BESKRIVELSE REGULERINGSPLAN, FOLLEBU KIRKEGÅRD

Transkript

1 Oppdragsgiver Gausdal kommune Rapporttype Reguleringsplan BESKRIVELSE REGULERINGSPLAN, FOLLEBU KIRKEGÅRD

2

3 REGULERINGSPLAN, FOLLEBU KIRKEGÅRD 3 (26) BESKRIVELSE REGULERINGSPLAN, FOLLEBU KIRKEGÅRD Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Follebu kirkegård Dokument nr.: 01 Filnavn: Beskrivelse Revisjon 00 Dato Utarbeidet av ILYLIL Kontrollert av LBGLIL Godkjent av SRSLIL Beskrivelse beskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T F

4 4 (26) REGULERINGSPLAN, FOLLEBU KIRKEGÅRD INNHOLD 1. INNLEDNING Bakgrunn for planarbeidet PLANOMRÅDET, EKISTERENDE AREALBRUK Beliggenhet Eiendoms- og eierforhold Eksisterende arealbruk Planstatus Planprosess Merknader til varsel om oppstart og planprogram MERKNADER OG INNSPILL TIL PLANEN BESKRIVELSE AV TILTAKET Om tiltaket Om løsningen Kulturmiljø Arealbehov jordvern Utforming av kirkegården Veg og trafikk Kirkegårdens kapasitet Høyspentlinje Gjennomføring Arealformålene i planen Arealoppgave MILJØ OG SAMFUNN - BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER Miljø Landskap Kulturminner og kulturmiljø Naturens mangfold Plante- og dyreliv Forurensning av vann og grunn Støy Forurensning av luft Samfunn Landbruk Friluftsliv Trafikk Risiko og sårbarhet VEDLEGG 26 Rambøll

5 REGULERINGSPLAN, FOLLEBU KIRKEGÅRD 5 (26) Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Illustrasjonsplan Planprogram Forstudie, alternativvurderinger Kirkestuen, nytt pauserom ROS sjekkliste Ramboll

6 6 (26) REGULERINGSPLAN, FOLLEBU KIRKEGÅRD 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Det er behov for utvidelse av kirkegården i Follebu for å oppfylle forpliktelsene kommunen har i forhold til Gravferdslovens (7/6 1996) 2. Follebu kirkegård har for tiden en underdekning av gravsteder i forhold til befolkningstallet. Kommunen fikk avslått søknad om dispensasjon for fradeling av areal til kirkegård i 2008, og ble bedt av fylkeskommunen om å utarbeide reguleringsplan. I tillegg har fylkesmannens landbruksavdeling og kulturminnemyndighetene bedt om at alternative plasseringer av kirkegården utredes. Samtidig med at man regulerer utvidelse av kirkegården, skal en strekning av gang- sykkelveg (alternativt fortau), langs kirkegården og ned mot skolen innlemmes i denne planen. Denne strekningen ble tatt ut av reguleringsplanen for gang-/sykkelvegen på grunn av mangel på kulturminneundersøkelser på en eiendom og hastverk med ny adkomst til Follebu skole. Krysset mellom Øverbygdsvegen(Fv.331) og Fv.341, skal også innlemmes. Det ble utarbeidet planprogram i februar 2010 for arbeidet. Planprogrammet ble fastsatt i planutvalget , sak nr. 64/10. I dette ble det stilt krav om utarbeidelse av en forstudie med vekt på kulturminnehensyn og valg av areal for utvidelsen. I forstudien ble det arbeidet med i alt 6 alternativer for utvidelse. I tillegg til kulturminnevern var jordvern et viktig hensyn i arbeidet med forstudien. 2. PLANOMRÅDET, EKISTERENDE AREALBRUK 2.1 Beliggenhet Follebu kirke ligger i dalsida i kulturlandskapet i Follebu. Follebu kirke er fra middelalderen og trolig bygd omkring Kirkestedet er registrert som et automatisk fredet kulturminne av nasjonal verdi. Dagens kirkegård er på 8 daa. Kirka ligger på et platå langs Øverbygdsvegen (Fv 331), og nært inntil gårdene Lunde og Nordlunde. Det er fin utsikt over Gausdal mot sørøst fra planområdet. Krysset mellom Øverbygdsvegen og Fv 341 mot Follebu sentrum, danner et gammelt knutepunkt langs den eldste vegen fra Follebu og mot kirka og gardene her. Rambøll

7 REGULERINGSPLAN, FOLLEBU KIRKEGÅRD 7 (26) Foto 1 Kirkegården sett fra den gamle gutua i vest. Foto Antje Lemanski Ramboll

8 8 (26) REGULERINGSPLAN, FOLLEBU KIRKEGÅRD Foto 2 Den eldste vegen går fra Follebu og i nedkant av kirkegården, før krysset med Øverbygdsvegen. 2.2 Eiendoms- og eierforhold Follebu kirke og kirkegård ligger på Gnr./Bnr. 142/28. Utvidelsen er foreslått på arealet til Lunde Gnr./Bnr. 142/2. Kollektivlomme og gang/-sykkelveg er på samme eiendom. 2.3 Eksisterende arealbruk Follebu kirke ligger i et kulturlandskap i Follebu-Rudsbygd, som er ett av 13 nasjonale kulturlandskapsområder i Oppland fylke. Området rundt kirken er i dag landbruksarealer. Gårdstunet på Lunde ligger nært inntil kirken på vestsiden. Dagens adkomst og parkering er delt mellom plassen mot krysset i Fv.341/Fv.331, og en innkjøring i sørøst til kirkestue og driftsavdeling. Vest for kirken er det et vegkryss som er et gammelt knutepunkt i bygda. Plassen foran kirkeportalen fungerer som en kirkebakke. Eidsiva Nett har et fordelingsnett og en nettstasjon sentralt i området. Lavspent og høyspent går i luftlinjer i området i området rundt krysset. Foto 3 Kirken med portalen mot vest, Foto 4 Den gamle gutua langs muren i vest 2.4 Planstatus I kommunedelplan for Follebu, godkjent 10.desember 2002, er det omsøkte arealet vist som område som er båndlangt eller som skal båndlegges (K1 Kulturminneområde). Det aktuelle arealet er ikke å betrakte som LNF område, men som udisponert, ettersom båndleggingen av området er opphørt 4 år etter kommuneplanens vedtakelsesdato. Arealet til det omsøkte området var på ca 9 daa. Rambøll

9 REGULERINGSPLAN, FOLLEBU KIRKEGÅRD 9 (26) Figur 1 Omsøkt areal, Planprosess Oppstartsmøte ble holdt i Gausdal kommune 4.februar Varsel om oppstart av reguleringsarbeid 18.mars 2010, med høringsfrist 10.mai Samtidig ble forslag til planprogram sendt på høring. Planprogram ble vedtatt 11.juni Ved varsling av oppstart av reguleringsplan med forslag til planprogram, kom det merknader fra følgende: - Statens vegvesen - Eidsiva Nett as, Hamar - NVE - Oppland fylkeskommune, Regionalenheten/Kulturvern - Riksantikvaren - Fylkesmannen i Oppland Forstudie Befaring med Riksantikvaren og Prosjektgruppa 24.juni 2010, presentasjon av foreløpig forstudie. Utarbeidelse av forstudie ble gjort i mai juni Foreløpige tilbakemeldinger fra RA ble gitt umiddelbart etter befaringen i juni, før planprogrammet ble vedtatt. Møte med prosjektgruppa 7.september 2010, gjennomgang av forstudie. Riksantikvarens endelige merknader til forstudie av 15.september Andre møter: Møte med fellesrådet og med naboer/grunneiere med presentasjon av foreløpig forslag Ramboll

10 10 (26) REGULERINGSPLAN, FOLLEBU KIRKEGÅRD 2.6 Merknader til varsel om oppstart og planprogram Statens vegvesen, datert Sammendrag: Statens vegvesen merker seg at kommunen gjennom utkast til planprogram skriver at reguleringsplanen vil måtte vise en helhetlig løsing for veg og trafikk i området. Vegvesenet ser fram til et godt og konstruktivt samarbeid med dette i forbindelse med utarbeidelse av planforslaget. Kommentar: I arbeidet med å optimalisere trafikksikkerheten i krysset ved Øverbygdsvegen, har det vært en dialog med Vegvesenet for å velge kryssutforming på stedet. Fylkesveg 341 går langs gårdstunet på Lunde og opp mot kryss til Øverbygdvegen. Det er dårlig sikt og bratt opp mot krysset i dagens situasjon. Eidsiva Nett AS, datert Sammendrag: Eidsiva Nett AS har fordelingsnett i området som er vist på vedlagte kartskisse. I tillegg til nettstasjon NS22GLL288 sentralt i området, er høyspentlinje vist med rød farge og lavspentnettet med blå farge i vedlagt kartskisse. Eidsiva Nett AS ønsker at anleggene blir berørt i så liten grad som mulig ved evt. endringer i området. Hvis noe av ledningsnettet legges om, må dette bekostes av utbygger så sant det ikke foreligger noen annen avtale. Kommentar: Trafomast ved krysset der busslomme skal utvides blir ikke direkte berørt, men anlegget vil berøre området rundt masten. Masten bør legges ned da den blir liggende i frisiktsone og nær fortauet som er nødvendig for kollektivholdeplassen. Det er visuelt skjemmende med luftstrekket og høyspentmast i nærheten av middelalderkirka(se foto under), og det er også derfor på sikt ønskelig å få lagt dette i jordkabel. Foto 5 Høyspentmast i krysset ved kirkebakken i dagens situasjon er visuelt forstyrrende i kulturmiljøet NVE, datert Sammendrag: Ut fra plandokumentet kan de ikke se at planen berører deres ansvarsfelt i vesentlig grad, men de skriver at det imidlertid er litt uklart om noen av alternativene for Rambøll

11 REGULERINGSPLAN, FOLLEBU KIRKEGÅRD 11 (26) plassering av kirkegård inkludert tilknytta arealbehov (infrastruktur) vil komme i kontakt med vassdrag. Hvis dette er tilfelle, ber NVE om at det tas nødvendige hensyn til vassdraget. Evt. fare for flom, erosjon og ras skal da utredes, dokumenteres og tas hensyn til. Evt. inngrep i vassdrag skal avklares i henhold til vannressurslovens bestemmelser. Området er en del av Gausas nedbørsfelt, og Gausa er varig verna mot kraftutbygging og omfattes av rikspolitiske retningslinjer av 10.november Kommentar: Ved den allerede regulerte delen av veg og gangveg over elva Nevråa, ligger det inne en kurveutretting med fylling/kulvertløsning over Nevråa. Gang-/sykkelvegen i dette forslaget kobler seg til gjeldende plan vest for elva. Dette planforslaget berører derfor ikke vassdraget. Oppland fylkeskommune, datert Sammendrag: Fagenhet kulturvern ser det som positivt at flere alternativer til plassering av gravplass skal vurderes. Det er også positivt at tidligere innspill er tatt tilfølge og at ny kirkegård ikke blir en utvidelse av eksisterende. Vedrørende nye områder for gravplasser så vil kulturvernmyndighetene legge vekt på at områdene glir godt inn i landskapet og at virkningen på kulturmiljøet blir minst mulig. Det må påregnes at det vil bli stilt krav om arkeologiske undersøkelser jf. Kulturminnelovens 9 for arealet som ønskes brukt til gravplass. Dette vil innebære sjakting av området. Dersom funn, må en eventuell søknad om dispensasjon etter kulturminnelovens 8 skje i forbindelse med offentlig ettersyn av reguleringsplanen. Kulturvern vil avvente forstudien og er klare til å gi innspill på de ulike alternativene. Regionalenheten I forslag til planprogrammet som er utarbeidet er ulike problemstillinger vedrørende tiltaket omtalt og problematisert, så som hensyn til kulturminner/kulturmiljøet rundt kirkestedet, hensyn og konsekvenser for landbruket, egnethet for kirkegård (adkomst og grunnforhold) og ulike vegløsninger. Regionalenheten støtter seg til de temaene som er tatt opp til vurdering, og hvordan disse er tenkt utredet videre. For øvrig vil regionalenheten generelt anbefale kommunen å tenke alternativer til tradisjonelle gravfelt slik at behov for utvidelse av eksisterende kirkegårder kan begrenses, både av hensyn til jordvern og til kulturlandskapet. Nye tanker omkring temaet vil kreve en modningsprosess hos befolkningen, og kan som en start tas inn som tema ved rullering av kommuneplanen eller andre prosesser. Kommentar: For å imøtekomme ønsket om å tenke alternativt for å spare landbruksjord, har det vært en prosess i forstudiet med å finne satellitt kirkegårder i gangavstand fra kirken, uten at noen av disse alternativene var så gode at de kunne konkurrere mot en utvidelse nær kirken. Fra i alt 6 mulige lokaliseringer, har forslaget nå en utvidelse mot øst slik opprinnelig ønsket, men etter grundige overveielser i forhold til arrondering av landbruksjord, landskapshensyn og ikke minst hensyn til kulturminner; middelalderkirkegård og kirke. Utvidelsesområdet er satt av med begrenset kapasitet i forhold til det som var ønsket i utgangspunktet. Man ser for seg en økning i antallet urnebegravelser etter hvert. Utvidelsen har likevel en god langsiktighet i forhold til befolkningsutviklingen i sognet. Riksantikvaren, datert Sammendrag: Follebu kirke er fra middelalderen, trolig bygd omkring Kirkestedet er registrert som et automatisk fredet kulturminne, og av nasjonal verdi. Kirken er bygd i stein, og ble i 1775 beskrevet av Gerhard Schøning som identisk i utseende med Gausdal kirke. Ramboll

12 12 (26) REGULERINGSPLAN, FOLLEBU KIRKEGÅRD Kirkestedet ligger i skrånende terreng i et delvis åpent kulturlandskap, som et tyngdepunkt for bebyggelsen i dalsiden, samt at kirken er tydelig i fjernvirkning, mens kirkegården er mindre synlig på avstand. Follebu kirke ligger i et 5-armet vegkryss, og det er viktig at det eldste veifaret fra middelalderen opprettholdes dersom endringer i den trafikale situasjonen er aktuell. Riksantikvaren vil også bemerke at planavgrensningen kan være å anse som riktig størrelsesmessig i forhold til at det innenfor dette området ligger til rette for ulike alternative løsninger, men bemerker at forslag om ca 30daa, for kirkegårdsutvidelse ansees som meget stort areal i et sårbart kulturlandskap. Riksantikvaren ber kommunen om å vurdere nøye behovet for areal vedrørende utvidelse av kirkegården. RA ber om at det middelalderske kirkestedet reguleres til kirkegård i kombinasjon med kirkegård som hensynssone under 11-8, med tilhørende bestemmelser, forslagsvis: På den middelalderske delen av kirkegården, som er automatisk fredet etter kulturminneloven, tillates gjenbruk av eksisterende graver i henhold til gjeldende gravkart. Nye graver og andre tiltak som medfører inngrep i grunnen tillates ikke uten at det er gitt tillatelse i medhold av Kulturminnelovens 8. Kommentar: I forslaget er størrelsen på utvidelsesområdet med parkering på ca 8 daa. Sjakting ble gjennomført i planområdet for foretrukket alternativ fra forstudien, i perioden Middelalderkirkegården er i planforslaget vist som hensynssone og med bestemmelser som angitt over. Ut over en forbedring av dagens vegløsning, berøres ikke vegenes hierarki eller hovedløp. Den eldste vegen forholder seg til kirkegårdsmuren, og gangbanen og vegen kan trekkes så langt ut at kirkegårdsmuren kan bestå. Fylkesmannen i Oppland, datert Nasjonalt verdifullt kulturlandskap. Konsekvenser for det nasjonale kulturlandskapsområdet ved alternative kirkegårdsplasseringer og andre tiltak innenfor planområdet må utredes. Dette dekkes for det meste av planprogrammet. Fylkesmannen påpeker at dersom alternativer for kirkegårdsutvidelse eller øvrige tiltak plasseres andre steder enn på dyrka mark, så kan det bli nødvendig å utrede konsekvenser for biologisk mangfold. Uheldige tiltak i forhold til nasjonale kulturlandskapsverdier kan utløse innsigelse. Jordvern: Alle alternativene vil berøre dyrka mark. Fylkesmannen viser til regjeringens miljøpolitikk og jordvernstrategi for Oppland, der det er et mål å halvere omdisponeringa av de mest verdifulle jordressursene innen For å nå dette målet, må det foretas en hardere prioritering i arealdisponeringsspørsmål. Når kommunen ønsker å omdisponere jord må alternative løsninger vurderes, og disse vurderingene må synliggjøres. Fylkesmannen ser det som en utfordring å utvide Follebu kirkegård uten å beslaglegge dyrka mark, og ber derfor kommunen vurdere om gravplassen kan legges et annet sted. Det burde være mulig å etablere en sattelitt-kirkegård til Follebu kirke som ligger innen for en avstand av 1 km, og som ikke berøre dyrka mark, evt. berører mindre produktiv dyrka mark. Som en del av reguleringsplanen skal det beskrives konsekvenser for miljø og samfunn av ulike alternative plasseringer gravlund/urnelund. De ulike alternativenes virkning for jordvern skal vurderes. I tillegg må det utredes hvilken virkning plassering av gravplass kan få for framtidig Rambøll

13 REGULERINGSPLAN, FOLLEBU KIRKEGÅRD 13 (26) landbruksdrift i området med hensyn til drifts- og miljømessige ulemper. Det må lages en arealoppgave som viser hvor mye dyrka jord som blir omdisponert i de ulike alternativene. Fylkesmannen tar forbehold om innsigelse til løsninger innenfor planområdet slik det nå er avgrenset, ut fra jordvernhensyn. Som det går fram i forslag til planprogram, vil alle alternativer for utvidelse berøre dyrka mark. Det må søkes å finne alternativer som ikke berører dyrka mark. Det er derfor positivt at det vurderes urnelund. Samfunnssikkerhet og beredskap Kravet i PBL 4-3 om gjennomføring av risiko og sårbarhetsanalyse for planer som innebærer utbygging, skal følges opp ved å benytte sjekkliste for ROS, jfr. Planprogrammet. Fylkesmannen anbefaler i tillegg å ta utgangspunkt i kommunens overordnede ROS-analyse. Analysen bør ha et omfang tilpasset planen og ligge ved planforslaget ved framtidig høring. Kommentar. Nasjonal verdifullt kulturlandskap I utformingen av kirkegården, legges det vekt på å tilpasse vegetasjonsbruk og linjeføring til det omgivende kulturlandskapet, slik at kirkegårdsanlegget framstår som en del av dette. Middelalderkirken og kirkegården skal bevares. Jordvern De ulike alternativene er utredet i forstudien, og det vil ikke bli mer enn ett alternativ til utvidelse lagt fram i planforslaget. Ingen av satellittløsningene tilfredsstilte brukskravene til kirkegården, eller var arealmessig bedre. Løsningen som blir fremmet ligger i direkte forlengelse av dagens kirkegård, og sparer arealer til drift og parkering. Urnefelt er en viktig del av utvidelsesområdet, for om mulig å spare plass. Planløsningen har også en arealeffektiv parkering inn mot eksisterende parkering. Samfunnssikkerhet og beredskap Det tas utgangspunkt i kommunens overordnede ROS-analyse og deres sjekklister. 3. MERKNADER OG INNSPILL TIL PLANEN Planen fremmes av Gausdal kommune og vil bli behandlet etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Etter vedtak i planutvalget (i juni 2011) legges den ut til offentlig ettersyn. Spørsmål om planen kan rettes til: Gudmund Forseth / Linn Haugseth Kind, Gausdal kommune Telefon Eventuelle merknader til planen sendes skriftlig til: Gudmund Forseth, Gausdal kommune Teknisk enhet, 2651 Østre Gausdal Gudmund.Forseth@gausdal.kommune.no; Merknader til planen bør begrunnes og bør inneholde forslag til hvordan planen kan endres. Ramboll

14 14 (26) REGULERINGSPLAN, FOLLEBU KIRKEGÅRD Etter at reguleringsplanen har vært ute til offentlig ettersyn vil kommunen vurdere innkomne merknader og foreslå eventuelle planendringer. Etter dette tas saken opp til behandling i planutvalget i kommunen, før planen legges fram for kommunestyret til vedtak. Ved større endringer, må planen, eventuelt deler av planen, legges ut til offentlig ettersyn på nytt. Kommunestyrets vedtak vil bli annonsert i lokalavisene. Berørte parter orienteres skriftlig om vedtaket sammen med opplysninger om klageadgang. Fylkesmannen, fylkeskommunen og statlige fagmyndigheter kan reise innsigelse mot plangodkjenningen. Eventuell innsigelse behandles først som mekling av Fylkesmannen. Dersom mekling hos Fylkesmannen ikke fører fram, må planen oversendes til Miljøverndepartementet for avgjørelse. Når planen er endelig godkjent vil vedtaket bli kunngjort ved annonsering og eventuell skriftlig underretning. Reguleringsplanen består av plankart med bestemmelser og tilhørende beskrivelse. I tillegg til dette inngår følgende som illustrerende hjelpedokumenter / vedlegg til planen: Vedlegg 1: Illustrasjonsplan 1:1000 Planene er utarbeidet på grunnlag av digitalt kartgrunnlag og laserscanning (2010) fra Gausdal kommune. 4. BESKRIVELSE AV TILTAKET 4.1 Om tiltaket Det er behov for utvidelse av Follebu kirkegård. Utvidelsen av kirkegården har stor betydning for det visuelle inntrykket av kulturmiljøet rundt kirken. Det har vært arbeidet med en forstudie med alternative plasseringer av kirkegård/gravlund, for å få en løsning som kunne være tilfredsstillende både for landbruksmyndigheter og Riksantikvaren. Forstudien er initiert i planprogrammet for reguleringsplanen, og tar for seg ulike alternative utvidelsesmuligheter i forhold til behov for nye gravfelt. Det er utredet 6 alternativer, hvorav alternativ 5 og 6 er satellitter. Satellitt alternativene (5 og 6) ble tatt med av særlig hensyn til jordvern. Alternativ 1 ligger nord for kirken med kryssing av Fv.331. Alternativ 2 ligger sør for kirken med kryssing av Fv.341. Alternativ 3 ligger mellom vegen til Liom og Norlunde. Alternativ 4 ligger øst for dagens kirkegård. Ut fra vurderingene og landskapsmessige hensyn, blir det konkludert med at det bør gås videre med alternativ 1, og i tillegg 3 eller 6. I sin merknad til forstudiet gir riksantikvaren følgende konklusjon: Helhetsmessig og ved en foreløpig vurdering av tekniske løsninger, muligheter for skjerming, reduksjon av trafikale kontaktflater etc, mener vi at alternativene i prioritert rekkefølge 4, 1, 3 og 2 bør utredes videre. Vi mener at de foreslåtte satellitt kirkegårdene i alternativ 5 og 6 ikke bør bringes videre i prosessen. Rambøll

15 REGULERINGSPLAN, FOLLEBU KIRKEGÅRD 15 (26) Beliggenhet av alternativ i forstudien Ut fra konklusjonen til Riksantikvaren, og vurderingene gjort i forstudiet, ble det besluttet i samarbeid med kommunen og kirkevergen, å gå videre med alternativ 4 øst for kirken. Etter valg av alternativ, ble det inngått avtale om maskinell søkesjakting av området for å tilfredsstille undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9. Det ble funnet ei kokegrop i området, aut. Fredet etter Kulturminnelovens 4. Denne ble frigitt av Riksantikvaren og gravd ut under arbeidet. I framtida vil det sannsynligvis bli økning i antall urnegravferder, og derfor må det legges til rette for likeverdige og fine urnefelt på kirkegården. I tillegg til flere gravplasser er det behov for et gravfelt som kan benyttes av andre trosretninger, og en lund med anonyme graver. I tillegg til behov for gravplasser, er det behov for mer parkering ved kirkegården. Det er også behov for et innendørs pauserom for kirkegårdsarbeider, med egen inngang med hensyn til arrangementer i kirkestuen. Det er behov for flere parkeringsplasser. Det er i dag plasser fordelt på to parkeringsplasser. Tiltakshaver har ønsket 100 parkeringsplasser, men det anses som i overkant i forhold til kirkens størrelse (140 sitteplasser). Det er også behov for sammenhengende gangveg fra Nevråa til kirken, samt en gjennomgang av trafikksikkerhet og veggeometri i krysset vest for kirken. Krysset mellom Fv.331 og Fv.341 bør utbedres med tanke på bedret trafikksikkerhet, og det skal bygges gang- sykkelveg fra Nevråa til krysset. Bussholdeplassene for skolebuss i området utformes som kantparkering, gjøres tydeligere, og forbindes med gangveger og gode kryssinger. Ramboll

16 16 (26) REGULERINGSPLAN, FOLLEBU KIRKEGÅRD 4.2 Om løsningen Kulturmiljø Utvidelsen er vist som en forlengelse av eksisterende kirkegård mot øst. I forhold til middelalderkirkegården og kirkebyggets størrelse, er det viktig å utforme dette slik at ikke kirkens skala blir fremmed i en stor kirkegård. Tiltak knyttet til terrenghensyn og terrengforming vurderes for å motvirke dette. I tillegg kan murer, terrassering og bruk av vegetasjon, gjøre at den nye kirkegården ikke ser ut som en del av middelalderkirkegården. I sonen mellom utvidelsesområdet og middelalderkirkegården ligger kirkegårdsutvidelse fra slutten av tallet Arealbehov jordvern Dagens kirkegård er på ca 6 daa og har ca 1300 graver. Det er skissert et behov for utvidelsesareal på ca 8 daa som utgangspunkt. Dette behovet er justert ned til 5,7 daa med tanke på jordvernhensyn. Ved å velge et alternativ som ligger inn til dagens kirkegård, kan eksisterende parkeringsområde utnyttes fullt ut og utvides, uten at man behøver å bygge alt nytt. I utvidelsesområdet er det vist 584 graver, av dette er det ca 25 % urnegraver med plass til 4 urner i hver. Det er vist et eget felt med graver for andre trosretninger. Årlig antall gravferder de siste 10 årene er på 16 i gjennomsnitt. Dette vil gi et tilfredsstillende gravbehov i et langsiktig perspektiv. Langsiktigheten påvirkes av fedningstid på graver og gjenbruk, og andel urnegravlegginger Utforming av kirkegården Vi har lagt vekt på å avgrense utvidelsen på samme høydelag i terrenget som eksisterende det vil si at kirkegården forholder seg til linjedraget Øvrebygdsvegen. Foto 6 Kirkegården utvides videre mot øst Rambøll

17 REGULERINGSPLAN, FOLLEBU KIRKEGÅRD 17 (26) I planen er gravfeltenes retning noen grader vridd mot øst i forhold til eksisterende retning. Dette er gjort for å gi bedre terrengtilpassning og tilgjengelighet, - og mindre behov for terrengmurer og terrassering. I tillegg vil utvidelsesfeltet på den måten skille seg fra de eldre feltene. Det er vist en ytre avgrensning med vegetasjon, som kan forlenges i eksisterende lauvvegetasjon i et søkk i landskapet ned mot Fv 341. Feltene ligger med litt avstand slik at det blir plass til grøntanlegg med noen åpne arealer, noe som er viktig for å forme en vakker kirkegård. Vestsiden av kirka med portal og hovedinngang er fronten av kirka, og oppfattelsen av dette ved adkomst blir endret når parkeringen ligger øst for kirka i sommerhalvåret. Da vil korteste ganglinja gå langs prosesjonsvegene, rundt kirka og fram til hovedinngangen. Om vinteren vil hovedadkomsten for den som kommer fra parkeringen, gå langs fortauet og inn til hovedinngangen gjennom portalen fra vest. Opplevelsen av kirken og plassen foran vil bli forbedret med en ryddigere løsning med mer plass til oppholdsplass for fotgjengere, og et bedre utformet kryss. Master og ledninger i området bør gjennomgås, høyspentmast bør legges i jordkabel. Vegkrysset vil bli strammet opp og man ønsker at vegutformingen ikke skal dominere helhetsinntrykket i forhold til kulturmiljøet. Den nye parkeringsplassen vil ligge i sørøst og nært utvidelsesfeltet. Den skal være avskjermet mot Fv.341 med vegetasjon. Adkomst til nye felt er med gode stigningsforhold tilrettelagt for alle. Det er vist nytt pauserom for kirkegårdsarbeider med en ny inngang og en utvidelse av dagens kirkestue. Forslag til løsning er skissert i vedlegg Veg og trafikk Ulike forbedringsalternativer for krysset har vært vurdert underveis. Det har vært en dialog med Statens vegvesen for å finne fram til den beste løsningen. En fullgod teknisk kryssutbygging som tilfredsstiller vegnormalene, har vært forsøkt, men er ikke mulig å få til i dette terrenget. Det ble i stedet valgt en løsning der man optimaliserer vegkrysset, med korrigering av vertikalkurvatur og oppstramming, og der gardsvegen til Norlunde flyttes. Fra et 5-armet kryss blir det dermed et 4-armet, noe som forbedrer oversikten. Det er lagt vekt på å komme fram til en helhetlig og trafikksikker løsning der også de estetiske hensyn i kirkens omgivelser blir ivaretatt, og der man får et bra forhold mellom investeringer og forbedring av trafikksikkerheten. Veggeometrien er strammet opp i svingen mot Lunde. Høydebrekket på Øverbygdsvegen er tatt ned så mye som mulig, og det er også gjort forbedringer i vertikalkurvaturen for Fv.341 langs parkeringen mot krysset. Adkomst til plassen vest for kirka er flyttet noe lenger unna krysset Fv 331/341. Fortauet er lagt inn mot muren langs kirka. Vegareal og vegkanter er stort sett lagt mot eiendomsgrensa med unntak av korte strekningeger med små utslag. Kollektivholdeplass (skolebusser med omstigning), legges som kantparkering da hastigheten i området er under 60 km/t. Taxi og personbilparkering i forbindelse med skolebarntrafikken kan skje på parkeringen vest for kirka. Det benyttes kantstein med min. 18cm vis og tydelig markering av holdeplassene med belegg og beplanting. Fotgjengerkryssinger gjøres tydelige og markeres i belegget. Farten på Øverbygdsvegen kan dempes noe ved visuelle tiltak som beplantning langs vegen. Ramboll

18 18 (26) REGULERINGSPLAN, FOLLEBU KIRKEGÅRD Ved plassering av kollektivholdeplassene som kantparkering, bør det skiltes forbikjøring forbudt for trafikk fra vest. Det bør også vurderes om trafikk fra sørøst (Fv.341) bør ha vikeplikt for trafikken fra vest, på grunn av siktforholdene i krysset. I dag er det lyskastere som lyser opp kirkebygget. Disse er stilt slik at de blender bilførere fra vest på veg inn i krysset. Det er viktig at disse justeres, eller at det vurderes ny og hensiktsmessig effektbelysning av kirken med oppdaterte lyskilder og armaturer. En ny løsning kan også være mer energieffektiv. Det er vist ca 70 parkeringsplasser sør i planområdet. I tillegg blir det 7 plasser, derav 4 ekstra brede HC plasser, og av og på stignings plass ved adkomst til kirken fra vest. Dette forhindrer parkering på vegen også ved store arrangementer. Det er ønskelig å bevare Mjølkerampa som står langs Øverbygdsvegen vest for tunet på Lunde. Plassering av holdeplass og kantparkering muliggjør dette. Langs kirkegården er gangveien vist som fortau, for å ivareta den gamle kirkegårdsmuren. Sør for kirkegården, er det vist rabatt og gang- sykkelveg på nordsida av Fv.341. Ved Nevråa må byggeplan koordineres med allerede regulerte gangveg fra Nevråa og til skolen i Follebu Kirkegårdens kapasitet Arealet for kirkegårdsutvidelse er noe mindre enn det som ble avgrenset for kulturvern sin sjakting. Arealet som ble sjaktet var på 11,5 daa og er større enn det endelige arealet som reguleres til utvidelse. Utvidelsesområdet er nå på 8,6 daa totalt. Utvidelsen av selve kirkegården med gravfelt er på 5,6 daa, og parkeringsarealet på 3 daa. Det er vist en utnyttelse av utvidelsesområdet med 470 kistegraver og 114 urnegraver. I hver urnegrav er det plass til fire urner, i alt 456 urner. I alt blir dette nesten 1000 nye graver. Urnegravene utgjør 25 % av gravene. Dette er en mye høyere andel urnegraver enn det hittil har vært bruk for. Av kistegravene er 34 graver beregnet for andre trossamfunn, og et antall av dem kan være vendt mot Mekka (Islam). Kirkegårdskonsulenten anbefaler ikke å anlegge egne urnegravfelt før kremasjonsandelen har oversteget 15 %. Vi viser urnefelt her, men sonen kan ligge som et grønt felt inntil det blir benyttet. Et av de minste feltene, for eksempel det øverste, kan settes av til anonyme graver. Feltet kan ha et felles gravminne som kan være et skulpturelement, eller symbolsk vegetasjonsbruk, se vedlegg 1, Illustrasjonsplanen Høyspentlinje I planproessen har det vært diskutert å legge høyspent i jordkabel, og å flytte trafo bort fra kryssområdet, da master og ledninger er visuelt forstyrrende i omgivelsene til det verdifulle kulturmiljøet med middelalderkirka. Høyspent i jordkabel er ikke regulert inn men bør vurderes. Dette vil forbedre det visuelle miljøet rundt kirka og gi bedre siktforhold for trafikken. Det kan ikke graves med gravemaskin nærmere enn 1 meter fra en høyspentkabel. Det vil i praksis si at en kabeltrase beslaglegger min 2 meter. Rambøll

19 REGULERINGSPLAN, FOLLEBU KIRKEGÅRD 19 (26) Gjennomføring Utvidelse og parkering for kirkegården bør bygges samtidig. Kryssutbedring og gang- sykkelveg fra Nevråa til kirken kan bygges uavhengig av dette. 4.3 Arealformålene i planen Det regulerte området er på planen vist med linje for planens begrensning og utgjør et areal på 29,5 daa. Reguleringsplanen har følgende formål: Bebyggelse og anlegg Kirke/annen religionsutøvelse Grav- og urnelund Nødvendige bygg og anlegg for grav- og urnelund Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg Fortau Gatetun (kirkebakke) Gang-/sykkeveg Annen veggrunn grønt/parkareal Kollektivholdeplass Parkeringsplasser Grøntstruktur Vegetasjonsskjerm Faresone Høyspenningsanlegg (inkl. høyspentkabler) Sone med særlig angitte hensyn Bevaring av kulturmiljø Båndleggingssone Båndlegging etter lov om kulturminner 4.4 Arealoppgave Arealformål Arealbruk (daa) Av dette er nytt tiltak på landbruksjord Kirke/annen religionsutøvelse 0,5daa - Grav- og urnelund 12,5daa 5,7daa Nødvendige bygg og anlegg for grav- og urnelund 0,6daa - Kjøreveg 2,9daa - Fortau 0,7daa - Gatetun(kirkebakke) 0,9daa - Gang- sykkelveg 0,8daa 0,75 daa Annen veggrunn grønt/parkareal 7,1daa 1 daa Parkeringsplasser 2,6daa 1,7daa Vegetasjonsskjerm 0,9daa 0,4 daa Tiltak på landbruksjord (sum) Vern av kulturmiljø / kulturminne 0,025daa 10,5 daa Ramboll

20 20 (26) REGULERINGSPLAN, FOLLEBU KIRKEGÅRD 5. MILJØ OG SAMFUNN - BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER 5.1 Miljø Landskap Adkomstområdet vest for Follebu kirke i dag er skjemmet av luftspenn, master og trafikkarealer med. Krysset er uoversiktelig, med utflytende vegarealer og slapp kurveavgrensning. Rundt kirken ligger flotte murer og store bjørker, som markerer stedet i landskapet. Det er vakkert utsyn fra plassen vest for kirka, og fra selve kirkegården, ut over hoveddalføret mot sørøst. Konsekvenser Området vest for kirka blir betydelig strammet opp, og parkeringsplassen foran kirka kan benyttes kun til korttid, HC og til av- og påstigning. Da blir det plass til opprustning av fotgjengerarealene til en kirkebakke, som er naturlig her. Også driftsavdeling og utvidelsesområdet får vegetasjonssoner som rammer inn og gir god tilhørighet i landskapsbildet. Utsynet fra den nye kirkegården må ikke stenges for mye igjen, - vegetasjonshegnet her kan bestå av lavere busker og enkelte trær. Adkomsten fra parkeringen blir mot baksiden og rundt kirka, eller langs fortauet. Foto 7 Utvidelsen ligger i forlengelsen av eksisterende kirkegård mot øst Vegetasjonstiltak for innramming av kirkegården bør ta utgangspunkt i stedegne arter og et formspråk som gjør dette til en del av kulturlandskapet rundt. Dette vil framheve den strammere middelalderdelen av anlegget. Rambøll