon (Winslow 2010). Overgangsritualer er knyttet til endring av status. Personer ser på seg selv på en annen måte etter at de har gjennomført dette ritualet, og det gjør resten av samfunnet også. Etter å ha blitt selektert som marinejeger blir de sett på med ny respekt, samtidig som de selv har fått ny innsikt i egne styrker og svakheter. It is no simple matter, som Goldschmidt sa. Det handler om å flytte egne grenser. Initiering av marinejegere Under seleksjonsperioden av unge marinejegere, 4 mesker ikke novisene seg med varmt bjørneblod eller sentralstimulerende remedier. Deler av seleksjonens innhold skal være ukjent for de som gjennomgår den, og vil derfor ikke bli beskrevet i detalj her. Under seleksjonen har alle momentene årsaksforklaringer, men de er også symbolsk meningsbærende. Overgangsritualet, i antropologisk forstand, starter når de har bestått de obligatoriske testene og avsluttes med Beretløpet, hvor de får bereten med grønn filt. Marinejegerne var de første i Marinen som begynte å bruke beret, inspirert av andre nasjoners spesialstyrker. Bereten er et viktig symbol for marinejegere. De omtaler seg selv ofte som vi med grønn filt. Først når de har fått bereten er de verdige til å kalle seg marinejegere. De får tildelt et symbol som andre kan beundre; de har endret status. Når de ankommer stedet der seleksjonen pågår, skjer det et taktskifte. I følge flere av mentorene er det nå det begynner, og det må de forstå. Separasjonsperioden begynner med at kurskandidatene blir strippet. 5 Det innebærer at de må kle av seg alt tøy, og så står de i fri hvil 6 kun iført hjelm og støvler mens instruktørene går igjennom alle eiendelene deres. Dette gir instruktørene mulighet for å kontrollere at ingen har tatt med seg noe de ikke skal. Nakenhet er for noen en utfordring. Symbolsk setter dette rangorden. Det er kun én ting som kan få dem gjennom de neste månedene; den indre motivasjonen og samspillet med de andre i gruppen. Vil de bli marinejegere, og vil de det nok? Alle er informert om at de kommer til å være isolert de første fem ukene av seleksjonen. De fratas alle personlige eiendeler som mobiltelefon, klokke og egne klær. I følge en instruktør er den funksjonelle årsaksforklaringen til isolasjonen følgende: Slik er det på oppdrag, du kan ikke ringe hjem hele tiden og du kan heller ikke kontaktes. En annen sa det slik: Erfaringene viser at når de ringer hjem og klager sin nød, synker motivasjonen. Den symbolske årsaken for å bruke isolasjon er å få kandidaten til å hengi seg til systemet de skal sosialiseres inn i. Gruppen får en klokke på deling. Målet er selvsynkronisering. Når så mange menn skal stille på ett og samme sted til samme tidspunkt, fordres lederskap og organisering. En instruktør sa det slik: De må finne ut av sakene selv, lære seg å samhandle, koordinere og kommunisere. Om de ikke gjør det de har fått beskjed om, driver unnasluntring eller prøver å ta snarveier, får de kollektiv fri hvil og pump. Poenget er at alle må bidra til fellesskapet. Marinejegere må være risikovillige og utholdende, og lære å gjøre gode vurderinger selv under ekstreme forhold. Og de skal bygge profesjonalitet på de rette holdningene: ydmykhet, omsorg og ønsket om å stadig bli bedre. 6
7 Foto: MJK Kurskandidatene får utlevert uniformer Modell 1952 og grå stålhjelmer. En instruktør forklarer hvorfor: De hjelmene er egentlig veldig bra, de kan motstå en støyt og så styrker de nakkemuskulaturen. Også hjelmene har dobbel mening. En annen instruktør forklarte det mer symbolsk: Det er ganske påtakelig; det kommer inn store, staute offiserer og kule, veltrente unggutter. Men når de får på seg de gammelmodige uniformene, og med den stålhjelmen på huet, da ser de skikkelig stusselige ut. På denne måten får novisene lik strukturell status, de er nederst i næringskjeden. Første periode avsluttes med innføringsuka som på engelsk kledelig kalles for hell-week. Dette er en fysisk og psykisk svært krevende periode, hvor målet er å teste motivasjonen. Det er hardt å bli marinejeger, de blir trøtte, sultne, våte, kalde og slitne og de får store gnagsår. En instruktør sa: Man må ha motivasjon og vilje, og det er mange bra folk som slutter. Du blir sliten, det er fysisk krevende. Det koster litt å være med, men det meste sitter i knotten. Etter innføringsuka er det et nytt taktskrifte og et nytt sett spilleregler. Under innføringsperioden kalles novisene for marinejeger- eller spesialbåtoperatør-kurskandidat. De er så langt bare kandidater som skal testes om de skal få lov å starte på selve kurset. Etter innføringsuka kalles de marinejegeraspiranter. Under liminalfasen skal de gjennom to moduler, en feltperiode og dernest en sjøperiode. Modulene bygger på hverandre, kompleksiteten øker i takt Norsk Militært Tidsskrift - nr
8 Fellesskapet er en helt sentral faktor i marinejegerkulturen. Foto: MJK med kravene, og hver modul avsluttes med en øvelse. Formelt avsluttes seleksjonen til jul, når de overflyttes til utdanningsskvadronen i Ramsund. Reelt anerkjennes de først som marinejegere når de har fått bereten sin, og det er først flere måneder senere. Hva ritualer gjør «Starten på en karriere som marinejeger starter på Marinejegerkurset. Det er for alle en ny måte å oppleve seg selv og andre på. Det å dele sovepose med en kompis som fryser, være våte til skinnet i flere dager, bære så tunge sekker som du aldri før har gjort, sove lite, gå lengre enn du trodde var mulig og fortsette når du egentlig har lyst til å gråte. Det gjør noe med hodet ditt». (marinejeger.no). Nettopp det gjør noe med hodet ditt. Og kroppen din. Og hodene til de andre som går igjennom seleksjonen. Det som er mest interessant rent antropologisk er likevel ikke hva som foregår i hodet til den enkelte, men i fellesskapet. Fellesskapet er en helt sentral faktor i marinejegerkulturen. Det er ingen marinejegere som tror de er supermenn, fordi de har lært å kjenne sine egne styrker og svakheter. Du kan enkelt knekke en fyrstikk, men du knekker ikke en bunt, er et lokalt ordtak. Det vi skal ha, er de som fysisk har det som kreves. Det er ikke rom for syting og piping. Det er j nok, om ikke noen skal minne deg på det. Det gjør vondt, men de går videre likevel. Vi skal ha dem som evner å skru på bryteren når det trengs, og som har stamina til å holde ut. Og så må de ha evnen til å slå av bryteren. Det å koble på og av trener vi på hele tiden (instruktør). Samhandlingsmønstre mellom instruktørene og novisene under seleksjonsperioden er lært gjennom flere generasjoner, og har paralleller til Navy SEAL og andre maritime spesialstyrker. 7 Under visse øvelser eller momenter snakker instruktørene med slemmestemmene. Instruktørene blåser seg opp og framstår nærmest som dobbelt så store. Så går de tett på kurskandidatene, alle intimsoner overskrides med et brak, og ordrene ropes ut. Målet er å stresse kurskandidatene. Nå er det ikke slik at alle instruktørene hyler og skriker hele døgnet. Hadde dette vært tilfellet, slik det framstilles på film, ville det blitt normaliteten, og det pedagogiske poenget vært borte. Et overgangsritual er nettopp ritualisert. Novisene skal lære respekt, tillit og lojalitet, de skal bygge sin identitet som marinejegere. Ingen ønsker å identifisere seg med drittsekker som utelukkende tyner deg. Dette er et rite, det er begrenset i tid og rom, spillereglene er klare, og alle aktørene er innforstått med dem. Når de er ferdig utdannet som marinejegere er de alle i samme krigerlaug som operatører, likemenn og kolleger. I andre pedagogiske sammenhenger ville dette framstått som i overkant voldsomt. Men dette er da heller ikke for alle. Dette er for å selektere ut de som holder ut ventingen, mangelen på kontroll, fysiske ubekvemmeligheter og voldsomheten. De testes opp mot det som defineres som krigens krav. Det er selve poenget med overgangsriter. Du må vise deg verdig til å bli en del av fellesskapet. Å sette fellesskapet høyere enn individet, å underordne seg teamet og de ordrer som gis, er viktig i alle militære enheter. Når du så er blitt en del av familien og stammen, beskytter fellesskapet deg. Målet er å knytte så sterke bånd at de går i krigen sammen, og i sin ytterste konsekvens, er villig til å ofre livet. Kulturelle bærere Marinejegerkommandoen er en SOFavdeling, men det er like fullt en militær avdeling med en hierarkisk struktur. Det er en relativt liten avdeling, med kort vei fra operatøren til Sjefen. Sjef MJK er alltid en selektert marinejeger. Han har gått gradene, og har i tillegg akademisk kompetanse. Alle med grønn filt i bereten er initiert i det samme overgangsritualet; det gir samhørighet og samstemthet. Det betyr at han er del av den institusjonelle hukommelsen, han kjenner ritene og er en del av mytene. Det gir tillit og respekt både oppover og nedover i organisasjonen. Gjennom seleksjonsperioden og den påfølgende utdanningen, trenes 8
9 Ritualer og symboler fungerer, derfor må de brukes med kunnskap og kløkt av militære sjefer. marinejegerne i spesialoperasjoner. De får altså sin militære primærsosialisering som SOF. Det betyr at også sjefen tenker og handler SOFish. Hos andre nasjoner ledes spesialstyrker ofte av konvensjonelle offiserer. I følge Rothstein (2001) møter en slik ordning utfordringer fordi det ikke er den nødvendige tillit, lojalitet og respekt mellom offiserer og operatører, som i hovedsak tilhører underoffiserskorpset. I tillegg mangler konvensjonelle offiserer ofte kompetanse i bruk av spesialstyrker. Det er eksempler på at SOF-avdelinger er blitt brukt som hyperkonvensjonelle i stedet for ukonvensjonelle når det er personell uten SOF-bakgrunn som planlegger operasjoner, eller operasjonsplaner konvensjonaliseres i høyere staber når SOF ikke er representert. MJK er en strategisk kapabilitet. Derfor må alle ha et bevisst forhold til egen atferd og symbolbruk. Likevel har det skjedd at kreative marinejegere har vært hos den lokale skredderen og sydd opp egne jakkemerker eller kjøpt capser med morsom tekst. Da tar det imidlertid kun kort tid før en av sjefene har nappet det av dem. Sjefer på alle nivå i MJK har det strategiske målet i fokus. Symbolbruk som kan være kontraproduktivt for oppdraget, korrigeres umiddelbart. Overgangsritualer, som militær seleksjon, skaper forskjeller: gruppen vi vs. de andre. MJK selekterer personell som er fysisk og psykisk robust, risikovillig og utholdende. De selekteres etter egenskaper som fleksibilitet, kreativitet, ydmykhet og omsorg. Til tross for at de alle har vært gjennom den samme seleksjonen og utdanningen, blir de ikke like, men de deler de grunnleggende kulturelle verdiene, normene og holdningene. I MJK søker de mangfold fordi de vet at det skaper større kreativitet og nytenking. Det trenger de i ukonvensjonelle operasjoner. Marinejegere er sterke personligheter, men også utmerkete lagspillere. Både personellet og organisasjonen er satt opp for å fungere optimalt i skarpe operasjoner. Men selektert personell er ikke nødvendigvis de som er best egnet til å drifte organisasjonen i fredstid og drive forvaltning i hverdagen. Derfor er komplementær kompetanse i organisasjonen nødvendig. Dette er ikke bare en utfordring i SOF-miljøene, men for store deler av Forsvaret. Sjef Marinejegerkommandoen er selv marinejeger. Slik er det innenfor de fleste bransjer i Forsvaret. Det vil være relativt utenkelig at en infanterist eller sosialantropolog skulle utnevnes som sjef for en jagerflyskvadron. Det handler ikke bare om formell kompetanse, men også om status, makt og revirer. Ritualenes betydning Når krigerkulturer diskuteres, kan det derfor være verdt å forankre diskusjonen nettopp i forskning på kultur. Mange offiserer og byråkrater foretrekker informasjon som presenteres som data og fakta, helst en enkel modell, som kan gi grunnlag for konkrete aksjonspunkter. Men noen ganger er det vanskelig å få virkeligheten til å passe i et Excelark. Antropologiske kulturstudier gir ingen enkle oppskrifter eller svar på komplekse spørsmål, men de kan gi nyttig innsikt. Ikke for å forsvare arkaiske ritualer eller symbolbruk, men for å forstå dem. Ritualer og symboler fungerer, derfor må de brukes med kunnskap og kløkt av militære sjefer. Ritualer gjør noe med hodene til folk, og med gruppen som helhet. Men ritualer fungerer ikke instrumentelt, det er ingen quick fix. Som art har menneskene endret seg lite på år. Det betyr at en del av vår atferd, spesielt de instinktive funksjonene som kamp, flukt og forsvar som styres av reptilhjernen, framstår som sørgelig umoderne. I likhet med overgangsritualer hos Sebeier (Goldsmith 1986), Ndembuer (Turner 1967) og Azander og Nuere (Evans-Pritchard 1937), tar overgangsritualet til marinejegerne månedsvis. Selv om avdelingen har state of the art -teknologi, krever det tid å bygge tillit, respekt, lojalitet og identitet. Initiering av krigere tar den tiden det tar og du må ha med hjertet. Riter, myter og symboler treffer mennesker på et dypere plan de blir kroppsliggjorte og meningsbærende. Når unge menn har blitt initiert som del av en kulturell sosialiseringsprosess, føler de ofte sterk lojalitet og tilhørighet til gruppen resten av livet. De verdier, holdninger og ferdigheter marinejegerne tilegner seg under initieringen er bærende for deres videre arbeid. De blir ikke bare gode kolleger, men bygger også tette sosiale nettverk. Mange er bestekompiser privat, de trener, fester og ferierer sammen, også etter at de stifter familier. Dette skaper mange og tette relasjoner som knytter dem til avdelingen. Selv etter Norsk Militært Tidsskrift - nr
10 Riter, myter og symboler treffer mennesker på et dypere plan de blir kroppsliggjorte og meningsbærende. at de slutter, føler mange sterk tilhørighet til miljøet. Det er en styrke for MJK som avdeling. Men som alle sosiale systemer med sterke og tette relasjoner, så forplikter fellesskapet. Det legger begrensninger på individet. Når militære overgangsriter eksponeres i media, blir allmennheten ofte overrasket og sjokkert. Militære enheter bygger samhold, lojalitet og respekt gjennom overgangsriter som er fysisk krevende, voldsomme, nedverdigende, grensesprengende, samtidig som de er frivillige. Dette har vært dokumentert og diskutert i forskningslitteratur siden 40-tallet (Winslow 2010). Det burde dermed ikke komme som noen overraskelse på de som jobber i eller med militær kultur. Gjennom seleksjonen får MJK menn som evner å tenke og handle ukonvensjonelt. De har de egenskapene som anses som viktige, de tilegner seg de ferdighetene som er nødvendige og dermed egner de seg til å jobbe med SOF-operasjoner. Selv om seleksjonen kan framstå som svært ukonvensjonell i en sivil norsk kontekst, er seleksjon på den gode gamle måten fortsatt meningsbærende, viktig og nyttig for marinejegere i Litteratur: Danielsen, Tone (2008): Common sense is not that common. Krysskulturelle kommunikasjonskollisjoner utfordringer i internasjonal krisehåndtering, FFI-rapport 2008/ Danielsen, Tone & Sigmund Valaker (2009): Teknologisk innovasjon med fart og retning i spesialstyrkene (B), FFI-rapport 2009/ Eriksen, Thomas Hylland (1998): Små steder store spørsmål. Innføring i sosialantropologi. Universitetsforlaget A/S, Oslo. Evans-Prittchard, E.E. (1949): The Nuer, Oxford University Press, New York and Oxford. Goldschmidt, Walter (1986): The Sebei, A study in Adaptation, University of California, CBS College Publishing, Los Angeles/New York. Rotstein, Hy (2001): Afghanistan and the Troubled Future of Unconventional Warfare, Naval Institute Press, Annapolis, Maryland. Sørhaug, Tian (2004): Managementalitet og autoritetens forvandling. Ledelse i en kunnskapsøkonomi, Fagbokforlaget AS, Bergen. Turner, Victor (1967): The Forest of Symbols Aspects of Ndembu Ritual, Cornell University Press, New York Winslow, Donna (2010): Anthropology and Cultural awareness for the Military, i Mission Critical: Smaller Democracies Role in Global Stability Operations, Leuprecht, Troy, and Last (eds.) Montreal and Kingston: Queen s Policy Studies Series, McGill-Queen s University Press. 1 SOFish er både den enkelte operatørs vilje, evner og ferdigheter, og hvordan spesialstyrkene tenker, handlinger og kommunisere qua SOF i team (Danielsen m.fl. 2009: 11). 2 Begrepene krigere, noviser, marinjegere og spesialbåtoperatører omtales i denne artikkelen konsekvent som han, fordi det ikke er noen kvinner som er selekterte operatører. 3 Begrepet overgangsrite ble etablert av Arnold van Gennep i boken Les Rite de Passage (1909), som i dag regnes som en klassiker. 4 I denne artikkelen brukes gjennomgående begrepet marinejeger. Høsten 2010 gjennomgikk spesialbåtoperatører samme seleksjonsprosess. 5 Denne seansen ble vist under NRKs reportasje om opptak av marinejegere i Fri hvil er utgangsposisjon til armhevinger; skulderbredde mellom hendene, våpenet sikret oppå hendene og strak kropp. Pump er lokalt begrep for armhevinger. 7 US Navy Sea, Air and Land (SEAL) er de amerikanske maritime spesialstyrker. 10
11 NSM Powered by Nammo Unik rakettmotorteknologi fra Raufoss Securing the Future sandbeck.no Norsk Militært Tidsskrift - nr
12 LEVERANDØRER LEVERANDØRER TIL TIL DET NORSKE FORSVAR Elajo Installasjon AS utfører alle typer elektroinstallasjoner * Adgangskontroll * Sikkerhet-alarm Norsk leverandør * av Tele-Data-Fiber teknisk bekledning til Forsvaret. * Elektro Aclima AS 3535 * Krøderen Internkontroll elsjekk-termografering Storbyens Tlf: elektriker 00 Fax: * Service Lørenveien 68 - Telefon Telefaks salg@bns.no
Krigsskoleutdannede offiserers landsforening Nyhetsblad Juni 2011 99 ÅRGANG
VÅRT VERN Krigsskoleutdannede offiserers landsforening Nyhetsblad Juni 2011 99 ÅRGANG - Derfor er ritualer viktige - artikkel av Tone Danielsen, FFI - Langtidsplanen - God sommer www.kol.no Leder sekretariatet
DetaljerIkkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss
2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det
Detaljer# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.
Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til
Detaljer«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets
2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.
DetaljerTjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager
logistikkorganisasjon Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager Jon G. Reichelt Institutt for militærpsykiatri (IMP) Tidligere kjent som KPS Forfatter Prosjektittel 29.11.12 1 Veteranbegrepet
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerRapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi
Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerMaler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.
Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som
DetaljerDet nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst
Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle
DetaljerStatsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011
Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerTeamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerTren deg til: Jobbintervju
Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,
DetaljerNILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD
NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN Etter sjokket Traumatisk stress og PTSD Om forfatteren: Om boken: «Dette er en bok som har sitt utgangspunkt i en sterk personlig beretning fra en kvinne som kom tett
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerMIN SKAL I BARNEHAGEN
MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren
DetaljerHVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra
HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til
DetaljerTaler og appeller. Tipshefte. www.frp.no
Taler og appeller Tipshefte Fremskrittspartiets Hovedorganisasjon Karl Johans gate 25-0159 OSLO Tlf.: 23 13 54 00 - Faks: 23 13 54 01 E-post: frp@frp.no - Web: www.frp.no www.frp.no Innledning: I dette
DetaljerKRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010
KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerRevidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»
Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk
DetaljerHVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/
HVORDAN NÅ DINE MÅL http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Dersom du har et ønske om å oppnå mye i livet, er du nødt til å sette deg ambisiøse mål. Du vil ikke komme særlig langt dersom du ikke aner
Detaljer* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.
* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerIngar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd
Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerEIGENGRAU av Penelope Skinner
EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.
DetaljerOPPGAVEHEFTE EN GOD START PÅ SAMLIVET
LEVEL:START En god start på samlivet OPPGAVEHEFTE EN GOD START PÅ SAMLIVET Innhold INNLEDNING...2 KURSREGLER... 3 ARBEIDSOPPLEGG... 3 1 FORVENTNINGER... 5 Tankekart... 5 Stikkord til kolasjen... 6 2 KOMMUNIKASJON...
DetaljerEtterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke
Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerCecilie Ystenes. Mental styrketrening
Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder
DetaljerManus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH
GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte
DetaljerUndersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007
1 Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg Gjennomført av Opinion, Desember 2007 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1003 intervjuer med et landsdekkende og representativt utvalg av ungdom mellom
DetaljerHvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte
Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Av Kristin Aase Energi Norges HR-konferanse 2.februar 2012 Bruksverdi Individ Forstå seg selv og andres sterke sider
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerSkoletorget.no Myter, sagn og eventyr KRL Side 1 av 5
Side 1 av 5 Skylla og Karybdis Tekst/illustrasjoner: Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Krigeren og helten Odyssevs er på vei hjem til Itaka
DetaljerBIBSYS Brukermøte 2011
Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerDen europeiske samfunnsundersøkelsen 2004
IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:
DetaljerADDISJON FRA A TIL Å
ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger
DetaljerTENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/
TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer
DetaljerLEDELSE, MOTIVASJON OG DEN VANSKELIGE SAMTALEN
LEDELSE, MOTIVASJON OG DEN VANSKELIGE SAMTALEN Kort om mitt innlegg 2 Vi skal komme inn på Ledelse og motivasjon Ledelse av frivillige Organisasjonskultur og ledelse Den vanskelige samtalen 3 Hva mener
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerGUNNAR R. TJOMLID. Placebodefekten Hvorfor alternativ behandling virker som det virker
GUNNAR R. TJOMLID Placebodefekten Hvorfor alternativ behandling virker som det virker HUMANIST FORLAG 2013 HUMANIST FORLAG 2013 Omslag: Lilo Design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2052-3
DetaljerHvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?
Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon
DetaljerProfesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo
Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar
DetaljerVestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen
Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerOpplevelsen av noe ekstra
Luxembourg Opplevelsen av noe ekstra Ja, for det er nettopp det vi ønsker å gi deg som kunde i DNB Private Banking Luxembourg. Vi vil by på noe mer, vi vil gi deg noe utover det vanlige. På de neste sidene
DetaljerDu leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)
Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant
DetaljerSamfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.
Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan
DetaljerNorges Svømmeforbund Trener-/lederkonferansen
Sterk sammen - unik alene.! - et motivasjons- og inspirasjons-foredrag ved Trond E.Haukedal Norges Svømmeforbund Trener-/lederkonferansen Bergen 12 september 2010 Tlf: 95809544 Mail: trond.haukedal@goforit.no
DetaljerDE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1
Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man
DetaljerBli venn med fienden
Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?
DetaljerFEM REGLER FOR TIDSBRUK
FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I
DetaljerMotivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!
Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Barnepleierkonferansen 26. april 2013 Tove Helen Tronstad En blekksprutjobb i konstant bevegelse krever God kompetanse Tilstedeværelse Ansvarlighet
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til
DetaljerFOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE
FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun
DetaljerVisjon Oppdrag Identitet
Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?
DetaljerFør du bestemmer deg...
Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011
DetaljerFor deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna
For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre passer for deg som ønsker: faglige innspill og støtte til å skape et GODT
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert
LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon
DetaljerDen internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo
NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120
DetaljerSUBTRAKSJON FRA A TIL Å
SUBTRAKSJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til subtraksjon S - 2 2 Grunnleggende om subtraksjon S - 2 3 Ulike fremgangsmåter S - 2 3.1 Tallene under hverandre
DetaljerForvandling til hva?
Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har
DetaljerDeborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det
Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt
DetaljerForberedelse til første samtale
Forberedelse til første samtale Velkommen til emeistring Raskere Tilbake! Teksten og øvelsene du her får tilbud om er ment som en hjelp til deg som har en arbeidsplass å gå tilbake til og som enten står
Detaljerviews personlig overblikk over preferanser
views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerEmosjoner, stress og ledelse
Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale
DetaljerKommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo
1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerElin Mæhle Psykologspesialist
I dette innlegget velger jeg å fokusere på kvinner som blir voldtatt. Jeg har hørt mange kvinner fortelle om voldtekt, om store psykiske belastninger for dem og om menn som går fri. I over 30 år har jeg
DetaljerOdd W. Surén Den som skriver
Odd W. Surén Den som skriver OM BOKEN Det er bare én av gangen som kan ha tittelen den som skriver. Slik har det vært siden den første Boken ble skrevet i Blokk, der Byggerne bor, mellom Mørket og de uutgrunnelige
DetaljerEKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet
EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerSPESIALJEGER WWW.FALLSKJERMJEGER.NO
Forsvarets Spesialkommando/ Hærens Jegerkommando SPESIALJEGER WWW.FALLSKJERMJEGER.NO SPESIALJEGER Er dette deg? Lærer raskt Liker utfordringer Løsningsorientert Selvstendig Fysisk robust Psykisk sterk
DetaljerKjønn i skolens rådgiving et glemt tema?
Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres
DetaljerHovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013
Innholdsoversikt til nettsiden www.sjelesorgogveiledning.no Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Velkommen Sjelesorg
DetaljerPå sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik
På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:
DetaljerCellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014
Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerINT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE
I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge
DetaljerMedia venn eller fiende?
Media venn eller fiende? Kommunikasjon i en pandemikrise Lillehammer 16. oktober 2007 StangMedia AS Medienes fokus Konflikter disharmoni ubalanse Rasende foreldre: -Regjeringen må prioritere barna! Folkehelsa
DetaljerMann 21, Stian ukodet
Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:
DetaljerContext Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
DetaljerAna Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse. Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse
Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse KOMMUNIKASJON VIA TOLK Rett til informasjon Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerOmstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt
Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway
ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
Detaljer