Handlingsprogram 2019

Transkript

1 REGIONAL PLAN Handlingsprogram 2019 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus frem mot 2025 KR KR KR

2 Om dokumentet: Tittel: Type dokument: Eier/virksomhet: Forfatter: Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus frem mot Handlingsprogram 2019 Regional plan Første gang opprettet: Sist oppdatert/ versjoner: Vedtatt av: Akershus fylkeskommune og Oslo kommune Fylkesadministrasjonen ved avdeling for plan, næring og miljø Fylkesutvalget Dato vedtatt: 4.februar 2019 Saksnummer: 4/2019 Design: Trykk: Melkeveien designkontor Grafisk senter, Akershus fylkeskommune Se flere dokumenter på

3 Innhold 1 Innledning Målsettinger og innsatsområder Prioriterte tiltak Gjennomføring av handlingsprogrammet Finansiering og kobling til Regionalt innovasjonsprogram Bakgrunnskapittel Næringslivsstruktur og innovasjonsevne Klynge og nettverksutvikling Entreprenørskap og vekstbedrifter Leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon Tidligfase finansiering Kommersialisering og FoU-investeringer i næringslivet Vedlegg: Vedlegg 1: Regionale virkemidler og pågående satsinger AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 3

4

5 1 Innledning Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus frem mot 2025 ble vedtatt 15.juni Akershus fylkeskommune og Oslo kommune er begge planeiere og samarbeider om gjennomføringen av planen med handlingsprogram. Ambisjonen for arbeidet er å løfte Oslo og Akershus til å bli en innovasjonsledende region i Europa, på nivå med de øvrige nordiske hovedstadsregionene 1. Arbeidet skal drive fram bærekraftige, smarte og trygge løsninger for et framtidsrettet og konkurransedyktig næringsliv. For å nå målene må en kollektiv innsats til. Det regionale partnerskapet som Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har dannet sammen med virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og Siva skal sørge for iverksetting av handlingsprogrammet. I arbeidet involveres en rekke aktører fra regionens næringsliv, akademia, innovasjonsmiljøer og det offentlige. Handlingsprogrammet er drøftet og videreutviklet høsten 2018 i tett samarbeid med det regionale partnerskapet, og en rekke sentrale aktører fra innovasjonssystemet i regionen har gitt innspill og råd om tiltak og innretning på handlingsprogrammet Målsettinger og innsatsområder Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus frem mot 2025 har som mål å: «Utnytte regionens vekst og utløse innovasjons potensialet som ligger i forsterket samspill mellom bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer, talenter, kapital og offentlig sektor, for å oppnå økt verdiskaping og konkurransekraft.» Universiteter / FoU Gründere / vekstbedrifter Økosystemet for innovasjon KR Tidligfasekapital Virkemiddelapparatet Etablerte bedrifter / næringsklynger 1 EUs Regional Innovation Scoreboard (RIS): eu/growth/industry/innovation/facts-figures/regional_en 2 Gjennomført som workshop august En rekke aktører deltok også på partnerskapsarena for innovasjon på KS Agenda i oktober 2018, hvor hovedutfordringene for regionens innovasjonsarbeid ble drøftet. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 5

6 Det er pekt ut seks strategiske innsatsområder for arbeidet: Forsterke samspillet i det regionale innovasjonssystemet (bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer, talenter, kapital og offentlig sektor) Næringsdrevne klyngeorganisasjoner innenfor de sterke næringsmiljøene i regionen Fremme entreprenørskap og utvikling av kunnskapsbaserte vekstbedrifter med internasjonalt potensial Smarte offentlige løsninger og konkurransefortrinn for næringslivet gjennom innovative offentlige anskaffelser Styrke finansiering av kunnskapsbedrifter i tidligfase Øke antallet nyetableringer basert på kommersialisering av forskningsresultater Det er i samarbeid med regionens innovasjonsaktører pekt på en rekke utfordringer på tvers av innsatsområdene i den regionale planen. Disse vil vies ekstra oppmerksomhet i arbeidet: 1. Styrke samspillet i det regionale innovasjonssystemet Øke samarbeidet og kompetanseoverføringen mellom aktørene i innovasjonssystemet (klynger og nettverk, inkubatorer, mm.) Bedre samordningen av regionale og nasjonale virkemidler for å styrke regionen Synliggjøre regionens bidrag i den nasjonale verdiskapingen Styrke regionens posisjon som internasjonal innovasjonsregion 2. Flere vekstbedrifter og økt kommersialisering av FoU Utvikle bedre incentiver og grep for kommersialisering av forskningsresultater og utvikling av vekstbedrifter, herunder kobling til tidligfase-finansiering 3. Flere innovative offentlige anskaffelser Styrke offentlige aktørers evne til innovasjon og vilje til å ta risiko, for å utløse marked for næringsutvikling På neste side vises regionens prioriterte tiltak for å jobbe med utfordringene. 6 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

7 1.2 Prioriterte tiltak Handlingsprogrammet viser hvilke felles tiltak og aktiviteter som det regionale partnerskapet med samarbeidspartnere skal gjennomføre i perioden Til sammen foreslås det tolv tiltak som skal bidra til løsninger og måloppnåelse på tvers av innsatsområdene i den regionale planen: Nr. Tiltak Ansvar 1.1. Styrke koblingene i innovasjonssystemet gjennom MIT REAP Oslo og Akershus og komme frem til 1-3 prioriterte tiltak for implementering. 1.2 Utvikle felles kunnskapsgrunnlag om regional innovasjon og verdiskaping. Samle eksisterende og utvikle ny kunnskap for å synliggjøre regionens bidrag til verdiskapingen nasjonalt. 1.3 Gjennomføre Partnerskapsarena for innovasjon høsten 2019 for å samle regionens innovasjonsmiljøer, næringsliv, politikere, kommuner og virkemiddelapparat til dialog om innovasjonspolitikken 1.4 Gjennomføre FORREGION for å mobilisere bedrifter til økt FoU-basert innovasjon. 1.5 Videreutvikle regionalt klyngenettverk og gjennomføre workshop etter modell utviklet av det europeiske sertifiseringsorganet for klynger (ESCA). 1.6 Videreutvikle regional læringsarena for eksisterende og nye klyngemiljøer, for å fange opp innovasjonsideer på tvers av miljøene. 1.7 Kartlegge anlegg for testing og pilotering av bedrifters ideer og innovasjon i Oslo og Akershus. 1.8 Mobilisere regionens innovasjonsmiljøer til å koble seg på eksisterende nasjonal infrastruktur for testing og utprøving av innovasjon. 1.9 Etablere konsept for å stimulere og utvikle Scale-ups/ vekstbedrifter. Utnytte nasjonale og internasjonale programmer og virkemidler Felles regional innsats for å mobilisere kommuner og etablere smarte arenaer for å fremme flere innovative anskaffelser innenfor de viktigste tjenestesektorene Stimulere til økt investeringslyst blant private investorer gjennom å øke forståelsen av dynamikk og mekanismer mellom investorer og innovasjonsdrevne start-ups og scale-ups Styrke systemet for kommersialisering ved å etablere felles arenaer for å drøfte styrker og svakheter ved regionens kapasitet og system for kommersialisering. OsloMet, Afk, Ok OsloMet, Afk, Ok Afk, Ok, Regionalt partnerskap, OA MIT REAP Forregion, Forskningsrådet Innovasjon Norge Innovasjon Norge, Forregion/Afk Ok og Afk Siva, Afk, Ok OA MIT REAP, Afk og Ok Innovasjon Norge OA MIT REAP, Afk, Ok Regionale forskningsfond Hovedstaden AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 7

8 Arbeidet skal på lengre sikt bidra til å styrke koblingene i innovasjonssystemet i Oslo og Akershus, noe som tar tid og krever koordinering. Mange av tiltakene er derfor av mobiliserende/nettverksbyggende karakter, og vil gå over flere år, i første omgang 2019 og Det er også ulik grad av konkretisering, samarbeid og påvirkning i tiltakene. I tabellen er det pekt på hovedansvarlig for tiltaket. Se vedlegg 1 for oversikten over andre pågående satsinger, aktører og regionale virkemidler. 1.3 Gjennomføring av handlingsprogrammet Sentralt for gjennomføringen av handlingsprogrammet er å bygge felles forståelse om prioriteringene og se synergier ved samarbeid. Gjennomføring og oppfølging av tiltak skjer gjennom involvering og deltakelse av det regionale partnerskapet (Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA). Arbeidet skal involvere og forplikte flest mulig av regionens innovasjons- og nyskapingsaktører. Ansvaret for gjennomføring av tiltakene er fordelt på det regionale partnerskapet, men med hovedvekt på Akershus fylkeskommune og Oslo kommune som planeiere. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune skal stimulere til samarbeid og støtte opp om relevant arbeid som gjennomføres av andre. Dialog og kontakt med miljøene og aktørene er sentralt for dette, slik at man får koordinert det regionale innovasjonssamarbeidet. I tillegg skjer innsatsen gjennom eksterne prosjekter finansiert gjennom etablerte virkemidler og satsinger som Forregion, Regionale forskningsfond, Regionalt innovasjonsprogram, og prosjektet Oslo og Akershus MiT REAP. Se vedlegg 1 for mer om dette Finansiering og kobling til Regionalt innovasjonsprogram Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet har liten mulighet for å bidra med regional medfinansiering av tiltak, men bidrar med egeninnsats eller kobler innsatsen mot nasjonale satsinger. Akershus fylkeskommune vil, der det er behov for finansiering, benytte innsatsmidler for innovasjon over næringsbudsjettet i fylkeskommunen. Ellers tildeler fylkeskommunen og Oslo kommune midler til en rekke utviklings - prosjekter gjennom Regionalt innovasjonsprogram for Les mer om dette i vedlegg 1. 8 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

9 KR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 9

10 2 Bakgrunnskapittel I det videre beskrives kort hva som kjennetegner Oslo og Akershus som innovasjonsregion, både fortrinn og utfordringer. Dette er bakgrunnen for innsatsområdene i regional plan og for handlings programmet. 2.1 Næringslivsstruktur og innovasjonsevne Oslo og Akershus har en mangfoldig næringsstruktur og er rik på kunnskaps institusjoner og innovasjons miljøer. Regionen har næringsliv med særegne kompetansemiljøer innen områder som helse og bioteknologi, energi og miljø, IT og programvare, maritime næringer og kultur- og kreative næringer. Oslo og Akershus er også et globalt nav for finansnæring og offshore leverandørindustri. I deler av disse miljøene er det utviklet samarbeid og nettverk som bidrar til kompetanseutvikling, innovasjon og nyetableringer. Som hovedstadsregioner flest har også Oslo og Akershus et allsidig næringsliv som gjør at regionen takler omstilling og nedgangstider i økonomien godt. Oslo og Akershus ble i 2017 rangert som nr. 27 av 220 europeiske regioner på EUs innovasjonsmåling, noe som plasserer regionen på nivå med Gøteborg og Helsinki. Det er likevel stor avstand til Stockholm og København som ligger på henholdsvis 3. og 4. plass etter to sveitsiske regioner. I tabellen under kan du se de nordiske storbyregionenes samlede score. Tabell 1: Nordiske storbyregioners samlede score i EUs Regional Innovation Scoreboard og endring Nordisk storbyregion Rangering (av 220 regioner i EU-28, Sveits og Norge) Score Reg. Innov. Index (RII) 2017 (EUsnitt=100) Relativ endring RII i forhold til EUsnittet Stockholm Hovedstadsregionen (København) Etelä-Suomi (Helsinkis omland) Västsverige (Göteborg) Oslo/Akershus Helsinki-Uusimaa AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

11 2.2 Klynge og nettverksutvikling Bedrifter som er aktive medlemmer av klynger og nettverk viser større omsetning og raskere vekst enn bedrifter i samme næring som ikke er det. I European Cluster Panorama 3 skårer Oslo og Akershus helt på topp i Europa i rangeringen av regioner som er såkalte «hotspots» for klynger i framvoksende næringer. Regionens mangfoldig næringsstruktur og kunnskapsinstitusjoner gir gode samarbeidsmuligheter for bedrifter i deres utvikling. Samtidig er det, sett i forhold til størrelsen på næringslivet og antall bedrifter som driver FoU-arbeid, relativt få klynger fra Oslo og Akershus som mottar finansiering fra det nasjonale klyngeprogrammet. Utfordringer for Oslo og Akershus: OECD (2018) har påpekt at Oslo og Akershus kan styrkes ytterligere som innovasjonsregion gjennom helhetlig satsing på utviklingen av næringsklynger 4. De viser også til at klyngemiljøene kan anvendes for å utvikle og tiltrekke høyt utdannet arbeidskraft til regionen, og til å styrke relasjonene mellom kunnskapsinstitusjoner og næringslivet i regionen. For mange og små klyngemiljø har vokst frem på grunn av prosjektbasert finansiering, og det er for lite samarbeid og konkurranse mellom dem. OECD anbefaler derfor at man bedrer koordineringen av klyngene i Oslo og Akershus slik at de kan vokse, spesialisere seg og utvikle et sterkere internasjonalt fokus - noe som mangler i dag. 2.3 Entreprenørskap og vekstbedrifter Oslo og Akershus er et nasjonalt kraftsenter for kunnskapsintensive næringer, og har det høyeste utdanningsnivået i befolkningen målt opp mot andre OECD land. Dette er et fortrinn som satses på for å bygge kunnskapsintensiv næringsvirksomhet som kan vokse og konkurrere internasjonalt. Hurtigvoksende virksomheter er viktige for utviklingen av nye arbeidsplasser og i restruktureringen av næringslivet. Oslo og Akershus har de senere årene sett en kraftig oppblomstring av gründermiljøer, og relativt mange nyetableringer sammenliknet med de andre hovedstadsregionene i Skandinavia. Nyetableringstakten kan skyldes at det er enklere å etablere virksomheter i Norge, og at det dermed også registreres flere bedrifter 5. Oslo og Akershus scorer også høyt på antall arbeidsplasser i nyetablerte bedrifter, sammenliknet med andre OECD land. Utfordringer for Oslo og Akershus: Utfordringen oppstår derimot når de nyetablerte bedriftene/start-ups skal bli vekstbedrifter, hvor det ofte mangler gode og moderne businessmodeller og skalering av tilhørende kommersielle aktiviteter og internasjonalisering. Arbeidsplassene som skapes i nyetableringer er også ofte mer usikre/kortsiktige enn hos etablerte bedrifter. Det er samtidig en negativ sammenheng mellom utdanningsnivå og vilje til å skape sin egen arbeidsplass i Norge. I tillegg til dette er Norge blant de OECD landene med lavest andel gasellebedrifter, dette til tross for høy etableringstakt. 6 3 Europakommisjonen (2016), European Cluster Panorama. 4 OECD-Territorial Review of Megaregion Western Scandinavia (2018) s Kilde: Menon-Rapport nr. 64/2018 Innovasjon, vekst og bærekraft i de norske hovedstadsregionene. 6 Gasellebedrift: En bedrift som er et aksjeselskap, har levert godkjente regnskaper, doblet omsetningen over fire år, har hatt en omsetning på over en million kroner første år, positivt samlet driftsresultat og unngått negativ vekst. (Kilde: dn.no/staticprojects/2017/10/gasellene/) ) AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 11

12 2.4 Leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon I Oslo og Akershus kjøper det offentlige varer og tjenester for ca. 110 milliarder kroner årlig. Offentlige anskaffelser er en viktig drivkraft for den regionale økonomien. Anskaffelser kan brukes som et strategisk verktøy for å fremme forutsetningene for et mer lønnsomt, konkurranse- og omstillingsdyktig næringsliv - og samtidig bidra til fornyelse, kvalitet og effektivitet i offentlig sektor. Nye beregninger utført av Menon 7 viser at det å sette krav om innovasjon i offentlige anskaffelser utløser seks ganger mer innovasjon hos leverandørene enn når det ikke gjøres. Det offentlige er i posisjon til å endre markeder gjennom å være en krevende kunde og stille krav gjennom anskaffelser på vegne av innbyggerne, men også i dialog med næringslivet. Mye av dagens globale økonomi og tilhørende innovasjonssystemer er basert på at bedrifter og gründere har kunnet bygge nye produkter og tjenester på eksisterende offentlig funksjonalitet og data. Utfordringer for Oslo og Akershus: Offentlige virksomheter har ofte en sterk hierarkisk styring og svake incentiver for innovasjon 8. Mange virksomheter oppfatter at regelverket for anskaffelser begrenser innovasjon mer enn det i realiteten gjør. Det offentlige må bli flinkere til å involvere og utfordre næringslivet tidlig i anskaffelsesprosessene, helt fra behovsidentifisering, via utvikling og fram til kommersielle produkter og tjenester. Forutsetningene for en anbudsprosess er omfattende, og det er ofte større og veletablerte bedrifter som har kapasitet til å levere tilbud. Terskelen for mindre bedrifter til å delta i anbudsprosesser må senkes, og det offentlig må være villig til å ta mer risiko. 2.5 Tidligfase finansiering Nasjoner og regioner som har lykkes med etableringer av internasjonale vekstbedrifter har som regel offentlig risikoavlastning og skatteincentiver som gjør tidligfase- og såkorninvesteringer attraktive for private investorer. I 2017 ble det brukt NOK per innbygger i risikokapital (Venture Capital) i Norge. Dette er på nivå med tilsvarende tall i Danmark (NOK 256), men langt mindre enn tilsvarende tall per innbygger i USA (NOK 2 066), Sverige (NOK 1 124) og Finland (NOK 504). 10 I Europa (inkl. Russland) var investeringene i risikokapital per innbygger 1/8 av nivået i USA i I nordisk sammenheng er risikokapitalmiljøet i Stockholm dominerende. KR 7 Innovative offentlige anskaffelser: Et effektivt verktøy for modernisering av offentlig sektor hvis vi tar grep og fjerner barrierene, Menon, S. Fjose m. fl. (2014): Innovative offentlige innkjøp mer produktivitet og bedre tjenester. Menon-rapport 11/ Gjennomsnittskurs for USD for 2017 var på NOK 8, Dealroom.co; Annual European Venture Capital Report (2017 edition) 12 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

13 Tabell 2: nøkkeltall for risikokapitalmiljøene i de største nordiske byene. Kilde: Dealroom.co. Uttrekk per 1. mai Rangering blant europeiske byer Antall investerte selskaper Investeringsvolum 2017 (mill. Euro) Endring i investeringsvolum fra 2016 til 2017 (prosent) Investeringsvolum 2018 (per 1. mai; mill. Euro) Stockholm Helsinki Oslo Malmø København Utfordringer for Oslo og Akershus: Systemet og virkemidlene for tidligfaseinvesteringer er ikke like utviklet i Norge og i Oslo og Akershus, som i andre land. Det er også en utfordring at finanskapitalen er sterkt rettet mot investeringer i fast eiendom, fremfor i etablering av nye og vekst i eksisterende bedrifter og arbeidsplasser. Risikokapitalinvestorer orienterer seg også i stor grad mot utvikling av ny teknologi. 11 Selv om Oslo og Akershus er tilholdssted for kapitalforvaltningsmiljøer, har regionen relativt sett mindre såkornkapital og færre miljøer enn størrelsen på næringslivet skulle tilsi. Situasjonen varierer mellom ulike bransjer i omfang, tidshorisont, utholdenhet og risikovilje. For å realisere innovasjonspotensialet i Oslo og Akershus og sikre verdiskaping, er det viktig å ha god tilgang på såkorn- og venturefinansiering. Det er også behov for mer offentlig risikokapital, og andre finansieringsmodeller som bidrar til økt investeringsvilje fra miljøer og privatpersoner. 2.6 Kommersialisering og FoUinvesteringer i næringslivet Kommersialiseringsaktivitetene ved universiteter og høyskoler og forskningsinstituttene i Oslo og Akershus for 2017 viser at Universitetet i Oslo (UiO) skiller seg ut med et i norsk sammen heng høyt antall innmeldte forretningsideer, patentsøknader og lisensavtaler. Institutt for Energiteknikk (IFE) og Norges Geotekniske Institutt (NGO) har også hatt høye lisensinntekter de seneste årene. 12 Likevel pekes det i forsknings miljøene på svak kultur og få incentiver for å tenke kommersialisering. Det finnes et bredt spekter av nasjonale tiltak som er rettet inn mot finansiering av forskning og utvikling, men få midler tilgjengelig for kommersialiserings aktivitet. Det er også mangel på midler til kommersialisering av resultater som ikke kommer fra forskningsinstitusjoner. 11 H. Kraemer-Eis m.fl. (2016), European Small Business Finance Outlook. Luxembourg: EIF Research & Market Analysis, European Investment Fund (EIF). centre/publications/eif_wp_37_esbfo_dec16_final.pdf 12 Kunnskapsdepartementet (2018), Forskningsbarometeret 2018, kap contentassets/efa27f4f ea358686ac908db02/ forskningsbarometeret-2018.pdf AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 13

14 Utfordringer for Oslo og Akershus: Oslo og Akershus har et godt utgangspunkt for kommersialisering med høy tetthet av FoUintensive virksomheter, institutter og universiteter og høyskoler Samtidig er det generelt svake koblinger og nettverk mellom forskningsmiljøene og bedriftene i regionen, og det skjer for lite kommersialisering av forskningsresultater i form av nye bedrifter, produkter og tjenester. Selv om Akershus og Oslo er størst i Norge når det gjelder FoU-investeringer i næringslivet målt i millioner kroner, er situasjonen en annen når vi korrigerer for antall sysselsatte i privat sektor. Det betyr at næringslivet selv går inn med mindre midler til egen FoU. Det er behov for å mobilisere bedriftene i regionen til å øke egne FoU- investeringer. 13 Ref. Telemarksforskning, TF-notat 56/ Bedrifter som benytter seg av skattefunnordningen i 2016 var i 27% av tilfellene tilknyttet FoU institusjoner i Oslo og Akershus, SSB/NIFU, Indikatorrapport (2016). 14 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

15 Vedlegg 1: Regionale virkemidler og pågående satsinger Regionalt Forskningsfond Hovedstaden (RFF Hovedstaden) skal mobilisere til forskningsinnsats som bidrag til økt innovasjon i næringslivet og offentlig sektor i Oslo og Akershus. Fondet har en årlig ramme på ca. 35 millioner kr. Regional satsing for forskningsbasert innovasjon (FORREGION), er en videreføring av VRI og har en årlig ramme på 6 millioner kr. Programmet er rettet mot et utvalg klynger og nettverk, som benytter virkemidlene kompetansemegling, bedriftsprosjekt, dialogmetoder og mobilitet. Regionalt innovasjonsprogram (RIP) er Oslo kommune og Akershus fylkeskommunes felles virkemiddel og tilskuddsordning for regionale innovasjonsprosjekter. For 2018 ble det utdelt rundt 25 mill. kr fra programmet. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune støtter også arbeidet med innovasjon og nyskaping gjennom satsing på inkubatorer, innovasjonsselskaper, rådgivning for etablerere, markedsføring og profilering. Blant annet gjennom Oslo Business Region og etablerertjenesten i Akershus. Innovasjon Norge forvalter klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters, og har en rekke tilskudds- og låneordninger for etablering og utvikling av virksomheter for innovasjon, økt verdiskaping og internasjonalisering. Forskingsrådet tildeler årlig rundt 9 milliarder til forskning og innovasjon og har ansvar for å mobilisere til og finansiere forskning i og for norsk næringsliv. Siva bidrar til vekst og nyskaping gjennom nasjonale innovasjonsprogrammer, og gjennom eierskap i innovasjonsselskaper og eiendomsforvaltning. Oslo og Akershus MIT REAP er et utviklingsprogram for å styrke innovasjonsog entreprenørskapsaktiviteten i Oslo og Akershus. Programmet skjer i samarbeid med Oslo MET og Massachusetts Institute of Technology (MIT) i perioden Les mer på våre nettsider: neringsutvikling/ AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 15

16 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo Tlf E-post: BESØKSADRESSE Schweigaards gate 4 Galleri Oslo