PROGRAM FINNER DU MIDT I BLADET

Transkript

1 NUMMER Fishermans Pride [ side 6 ] Havet har skylda! [ side 18 ] Neptun Fisk nekter å gi seg [ side 26 ] På jakt etter Listeria [ side 34 ] PROGRAM FINNER DU MIDT I BLADET

2

3 Røyk Kok Intensivanlegg Klimaanlegg Kombidampere Prosessutstyr Oppskjærsmaskiner Vekter og prismerkere Ismaskiner Hygieneutstyr Anticimex Matsikkerhetsavtale - et omfattende konsept som gir konkurransefortrinn Anticimex Matsikkerhetsavtale er et omfattende totalkonsept der grunnlaget for suksess er samarbeid. Sammen med deg sørger vi for at forhold som negativt kan påvirke næringsmidlenes hygieniske kvalitet avdekkes og utbedres. Skulle det allikevel oppstå problemer, vil vi bistå med all vår fagkunnskap og metoder for at ikke ditt varemerke skal svekkes. Pannesteking Porsjoneringsutstyr Sager Kverner Klimaanlegg Fryseutstyr Terningkuttere Lakesprøyter slitedeler Hullskiver Kniver Sagblader Kontakt oss: Anticimex AS Postboks 5314 Majorstua 0304 Oslo Tlf: CORNELIUSSEN-MYHRVOLD INDUSTRI AS FRYSJAVEIEN 33, 0884 OSLO FAX

4 [ innhold ] Fishermans Pride 6 Visningsanlegg for akvakultur 10 Spennende kompetanseprogram for sjømatnæringen 12 Lever, tran og levertrankonfekt 14 Villaksforskere: Havet har skylda! 18 Asbjørns spalte: Akerselva Oslos nye mathall åpner høsten EU direktiver og konsekvenser for fiskeindustrien 24 Neptun Fisk nekter å gi seg 26 Fremtidig vekst for oppdrettsnæringa gjennom strategisk omdømmearbeid 28 Forlenget holdbarhet med laktat 30 Filmhelt til fiskekakene! 33 På jakt etter Listeria med egnede metoder? 34 Advokatens hjørne: Nye regler om overtredelsesgebyr ved for mye biomasse 38 Lakseprodusenter har lite markedsmakt 40 Fisk er gunstig for barnets fødselsvekt 42 Rett fra rogna: Effektive arbeidsplasser 45 Innovasjon og effektivisering i produksjon av norsk sjømat 46 Mathjørnet: Klippfisk 51 Verdens omega-3 dilemma 52 Norsk fiskeoppdrett bruker minimalt med antibiotika 53 FIAS-NYTT 55 Flere må tegne styreansvarsforsikringer 56 SJØMATNYTT 58 Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Redaktør: Svein A. Reppe Administrerende direktør i NSL: Håvard Y. Jørgensen Trondheim: Telefon Telefax Mobil Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 norsk.sjomat@nsl.no Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Sæther Håvard Y. Jørgensen Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon Mobil Web: Abonnementspris: kr. 490,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: Sherrysild Bent Raanes og Sarah Cameron Sørensen/EFF Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner Grytting AS ISSN Bladet er trykket på miljøpapir. 4 norsk sjømat

5 [ LEDER ] Stolt og ansvarlig Havbruksnæringa, og til tider fiskerinæringa, blir framstilt i presse og kringkasting som om de kun har som funksjon å ødelegge miljø og villfiskbestander. Det spilles på følelser, saftig billedbruk og store ord når sannheten skal frem i allmenhetens interesse. Stort sett slipper media unna med påstandene, om de er aldri så usanne, fordi fakta ikke er like salgbart. Næringa blir derfor vendt ryggen til når de kakker på døra for å ta til motmæle. Hvem gidder vel høre på at vi ikke tar ut mere industrifisk fra verdenshavene i 2010 enn vi gjorde i 1976? Og hvilken leser vil vite at befolkningen på Frøya og Hitra, som utgjør 4 % av befolkningen i Sør- Trøndelag, står for nærmere 50 % av fylkets inntekter når olje og gass holdes utenfor? Kan vi gjøre noe med dette? Eller skal vi slå oss til ro med at Evig eies kun et dårlig rykte. Jeg tror at vi kan gjøre noe. Ansvaret for å starte snuoperasjonen ligger på den enkelte aktør, og da mener jeg alle aktører som har sitt levebrød knyttet til fiskeri og havbruk, eller som har interesse av at kystnæringene skal bestå. Til alle dere; Kom fram og fortell de gode historiene! Fortell dem til allmenpressen og kringkasting, ikke bare til fagpressen, da sistnevnte er kun å regne som internpost i bransjen. Mens jeg skriver om dette kommer jeg over at Biomar i samarbeid med Aker BioMarine har laget en reklamefilm med Karsten Måsøval i hovedrollen som lakseambassadør. Innslaget gikk på TV2 en rekke ganger i begynnelsen av november. Æg e stolt over å værra med å produsere den ailler bæste laksen i værden, sier Måsøval. BRA! Dette er nettopp det jeg prøver å sette fingeren på i denne lederen, og jeg synes det er bra at andre tenker likt og kom meg i forkjøpet. La oss få mere av samme slag! Ta opp hansken de som føler seg truffet og kom fram med de gode historiene. Det tror jeg vil hjelpe oss ut av forsvarsbarrikadene og langt på vei føre til varig fred. Til slutt vil jeg rette en stor takk til Dag Lindebjerg og det arbeidet han gjør for fremme av kystkultur og kystfolk. Til alle oss andre vil jeg si; la han ikke bli alene om å gjøre det! HUSK Å SETTE AV DAGENE! NSL Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. norsk sjømat

6 6 norsk sjømat

7 [ ] Tekst: Jurgen Meinert Fishermans Pride Et prosjekt med et mål å selge mer torsk Tyskland er et u-land når det gjelder fiskekonsum i europeisk sammenheng, selv om landet er størst i Europa, har størst handlekraft og sender flest fisketurister til Norge. Konsumet av torsk i Tyskland har falt fra 4 til 1 kilo pr.capita i løpet av få år. Dagligvarekjedene har etter hvert begynt å selge brettpakket torsk basert på tint råstoff, men råstoffet er basert på stillehavstorsk, ofte med dårlig smak og tvilsomt opphav. Konsumet av fisk og sjømat i Tyskland er lavt. Med omkring 82 millioner innbyggere og et konsum på 15,7 kilo pr. capita, kan vi estimere det totale fiskekonsumet til nærmere 1,3 millioner tonn. Nasjonal fangst og produksjon er på omkring 0,3 millioner tonn. Fiskeimporten er på 1,9 millioner tonn, mens tysk eksport av fisk og sjømat er på 0,9 millioner tonn (Braasch, 2011). Fiskekonsumet er størst i nord, særlig i regionene rundt Nordsjøen og Østersjøen. Her kan en anta at det spises omtrent 30 kilo per person, mens konsumet lenger sør kan være så lavt som 3-4 kilo per person. Pollack (20,1 %), sild (18,6 %) og laks (12,8 %) utgjør til sammen mer enn halvparten (51,5 %) av fiskekonsumet og er de viktigste fiskeslag i markedet. Frossen fisk har økt sin markedsandel de siste årene og utgjorde i 2006 omkring 36 % av markedet. Hermetiserte produkter følger nærmest og utgjør 28 %, krabber og mollusker 12 %, mens fersk fisk har 9 % av det totale markedet (Braasch, 2011). Mengde i tonn Norsk eksport av torsk til Tyskland Torsk er ikke bare torsk i Tyskland. Tyske Fisch Informationszentrum skiller mellom Kabeljau og Dorsch når de snakker om torsk. Dorsch brukes om torsken som kommer fra Østersjøen, herunder både den østlige og vestlige torskebestanden. Ordet Kabeljau brukes om den nordatlantiske torsken fanget i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Målsetning med Fishermans Pride Prosjektet tar utgangspunkt i forbrukernes ønske og krav til middagsmaten. Hva ønsker man? Hva forventer konsumenten av et måltid med torsk? Forskningen i Norge jobber med mange prosjekter for å forbedre kvaliteten på fersk fisk. Det forskes på kvalitetsforbedringer på alle plan, med temperaturstyring av fisk før slakting, med bedøvelse av torsken, med bedre fangstredskaper, osv. Alt sammen viktige ting, men hvordan får man en tysk forbruker til å kjøpe fisken? Kvaliteten må være bra på all mat og det er en selvfølge for forbrukeren i kjøpsøyeblikket. Ansvaret for dette ligger i siste bindeledd mellom forbrukeren og selgeren. Kvalitet kan ikke kommuniseres direkte fra fiskerne/produsenten til forbrukerne, men må være til stede og kjøperne, de Fersk torsk Fryst torsk Fersk filet Fryst filet Fryst filet i blokk Fryst filet ellers Årstall vil og må kunne stole på sine kjøpmenn. Det betyr at torskeprodusenten må ha fokus på flere parameter enn bare kvalitet i kommunikasjon med forbrukerne. Dvs: At han må vite noe om hvordan produktet presenterer seg for kunden. Hvordan tilgjengeligheten for produktet er i butikken Om forbrukerne. Får de valuta for pengene sine? Idéen Grunntanken i prosjektet er faktisk tyske fisketurister i Norge. De hevder at en så god fisk som de tar med seg hjem fra ferie her, ikke finnes å få kjøpt i Tyskland. Det er en fisk som er filetert under åpen himmel, fryst under tvilsomme forhold, transportert i privatbiler uten temperaturkontroll og fryst opptil et år. Før en eventuell ny tur til Norge. Det er smaken som betyr noe, mens kvaliteten er gitt ved egenkontroll. Tyske sportsfiskere fileterer alt til skinn - og benfrie loins. Og det ikke på grunn av lovregulerte begrensninger på 15 kilo fiskekjøtt pr. person, men det er dette som oppfattes som mat. Resten av fisken er avfall. Fisketuristene løser på sin måte alle problemer som næringen skulle ha løst for lenge siden. Hva er en fisketurist? En fisketurist er en forbruker som benytter sin kompetanse og sin hobby til å tilpasse fisken slik han eller hun gjerne vil ha den. 1. Kvaliteten på fisken er på forhånd gitt og fisken oppfattes som bra. Han/hun kjenner produktet, stoler på det og forbinder en opplevelse med å spise fisken. 2. Smaken er fortreffelig, fisken er filetert og tilpasset rett etter fangsten. Resten av fisken er blitt mat for måkene og forsøpler ikke omgivelsen hjemme med dårlig lukt. norsk sjømat

8 3. Tilgjengeligheten er der hele året og fisken er når som helst klar til servering. 4. Fisken er et unikt produkt som smaker ferie og opplevelse. Det er ubetalbart og alltid klart til bruk. Gitt at de fleste som ønsker å kjøpe torsk i Tyskland deler denne oppfatningen, må det være prosjektgruppens mål å finne fram til et produkt som kopierer alle de krav som fisketurister stiller til sin egen selvtilvirkede fisk. Produktidentitet Når den tyske forbruker kjøper fersk torsk, får hun eller han lite informasjon om den fisken de kjøper. Informasjon om f.eks. opprinnelsesområde (fangstområde), er ofte begrenset til Nordøst - Atlanteren eller FAO-27. Det igjen gir tyske importører stor valgfrihet når de skal handle med ferske torskeprodukter. Importøren kan handle torsk fra Norge, Island, Danmark eller Frankrike, uten at han trenger å endre produktinformasjonen. Det produktet som dette prosjektet ønsker å utvikle, må derfor differensiere seg fra andre torske-produkter og være unikt. Tilgjengelighet Hvis man skal selge en vare, må den være tilgjengelig der forbrukerne foretar sine valg. Dette gjelder all mat, ikke minst for fisk. Kjøperne handler til middag på vei fra jobb, bare noen timer før maten lages. Det stiller fersk fisk i en bedre posisjon enn fryst fisk. Fersk fisk som er ferdig til bruk, oppfattes som et bedre produkt enn fryst fisk. Dette bekreftes også av en utmerket rapport fra FHF og Nofima, Tint blir Fersk, utgitt i oktober Det betyr igjen at produktet som Fishermans Pride skal utvikle bør selges og oppfattes som ferskt. forbrukerne foretrakk 9-12 dager gammel fisk framfor super fersk fisk. I FHF og Nofimas nevnte rapport testet forskerne britiske forbrukere. I en blindtest valgte kun 37% fersk fisk. De resterende 73% foretrakk fryst fisk. Dette til tross for at de fleste i testpanelet på forhånd var overbevist om at fersk fisk er saftigere og mer velsmakende og at den i tillegg har en bedre tekstur. Kvaliteten Fiskekvaliteten er en hygienefaktor og er en selvfølge for forbrukerne. Den må være tilstede, men har ingen betydning for kjøp av produktet. I dette segmentet er det flere parameter som er viktige for forbrukerne. Tyske innkjøpsledere har helt klare oppfatninger av hva som ellers er viktig for kunden (seg selv iberegnet) ved kjøp av et godt fiskemåltid. Produktet skal være rent uten kjemiske tilsetninger Fisken er omsatt og fisket på lovlig vis Fiskebestanden er under kontroll Flere av markedets aktører mener at produktet som Fishermans Pride skal utvikle må være MSC - godkjent. For innkjøperne er en kjedesporbarhet derimot ikke særlig viktig, bare kjøpmennene har ryggen klar og kan argumentere for produktet. Konklusjon Gitt at man vil skape et nytt og godt produkt basert på forbrukernes premisser må det være et ryggfilet (loin) av torsk, med en egen identitet og historie, og med en god standard når det gjelder kvalitet. Produktet må være tilgjengelig hele året og med en smak som man forventer av fersk torsk. 6 Denne beskrivelsen utelukker åpenbart ferske produkter av torsk. Et produkt som ikke er tilgjengelig i store deler av året, et produkt som varierer sterkt i pris og smak kan bare være et nisjeprodukt i den store sammenhengen. Tar man i tillegg inn over seg at vi transporter minst 70 % søppel og maks 30 % mat med hvert kilo fersk torsk, må det stilles et generelt spørsmål om ressursbruk. Alternativet til fersk er selvfølgelig fryst. Fraktratene er bedre på grunn av kapasitetsutnyttelse, planlegging for innkjøpsleddet i forhold til lagerstyring kan ikke sammenlignes med fersk fisk, og i tillegg kan torsken være tilgjengelig hele året hos forbrukerne. Men hva med smaken? Det er smaksforskjell mellom ferske og fryste torskeloins. For fiskeekspertene i Fishermans Pride var det i utgangspunkt to helt forskjellige produkter, fersk og fryst. Ferske loins står for god smak og høy pris, fryste torskeloins er bare et surrogat, greit nok i mangel av noe bedre. Test Prosjektgruppen satte sammen et testpanel bestående av to kokker og seks medlemmer i Fishermans Pride. Testen besto av ferske torskeloins, vanlig fryste, fryste med 2% glasur og fryste loins pakket i vakuum før frysing. Testpanelet skulle hver for seg og uten å vite hva de hadde foran seg, bedømme fersk lukt og fersk konsistens på fisken. Videre skulle de bedømme ferskt og kokt utseende på loinsene og hvordan smaken var i kokt tilstand. Testresultatet var på mange måter interessant: Sensorisk test av torskeloins Smaken Smak er den viktigste grunnen til kjøp og gjenkjøp av et produkt. Norske forskere, fagfolk i bransjen og fiskekjennere forøvrig er ganske enige om at fersk fisk smaker best. Fryst fisk er i beste fall greit nok og sjøfryst vare er bedre enn fisk frosset på land. Heldigvis er konsumentene ikke like enig i dette. En sensorisk test tatt av norske forbrukere, gjennomført av bl.a. Norske Sjømatbedrifters Landsforening, viste at 1 = dårligst 5 = best lukt, rå konsistens, rå utseende, fersk utseende, kokt smak, kokt fersk fryst fryst, glasert fryst, vakuum 8 norsk sjømat

9 Diagrammet viser at måten fisken behandles før innfrysing har veldig mye å si for kvaliteten. Men den viktigste konklusjonen er at testpanelet ikke klarte å se forskjell i utseende av fersk og vakuumfryst filet i tinet tilstand. Og smaksforskjellen i kokt tilstand var nærmest ikke tilstede. Det er her snakk om et testpanel som er mer enn vanlig interessert i fisk og som på den måten skiller seg fra den vanlige forbruker. I tillegg kommer det tydelig fram at produktet må selges ferskt i butikker. Bare på denne måten kan markedet ta ut potensial i form av pris. Loins og produktidentitet For prosjektet har det vært viktig at fryste loins i vakuum er enkelt å produsere uten store produksjonsmessige kostnader. Fangstmetoder eller andre naturgitte faktorer skal heller ikke utelukke noen produsenter. Ethvert anlegg med periodemessig tilgang på god torsk, skal ha muligheten til å produsere Fishermans Pride loins. Markedet og forbrukerne ønsker mer enn god smak og tilgjengelighet. Kunden må være trygg på kvalitet, og må få mulighet å tilfredsstille sine personlige krav til produktet : Fishermans Pride loins trenger egenskaper utover smaken. Produktet trenger egenskaper som er unike og viktig for forbrukerne. Derfor har Fishermans Pride utarbeidet en liste over egenskaper som produsenter må oppfylle og som er tydelig viktig for forbrukerne: Torsken må være fersk og skadefri ved levering Torsken må komme fra kontrollerte (MSC) bestander og ha fangstsertifikat Fisken må være fisket av registrerte fiskefartøy De hygieniske forhold under bearbeidning må være ivaretatt Torsken må være filetert på fastlagt måte, lagt i vakuum og fryst i minst 18 grader minus, uten tilsetningsstoffer eller vann. Gruppen kaller dette for NSA kvalitetsgaranti. Viktig for produsenten, for importøren og ikke minst for forbrukerne. Navnet på produktet er blitt til NSA loin. Potensial for NSA loins Med relativt enkle midle støttet av Innovasjon Norge, har Fishermans Pride skapt et produkt som er enkelt å produsere, enkelt å distribuere, lett å selge og samtidig oppfattes det som et godt produkt for forbrukerne. Gruppa er sikker på at loins som fryses på rett måte og tines før salg er et produkt for framtida. Smaken er like god som på fersk fisk. Holdbarheten og dermed tilgjengeligheten er som på et fryst produkt. Frakt fra distriktene fram til markedet reduseres og alle fiskeanlegg langs kysten har mulighet til å produsere produktet. I slutten av januar 2012 sendes de første fem tonn med NSA loins til markedet. Kravene til kvalitet er bestemt av Fishermans Pride-prosjektet. I framtida håper gruppa at flere produsenter og importører vil være med å handle dette produktet. Derfor vil Norske Sjømatbedrifters Landsforening ta vare på innholdet i prosjektet og ta ansvaret for NSA s kvalitetsforskrifter. Dette for å sikre at krav til utseende og produktkvalitet også i framtida holder mål. Produsentens lønnsomhet Underforstått at NSA loins er et produkt som markedet vil ha, vil da produsentene langs kysten se muligheten for økt verdiskapning i distriktet? Utbytte ved filetering av loins ligger på ca 26%. Det er fortsatt minst 45% fiskekjøtt igjen som kan anvendes på andre måter. Blokkfryst torskekjøtt eller såkalte codtails er eksempler på produkter som kan selges både innen - og utenlands. Die Norwegische Seafood Association (NSA) ist eine Branchenorganisation der fischverarbeitenden Industrie und des Fischereihandels in Norwegen. Mit unserem NSA-Siegel bürgen unsere Mitglieder für erstklassige Qualität mit garantierten Eigenschaften. Nur Mitglieder, die sich zu einer strengen Kontrolle verpflichten, dürfen dieses Siegel benutzen. Der Verbraucher darf sicher sein, dass folgende Rahmenbedingungen immer erfüllt werden: Der Kabeljau wird täglich fangfrisch und ohne Schäden von lokalen Fischern angeliefert. Die Fische kommen aus Beständen, die sowohl vom Marine Stewardship Council (MSC) als auch von der norwegischen Fischereiverwaltung geprüft und genehmigt sind. Die beauftragten Boote sind registriert und jeder Fang wird durch Fangzertifikate (catchcertificate.no) attestiert. Die Produktionsanlagen unterliegen den strengen norwegischen und europäischen Hygienevorschriften und werden kontinuierlich geprüft. Für unsere Produkte wird nur Fisch verwertet, der gekühlt angelandet wird. Die Verarbeitung geschieht unmittelbar und unter besten hygienischen Bedingungen. Das fertige Filet wird nur aus dem Rücken geschnitten. Weder Gräten noch Hautreste werden akzeptiert. Sowohl die Mindestdicke als auch das Aussehen sind festgelegt. Das fertige Filet wird unmittelbar nach dem Schneiden in Vakuum gezogen und bei mindestens -18 Grad eingefroren. Selbstverständlich sind weder Wasser noch Zusatzstoffe erlaubt. Jedes Filet wird gewogen und mit der gesetzlichen Produktinformation sowie mit dem NSA-Siegell versehen. Lønns- og produksjonskostnader vil variere fra anlegg til anlegg, men innsparinger i form av frakt og emballasje er betydelig i forhold til fersk fisk. NSA loins er i tillegg holdbart i et år og er derfor unntatt fra de store svingningene på tilbud og etterspørsel i markedet. Med NSA loins har prosjekt Fishermans Pride laget et produkt som oppfyller alle krav til et høyverdig og attraktivt torskeprodukt for forbrukerne; et fersk stykke mat, godt på smak, trygd å kjøpe, enkelt å tilberede og med en egen identitet. Og det vil forbrukerne gjerne betale for! En egen logo skal hjelpe forbrukerne til å identifisere produktet. I tillegg skal en folder informere alle om produktets fortreffelighet. NSA-Siegel für erstklassige Qualität mit garantierten Eigenschaften Anvendelsen av denne garantien sikrer et godt produkt for forbrukerne. Produktgarantien beskriver samtidig en standard som alle produsenter av NSA-loins må akseptere. norsk sjømat

10 Namdal akvasenter ønsker å stimulere unge til å velge marin utdanning. Foto: Stian Holmen Visningsanlegg for akvakultur Visningsanlegg for havbruk gir en fantastisk mulighet for å vise et reelt bilde oppdrettsnæringa. Visningsanleggene utvikles kontinuerlig, og blir stadig bedre. Samtidig er det avgjørende for målsettingene med anleggene at de øvrige aktører i næringa bruker mulighetene visningsanleggene gir. En visjon De første tanker om behovet for og nytten av visningsanlegg vi kjenner til ble presentert av Asbjørn Ekse i firmaet W. Køltzow for 25 år siden. I en reportasje fra en markedskonferanse i Trondheim midt på 90-tallet refereres Ekse sine tanker i avisa Fiskaren. Blant annet mente han at det burde opprettes regionale oppdrettsparker som skulle være spesielt egnet for å ta imot publikum og besøkende. I disse parkene som skulle være næringas mønsteranlegg burde det drives næringsinformasjon, omvisninger og seminarer, og de skulle besøkes av turister fordi parkene ville samarbeide med turistnæringa i området. Parkene skulle også være tilrettelagt for at publikum kunne fiske laks i egne anlegg. Det skulle ta litt tid før visjonen til Asbørn Ekse ble realisert. Først i 2006 åpnet Fiskeri- og kystdepartementet for tildeling av konsesjon for matfiskoppdrett til visningsformål. Hardanger Akvasenter ble som første visningsanlegg for havbruk i Norge offisielt åpnet av daværende fiskeri- og kystminister Helga Pedersen 1. august Siden dette har flere anlegg blitt etablert, og i dag er det 8 visningsanlegg etablert i Norge. Det siste i rekken var Akvakultur i Vesterålen, som ble åpnet også av tidligere fiskeri- og kystminister Helga Pedersen 14. november Et stort behov I dag preges næringa av store omdømmediskusjoner. I hele næringa jobbes det hardt og godt for å møte de krav som stilles fra myndigheter og forvaltning. Næringa sliter likevel med å nå fram med sine gode historier, mens det virker som om næringas kritikere har fast spalteplass i flere medier. Den beste medisinen for å takle både berettiget og uberettiget kritikk er å legge fram fakta. Det er viktig at næringa selv er på banen og viser at den har en målrettet og offensiv holdning til å redusere negative effekter av egen virksomhet. Visningsanleggene har et potensial til å kunne bidra positivt i arbeidet med omdømme til havbruksnæringa. Dette fremholdes også av fiskeri- og kystdepartementet. Formålet med visningstillatelse er å styrke kunnskapen om havbruk hos publikum. Visningstillatelse kan være et verktøy for å gi omverdenen økt innsikt i næringa og måten fisken blir oppdrettet på. Samtidig har innehaverne av visningskonsesjon også en flott mulighet til å informere om hva næringa betyr som global matvareprodusent og hva næringa har å si for verdiskapning og økonomi. 10 norsk sjømat

11 [ ] Tekst: Kristin Sæther Rekruttering Ungdom har liten mulighet til å bli kjent med havbruksnæringa før de skal velge utdanning. Visningsanleggene kan bidra til at ungdom blir bedre kjent med havbruksnæringa på et tidligere tidspunkt, og kan dermed også spille en rolle i rekrutteringen av kloke hoder til havbruksnæringa. Flere av visningsanleggene har et uttalt ønske om å ha en rolle i arbeidet med å styrke rekrutteringen til næringa. F.eks. har Namdal Akvasenter et uttalt mål om å jobbe målrettet med å påvirke skoler og utdanningsinstitusjoner i Namdalen til i større grad å opplyse og stimulere ungdom til å velge en marin utdanning. Lokaliseringen av visningsanleggene har stor betydning for anleggenes rolle. Det er viktig at anleggene er allment tilgjengelige. Samtidig må de nødvendigvis ligge der det er mulighet for akvakulturproduksjon hvilket ikke ofte er sammenfallende med allment tilgjengelige. De fleste visningsanlegg er utformet for å ta i mot besøk av turister om sommeren. Andre deler av året må anleggene legge vekt på andre målgrupper. Visningsanleggene har valgt ulike strategi. Noen anlegg legger stor vekt på å være opplevelsessenter, noen har konferansefasiliteter, noen legger stor innsats i besøk fra barnehager og skoler, m.v. I april 2011 ble f.eks. konferansen HAV- BRUK 2020 arrangert i regi av Hardanger akvasenter, Lingalaks, Sparebank1 SR-Bank og Skretting, og konferansen var lagt til visningsanlegget til Hardanger Akvasenter. Dette visningsanlegget i Hardanger legger stor vekt Visningsanlegg for havbruk i Norge. Illustrasjon: Forum for visningsanlegg i havbruk. på turisme, og har inngått avtale med Smak av Kysten, om servering og salg av mat på anlegget. Konferansen var en stor suksess, og deltakerne fikk nok en helt annen nærhet til tema som ble berørt sittende på en flåte i fjorden enn om konferansen hadde vært lagt til et en storby eller flyplass. Konferansen HAVBRUK 2020 ble arrangert på Hardanger akvasenter. Foto: Kristin Sæther Asbjørn Ekse foreslo opprettelse av oppdrettsparker på 90-tallet. Forum for visningsanlegg i havbruk Visningsanleggene er spredt lokalisert langs kysten. For å bedre samarbeidet mellom anleggene ble Forum for visningsanlegg i havbruk stiftet høsten Forumet skal ha som prioritert oppgave å bidra til felles innretninger, koordinering av visningsanleggenes utvikling og koordinering av visningsanleggenes bruk av informasjonsløsninger og informasjonsmateriell. Det er forumets håp at dette vil understøtte næringens omdømmearbeid på bred front. Forumets leder er p.t. Jakob Blom fra Øygarden visningssenter. Visningsanleggene utvikles og blir stadig bedre. Samtidig er det avgjørende for anleggene og deres målsettinger at de øvrige aktører i næringa bruker mulighetene visningsanleggene gir. Dette gjelder både forvaltning, myndigheter, organisasjoner, samarbeidspartnere og næringa selv. Vi må også kjenne vår besøkelsestid slik at vi sammen bidrar til et mer korrekt bilde av denne fantastiske næringa. norsk sjømat

12 [ ] Tekst: Espen Bolghaug Spennende kompetanseprogram for sjømatnæringen For femte året på rad samarbeidet Norges Handelshøyskole med Innovasjon Norge om et studietilbud for sjømatnæringen. - Super måte å øke kompetansen og å bygge nettverk, sier deltakere. Markedskompetanse for norsk sjømatnæring er et kompetansetilbud under Marint verdiskapingsprogram i Innovasjon Norge. Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen er faglig leverandør, og målgruppen er personer i norske sjømatbedrifter med lederansvar innen strategi- og markedsarbeid. Strategi og markedsføring Hovedingrediensene i programmet er kunnskap om strategi og markedsføring, forteller programsjef Henry Bjånesø. Han leder det faglige opplegget der NHH stiller noen av sine beste forelesere til disposisjon. Vi benytter oss av veldig gode lærekrefter, mange av disse er internasjonalt anerkjente forelesere, forteller Bjånesø. I tillegg deler en rekke næringslivsledere sin kunnskap og erfaringer gjennom forelesninger og bedriftsbesøk. Programmet består av seks samlinger spredt utover fra februar til november, og kulminerer i en prosjektpresentasjon der arbeidene skal presenteres. Stryket konkurransekraft Programmet er veldig bra, og man merker at det er lagt opp for at man skal lære mest mulig, sier Liza Espeseth. Hun jobber til daglig på Salmar sitt salgskontor i Ålesund, men er i dag på Solstrand utenfor Bergen for å delta på samling nummer fem. Sammen med Monica Seternes, som også jobber i salgsavdelingen til Salmar, lærer de mer om markedskommunikasjon. Foreleserne holder et høyt nivå, noe som er kjekt når en først skal studere, mener hun. Professor Magne Supphellen underviser til daglig fremtidige siviløkonomer i markedsføring ved Norges handelshøyskole, men denne dagen er det om lag 30 personer 12 norsk sjømat

13 innen sjømatnæringen som blir undervist i hvordan man kan utvikle en merkevare og merkekultur innad i bedriften. En viktig del av denne samlingen består av gruppediskusjoner der deltakerne får muligheten til å utveksle synspunkter og utfordre hverandre. Dette er også en super måte å bygge nettverk, mener Espeseth. Hun har jobbet to år i bransjen, og mener kompetanseprogrammet er en fin anledning til å møte resten av bransjen. Vi legger stor vekt på å legge til rette for nettverksbygging, og det er dette som gjør programmet unikt, mener programsjef Bjånesø. Monica Seternes og Liza Espeset, begge fra salgsavdelingen til Salmar. Studietur til utlandet Den andre samlingen er kanskje den mest populære samlingen. Temaet er internasjonal markedsføring, og undervisningsformen er studietur. I år var det fiskemarkedene i Lisboa og Madrid som var destinasjonene. Jeg jobber med salg ut mot Europa, og det var veldig lærerikt for meg å se hvor vi faktisk selger produktene våre, sier Espeseth. Innovasjon Norge er også fornøyd med innholdet i programmet, og har tildelt NHH konsesjon for fire nye år. Dette viser at vi tilbyr en god pakke, som gir deltakerne økt forståelse for markedet og bedre forutsetninger for å konkurrere, sier Bjånesø. Det sjette kullet starter opp i februar Mer informasjon er å finne på Innovasjon Norge sine hjemmesider. norsk sjømat

14 Tysk reklamemerke for levertran med illustrasjon fra Raftsundet i Lofoten. til høyre: Reklame for Möllers tran Tysk reklamemerke for norsk levertran. Orlogsflagget med sildesalaten, ca norsk sjømat

15 [ ] TeksT: Øyvind Garvik Lever, tran og levertrankonfekt Mange av oss som vokste opp under Andre verdenskrig og i de første etterkrigsårene, fikk aldri noe godt forhold til tran. Den obligatoriske spiseskjeen med lunken og illesmakende tran til frokost, er ikke blant våre beste barndomsminner. God medisin skal smake vondt Datidens produksjonsmetoder, oppbevaring og distribusjon var nok langt under dagens krav, og flaskene var ikke merket med verken best før eller siste forbruksdato. Kjøleskap hadde vi heller ikke, så tranen var gjerne både harsk og lunken. Men den viktige og kostbare tranen måtte drikkes til flasken var tom, og god medisin skal som kjent smake vondt! Peter Möllers trandamperier Tran har nok blitt utvunnet av fiskelever siden steinalderen, først gjennom gjæring, og deretter gjennom koking av torskelever ved de mange små trankokeriene langs kysten, og har blitt brukt både som medisin og til oljelamper. På gammelnorsk ble tranoljen kalt lysi lys, siden den i de tidlige tider hovedsakelig ble brukt i oljelamper. Dette ordet finner man igjen hos den ledende islandske tranprodusenten LYSI. Og tranen hadde forskjellige kvaliteter, alt ettersom når tid og hvordan den ble trukket ut av leveren. Fiskerne brakte leveren hjem i tønner, og da det ble varmere og leveren gjæret, skiltes tranen ut og fløt opp. Denne tranen, som ble kalt medisinsk råtran, var lys, mild på smak, og smakte godt så lenge den var fersk og ikke ble påvirket av oksygen og sollys. Men så kom den mindre bra tranen, en tran som ble stadig mørkere og hadde stadig sterkere smak. Først som blanktran, og deretter som brunblank tran. Når denne prosessen var over, ble den såkalte graksen kokt slik at den mørkebrune resttranen, bruntranen også kunne nyttiggjøres. Dog ikke til innvortes bruk for mennesker. Tranen ble enda mer verdifull som legemiddel etter at Peter Joachim Möller, opprinnelig fra Røros, men senere apoteker og industrieier i Christiania, begynte å dampkoke torskelever i Etter forsøksdrift i Lofoten, Ålesund og på Giske utenfor Kristiansund, fantes det 15 år senere hele 70 trandamperier spredd langs hele norskekysten. Den nye metoden gjorde produksjonen mer effektiv, tranen smakte bedre, og samtidig sank prisen slik at også arbeider-klassen fikk råd til å kjøpe tran. Lebertran aus Norwegen Rett før 1850-tallet kjøpte tyskerne og deres små naboland i vest nærmere 90 % av den norske traneksporten, mens svenskene og danskene forsynte seg med resten. Og tran utgjorde så mye som en tredjedel av den norske fiskeeksporten, og i perioder var eksporten av tran større og viktigere enn eksporten av tørrfisk. Den norske tranen fra torskelever var meget populær i Tyskland, noe som også reklamemerket med det norsk-svenske orlogsflagget (Kriegsflagge) viser. Dette orlogsflagget med den upopulære sildesalaten var i bruk fra 1844 til vi skilte lag med Sverige i Tran var spesielt viktig i tider med mangel på matvarer som var viktige for helsen, men tranen var også brukbar som medisin, som erstatning for andre oljeprodukter, og ikke minst i sprengstoffproduksjonen. Under Andre verdenskrig var det rundt 1000 trandamperier i Norge, mens det i 2008 bare var fire store kommersielle trandamperier igjen i Lofoten. Leverkjemi AS på Ballstad, Ottar Statle AS i Mortsund, Aksel Lydersen & Sønner på Fredvang, og Røst Tran-damperier AS på Røst produserer til sammen rundt 1200 tonn tran i året. Ingrid Eline tar sin daglige skje med tran. Foto: Thomas D. Schiøtz Konfekt av tran Den nye norske medisintranen konkurrerte etter hvert ut tranen fra Newfoundland, og både i USA og Nord-Europa, spesielt Tyskland, var norsk levertran et velkjent og ettertraktet produkt på slutten av 1800-tallet. Ytterligere raffinering hadde gjort tranoljen brukbar til flere formål, og det ble også utviklet mer barnevennlige produkter for å få barna til å ta tran. I reklamen for sin levertran-konfekt, Dr. Stroschein s Lofotin-Pralinés, hevdet den tyske produsenten at: Levertran laget som velsmakende konfekt kan vanskelig erstattes hos barnelegen med noe annet preparat. Den rimelige prisen på 1,50 mark, 2,25 mark til andre land, inkludert norsk sjømat

16 Tysk reklamemerke for Lofoten-konfekt med illustrasjon fra Vik i Eidfjord. Trandamperiet på Å i Lofoten. transport og toll for en originaleske, forhindrer heller ikke at den kan benyttes av allmennleger. Av andre produkter fra samme produsent, var blant annet Dr. Stroscheins 40 % flytende egge-levertran, Dr. Stroscheins 60 % flytende malt-melk-levertran, og Dr. Stroscheins 60 % flytende melk-sukkerlevertran. Altså tran for enhver smak. Lever og barbarer Nå er det ikke alle som har forstått viktigheten av fiskelever og tran. En vinter midt på 90-tallet deltok jeg, sammen med flere høyere NATO-offiserer på en reise i Nord- Norge. Blant annet var vi på Værøy hvor vi bodde på Den gamle prestegården. Med flere offiserer fra Sør-Europa, hadde vi arrangert med norske spesialiteter til middag. Første dagen fikk vi servert hvalgryte, hvor kjøttet ble opplyst å komme fra Vestfjordoksen. Jo da, det smakte da godt, inntil vi ut i måltidet opplyste hva det virkelig var. Deretter plukket våre sydlandske venner bare i maten. Neste dag fikk vi fersk sei og lever. Et sundt og godt herremåltid! Måltidet startet med et kort introduksjonskurs med rensing av fisk, hvoretter fisken og mye deilig lever ble lagt på flatbrød, for å så bli konsumert som den nytelsen det var. Sydlendingene ble imidlertid sjokkert over spisevanene våre. Ikke minst vår store nytelse av fiskens innvoller! Og til vår store forbauselse ba de om å få eventuelle rester fra gårsdagens Vestfjordokse. De hadde ikke noen som helst sympati verken for fiskelever eller tran. Ekte tran fra Lofoten Produksjonen er blitt mye, mye bedre gjennom årene, og i dag smaker ikke tran lenger slik den gjorde i min ungdom. Og det er det nok ingen som klager over. I dag trenger man heller ikke å frykte harsk tran. Den fås i mange smaksvarianter, men den ekte tranen får man bare på Å i Lofoten. Der driver Norsk Fiskeværsmuseum fremdeles produksjon etter Peter Möller sin gamle trandampemetode. Ekte tran fås bare på Å i Lofoten. Foto: Ottar Schiøtzto Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Maritimt Magasin. Tranproduksjon ved Norsk Fiskeværsmuseum. Foto: Ottar Schiøtz 16 norsk sjømat

17 Din saltleverandør til fiskeindustrien Lagre: Haugesund Bergen Ålesund Trondheim Vannøy Havøysund SALTIMPORT AS P.b. 760 Sentrum, 5807 Bergen Telefon: faks: E-post: salt@salt.no Web: norsk sjømat

18 Villaksforskere: Havet har skylda! Foto: Deborah Hewitt Dreamstime.com Villaksen dør i havet, og det er ikke lakselus eller fisk svekket av genetisk forurensning som er årsaken. Laksen har de siste årene ikke hatt tilgang til riktig mat til riktig tid. Laksen har dårlig tilvekst, dårlig kondisjon og dårlig overlevelse i havet, og er enten feilernært eller underernært. Salmon Summit 130 lakseforskere og forvaltere satte hverandre stevne i Larochelle i Frankrike i midten av oktober, for å legge fram resultatene av det flerårige forskningsprogrammet Salsea Merge. Salsea står for Salmon at Sea, og Merge henspeiler på at man har bestrebet seg på å smelte sammen moderne genetisk forskning med tradisjonelle biologiske metoder (merkeforsøk, oceanografi, økologiske studier av næringskjeden osv). Det er investert ca 150 mill kr i dette forskningsprogrammet i regi av NASCO (North Atlantic Salmon Conservation Organisation), der medlemmene er EU, Norge, Russland, USA og Canada. Symposiet i Larochelle ble kalt Salmon at Sea: Scientific Advances and their Implications for Management. 49 vitenskapelige arbeider ble presentert i løpet av de 3 dagene symposiet varte. Synkron tilbakegang Villaksforskerne har lenge kjent til at tilbakegangen for villaksen har foregått i hele laksens utbredelsesområde i Nord- Atlanteren, og at denne tilbakegangen har vært synkron i tid. Tilbakegangen har ikke vært gradvis, men kan bedre beskrives som et sammenbrudd på slutten av 1980-tallet. Laksen gjennomgår nå vekststagnasjoner flere ganger i løpet av året, og ikke bare om vinteren, slik det var tidligere. Færre laks når triggerpunktet for kjønnsmodning etter bare 1 sjøvinter, og flere trenger altså 2 sjøvintre for å nå den fysiologiske tilstanden som kreves for å investere i gytemodning. Kondisjonsfaktoren for tilbakevandrende laks har blitt dårligere, og gjennomsnittsvekten har gått ned. Eksempelvis er det for irsk laks påvist ca 30% redusert vekt for 1SV-laks, og 40% for 2SV-laks. Overlevelsen i havet er kraftig redusert. Et eksempel: gjenfangsten av laks fra Imsa (Rogaland) ble redusert med nesten 70% fra 1982 til De siste 10 årene har det vært åpenbart at regionale eller vassdragsvise endringer ikke kan forklare villaksens utvikling. Forskerne har følgelig konsentrert innsatsen om å finne årsaker i det miljøet som all atlantisk laks har felles, nemlig havet. Junk-food hypotesen Postsmolt av laks trenger energirik mat med høyt innhold av flerumettete fettsyrer (PUFA). Når den har tilgang til nordlige arter av planktonkreps og fiskeyngel med høyt PUFA-innhold i tilstrekkelige mengder, vil postsmolten oppnå god fysiologisk status, vokse fort, og raskt komme seg ut av risikovinduet for å bli spist av predatorer. Næringsnettverket i Nord-Atlanteren 18 norsk sjømat

19 [ ] Tekst: Jan Arve Gjøvik, rådgiver gjennomgikk en omfattende endring på 1980-tallet. Junk-food hypotesen går ut på at laksen ikke har fått tak i de byttedyrene som gir best vekst og overlevelse. Det kan tenkes at sørlige arter av små og ernæringsmessig mindreverdige dyreplankton har fortrengt de nordlige artene av for eksempel krill og raudåte, som laksen er naturlig tilpasset til å utnytte. Det kan også tenkes at sørlige arter av planteplankton i et endret miljø kan produsere antibeitestoff, som deretter overføres til høyere trofiske nivå, og enten hindrer eller reduserer laksens fødeopptak. Dette kan føre til både feilernæring og underernæring. Underernæringshypotesen har dessuten støtte i endringer i konkurransesituasjonen. Bestandene av pelagiske fiskearter i Norskehavet (sild, makrell og kolmule) har siden 1980-tallet bygd seg opp fra 8 millioner tonn til godt over 20 millioner tonn. Når postsmolten ankommer beiteområdene i Nord-Atlanteren, kan viktige byttedyr allerede ha blitt nedbeitet av laksens konkurrenter. Regimeskiftet Ifølge professor Philip Reid (England) fant det sted et økologisk regimeskifte i Nord- Atlanteren i 1987, altså på den tiden et flertall av laksebestandene gikk kraftig tilbake. Dette regimeskiftet ble kjennetegnet av inntregning av varmere vann i Norskehavet, påfulgt av at sørlige planktonarter og fiskerater bredde seg lengre nordover, og at nordlige arter ble tilsvarende fortrengt og desimert. Det var en tydelig og synkron endring på alle trofiske nivå i næringskjeden. Reid påviste en tilsvarende omfattende endring i 1996, og mindre, men tydelige, endringer i 1984 og Generelt har mengden planteplankton i Norskehavet økt, mens mengden dyreplankton er redusert til en tredjedel. Andre foredragsholdere dokumenterte storskalaendringer i havstrømmer og regionalt klima, som kan være mekanismene bak regimeskiftene. Sirkulasjonen av vannmassene i Nord-Atlanteren drives av den subtropiske gyren i Midt-Atlanteren (som inkluderer Golfstrømmen) og den subpolare gyren i Nord-Atlanteren. Det er ikke påvist at disse gyrene har blitt svekket i perioden , men den subpolare gyren har flyttet seg vestover, og er iallfall Tonn Nominell fangst av laks i Nord-Atlanteren siden 1995 ikke en like sterk nordlig kaldtvannsstrøm langs Atlanterhavsryggen fra Island via Færøyene til Skottland som den var tidligere. Transport av varmere overflatevann inn i Norskehavet er også drevet av de store lufttrykkssystemene i Atlanterhavet, som uttrykkes i den såkalte NAO-indeksen (North Atlantic Oscillation). Lavtrykk ved Island og høytrykk ved Azorene gir positiv NAO, som innebærer at varm luft trenger nordover til Norge og Norskehavet. Dette gir milde vintre. Omvendt gir negativ NAO (høytrykk ved Island og lavtrykk ved Azorene) kalde vintre, ettersom kald luft fra polområdene da trenger sørover. Sørvestlige vinder (positiv NAO) bidrar til å transportere varmt vann inn i Norskehavet. Vinter-SST (seawater surface temperature) har økt fra en halv til flere grader i deler av Nord-Atlanteren siden 1980-tallet, som var avslutningen på en 30-årsperiode med overveiende negativ NAO og kalde vintre. Stammeforskjeller Selv om fellesnevneren for all atlantisk laks er at den har Nord-Atlanteren som beiteområde, er ikke all laks på samme sted til samme tid. Laks fra ulike regioner, og trolig også fra ulike stammer innen regionene, har ulikt vandringsmønster i havet, og kan derfor rammes ulikt av endringene i byttedyrmengde og/eller kvalitet. Salseaprogrammet har utviklet genetiske metoder for å identifisere laks som tilhørende en region eller en stamme. Ved å fiske etter Færøyene Grønland Canada Russland England Skottland Irland Norge Figuren illustrerer den synkrone kollapsen i fangstene i de viktigste landene med fangst av atlantisk laks. Kollapsen skjedde i årene på europeisk side av Atlanterhavet, og startet litt tidligere på vestsiden, i Canada og Grønland. Fisket ved Grønland var basert på laks av canadisk og europeisk opprinnelse. Legg merke til at laksen har greid seg best i Norge, landet med verdens største beholdning av oppdrettslaks postsmolt og voksen laks i ulike deler av Nord-Atlanteren, kan man altså finne ut hvor den kommer fra ved å se på genprofilen. I tillegg gjennomføres det undersøkelser av laksens vandringer ved hjelp av såkalte PSAT-merker, som etter en tid løsner fra fisken, flyter opp til overflaten, og sender opplysninger til en satellitt om hvor fisken har vært de siste månedene. Ved å kombinere data fra gamle forsøk med merking-gjenfangst, PSAT-merking og de nye genetiske metodene, vil man etter hvert få et datamateriale som kan si noe om forskjeller i vandringsmønster, og om dette kan forklare forskjeller i marin overlevelse. Så langt vet man for eksempel at laks fra det sørlige utbredelsesområdet i det østlige Atlanterhavet har et til dels annet vandringsmønster enn mer nordlig laks, og at nordnorske stammer utnytter Barentshavet i større grad enn sørnorsk laks. Sørlige regioner og stammer har generelt vært mye hardere rammet enn nordlige. Når kunnskapene om vandringsmønster blir mer finmasket, kan vi se for oss at dette kan settes i sammenheng med forskjeller i fødetilgang. Dermed kan det bli mulig å teste junk-food hypotesen opp mot hypotesen om at laksen rett og slett sulter i hjel Hypotesene om lakselus og genetisk forurensning Det store bildet er altså at laksens problemer i havet skyldes storskala økologiske prosesser, og har fint lite å gjøre med oppdretts- norsk sjømat

20 næringens påståtte negative påvirkning av villaksen. Dette utelukker imidlertid ikke at lakselus og rømt oppdrettslaks kan ha negative virkninger lokalt. Det er åpenbart at mye lakselus ikke er en fordel for villaksen, men fra dette kan det ikke trekkes en slutning om at lakselus dreper villaks i et omfang som har populasjonsregulerende effekt. FHF-rapporten Er villaks truet av lakseoppdrett? Rømt oppdrettslaks og lakselus ( er basert på en gjennomgang av mer enn 100 vitenskapelige artikler om temaene lakselus og rømninger, og konkluderer med at det er lite sannsynlig at lakselus har populasjonsregulerende effekt, heller ikke lokalt, og at det ikke kan dokumenteres, eller sannsynliggjøres, at innkrysning av rømt oppdrettslaks er skadelig. Ettersom norsk villaks har hatt størst tilbakegang på det oppdrettsintensive Vestlandet, har mange innen villaksmiljøet trukket en slutning om at dette viser at lus og rømt laks er årsakene til villaksens problemer. I så fall burde det være fåfengt å restaurere laksetomme elver på Vestlandet. Imidlertid er Flekkeelva (Sunnfjord), Uskedalselva (Hardanger) og Frøysetelva (Masfjorden i Nordhordaland) eksempler på vellykkete snuoperasjoner. Disse elvene ligger i områder med høy oppdrettsintensitet, skulle følgelig være utsatt for høyt smittepress fra lakselus, og har trolig hatt svært høye andeler rømt oppdrettslaks i gytebestandene i en årrekke. Dette har ikke hindret vellykket etablering av nye stammer i Uskedalselva og Frøysetelva, eller styrking av stedegen stamme i Flekke. Felles for disse elvene er at de har vært sterkt forsuret, og at kalking har ført til reetablering av laks. De er dessuten de eneste elvene i sine respektive regioner som har vært kalket. Strategi for villaksen: mer smolt fra elvene Verken lakselushypotesen eller hypotesen om genetisk svekkelse av villaksstammer er i overensstemmelse med de observasjoner som ble drøftet på møtet i Larochelle. Villaksmiljøet burde derfor dempe sitt donquijoteri mot lakseoppdrett, og i stedet delta i en fordomsfri diskusjon om hva som kan hjelpe villaksen i en periode der laksen dør mens den er på beite i havet. Symposiet i Larochelle konkluderte med at det som nå best kan hjelpe villaksen, er å øke smoltproduksjonen i elvene. Her er problemstillingen i stikkords form overbeskatning/for lite gytefisk, forurensning og vassdragsreguleringer. En framgangsrik strategi for villaksen bør fokuseres på restauringstiltak i elvene, som altså flere steder har gitt resultater. Fortellingen om lakseoppdrett som opphavet til alt som er vondt og vanskelig for villaksen er både avsporende, passiviserende og passé. 20 norsk sjømat