SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den kl i møterom Kommunestyresaken

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Kommunestyret har møte den kl i møterom Kommunestyresaken Eventuelle forfall meldes til tlf epost: politisksekretariat@alta.kommune.no.varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Det er Senterpartiet som har kulturinnslag denne gang. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel Saksliste 78/09 08/2713 HØRINGSUTTALELSE TILKONSESJONSSØKNAD OG KONSEKVENSUTREDNING 420 KV KRAFTLEDNING MELLOM BALSFJORD OG HAMMERFEST 79/09 09/1611 PRIVAT FORSLAG TIL DETALJREGULERING - KJØPESENTER PÅ THOMASBAKKEN FORELØPIG RÅD I PLANSAKER, JF PBL /09 09/4085 ORGANISERING AV PLANMILJØET 81/09 06/382 REGULERINGSPLAN ISHAVSVEIEN 15 - SLUTTBEHANDLING 82/09 06/2591 UTVIDELSE AV DAGBRUDDET PÅ STJERNØY SLUTTBEHANDLING 83/09 06/2874 SLUTTBEHANDLING REGULERINGSPLAN - SAGA/NERSKOGEN B3 GNR/BNR: 38/374 Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 62 84/09 07/643 THOMASBAKKEN GNR/BNR 27/110 OG 27/583 REGULERINGSPLAN - SLUTTBEHANDLING 85/09 09/4355 NORDLYSBADET AS - UTVIDET FINANSIERING - GARANTISTILLELSE 86/09 09/4406 BUDSJETTREGULERING /09 09/4242 ÅREMÅL - FORLENGELSE 88/09 09/4481 SALG AV KAI I POLLEN 89/09 09/4335 KOMMUNESTYREVALGET OG FYLKESTINGVALGET /09 09/4168 NORDLYS PIZZA AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING 91/09 09/4295 ALARMCAFE ALTA AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING Orientering i sak 78/09: Høringsuttalelse til konsesjonssøknad kraftledning mellom Balsfjord og Hammerfest ca. 30 min. Innstilling i sak 85/09: Nordlysbadet AS, ca. kl Alta den Geir Ove Bakken Ordfører Mary-Ann Ring Sekretær

3 Sak 78/09 HØRINGSUTTALELSE TILKONSESJONSSØKNAD OG KONSEKVENSUTREDNING 420 KV KRAFTLEDNING MELLOM BALSFJORD OG HAMMERFEST Saksbehandler: Reidar Andre Olsen Arkiv: T00 Arkivsaksnr.: 08/2713 Saksnr.: Utvalg Møtedato 51/09 Planutvalget /09 Kommunestyret Innstilling: 1. Alta kommunestyre viser til oversendt konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredning for ny 420 kv kraftledning mellom Balsfjord og Hammerfest. Kommunestyret anser omsøkte tiltak for å være et svært strategisk viktig infrastrukturtiltak som vil bidra til forbedret forsyningssikkerhet og beredskap og samtidig danne et nødvendig grunnlag for økt fremtidig verdiskapning og næringsutvikling i Finnmark og Nord-Troms. Med bakgrunn i tiltakets samlede positive ringvirkninger for fremtidig samfunnsutvikling i regionene, vil Alta kommune gi sin klare støtte til at tiltaket gjennomføres. 2. Omsøkte tiltak er svært omfattende og innebærer til dels betydelig negative konsekvenser, spesielt ved at det at traseen krysser både Altadalen og Tverrelvdalen som er kommunens to mest sentrale elvedaler. Til tross for prosjektets mange og tildels betydelige negative konsekvenser, vurderes de fremtidige samfunnmessige gevinstene å være så store at kommunestyret vil gi et klart signal om at man i den videre prosessen ønsker å bidra aktivt for å finne de beste arealbruksmessige løsningene slik at prosjektet kan realiseres. Oversendt grunnlagsmateriale anses å være godt gjennomarbeidet og danne et godt grunnlag for de endelige beslutninger som skal fattes. 3. Kommunen er fornøyd med at Statnett synes å ha etterkommet flere av kommunens innspill og merknader knyttet til de ulike trasealternativene som ble presentert i meldingsfasen. Spesielt det forhold at trasealternativet (Raipas) nå ikke lengre vurderes som aktuelt samt at kryssingen av Tverrelvdalen nå foreslås lagt lengre opp i dalen v/ Nalganas-Bjørnstad, anses som positivt. 4. Når det gjelder de to omsøkte trasèløsningene gjennom Alta anser man i utgangspunktet begge løsningene som potensielt realiserbare. Etter en samlet vurdering anses imidlertid alternativ (Eibymoen-alternativet) som det beste, og man vil derfor tilrå at dette legges til grunn for utbygging. 5. Når det gjelder de øvrige sidene av saken slutter kommunestyret seg til de vurderinger samt ønsker om mindre tilleggsutredninger som fremkommer i rådmannens saksutredning. Planutvalgets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Side 3 av 62

4 Sak 78/09 Planutvalgets vedtak den : 1. Alta kommunestyre viser til oversendt konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredning for ny 420 kv kraftledning mellom Balsfjord og Hammerfest. Kommunestyret anser omsøkte tiltak for å være et svært strategisk viktig infrastrukturtiltak som vil bidra til forbedret forsyningssikkerhet og beredskap og samtidig danne et nødvendig grunnlag for økt fremtidig verdiskapning og næringsutvikling i Finnmark og Nord-Troms. Med bakgrunn i tiltakets samlede positive ringvirkninger for fremtidig samfunnsutvikling i regionene, vil Alta kommune gi sin klare støtte til at tiltaket gjennomføres. 2. Omsøkte tiltak er svært omfattende og innebærer til dels betydelig negative konsekvenser, spesielt ved at det at traseen krysser både Altadalen og Tverrelvdalen som er kommunens to mest sentrale elvedaler. Til tross for prosjektets mange og tildels betydelige negative konsekvenser, vurderes de fremtidige samfunnmessige gevinstene å være så store at kommunestyret vil gi et klart signal om at man i den videre prosessen ønsker å bidra aktivt for å finne de beste arealbruksmessige løsningene slik at prosjektet kan realiseres. Oversendt grunnlagsmateriale anses å være godt gjennomarbeidet og danne et godt grunnlag for de endelige beslutninger som skal fattes. 3. Kommunen er fornøyd med at Statnett synes å ha etterkommet flere av kommunens innspill og merknader knyttet til de ulike trasealternativene som ble presentert i meldingsfasen. Spesielt det forhold at trasealternativet (Raipas) nå ikke lengre vurderes som aktuelt samt at kryssingen av Tverrelvdalen nå foreslås lagt lengre opp i dalen v/ Nalganas-Bjørnstad, anses som positivt. 4. Når det gjelder de to omsøkte trasèløsningene gjennom Alta anser man i utgangspunktet begge løsningene som potensielt realiserbare. Etter en samlet vurdering anses imidlertid alternativ (Eibymoen-alternativet) som det beste, og man vil derfor tilrå at dette legges til grunn for utbygging. 5. Når det gjelder de øvrige sidene av saken slutter kommunestyret seg til de vurderinger samt ønsker om mindre tilleggsutredninger som fremkommer i rådmannens saksutredning. Vedlegg: 1. Kopi av formannskapets høringsuttalelse til tidligere melding (sak 161/07) 2. Utdrag fra konsesjonssøknad. 3. Kartutsnitt som viser lokalisering av omsøkt trase gjennom Alta kommune. 4. Kartutsnitt som viser lokaliseringsalternativene (2 stk.) for ny transformatorstasjon. 5. Kopi av uttalelser fra kommunal avdeling for miljø samt landbruk/skogbruk. Side 4 av 62

5 Sak 78/09 Bakgrunn: Statnett SF planlegger å etablere en ny 420 kv kraftledning på strekningen mellom Balsfjord og Hammerfest som skal stå ferdig og være i drift i Kraftledningsnettet nord for Balsfjord har i dag 132 kv som høyeste systemspenning. Tiltaket begrunnes ut fra forventninger om betydelig økning i fremtidig kraftforbruk (herunder; utvidet gruvedrift i Sør-Varanger, Goliatutbygging, Snøhvit-trinn 2 m.m.) samt ut fra et ønske om å styrke forsyningssikkerheten i regionen. Manglende nettkapasitet er i dag en begrensende faktor for etablering av ny kraftproduksjon i fylket (vindkraft). Tiltaket ble meldt av Statnett SF i juni 2007 og sendt på en omfattende høring. Kopi av formannskapets tidligere høringsuttalelse til meldingen følger vedlagt (vedlegg 1). Utredningsprogram for tiltaket ble fastsatt av NVE i september 2008 og med bakgrunn i dette har Statnett nå oversendt konsesjonssøknad for tiltaket med tilhørende konsekvensutredning på høring. Utdrag fra konsesjonssøknaden følger vedlagt (vedlegg 2). Statnett og NVE har gjennomført offentlige informasjonsmøter om prosjektet på Alta rådhus både i meldingsfasen og i forbindelse med høringen av konsesjonssøknaden (juli 09). Om tiltaket: Gjennom Alta kommune søkes det nå om følgende to alternative trasèalternativer vist på vedlagte kartutsnitt (vedlegg 3): Alt (i det videre omtalt som Skillemoen-alternativet ). Alt (i det videre omtalt Eibymoen-alternativet ). I tilknytning til kraftlinjen søkes det etablert en ny transformatorstasjon med et samlet arealbehov på om lag 75 dekar, lokalisert til enten Skillemoen eller Eibymoen, se vedlagte kartutsnitt (vedlegg 4). I søknaden prioriteres Skillemoenalternativet foran Eibymoenalternativet. 6. Den planlagte ledningen vil ha en overføringskapasitet på 420 kv (kraftigste ledningsnett i Finnmark er i dag på 132 kv) og ha en samlet traselengde er på ca.350 km og gå gjennom til sammen 8 kommuner. Parsellen som går gjennom Alta (parsell 5) har en samlet lengde på om lag 80 kilometer. Anlegget anslås å få en samlet utbyggingskostnad på om lag 3 mrd. kroner og forutsettes ferdigstilt i løpet av 2016, med en byggeperiode på 3 år.. T lokalisert ved hhv. Langvannet, Sarves og Leirbotnvannvil imidlertid måtte grunnet nærføringsulemper. Ledningen vil ha master med 9-11 meters faseavstand og vil gi et samlet byggeforbudsbelte på ca. 40 meter der hvor ledningen går alene. Der ledningen legges parallelt med eksisterende 132 kv-ledning vil samlet byggeforbudsbeltet utgjøre ca. 74 meter. Mastene vil bli av stål med en høyde på mellom meter (normalhøyde er meter) og planlegges oppført i en kombinasjon av selvbærende og utvendig bardunerte master. Ledningen vil i gjennomsnitt ha ca. 5 master per km. Side 5 av 62

6 Sak 78/09 Konsekvenser av tiltaket: Konsekvensutredningen består av 7 ulike delutredninger knyttet til temaene; biologisk mangfold, landbruk, friluftsliv/rekreasjon og hytter, landskap, reiseliv- og turisme, reindrift samt kulturminner. Blant de to alternative traseene gjennom Alta konkluderes det i konsekvensutredningen med at Eibymoenalternativet gir størst negative konsekvenser i forhold til temaene landskap, friluftsliv, reindrift og naturmiljø. Skillemoenalternativet gir imidlertid større negative konsekvenser mht. landbruk (skogbruk/jordbruk), mens de to alternativene er tilnærmet likeverdige m.h.t. reiselivet. Tabellen nedenfor, hentet fra konsekvensutredningen, oppsummerer konklusjonene fra de ulike delutredningene. Økonomiske konsekvenser: Det må forventes at utbyggingen vil generere til dels betydelige seffekter oginntekter for lokalt næringsliv (overnattingsbedrifter, entreprenører, konsulenter, detaljhandel m.m.) Tiltaket gjennomføres i sin helhet av utbygger og innebærer ingen kostnader for Alta kommune. Arbeidet med opparbeidelsen av traseen vil bli meget omfattende, eksempelvis er bygging av ny transformatorstasjon i Alta alene stipulert å beløpe seg til om lag 425 ut fra milloner kroner pr. år. Eiendomsbeskatning: (Svein Jonny gjør en liten betenkning rundt dette temaet for å antyde hvilke beløp/summer man kan snakke om?. Jeg har også kontaktet Side 6 av 62

7 Sak 78/09 Statnett v/randi Solberg som antyder at de vil forsøke å komme med noen utfyllende kommentarer til denne tematikken). Vurdering: 1.., noe som forplikter Statnett til å ta spesielt store hensyn her. Søknaden og konsekvensutredningen har internt i Alta kommune vært forelagt følgende faginstanser: Landbruk, miljø, kom.tek, plan- og bygn, miljørettet helsevern samt barn- og unges representant. Kopi av uttalelser fra hhv. miljøavdelinga og Landbruk/skogbruk følger vedlagt (vedlegg 5). 2. Opprinnelige alternativer: I meldingsfasen ble det utredet 3 hovedalternativer for kryssing av Altadalen og Tverrelvdalen hhv: Raipas-alternativet (nedre), Skillemoen-alternativet (midtre) og Eibymoen-alternativet (øvre). At førstnevnte alternativ ikke lengre anses som aktuelt vurderes som positivt og er i tråd med kommunens tidligere anbefalinger. Det vurderes videre som positivt at videre Vdet de(gjennom øvre-alta og Jordfallet), (vedlegg 1) 3. Traseens østre og vestre del: Gjennom Alta søkes det for vestre (fra Troms-grensa og inntil Styggdalsvannet) og østre del (fra Storvannet i Romsdal til Stokkedalen) kun om en traselinje. Når det gjelder disse områdene har ikke kommunen vesentlige merknader, men vil påpeke følgende forhold: Ved kryssing av Tverrelvdalen bør det ut fra et ønske om å begrense inngrep på bakkenivå vurderes et sammenhengende luftspenn. Langs østre side av Tverrelvdalen går traseen gjennom to områder avsatt til råstoffutvinning (Bjørnstad grustak) og et skiferområde i Østerelvdalen. Det er i konsekvensutredningen ikke beskrevet hvorvidt den nye ledningen vil kunne innebære restriksjoner ifht. fremtidige muligheter for uttaksvirksomhet innenfor disse områdene, og man ønsker derfor at dette utredes nærmere. Ved Stokkedalen foreslås det å avvike paralellføringen med eksisterende 132 kv ledning over en strekning på ca. 2,5 kilometer. For denne strekningen bør det vurderes hvorvidt eksisterende ledning kan fjernes legges parallelt med den nye linja, slik at man får samlet inngrepene mest mulig. 4. Alternative traseføringer (Skillemoen vs. Eibymoen) Begge de to alternative linjeføringene over hhv. Altadalen og Eibydalen innebærer til dels betydelige negative konsekvenser av ulik karakter. Nedenfor gis en kort oppsummering av de forholdene administrasjonen vurderer som viktigst: Skillemoen- alternativet: Side 7 av 62

8 Sak 78/09 En svakhet i konsekvensutredningen er at den ikke omhandler konsekvensene av tiltaket sett i forhold til et langsiktig byutviklingsperspektiv. Administrasjonens største innvending mot dette alternativet er at det legger beslag på et betydelig areal (70 meters trasebredde over en strekning på ca. 2,5 kilometer samt 70 dekar til transformatorstasjon) innenfor et område som vil kunne utgjøre et svært attraktivt utbyggingsareal (bolig og næringsformål). Skillemoen ligger relativt sentrumsnært, har topologi og grunnforhold som gjør området svært velegnet til utbyggingsformål og har i tillegg bra infrastruktur i form av god riksvegforbindelse, strøm og fiber. I tillegg signaliseres det fra vegvesenets side at gang- og sykkelvegforbindelse til området trolig vil være et prioritert tiltak i nær fremtid. Under forutsetning av bygging av ny avlastningsveg vil eksempelvis kjørelengden fra Skillemoen til Alta sentrum være om lag 7,5 km. Til sammenligning kan nevnes at dette tilsvarer avstanden mellom Alta sentrum og Aspemyra v/saga som for tiden er et av kommunens områder med størst boligbygging. Sammenlignet med Eibymoenalternativet har dette alternativet også en del positive elementer ved seg. Et vesentlig moment i så måte er at det legger beslag på mindre landbruksareal (jord- og skogbruk). Det vises i den forbindelse til egen uttalelse gitt fra kommunens kultur- og landbrukssektor (vedlegg 5). Et annet viktig forhold er at krysningen av Altaelva er lokalisert ved siden av den eksisterende 132 kv-ledningen som går til Raipas, og således ikke innebærer en ny krysning av elva. Alta kraftlag planlegger å bygge en ny transformatorstasjon på Skoddevarre og fra denne stasjonen skal det bygges en ny transformatorstasjon opp til den av de to alternative ledningene Statnett velger å bygge. I så måte vil Skillemoen-alternativet være å foretrekke da det innebærer kortest ledningslengde og således minst inngrep. Administrasjonen vil avslutningsvis bemerke at det er grunn til å anta at den planlagte traseen vil bli visuelt synlig fra betydelig større bebygde områder enn Eibymoenalternativet. En svakhet i landskapsutredningen er at man ikke har synliggjort de visuelle konsekvensene av ledningen sett fra Alta by (Thomasbakken Alta sentrum) og at denne del-utredningen derfor bør suppleres med illustrasjoner fra disse områdene. Det aktuelle alternativet har etter administrasjonens syn en svært uheldig lokalisering av transformatorstasjonen, ved at denne foreslås lokalisert midt inne på sletta mellom riksvegen og Skoddevarrefjellet. For å redusere de negative konsekvensene av tiltaket bør det utredes mulighetene for å flytte stasjonen lengre inn mot fjellfoten. Det bør i den forbindelse utredes mulighet for å benytte deler av eksisterende kommunal vegforbindelse sør for Skillemoen fremfor å etablere helt ny veg. Eibymoen-alternativet: Sammenlignet med Skillmoen-alternativet er ulempene ved dette alternativet i størst grad knyttet til naturmiljøet (biologisk mangfold, rovfuglfauna), friluftslivet samt landskapsmessige forhold. Det vises i den forbindelse fra egen uttalese fra kommunens miljøavdeling som anbefaler at Skillemoalternativet velges (vedlegg 5). Løsningen innebærer blant annet en helt ny krysning av Altaelva ved Brattstrømmen (en av Altaelvas bedre fiskeplasser) samt kryssing av og nærføring langs en strekning av Eibyelva på ca. 2,5 kilometer. I området ved Pæskanuten (Pæskavannet) gir traseen store negative konsekvenser mht. rovfuglfaunaen. Traseen vil også bli liggende relativt visuelt eksponert til fra store områder. Side 8 av 62

9 Sak 78/09 Når det gjelder landbruksmessige (jordbruk og skogbruk) forhold konkluderes det i konsekvensutredningen med at dette alternativet har klart minst negative konsekvenser. Det er i den sammenheng viktig å merke seg at dette er en konklusjon den kommunale landbruksmyndigheten er uenig i. Det vises i den forbindelse til egen uttalelse (vedlegg 5). En stor fordel med dette alternativet er at det ligger lengre unna Alta by og således i svært liten grad beslag på potensielt fremtidig utbyggingsareal. 5. Konklusjon valg av alternativ: Administrasjonen vil påpeke at valg av løsning i dette tilfellet ikke er enkelt da begge alternativene innebærer negative konsekvenser mht. ulike forhold. Etter en helhetlig vurdering og sett ut fra et langsiktig utviklingsperspektiv for Alta kommune, basert på fortsatt fremtidig vekst, fremstår imidlertid områdene på Skillemoen som så strategisk viktige (som mulig fremtidige utbyggingsareal) at administrasjonen ikke kan tilrå dette utbyggingsalternativet. Man vil derfor tilrå at Eibymoen-alternativet legges til grunn. o o Kraftlag ny trase blir kortere Eksisterende krysningspunkt av Altaelva opprettholdes. Side 9 av 62

10 Sak 79/09 PRIVAT FORSLAG TIL DETALJREGULERING - KJØPESENTER PÅ THOMASBAKKEN FORELØPIG RÅD I PLANSAKER, JF PBL 12-3 Saksbehandler: Ulla Sennesvik Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 09/1611 Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/09 Planutvalget /09 Kommunestyret Innstilling: Det er meget positivt at COOP Finnmark og Alta Handelspark AS ønsker å investere i Alta, og derved bidra til å styrke byen som handels- og servicesenter i regionen. Planutvalget vil imidlertid ikke anbefale at forslagsstiller går videre med planene om å realisere kjøpesentret på Thomasbakken, da denne lokaliseringen bryter både med nasjonal kjøpesenterpolitikk og med de mest grunnleggende prinsippene i Alta kommunes byutviklingsstrategi. Planutvalget ønsker derimot å legge forholdene til rette for at sentret kan etableres, men da på en annen, mer egnet tomt i tilknytning til eksisterende sentrumsstruktur. Forslagsstiller bes derfor ta nærmere kontakt med administrasjonen for drøfting av andre alternativer. Planutvalgets behandling den : Behandling: Hilde Søraa, AP, og Monica Nielsen, AP, ble erklært inhabil og fratrådte møtet. Anita H. Pedersen, SV tiltrådte. Følgende forslag fremmet: Fellesforslag H/V/FRP. Planutvalget er positiv til at det igangsettes planarbeid for kjøpesenter på Thomasbakken. Forslaget falt med 4 mot 6 stemmer avgitt for innstillingen. Planutvalgets vedtak den : Det er meget positivt at COOP Finnmark og Alta Handelspark AS ønsker å investere i Alta, og derved bidra til å styrke byen som handels- og servicesenter i regionen. Planutvalget vil imidlertid ikke anbefale at forslagsstiller går videre med planene om å realisere kjøpesentret på Thomasbakken, da denne lokaliseringen bryter både med nasjonal Side 10 av 62

11 Sak 79/09 kjøpesenterpolitikk og med de mest grunnleggende prinsippene i Alta kommunes byutviklingsstrategi. Planutvalget ønsker derimot å legge forholdene til rette for at sentret kan etableres, men da på en annen, mer egnet tomt i tilknytning til eksisterende sentrumsstruktur. Forslagsstiller bes derfor ta nærmere kontakt med administrasjonen for drøfting av andre alternativer. Vedlegg: 1. Oversiktskart datert E-post fra Alta Handelspark AS v/barlindhaug Consult AS, datert Referat fra oppstartsmøte, sist datert Rikspolitisk bestemmelse om etablering av kjøpesentre, med utfyllende kommentarer 5. Utdrag fra fylkesplan for Finnmark Andre saksdok.: Mappe til 09/1611- ikke vedlagt. Bakgrunn: Selskapet Alta Handelspark AS (heretter benevnt som AH) ønsker å starte opp privat reguleringsplanprosess med sikte på å etablere et m 2 stort kjøpesenter på Thomasbakken (tidligere NNS). Det nye, utvidede Alta Amfi Storsenter har til sammenligning et bruksareal på i underkant av m 2. Arealene som AH har innlemmet i planområdet eies hovedsakelig av COOP Finnmark BA og Alta kommune. Realisering av prosjektet betinger at AH eller COOP Finnmark får kjøpe 8-9 da ubebygd industriareal. På COOP Finnmark BAs eiendommer (40 da) står det i dag et industribygg som tidligere huset Nord-Norges salgslag. Se kart i vedlegg 1. Selskapet Alta Handelspark AS har følgende eierskap: COOP Eiendom AS (50%), COOP Finnmark BA (25%) Siviløk. Inge F. Olsen AS (25%). Forslagsstiller presenterte selskapets planer for første gang i et uformelt møte med administrasjonen Administrasjonen tilbød seg å bistå AH i å finne en annen lokalitet som var mer i tråd med kommuneplanen, fylkesplanen og rikspolitiske bestemmelser om kjøpesenteretableringer. Konkrete eiendommer ble i den forbindelse drøftet/foreslått. AH ønsket imidlertid å holde fast ved lokaliteten på Thomasbakken, og ba våren 2009 om et formelt oppstartsmøte i. Referat finnes i vedlegg 3. Se spesielt pkt 8. i Formelt møte mellom planmyndighet og forslagsstiller i plansakens første fase. Side 11 av 62

12 Sak 79/09 I oppstartsmøtet ble forslagsstiller anbefalt å innhente kommunens foreløpige råd om planarbeid bør settes i gang eller ikke (jf PBL 12-3). Denne anbefalingen gis rutinemessig i saker der det private planinitiativet på vesentlige punkter strider mot gjeldende planstatus. Forslagsstiller har nå bedt om slikt foreløpig råd. Myndigheten til å gi slikt foreløpig råd har planutvalget delegert til administrasjonen. På bakgrunn av sakens karakter og omfang fremmes den imidlertid for politisk behandling. Vurdering: Administrasjonen vurderer det som meget positivt at Alta Handelspark AS ønsker å investere i Alta, og derved bidra til å styrke Altas posisjon som handelssenter i regionen. Det er derfor viktig å legge til rette for at denne etableringen kan realiseres men da på premisser som tar nødvendige hensyn til lokal byutvikling, eksisterende næringsliv samt andre interesser av miljøog samfunnsmessig karakter. Forholdet til overordnet planstatus Kommuneplanens samfunnsdel Det er kommuneplanens samfunnsdel som definerer hovedstrukturen for by- og sentrumsutviklingen i Alta. I retningslinje utpekes Alta sentrum som hovedsenter og Bossekop og Elvebakken som viktige bydelssentra. Utstrekningen på sentrumsområdene er videre fastsatt i kommunedelplan for Alta by. Se kartutsnitt under. Lokaliteten AH har valgt på Thomasbakken ligger utenfor de definerte sentrumsområdene, og vil komme til å danne et nytt, fjerde handelssentrum i Alta omtrent midtveis mellom Bossekopkrysset (2 km til NNS) og Øvre Alta bru (2,5 km til NNS) ii. Tiltaket strider derfor med det mest grunnleggende byutviklingsprinsippet som er vedtatt for Alta by. Videre fokuserer samfunnsdelen på å bygge byen innover og skape trivelige sentrumsmiljø. Vi er inne i en langsom, men møysommelig prosess med å transformere Alta sentrum fra et tidligere industriområde til et intimt og hyggelig bysentrum som vi kan være stolte av å presentere innbyggere og tilreisende. Flere kjøpesentre i industrimiljø som eksempelvis på Thomasbakken er ikke det Alta trenger nå. Kjøpesentre generelt er bilbaserte konsepter, og det vil etableringen på Thomasbakken også bli. Både nasjonal, regional og lokal politikk har de siste årene kvesset målsettingene mht miljø, folkehelse og fysisk aktivitet. I denne sammenhengen blir kjøpesenteretablering på Thomasbakken problematisk å forsvare. ii Avstanden er målt langs Ev6 og RV93, som etter at avlastningsvegen er på plass vil være kjørerute for bil. Side 12 av 62

13 Sak 79/09 Alta Handelspark vs etablert sentrumsstruktur. Kommunedelplan for Alta by Tomtene AH ønsker å regulere til kjøpesenterformål er i kommunedelplan for Alta by avsatt til industriformål. Dette gjelder både COOP Finnmarks eiendommer og Alta kommunes eiendommer. Byplanen er under rullering, og Kommunestyret har i planprogrammet utpekt mangel på industritomter som en av hovedutfordringene. Det er derfor uheldig å omregulere allerede begrensede industriarealer til ren forretningsvirksomhet. Industriområder har behov for lett tilgang til viktige transportårer, og industriområdet på Altahøyden ligger derfor ideelt til. I rulleringsarbeidet drøftes det derfor å utvide industriområdet videre sørover. Etableres et kraftig (vintergrønt) vegetasjonsbelte langs RV93, vil industrivirksomheten heller ikke være til utilbørlig sjenanse langs innfartsåren til Alta. Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre RPB for lokalisering av nye kjøpesentre ble fastsatt i juni Den finnes i vedlegg 4. Hensikten med RPB om kjøpesentre er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, dvs unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. RPB skal legges til grunn ved nye planer, og kan ved motstrid medføre innsigelse fra Fylkesmannen. Forskriften sier at nye kjøpesentre bare kan etableres eller utvides i samsvar med fylkesplanens retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. Se utdrag fra fylkesplanen i vedlegg 5. Det omsøkte kjøpesentret på Thomasbakken vil med sin størrelse og lokalisering være i direkte motstrid med intensjonene i RPB og Fylkesplan for Finnmark. AH uttaler i vedlegg 2, pkt 4.1 at etableringen ikke er å anse som et tradisjonelt kjøpesenter, da man ser for seg store plasskrevende konsepter som eksempelvis mat og byggvarer. I tillegg kan det bli aktuelt med andre varegrupper som passer inn i konseptet. På oppstartsmøtet ble Side 13 av 62

14 Sak 79/09 det presisert at det mer er størrelsen på butikklokalet, mer enn selve vareutvalget, som avgjør hva som passer inn i konseptet. Eksempelvis nevnes Intersport Gigant å passe inn. Disse tilbyr samme type varer som det sportsbutikkene i sentrumsområdene gjør, bare at soritmentet er større. I tillegg til møbler, byggvarer og mat er det altså snakk om salg av både klær og sko det vil si helt tradisjonelle kjøpesentervarer. Uansett fortolkning er forskriften tydelig på at konseptet inngår i forskriftens definisjon av kjøpesenter, enten man kaller det for big-box - konsepter, sjeldenvarer eller store, plasskrevende konsepter. Dette erkjenner også forslagsstiller selv, vedlegg 2 pkt 6. God byutvikling På bakgrunn av bla lokalhistoriske hensyn har Alta valgt å strukturere byutviklingen sin rundt tre sentra. I langstrakte Alta er dette en riktig, men likevel krevende strategi. Selv i høykonjunkturtider er det utfordrende å sikre vekst og utvikling i tre sentrumsområder samtidig. Et m 2 stort kjøpesenter på Thomasbakken vil danne et nytt, fjerde handelssentrum, og vil nødvendigvis suge kraft ut fra eksisterende sentra, - men kanskje spesielt fra Bossekop og Alta sentrum. Alta nye sentrum er framdeles i etableringsfasen, og på tross av store private og offentlige investeringsprosjekter er konstruksjonen fortsatt skjør. De som etablerer seg her har innrettet seg lojalt etter politisk vedtatt sentrumsstruktur, og bærer de omkostningene dette medfører med bla betalparkering, små og dyre tomter, strenge krav til materialbruk/estetikk med mer. Samtidig bidrar sentrumetablererne til fellesskapet og lokalsamfunnsutviklingen ved å skape sosiale goder som et levende by- og gatemiljø, gode møteplasser samt et bredt, samlokalisert tilbud innenfor handel, service, kultur, bolig og offentlig virksomhet. Mange ærender kan gjøres på samme sted, hvilket øker mulighetene for å kunne gå/sykle mellom daglige gjøremål. Kjøpesentre i byens randsoner vil i dette perspektivet framstå mer som blindpassasjerer i byutviklingen med konkurransevridende betingelser som tilgjengelighet/eksponering ved avlastningsvegen og rikelig med gratis overflateparkering - men ingen eller negative bidrag/synergier til eksisterende sentrumsmiljø. Erfaringsmessig representerer kjøpesentre en alvorlig trussel mot historiske handlegater i eksisterende bykjerner. I Alta er også kjøpesentrene dominerende, men her har kommunen i det minste klart å styre dem til eksisterende sentrumsområder (dessverre med unntak av Europrisbutikken i Bukta). Dette er en strategi kommunen bør holde fast ved. AH uttalte i oppstartsmøtet at eksisterende industriområder i Alta inneholder en stor andel detaljhandel. Dette er ikke helt riktig, da denne handelen i stor grad er relatert til den industrivirksomheten som et etablert der. Det blir uansett en feil strategi å åpne opp for enda mer detaljhandel enn det som allerede er i disse områdene. Målsettingen bør heller være å luke ut uønsket aktivitet på industriområdene heller enn å tillate mer av samme sort. Alternative lokaliteter Side 14 av 62

15 Sak 79/09 Det har vært administrasjonens ønske å legge best mulig til rette for at AH kan investere i Alta, og vi har derfor bestrebet oss på å finne andre lokaliteter som både kan imøtekomme AHs behov i forhold størrelse og tilgjengelighet, og samtidig være i tråd med kommunens overordnede arealpolitikk. Å realisere prosjektet i Bossekop sentrum ville vært ideelt i fht videreutvikling av dette bydelssentret. Her vil det bla være mulig å bygge i flere etasjer og se flere eiendommer under ett. Som hovedalternativ har vi imidlertid foreslått et areal inntil Alta sentrum. Dette arealet ligger i nær tilknytning til avlastningsvegen og er dessuten i kommunalt eie. Det er imidlertid ikke regulert til forretningsformål. Administrasjonen har derfor tilbudt seg å jobbe for at arealet skal kunne frigis til næringsformål gjennom omreguleringen av Alta sentrum. Andre større aktører er imidlertid også interessert i å etablere seg her, med bla hagesenter som del av konseptet. AH har til nå dessverre ikke vært interessert i å gå inn på alternative lokaliteter, og ønsker å gå videre med planene på COOP Finnmarks eiendom på Thomasbakken. Det skal dessuten nevnes at flere aktører i varehandelsmarkedet også avventer utfallet av AHs sak på Thomasbakken, og har signalisert overfor administrasjonen at de også vil posisjonere seg på strategiske tomter i byens randsoner dersom kommunen åpner opp for prosjektet til AH. Kommuneplaner er ment å gi forutsigbarhet i arealforvaltningen for innbyggere, investorer og næringsliv. Andre aktørers reaksjoner på AHs etablering på Thomasbakken illustrerer betydningen av at kommunen lojalt følger opp sine egne planer. Administrasjonens konklusjon Det er meget positivt at COOP Finnmark ønsker å utvide sin virksomhet i Alta, og at Alta Handelspark vil investere i vår kommune! Lokaliseringen som er valgt på Thomasbakken bryter imidlertid med grunnleggende byutviklingsprinsipper i Alta, samt med regional og nasjonal politikk på området. AH bør derfor ikke anbefales å starte opp privat planprosess med sikte på å etablere kjøpesentret her. Administrasjonen mener det finnes fullgode lokaliseringsalternativer til Thomasbakken, og anbefaler igjen at AH går videre i forhold til lokaliteteten vi har foreslått ved Alta sentrum. Eventuelt bør AH vurdere mulighetene for en etablering som kan innpasses og styrke Bossekop sentrum. Side 15 av 62

16 Sak 80/09 ORGANISERING AV PLANMILJØET Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 400 &20 Arkivsaksnr.: 09/4085 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/09 Administrasjonsutvalget /09 Formannskapet /09 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret godkjenner en samling av planmiljøet som omtalt i saksfremlegget. Planstillingene legges organisatorisk under Avdeling for samfunnsutvikling. Administrasjonsutvalgets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Administrasjonsutvalgets vedtak den : Kommunestyret godkjenner en samling av planmiljøet som omtalt i saksfremlegget. Planstillingene legges organisatorisk under Avdeling for samfunnsutvikling. Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Kommunestyret godkjenner en samling av planmiljøet som omtalt i saksfremlegget. Side 16 av 62

17 Sak 80/09 Planstillingene legges organisatorisk under Avdeling for samfunnsutvikling. Vedlegg: 1. Fellemøte ASU D/U Organisering av planmiljøet Bakgrunn: I 2007 og 2008 ble det gjennomført en OU-prosess i Alta kommune. De 2 største OU prosjektene var etablering av en Barn og unge tjeneste og opprettelsen av Avdeling for samfunnsutvikling (ASU) i stab hos rådmannen. Tidligere Plan og utviklingssektor ble avviklet. Etter ca ett års drift har kommunen erfaringer mht organisering av planmiljøet. Ved opprettelse av ASU ble planstillingene oppsplittet. Overordnet planlegging ble overflyttet til ASU, mens reguleringsplaner og annen detaljeplanlegging m.m. ble igjen hos Drift- og utbyggingssektoren. Erfaringene i dag er blant annet følgende: Alta kommune har betydelige rekrutteringsutfordringer, samt at vi står i fare for å miste verdifull kompetanse/medarbeidere. Kommunen har den siste tiden avgitt mange medarbeidere til konsulentbransjen Fagmiljøet er oppsplittet Planmiljøene i mange kommuner er i ferd med å forvitre. Vil med stor sannsynlighet også kunne skje hos oss. Dersom kommunen samler planmiljøet vil vi kunne oppnå følgende effekter: Mer robust organisering Kan spille på den samla kompetansen i miljøet Kan virke mer rekrutterende/beholdende Bedre erfaringsutveksling og opplæring mellom våre erfarne saksbehandlere og nytilsatte De ansatte i planstillingene vil få bedre oversikt over hva som rører seg innenfor den totale planaktiviteten i kommunen. En samling av planmiljøet vil kun være en justering av dagens organisering, dvs ingen større omorganisering. Justeringen må imidlertid forankres blant de berørte ansatte, tillitsvalgte og politisk. Side 17 av 62

18 Sak 80/09 Det er enighet i ledelsen om å samle planmiljøet, og oppfatningen er at dette er helt nødvendig for å berge planmiljøet i Alta kommune. Det er videre nødvendig med en avgjørelse tidlig i høst, bl.a. fordi det skal rekrutteres ny leder av ASU fra årsskifte. Det har vært gjennomført 2 informasjonsmøter med berørte ansatte og tillitsvalgte, samt at Formannskapet fikk ei orientering 9. september Økonomiske konsekvenser: En samling av planmiljøet vil ha minimale økonomiske konsevenser i forhold til fysisk tilrettelegging. Vil med stor sannsynlighet føre til bedre utnyttelse av de totale personellressursene. Vurdering: Rådmannen ønsker å samle planmiljøet organisatorisk under ASU. I forhold til de drøftinger som er gjennomført etter ferien er organisasjonen enig i at dette er den beste løsningen samlet sett. En slik organisering vil få følgende konsekvenser (jfr vedlegg): 1. Fordeling av stillinger mellom plan og byggesak: a. Plan (inkludert deling) til ASU i. Totalt 9 stillinger (inkl.en ubesatt) b. Byggesak fortsatt under D/U i. Totalt 6 stillinger (inkl.en ubesatt) ii. Utfordringer når det gjelder ny Plan- og bygningslov (tilsyn) og ulovlig oppsatte bygg. c. Oppmåling fortsatt under D/U i. Totalt 7,5 stillinger (inkl.en i permisjon) 2. Fagledere innenfor plan, byggesak og oppmåling: a. Plan: Intern utlysning b. Byggesak: Arnold Hammari c. Oppmåling: Olav Olsen Leder for ASU er økonomisk og administrativ leder for planavdelingen. Det bør videre vurderes felles økonomisk og administrativ ledelse av byggesak og oppmåling. Side 18 av 62

19 Sak 80/09 Det er opprettet en egen husgruppe som vurderer kontorplassering. Målsettingen er å få til en optimal organisering innenfor dagens fysiske rammer på Rådhuset. Husgruppa har utarbeidet et forslag til kontorplassering som er akseptert av alle berørte. Det må i tillegg gjøres noen justeringer av budsjettmidler mellom ASU og D/U og utarbeides nye delegasjoner. Denne justeringen av organiseringen får ingen konsekvenser for den politiske organiseringen eller behandling av saker mellom Formannskapet (planutvalget) og Hovedutvalget. Side 19 av 62

20 Sak 81/09 REGULERINGSPLAN ISHAVSVEIEN 15 - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Daniel Holm Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 06/382 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/09 Planutvalget /09 Planutvalget / Kommunestyret 53/09 Planutvalget /09 Kommunestyret Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtas reguleringsplanforslag for Ishavsveien 15 bestående av plankart og bestemmelser datert Planutvalgets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Planutvalgets vedtak den : Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtas reguleringsplanforslag for Ishavsveien 15 bestående av plankart og bestemmelser datert Vedlegg: 1. Plankart datert Bestemmelser datert Planbeskrivelse datert Bakgrunn: I oktober 2005 vedtok kommunestyret reguleringsplan for Ringveien og Nedre Elvebakken boligområde etter en omfattende planprosess. Formålet med planen var å bevare deler av områdets særpregede gjenreisningsbebyggelse samt legge til rette for etablering av et begrenset antall nye boliger. I forbindelse med offentlig ettersyn av planen fremmet Finnmark fylkeskommune innsigelse til planforslaget. Innsigelsen rettet seg mot at man i planforslaget åpnet for riving av til sammen 6 fjøsbygninger. Med bakgrunn i innsigelsen ble det gjennomført et drøftingsmøte mellom kommunen og Fylkeskommunen hvor sistnevnte gikk med på å trekke innsigelsen under forutsetning av at fjøsbygningene innenfor to av tomtene (tomt 34 og 35) ble bevart som fjøs. Side 20 av 62

21 Sak 81/09 Eieren av tomt 35 (Ishavsveien 15), Tormod Nilsen gikk imidlertid sterkt i mot en slik løsning, og for å få vedtatt reguleringsplanen (til sammen 93 tomter) vedtok kommunestyret for denne spesifikke tomta å stille krav til utarbeidelse av egen reguleringsplan før søknads- og meldepliktige tiltak tillates gjennomført. Som en oppfølging av dette utarbeidet administrasjonen to alternative planforslag for den aktuelle eiendommen (Ishavsveien 15). Planforslagene ble fremlagt for planutvalget hvor det ble besluttet at også et 3. alternativ som administrasjonen har fremlagt tidligere for Fylkeskommunen skulle legges ut for offentlig ettersyn sammen med alternativ 1 og 2. Fylkeskommunen reiste innsigelse til forslag 1 og 3. Administrasjon og planutvalget innstilte for vedtak av forslag 3 til tross for innsigelse, noe som resulterte i midlertidig fredning av eiendommen etter kulturminneloven fra FFK. Administrasjonen har på bakgrunn av overnevnte forberedt saken for oversendelse til Fylkesmannen for mekling, som er prosedyre i innsigelsessaker. Grunneier Tormod Nilsen og FFK har i etterkant av offentlig ettersyn kontaktet Alta kommune. Nilsen og FFK v/ areal og kulturvernsjef Domaas avholdt møte med planadministrasjonen hvor det ble fremlagt ett omforent forslag som begge partene kan akseptere. På bakgrunn av møtet 25/06 har administrasjonen utarbeidet ett nytt forslag. Det nye planforslaget Åpner for utvidelse av eksisterende etterkrigsbolig gjennom tilbygg/påbygg opp til boligens grunnflate (ca 60m 2 ) mot nord innenfor angitte byggegrense i plankart. Eksisterende tilbygg på boligen forutsettes fjernet. Bårstue/provisorium flyttes fritt på tomta og ny garasje m/ carport på inntil 40m 2 kan føres opp sør for fjøset innen angitte byggegrenser. Naust kan utvides 1 ½ meter mot vest innenfor byggegrense. Det omstridte fjøset tillates transformert til bolig. Fjøset tillates revet. Ny bolig skal bygges opp i samme størrelse og med samme plassering som fjøset. Elementer fra fjøsbygningen skal inngå i ny bolig. Konkrete fysiske elementer som skal inngå er: Låvebru, utedo og kjeller. Side 21 av 62

22 Sak 81/09 Bilde: Eksempel på en låve som har blitt transformert til bolig i Kristiansand (Hus & bolig ). Høring/merknader: De 3 opprinnelige reguleringsplanforslagene ble lagt ut til offentlig ettersyn I forbindelse med offentlig ettersyn kom det inn 9 innspill som er oppsummert i planbeskrivelsens punkt 4 (vedlegg 5). Det nye planforslaget av henter elementer fra tidligere planforslag og er således av en slik karakter at det ikke er nødvendig med ny utleggelse til offentlig ettersyn. Forslaget har allikevel vært sendt på en begrenset høring til FFK, grunneier Nilsen, nabo Hansen og Fylkesmannen i Finnmark. Under høringsrunden kom det inn 2 merknader til søknaden. Oppsummering av merknadene følger nedenfor: Fylkesmannen i Finnmark, brev datert Fylkesmannen har ingen merknader til planforslaget. Side 22 av 62

23 Sak 81/09 Finnmark Fylkeskommune v/ Areal og kulturvernavdelinga brev, datert Endringene som er gjort og som er beskrevet i planutkastet som et forelagt oss ser ut til å være i samsvar med det som ble enighet om på møtet den 25.juni Vi vil samtidig belønne kommunes vilje til finne løsninger i denne saken og ser fram til videre samarbeid. Økonomiske konsekvenser: Planforslaget forutsetter ingen økonomiske bidrag fra Alta kommune. Vurdering: Administrasjonen er svært positiv til å kunne fremme forslag for sluttbehandling som både grunneier og kulturminnemyndighetene kan akseptere. Forslaget gir Tormod Nilsen anledning til å utnytte tomta bedre med hensyn til boligformål, samtidig blir tomta som kulturminneverdi tilfredsstillende ivaretatt. Fylkeskommunen opplyste i møtet den at den midlertidige fredningen av eiendommen vil bli opphevet når det ny planforslaget blir vedtatt. Forslaget styrker også nåværende reguleringsplan for nedre Elvebakken boligområde som blant annet har som formål å bevare den særpregede gjenreisningsbebyggelsen i området. Konklusjon: Med bakgrunn i ovenstående anbefaler administrasjonen at vedlagte forslag til reguleringsplan for Ishavsveien 15 vedtas. Side 23 av 62

24 Sak 82/09 UTVIDELSE AV DAGBRUDDET PÅ STJERNØY SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Helga Elisabet Instanes Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 06/2591 Saksnr.: Utvalg Møtedato 56/09 Planutvalget /09 Kommunestyret Innstilling: Med hjemmel i plan og bygningslovens 27-2 jfr. 30 vedtas reguleringsplan for Utvidelse av dagbruddet på Stjernøy, bestående av plankart og bestemmelser datert Planutvalgets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Planutvalgets vedtak den : Med hjemmel i plan og bygningslovens 27-2 jfr. 30 vedtas reguleringsplan for Utvidelse av dagbruddet på Stjernøy, bestående av plankart og bestemmelser datert Vedlegg: 1. Plankart, datert Planbestemmelser, datert Planbeskrivelse m/ku, datert Oppsummering av innspill etter offentlig ettersyn, datert Kartutsnitt av gjeldende planstatus, datert Andre saksdok.: Saksmappe 06/2591: Planprogram, Rapporter Bakgrunn: North Cape Minerals AS ønsker å utvide dagbruddet utover det som den gjeldende reguleringsplan for dagbruddet på Stjernøya åpner for. Planlagt utvidelse av dagbruddet vurderes som et vesentlig tiltak, som utløser krav om reguleringsplan ihht. PBL 23. Side 24 av 62

25 Sak 82/09 Tiltaket innebærer i hovedsak en videreføring av pågående virksomhet, både mht årlig uttak, utskipingsmåte og -frekvens, samt utslipp til luft og vann. Endringene består i at selve dagbruddet utvides som vist på fig.1, med de virkningene dette gir for omgivelsene. Barlindhaug Cosult AS har utarbeidet forslag til ny reguleringsplan, med tilhørende planbestemmelser, planbeskrivelse og konsekvensutredning. Høring/merknader: Forslag til reguleringsplan ble lagt ut til offentlig ettersyn og det kom inn 9 merknader. Oppsummering av innspill og kommentarer finnes i vedlegg 4. Vurdering: I forbindelse med offentlig ettersyn kom de ingen negative innspill som gikk på innhold av planforslaget. Det var imidlertid noen merknader fra fylkesmannen, bergvesenet, reindriftsforvaltningen og reinbeitedistrikt 25-Stjernøy som bør nevnes. Fylkesmannen i Finnmark har kommentert at avgrensningen til Marin verneplan som er varslet oppstart for, er oppdatert i forhold til det som er beskrevet i planbeskrivelsen. Nytt kart er lagt ved (se vedlegg 4). Akvapla-niva har i sin rapport vurderert gruveavgang-utslippet i Lillebukta til å ikke påvirke korallokalitene i Stjernsundet. Side 25 av 62

26 Sak 82/09 Bergvesenet foreslo å ta ut to av bestemmelsene, samt et punkt i retningslinjene. Bestemmelsen som omhandler begrensning for laveste punkt i bruddet er tatt ut, da en er enig i Bergvesenet innspill om at en slik begrensning er rent ressursmessig uheldig. Videre vurderer Bergvesenet det som lite rasjonelt å åpne for å mellomlagre gråberg i deponiet. Foreslått tilnærming er basert på et ønske om å legge til rette for en hensiktsmessig drift, som for øvrig avklares nærmere i pålagt driftsplan. Bl.a. åpnes det for at gråberg kan deponeres nede i bruddet ved avslutning. Forslagsstiller ønsker å videreføre forslått tilnærming. Retningslinje 3.1.g) utgår da bestemmelsen i samme punkt ivaretar den sikring som lovgivningen om bergverksdrift krever. Reindriftsforvaltningen og reinbeitedistrikt 25-Stjernøy har kommentert at en utvidelse av dagbruddet vil føre til at reinens normale rutiner for beiting/trekk endres som følge av økt aktivitet i nye områder. Områdestyret legger til grunn at de avbøtende tiltakene som konsekvensutredningen foreslår, innarbeides i plan. I tillegg ønsket distrikt-25 å befare planområdet for å få en bedre oversikt og forståelse av planlagt utvidelse. Med bakgrunn i merknadene fra reindriftsnæringen ble det gjort en befaring, der Grensen for den planlagte utvidelsen ble fulgt rundt hele dagbruddet, og følgende forhold ble drøftet; - Begrensning av arealet for samling av rein ved flytting på nordsiden av dagbruddet - Støybelastning ved drift på de øverste pallene i et utvidet dagbrudd - Risikoen for steinsprang i det bratte området mot Vanskeligvann Deltakerne uttrykte vilje til å finne praktiske løsninger slik at begge partene skal kunne utøve sin næringsvirksomhet på Stjernøy. I tillegg er det innarbeidet i planbestemmelsene at det i driftsplanen skal foreligge skriflige avtaler/samarbeidsopplegg mellom reinbeitedistriktet og North Cape Minerals AS. Konklusjon: Med bakgrunn i ovenstående vurderinger anbefaler administrasjonen at reguleringsplan for Utvidelse av dagbruddet på Stjernøy med tilhørende bestemmelser datert vedtas. Side 26 av 62

27 Sak 83/09 SLUTTBEHANDLING REGULERINGSPLAN - SAGA/NERSKOGEN B3 GNR/BNR: 38/374 Saksbehandler: Daniel Holm Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 06/2874 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/09 Planutvalget /09 Planutvalget /09 Kommunestyret Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 jfr. 30 vedtas forslag til reguleringsplan for Saga/Nerskogen B3 gnr 38 bnr 374 og 269 bestående av plankart datert (rev ) og bestemmelser datert Planutvalgets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Planutvalgets vedtak den : Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 jfr. 30 vedtas forslag til reguleringsplan for Saga/Nerskogen B3 gnr 38 bnr 374 og 269 bestående av plankart datert (rev ) og bestemmelser datert Vedlegg: 1. Plankart datert revidert Planbestemmelser datert Planbeskrivelse datert Utkast til utbyggingsavtale 5. Oversiktskart Andre saksdok.: Se sak 06/2874 Bakgrunn: Kay Roger Berg og Dan-Roger Berg har utarbeidet privat forslag til reguleringsplan for sine eiendommer gnr 38 bnr 374, 269 på Sagabrinken. Formålet med planen er å endre planområdet fra eneboligbebyggelse til rekkehusbebyggelse med tilhørende anlegg. Forslagsstillers planfaglige konsulent har vært Siv.ing Ole Hammari. Gjeldende arealplan er bebyggelsesplan for Saga/Nerskogen B3 vedtatt Planoppstart ble varslet i januar 2008 og planforslag ble lagt ut til offentlig ettersyn mai Side 27 av 62

28 Sak 83/09 Høring/merknader: I forbindelse med offentlig ettersyn er det kommet inn 5 merknader. Oppsummering av merknadene følger nedenfor: Fylkesmannen i Finnmark, datert Fylkesmannen har ingen merknader til forslag til reguleringsplan. Administrasjonens kommentar: Ingen kommentar Avinor, datert Planområdet ligger innenfor horisontalflaten i restriksjonsplan for Alta Lufthavn, vedtatt av Samferdselsdepartementet De to områdene med småhusbebyggelse i planen vil, med maksimalt tillatte mønehøyde, bryte den horisontale hinderflaten med inntil 4 meter. Retningslinjene til restriksjonsplanen åpner for etablering av nye hinder uten krav om dispensasjon, dersom det eksisterer et hinder i området som overskygger eller skjuler det planlagte hinderet, jfr. beskrivens punkt 4.4. Umiddelbart utenfor planområdet ligger terreng og bygninger som i henhold til nevnte punkt vil skjule den planlagte bebyggelsen. Retningslinjene påpeker riktig nok at spesiell oppmerksomhet må rettes mot sirklingsområdet ved Saga og Aspemyra, men det er knyttet til høyder fra 60 meter og oppover. Planområdet ligger på kote 41-43, og byggene vil ha maks mønehøyde på meter. Avinor anser derfor reguleringsplanen for å være innenfor rammen av bestemmelser og retningslinjer til restriksjonsplan for Alta lufthavn. Administrasjonens kommentar: Ingen kommentar Barn og unges representant datert har følgende merknader: Det er positivt med g/s veg. Lekeplassens plassering er ikke optimal, og det er viktig at den blir et tydelig avgrenset område som nevnt i bestemmelsene. Det er viktig at installasjonene i F10 ikke ødelegger sikten mot de som kommer ned g/s vegen. Administrasjonens kommentar: Lekeplassen bør plasseres i tilknytning til B1 eller B2 i planområdet. Sett i sammenheng med at det legges opp til flest boenheter i B2 anses det som mest hensiktmessig med en plassering opp til B2. Side 28 av 62