Høringsnotat Forslag til organisering av fylkeskommunale medvirkningsorganer i Viken fylkeskommune

Transkript

1 Høringsnotat Forslag til organisering av fylkeskommunale medvirkningsorganer i Viken fylkeskommune Viken fylkeskommune fra mars 2019 Høringsfrist 30. april

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Medvirkningsorganer i Viken prosjektorganisering Juridiske rammer Lovverk om råd for personer med funksjonsnedsettelse, eldreråd og ungdomsråd Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) FNs konvensjon om rettigheter til personer med funksjonsnedsettelse FNs konvensjon om barnets rettigheter Dagens organisering Dagens organisering av råd for personer med funksjonsnedsettelse i Akershus, Buskerud og Østfold Dagens organisering av eldreråd i Akershus, Buskerud og Østfold Dagens organisering av ungdomsråd i Akershus, Buskerud og Østfold Dagens organisering av flerkulturelt råd i Østfold Medvirkningsorganene i en parlamentarisk styringsform Generelt om parlamentarisk styringsform Organisering av medvirkningsorganene i en parlamentarisk styringsform Forutsetninger for at medvirkningsorganene fungerer Forslag til organisering og struktur av medvirkningsorganene i Viken Forslag til organisering av medvirkningsorgan for personer med funksjonsnedsettelse Forslag til organisering/struktur av eldreråd Forslag til organisering/struktur av ungdomsråd Andre medvirkningsorganer Flerkulturelt råd Høringsinnspill Kildehenvisninger

3 1 Innledning I dette høringsnotatet legges det fram en oversikt over dagens organisering av medvirkningsorganer i de tre fylkene Akershus, Buskerud og Østfold. Med medvirkningsorganer menes både lovpålagte organer som eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd, samt andre typer organer som ikke er lovpålagte, for eksempel flerkulturelt råd. Videre gis det en redegjørelse av medvirkningsorganer i en parlamentarisk styringsform og en utredning av mulig organisering av medvirkningsorganer i Viken. I tillegg til de lovpålagte medvirkningsorganene åpnes det i høringsprosessen opp for å komme innspill på behov for andre medvirkningsorganer utover disse. Eksisterende medvirkningsorganer i de tre fylkeskommunene, kommunene, interesseorganisasjoner, elevråd med flere inviteres til å avgi høringssvar. Høringsfristen er satt til 30. april Medvirkningsorganer i Viken prosjektorganisering Arbeidet med å planlegge for gode medvirkningsorganer og tilrettelegging for disse gruppene har vært organisert i prosjektet Viken under A2.2.2 arbeidspakke 3 Råd og utvalg. Arbeidsgruppen har vært bredt sammensatt, med fagsekretærer, ungdomskoordinatorer og andre som har jobbet direkte med medvirkningsorganene i Østfold, Buskerud og Akershus. Ulike politiske arbeidsgrupper i prosjekt Viken har gitt innspill og konkrete bestillinger som danner grunnlaget for denne høringen. De etablerte medvirkningsorganene (for ungdom, eldre, personer med funksjonsnedsettelse og flerkulturelle) i våre tre fylker har også vært med i prosessen med å utarbeide høringen. Etter høringsrunden vil det legges fram en politisk sak for politisk arbeidsgruppe 6 (P6) og Fellesnemnda i juni 2019 som skisserer organisering av medvirkningsorganene i Viken. 3 Juridiske rammer I dette avsnittet skisseres de viktigste juridiske rammene som direkte eller indirekte omfatter medvirkningsorganer. Disse er ikke uttømmende, og det kan være andre lover, regler og/eller bestemmelser som kan gjøre seg gjeldende utover det som nevnes her. 3.1 Lovverk om råd for personer med funksjonsnedsettelse, eldreråd og ungdomsråd Råd for personer med funksjonsnedsettelse er per i dag hjemlet i lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Eldrerådet er hjemlet i lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd. Ungdomsråd har frem til nå ikke vært lovpålagt. Stortinget vedtok ny lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 11. juni Loven vil tre i kraft i løpet av I ny kommunelov 5-12 er det fastsatt at kommuner og 3

4 fylkeskommuner skal opprette eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom. Denne bestemmelsen får først virkning når nye råd skal velges etter kommunestyre- og fylkestingsvalget i Kommunal- og moderniseringsdepartementet har videre igangsatt en høringsprosess med å fastsette forskrifter for medvirkningsorganene. 3.2 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) I plan- og bygningslovens plandel kapittel 5 «Medvirkning i planlegging» står det at alle instanser som fremmer planforslag skal legge til rette for medvirkning. Videre påpekes det at kommunene har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning for grupper som krever spesiell tilrettelegging. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Regjeringen understreker på sine nettsider at bestemmelsen innebærer en plikt for planmyndighetene til å iverksette aktive tiltak for å få til den ønskede medvirkning og at universell utforming som strategi skal ligge til grunn for inkludering i prosessen når man inviterer til medvirkning. 3.3 FNs konvensjon om rettigheter til personer med funksjonsnedsettelse Konvensjonen skal bidra til å motvirke diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse. Den skal sikre respekt for de gjeldende sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse. I artikkel 4 om de generelle forpliktelsene for konvensjonen er særlig punkt 1 og 3 relevant i denne sammenheng: 1. Partene forplikter seg til å sikre og å fremme full gjennomføring av alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter for alle personer med funksjonsnedsettelse, uten diskriminering av noe slag på grunn av funksjonsnedsettelse. 3. I arbeidet med å utvikle og gjennomføre lovgivning og politikk som tar sikte på å gjennomføre denne konvensjon, og i andre beslutningsprosesser som gjelder spørsmål knyttet til personer med funksjonsnedsettelse, skal partene aktivt trekke inn og rådføre seg med personer med funksjonsnedsettelse, også barn med funksjonsnedsettelse, gjennom de organisasjoner som representerer dem. Videre er artikkel 21 om ytringsfrihet og meningsfrihet, og tilgang til informasjon aktuell. Artikkelen påpeker at de undertegnede partene skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre at personer med funksjonsnedsettelse kan utøve retten til ytringsfrihet og meningsfrihet, herunder frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og tanker av alle slag, på lik linje med andre, og ved alle former for kommunikasjon etter eget valg, som definert i artikkel 2 i denne konvensjon. 3.4 FNs konvensjon om barnets rettigheter FNs konvensjon av barnets rettigheter, også kalt Barnekonvensjonen, er en internasjonal avtale som skal sikre barns rettigheter, og skal ivareta en felles forståelse om at barn er spesielt sårbare og har behov for en særlig beskyttelse. Konvensjonen skal sikre at alle barn har samme rettigheter uansett hvem de er og hvor de bor. 4

5 Norge ratifiserte barnekonvensjonen i Barnekonvensjonen gjelder som norsk lov fra 2003, og har en spesiell status ved at den skal ha forrang foran andre norske lover dersom de står mot hverandre. Dette skal sørge for at alle myndigheter, enkeltpersoner og organisasjoner skal følge bestemmelsene i barnekonvensjonen. Artikkel 12 Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett. 4 Dagens organisering Eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse er i stor grad organisert likt i de tre fylkeskommunene, mens ungdomsrådene er ulikt organisert. Kun Østfold fylkeskommune har råd for flerkulturelle. Medvirkningsorganene skal uttale seg i politiske saker som gjelder de ulike befolkningsgruppene, og kan selv ta opp saker etter eget ønske. 4.1 Dagens organisering av råd for personer med funksjonsnedsettelse i Akershus, Buskerud og Østfold Organisering Akershus Buskerud Østfold Antall medlemmer Sammensetning 3 folkevalgte, 3 brukerrepresentanter (2 fra FFO og 1 fra SAFO) og 2 andre (Fylkesmannen i Oslo og Akershus og NAV hjelpemiddelsentralen) Antall årlige møter 8 møter som samsvarer med øvrig møtesyklus i fylkeskommunen 2 folkevalgte, 5 brukerrepresentanter (3 fra FFO og 2 fra SAFO) Mellom 5 og 6 møter 3 folkevalgte og 6 brukerrepresentanter (samt observatører fra NAV, Statens vegvesen og fylkesmannen) 5-6 faste møter i året. Følger politisk møteplan. I tillegg adhoc møter Aktivitet utover møter Folkevalgtopplæring i starten av perioden. Befaringer, inviterer fagavdelinger til møter/orienteringer, Deltakere i arbeidsgrupper, og samarbeid med eiendomsforetaket på universell utforming Deltar i arbeidsgrupper, relevante kurs og konferanser 5

6 Årlig konferanse for kommunale råd studietur (én studietur i perioden). Deltar på relevante kurs og konferanser Arrangeres årlig i regi av fylkeskommunen. Ca. 70 deltakere fra kommunale råd. Gratis deltakelse fra kommunene med aktuelle temaer som er viktig for rådet. og tilgjengelighet på de videregående skolene. Arrangerer en studietur i perioden. Deltar på relevante kurs og konferanser. Fagavdelinger inviteres til å holde orienteringer i rådsmøtene Arrangeres årlig i regi av fylkeskommunen, over en eller to dager med aktuelle temaer som er viktig for rådet Arrangeres årlig dialogkonferanse for rådene i kommunene. Hver kommune inviteres til å delta med inntil 5 representanter, deltakelse dekkes av fylkesrådet. Målet med konferansen er felles faglig påfyll, dialog og erfaringsutveksling på tvers av kommuner og kommuner og fylkeskommunen Budsjett Administrativ 25% 40% 30% stillingsprosent 4.2 Dagens organisering av eldreråd i Akershus, Buskerud og Østfold Organisering Akershus Buskerud Østfold Antall medlemmer Sammensetning 5 medlemmer i alt. 3 personer fra interesseorganisasjoner og 2 fra fylkestingets medlemmer. Fylkespensjonistforeningene har rett til å komme med forslag 2 folkevalgte, 5 brukerrepresentanter 5 av medlemmene velges etter forslag fra fylkesomfattende organisasjoner. Pensjonistorganisasjo ner og andre typer frivillige organisasjoner og foreninger som driver aktivt arbeid blant 6

7 på medlemmer til eldrerådet. Flertallet av medlemmene skal være alderspensjonister. Eldrerådet velger selv leder og nestleder, som skal velges blant pensjonistene. eldre, har rett til å komme med forslag. 2 medlemmer velges av fylkestinget blant fylkestingets representanter/varare presentanter. Leder og nestleder velges av eldrerådet selv. Begge skal være alderspensjonister. Antall årlige møter 8 møter som samsvarer med øvrig møtesyklus i fylkeskommunen Mellom 5 og 6 møter 5-6 faste møter i året. Følger politisk møteplan. I tillegg adhoc møter Aktivitet utover møter Årlig konferanse for kommunale råd Folkevalgtopplæring. Befaringer, inviterer fagavdelinger til møter/orienteringer, studietur (én studietur i perioden). Deltar på relevante kurs og konferanser. Det arrangeres Eldreforum en gang i året. Dette er en heldagskonferanse hvor de kommunale eldrerådene inviteres inn og relevante tema for rådene settes på dagsorden. Målet med konferansen er felles faglig påfyll, dialog og erfaringsutveksling. Det fylkeskommunale eldrerådet og deres fagsekretær planlegger og står for det økonomiske. Ca. 70 deltakere. Deltar i relevante arbeidsgrupper. Deltar på Kurs og konferanser. En studietur i perioden. Fagavdelinger inviteres til å holde orienteringer i rådsmøtene. Rådet inviterer årlig kommunale råd til konferanser over en eller to dager med aktuelle temaer som er viktig for rådet. Befaringer, inviterer fagavdelinger til møter/orienteringer, studietur (én studietur i perioden). Deltar på relevante kurs og konferanser. Arrangeres årlig dialogkonferanse for rådene i kommunene. Hver kommune inviteres til å delta med inntil 5 representanter, deltakelse dekkes av fylkesrådet. Målet med konferansen er felles faglig påfyll, dialog og erfaringsutveksling på tvers av kommuner og kommuner og fylkeskommunen Budsjett

8 Administrativ stillingsprosent 25% 40% 30% 4.3 Dagens organisering av ungdomsråd i Akershus, Buskerud og Østfold Organisering Akershus Buskerud Østfold Organisasjonsform Fylkeselevråd Ungdommens fylkesting Ungdommens fylkesråd Sammensetning Representanter velges av og blant elevrådets medlemmer på hver av de videregående skolene i fylket, to fra skoler med mer enn 900 elevplasser. Seks lærlinger, to fra hver av tre regioner. Representantene velges for ett skoleår. 2.representanter fra hver kommune velges for to år, med overlapping. Disse møtes to ganger pr. år og utgjør Ungdommens fylkesting i Buskerud. Alle ungdommer i Østfold i aldersgruppen år gis mulighet til å delta på de to årlige storsamlingene, hvor det er plass til inntil 80 ungdommer. Det informeres om og inviteres til samlingene gjennom tidligere deltakere, ungdomsskoler, videregående skoler, kommunale ungdomsråd og ungdomsorganisasjon er i Østfold. Antall medlemmer Skoleåret er det 47 medlemmer i fylkeselevrådet (plenum) I skoleårets første møte velges et styre på 7 personer. Det skal være kjønnsbalanse i styret. Oppfordres til å ha spredning på regioner, utdanningsprogram, elev/lærling. 42 (fra kommunene) + 6 personer i styret (fra regionene) 15 personer i Ungdomspanelet (arbeidsutvalg). Seks av ungdomspanelets representanter sitter i styret. Disse skal representere hvert av fylkets seks regioner. Styret i Ungdommens fylkesråd består av åtte medlemmer, med varamedlemmer. Representantene velges for to år, men det er valg hvert år hvor halve styret er på valg. Dette for å sikre kontinuitet og rekrutering, samtidig som perioden ikke blir for lang for de valgte. Styret i Ungdommens fylkesråd konstituerer seg selv årlig, på første møte etter høstsamlingen. 8

9 Struktur/ organisasjonskart Oppstartsseminar på starten av skoleåret, der styret velges og handlingsplan settes. Minimum seks plenumsmøter i løpet av skoleåret. Uttalelser til politiske saker og høringer utarbeides i hovedsak i plenumsmøter. Vedtak gjøres i plenumsmøter. To stormøter pr. År (ungdommens fylkesting) Årsmøtet er øverste organ. Velger handlingsplan + valg til styre (6 personer) og ungdomspanel (9 personer. Syv møter pr år styret / ungdomspanelet. To stormøter per år. Temamøter, samlinger, kurs og seminarer ved behov/på bestilling Styret følger den politiske møterekken, på linje med de øvrige medvirkningsorganen e. 5-6 møter i året Antall årlige møter Styret har møte minst en gang imellom hvert plenumsmøte der blant annet neste møte planlegges. Styret kan også uttale seg på vegne av fylkeselevrådet i hastesaker. Styremedlemmene har ansvar for hver sin komite. Komiteer nedsettes dersom fylkeselevrådet ønsker det. Komiteene følger opp handlingsplanen. 7 store møter med hele fylkeselevrådet (inkludert oppstartsseminar med overnatting) 6-7 styremøter Ungdomspanelet er UFTs politiske organ, og kan jobbe og uttale seg på vegne av UFT mellom de to store møtene. Ungdomspanelet kan nedsette ad hocgrupper for oppfølging av enkeltsaker når de har behov for det. Styret har i tillegg den administrative oppfølgingen, ansvar for å forberede møter, holde kontakt med politikere og administrasjon, og har ansvar for oppfølgingen av UPs politiske arbeid. 9 + ad hoc-møter ved behov. 5-6 styremøter 2 stormøter ad hoc-møter etc. Aktivitet utover møter Deltar i ulike regionale, nasjonale og internasjonale arenaer, ulike kurs, konferanser, Deltar i ulike regionale, interregionale, nasjonale, og Deltakelse på regionale, nasjonale og internasjonale ungdomsarenaer, 9

10 Møtepunkt med fylkesting/politisk ledelse Kan fremme egne politiske saker? samlinger. Kontakt med politikere, presseutspill, kontakt med administrasjonen, m.m. Møter i hovedutvalget for utdanning og kompetanse og fylkestinget på høsten og legger fram ny handlingsplan. Møter i hovedutvalget for utdanning ved fremleggelse av årsrapport. Møter i hovedutvalget når saker av spesiell interesse/gitt uttalelse/ved anledning. Minst årlige møter med fylkesordfører. Vedtatt at skal være faste møter med ledere for hovedutvalgene, men ikke avviklet. Jobber med egne saker, men har ikke lagt fram egne saker til politisk behandling (annet enn vedtektsendringer). Uttaler seg i saker som internasjonale arenaer, ulike prosjekter, både egne, og som partnere med relevante organisasjoner. Deltar på ulike relevante konferanser, kontakt med kommunale ungdomsråd, samarbeid med elevorganisasjonen, årlige møter med barne- og likestillingsdeparteme ntet, oppfølging an nasjonalt nettverk for regionale medvirkningsorgan, kontakt med politikere/fylkestinget m.m. Får møte Fylkestinget 1-2g pr år. Legger fram status Har møte- og talerett i hovedutvalgene der de har saker til behandling Får legge frem egne saker til politisk behandling. Disse forbehandles ikke av administrasjonen. dialogmøter, innspillsmøter, ulike kurs/konferanser/sam linger, utarbeide leserinnlegg og presseutspill, bidrar i ulike plan- og høringsprosesser etc. Høstsamlingen er fellessamling for ungdomsrådet og fylkestinget. I tillegg arrangeres ulike møter og treffpunkter ved behov. Ja. I tillegg uttaler styret seg i alle saker som er relevante for ungdom, og har også mulighet til å jobbe med saker/temaer 10

11 Årlig konferanse for kommunale råd angår dem. Uttalelsen skal legges ved saken i sin helhet og følge saken. Nei, men fylkesdirektøren organiserer årlig konferanse for elevrådsstyrene. Fylkeselevrådet har ingen kobling til kommunale ungdomsråd. Kun ett, men det var stor suksess. Etter dette har ungdommene hatt ungdata-konferanse som sitt konferansepunkt, men har også ønsket egen konferanse tilbake. Budsjett (inkluderer lønnsmidler til koordinator i 100%) Administrativ stillingsprosent 50 % koordinatorressurs i utdanningsavdelingen Ungdomskoordinator i utviklingsavdelingen, 100% som rådet finner hensiktsmessig Ja, storsamlingene er åpne for alle og det går ut invitasjon direkte til alle kommunale råd % koordinatorressurs 4.4 Dagens organisering av flerkulturelt råd i Østfold Organisering Østfold Antall medlemmer 9 Sammensetning Tre er folkevalgte, mens seks er brukerrepresentanter. Leder av flerkulturelt råd er politisk valgt. I tillegg faste observatører fra IMDi og fylkesmannen. Østfold har hatt Flerkulturelt råd slik vi kjenner det i dag siden Antall årlige møter 5-6 faste møter i året. I tillegg ad-hoc møter Aktivitet utover møter Temamøter og informasjonsarbeid for kommunale råd og innvandrerorganisasjoner, samt befaringer og studieturer Årlig konferanse for kommunale råd Arrangeres årlig dialogkonferanse for rådene i kommunene og innvandrerorganisasjoner Budsjett (inkl. leder i 20% stilling) Administrativ stillingsprosent 30% 11

12 5 Medvirkningsorganene i en parlamentarisk styringsform 5.1 Generelt om parlamentarisk styringsform Fellesnemnda har vedtatt at en parlamentarisk styringsform skal legges til grunn i arbeidet med å planlegge organisasjonen Viken fylkeskommune. Endelig beslutning på styringsform tas imidlertid av det nyvalgte fylkestinget for Viken. Fylkestinget vil ta stilling til parlamentarisme i sitt konstituerende møte i slutten av oktober Overgang fra formannskapsmodell til parlamentarisme innebærer at et politisk valgt fylkesråd overtar fylkesutvalgets oppgaver og fylkesrådmannens rolle som leder av administrasjonen. Det er fylkesrådet som legger fram saker for fylkestinget, og som skal sørge for at vedtatt politikk blir iverksatt. Det er også mulighet for en eller flere representanter i fylkestinget å fremme forslag til saker. I en formannskapsmodell er det fylkesrådmannen, som er øverste administrative leder, som legger fram saker for fylkestinget, og som skal sørge for å iverksette vedtatt politikk. I en parlamentarisk styringsform får folkevalgte større muligheter til å initiere saker og til å påvirke sakene før de skal behandles politisk. Innføring av parlamentarisme gir politikerne formelt større mulighet for styring av administrasjonen enn en formannskapsmodell. En parlamentarisk styringsform gir et større og tydeligere politisk ansvar. Dette som følge av at et fylkesråd får overført fullmakter fra fylkestinget. Videre fører en parlamentarisk styringsform til betydelig forskjell på folkevalgtes innflytelse. Flertallet har for eksempel større innflytelse enn i en formannskapsmodell og mindretallet langt mindre. Fylkesrådet vil stå ansvarlig ovenfor de folkevalgte i fylkestinget, som kan fremme forslag om mistillit. I Viken fylkeskommune vil organisasjonen se slik ut: 1) fylkesting med seks fylkestingskomiteer og 2) Fylkesrådet med fylkesrådsleder og 6 fylkesråd. Enkelt forklart vil fylkesrådet tilsvare regjeringen eller kommuneråd/byråd i kommunal parlamentarisme. Fylkestinget vil tilsvare Stortinget eller kommunestyret/bystyret i kommunal parlamentarisme. Medvirkningsorganene er tenkt plassert under fylkestinget og skal etter kommuneloven velges av fylkestinget selv. 5.2 Organisering av medvirkningsorganene i en parlamentarisk styringsform I forbindelse med ny lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 11. juni 2018, som trer i kraft i løpet av 2019 har Kommunal- og moderniseringsdepartementet igangsatt en høringsprosess med å fastsette forskrift for medvirkningsorganene. I forslag til forskrift brukes ordlyden «tilstrekkelig sekretariatshjelp» og det overlates til den enkelte kommune/fylkeskommune å bestemme hva de forstår med dette. Erfaringen fra de tre eksisterende fylkene tilsier at det er viktig at medvirkningsorganene sikres god faglig støtte og administrative ressurser. Forslag til forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, for personer med funksjonsnedsettelse og for ungdom påpeker videre at medvirkningsorganene skal involveres så tidig i den politiske saksgangen at de har en reell mulighet for å påvirke utfallet av sakene, og at uttalelsene skal følge saksdokumentene. 12

13 For å sikre tidlig involvering og god faglig oppfølging av medvirkningsorganene vil det være avgjørende at organene er del av en struktur som gir mulighet til tilgang på informasjon og ressurser på tvers av fylkestingets sekretariat (fylkestinget) og fylkesrådsleders kontor (fylkesrådene). Selv om medvirkningsorganene organiseres under fylkestinget, vil det altså være viktig med kommunikasjon og samhandling med de ulike fylkesrådene. Dette kan eksempelvis løses ved at fylkesråd for samfunnsplanlegging, som har et overordnet ansvar for generell innbyggerinvolvering, har et ansvar for å sikre hensiktsmessig kobling og dialog på tvers av medvirkningsorganene og de ulike fylkesrådene. Dette gjøres i praksis ved at fylkestingets sekretariat henvender seg til fylkesrådet. Både tidlig involvering i saker og sikring av god faglig støtte vil utfordre en parlamentarisk modell med skarpt skille mellom fylkesting og fylkesråd. Andres erfaringer fra parlamentariske styringsformer er at en slik styringsform kan vanskeliggjøre samarbeid på tvers. Ifølge fylkesadvokaten er det ikke juridiske hindringer for tidlig involvering av medvirkningsorganene verken hos fylkestingets sekretariat eller fylkesrådene. Man bør imidlertid diskutere gode tiltak for involvering av medvirkningsorganene for å kunne imøtekomme lovkrav og forskrifter om tidlig medvirkning. Disse tiltakene bør innarbeides både i den administrative organiseringen rundt medvirkningsorganene, samt i organenes oppbygging og mandat. Medvirkningsorganene skal representere interessene til sine respektive grupper i fylkeskommunens arbeid. Dette snevrer inn rollen til det enkelte medlem som velges inn i disse organene, i motsetning til folkevalgte som har et bredt mandat og som i større grad skal representere helheten og ikke særinteresser. Videre er de folkevalgte gjerne medlemmer av fylkestinget, eller har andre verv i organisasjonen og derfor flere motiver og interesser. I en medvirkningsprosess kan dette bli problematisk. Dersom medvirkningsorganene består av både interesseorganisasjoner/brukerrepresentanter og folkevalgte slik de gjør i dag vil involvering i en tidlig fase kunne føre til at for eksempel fylkestinget er blitt involvert før saken er ferdig behandlet og man blander roller. Dette vil være et hinder for tidlig involvering og reell medvirkning. Det vil også kunne svekke legitimiteten og tilliten til at medvirkningsorganene fremmer sine gruppers interesser uten bakenforliggende motiver. I dagens formannskapsmodell er dette allerede en utfordring og sannsynligheten for at disse utfordringene øker i en parlamentarisk styringsform er høy. I en parlamentarisk styringsform kan det derfor være hensiktsmessig å ha klare skiller mellom politiske organer og medvirkningsorganer bestående av organisasjoner/personer som skal representere særinteresser. 6 Forutsetninger for at medvirkningsorganene fungerer Regjeringen har i artikkel av presisert at noen forutsetninger må være på plass for at medvirkningsorganene skal fungere: Økonomisk og administrativ støtte Det må gis tilstrekkelige administrative og økonomiske ressurser. Den administrative sekretæren må ha god kompetanse om de sakene som medvirkningsorganene behandler og ha et tydelig mandat. Sekretæren bør ha en administrativ plassering i fylkeskommunen. Dette er nødvendig for å fange opp og følge opp saker som er relevante for medvirkningsorganene. 13

14 Tidlig inn og tett på Det er viktig at medvirkningsorganene kommer tidlig inn i fylkeskommunens arbeid med en sak. Medlemmene bør inngå i fylkeskommunens arbeidsgrupper i saker som er viktige for eldre, ungdom og personer med nedsatt funksjonsevne. Representanter fra administrasjon bør delta i møter for å drøfte saker og lytte til innspill tidlig i saksgangen. Uttalelser fra medvirkningsorganene følger saken og inngår i saksdokumentene ved politisk behandling. God opplæring av medlemmene Medlemmene i medvirkningsorganene må få tilstrekkelig opplæring. Dette gjelder både sakskompetanse og prosesskompetanse. Regjeringen anbefaler videre at de bør få tilbud om å delta i folkevalgtopplæringen til KS. 7 Forslag til organisering og struktur av medvirkningsorganene i Viken Fellesnemda for Viken fylkeskommune vedtok visjon og overordnede mål i sak 96/2018. Visjonen vektlegger bærekraft, utvikling og kompetanse. Fellesnemda vektlegger at Viken fylkeskommune skal motvirke sosiale forskjeller og ta vare på og styrke menneskene, mangfoldet, naturen, arbeidslivet og demokratiet. Fylkeskommunen skal videre jobbe for en livskraftig region med en balansert og bærekraftig utvikling av bygd og by. Medvirkningsorganene vil være en viktig del av arbeidet med å oppnå disse visjonene. Det vil være viktig for Viken fylkeskommune både som samfunnsutvikler og som tjenesteyter å sørge for innbyggermedvirkning og ivaretakelse av medvirkningsorganer som sikrer reell påvirkning på en god måte. Medvirkningsorganene skal ivareta interessene til befolkningsgrupper som er underrepresentert i politikken. Den faglige oppfølgingen og opplæringen av medvirkningsorganene i Viken er en viktig del av dette. Medvirkningsorganene er fylkeskommunens høringsinstans i saker som gjelder de respektive befolkningsgruppene. De skal være et møtested og en plass for dialog mellom representantene og fylkeskommunen. Organene har rådgivende myndighet innenfor sitt saksfelt, og har også mulighet til å selv kunne sette saker som opptar befolkningsgruppen på dagsorden. Etter ny kommunelov 5-12 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, for personer med funksjonsnedsettelse og for ungdom gis det anledning til å organisere medvirkningsorganene på følgende måter: 1. Ett medvirkningsorgan for eldre, ett for personer med funksjonsnedsettelser og ett for ungdom 2. Forskriften åpner for å slå sammen medvirkningsorganene for eldre og personer med funksjonsnedsettelser 3. Opprette medvirkningsorganer som gitt i punkt 1, men i tillegg opprette medvirkningsorganer som ikke er lovpålagte 4. Eventuelt desentraliserte medvirkningsorganer for eldre og personer med funksjonsnedsettelser 14

15 I et rundskriv fra Arbeids- og sosialdepartementet anbefales det at felles medvirkningsorgan for eldre og personer med funksjonsnedsettelser bør velges bare i spesielle tilfeller. Dersom personer med funksjonsnedsettelse og eldre ikke opplever å ha sterke nok felles interesser vil ikke et felles råd oppfylle formålet med loven. Regjeringen skriver i artikkel av om eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse at fylkeskommunen kan overføre oppgaver som omfatter eldre til geografisk avgrensete områder i fylkeskommunen. Da forutsettes det at Viken har en regioninndeling eller geografisk inndeling og at det etableres ett eldreråd i hver av disse regionene. Dersom Viken velger en slik organisering må det likevel velges et sentralt eldreråd. Etter lov om råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal det opprettes egne råd. I forbindelse med regionreformen kan det bli opprettet desentraliserte råd dersom fylkeskommunen ønsker det, men det må da også etableres et sentralt råd for personer med funksjonsnedsettelse. Etter ny kommunelov 5-12 skal fylkestinget opprette et ungdomsråd eller et annet medvirkningsorgan for ungdom. Det kan være aktuelt for medvirkningsorganene å samarbeide innenfor enkelte temaer og saker. Samhandling på tvers av de ulike medvirkningsorganene bør være et satsningsområde og en forutsetning for aktive og velfungerende råd. Det vil også være viktig at medvirkningsorganene er organisert og jobber på en slik måte at de kan bli involvert og inkludert i utarbeidelse av saker, planer, høringer med mer, og ikke bare behandler disse når de fremlegges til politisk behandling. Det er viktig å presisere at dersom organiseringen og sammensetningen som velges ikke fungerer etter intensjonen, så kan fylkestinget når som helst omorganisere organene etter kommuneloven 10 nr Forslag til organisering av medvirkningsorgan for personer med funksjonsnedsettelse Medvirkningsorganene for personer med funksjonsnedsettelse er i dag sammensatt av folkevalgte og representanter fra interesseorganisasjoner (SAFO og FFO) i alle de tre fylkeskommunene. I tillegg er fylkesmannen og NAV representert i Akershus sitt råd. I Østfold har NAV, fylkesmannen og Statens vegvesen observatørplasser i rådet. Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) har oppfordret fylkeskommunene til å sikre representasjon av unge med funksjonsnedsettelser. Det vil derfor også være aktuelt å invitere interesseorganisasjonen Unge funksjonshemmede til å fremme representanter, og også til å avgi høringsuttalelse. Flertallet av medlemmene i medvirkningsorganet for personer med funksjonsnedsettelser bør komme fra interesseorganisasjonene. Disse representantene bør så langt som mulig være representative for innbyggere med funksjonsnedsettelser. I tillegg er det mulig å legge opp til at det oppnevnes folkevalgte som er representert i fylkestinget. Vi minner her om kapittel 5 om medvirkningsorganer i en parlamentarisk styringsform. 15

16 Forslag 1, med interesseorganisasjoner og folkevalgte: Medvirkningsorgan Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Antall medlemmer 12 Sammensetning Tre er folkevalgte, mens ni er brukerrepresentanter. Viktig med god representasjon med tanke på alder, kjønn, geografi, type funksjonsnedsettelse etc. Faste observatører bør vurderes. Antall årlige møter Følger politisk møterekke Aktivitet utover møter Ved behov, men viktig med aktive og velfungerende råd som bidrar utover sin rolle som høringsorgan for politisk ledelse. Faste møtepunkter mellom folkevalgte og medvirkningsorganet. Årlig konferanse for kommunale råd/regioner Arrangere én til to årlige konferanser med kommunale råd/organisasjoner/andre interessenter Administrative ressurser 100 % Forslag 2, uten folkevalgte: Medvirkningsorgan Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Antall medlemmer 12 Sammensetning Representanter fra interesseorganisasjonene/brukerrepresentanter. Viktig med god representasjon med tanke på alder, kjønn, geografi, type funksjonsnedsettelse med mer. Faste observatører bør vurderes. Antall årlige møter Følger politisk møterekke Aktivitet utover møter Ved behov, men viktig med aktive og velfungerende råd som bidrar utover sin rolle som høringsorgan for politisk ledelse. Faste møtepunkter mellom folkevalgte og medvirkningsorganet. Årlig konferanse for kommunale råd/regioner Arrangere en til to årlige konferanser med kommunale råd/organisasjoner/andre interessenter Administrative ressurser 100 % 7.2 Forslag til organisering/struktur av eldreråd Eldrerådet er i dag sammensatt av folkevalgte og representanter fra relevante interesseorganisasjoner for eldre (Pensjonistforbundet, Forsvarets Seniorforbund og Fagforbundet). 16

17 I Akershus fylkeskommune er det tre representanter fra organisasjonene, mens det i Buskerud og Østfold er fem. Flertallet av medlemmene i medvirkningsorganet for eldre bør komme fra interesseorganisasjonene. I tillegg er det mulig å legge opp til at det oppnevnes folkevalgte som er representert i fylkestinget. Vi minner her om kapittel 5 om medvirkningsorganer i en parlamentarisk styringsform. Etter ny kommunelov 5-12 skal flertallet av medlemmene i eldrerådet på valgtidspunktet ha fylt 60 år. Forslag 1, med interesseorganisasjoner og folkevalgte: Medvirkningsorgan Eldreråd Antall medlemmer 12 Sammensetning Tre er folkevalgte, mens ni er brukerrepresentanter. Viktig med god representasjon med tanke på alder, kjønn, geografi med mer. Antall årlige møter Lengde på møtene Aktivitet utover møter Følger politisk møterekke 2 dagers møter med faglig påfyll og medvirkningsprosesser Ved behov, men viktig med aktive og velfungerende råd som bidrar utover sin rolle som høringsorgan for politisk ledelse. Faste møtepunkter mellom folkevalgte og medvirkningsorganet. Årlig konferanse for kommunale råd Arrangere én til to årlige konferanser med kommunale råd/organisasjoner/andre interessenter Administrative ressurser 100 % Forslag 2, uten folkevalgte: Medvirkningsorgan Eldreråd Antall medlemmer 12 Sammensetning Representanter fra interesseorganisasjoner for eldre/brukerrepresentanter. Viktig med god representasjon med tanke på alder, kjønn, geografi etc. Antall årlige møter Lengde på møtene Aktivitet utover møter Følger politisk møterekke 2 dagers møter med faglig påfyll og medvirkningsprosesser Ved behov, men viktig med aktive og velfungerende råd som bidrar utover sin rolle som høringsorgan for politisk ledelse. Medvirkningsprosesser forsøkes lagt til før/etter møtene. 17

18 Faste møtepunkter mellom folkevalgte og medvirkningsorganet. Årlig konferanse for kommunale råd Arrangere én til to årlige konferanser med kommunale råd/organisasjoner/andre interessenter Administrative ressurser 100 % 7.3 Forslag til organisering/struktur av ungdomsråd Dagens tre medvirkningsorganer for ungdom er ulikt organisert og med ulik sammensetning. Østfold har en åpen søknadsprosess til ungdomsrådet via ungdomskonferanse, Akershus har representanter for elevrådene ved de videregående skolene, og Buskerud har representasjon fra kommunale medvirkningsorganer for ungdom. Siden organisering er ulik i de tre ulike fylkene i dag, gir dette større utfordringer ved å skape et nytt råd for ungdom i Viken enn for de øvrige medvirkningsorganene. Det foreslås følgende skisse for organisering og struktur av ungdomsråd i Viken, med bakgrunn i innspill fra representanter fra de tre eksisterende ungdomsrådene: Det avholdes en til to årskonferanser for ungdom. Til årskonferansene inviteres ungdom fra kommunene og de videregående skolene samt at det settes av noen åpne plasser til paraplyorganisasjoner for barn og unge. På en av årskonferansene velges en gruppe ungdommer, som får et overordnet ansvar for å ivareta Viken-ungdommens interesser. Av disse velges et styre. Det er viktig med god representativitet blant ungdommene som velges, både hva gjelder alder, kjønn, geografi. Gruppen som velges på årskonferansen er valgt for 2 år, hvor halvparten av gruppen velges hvert år. Dette for å sikre kontinuitet. Gruppen har møter som følger den politiske møterekken der man gir innspill til saker til politisk behandling, samt møter ved behov og etter eget ønske slik at de også kan få mulighet til å jobbe med egne saker. Medvirkningsorgan Ungdomsråd - gruppe valgt av årskonferansen Antall medlemmer Sammensetning Ungdom i alderen år ved valgtidspunktet. Viktig å sikre god representasjon med tanke på kjønn, geografi og alder. Antall årlige møter Følger politisk møterekke, samt ved behov og etter eget ønske Faste møtepunkter mellom folkevalgte og ungdomsrådet. Aktivitet utover møter Årskonferanser, involvering i planarbeid, utarbeidelse av høringer, saker med mer. Administrative ressurser 100 % 18

19 8 Andre medvirkningsorganer I Viken kan det være behov for flere medvirkningsorganer enn de lovpålagte som er beskrevet i dette høringsnotatet. Eksempler på andre medvirkningsorganer kan være flerkulturelt råd, lærlingeråd, og likestillingsråd. Dersom det viser seg et behov for disse eller andre typer medvirkningsorganer, foreslås det at disse i hovedsak organiseres på tilsvarende måte som eldrerådet og rådet for personer med funksjonsnedsettelse. Det gjelder både sammensetning, aktivitet, administrative ressurser, møtehyppighet, målsetninger med mer. Dersom det skal opprettes ytterligere medvirkningsorganer, må de likestilles og samkoordineres med medvirkningsorganene skissert i dette notatet. 8.1 Flerkulturelt råd I tillegg til de nevnte lovpålagte medvirkningsorganene, har Østfold fylkeskommune i dag også et flerkulturelt råd. Personer med flerkulturell bakgrunn utgjør en betydelig andel av innbyggerne i Viken fylkeskommune, men er like fullt underrepresentert i sentrale posisjoner og i demokratiutøvelsen. Hensikten med et flerkulturelt råd vil være å sikre god dialog mellom den flerkulturelle befolkningen i Viken, folkevalgte og andre deler av Vikensamfunnet. Det flerkulturelle rådet bør, på lik linje med de lovpålagte medvirkningsorganene, behandle politiske saker, og sikre at flerkulturelle innbyggeres perspektiver ivaretas i planarbeid, partnerskap og når fylkeskommunen fungerer som pådriver i den regionale utviklingen på integreringsområdet. Fokus for et flerkulturelt råd kan blant annet være på likeverdige offentlige tjenester, integrering, opplæring og utdanning, kompetanse og nettverk. Slik rekrutteringen til flerkulturelt råd i Østfold er utført per i dag kan både organisasjoner, privatpersoner eller offentlige instanser foreslå kandidater. Personer som foreslås må selv være villig til å delta i rådet, men må ikke være medlem av en organisasjon. Dersom fylkestinget i Viken, som et resultat av høringsprosessen, ønsker å opprette et flerkulturelt medvirkningsorgan bør en av hensiktene være å holde god kontakt med kommunene i Viken når det gjelder integreringsarbeid, eksempelvis gjennom regelmessig kontakt med kommunale innvandrerråd/kontaktutvalg hvor disse finnes, og relevante faglige nettverk om for eksempel norskopplæring, flyktningarbeid og morsmålsundervisning. Forslag 1, med interesseorganisasjoner og folkevalgte: Medvirkningsorgan Flerkulturelt råd Antall medlemmer 12 Sammensetning Tre er folkevalgte, mens ni er brukerrepresentanter. Viktig med god representasjon på alder, kjønn, geografi, bakgrunn etc. Antall årlige møter Følger politisk møterekke Aktivitet utover møter Ved behov, men viktig med aktive og velfungerende råd som bidrar utover sin rolle som høringsorgan for politisk ledelse. 19

20 Faste møtepunkter mellom folkevalgte og medvirkningsorganet. Årlig konferanse for kommunale råd Arrangere én til to årlige konferanser med kommunale råd/organisasjoner/andre interessenter Administrative ressurser 100 % Forslag 2, uten folkevalgte: Medvirkningsorgan Flerkulturelt råd Antall medlemmer 12 Sammensetning Kun representanter fra interesseorganisasjoner/brukerrepresentanter. Viktig med god representasjon på alder, kjønn, geografi, bakgrunn etc. Antall årlige møter Følger politisk møterekke Aktivitet utover møter Ved behov, men viktig med aktive og velfungerende råd som bidrar utover sin rolle som høringsorgan for politisk ledelse. Faste møtepunkter mellom folkevalgte og medvirkningsorganet. Årlig konferanse for kommunale råd Arrangere én til to årlige konferanser med kommunale råd/organisasjoner/andre interessenter Administrative ressurser 100 % 9 Høringsinnspill Med bakgrunn i teksten over, ber vi om innspill på: Representasjon, organisering og sammensetning; hvordan skal medvirkningsorganene organiseres og settes sammen til det beste for Viken? Arbeidsformer; hvordan skal fylkeskommunen sikre at medvirkningsorganene får reell påvirkning i et parlamentarisk system? Antall møter Andre møtepunkter; møter med politisk ledelse, befaringer, orienteringer m.m. Medvirkningsprosesser og grad av involvering Administrative ressurser hva anses som tilstrekkelige administrative ressurser og kompetanse for å sikre medvirkningsorganer som fungerer etter intensjonen? 10 Kildehenvisninger FNs konvensjon om rettigheten til mennesker med nedsatt funksjonsevne: 20

21 Barnekonvensjonen i fulltekst og generelle kommentarer fra FNs komité for barns rettigheter: 21