Sammendrag: Planstrategi for perioden

Transkript

1

2 1

3 Innholdsfortegnelse 1 Formål, rammer og politiske prioriteringer Formål med og formelle krav til kommunal planstrategi Politiske føringer og prioriteringer Kommunens overordnede mål bærekraftig utvikling Utfordringsbilde for Stavangersamfunnet Befolkningsutvikling og mangfold Oppvekstmiljø, helse og livskvalitet Byutvikling og byomforming Transportutfordringer i et voksende storbyområde Verdiskapingsvekst og kompetanseutfordringer De grønne områdene og kulturverdier Klima og energi Planstrategier for perioden Planstrategi for samarbeidsoppgaver i storbyområdet Planstrategi for arbeidet med rullering av kommuneplanen Erfaringer med gjeldende kommuneplan Prioriteringer og føringer for kommuneplanrevisjonen Planstrategi for øvrig overordnet planarbeid og samlet planbehov Utfordringer og planleggingsbehov Kommunens plansystem Samlet prioritering av overordnet planleggingsaktivitet

4 Sammendrag: Planstrategi for perioden Hva er en planstrategi? Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven og skal vedtas innen etter år etter at bystyret er konstituert. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp med for å legge til rette for en ønsket utvikling. I planstrategien skal kommunen vise hvordan planleggingsaktiviteten kan bidra til å møte utfordringsbildet vi står overfor. Utfordringsbilde Befolkningen i storbyområdet vokser raskt, blir eldre og får en stadig mer flerkulturell sammensetning. Veksten skaper utfordringer for boligproduksjon, transportløsninger og kommunens tjenesteproduksjon. Kommunen må ha oppmerksomhet på behov og forventninger på den ene siden, og ressurser og tilbud på den andre. Samtidig må forebygging og folkehelsearbeid prioriteres, blant annet slik at tjenestebehovet ikke øker mer enn nødvendig. Kommunene i regionen må samarbeide om boligpolitikk for å håndtere veksten på en god måte. Byutvikling gjennom byomforming må til for å spare matjord og grønne områder. Men fortettingen må ikke føre til at vi mister kvalitetene som kjennetegner en attraktiv by. Stavanger har et ansvar for å ta vare på naturmangfoldet, kulturmiljøene og de grønne områdene, når presset for å ta arealene i bruk til andre formål øker. Kulturlivet må videreutvikles og styrkes gjennom samarbeid mellom kulturaktørene. Transportbehovet øker med en stadig større befolkning. Dagens situasjon er preget av sterk vekst i biltrafikken. For å snu trenden må vi gjøre det enklere å gå, sykle og benytte kollektivtransport og det må bli lettere å kombinere forskjellige reisemåter. Stavanger har vedtatt ambisiøse klimamål som krever rask og omfattende handling. Det vil være krevende å få realisert ambisjonene og kommunen må særlig se på konkrete tiltak for klimakutt knyttet til arealbruk, transportplanlegging og energi i bygg. Næringslivet i regionen fortsetter å vokse og det er rekrutteringsutfordringer i arbeidsmarkedet. Byveksten fører til at tradisjonelle næringsområder må omformes og kravene til effektiv arealbruk gjør at virksomheter må flytte på seg. Strategiene for storbyområdets regionale næringsområder må videreutvikles. Hovedutfordring og planstrategi I forslaget til planstrategi for er håndtering av befolkningsutviklingen valgt som hovedutfordring. Dette er valgt fordi befolkningsveksten i storbyområdet på Jæren er vesentlig høyere enn tidligere forutsatt og fordi endringene i befolkningssammensetningen får betydning for tjenestetilbud og byutvikling. 3

5 Planstrategien legger opp til å møte hovedutfordringen knyttet til befolkningsutvikling på flere plannivåer: 1. Plan-/utredningssamarbeid med nabokommunene Sandnes, Sola, Randaberg om vekstutfordringer og boligbygging og om videreutvikling av strategier for regionale næringsområder (Forus m. fl). På denne måten kan vi i fellesskap ta grep om boligutfordringene og en god videreutvikling av arbeidsplassveksten. 2. Rullering av kommuneplanen med en gjennomgående oppmerksomhet på forebygging og folkehelse, slik at vi lettere kan ha ressurser til å gjøre en innsats der det trengs mest og tjenestebehovet ikke øker mer enn nødvendig. Arbeidet med kommuneplanens arealdel og arealpolitikk prioriteres særskilt i denne rulleringen og viktige tema vil være byomforming og boligpolitikk, en helhetlig transportpolitikk og arealstrategi med sterk fortetting i kollektivaksene. Arbeidet med kommuneplanen konkretiseres videre i planprogrammet. 3. Oppdatering av en større del av kommunens overordnede planer, slik at planverket er ajour i forhold til endrede forutsetninger. Planstrategien viser en oversikt over de overordnede planene der det er et behov for revisjon framover mot Planarbeidene startes opp i løpet av perioden. 4

6 1 Formål, rammer og politiske prioriteringer 1.1 Formål med og formelle krav til kommunal planstrategi 10-1 pbl: kommunal planstrategi Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling. Planstrategien gir anledning til å drøfte kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og sektorenes virksomhet. Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i plan- og bygningsloven tidligere (PBL 1985). Planstrategien skal medvirke til å gjøre planleggingen mer behovsstyrt og prioriteringen av planleggingsinnsatsen mer politisk tilgjengelig. Gjennom vedtaket av den kommunale planstrategien skal det nye bystyret ta stilling til om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. Planstrategien er også et egnet verktøy for å vurdere kommunens plansystem, planressurser og samlede planbehov i kommunestyreperioden til kommunedelplaner, tema- og sektor-fagplaner. Kommunen står ut over dette fritt til å definere planstrategiens innhold. Planstrategien skal utarbeides i samråd med nabokommuner og regionale myndigheter, og kommunen har plikt til å innhente synspunkter fra disse partene. Det er også en generell anbefaling om medvirkning og et krav om at forslag til vedtak av planstrategi skal være gjort offentlig minst 30 dager før bystyrets behandling. skal vedta planstrategi 1.år i valgperioden (minst en gang) skal innhente synspunkter stat, region og naboer (samråd) skal offentliggjøres minst 30 dager før bystyrets vedtak skal vurdere behov for revisjon av kommuneplan bør drøfte kommunen sine utfordringer bør vurdere kommunen sine planbehov bør ha bred medvirkning og allmenn debatt kan bestille nye planar, oppheving eller revisjon kan være del av oppstart av kommuneplanarbeid Kommunal planstrategi skal vedtas senest ett år etter at kommunestyret er konstituert. Stavanger bystyre ble konstituert 17.oktober Planstrategien må derfor vedtas i bystyret innen oktober Gjennom planstrategien vedtar bystyret: - Prioritering av samarbeidsoppgaver med nabokommunene som skal igangsettes i kommunestyreperioden (kap 3.1) - Prioritering av plantema for kommuneplanrevisjonen (kap 3.2) - Prioritering av eget overordnet planarbeid som skal videreføres eller igangsettes i kommunestyreperioden (kap 3.3) 5

7 1.2 Politiske føringer og prioriteringer Relevante vedtak På bakgrunn av vedtak i bystyret og kommunalutvalget legger planstrategien til grunn at kommuneplanen skal revideres i denne kommunestyreperioden, og strategien tar stilling til aktuelle plantema for kommuneplanarbeidet. Planstrategi som politisk verktøy Planstrategi skal være et politisk verktøy for å drøfte utfordringsbildet kommunen står overfor og basert på drøftingen gi prioriteringer og føringer for kommunens planleggingsaktivitet. Kommunalutvalget er kommuneplanutvalg for Stavanger kommune og behandlet 6.mars 2012 sak om kommunal planstrategi og oppstart av kommuneplanrevisjon. Utvalget vedtok enstemmig: Utfordrings- bilde Kommunens planlegging Kommunalutvalget slutter seg til forslag til organisering og prosess som beskrevet i saken og ber om at arbeidet igangsettes. Bystyret har bekreftet kommunalstyrets vedtak med følgende tillegg: Det igangsettes en prosess for å realisere ny feltutbygging knyttet til hovedkollektivaksene. Ved egengodkjenningen av gjeldende kommuneplan vedtok også bystyret enkelte føringer for ny kommuneplanrevisjon som er relevante for den kommunale planstrategien: I kapittel 2 tegnes et utfordringsbilde for Stavanger kommune anno Kapittel 3 viser hvordan utfordringsbildet kan besvares gjennom samarbeid i storbyområdet (kapittel 3.1), i kommuneplanarbeidet (kapittel 3.2) og gjennom samlet planleggingsinnsats (kapittel 3.3). Det bes om at rullering av kommuneplanen starter opp i løpet av 2012 og at planprogram for neste rullering legges fram samtidig med sak om kommunal planstrategi. Målsetting om å redusere utslipp av klimagasser skal videreføres også ved neste rullering. Stavanger bystyre ønsker et enda sterkere fokus på arealstrukturering i områder tilstøtende til de miljøvennlige transportmidlene Jærbanen og den skinnegående bybanen. Det er derfor nødvendig med fortetting og en balansert utvikling av boliger og arbeidsplasser langs bybanetraseen og holdeplassene for Jærbanen. Andelen boliger i nærheten av Forus må økes ytterligere. Ved neste rullering skal flere rene næringsområder som området 2020-park vises markert som omforming eller kombinert formål bolig/næring, slik at boliger kan innpasses. Invitere til en felles boligplan med nabokommunene Sola, Sandnes og Randaberg Utbyggingsplan ble vedtatt av bystyret den Her ble det bl.a. vedtatt at boligproduksjonen skal økes gjennom tilrettelegging for minimum 1000 nye boliger i året. 6

8 Politisk idedugnad om mulig samarbeid med nabokommuner I tråd med konklusjonen fra felles formannskapsmøte med Sandnes, Randberg og Sola i februar 2012, er det gjennomført et felles politisk verksted om kommunale planstrategier. Politiske representanter fra hver kommune bidro med ideer til mulige samarbeidsoppgaver i storbyområdet. Idedugnaden fra verkstedet ble oppsummert i et notat og oversendt de fire kommunene som innspill til planstrategi. Prioritering av mulige samarbeidsprosjekter i storbyområdet er vurdert som en del av planstrategien og er omtalt i kapittel 3.1 Planstrategi for samarbeidsoppgaver i storbyområdet. Verkstedet inngår som en del av samrådet med nabokommunene. 1.3 Kommunens overordnede mål bærekraftig utvikling Stavangers planstrategi for tar utgangspunkt i gjeldende visjoner, verdier og overordnede mål for kommunen. Derfor vil bærekraftig utvikling fortsatt ligge til grunn for all kommunal planlegging, uavhengig av temavalg og prioriteringer i planstrategien forøvrig. Gjennom kommuneplanen fastsetter bystyret overordnede målsettinger for hele kommunens virksomhet og samfunnsplanlegging. Kommunens visjon er «Sammen for en levende by» og betyr at vi i fellesskap skal forvalte de ressurser, tradisjoner, kvaliteter og verdier som er Stavanger. Ansatte og folkevalgte har et felles ansvar for fortid, nåtid og framtid. Vi skal legge til rette for at byen vår alltid skal være et godt sted å leve, bo og arbeide. Sammen med innbyggerne skal kommunen skape et dynamisk samfunn i takt med sin samtid. Visjonen følges av verdiene «Er til stede», «Vil gå foran» og «Skaper framtiden». Disse verdiene skal prege hele kommunens virksomhet. Kommunenplanen har fem overordnede mål som vises i figuren øverst på denne siden og bærekraftig utvikling skal være utgangspunkt for alle målene. Bærekraftig utvikling peker i denne sammenheng på hensyn til kommuneøkonomi, miljø, mangfold, folkehelse og samfunnssikkerhet. Alle målene skal avstemmes mot bærekraftig utvikling. Det ble gjort et omfattende arbeid med å etablere bærekraftig utvikling som en basis for en samlet kommuneplan for hele kommunens virksomhet i forrige kommuneplanrevisjon. Kommuneplanens målsettinger konkretiseres videre i øvrige planer og handlings- og økonomiplanen. 7

9 2 Utfordringsbilde for Stavangersamfunnet 2.1 Befolkningsutvikling og mangfold Befolkningen i storbyområdet vokser raskt, blir eldre og får en stadig mer flerkulturell sammensetning. Veksten skaper utfordringer for boligproduksjon, transportløsninger og kommunens tjenesteproduksjon. Alle storbyene i Norge vokser kraftig og har utfordringer med å håndtere veksten. Den store befolkningsveksten i storbyområdet på Jæren det siste tiåret kan i all hovedsak forklares ut fra en tilsvarende økonomisk vekst, særlig innenfor olje- og gassektoren. Flyttestrømmene går dit arbeidsplassene finnes. Nye oljefunn i Nordsjøen kan tyde på at den positive utviklingen i lokalt næringsliv vil vedvare, og gir grunn til å forutsette en markant økning i folketallet i kommunens planarbeid. Fordelingen av befolkningsutviklingen i storbyområdet er også et forhold som ikke kan analyseres for Stavanger isolert, men krever koordinering på tvers av kommunegrensene. Stavanger er en internasjonal by med kulturelt mangfold. I løpet av en tiårsperiode er antallet innvandrere nesten fordoblet. Dette har bidratt til økonomisk og kulturell utvikling, men samfunnet er samtidig blitt mer komplisert å betjene. Arbeidsinnvandring fra land med lett adgang til det norske arbeidsmarkedet er en viktig forutsenting for fortsatt økonomisk vekst i Stavangerregionen. Kommunens åpenhets- og mangfoldserklæring slår fast at Stavanger skal være en by preget av åpenhet, inkludering og mangfold. Dette gjelder uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn, livssyn, funksjonsevne, seksuell orientering eller alder. Stavanger kommune skal tilby likeverdige og inkluderende tjenester til innbyggerne. Mangfoldet er en ressurs som organisasjonen skal være i stand til å håndtere og ta i bruk. Åpenhet overfor alle grupper i samfunnet er en viktig forutsetning for så sikre innebyggerne gode levekår. Befolkningsutviklingen er også annerledes enn det vi tidligere har lagt til grunn og dimensjonert våre overordnede planer for. Fra midten av 2000-tallet har befolkningsveksten vært betydelig større enn det som er forutsatt i regionens planer for langsiktig byutvikling og transportsystemer. Noen vurderer veksten som en trussel mot Stavangersamfunnet og advarer mot preget dette setter på vår kultur. Andre ser positivt på den videreutvikling av samfunnet veksten innebærer. Om vi kan eller vil forsøke å påvirke befolkningsutviklingen og i hvilken grad vi er villig til å bære de økonomiske konsekvensene knyttet til utbygging av tjenestetilbud og sosial infrastruktur, er en politisk diskusjon som kan adresseres gjennom planstrategiarbeidet. Kommunen må likevel under alle omstendigheter være beredt til å møte utfordringen både i kommuneplanen og gjennom annen planlegging og tilrettelegging. Slik kan vi møte utfordringene foreslått oppfølging i planstrategien: - Håndtering av befolkningsutviklingen som hovedtema i planstrategi og kommuneplanarbeid - Utarbeide felles befolkningsframskrivninger og boligbyggeforutsetninger for storbyområdet (Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola) - Oppdatering av en stor andel av kommunens overordnede planer for å holde planverket ajour med endrede forutsetninger (se oversikt kapittel 3.3.3) 8

10 2.2 Oppvekstmiljø, helse og livskvalitet Stavangers befolkning er voksende. Veksten gir kommunen store utfordringer som leverandør av velferdstjenester. Kommunen må ha oppmerksomhet på behov og forventninger på den ene siden, og ressurser og tilbud på den andre. Samtidig må forebygging og folkehelsearbeid prioriteres. Et økende folketall i kommunen og den økonomiske veksten er positivt for Stavanger, men situasjonen skaper også utfordringer. Den femte levekårsundersøkelsen vgiser at det i all hovedsak er gode levekårsforhold i Stavanger. Samtidig har spennet mellom levekårssonene med størst og minst utfordringer har økt i perioden fra Folkehelseinstituttets folkehelseprofil for 2012 viser også at Stavanger kommer dårligere ut enn landet for øvrig med hensyn til inntektsulikhet. Dette peker i retning av at det også er sosiale helseforskjeller i kommunen. Stavanger har stabile levekår og preges av en lappeteppestruktur med ujevn fordeling av levekår. Samtidig øker forskjellene, og det er viktig at utfordringene knyttet til denne økningen håndteres på flere nivåer i planlegging og tjenesteyting. Bystyret har vedtatt at levekårsundersøkelsen skal legges til grunn for all kommunal planlegging. Særskilte levekårsløft i utsatte områder er foreslått, sammen med tiltak i boligpolitikken som helhet. Befolkningen blir stadig bedre utdannet, men en utfordring er utviklingen blant de unge og de som faller ut av arbeidslivet. Mange unge er i dag ikke i stand til å skaffe seg utdanning og står dermed i fare for å havne utenfor arbeidslivet. Dette vil kunne forsterke ulikhetene i samfunnet. Barnehagene og skolene i Stavanger holder samlet sett et høyt nivå, men forventningene og behovene for spesielt tilrettelagt tilbud øker. Skole- og barnehageområdet må videreutvikles både med hensyn til kapasitet og kvalitet, og barnehage- og skolebruksplanene krever oppfølging i kommunens planarbeid slik at boligbyggingen samordnes med kapasiteten i barnehagene og i skolene. Dagens utfordringer innen folkehelse er i stor grad et resultat av de miljøbelastningene som innbyggerne har vært utsatt for og egne valg i enkelte befolkningsgrupper. På samme måte vil fremtidens folkehelse formes av hvordan befolkningen påvirkes av ulike faktorer i dag slik som tobakk, alkohol, kosthold, fysisk aktivitet, luftforurensing, støy, inneklima og vannforsyning. Faktorer som påvirker helsen etableres og vedlikeholdes i stor grad utenfor helsetjensten. Samhandling på tvers av fag og sektorer er derfor nødvendig. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet viser at antallet innbyggere med kroniske og sammensatte sykdomstilstander vil øke. Vi må tilpasse, effektivisere og samordne tjenestetilbudet for å møte denne utviklingen. Dette vil være ressurskrevende med hensyn til både kompetanse og økonomi. Arbeidet med å implementere samhandlingsreformen berører store deler av kommunens organisasjon. Det vil være vesentlig å videreutvikle tjenester som tar sikte på å forebygge mer for å behandle mindre,og å intervenere tidligere for å forebygge og utsette funksjonssvikt, slik at innbyggerne støttes i å være uavhengige, selvhjulpne og aktivt deltakende i eget liv. Planen Omsorg 2025 bør i lys av disse utfordringene revideres i løpet av planperioden. 9

11 Befolkningsutviklingen vi står overfor, utfordrer kommunen som tjenesteprodusent. Gapet mellom behov og forventninger på den ene siden og kommunens ressurser og tilbud på den andre siden vil øke. Utfordringen krever at kommunen som tjenesteleverandør, på en helt annen måte enn tidligere, må prioritere forebygging, folkehelse og bærekraft. Kommunen må ta hensyn til befolkningens utfordringer gjennom helselivsløpet i sin planlegging og utforming av de kommunale tjenestene. Slik kan vi møte utfordringene oppfølgingspunkter i planstrategien: - Forebygging og folkehelse som kommuneplantema - Revisjon av mange sektor-/fagplaner innenfor oppvekst og levekårsområdet som følge av endrede forutsetninger(se oversikt kapittel 3.3.3) - Levekårsløft som oppfølging av levekårsundersøkelser, jf egen sak off. 10. mai Styrke kommunens gjennomføringsevne - Handlekraftig organisasjon som kommuneplantema 2.3 Byutvikling og byomforming Storbyen på Jæren vokser og alle skal ha en plass å bo. Kommunen og regionen må sammen vurdere boligpolitikken for å håndtere veksten på en god måte. Byutvikling gjennom byomforming må til for å spare matjord og grønne områder i kommunen. Selv om byen blir tettere, må vi bevare kvalitetene som kjennetegner en attraktiv by. Stavanger er i dag hjemstedet for om lag mennesker. Den etablerte befolkningen og bystrukturen legger premissene for framtidig byutvikling. Samtidig øker innbyggertallet, og kommune må ha plass til et betydelig antall nye boliger, som alle krever både teknisk og sosial infrastruktur og fullverdig tilgang til grønne områder. Det er avgjørende for en bærekraftig utvikling å sørge for balanse mellom arbeidsplasser og boliger. Knappheten på boliger i regionen har, sammen med høyt lønnsnivå og lav rente, ført til en høy prisstigning i boligmarkedet. De høye boligprisene kan begrense en stadig økende andel av befolkningen mulighet til å skaffe seg egen bolig, særlig de unge. Attraktive arbeidstakere vegrer seg for å flytte til regionen. Stavanger kan ikke løse boligutfordringen alene og det kreves samarbeid i storbyområdet om boliger og vekstutfordringer. Stavanger har mange verdifulle landbruks- og friluftsområder. Stavanger kommune må oppretteholde grensene mellom byutviklingsområder og langsiktige landbruksarealer slik disse er fastsatt i fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Grensene er i hovedsak innarbeidet og avklart i kommuneplanen, men det gjenstår avklaring av slik grense på Revheim og denne må inngå i kommuneplanarbeidet. Vi må bruke arealene våre mer effektivt. Fortettingen langs hovedkollektivaksene må fortsatt ligge fast som arealstrategi, og gjennomføringsstrategier må prioriteres. Kommunen må ta stilling til hvilke virkemidler vi kan og vil bruke for å stimulere til fortetting og byomforming. Vi må klare å skaffe nok boliger uten at det går på bekostning av Stavangers mange bykvaliteter. Kvalitetsarbeidet for bomiljø og uterom må spisses i kommuneplanen og annet planarbeid. 10

12 Som et resultat av byomformingen, vokser byen inn i gamle næringsområder. Vi får bymiksområder med både boliger og næringsvirksomhet, og dette gir mer krevende byutviklingsoppgaver. Samtidig må kommunen ha en ide om hvor næringsvirksomhetene som «blir fortrengt» og ikke lenger passer inn skal være. Kanskje er ikke nødvendigvis svaret et annet sted i Stavanger, men et annet sted i storbyområdet. Videreutvikling av grønnstrukturen må være en integrert del av byutviklingen, og det må etableres trygge og sammenhengende forbindelser til friluftsområdene for gående og syklende. Videreføring av Friområdeprosjektet er et viktig tiltak. Veksten fører også med seg et betydelig offentlig arealbehov til barnehager, skoler og boliger til vanskeligstilte og bofellesskap til ulike grupper, idrettsanlegg, i tillegg til en rekke andre offentlige formål. Samlet er arealbehovet stort og må løses innenfor eksisterende utbyggingsområder og ellers som fortetting innenfor den byen som allerede er utbygget. Her finnes sambruksgevinster innenfor offentlige arealbruk, både for å oppnå flerfunksjonalitet og urbane kvaliteter og for en mer effektiv arealbruk. Handel er også en sentral driver i byutviklingen. Handelsutviklingen som skjer utenfor bysentrene har de siste årene vært sterkere enn utviklingen innenfor sentrene. Storbyområdet har flere regionale sentra med ulike roller. I forslaget til revidert Regionalplan for Jæren foreslås nye retningslinjer for senterstruktur og handelslokalisering. De fleste sentra er allerede definert, men justeringer og suppleringer vil kunne være aktuelt. Arbeidet med kommunedelplan for Stavanger sentrum er godt i gang og vil avklare rammer for videreutvikling av kommune- og regionsenteret. For å stå rustet til å møte utfordringene er det også behov for å vurdere om kommunens plansystem er tilstrekkelig avklart. Sammenhengene mellom ulike plannivåer og oppfølgingsansvar kan bli klarere. Det er behov for bedre sammenheng mellom kommuneplanen og øvrige deler av plansystemet, særlig til handlings- og økonomiplanen. Dette vil også bidra til å tydliggjøre oppfølgings- og gjennomføringsansvaret. Slik kan vi møte utfordringene oppfølgingspunkter i planstrategien: - Storbysamarbeid om bolig og vekstutfordringer med nabokommunene - Boligpolitikk som kommuneplantema. Gjennomgang av kommunens boligpolitikk og vurdering av boligpolitiske virkemidler og tiltak for å nå fastsatte mål - Byomforming med kvalitet som kommuneplantema. Arealstrukturering og byomformingstrategier i kollektivaksene - Områderegulering i sentrale byomformingsområder og reguleringsplaner for viktige kollektivakser (se oversikt kapittel 3.3.3) - Langsiktig offentlig arealbehov som kommuneplantema. Utrede sambruksgevinster av offentlige arealer, både for å oppnå flerfunksjonalitet og en mer effektiv arealbruk. - Kommunedelplan for Stavanger sentrum revideres - Senterstruktur og handel som kommuneplantema. Gjennomgå senterstrukturen og rammene for handelslokalisering - Evaluering av plansystemet som kommuneplantema for å styrke sammenhengen mellom kommuneplanen og øvrige deler av plansystemet, særlig til handlings- og økonomiplanen - Avklare langsiktig jordbruksgrense på Revheim 11

13 2.4 Transportutfordringer i et voksende storbyområde Transportbehovet vokser med en stadig større befolkning. Dagens situasjon er preget av sterk vekst i biltrafikken. For å snu trenden må vi gjøre det enklere å gå, sykle og benytte kollektivtransport. Måten transportmidlene utfyller hverandre må synliggjøres og styrkes, og gi fleksiblitet i valg av reisemåter. Gjennom langsiktige byutviklingsplaner har kommunene og regionen jobbet systematisk for å redusere transportbehovet. Planenes hovedgrep har lenge vært å bygge ut tett langs de områdene som har de beste forutsetningene for kollektivbetjening og miljøvennlig transport. Men fortettingen skjer langsomt og en stor del av utbyggingen foregår i områder med svak kollektivbetjening. Biltrafikken øker. Det er vanskelig å endre folks reisevaner, og vikige deler av transportinfrastrukturen som var forutsatt for å kunne forsvare utbyggingsmønsteret i byområdet er ikke gjennomført. Dagens kollektiv- og sykkeltilbud er underutnyttet og må rustes opp for å øke konkurransekraften. Samferdselsområdet er en nøkkel til å oppnå kommunens klima og miljømål. Konseptvalgutredningen for transportsystemet på Jæren har vurdert ulike strategier for videreutvikling av transportsystemet. Den anbefaler en samlet strategi for tung kollektivsatsing med bybane som hovedelement i triangelet Sandnes-Sola-Stavavanger og buss i de øvrige utbyggingskorridorene. Konseptvalgutredningen framholder at infrastrukturen for kollektivtransport både har som funksjon å håndtere transportvolumene som følge av byveksten, men like mye fungerer som et virkemiddel for å generere utbygging i de foretrukne områdene. Offentlige investeringer i et langsiktig og varig kollektivtilbud er et viktig byutviklingsverktøy og kommunens arbeid med arealstrukturering i kollektivkorridorene et av våre viktigste bidrag til å endre økningen i biltrafikken. Ansvaret for transportsystemet er delt mellom stat, fylkeskommune og kommunene. Delt ansvar skaper store utfordringer med å lage helhetlige løsninger som utfyller hverandre i storbyområdet. Samkjøring av utbyggingspolitikk og forbedringer av transportsystemet blir vanskeligere og vi svekker våre muligheter for å nå viktige miljøpolitiske mål. Forvaltningsstrukturen er en vesentlig utfordring, både for Stavanger og andre storbyer i Norge. Regionen gjennomfører krevende utrednings- og planarbeider for å avklare valg av transportløsninger for framtiden og finansiering av tiltakene. Det er ulike syn på valg av løsninger og virkemiddelbruk. Selv om flere av prosessene er i en avslutningsfase, vil de fortsatt kreve betydelig deltakelse og oppfølging fra kommunene i regionen. Stavanger har samtidig også et selvstendig ansvar for å definere en lokal transportpolitikk for kommunen. Det gjelder særlig på på vegnettet for gående og syklende der kommunen er en betydelig vegholder. Nasjonale reisevaneundersøkelser viser at nesten 2/3 av våre daglige reiser er korte nok til å kunne foretas til fots eller på sykkel, men dette vil kreve økt tilrettelegging. 12

14 Slik kan vi møte utfordringene oppfølgingspunkter i planstrategien: - Samordnet areal- og transportplanlegging gjennom økt oppmerksomhet på fortetting og byomforming i kommuneplanen - Prioritering av ressurser til deltakelse i regionale utrednings- og planprosesser for det overordnede transportsystemet - En helhetlig transportpolitikk for Stavanger som kommuneplantema, herunder et løft for gang- og sykkel trafikantene og en systematisk drøfting av hvordan transportmidlene bedre kan utfylle hverandre - Ny kommunedelplan for universell utforming 2.5 Verdiskapingsvekst og kompetanseutfordringer Næringslivet i regionen fortsetter å vokse. Både næringslivet og kommunen har rekrutteringsutfordringer.. Når byen vokser inn i gamle næringsområder må virksomheter flytte på seg. Videreutvikling av storbyområdets regionale næringsområder krever oppmerksomhet. Stavanger har posisjon som en ledende by innen olje og gass. Oljerelatert næringsvirksomhet dominerer byens næringsliv og kompetanse, og avhengigheten av næringen kan øke ytterligere som følge av nye store oljefunn i Nordsjøen. Utviklingen gir oss muligheter, men gjør oss også sårbare for konjunktursvingninger. Selv om befolkningen i kommunen vokser raskt, blir det samtidig en stadig eldre befolkning samlet sett. Antall eldre i aldersgrupper som skal ut av yrkeslivet vil nærme seg antall i yngre aldersgrupper som skal inn. Ut fra dette er det vikig å jobbe for at regionen fortsatt er konkurransedyktig i forhold til å rekruttere nødvendig kompetanse i privat og offentlig sektor. I utviklingen av kompetanse, er styrking av samarbeidet med Universitetet helt sentralt. For å sikre økt livskvalitet og verdiskapning, vil det være viktig å bidra til at så vel kommune som næringsliv arbeider for økt rekruttering og inkludering av kommunens innvandrere i arbeidslivet og for å hindre frafall i skolen som gjør at unge faller utenfor arbeidsmarkedet. Stavanger kommune har i dag rekrutteringsutfordringer innenfor enkelte fagområder. Rekrutteringen skjer også i økende grad fra en flerkulturell arbeidstakermasse, der norske språkferdigheter er en utfordring. En sterk befolkningsvekst i regionen og endringer i befolkningssammensetningen medfører økning og endring i behov for kommunale tjenester. Stavanger kommune må i lys av dette vurdere fremtidige tjenestetilbud. Kommuneplanen bør gi føringer for hvordan organisasjonen gjennom utvikling av blant annet arbeidsprosesser, kompetanse og arbeidsmiljø kan sikre nok og rette ressurser slik at kommunen også i fremtiden kan levere gode og effektive tjenester. Byområdet er under forandring og eldre næringsområder i Stavanger er allerede langtkomne transformasjonsområder. Andre næringsområder vil måtte tas i bruk i den nærmeste framtid. Storbyregionen på tvers av kommunegrensene trenger en oppdatert, samlet strategi for videreutvikling av de regionale næringsområdene. Hvordan kan kommunen bidra til å utvikle gode områder med miks av boliger og næring? Hvordan ser framtidens Forus ut? På lang sikt trenger også 13

15 regionen nye næringsarealer til erstatning for områdene som tas i bruk til andre formål. Hvor i regionen er det fornuftig at disse nye områdene legges? Strategisk næringsplan for Stavangerregionen utgjør en samlet næringsutviklingsstrategi for regionen. Greater Stavanger AS, som har ansvar for utvikling av planen på vegne av kommunene, har igangsatt arbeid med rullering av næringsplanen. Opplegget for planarbeidet er behandlet politisk og kommunen bør prioritere ressurser til medvirkning i planarbeidet. Stavangers landbruksplan bør revideres i neste valgperiode ( ). Slik kan vi møte utfordringene oppfølgingspunkter i planstrategien: - Forankring og videreutvikling av strategi for regionens næringsarealer og tilgangen på næringsarealer i et langsiktig perspektiv. Kommuneplantema og storbysamarbeid. - Medvirkning til revisjon av strategisk næringsplan for Stavangerregionen - Ny arbeidsgiverstrategi (eget prosjekt) - Strategisk plan for kompetansestyring (eget prosjekt) 2.6 De grønne områdene og kulturverdier Stavanger har et ansvar for å ta vare på naturmangfoldet, kulturmiljøene og de grønne områdene. Vi må sikre disse verdiene når presset for å ta arealene i bruk til andre formål øker. En levende by har en levende kultur. Kulturlivet må videreutvikles gjennom samarbeid mellom kulturaktørene. Når byen vokser settes både naturen, grønne områder og viktige kulturmiljøer under press. Mennesket har et grunnleggende behov for naturlige omgivelser. Byens grønne områder er vesentlige for rekreasjon og gode opplevelser. Hovedstrukturene i byens grønne områder ligger fast og har relativt gode interne sammenhenger. Jordvern og vern av av friluftsområder og naturmangfold gjør det uaktuelt å løse nytt utbyggingsbehov gjennom storstilte feltutbygginger. Fortsatt fortetting og byomforming er nøkkelen til å få plass til nytt arealbehov, men dette gjør samtidig at grønnstrukturen settes under press. En hovedoppgave framover vil være å forhindre at kvaliteten på de grønne arealene ikke forringes som følge av utbygging eller nye infrastrukturtiltak. Gassledninger, kraftlinjer, sykkelveier og andre ledningsnett kan ofte true eller forringe verdien av friområdene. Å sikre kvaliteten i friområdene blir en stadig viktige oppgave i en kompakt by. I en stadig mer fortettet by, er det viktig å ta vare på kulturminner og kulturmiljøer for kommende generasjoner. Disse gir kunnskap og opplevelser. Kulturminner skal bevares som verdifulle ressurser og være med på å skape verdier i levende lokalsamfunn. Kulturminnevernet i Stavanger kommune er konkretisert i kommunedelplan for kulturminner. Planen er nylig vedtatt i 2011, og utfordringene er primært knyttet til håndheving og oppfølgende reguleringsplanlegging i egen regi. En levende by, har en levende kultur. Ambisjonene fra kulturbyåret lever videre og er nedfelt i kommunedelplan for kunst og kultur. Visjonen skal fortsatt være åpenhet mot verden (open port) og arbeidet med hovedinnsatsområdene Bjergsted-visjonen, Tou-visjonen og Stavanger som 14

16 kunstnervennlig studentby er startet opp og har kommet langt på noen områder. Gjennom samarbeid mellom kulturaktørene kan kulturlivet videreutvikle seg. Slikt samarbeid er vektlagt når nye prioriteringer er i støpeskjeen gjennom kommunens nye kulturarenaplan. Slik kan vi møte utfordringene oppfølgingspunkter i planstrategien: - Videreutvikling av grønnstrukturen i kommuneplanen - Bevaringsplaner (regulering) forankret i kommunedelplan kulturminner - Kulturarenaplan 2.7 Klima og energi Stavanger har vedtatt ambisiøse klimamål som krever rask og omfattende handling. Det vil være krevende å få realisert ambisjonene og kommunen må særlig se på konkrete tiltak for klimakutt knyttet til arealbruk, transportplanlegging og energi i bygg. Stavanger kommune har gjennom Klima og miljøplan (2010) lagt et høyt ambisjonsnivå for arbeidet med å redusere byens klimagassutslipp. Nasjonale klimapolitikk, senest gjennom klimameldingen, gir også høye forventninger. Arbeidet konkretiseres og følges opp gjennom samarbeidet om Framtidens byer og ordføreravtalen. Klimagassutslippet skal reduseres med 20 prosent i 2020 med utgangspunkt i nivået. Målet bygger på en allmenn erkjennelse av at uten nye klimatiltak vil skadene på naturmiljø og økonomi i kjølvannet av en global oppvarming bli meget store, og en fare for irreversible skader på naturen. Utfordringene i Stavanger er særlig knyttet til arealbruk, transportplanlegging og energibruk i bygg. Klima og miljøplanen er relativt ny og konkretiserer kommunens arbeid på området klima og energi. Planen inneholder indikatorer for måloppnåelse og det arbeides med en evaluering av status. Evalueringen vil kunne inngå som en del av grunnlaget for kommuneplanarbeidet. Bystyret vedtok ved godkjenningen av gjeldende kommuneplan at målsetningen om å redusere utslipp av klimagasser skal videreføres også ved neste rullering. Store deler av kommunens klimagassutslipp er knyttet til transportsektoren, mens tyngden i kommunens virkemidler ligger i kommunens rolle som arealforvalter. Samtidig er kommunens rolle som planlegger og tilrettelegger av sykkelvegnett viktig. Oppfølging av de tunge regionale transportutredningene bør få et tungt fokus i perioden, samtidig som byomforming og tilrettelegging for å styre utbyggingsvirksomheten til de områdene som har best forutsetninger for å betjenes med miljøvennlige transportmidler bør prioriteres i kommuneplanarbeidet. Etter transport, er energiforbruket i bygg største kilde til klimagassutslipp i Stavanger. Energiforbruket må reduseres og det må tilrettelegges for en mer robust energiforsyning og bruk av fornybar og klimanøytral energi. Energikravene til bygningsmassen innskjerpes systematisk gjennom tekniske forskrifter og flere av kommunens egne utbyggingsprosjekter legger til grunn enda høyere energikrav. Det pågående strategiarbeidet for energi- og varmeløsninger i Stavangerregionen vurderer hvilke deler av regionen som bør prioriteres utbygget med felles energiløsninger (nær- og 15

17 fjernvarmeanlegg). Kommunen må vurdere hvordan anbefalingene kan implementeres i kommuneplanen. Kommunen må planlegge for klimaendringer. Handlingsplan for klimatilpasning bør prioriteres for ferdigstillelse og ny samlet risiko og sårbarhetsanalyse for kommuen bør startes opp og blant annet håndtere klimaendringsperspektivet. Slik kan vi møte utfordringene oppfølgingspunkter i planstrategien: - Oppfølging av handlingsplan for Framtidens byer - Overvåkning av måloppnåelse i kommunedelplan for klima og miljø. Miljørevisjon for enkelttema vurderes i årsrapporten i forhold til grad av måloppnåelse. - Byomforming og arealstrukturering i kommuneplanarbeidet - Strategi for energi- og varmeløsninger må tas inn i kommuneplanen - Samlet risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunen 16

18 3 Planstrategier for perioden Planstrategi for samarbeidsoppgaver i storbyområdet Hovedutfordringer og behovet for samarbeid Storbyområdet på Jæren står overfor betydelige utfordringer knyttet til befolkningsutviklingen. Befolkningen vil vokse fra dagens ca innbyggere til ca i 2040 iflg. SSB 2012, dvs. en økning på størrelse med dagens Sandnes. Dette innebærer en vekst langt over det som er forutsatt i regionens overordnede planer. Situasjonen skaper utfordringer på en rekke områder; alt fra langsiktig byutvikling og boligmangel, arbeidsplasslokalisering og Figur 1: Fra politisk verksted Sola kulturhus april 2012 trafikkproblemer og til håndtering av veksten i forhold til kommunenes leveranser av velferdstjenester. En rekke av de planmessige utfordringene krever også samarbeid på tvers av kommunegrensene for å oppnå gode løsninger, særlig mht. samordnet areal/transport og byutviklingsspørsmål. Selv om det allerede i dag er utstrakt samarbeid mellom kommunene på ulike nivå, viser det felles politiske verkstedet i innledningen av planstrategiprosessene at ønsket om og behovet for samarbeid er større enn i dag. Prioriterte samarbeidsoppgaver Det felles politiske verkstedet synliggjorde en rekke utfordringer hvor det er behov for å samarbeide om løsningene i storbyområdet. Flere av disse kan følges opp umiddelbart ved at rådmennene gis et samlet oppdrag. Spesielt vil det være viktig at kommunenes samlede arbeid med de kollektive transportløsningene for byområdet styrkes og koordineres, slik at man oppnår et samlet og sterkt budskap til besluttende myndigheter. Dette innebærer bl.a. at de samarbeidsorganer som arbeider med konseptvalgutredningen for transportsystem på Jæren (KVU) og regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren må samordnes bedre. Gjennom planstrategiene for kommunene i storbysamarbeidet foreslås det i denne omgang at følgende samarbeidsoppgaver som fremkom fra verkstedet prioriteres og igangsettes: 1. Boliger og vekstutfordringer i storbyområdet Hele storbyområdet har vekstutfordringer og kommunene på Nord Jæren inngår i et sammenhengende bo- og arbeidsmarked. Kommunene må derfor samarbeide for å møte utfordringene. Det handler om å bygge nok boliger på kort og lang sikt, og samtidig skal utbyggingen av både teknisk og sosial infrastruktur avstemmes med kommunenes økonomiske rammer. Et samarbeid knyttet til bolig og vekstutfordringer bør gjøre opp status i forhold til regionale rammer og dagens boligpolitikk i de ulike kommunene og drøfte prinsipper for boligbygging, omforente 17

19 målsettinger og felles virkemiddelbruk. Forutsetninger knyttet til overordnet transportinfrastruktur, samordnet areal/transport og behov for et felles regionalt utbyggingsselskap/organisasjon kan også drøftes. Gjennom et slikt arbeid kan det etableres en felles politikk som kan videreføres og forankres i de ulike kommuneplanene. Samarbeidet om bolig og vekstutfordringer kan inkludere en dialog med regionale myndigheter og staten om vekstutfordringer og langsiktige byutviklingsløsninger. Resultatet av samarbeidet kan fungere som innspill til revisjon av arealdelen av regionalplan Jæren og som underlag overfor staten når det gjelder håndtering av vekstutfordringene i inntektssystemet. Som felles plangrunnlag for kommuneplanarbeidene i kommunestyreperioden , er det igangsatt et samarbeid med sikte på felles befolkningsframskrivninger fram mot 2029/30. Arbeidet inkluderer en drøfting av arbeidsplassvekst og andre forutsetninger for framskrivningene. Mandat, prosess og sluttprodukt for samarbeid om boliger og vekstutfordringer i storbyområdet må konkretiseres og prosjektetablering behandles politisk i de fire kommunene. 2. Strategier for regionale næringsområder - videreutvikling Byområdet er under forandring og flere eldre næringsområder er allerede langtkomne transformasjonsområder. Samtidig minker dagens reserve av ledige næringsarealer. Framover trenger regionen nye næringsarealer til erstatning for områdene som tas i bruk til andre formål og for å gi rom for arbeidsplassvekst. Langs de sentrale kollektivtraseene er det aktuelt å utvikle gode blandede områder for boliger og næring. Forusområdets rolle i byområdet må i denne sammenheng tas opp til ny vurdering og kommunene vil vurdere om det skal igangsettes et arbeid med en felles kommunedelplan for dette området. Kommunene har gjennom Greater Stavanger AS fått utviklet Strategi for næringsarealer (2007) som bl.a. innebærer samarbeid om utvikling av regionale næringsområder, sentrumsutvikling med mer. Strategien innebærer en arbeidsdeling mellom ulike typer regionale næringsområder og skal konkretiseres og innarbeides i kommuneplanene. Strategien forankres nå også på regionalt nivå gjennom retningslinjer i ny Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Det er behov for å oppdatere strategien slik at den fanger opp de siste års utvikling og endrede behov og forutsetninger. Hva er det samlede behovet for framtidige næringsarealer, og hvor skal disse lokaliseres? Hva innebærer transformasjonsprosessene av nytt arealbehov? Hvor stor næringskapasitet kan det ligge i gode blandingsområder? Hvordan kan senterstrukturen styrkes som handels- og næringsadresse? Hvilke oppgaver skal Forus løse i framtiden, og hvordan kan vi gjennom omforming og videreutvikling skape et funksjonelt og fortsatt attraktivt Forusområde? Gjeldende strategi anbefaler videre at det lages et utviklingsprogram for de regionale næringsområdene. Arbeid med et slikt program har så langt hatt hovedfokus på arealberedskapen på kort og lang sikt. Det kan være behov for et litt bredere definert utviklingsprogram som bl.a. ser på områdeprofiler og samspillet mellom ulike kategorier næringsområder. Mandat, prosess og sluttprodukt for strategier for regionale næringsområder må konkretiseres. 18

20 Felles for begge de ovennevnte prosjektene er at de utløser nytt arealbehov for byutviklingen. Dette aktualiserer en oppdatering av regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren (arealdelen) slik at 40 års perspektivet gjenopprettes. Byutviklingens arealbehov må avveies og avklares i forhold til forvaltningen av de bynære landbruksområdene og friluftsområder. Andre samarbeidsoppgaver I den felles prosessen rundt planstrategi for storbyområdet er det kommet fram flere mulige samarbeidsoppgaver enn det som er prioritert over. Oppgavene listet opp nedenfor kan gis som et samlet oppdrag til rådmennene for prioritering, oppfølging og iverksettelse primært gjennom etablerte samarbeidsarenaer. A. Rekruttering og utvikling av plankompetanse, eksempel felles traineeprogram. B. Samarbeid om implementeringen av samhandlingsreformen: Oppgaven vil ha som formål å utrede om det er hensiktsmessig med et utvidet samarbeid mellom kommunene. C. Politisk koordinering regionalplan Jæren og konseptvalgutredning for transportsystemet på Jæren (kommunenes representanter i administrative og politiske styringsgruppene for KVU og Regionalplan for Jæren). D. Felles uttalelse til ny regionalplan Jæren (kommunenes representanter i prosjektgruppen for Regionalplan Jæren + politiske behandling av samordnet uttale). E. Videreutvikling av samarbeid innen byggesaksbehandling og harmonisering av regelverk/rutiner (kommunenes representanter i SMART-kommuneprosjektet). F. Videreutvikle felles nettportal for næringsarealer (næringsansvarlige i kommunene /Greater Stavanger AS) 19

21 3.2 Planstrategi for arbeidet med rullering av kommuneplanen Erfaringer med gjeldende kommuneplan Gjeldende kommuneplan ble vedtatt så sent som og erfaringene med bruken av den er derfor begrenset. Tilbakemeldingene på kommuneplan er generelt svært positive. Det oppfattes som positivt at det foreligger en samlet plan for kommunens virksomhet. Sammenhengen mellom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel er styrket. Det er også bred enighet om at gjeldende plan inneholder viktige målsettinger og visjoner for utviklingen. Tilbakemeldinger viser at det savnes tydeligere strategier og klarere forhold mellom kommuneplanen og andre kommunale planer, ikke minst handlings- og økonomiplanen. Når det gjelder arealdelen hadde sist revisjon en utfordring med innføring av ny planlov. Man kom ikke helt i mål mht. alle tema og tydeliggjøring av virkninger og virkemidler i kart, bestemmelser og retningslinjer. Det vil være behov for å justere planen i tråd med erfaringene så langt Prioriteringer og føringer for kommuneplanrevisjonen Utfordringsbilde og valg av hovedfokus Forslaget til kommunal planstrategi tar utgangspunkt i at behovet for rullering av kommuneplanen er vurdert og legger til grunn at bystyret ønsker en kommuneplanrevisjon i inneværende periode. Planstrategien drøfter hva som vil være de viktigste plantemaene. Stavanger kan stå overfor en betydelig befolkningsvekst i perioden og større endringer i befolkningssammensetningen. Befolkningsutviklingen gir kommunen betydelige utfordringer på en rekke områder fra boligproduksjon og transportløsninger til kommunens tjenesteproduksjon. Håndteringen av denne befolkningsutviklingen må drøftes grundig i kommuneplanarbeidet. Stavanger kommune må kontinuerlig vurdere årsakene til og konsekvensene av befolkningsutviklingen. I hvilken grad vi kan og vil påvirke befolkningsutviklingen er en egen diskusjon, men kommunen må under alle omstendigheter forberede seg på å tåle utfordringene en større og mer mangfoldig befolkning innebærer. Kommunens organisasjon og samfunnet må bli mer robust. Tilstrekkelig boligproduksjon og tiltak i transportsektoren er en viktig del av dette. Likeså er innbyggernes helse og livskvalitet. Samtidig kan det å skape en slik robusthet blant annet innebære at vi forholder oss proaktivt til hvordan vi skal sikre framtidens velferdssamfunn. Behovet for kommunens velferdstjenester vil vokse sammen med befolkningsutviklingen. Ved å prioritere forebygging og folkehelse, kan vi lettere ha tilstrekkelige ressurser til å gjøre en innsats der det trengs 20

22 mest. Det vil også gjøre Stavanger kommune mer robust til å tåle utfordringene knyttet til befolkningsutviklingen. Befolkningsveksten krever også at kommunen både på egen hånd og i samarbeid med nabokommunene vurderer alle tilgjengelige virkemidler for å øke boligbyggingen. Ny feltutbygging er ett av virkemidlene som vil måtte tas i bruk, men løser kun en liten del av det samlede boligbehovet. Arbeidet med å bruke byområder på ny på en enda mer effektiv og miljøvennlig måte vil være viktig for å løse utfordringene. Kommuneplanens arealstrategi med sterk fortetting i kollektivaksene ble utmeislet i klartekst gjennom forrige kommuneplanrevisjon og bør ligge fast. I denne rulleringen må forettingsstrategien spisses og gjøres mer virkningsfull. Nye byomformingsområder må vurderes og ulike fortettings-/byomformingstrategier må vurderes i alle kollektivaksene. Kommuneplanen har i Stavanger kommune en sterk posisjon som styringsdokument for kommunens virksomhet og arealutvikling, men sammenhenger mellom kommuneplanen, øvrige planer og kommuneplanens handlingsdel (HØP) bør styrkes. De viktigste plantemaene Basert på utfordringsbildet og kunnskap om planmessige problemstillinger vi står overfor, vil de sentrale plantemaene i kommuneplanarbeidet være som skissert under. Temaene vil konkretiseres i planprogram for kommuneplanen. Plansystemet i en kommune er sentralt for å sikre gjennomføring av planenes intensjoner. Stavanger er en stor kommune med stort antall planer og stort koordineringsbehov. Det er en utfordring å sikre at planene henger sammen og at prioritering av ressurser skjer i samsvar med overordna målsettinger. Det gjøres en evaluering av kommunens plansystem, med sikte på å forbedre sammenhengene mellom kommuneplanen, sektor/fagplaner og handlings- og økonomiplanen. Betydelig arbeid ble lagt ned i å revidere og løfte kommuneplanens samfunnsdel i forrige revisjon. Samfunnsdelen bør derfor i denne omgang bare oppdateres, og ikke gjennomgå en full revisjon. Dette innebærer at visjon, overordnede målsettinger og dokumentstruktur (kapittelinndeling) ligger fast, men at det kan gjøres innholdsmessige endringer på de temaene som blir behandlet i planarbeidet. Endringer vil særlig være aktuelt i kapitlene «En god by å bo i» og «Handlekraftig organisasjon». I oppdateringsarbeidet vil en hovedoppgave være å løfte fram forebygging og folkehelse innenfor rammen av eksisterende kommuneplan. Alle målområder gjennomgås med tanke på forebygging og folkehelse. Visjon og hovedmålstruktur opprettholdes, men delmål og strategier innenfor alle målområder bør spisses og gjennomgås kritisk. Mål og stragier i kommuneplanen skal være overordnet nivå, men må være mulig å konkretisere på tiltaksnivå. Det vurderes etablert indikatorer for måloppnåelse for alle hovedområder. 21