PROGRAM FINNER DU MIDT I BLADET

Transkript

1 NUMMER Fishermans Pride [ side 6 ] Havet har skylda! [ side 18 ] Neptun Fisk nekter å gi seg [ side 26 ] På jakt etter Listeria [ side 34 ] PROGRAM FINNER DU MIDT I BLADET

2

3 Røyk Kok Intensivanlegg Klimaanlegg Kombidampere Prosessutstyr Oppskjærsmaskiner Vekter og prismerkere Ismaskiner Hygieneutstyr Anticimex Matsikkerhetsavtale - et omfattende konsept som gir konkurransefortrinn Anticimex Matsikkerhetsavtale er et omfattende totalkonsept der grunnlaget for suksess er samarbeid. Sammen med deg sørger vi for at forhold som negativt kan påvirke næringsmidlenes hygieniske kvalitet avdekkes og utbedres. Skulle det allikevel oppstå problemer, vil vi bistå med all vår fagkunnskap og metoder for at ikke ditt varemerke skal svekkes. Pannesteking Porsjoneringsutstyr Sager Kverner Klimaanlegg Fryseutstyr Terningkuttere Lakesprøyter slitedeler Hullskiver Kniver Sagblader Kontakt oss: Anticimex AS Postboks 5314 Majorstua 0304 Oslo Tlf: CORNELIUSSEN-MYHRVOLD INDUSTRI AS FRYSJAVEIEN 33, 0884 OSLO FAX

4 [ innhold ] Fishermans Pride 6 Visningsanlegg for akvakultur 10 Spennende kompetanseprogram for sjømatnæringen 12 Lever, tran og levertrankonfekt 14 Villaksforskere: Havet har skylda! 18 Asbjørns spalte: Akerselva Oslos nye mathall åpner høsten EU direktiver og konsekvenser for fiskeindustrien 24 Neptun Fisk nekter å gi seg 26 Fremtidig vekst for oppdrettsnæringa gjennom strategisk omdømmearbeid 28 Forlenget holdbarhet med laktat 30 Filmhelt til fiskekakene! 33 På jakt etter Listeria med egnede metoder? 34 Advokatens hjørne: Nye regler om overtredelsesgebyr ved for mye biomasse 38 Lakseprodusenter har lite markedsmakt 40 Fisk er gunstig for barnets fødselsvekt 42 Rett fra rogna: Effektive arbeidsplasser 45 Innovasjon og effektivisering i produksjon av norsk sjømat 46 Mathjørnet: Klippfisk 51 Verdens omega-3 dilemma 52 Norsk fiskeoppdrett bruker minimalt med antibiotika 53 FIAS-NYTT 55 Flere må tegne styreansvarsforsikringer 56 SJØMATNYTT 58 Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Redaktør: Svein A. Reppe Administrerende direktør i NSL: Håvard Y. Jørgensen Trondheim: Telefon Telefax Mobil Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 [email protected] Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Sæther Håvard Y. Jørgensen Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon Mobil Web: Abonnementspris: kr. 490,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: Sherrysild Bent Raanes og Sarah Cameron Sørensen/EFF Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner Grytting AS ISSN Bladet er trykket på miljøpapir. 4 norsk sjømat

5 [ LEDER ] Stolt og ansvarlig Havbruksnæringa, og til tider fiskerinæringa, blir framstilt i presse og kringkasting som om de kun har som funksjon å ødelegge miljø og villfiskbestander. Det spilles på følelser, saftig billedbruk og store ord når sannheten skal frem i allmenhetens interesse. Stort sett slipper media unna med påstandene, om de er aldri så usanne, fordi fakta ikke er like salgbart. Næringa blir derfor vendt ryggen til når de kakker på døra for å ta til motmæle. Hvem gidder vel høre på at vi ikke tar ut mere industrifisk fra verdenshavene i 2010 enn vi gjorde i 1976? Og hvilken leser vil vite at befolkningen på Frøya og Hitra, som utgjør 4 % av befolkningen i Sør- Trøndelag, står for nærmere 50 % av fylkets inntekter når olje og gass holdes utenfor? Kan vi gjøre noe med dette? Eller skal vi slå oss til ro med at Evig eies kun et dårlig rykte. Jeg tror at vi kan gjøre noe. Ansvaret for å starte snuoperasjonen ligger på den enkelte aktør, og da mener jeg alle aktører som har sitt levebrød knyttet til fiskeri og havbruk, eller som har interesse av at kystnæringene skal bestå. Til alle dere; Kom fram og fortell de gode historiene! Fortell dem til allmenpressen og kringkasting, ikke bare til fagpressen, da sistnevnte er kun å regne som internpost i bransjen. Mens jeg skriver om dette kommer jeg over at Biomar i samarbeid med Aker BioMarine har laget en reklamefilm med Karsten Måsøval i hovedrollen som lakseambassadør. Innslaget gikk på TV2 en rekke ganger i begynnelsen av november. Æg e stolt over å værra med å produsere den ailler bæste laksen i værden, sier Måsøval. BRA! Dette er nettopp det jeg prøver å sette fingeren på i denne lederen, og jeg synes det er bra at andre tenker likt og kom meg i forkjøpet. La oss få mere av samme slag! Ta opp hansken de som føler seg truffet og kom fram med de gode historiene. Det tror jeg vil hjelpe oss ut av forsvarsbarrikadene og langt på vei føre til varig fred. Til slutt vil jeg rette en stor takk til Dag Lindebjerg og det arbeidet han gjør for fremme av kystkultur og kystfolk. Til alle oss andre vil jeg si; la han ikke bli alene om å gjøre det! HUSK Å SETTE AV DAGENE! NSL Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. norsk sjømat

6 6 norsk sjømat

7 [ ] Tekst: Jurgen Meinert Fishermans Pride Et prosjekt med et mål å selge mer torsk Tyskland er et u-land når det gjelder fiskekonsum i europeisk sammenheng, selv om landet er størst i Europa, har størst handlekraft og sender flest fisketurister til Norge. Konsumet av torsk i Tyskland har falt fra 4 til 1 kilo pr.capita i løpet av få år. Dagligvarekjedene har etter hvert begynt å selge brettpakket torsk basert på tint råstoff, men råstoffet er basert på stillehavstorsk, ofte med dårlig smak og tvilsomt opphav. Konsumet av fisk og sjømat i Tyskland er lavt. Med omkring 82 millioner innbyggere og et konsum på 15,7 kilo pr. capita, kan vi estimere det totale fiskekonsumet til nærmere 1,3 millioner tonn. Nasjonal fangst og produksjon er på omkring 0,3 millioner tonn. Fiskeimporten er på 1,9 millioner tonn, mens tysk eksport av fisk og sjømat er på 0,9 millioner tonn (Braasch, 2011). Fiskekonsumet er størst i nord, særlig i regionene rundt Nordsjøen og Østersjøen. Her kan en anta at det spises omtrent 30 kilo per person, mens konsumet lenger sør kan være så lavt som 3-4 kilo per person. Pollack (20,1 %), sild (18,6 %) og laks (12,8 %) utgjør til sammen mer enn halvparten (51,5 %) av fiskekonsumet og er de viktigste fiskeslag i markedet. Frossen fisk har økt sin markedsandel de siste årene og utgjorde i 2006 omkring 36 % av markedet. Hermetiserte produkter følger nærmest og utgjør 28 %, krabber og mollusker 12 %, mens fersk fisk har 9 % av det totale markedet (Braasch, 2011). Mengde i tonn Norsk eksport av torsk til Tyskland Torsk er ikke bare torsk i Tyskland. Tyske Fisch Informationszentrum skiller mellom Kabeljau og Dorsch når de snakker om torsk. Dorsch brukes om torsken som kommer fra Østersjøen, herunder både den østlige og vestlige torskebestanden. Ordet Kabeljau brukes om den nordatlantiske torsken fanget i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Målsetning med Fishermans Pride Prosjektet tar utgangspunkt i forbrukernes ønske og krav til middagsmaten. Hva ønsker man? Hva forventer konsumenten av et måltid med torsk? Forskningen i Norge jobber med mange prosjekter for å forbedre kvaliteten på fersk fisk. Det forskes på kvalitetsforbedringer på alle plan, med temperaturstyring av fisk før slakting, med bedøvelse av torsken, med bedre fangstredskaper, osv. Alt sammen viktige ting, men hvordan får man en tysk forbruker til å kjøpe fisken? Kvaliteten må være bra på all mat og det er en selvfølge for forbrukeren i kjøpsøyeblikket. Ansvaret for dette ligger i siste bindeledd mellom forbrukeren og selgeren. Kvalitet kan ikke kommuniseres direkte fra fiskerne/produsenten til forbrukerne, men må være til stede og kjøperne, de Fersk torsk Fryst torsk Fersk filet Fryst filet Fryst filet i blokk Fryst filet ellers Årstall vil og må kunne stole på sine kjøpmenn. Det betyr at torskeprodusenten må ha fokus på flere parameter enn bare kvalitet i kommunikasjon med forbrukerne. Dvs: At han må vite noe om hvordan produktet presenterer seg for kunden. Hvordan tilgjengeligheten for produktet er i butikken Om forbrukerne. Får de valuta for pengene sine? Idéen Grunntanken i prosjektet er faktisk tyske fisketurister i Norge. De hevder at en så god fisk som de tar med seg hjem fra ferie her, ikke finnes å få kjøpt i Tyskland. Det er en fisk som er filetert under åpen himmel, fryst under tvilsomme forhold, transportert i privatbiler uten temperaturkontroll og fryst opptil et år. Før en eventuell ny tur til Norge. Det er smaken som betyr noe, mens kvaliteten er gitt ved egenkontroll. Tyske sportsfiskere fileterer alt til skinn - og benfrie loins. Og det ikke på grunn av lovregulerte begrensninger på 15 kilo fiskekjøtt pr. person, men det er dette som oppfattes som mat. Resten av fisken er avfall. Fisketuristene løser på sin måte alle problemer som næringen skulle ha løst for lenge siden. Hva er en fisketurist? En fisketurist er en forbruker som benytter sin kompetanse og sin hobby til å tilpasse fisken slik han eller hun gjerne vil ha den. 1. Kvaliteten på fisken er på forhånd gitt og fisken oppfattes som bra. Han/hun kjenner produktet, stoler på det og forbinder en opplevelse med å spise fisken. 2. Smaken er fortreffelig, fisken er filetert og tilpasset rett etter fangsten. Resten av fisken er blitt mat for måkene og forsøpler ikke omgivelsen hjemme med dårlig lukt. norsk sjømat

8 3. Tilgjengeligheten er der hele året og fisken er når som helst klar til servering. 4. Fisken er et unikt produkt som smaker ferie og opplevelse. Det er ubetalbart og alltid klart til bruk. Gitt at de fleste som ønsker å kjøpe torsk i Tyskland deler denne oppfatningen, må det være prosjektgruppens mål å finne fram til et produkt som kopierer alle de krav som fisketurister stiller til sin egen selvtilvirkede fisk. Produktidentitet Når den tyske forbruker kjøper fersk torsk, får hun eller han lite informasjon om den fisken de kjøper. Informasjon om f.eks. opprinnelsesområde (fangstområde), er ofte begrenset til Nordøst - Atlanteren eller FAO-27. Det igjen gir tyske importører stor valgfrihet når de skal handle med ferske torskeprodukter. Importøren kan handle torsk fra Norge, Island, Danmark eller Frankrike, uten at han trenger å endre produktinformasjonen. Det produktet som dette prosjektet ønsker å utvikle, må derfor differensiere seg fra andre torske-produkter og være unikt. Tilgjengelighet Hvis man skal selge en vare, må den være tilgjengelig der forbrukerne foretar sine valg. Dette gjelder all mat, ikke minst for fisk. Kjøperne handler til middag på vei fra jobb, bare noen timer før maten lages. Det stiller fersk fisk i en bedre posisjon enn fryst fisk. Fersk fisk som er ferdig til bruk, oppfattes som et bedre produkt enn fryst fisk. Dette bekreftes også av en utmerket rapport fra FHF og Nofima, Tint blir Fersk, utgitt i oktober Det betyr igjen at produktet som Fishermans Pride skal utvikle bør selges og oppfattes som ferskt. forbrukerne foretrakk 9-12 dager gammel fisk framfor super fersk fisk. I FHF og Nofimas nevnte rapport testet forskerne britiske forbrukere. I en blindtest valgte kun 37% fersk fisk. De resterende 73% foretrakk fryst fisk. Dette til tross for at de fleste i testpanelet på forhånd var overbevist om at fersk fisk er saftigere og mer velsmakende og at den i tillegg har en bedre tekstur. Kvaliteten Fiskekvaliteten er en hygienefaktor og er en selvfølge for forbrukerne. Den må være tilstede, men har ingen betydning for kjøp av produktet. I dette segmentet er det flere parameter som er viktige for forbrukerne. Tyske innkjøpsledere har helt klare oppfatninger av hva som ellers er viktig for kunden (seg selv iberegnet) ved kjøp av et godt fiskemåltid. Produktet skal være rent uten kjemiske tilsetninger Fisken er omsatt og fisket på lovlig vis Fiskebestanden er under kontroll Flere av markedets aktører mener at produktet som Fishermans Pride skal utvikle må være MSC - godkjent. For innkjøperne er en kjedesporbarhet derimot ikke særlig viktig, bare kjøpmennene har ryggen klar og kan argumentere for produktet. Konklusjon Gitt at man vil skape et nytt og godt produkt basert på forbrukernes premisser må det være et ryggfilet (loin) av torsk, med en egen identitet og historie, og med en god standard når det gjelder kvalitet. Produktet må være tilgjengelig hele året og med en smak som man forventer av fersk torsk. 6 Denne beskrivelsen utelukker åpenbart ferske produkter av torsk. Et produkt som ikke er tilgjengelig i store deler av året, et produkt som varierer sterkt i pris og smak kan bare være et nisjeprodukt i den store sammenhengen. Tar man i tillegg inn over seg at vi transporter minst 70 % søppel og maks 30 % mat med hvert kilo fersk torsk, må det stilles et generelt spørsmål om ressursbruk. Alternativet til fersk er selvfølgelig fryst. Fraktratene er bedre på grunn av kapasitetsutnyttelse, planlegging for innkjøpsleddet i forhold til lagerstyring kan ikke sammenlignes med fersk fisk, og i tillegg kan torsken være tilgjengelig hele året hos forbrukerne. Men hva med smaken? Det er smaksforskjell mellom ferske og fryste torskeloins. For fiskeekspertene i Fishermans Pride var det i utgangspunkt to helt forskjellige produkter, fersk og fryst. Ferske loins står for god smak og høy pris, fryste torskeloins er bare et surrogat, greit nok i mangel av noe bedre. Test Prosjektgruppen satte sammen et testpanel bestående av to kokker og seks medlemmer i Fishermans Pride. Testen besto av ferske torskeloins, vanlig fryste, fryste med 2% glasur og fryste loins pakket i vakuum før frysing. Testpanelet skulle hver for seg og uten å vite hva de hadde foran seg, bedømme fersk lukt og fersk konsistens på fisken. Videre skulle de bedømme ferskt og kokt utseende på loinsene og hvordan smaken var i kokt tilstand. Testresultatet var på mange måter interessant: Sensorisk test av torskeloins Smaken Smak er den viktigste grunnen til kjøp og gjenkjøp av et produkt. Norske forskere, fagfolk i bransjen og fiskekjennere forøvrig er ganske enige om at fersk fisk smaker best. Fryst fisk er i beste fall greit nok og sjøfryst vare er bedre enn fisk frosset på land. Heldigvis er konsumentene ikke like enig i dette. En sensorisk test tatt av norske forbrukere, gjennomført av bl.a. Norske Sjømatbedrifters Landsforening, viste at 1 = dårligst 5 = best lukt, rå konsistens, rå utseende, fersk utseende, kokt smak, kokt fersk fryst fryst, glasert fryst, vakuum 8 norsk sjømat

9 Diagrammet viser at måten fisken behandles før innfrysing har veldig mye å si for kvaliteten. Men den viktigste konklusjonen er at testpanelet ikke klarte å se forskjell i utseende av fersk og vakuumfryst filet i tinet tilstand. Og smaksforskjellen i kokt tilstand var nærmest ikke tilstede. Det er her snakk om et testpanel som er mer enn vanlig interessert i fisk og som på den måten skiller seg fra den vanlige forbruker. I tillegg kommer det tydelig fram at produktet må selges ferskt i butikker. Bare på denne måten kan markedet ta ut potensial i form av pris. Loins og produktidentitet For prosjektet har det vært viktig at fryste loins i vakuum er enkelt å produsere uten store produksjonsmessige kostnader. Fangstmetoder eller andre naturgitte faktorer skal heller ikke utelukke noen produsenter. Ethvert anlegg med periodemessig tilgang på god torsk, skal ha muligheten til å produsere Fishermans Pride loins. Markedet og forbrukerne ønsker mer enn god smak og tilgjengelighet. Kunden må være trygg på kvalitet, og må få mulighet å tilfredsstille sine personlige krav til produktet : Fishermans Pride loins trenger egenskaper utover smaken. Produktet trenger egenskaper som er unike og viktig for forbrukerne. Derfor har Fishermans Pride utarbeidet en liste over egenskaper som produsenter må oppfylle og som er tydelig viktig for forbrukerne: Torsken må være fersk og skadefri ved levering Torsken må komme fra kontrollerte (MSC) bestander og ha fangstsertifikat Fisken må være fisket av registrerte fiskefartøy De hygieniske forhold under bearbeidning må være ivaretatt Torsken må være filetert på fastlagt måte, lagt i vakuum og fryst i minst 18 grader minus, uten tilsetningsstoffer eller vann. Gruppen kaller dette for NSA kvalitetsgaranti. Viktig for produsenten, for importøren og ikke minst for forbrukerne. Navnet på produktet er blitt til NSA loin. Potensial for NSA loins Med relativt enkle midle støttet av Innovasjon Norge, har Fishermans Pride skapt et produkt som er enkelt å produsere, enkelt å distribuere, lett å selge og samtidig oppfattes det som et godt produkt for forbrukerne. Gruppa er sikker på at loins som fryses på rett måte og tines før salg er et produkt for framtida. Smaken er like god som på fersk fisk. Holdbarheten og dermed tilgjengeligheten er som på et fryst produkt. Frakt fra distriktene fram til markedet reduseres og alle fiskeanlegg langs kysten har mulighet til å produsere produktet. I slutten av januar 2012 sendes de første fem tonn med NSA loins til markedet. Kravene til kvalitet er bestemt av Fishermans Pride-prosjektet. I framtida håper gruppa at flere produsenter og importører vil være med å handle dette produktet. Derfor vil Norske Sjømatbedrifters Landsforening ta vare på innholdet i prosjektet og ta ansvaret for NSA s kvalitetsforskrifter. Dette for å sikre at krav til utseende og produktkvalitet også i framtida holder mål. Produsentens lønnsomhet Underforstått at NSA loins er et produkt som markedet vil ha, vil da produsentene langs kysten se muligheten for økt verdiskapning i distriktet? Utbytte ved filetering av loins ligger på ca 26%. Det er fortsatt minst 45% fiskekjøtt igjen som kan anvendes på andre måter. Blokkfryst torskekjøtt eller såkalte codtails er eksempler på produkter som kan selges både innen - og utenlands. Die Norwegische Seafood Association (NSA) ist eine Branchenorganisation der fischverarbeitenden Industrie und des Fischereihandels in Norwegen. Mit unserem NSA-Siegel bürgen unsere Mitglieder für erstklassige Qualität mit garantierten Eigenschaften. Nur Mitglieder, die sich zu einer strengen Kontrolle verpflichten, dürfen dieses Siegel benutzen. Der Verbraucher darf sicher sein, dass folgende Rahmenbedingungen immer erfüllt werden: Der Kabeljau wird täglich fangfrisch und ohne Schäden von lokalen Fischern angeliefert. Die Fische kommen aus Beständen, die sowohl vom Marine Stewardship Council (MSC) als auch von der norwegischen Fischereiverwaltung geprüft und genehmigt sind. Die beauftragten Boote sind registriert und jeder Fang wird durch Fangzertifikate (catchcertificate.no) attestiert. Die Produktionsanlagen unterliegen den strengen norwegischen und europäischen Hygienevorschriften und werden kontinuierlich geprüft. Für unsere Produkte wird nur Fisch verwertet, der gekühlt angelandet wird. Die Verarbeitung geschieht unmittelbar und unter besten hygienischen Bedingungen. Das fertige Filet wird nur aus dem Rücken geschnitten. Weder Gräten noch Hautreste werden akzeptiert. Sowohl die Mindestdicke als auch das Aussehen sind festgelegt. Das fertige Filet wird unmittelbar nach dem Schneiden in Vakuum gezogen und bei mindestens -18 Grad eingefroren. Selbstverständlich sind weder Wasser noch Zusatzstoffe erlaubt. Jedes Filet wird gewogen und mit der gesetzlichen Produktinformation sowie mit dem NSA-Siegell versehen. Lønns- og produksjonskostnader vil variere fra anlegg til anlegg, men innsparinger i form av frakt og emballasje er betydelig i forhold til fersk fisk. NSA loins er i tillegg holdbart i et år og er derfor unntatt fra de store svingningene på tilbud og etterspørsel i markedet. Med NSA loins har prosjekt Fishermans Pride laget et produkt som oppfyller alle krav til et høyverdig og attraktivt torskeprodukt for forbrukerne; et fersk stykke mat, godt på smak, trygd å kjøpe, enkelt å tilberede og med en egen identitet. Og det vil forbrukerne gjerne betale for! En egen logo skal hjelpe forbrukerne til å identifisere produktet. I tillegg skal en folder informere alle om produktets fortreffelighet. NSA-Siegel für erstklassige Qualität mit garantierten Eigenschaften Anvendelsen av denne garantien sikrer et godt produkt for forbrukerne. Produktgarantien beskriver samtidig en standard som alle produsenter av NSA-loins må akseptere. norsk sjømat

10 Namdal akvasenter ønsker å stimulere unge til å velge marin utdanning. Foto: Stian Holmen Visningsanlegg for akvakultur Visningsanlegg for havbruk gir en fantastisk mulighet for å vise et reelt bilde oppdrettsnæringa. Visningsanleggene utvikles kontinuerlig, og blir stadig bedre. Samtidig er det avgjørende for målsettingene med anleggene at de øvrige aktører i næringa bruker mulighetene visningsanleggene gir. En visjon De første tanker om behovet for og nytten av visningsanlegg vi kjenner til ble presentert av Asbjørn Ekse i firmaet W. Køltzow for 25 år siden. I en reportasje fra en markedskonferanse i Trondheim midt på 90-tallet refereres Ekse sine tanker i avisa Fiskaren. Blant annet mente han at det burde opprettes regionale oppdrettsparker som skulle være spesielt egnet for å ta imot publikum og besøkende. I disse parkene som skulle være næringas mønsteranlegg burde det drives næringsinformasjon, omvisninger og seminarer, og de skulle besøkes av turister fordi parkene ville samarbeide med turistnæringa i området. Parkene skulle også være tilrettelagt for at publikum kunne fiske laks i egne anlegg. Det skulle ta litt tid før visjonen til Asbørn Ekse ble realisert. Først i 2006 åpnet Fiskeri- og kystdepartementet for tildeling av konsesjon for matfiskoppdrett til visningsformål. Hardanger Akvasenter ble som første visningsanlegg for havbruk i Norge offisielt åpnet av daværende fiskeri- og kystminister Helga Pedersen 1. august Siden dette har flere anlegg blitt etablert, og i dag er det 8 visningsanlegg etablert i Norge. Det siste i rekken var Akvakultur i Vesterålen, som ble åpnet også av tidligere fiskeri- og kystminister Helga Pedersen 14. november Et stort behov I dag preges næringa av store omdømmediskusjoner. I hele næringa jobbes det hardt og godt for å møte de krav som stilles fra myndigheter og forvaltning. Næringa sliter likevel med å nå fram med sine gode historier, mens det virker som om næringas kritikere har fast spalteplass i flere medier. Den beste medisinen for å takle både berettiget og uberettiget kritikk er å legge fram fakta. Det er viktig at næringa selv er på banen og viser at den har en målrettet og offensiv holdning til å redusere negative effekter av egen virksomhet. Visningsanleggene har et potensial til å kunne bidra positivt i arbeidet med omdømme til havbruksnæringa. Dette fremholdes også av fiskeri- og kystdepartementet. Formålet med visningstillatelse er å styrke kunnskapen om havbruk hos publikum. Visningstillatelse kan være et verktøy for å gi omverdenen økt innsikt i næringa og måten fisken blir oppdrettet på. Samtidig har innehaverne av visningskonsesjon også en flott mulighet til å informere om hva næringa betyr som global matvareprodusent og hva næringa har å si for verdiskapning og økonomi. 10 norsk sjømat

11 [ ] Tekst: Kristin Sæther Rekruttering Ungdom har liten mulighet til å bli kjent med havbruksnæringa før de skal velge utdanning. Visningsanleggene kan bidra til at ungdom blir bedre kjent med havbruksnæringa på et tidligere tidspunkt, og kan dermed også spille en rolle i rekrutteringen av kloke hoder til havbruksnæringa. Flere av visningsanleggene har et uttalt ønske om å ha en rolle i arbeidet med å styrke rekrutteringen til næringa. F.eks. har Namdal Akvasenter et uttalt mål om å jobbe målrettet med å påvirke skoler og utdanningsinstitusjoner i Namdalen til i større grad å opplyse og stimulere ungdom til å velge en marin utdanning. Lokaliseringen av visningsanleggene har stor betydning for anleggenes rolle. Det er viktig at anleggene er allment tilgjengelige. Samtidig må de nødvendigvis ligge der det er mulighet for akvakulturproduksjon hvilket ikke ofte er sammenfallende med allment tilgjengelige. De fleste visningsanlegg er utformet for å ta i mot besøk av turister om sommeren. Andre deler av året må anleggene legge vekt på andre målgrupper. Visningsanleggene har valgt ulike strategi. Noen anlegg legger stor vekt på å være opplevelsessenter, noen har konferansefasiliteter, noen legger stor innsats i besøk fra barnehager og skoler, m.v. I april 2011 ble f.eks. konferansen HAV- BRUK 2020 arrangert i regi av Hardanger akvasenter, Lingalaks, Sparebank1 SR-Bank og Skretting, og konferansen var lagt til visningsanlegget til Hardanger Akvasenter. Dette visningsanlegget i Hardanger legger stor vekt Visningsanlegg for havbruk i Norge. Illustrasjon: Forum for visningsanlegg i havbruk. på turisme, og har inngått avtale med Smak av Kysten, om servering og salg av mat på anlegget. Konferansen var en stor suksess, og deltakerne fikk nok en helt annen nærhet til tema som ble berørt sittende på en flåte i fjorden enn om konferansen hadde vært lagt til et en storby eller flyplass. Konferansen HAVBRUK 2020 ble arrangert på Hardanger akvasenter. Foto: Kristin Sæther Asbjørn Ekse foreslo opprettelse av oppdrettsparker på 90-tallet. Forum for visningsanlegg i havbruk Visningsanleggene er spredt lokalisert langs kysten. For å bedre samarbeidet mellom anleggene ble Forum for visningsanlegg i havbruk stiftet høsten Forumet skal ha som prioritert oppgave å bidra til felles innretninger, koordinering av visningsanleggenes utvikling og koordinering av visningsanleggenes bruk av informasjonsløsninger og informasjonsmateriell. Det er forumets håp at dette vil understøtte næringens omdømmearbeid på bred front. Forumets leder er p.t. Jakob Blom fra Øygarden visningssenter. Visningsanleggene utvikles og blir stadig bedre. Samtidig er det avgjørende for anleggene og deres målsettinger at de øvrige aktører i næringa bruker mulighetene visningsanleggene gir. Dette gjelder både forvaltning, myndigheter, organisasjoner, samarbeidspartnere og næringa selv. Vi må også kjenne vår besøkelsestid slik at vi sammen bidrar til et mer korrekt bilde av denne fantastiske næringa. norsk sjømat

12 [ ] Tekst: Espen Bolghaug Spennende kompetanseprogram for sjømatnæringen For femte året på rad samarbeidet Norges Handelshøyskole med Innovasjon Norge om et studietilbud for sjømatnæringen. - Super måte å øke kompetansen og å bygge nettverk, sier deltakere. Markedskompetanse for norsk sjømatnæring er et kompetansetilbud under Marint verdiskapingsprogram i Innovasjon Norge. Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen er faglig leverandør, og målgruppen er personer i norske sjømatbedrifter med lederansvar innen strategi- og markedsarbeid. Strategi og markedsføring Hovedingrediensene i programmet er kunnskap om strategi og markedsføring, forteller programsjef Henry Bjånesø. Han leder det faglige opplegget der NHH stiller noen av sine beste forelesere til disposisjon. Vi benytter oss av veldig gode lærekrefter, mange av disse er internasjonalt anerkjente forelesere, forteller Bjånesø. I tillegg deler en rekke næringslivsledere sin kunnskap og erfaringer gjennom forelesninger og bedriftsbesøk. Programmet består av seks samlinger spredt utover fra februar til november, og kulminerer i en prosjektpresentasjon der arbeidene skal presenteres. Stryket konkurransekraft Programmet er veldig bra, og man merker at det er lagt opp for at man skal lære mest mulig, sier Liza Espeseth. Hun jobber til daglig på Salmar sitt salgskontor i Ålesund, men er i dag på Solstrand utenfor Bergen for å delta på samling nummer fem. Sammen med Monica Seternes, som også jobber i salgsavdelingen til Salmar, lærer de mer om markedskommunikasjon. Foreleserne holder et høyt nivå, noe som er kjekt når en først skal studere, mener hun. Professor Magne Supphellen underviser til daglig fremtidige siviløkonomer i markedsføring ved Norges handelshøyskole, men denne dagen er det om lag 30 personer 12 norsk sjømat

13 innen sjømatnæringen som blir undervist i hvordan man kan utvikle en merkevare og merkekultur innad i bedriften. En viktig del av denne samlingen består av gruppediskusjoner der deltakerne får muligheten til å utveksle synspunkter og utfordre hverandre. Dette er også en super måte å bygge nettverk, mener Espeseth. Hun har jobbet to år i bransjen, og mener kompetanseprogrammet er en fin anledning til å møte resten av bransjen. Vi legger stor vekt på å legge til rette for nettverksbygging, og det er dette som gjør programmet unikt, mener programsjef Bjånesø. Monica Seternes og Liza Espeset, begge fra salgsavdelingen til Salmar. Studietur til utlandet Den andre samlingen er kanskje den mest populære samlingen. Temaet er internasjonal markedsføring, og undervisningsformen er studietur. I år var det fiskemarkedene i Lisboa og Madrid som var destinasjonene. Jeg jobber med salg ut mot Europa, og det var veldig lærerikt for meg å se hvor vi faktisk selger produktene våre, sier Espeseth. Innovasjon Norge er også fornøyd med innholdet i programmet, og har tildelt NHH konsesjon for fire nye år. Dette viser at vi tilbyr en god pakke, som gir deltakerne økt forståelse for markedet og bedre forutsetninger for å konkurrere, sier Bjånesø. Det sjette kullet starter opp i februar Mer informasjon er å finne på Innovasjon Norge sine hjemmesider. norsk sjømat

14 Tysk reklamemerke for levertran med illustrasjon fra Raftsundet i Lofoten. til høyre: Reklame for Möllers tran Tysk reklamemerke for norsk levertran. Orlogsflagget med sildesalaten, ca norsk sjømat

15 [ ] TeksT: Øyvind Garvik Lever, tran og levertrankonfekt Mange av oss som vokste opp under Andre verdenskrig og i de første etterkrigsårene, fikk aldri noe godt forhold til tran. Den obligatoriske spiseskjeen med lunken og illesmakende tran til frokost, er ikke blant våre beste barndomsminner. God medisin skal smake vondt Datidens produksjonsmetoder, oppbevaring og distribusjon var nok langt under dagens krav, og flaskene var ikke merket med verken best før eller siste forbruksdato. Kjøleskap hadde vi heller ikke, så tranen var gjerne både harsk og lunken. Men den viktige og kostbare tranen måtte drikkes til flasken var tom, og god medisin skal som kjent smake vondt! Peter Möllers trandamperier Tran har nok blitt utvunnet av fiskelever siden steinalderen, først gjennom gjæring, og deretter gjennom koking av torskelever ved de mange små trankokeriene langs kysten, og har blitt brukt både som medisin og til oljelamper. På gammelnorsk ble tranoljen kalt lysi lys, siden den i de tidlige tider hovedsakelig ble brukt i oljelamper. Dette ordet finner man igjen hos den ledende islandske tranprodusenten LYSI. Og tranen hadde forskjellige kvaliteter, alt ettersom når tid og hvordan den ble trukket ut av leveren. Fiskerne brakte leveren hjem i tønner, og da det ble varmere og leveren gjæret, skiltes tranen ut og fløt opp. Denne tranen, som ble kalt medisinsk råtran, var lys, mild på smak, og smakte godt så lenge den var fersk og ikke ble påvirket av oksygen og sollys. Men så kom den mindre bra tranen, en tran som ble stadig mørkere og hadde stadig sterkere smak. Først som blanktran, og deretter som brunblank tran. Når denne prosessen var over, ble den såkalte graksen kokt slik at den mørkebrune resttranen, bruntranen også kunne nyttiggjøres. Dog ikke til innvortes bruk for mennesker. Tranen ble enda mer verdifull som legemiddel etter at Peter Joachim Möller, opprinnelig fra Røros, men senere apoteker og industrieier i Christiania, begynte å dampkoke torskelever i Etter forsøksdrift i Lofoten, Ålesund og på Giske utenfor Kristiansund, fantes det 15 år senere hele 70 trandamperier spredd langs hele norskekysten. Den nye metoden gjorde produksjonen mer effektiv, tranen smakte bedre, og samtidig sank prisen slik at også arbeider-klassen fikk råd til å kjøpe tran. Lebertran aus Norwegen Rett før 1850-tallet kjøpte tyskerne og deres små naboland i vest nærmere 90 % av den norske traneksporten, mens svenskene og danskene forsynte seg med resten. Og tran utgjorde så mye som en tredjedel av den norske fiskeeksporten, og i perioder var eksporten av tran større og viktigere enn eksporten av tørrfisk. Den norske tranen fra torskelever var meget populær i Tyskland, noe som også reklamemerket med det norsk-svenske orlogsflagget (Kriegsflagge) viser. Dette orlogsflagget med den upopulære sildesalaten var i bruk fra 1844 til vi skilte lag med Sverige i Tran var spesielt viktig i tider med mangel på matvarer som var viktige for helsen, men tranen var også brukbar som medisin, som erstatning for andre oljeprodukter, og ikke minst i sprengstoffproduksjonen. Under Andre verdenskrig var det rundt 1000 trandamperier i Norge, mens det i 2008 bare var fire store kommersielle trandamperier igjen i Lofoten. Leverkjemi AS på Ballstad, Ottar Statle AS i Mortsund, Aksel Lydersen & Sønner på Fredvang, og Røst Tran-damperier AS på Røst produserer til sammen rundt 1200 tonn tran i året. Ingrid Eline tar sin daglige skje med tran. Foto: Thomas D. Schiøtz Konfekt av tran Den nye norske medisintranen konkurrerte etter hvert ut tranen fra Newfoundland, og både i USA og Nord-Europa, spesielt Tyskland, var norsk levertran et velkjent og ettertraktet produkt på slutten av 1800-tallet. Ytterligere raffinering hadde gjort tranoljen brukbar til flere formål, og det ble også utviklet mer barnevennlige produkter for å få barna til å ta tran. I reklamen for sin levertran-konfekt, Dr. Stroschein s Lofotin-Pralinés, hevdet den tyske produsenten at: Levertran laget som velsmakende konfekt kan vanskelig erstattes hos barnelegen med noe annet preparat. Den rimelige prisen på 1,50 mark, 2,25 mark til andre land, inkludert norsk sjømat

16 Tysk reklamemerke for Lofoten-konfekt med illustrasjon fra Vik i Eidfjord. Trandamperiet på Å i Lofoten. transport og toll for en originaleske, forhindrer heller ikke at den kan benyttes av allmennleger. Av andre produkter fra samme produsent, var blant annet Dr. Stroscheins 40 % flytende egge-levertran, Dr. Stroscheins 60 % flytende malt-melk-levertran, og Dr. Stroscheins 60 % flytende melk-sukkerlevertran. Altså tran for enhver smak. Lever og barbarer Nå er det ikke alle som har forstått viktigheten av fiskelever og tran. En vinter midt på 90-tallet deltok jeg, sammen med flere høyere NATO-offiserer på en reise i Nord- Norge. Blant annet var vi på Værøy hvor vi bodde på Den gamle prestegården. Med flere offiserer fra Sør-Europa, hadde vi arrangert med norske spesialiteter til middag. Første dagen fikk vi servert hvalgryte, hvor kjøttet ble opplyst å komme fra Vestfjordoksen. Jo da, det smakte da godt, inntil vi ut i måltidet opplyste hva det virkelig var. Deretter plukket våre sydlandske venner bare i maten. Neste dag fikk vi fersk sei og lever. Et sundt og godt herremåltid! Måltidet startet med et kort introduksjonskurs med rensing av fisk, hvoretter fisken og mye deilig lever ble lagt på flatbrød, for å så bli konsumert som den nytelsen det var. Sydlendingene ble imidlertid sjokkert over spisevanene våre. Ikke minst vår store nytelse av fiskens innvoller! Og til vår store forbauselse ba de om å få eventuelle rester fra gårsdagens Vestfjordokse. De hadde ikke noen som helst sympati verken for fiskelever eller tran. Ekte tran fra Lofoten Produksjonen er blitt mye, mye bedre gjennom årene, og i dag smaker ikke tran lenger slik den gjorde i min ungdom. Og det er det nok ingen som klager over. I dag trenger man heller ikke å frykte harsk tran. Den fås i mange smaksvarianter, men den ekte tranen får man bare på Å i Lofoten. Der driver Norsk Fiskeværsmuseum fremdeles produksjon etter Peter Möller sin gamle trandampemetode. Ekte tran fås bare på Å i Lofoten. Foto: Ottar Schiøtzto Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Maritimt Magasin. Tranproduksjon ved Norsk Fiskeværsmuseum. Foto: Ottar Schiøtz 16 norsk sjømat

17 Din saltleverandør til fiskeindustrien Lagre: Haugesund Bergen Ålesund Trondheim Vannøy Havøysund SALTIMPORT AS P.b. 760 Sentrum, 5807 Bergen Telefon: faks: E-post: [email protected] Web: norsk sjømat

18 Villaksforskere: Havet har skylda! Foto: Deborah Hewitt Dreamstime.com Villaksen dør i havet, og det er ikke lakselus eller fisk svekket av genetisk forurensning som er årsaken. Laksen har de siste årene ikke hatt tilgang til riktig mat til riktig tid. Laksen har dårlig tilvekst, dårlig kondisjon og dårlig overlevelse i havet, og er enten feilernært eller underernært. Salmon Summit 130 lakseforskere og forvaltere satte hverandre stevne i Larochelle i Frankrike i midten av oktober, for å legge fram resultatene av det flerårige forskningsprogrammet Salsea Merge. Salsea står for Salmon at Sea, og Merge henspeiler på at man har bestrebet seg på å smelte sammen moderne genetisk forskning med tradisjonelle biologiske metoder (merkeforsøk, oceanografi, økologiske studier av næringskjeden osv). Det er investert ca 150 mill kr i dette forskningsprogrammet i regi av NASCO (North Atlantic Salmon Conservation Organisation), der medlemmene er EU, Norge, Russland, USA og Canada. Symposiet i Larochelle ble kalt Salmon at Sea: Scientific Advances and their Implications for Management. 49 vitenskapelige arbeider ble presentert i løpet av de 3 dagene symposiet varte. Synkron tilbakegang Villaksforskerne har lenge kjent til at tilbakegangen for villaksen har foregått i hele laksens utbredelsesområde i Nord- Atlanteren, og at denne tilbakegangen har vært synkron i tid. Tilbakegangen har ikke vært gradvis, men kan bedre beskrives som et sammenbrudd på slutten av 1980-tallet. Laksen gjennomgår nå vekststagnasjoner flere ganger i løpet av året, og ikke bare om vinteren, slik det var tidligere. Færre laks når triggerpunktet for kjønnsmodning etter bare 1 sjøvinter, og flere trenger altså 2 sjøvintre for å nå den fysiologiske tilstanden som kreves for å investere i gytemodning. Kondisjonsfaktoren for tilbakevandrende laks har blitt dårligere, og gjennomsnittsvekten har gått ned. Eksempelvis er det for irsk laks påvist ca 30% redusert vekt for 1SV-laks, og 40% for 2SV-laks. Overlevelsen i havet er kraftig redusert. Et eksempel: gjenfangsten av laks fra Imsa (Rogaland) ble redusert med nesten 70% fra 1982 til De siste 10 årene har det vært åpenbart at regionale eller vassdragsvise endringer ikke kan forklare villaksens utvikling. Forskerne har følgelig konsentrert innsatsen om å finne årsaker i det miljøet som all atlantisk laks har felles, nemlig havet. Junk-food hypotesen Postsmolt av laks trenger energirik mat med høyt innhold av flerumettete fettsyrer (PUFA). Når den har tilgang til nordlige arter av planktonkreps og fiskeyngel med høyt PUFA-innhold i tilstrekkelige mengder, vil postsmolten oppnå god fysiologisk status, vokse fort, og raskt komme seg ut av risikovinduet for å bli spist av predatorer. Næringsnettverket i Nord-Atlanteren 18 norsk sjømat

19 [ ] Tekst: Jan Arve Gjøvik, rådgiver gjennomgikk en omfattende endring på 1980-tallet. Junk-food hypotesen går ut på at laksen ikke har fått tak i de byttedyrene som gir best vekst og overlevelse. Det kan tenkes at sørlige arter av små og ernæringsmessig mindreverdige dyreplankton har fortrengt de nordlige artene av for eksempel krill og raudåte, som laksen er naturlig tilpasset til å utnytte. Det kan også tenkes at sørlige arter av planteplankton i et endret miljø kan produsere antibeitestoff, som deretter overføres til høyere trofiske nivå, og enten hindrer eller reduserer laksens fødeopptak. Dette kan føre til både feilernæring og underernæring. Underernæringshypotesen har dessuten støtte i endringer i konkurransesituasjonen. Bestandene av pelagiske fiskearter i Norskehavet (sild, makrell og kolmule) har siden 1980-tallet bygd seg opp fra 8 millioner tonn til godt over 20 millioner tonn. Når postsmolten ankommer beiteområdene i Nord-Atlanteren, kan viktige byttedyr allerede ha blitt nedbeitet av laksens konkurrenter. Regimeskiftet Ifølge professor Philip Reid (England) fant det sted et økologisk regimeskifte i Nord- Atlanteren i 1987, altså på den tiden et flertall av laksebestandene gikk kraftig tilbake. Dette regimeskiftet ble kjennetegnet av inntregning av varmere vann i Norskehavet, påfulgt av at sørlige planktonarter og fiskerater bredde seg lengre nordover, og at nordlige arter ble tilsvarende fortrengt og desimert. Det var en tydelig og synkron endring på alle trofiske nivå i næringskjeden. Reid påviste en tilsvarende omfattende endring i 1996, og mindre, men tydelige, endringer i 1984 og Generelt har mengden planteplankton i Norskehavet økt, mens mengden dyreplankton er redusert til en tredjedel. Andre foredragsholdere dokumenterte storskalaendringer i havstrømmer og regionalt klima, som kan være mekanismene bak regimeskiftene. Sirkulasjonen av vannmassene i Nord-Atlanteren drives av den subtropiske gyren i Midt-Atlanteren (som inkluderer Golfstrømmen) og den subpolare gyren i Nord-Atlanteren. Det er ikke påvist at disse gyrene har blitt svekket i perioden , men den subpolare gyren har flyttet seg vestover, og er iallfall Tonn Nominell fangst av laks i Nord-Atlanteren siden 1995 ikke en like sterk nordlig kaldtvannsstrøm langs Atlanterhavsryggen fra Island via Færøyene til Skottland som den var tidligere. Transport av varmere overflatevann inn i Norskehavet er også drevet av de store lufttrykkssystemene i Atlanterhavet, som uttrykkes i den såkalte NAO-indeksen (North Atlantic Oscillation). Lavtrykk ved Island og høytrykk ved Azorene gir positiv NAO, som innebærer at varm luft trenger nordover til Norge og Norskehavet. Dette gir milde vintre. Omvendt gir negativ NAO (høytrykk ved Island og lavtrykk ved Azorene) kalde vintre, ettersom kald luft fra polområdene da trenger sørover. Sørvestlige vinder (positiv NAO) bidrar til å transportere varmt vann inn i Norskehavet. Vinter-SST (seawater surface temperature) har økt fra en halv til flere grader i deler av Nord-Atlanteren siden 1980-tallet, som var avslutningen på en 30-årsperiode med overveiende negativ NAO og kalde vintre. Stammeforskjeller Selv om fellesnevneren for all atlantisk laks er at den har Nord-Atlanteren som beiteområde, er ikke all laks på samme sted til samme tid. Laks fra ulike regioner, og trolig også fra ulike stammer innen regionene, har ulikt vandringsmønster i havet, og kan derfor rammes ulikt av endringene i byttedyrmengde og/eller kvalitet. Salseaprogrammet har utviklet genetiske metoder for å identifisere laks som tilhørende en region eller en stamme. Ved å fiske etter Færøyene Grønland Canada Russland England Skottland Irland Norge Figuren illustrerer den synkrone kollapsen i fangstene i de viktigste landene med fangst av atlantisk laks. Kollapsen skjedde i årene på europeisk side av Atlanterhavet, og startet litt tidligere på vestsiden, i Canada og Grønland. Fisket ved Grønland var basert på laks av canadisk og europeisk opprinnelse. Legg merke til at laksen har greid seg best i Norge, landet med verdens største beholdning av oppdrettslaks postsmolt og voksen laks i ulike deler av Nord-Atlanteren, kan man altså finne ut hvor den kommer fra ved å se på genprofilen. I tillegg gjennomføres det undersøkelser av laksens vandringer ved hjelp av såkalte PSAT-merker, som etter en tid løsner fra fisken, flyter opp til overflaten, og sender opplysninger til en satellitt om hvor fisken har vært de siste månedene. Ved å kombinere data fra gamle forsøk med merking-gjenfangst, PSAT-merking og de nye genetiske metodene, vil man etter hvert få et datamateriale som kan si noe om forskjeller i vandringsmønster, og om dette kan forklare forskjeller i marin overlevelse. Så langt vet man for eksempel at laks fra det sørlige utbredelsesområdet i det østlige Atlanterhavet har et til dels annet vandringsmønster enn mer nordlig laks, og at nordnorske stammer utnytter Barentshavet i større grad enn sørnorsk laks. Sørlige regioner og stammer har generelt vært mye hardere rammet enn nordlige. Når kunnskapene om vandringsmønster blir mer finmasket, kan vi se for oss at dette kan settes i sammenheng med forskjeller i fødetilgang. Dermed kan det bli mulig å teste junk-food hypotesen opp mot hypotesen om at laksen rett og slett sulter i hjel Hypotesene om lakselus og genetisk forurensning Det store bildet er altså at laksens problemer i havet skyldes storskala økologiske prosesser, og har fint lite å gjøre med oppdretts- norsk sjømat

20 næringens påståtte negative påvirkning av villaksen. Dette utelukker imidlertid ikke at lakselus og rømt oppdrettslaks kan ha negative virkninger lokalt. Det er åpenbart at mye lakselus ikke er en fordel for villaksen, men fra dette kan det ikke trekkes en slutning om at lakselus dreper villaks i et omfang som har populasjonsregulerende effekt. FHF-rapporten Er villaks truet av lakseoppdrett? Rømt oppdrettslaks og lakselus ( er basert på en gjennomgang av mer enn 100 vitenskapelige artikler om temaene lakselus og rømninger, og konkluderer med at det er lite sannsynlig at lakselus har populasjonsregulerende effekt, heller ikke lokalt, og at det ikke kan dokumenteres, eller sannsynliggjøres, at innkrysning av rømt oppdrettslaks er skadelig. Ettersom norsk villaks har hatt størst tilbakegang på det oppdrettsintensive Vestlandet, har mange innen villaksmiljøet trukket en slutning om at dette viser at lus og rømt laks er årsakene til villaksens problemer. I så fall burde det være fåfengt å restaurere laksetomme elver på Vestlandet. Imidlertid er Flekkeelva (Sunnfjord), Uskedalselva (Hardanger) og Frøysetelva (Masfjorden i Nordhordaland) eksempler på vellykkete snuoperasjoner. Disse elvene ligger i områder med høy oppdrettsintensitet, skulle følgelig være utsatt for høyt smittepress fra lakselus, og har trolig hatt svært høye andeler rømt oppdrettslaks i gytebestandene i en årrekke. Dette har ikke hindret vellykket etablering av nye stammer i Uskedalselva og Frøysetelva, eller styrking av stedegen stamme i Flekke. Felles for disse elvene er at de har vært sterkt forsuret, og at kalking har ført til reetablering av laks. De er dessuten de eneste elvene i sine respektive regioner som har vært kalket. Strategi for villaksen: mer smolt fra elvene Verken lakselushypotesen eller hypotesen om genetisk svekkelse av villaksstammer er i overensstemmelse med de observasjoner som ble drøftet på møtet i Larochelle. Villaksmiljøet burde derfor dempe sitt donquijoteri mot lakseoppdrett, og i stedet delta i en fordomsfri diskusjon om hva som kan hjelpe villaksen i en periode der laksen dør mens den er på beite i havet. Symposiet i Larochelle konkluderte med at det som nå best kan hjelpe villaksen, er å øke smoltproduksjonen i elvene. Her er problemstillingen i stikkords form overbeskatning/for lite gytefisk, forurensning og vassdragsreguleringer. En framgangsrik strategi for villaksen bør fokuseres på restauringstiltak i elvene, som altså flere steder har gitt resultater. Fortellingen om lakseoppdrett som opphavet til alt som er vondt og vanskelig for villaksen er både avsporende, passiviserende og passé. 20 norsk sjømat

21 Konsernet Nor Tekstil er med sine ca 750 ansatte og en omsetning på ca 530 millioner Norges største aktør innen sin bransje. Totalt består konsernet av nærmere 20 avdelinger, som primært leverer tekstil- og vaskeritjenester til helsesektor, hotellnæring, industriog handelsnæring samt offshore. Konsernet er akkreditert ihht. NS-EN ISO og er ledende i bransjen innenfor miljøvennlig vaskeriproduksjon. Hovedkontoret er lokalisert i Florø. Nor Tekstil har vaskerier/avdelinger på følgende steder: Ålesund Molde Florø Trondheim Ski Skien Telemark Drammen Stavanger Kristiansand Voss Vadheim Sogndal Valen Bergen Mongstad Åsane Bodø Glomfjord Vår visjon: Best på vask og utleie av tekstiler Denne visjonen har vært retningsgivende for etablering av vår miljøpolitikk og kvalitetspolitikk, som legger klare føringer for hvilke verdier og handlinger som er gjeldene i vår virksomhet på områdene helse, miljø, sikkerhet og kvalitet. Nor Tekstil takker for avtalen med FIAS, og ser frem til et godt samarbeid med aksjonærene. Se også Nor Tekstil sine hjemmesider på: norsk sjømat

22 [ ] Foto: Asbjørn Ekse Akerselva Ikke bare gammel og grå men et spennende vassdrag som knytter byen sammen. Og ved det nederste fossefallet kommer Oslos nye mathall. Alle byer av en viss størrelse har gjerne en elv eller to som renner gjennom byens sentrale strøk, og gir liv og miljø til bydelene som grenser til elva. Akerselva har også sin høyre og venstre bredd, og øst og vest for elva var fra gammelt av et statusskille i byen. Mye har skjedd de senere årene i hovedstadens byutvikling, og elva utvikler seg mer og mer som en vital og samlende livsåre der den har sitt løp midt i byen. På mange måter er den hovedstadens mest spennende område, og det er neppe tilfeldig at Aspelin Ramm Eiendom AS investerer i omfattende byutvikling i det gamle industriområdet VULKAN, der også Oslo s nye mathall åpner dørene høsten Men først litt om elva som fra osen i Maridalsvannet og til utløpet i Bjørvika er 8 km. lang. Fallhøyden er 150 meter, og det er 23 broer over elva men bare 11 er kjørbare. Elva het opprinnelig Frysja, etter verbet fruse som betyr å skumme eller sprute, men har sitt navn slik vi kjenner det fra gården Aker. Siden 1867 har Maridalsvannet vært byens viktigste drikkevannskilde, og fra Oset pumpe- og renseanlegg helt øverst i elva suges vannet inn fra 30 meters dyp før det renses og sendes ut til byens husholdninger og næringsliv. Elva var en god laks- og ørretelv i middelalderen og tidligere, og så sent som i 1724 foregikk det fiske etter perlemuslinger i elva. På østsida av Brekkedammen står en statue av vår kjente eventyrsamler Peter Chr.Asbjørnsen, som skrev fortellingen Kvernsagn og om en fisketur langs elva slik den en gang var. Akerselva er rikt skildret i både poesi, visesang og billedkunst. Vilhelms Dybvad s vise om Akerselva du gamle og grå ble skrevet for 100 år siden, og Oskar Bråtens fortellinger og skuespill beskriver livet langs elva. Hjula Veveri er velkjent fra flere av hans fortellinger, og ved Beierbrua står en flott skulptur som viser Fabrikkjentene av Ellen Jacobsen fra Ved brua står også det såkalte Hønselovisas Hus fra skuespillet Ungen av Oscar Bråten. De industrielle innslagene langs elva er med få unntak avviklet, men spennende bygninger står igjen og forteller om tidligere industri- og næringsvirksomhet som bygget byen langs elva. Vannkraften åpnet for stor aktivitet, og kartet til høyre forteller om mange kjente industribedrifter i hovedstaden. En tur langs elva er en tur som forteller mye om byens historie, og ikke minst den forteller om en byutvikling som i løpet av noen år kommer til å gjøre bydelene langs elva enda mer tilgjengelig og spennende å besøke. I området rundt Vulkan Industrier skjer nå store ombygginger som i løpet av noen år vil trekke til seg mye liv og røre. Her kommer også Oslo nye store Mathall, et savnet og etterlengtet tilbud i hoved-staden. Elva renner så stille videre gjennom Vaterland og ut i Bjørvika. Det siste stykket i tunnel under Oslo S. Helt frem til 1964 Oversiktskartet viser elvas løp gjennom byen til åpent vann. Kartet er hentet fra Oslo Byleksikon. hadde Akerselva Båtforening s 300 båteiere sine båtplasser i denne del av elva. Et fargerikt og til dels muntert miljø i den del av hovedstaden som i dag tilhører historien. 22 norsk sjømat

23 [ asbjørns spalte ] Oslos nye mathall åpner høsten 2012 Endelig skjer det vi har ventet på. Arbeidet med å rehabilitere og utvikle Mathallen på Vulkan ved Akerselva er i gang for fullt. Det bygges ny kjeller, gamle fasader rehabiliteres, taket restaureres og det kommer nye glassfasader. Fra pressemeldingen datert 14. april 2011 fra Aspelin Ramm Eiendom AS, siterer vi videre: Mathallen i Oslo skal være en møteplass for alle som er opptatt av mat, enten du er bonde, produsent, detaljist, kokk eller matglad forbruker. Vi vil at dette skal bli en arena der mat og drikke diskuteres, utvikles, selges, presenteres og nytes. Norsk mat og matkultur har et uendelig potensial. Vi har talentene, aktørene og forutsetningen og Mathallen Oslo er en arena der dette presenteres for et bredt publikum. I tillegg vil du møte det beste fra andre kulturer og matprodusenter verden over. Mathallen ferdigstilles og åpnes i august I perioden fra medio september 2011 til 1.april 2012 åpner vi hallen for store events og arrangementer før vi legger siste hånd på verket. Skissene og uttalelsene som vi gjengir nedenfor er hentet fra utbyggerens presentasjonsbok om Mathallen. Mathall i Oslo har vært et tema i alle år. Byen trenger en slik arena. I 1986 gjorde utbyggerne på Aker Brygge et forsøk på mathall i de gamle Asbjørn Ekse har vært aktiv i fiskebransjen siden 1970, og har fått sin egen spalteplass i vårt fagblad Asbjørn s spalte. Verkstedhallene til Aker Mekaniske. De fikk det ikke til og var ikke nok helhjertet og langsiktige i sin satsing den gangen. Mathallen på Vulkan tror vi vil lykkes, og beliggenheten midt i et av de mest spennende byutviklingsprosjekter i Oslo har fremtiden for seg. norsk sjømat

24 Foto: Sebastian Czapnik Dreamstime.com EU direktiver og konsekvenser for fiskeindustrien Hele nærings- og nytelsesindustrien merker for tiden økt oppmerksomhet rundt lønns- og arbeidsforhold. Samtidig er lovgivningen kompleks og fremtiden usikker. Hvilke regler gjelder egentlig, og hvordan blir kostnadene for bemanning i fremtiden? Vikarbyrådirektivet: Dette direktivet ble vedtatt i EU for flere år siden, og blir sannsynligvis implementert i norsk rett i løpet av I resten av artikkelen tar jeg, for diskusjonens skyld, utgangspunkt i at direktivet er innført som beskrevet i høringsnotatet. Jeg tar selvsagt et stort forbehold om endringer som kan (og sannsynligvis vil) komme i forbindelse med stortingsbehandlingen. Formålet med vikarbyrådirektivet er både å sikre vikarenes rettigheter og å anerkjenne vikarbransjen som arbeidsgivere. Det første vil skje gjennom likebehandlingsprinsippet, samtidig skal begrensningene for innleie mykes opp. Tjenestedirektivet: Tjenestemarkedet står for 70 % av verdiskapningen i EU men bare 12 % av handelen mellom EU land. Tjenestedirektivet er innført for å øke mulighetene for flyt av tjenester mellom landene. Konsekvensene for oss er at det blir enklere for selskaper i EU land å tilby sine tjenester i Norge. Tjenestedirektivet er innført i Norge gjennom lov om tjenestevirksomhet og er gyldig fra Utestasjoneringsdirektivet: Hensikten her er å sikre utsendte arbeidstakere som er ansatt i andre EU/EØS land vertslandets rettigheter fra første dag. I Norge er dette innført gjennom forskrift om utsendte arbeidstakere, gyldig i Norge fra Forskriften krever at arbeidstakere ansatt i et EU/EØS land minimum følger et utvalg regler i norsk arbeidsmiljølov, ferieloven og likestillingsloven. I tillegg krever forskriften at allmengjorte lønnsbestemmelser følges. Konsekvenser for fiskeindustrien? Både tjenestedirektivet og utestasjoneringsdirektivet gjelder i Norge i dag, det som forandrer seg til neste år blir (høyst sannsynlig) vikarbyrådirektivet. Vikarbyrådirektivet vil gi oss likebehandlingsprinsippet - noe som innebærer at vikaren skal lønnes det samme som om han var direkte ansatt hos virksomheten han leies ut til. Hvis en produksjonsarbeider normalt tjener 140 kroner pr time i en fiskeforedlingsbedrift, så skal vikaren på grunn av likebehandlingsdirektivet tjene det samme. I tillegg skal vikaren også ha de samme kol- 24 norsk sjømat

25 [ ] TeKST: john berg, adecco Hvilke direktiver gjelderfor hvem? Bemanningsselskap Vikarbyrådirektivet Vikarbyrådirektivet Utstasjoneringsdirektivet Tjenesteleverandør Tjenestedirektivet Tjenestedirektivet Utstasjoneringsdirektivet lektive rettigheter som de som er direkte ansatt. Kostnaden for innleie blir på grunn av dette, i de fleste tilfeller, noe høyere. Hvis vi tenker oss at fiskeforedlingsbedriften som et alternativ til innleie vurderer en tjenesteleverandør blir regelverket noe annerledes. Med tjenesteleverandør mener vi selskaper som drifter en del av kundens virksomhet til en fast enhetspris (i motsetning til å fakturere en timepris som vikarbyråene gjør). Tjenesteleverandørene vil ikke bli direkte berørt av vikarbyrådirektivet og det vil sannsynligvis være en rimligere løsning for fiskeforedlingsbedriften, på kort sikt. Grunnen er at tjenesteleverandører kan lønne medarbeidere i henhold til lønnsnivået i etableringslandet, mens de opererer i Norge. Rent juridisk er denne praksisen helt lovlig. Hvor lenge slik praksis aksepteres av omverden og fagbevegelse det er en helt annen sak. Videre vil tjenesteleverandører operere som en entreprenør og fakturere pr produserte enhet, for dersom de fakturerer pr time er de å regne som bemanningsleverandør. For å håndtere den risikoen som ligger i å være en entreprenør vil de være nødt til å ta en noe høyere margin enn et bemanningsbyrå. For det andre vet vi av erfaring at produktiviteten i Norge er god, både som et resultat av en anstendig lønn, men også på grunn av en god stedlig ledelse. En tjenesteleverandør vil sannsynligvis ha utfordringer med å levere tilsvarende ledelse. Til slutt er det også spørsmålet om kontraktsutforming, gjensidig tillitt, kvalitet på utført arbeid og ansvarsspørsmålet, verdier det er vanskelig å måle i kroner eller euro. Allmengjøring Det eneste virkemiddelet som vil trumfe alle EUs direktiver er en allmengjøring av tariffavtalene slik vi har innen byggfag og renhold. Allmengjøringen innen renhold kom på plass på kort tid, som en konsekvens av bred mediedekning, dokumentert underbetaling og stor politisk vilje. Fagforbundet NNN har ytret ønske om det samme innen matindustrien, og historisk sett skal det ikke så mange oppslag til før man ser på en lovpålagt minstelønn som gjelder samtlige aktører i bransjen, uavhengig av opprinnelsesland og tilknytningsform. Mykere verdier Kostnadsfokus er viktig for alle næringer, og for fiskenæringen især. Samtidig ser vi at flere og flere av våre kunder fokuserer på hvordan gode arbeidsforhold og trygghet bidrar til en bedre totalpris i bemanningsløsningen gjennom dyktige, lojale og produktive medarbeidere. I Adecco ser vi at de menneskene vi har hentet fra Øst-Europa og som vi har kurset i språk, HMS og faglige forskjeller de tilpasser seg raskere norsk arbeidsliv og integreres på en bedre måte. Vi ser at tryggheten ved å være ansatt i et norsk selskap gir god produktivitet, og at klasseskillet utjevnes ved å tilby like betingelser uavhengig av fargen på passet. Vi ønsker å bidra til å finne gode og bærekraftige bemanningsløsninger i samarbeid med fiskenæringen. Vi ønsker å sette fokus på utfordringer i arbeidsmarkedet i de neste utgavene av Norsk Sjømat. Har du innspill til oss eller synspunkter du vil dele? Ta kontakt på [email protected] eller finn oss på twitter og facebook. norsk sjømat

26 I disse lokalene til høyre for rulletrappen drev Neptun Fisk sjømatutsalg på Sartor Senter i nesten sju år. I sommer var det slutt. Kundene valgte å handle i kjedebutikkene framfor en spesialbutikk. Neptun-skiltet ble skrudd ned i Bergen i sommer. Neptun Fisk nekter å gi seg Etter sju år måtte Neptun Fisk kaste inn håndkledet i Bergen. Men i Ålesund klorer de seg fast. - Dette er ikke en nisje å satse i hvis målet er å bli rik. Problemet er imidlertid at det er så «steikje artig», både å jobbe med de fantastiske råvarene som havet gir, og ikke minst kundene som kommer igjen uke etter uke. Sten Robert Tenfjord (39) med adresse Engsetdal i Skodje, noen mil øst for Ålesund, smiler i skjegget mens hans tegner og forteller om hvordan det er å drive fiskehandel i sjømatnasjonen Norge. Vi møtte ham en tidlig morgen i Bergen, like før han legger ut på en vel innarbeidet salgsrute med fiskebilen, en slags attåtnæring har driver i tillegg til spesialbutikken på Moa Senter like utenfor Ålesund sentrum. Kan faget Men før vi nærmere beskriver den standhaftige skodjeværingen og hans opp- og nedturer; la oss begynne med begynnelsen. Neptun Fisk dukket opp til havets overflate høsten Sten Robert var mannen bak, og det var salg fra fiskebil i Bergensdistriktet som han begynte med. Etter mange år som yrkesfisker i Barentshavet og Nordsjøen, i tillegg til arbeid ved fiskemottak, så kunne han fisk. Men han visste lite om markedet, erkjenner han i ettertid. Likevel: Med ungdommelig pågangsmot styrte han sørover fra Ålesund natt til mandager, jobbet hele uken med salg mot private i Bergensdistriktet, for så å reise hjem i slutten av uken. Som regel var bilen tom og lommeboken relativt velfylt etter en uke på dørene i Vestlandets hovedstad. Vil noe mer Gradvis kom idéen om å åpne en spesialbutikk, et utsalg for et bredt utvalg av sjømat. Ved en tilfeldighet falt øynene på Sartor Senter på Sotra vest for Bergen. Dette var i 2003 og senteret var da som nå, i kraftig vekst. Han fikk ja til et godt beliggende lokale og satte i gang. - De lokale gamlekarene som fulgte med oss da vi innredet butikken, slo seg på knærne og gapskrattet. De levnet oss ikke mange dagene før vi skulle bli tvunget til å stenge. En fiskebutikk på Sotra var som å selge sand i Sahara, fikk vi høre. Spydighetene trigget oss, men de gjorde oss litt betenkte også, minnes Sten Robert. Endret inngang Nå skulle det gå nesten sju år før salget på Sotra var kommet ned på et slikt nivå, at det ikke lenger var forsvarlig å drive butikken videre. Nedgangen begynte da senteret gjorde endringer i inngangspartiene. Betydning hadde det også at Sten Robert selv valgte å bruke mer tid på butikken han hadde åpnet på Moa. Familieforøkelse gjorde det også nødvendig å være mer hjemme. Folks oppfatning - Du hadde tilhold i et av landets største kjøpesentre. Hva gikk galt? - Det er en klar oppfatning blant folk flest at en spesialbutikk med sjømat, er langt dyrere enn kjedebutikkene. På Sartor konkurrerte vi mot en stor Coop Obs! og en veldrevet Ica. Men til tross for at vi ofte, og på de fleste produktene, kom godt ut av prissammenlikningene, så nådde vi ikke fram til kundene. Vi klarte rett og slett ikke å kommunisere at prisbildet var langt mer nyansert enn det folk trodde. Tapte penger Sten Robert medgir at da kjedene kjørte sine kampanjer, hvilket de gjorde ofte, så hadde de ikke muligheter til å henge med. Kampanjeprisene var ofte så lave at butikkene garantert ikke tjente penger. De bidro imidlertid til å trekke masse folk inn i butikkene. - Og mange av disse gikk fysisk forbi oss. De kikket på prisene og hastet videre, sier han med et smil. - Du satset mye på frosne produkter. Det hadde vel også noe å si for salget? - Igjen handler det om kommunikasjon, om å nå fram med budskapet. En fisk som blir frosset bare timer etter at den er trukket over rekken, har tilnærmet de samme kvalitetene som en fersk fisk. Og det gjelder i særdeleshet hvis kjølerekken til den ferske fisken er blitt brutt, hvilken den faktisk ofte gjør. Frosset-tint-frosset Tenfjord mener også det er et paradoks at mange av kjedenes produkter har vært frosset, tint opp for foredling i Asia, frosset igjen og sendt ut i det norske markedet. - Disse produktene får kundenes aksept gjennom en aggressiv prising, mener Tenfjord. 26 norsk sjømat

27 [ ] Tekst: Odd G. Nordengen Fiskebutikk eller dagligvare? Kunnskapene varierer Det som ofte skiller fiskebutikken fra kjedebutikken, er de ansattes kunnskaper. - Det er når kjedene dumper prisene at spesial-butikkene ikke makter å henge med på prisgaloppen, sier Jonny Bjørkhaug. Noen vil også mene at prisene klart går i kjedenes favør, men det er ikke alltid helt korrekt. I de tilfellene der gapet er stort, er det som regel som følge av ulike kampanjer eller at sesongbaserte produkter blir solgt til spesialpriser, ofte i samarbeid med leverandørene. Kjennskap Jonny Bjørkhaug jobbet i seks år i Neptun Fisk på Sotra. Han har god utdanning innenfor fisk og havbruk og arbeider i dag med sjømat og ferskvarer hos Ica Sartor. Han har med andre ord første hånds kjennskap til forskjellen på en spesialbutikk og en kjedebutikk. - Produktene er stort sett de samme, sier han. - Ofte er det de samme leverandørene og mye er likt ellers. Det som imidlertid skiller den store fra den lille, er innkjøpsprisene og musklene til å kunne selge med tap. Som ansatt i Neptun kunne vi oppleve at Coop Obs! halverte prisen på sine sjømatprodukter; hvilket selvsagt var tilnærmet umulig å følge opp for oss. Det som ofte skjedde, var at kundene kom til Neptun for å slippe køen på Obs! - Men, smiler Bjørkhaug, det var ikke mulig å leve av det. God utvikling Jonny Bjørkhaug sier han ikke kjenner seg igjen i den kritikken som ofte kommer mot kjedene. Det hevdes at de angivelig bruker ansatte i sjømat- og ferskvarediskene ellers, som ikke har kunnskaper. - I den Ica-butikken hvor jeg nå jobber, er det definitivt ikke slik. Vi blir godt fulgt opp av leverandørene og vi får jevnlig tilbud om videre- og tilleggsutdanning. Det skjer med egne opplegg for Ica-ansatte, og mitt inntrykk er at alle takker ja til slike tilbud. Det er rett og slett ikke mulig å henge med i konkurransen uten kunnskaper, sier Bjørkhaug. I Ålesund handler folk i fiskebutikken I motsetning til Bergen: I Ålesund handler folk fisk og annen sjømat fra spesialforretningene. Det er på kjøpesenteret Amfi Moa Nord, ti minutter utenfor sentrum at Neptun Fisk i noen år har drevet sitt utsalg. Senteret er landets 3. største. Sten Robert Tenfjord forteller at butikken opp gjennom årene har bygget opp en relativt stort og fast kundekrets. - Vi blir godt kjent med folk og vi vet hvilke produkter de etterspør. 15 meter Neptun Fisk er et godt eksempel på hva beliggenhet for et utsalg betyr. Nylig fikk butikken i Moa-senteret nye lokaler, fattige 15 meter fra det tidligere husværet. Med en større nærhet til en handlegate som blant annet leder til Coop Obs!, medførte flyttingen umiddelbart en økning i omsetningen på 80 prosent! - Det er nesten helt ufattelig, smiler Tenfjord. Målet med butikken er å gjøre kundenes sjømatmåltid til en kulinarisk opplevelse. Det skjer ved hjelp av gode råvarer, god service ikke minst tips vedrørende tilberedningen av maten. De deler ut store antall med oppskriftshefter og de har innført en fornøydgaranti på alt de selger. Holder fast ved fiskebilen Tidligere nærmest bodde han i fiskebilen. I dag er turene mer sporadiske. - Jeg besøker en stor kundegruppe med privatpersoner i områdene rundt Bergen. De har vært trofaste kjøpere i mange år og de venter på at jeg skal komme tilbake, forteller Sten Robert Tenfjord. Det var med fiskebilen han i sin tid startet og han har valgt å holde på fortsatt, selv om det nå er mer tilfeldig, når han reiser avgårde. Konkurranse Men også salg fra fiskebil har konkurranse, sågar sterk konkurranse. Tenfjord anslår at Sten Robert Tenfjord kjører fiskebilen rundt om i Bergen en liten uke før han reiser tilbake til Ålesund. det bare i Bergen går sju, åtte biler som alle beiter i det samme markedet. Vel er Bergen en stor by, men det merkes at aktørene er mange. Fire av bilene som kjører rundt i Vestlandets hovedstad, kommer fra Ålesundtraktene. norsk sjømat

28 Foto: Per Eide Studio/EFF Fremtidig vekst for oppdrettsnæringa gjennom strategisk omdømmearbeid Eksportutvalget for fisk AS (EFF) markedsfører at «Den beste sjømaten kommer fra Norge», og mer enn 140 nasjoner importerer norsk sjømat. Det har aldri blitt produsert mer oppdrettsfisk i Norge enn i 2010, og det ble servert 37 millioner norske fiskemåltider hver dag. Man må kunne si at EFF har lykkes i å danne et godt omdømme rundt i verden for norsk sjømat, og da også for oppdrettslaksen. Innad i Norge kan situasjonen imidlertid oppleves litt annerledes. Stor verdiskapning, men mye støy? Havbruksnæringen er en stor og viktig næring i Nord-Norge. Likevel er næringen ofte trukket frem i negative sammenhenger i mediene, som kan handle om arealkonflikter, miljøutfordringer, rømming og sykdommer. Dette kan føre til at næringens muligheter til å vokse hindres. Både lokale beslutningstakere, forbrukere, kunder og fremtidige arbeidstakere er opptatt av næringens omdømme. Den gode omtalen kan skape flere muligheter I årene fremover blir det derfor enda mer sentralt å bygge et positivt omdømme for oppdrettsvirksomhetene også lokalt, både for å tiltrekke seg arbeidstakere med nødvendig kompetanse, samt investorer og kapital til den voksende næringa. Omdømmet for næringen kan også påvirke mulige investorer. Å få tilgang til arealer for oppdrett kan bli utfordrende om det lokale omdømmet for næringen ikke er godt. Kystsoneplanene vedtas av kommunene, og det er fylkeskommunen som beslutter hvem som får de arealene som er gjort tilgjengelig i kystsoneplanene i fylket. I Nord-Norge er det også mange industrielle næringer som konkurrerer om både arealer og good-will. Siden industriell optimisme og nordområdepolitikk i stor grad fokuserer på mulighetene som ligger i de ikke-fornybare næringene vil de også kunne føre til at vekstmulighetene for oppdrett vil kunne begrense seg. Det gjelder derfor å ta de riktige grepene nå for å muliggjøre fremtidig vekst og bedre dialog med omgivelsene i forhold til oppdrettsnæringa. Et godt omdømme kan fungere som et skjold i kriser 1, og alle har et omdømme, om de arbeider aktivt med det eller ikke. Forskning kan tyde på at nøkkelen til godt omdømme ligger i å etablere gode relasjoner mellom organisasjonen og sentrale aktører i samfunnet utenfor 2. Omdømme som døråpner Et godt omdømme kan gi virksomheten konkurransefortrinn. Bedrifter med et godt omdømme får bedre anledning til å legge frem sitt budskap hos politikerne, selv om alle i teorien skal ha de samme mulighetene i demokratiet. Aktører med godt omdømme får mer positiv drahjelp hos lokalsamfunn og markeder fordi de representerer muligheter, og ringvirkningene vil bli fremhevet som viktige for samfunnsutviklingen. Høgskolen i Finnmark jobber med et prosjekt som vil skape mer kunnskap om lokalt omdømmearbeid. Prosjektet tar 28 norsk sjømat

29 [ ] TekST: Benedicte Andersen, Høgskolen i Finnmark utgangspunkt i oppdrettsnæringen og har som mål å gi deltakerne forutsetninger for å jobbe kontinuerlig og systematisk med eget omdømme. Som del av prosjektet vil det dannes arenaer som gir mulighet for samhandling og felles kunnskapsutvikling sammen med både lokale og regionale politikere, fagfolk og lokalbefolkning. Prosjektet skal foregå over 3 år, med planlagt oppstart Høgskolen i Finnmark er nå inne i en forprosjektfase hvor oppdrettsvirksomheter med tilstedeværelse i Finnmark og Nord-Troms/Tromsø inviteres inn for å være med i prosjektet. Som del av prosjektet planlegges ulike aktiviteter. Det er blant annet planlagt en kartlegging av næringas nåværende omdømme i regionen som avdekker viktige omdømmedrivere. Prosjektet vil blant annet gjennomføre en regional foresightprosess, det legges opp til 5 dagskurs med ulike tema som er relevant for omdømmearbeid og et studiepoengsgivende kurs i omdømme for deltakerne i prosjektet. I videreutdanningsdelen av prosjektet vil man gjennomføre en avsluttende eksamen hvor virksomhetene skal lage en plan for å arbeide strategisk og langsiktig med eget omdømme. Planen skal være så god at virksomhetene kan iverksette den etter at studiet er endt. I løpet av prosjektet vil det være mange muligheter for å både få mer kunnskap, gjøre bedre strategiske grep og ikke minst sette virksomhetens eksisterende omdømmearbeid inn i en mer omfattende kontekst. Dersom det kan være aktuelt for din virksomhet å delta i prosjektet, kontakt Benedicte Andersen ved Høgskolen i Finnmark snarest mulig på mail [email protected] eller på tlf / Benedicte Andersen, rådgiver ved Høgskolen i Finnmark. 1 Coombs og Holliday, 2006 i Åpen eller innadvendt, omdømmebygging for organisasjoner, Gyldendal Norsk Forlag AS, 1. utgave, 1. opplag Forfattere: Peggy Simcic Brønn og Øyvind Ihlen. 2 Åpen eller innadvendt, omdømmebygging for organisasjoner, Gyldendal Norsk Forlag AS, 1. utgave, 1. opplag Forfattere: Peggy Simcic Brønn og Øyvind Ihlen. norsk sjømat

30 Forlenget holdbarhet med laktat En forskningsrapport fra Nofima viser at tilsetning av natriumlaktat i produksjonen av fiskematprodukter, fører til forlenget holdbarhet uten at sensoriske egenskaper påvirkes i stor grad. I Norge produseres det store mengder fiskematprodukter som fiskekaker, fiskepudding og fiskeburgere hvert år. Matsikkerhet, holdbarhet og produktkvalitet er viktige momenter for både produsenter, kjøpmenn og forbrukere når det gjelder disse produktene. Vanligvis pakkes fiskematprodukter i vakuum, modifisert atmosfære (MA) eller som pølser i tarm (f.eks. fiskepudding) før eller etter egnet varmebehandling. Kombinasjonen av pakkemetode og varmebehandling gir produktet en gitt produktkvalitet, og bidrar til økt matsikkerhet og økt holdbarhet. Ved tilsats av organiske syrer som natriumlaktat (NaL) til næringsmidler, har forskning vist at det har en gunstig effekt på hemming av bakterievekst under lagring, og dermed fører til forlenget holdbarhet. Nofima AS har gjennomført et forskningsprosjekt, finansiert av Stiftelsen Norconserv, der effekten av å tilsette 2 prosent (v/v) av en NaL-salt premiks (PURASAL Powder Opti. Form fra Purac) til mildt varme-behandlet fiskemat/fiskepudding ble undersøkt på mikrobiologisk og sensorisk kvalitet. Produktene ble pakket i både vakuum og MA, og lagret i 32 dager ved 2-4 C før analyse. Resultater Mikrobiologisk kvalitet Undersøkelser av kimtallet (mål på totalt antall -bakterier i prøvene) under lagring viste at tilsats av NaL-salt hemmet veksten av bakterier signifikant, sammenlignet med produkter som ikke ble tilsatt NaL (Fig. 1). Anvendt pakkemetode hadde lite å si for veksten av bakterier i produktene som ble tilsatt NaL, men etter 32 dagers lagring var kimtallet signifikant lavere i de MApakkede produktene sammenlignet med de vakuum-pakkede for produkter som ikke ble tilsatt NaL. Det ble også undersøkt innholdet av psykrotrofe bakterier (mål på kuldetolerante bakterier som Vibrio spp. og Photobacterium spp.) i de ulike prøvene. Tilsvarende resultater som for kimtallet ble observert for de psykrotrofe bakteriene. Tilsats av NaL-salt premiks til fiskematprodukter kan derfor føre til økt holdbarhet av produkter sammenlignet med produkter som ikke tilsettes premiks. Sensorisk kvalitet Den sensoriske kvaliteten ble evaluert av et panel bestående av fem trenede dommere. Alle prøvene ble evaluert to ganger av hver dommer. Intensiteten av sensoriske egenskaper som beskriver lukt, smak, tekstur og farge på produktet ble evaluert på en skala fra 1 til 7, der karakteren 7 representerer høy intensitet og 1 representerer fravær/lav intensitet. Egenskapene som ble evaluert var; råtten lukt, fremmed lukt, besk lukt, råtten smak, fremmed smak, besk smak, Kimtall (log CFU/g) Kimtall Kleberighet Kornethet Hvithet Sensorisk evaluering Råtten lukt Fremmed lukt Beisk lukt Råtten smak 2 1 Saftighet Fremmed smak Lagringstid (dager) MA+NaL VAK+NaL MA VAK Figur 1. Kimtall (log CFU/g) i mildt varmebehandlet fiskemat under lagring (2-4 C) i 32 dager. MA+NaL = MA-pakket og tilsatt 2 % NaL, VAK+NaL = Vakuum-pakket og tilsatt 2 % NaL, MA = MA-pakket uten tilsats av NaL og VAK = Vakuumpakket uten tilsats av NaL. Tyggemotstand Beisk smak Salt smak MA+NaL VAK+NaL MA VAK Figur 2. Sensorisk evaluering av produktene etter 32 dagers lagring (2-4 C). MA+NaL = MA-pakket og tilsatt 2 % NaL, VAK+NaL = Vakuumpakket og tilsatt 2 % NaL, MA = MA-pakket uten tilsats av NaL og VAK = Vakuumpakket uten tilsats av NaL. 30 norsk sjømat

31 [ ] Tekst: Sveinung Birkeland, Forsker ved Nofima saltsmak, tyggemotstand, saftighet, kornethet, klebrighet og hvithet. Det ble ikke funnet noen statistisk signifikante forskjeller i de undersøkte sensoriske egenskapene mellom de ulike produktvariantene etter 32 dagers kjølelagring (Fig. 2). Det sensoriske avtrykket i figuren viser høy grad av overlapping for alle variantene, noe som viser at produktene er veldig like med hensyn til sensorisk kvalitet. Den egenskapen det var størst forskjell mellom prøver tilsatt NaL og ikke, var saltsmak. Her ble NaL-prøvene gitt en gjennomsnittlig høyere score for intensiteten av saltsmak enn de andre ( score enheter). Tilsats av 2 % (v/v) NaL-premiks til de undersøkte produktene fører ikke til signifikante endringer i de undersøkte sensoriske egenskapene. Oppsummering Tilsats av 2 % (v/v) til de undersøkte fiskemat-produktene førte til en kraftig reduksjon i bakterie-vekst gjennom hele lagringsperioden sammenlignet med de som ikke ble tilsatt premiks. Det ble ikke funnet noen signifikante effekter på den sensoriske kvaliteten i de undersøkte produktene ved å tilsette NaL-premiks. Valg av pakkemetode (MA-pakking eller vakuum) betyr lite for den mikrobiologiske kvaliteten under lagring hvis produktene blir tilsatt NaL-premiks. Uten tilsats av NaL-premiks fører MApakking til en bedre mikrobiologisk kvalitet under lagring sammenlignet med vakuum-pakking. Medvirkende organisasjoner: Stiftelsen Norconserv Stiftelsen Norconserv ble opprettet i 1985 og har som formål å fremme forskning og kompetanse innen området næringsmidler med forlenget holdbarhet basert på marint råstoff. Nofima AS Nofima AS er et næringsrettet forskningskonsern som driver forskning og utvikling for akvakultur-næringen, fiskerinæringen og matindustrien. Nofima AS skal levere internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som skal gi konkurransefortrinn langs hele verdikjeden. Kontaktpersoner: Sveinung Birkeland: [email protected] Bjørn Tore Rotabakk: bjø[email protected] norsk sjømat

32 32 norsk sjømat

33 [ ] tekst: pressemelding Lofotprodukt AS Filmhelt til fiskekakene! I forbindelse med lansering av storfilmen Happy Feet 2, har Lofoten lånt vekk forsiden på 5 av sine fiskekakepakker til filmstjernene. Pingvinheltene vil pryde produktene i tre måneder til ende og bedriften bak de populære Lofoten-varene håper på en arktisk eksplosjon i fiskemathylla. - Vi har hatt testsalg på noen butikker i nærområdet, og salget har tatt helt av, sier en optimistisk salgssjef Øystein Rist i Lofotprodukt AS. Vi håper dette er bare toppen av isfjellet, ler salgssjefen, som kan avsløre at fabrikken har lagt opp til en dobling av salget i kampanjeperioden. Det er de amerikanske filmselskapene Warner Bros. og Village Roadshow Pictures som står bak animasjonssuksessen Happy Feet. - Det har vært både krevende og lærerikt å jobbe sammen med filmselskapene, og sett i lys av at dette er det største vi har gjort innen markedsføring noen sinne, så det er klart vi har store forventninger. I tillegg til å låne bort pakningsdesignet, blir det mye materiell i butikk, reklamesøyler og konkurranse på nett og i sosiale medier. For de minste er det i tillegg et eget pingvinspill på pakkens innside. - De nye kostholdsrådene anbefaler oss å spise sjømat 2-3 ganger hver uke. Vi har stor tro på at filmheltenes opptreden på fiskekakepakkene vil gjøre det lettere for barnefamiler å klare dette, sier Rist. - Happy Feet er en god og varm film som handler om å ta vare på hverandre og på miljøet. Det er verdier som passer veldig godt til våre verdier, og visste du forresten at man har observert pingviner i Lofoten?, avslutter en optimistisk salgssjef Øystein Rist i Lofotprodukt AS. Øystein Rist, salgssjef i Lofotprodukt AS norsk sjømat

34 På jakt etter Listeria med egnede metoder? Listeria Bakterier av typen Listeria monocytogenes kan gi opphav til listeriose, en alvorlig infeksjon med opptil 30% dødelighet Personer med nedsatt immunforsvar og gravide er ekstra sårbare for Listeria Risikoprodukter er mat som ikke varmebehandles og hvor Listeria kan vokse i lagringstiden Flere land har null-toleranse for Listeria i importert laks Det er økt behov for å kunne dokumentere kontroll med Listeria i norsk lakseproduksjon Arbeidet er utført som en del av prosjektet Tiltak for økt kontroll med Listeria i laksenæringen. Prosjektet er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og foregår i perioden (prosjektnr. FHF ) Det settes strenge krav til kontroll med Listeria i laksenæringen, ikke minst med hensyn til eksportkrav. For å tilfredsstille slike krav og bidra til økt kontroll og lavere forekomst av Listeria i næringen, er det behov for hurtigmetoder som næringen selv kan håndtere. Hvorfor er det behov for nye metoder for påvisning av Listeria? Kontroll med bakterier av typen Listeria er en stor utfordring for mange matprodusenter. Listeria kan være tilstede på råvarene og overleve og etablere seg i ulike matproduksjonsmiljøer. Dermed kan Listeria overføres til produktene i produksjonsprosessen. Mat hvor Listeria kan vokse og som har lang holdbarhetstid og ikke varmes opp før den spises kan være risikoprodukter. Foredlede fiskeprodukter som røkt og gravet laks/ørret hører til denne kategorien i tillegg til en del kjøttprodukter og myke oster. For matindustrien utgjør Listeria en reell trussel og en stor utfordring. Nytt hygieneregelverk setter krav til produsentenes egen vurdering og håndtering av risiko. I de nye mikrobiologiske kriteriene i Animalieforskriften settes det nå krav mht antall L. monocytogenes i enkelte produktgrupper. Dette gjelder produkter som er spiseklare og som ikke skal varmes opp, som for eksempel røkelaks. Antallet av denne bakterien skal ikke overstige 100 pr gram ved endt holdbarhet. Ved eksport til andre deler av verden kan man ha strengere krav via regelverk og kunder. Økte kundekrav har gitt laksenæringen større behov for å kunne gjennomføre egenkontroll og dokumentere kontroll med Listeria i hele produksjonskjeden. Håndterbare metoder for påvisning av Listeria i produksjonskjeden og som kan egne seg for bruk av og i næringen er derfor etterspurt. Eventuelt egnede metoder vil kunne gi mer effektiv 34 norsk sjømat

35 [ ] Tekst: Even Heir, Therese Hagtvedt og Solveig Langsrud, Nofima AS, Ås overvåking, økt kunnskap om risiko i egen produksjon og bedre grunnlag for innføring av tiltak mot Listeria. Egenkontroll og valg av metoder For kvalitetsansvarlige i matindustrien kan det være vanskelig å velge i jungelen av tilgjengelige metoder for prøvetaking og påvisning av Listeria. Hvilke metoder er best egnet for å dekke egne analysebehov? Laksenæringen legger ned mye ressurser i hygieniske tiltak for at produktene skal være trygge. I dette inngår også store ressurser til prøvetaking og analyser som inkluderer L. monocytogenes. Analysene utføres som regel ved eksterne laboratorier ved bruk av mikrobiologiske standardmetoder. Analysene gir pålitelige prøvesvar, men tar ofte for lang tid til at de kan anvendes av industrien på en effektiv måte. Produktene kan både være distribuert og spist før resultater foreligger. For å kunne sette inn tiltak for eksempel i forhold til råvareleverandører og hygiene, er det behov for raske, enkle og rimelige analysemetoder. Ideelt sett bør bedriftene selv bruke metodene. Det er også en fordel om analysene har et bredt bruksområde og kan anvendes til overvåking av Listeria i både råvarer, produkter, lokaler og utstyr. Egnede hurtigmetoder vil gi mer effektiv overvåking og bidra til å kunne forebygge potensielle Listeria-problemer i produksjonsanleggene. For laksenæringen bør metoder være enkle å håndtere og gi raske og pålitelige prøvesvar. Andre viktige faktorer er pris og at prøvene kan håndteres uten risiko for smitte. I mange tilfeller vil det være tilstrekkelig å få vite om bakterier av typen Listeria er tilstede eller ikke. I andre tilfeller er det nødvendig med spesifikk påvisning av L. monocytogenes eller kvantifisering av alle typer Listeria (Listeria spp.) i prøven. Metoder på markedet Det finnes mange metoder for påvisning av bakterier i mat. Mangfoldet er stort også med hensyn til såkalte hurtigmetoder for påvisning av Listeria. Markedsføringen av metodene kan gi inntrykk av at det her bare er å velge og vrake. Virkeligheten er dessverre annerledes, og det krever mye tid og høy fagkunnskap for å vurdere de forskjellige metodene opp mot hverandre. Den ideelle metoden for rask påvisning av Listeria i produkter, utstyr og miljø er vanskelig å finne. Selv ved bruk av metoder som utgir seg for å være hurtigmetoder, kan det ta flere dager før pålitelig prøvesvar foreligger. Selv om det finnes internasjonalt anerkjente sertifiseringsorganer og valideringssystemer for mikrobiologiske metoder, er ikke disse alltid i henhold til krav og behov til en spesifikk bransje. Foto: Kjell J. Merok/Nofima Mat Even Heir og Solveig Langsrud. Det er vanskelig å gi en komplett oversikt over tilgjengelig metoder for påvisning og bestemmelse av Listeria spp. og L. monocytogenes. I tabellen under gis en generell oversikt over ulike typer metoder inkludert analyseprinsipp, tid for analysen samt kommentarer inkludert fordeler og ulemper knyttet til bruken av metodene. Uttesting og evaluering av metoder Som et ledd i prosjektet Tiltak for økt kontroll med Listeria i laksenæringen har Nofima testet og vurdert noen aktuelle kommersielle metoder for mulig anvendelse i laksenæringens egenkontroll med Listeria. Prosjektet vil komme tilbake med resultater og erfaringer med hensikt å kunne gi noen nyttige og konkrete anbefalinger til laksenæringen innenfor dette området. Artikkelen forts. på side 36 norsk sjømat

36 Tabell 1 Eksempler på metoder for påvisning av L. monocytogenes og andre Listeria-arter Metoder Påviser Listeria spp. Analyseprinsipp Påviser- Listeria monocytogenes Ca. tid i timer (t) for resultat* Kommentarer Fordeler og ulemper Referansemetoder Dyrking for anriking av Listeria etterfulgt av utplating på selektive agarmedier X X FA: 24 t A: 48 t V: 24 t Totaltid: ± 4 dager Anerkjente og robuste standardmetoder. Metodene tar lang tid. De krever mye håndtering, laboratoriefasiliteter og kunnskap. Smittefarlig materiale må håndteres. Verifisering av presumptive Listeria-positive nødvendig. Kun egnet for laboratorier med spesialkompetanse. Rimelige materialkostnader, men analysene blir likevel dyre for bedriftene. Eksempler: NMKL 136; ISO Dyrkingsbaserte hurtigmetoder Prøvetaking, anriking og dyrking i ett system. Enzymatisk reaksjongir fargeforandring for Listeriapositive prøver X A: 48 t V: t Totaltid: ± 3 dager Ofte enkle å utføre, krever lite håndtering og laboratorieutstyr. Tolkning av positive (basert på fargereaksjon) i rør kan være vanskelig. Kan være egnet til kartlegging. Verifisering av presumptive positive nødvendig. Leverandører anbefaler ofte ikke metodene for produkt og råvarekontroll. Smittefarlig materiale må håndteres, men anses mulig pga lukket system. Analysene er rimelige. Eksempler: InSite; Path-Chek Immunologiske hurtigmetoder Basert på binding mellom antigener og antistoffer X X 10 min-1 t Behov for anriking først: A: 48 t V: t Totaltid: ± 3 dager Påvisningstestene er enkle å utføre og avlese og tar kort tid, men de krever foregående trinn for anriking av Listeria. Dette krever tid, hånd-tering, egnede laboratorielokaler og utstyr mht smittefare. Analysene varierer i pris. Eksempler: DuPontTM Lateral Flow System; RapidChek Listeria; Singlepath L mono; Reveal for Listeria One-Step Molekylærbaserte hurtigmetoder Basert på påvisning av Listeriaspesifikt DNA eller RNA X X 1 5 t Behov for anrikning først: A = t V = t Totaltid: ± 3 dager Metodene er relativt sensitive (svært lite antall Listeria kan påvises) og raske, men krever ofte foregående trinn for anriking av Listeria. Positivt prøveresultat bør verifiseres ved dyrking/ annen metodikk. Investeringer i spesialutstyr samt opplæring/kompetanse i slike teknikker kreves. Metodikken anses best egnet ved store rutinemessige analyseserier og er mindre egnet for bruk i enkeltbedrifter. Analysene krever investeringer i utstyr. Analysepris per prøve varierer avhengig av metodikk. Eksempler: BAX system; iq-checktm; TaqMan Detection kit; GeneQuence * FA: Foranriking i et trinn før selve anrikningen. Nødvendig for at skadede bakterier skal kunne dyrkes opp; A: Anriking for vekst av Listeria. Nødvendig for deteksjon av Listeria når til stede i lave antall i prøven; V: Verifisering nødvendig for å bestemme om prøven inneholder L. monocytogenes og/eller andre Listeria-arter 36 norsk sjømat

37 Si ja til en forbruksvareleverandør utenom det vanlige! I Norengros kombinerer vi personlig service og kompetanse med den beste logistikk løsningen i bransjen. Arendal Tlf: Bergen Tlf: Bodø Tlf: Bryne Tlf: Drammen Tlf: Forus Tlf: Fredrikstad Tlf: Gjøvik Tlf: Grimstad Tlf: Hamar Tlf: Harstad Tlf: Haugesund Tlf: Jessheim Tlf: Kristiansand Tlf: Kristiansund Tlf: Levanger Tlf: Lillehammer Tlf: Lillehammer Tlf: Mandal Tlf: norsk sjømat Mo i Rana Tlf: Narvik Tlf: Oslo Tlf: Sandnes Tlf: Skien Tlf: Stokke Tlf: Stokmarknes Tlf: Tromsø Tlf: Trondheim Tlf: Tønsberg Tlf: Ålesund Tlf:

38 ns hjørne avokatens hjørn Nye regler om overtredelsesgebyr ved for mye biomasse For et års tid siden skrev jeg en artikkel i denne spalten om reglene for ilegging av gebyr ved overtredelse av biomassereglene for oppdrettsanlegg. Siden den tid har det kommet nye regler om dette, og vi har i tillegg hatt en interessant generell utvikling i behandlingen av sanksjonssaker. Det er derfor god grunn til å ta temaet opp på nytt. Utgangspunktet for den gjennomgang man nå har hatt av biomassereglene er Sivilombudsmannens uttalelse om Polarlakssaken i Denne uttalelsen fikk som konsekvens at forskriftsregelen om gebyr ble opphevet sommeren En ny regel kom på plass i februar i år. Det er også laget en kommentar til bestemmelsen som blant annet finnes under fanen akvakulturregler på Fiskeridirektoratets hjemmeside. Det er ikke tvil om at regelverket er endret i positiv retning for oppdretterne i den forstand at det er mindre risiko for slike sterkt urimelige gebyrer som vi så i Polarlaks-saken. Men det betyr ikke at vi har fått regler som sikrer en rimelig behandling av alle slike saker. Det er altså innført en ny regel i reaksjonsforskriften 10 om utmåling av overtredelsesgebyr for overskridelse av lovlig biomasse. Selve hjemmelen for å utferdige et slikt gebyr finner vi i akvakulturlovens 30. I lovens 30, første ledd, første og andre punktum står følgende: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, kan ilegges et overtredelsesgebyr av tilsynsmyndigheten. Gebyret skal stå i forhold til den fortjeneste som den ansvarlige har hatt ved overtredelsen. Lovbestemmelsen har akkurat vært emne for en ny sak hos Sivilombudsmannen (sak 2011/518). Her dreide det seg om overtredelsesgebyr ved ulovlig flytting av et anlegg. Ombudsmannen kritiserer i denne saken fiskerimyndighetene for ikke å ha vurdert oppdretterens fortjeneste ved regelbruddet og hvilken betydning det skulle hatt for gebyrfastsettelsen. Fiskerimyndighetene anfører at det var vanskelig å vurdere fortjenesten. De lot derfor være å ta det med i vurderingen av saken. Ombudsmannen peker på at loven fastslår at gebyret skal stå i forhold til fortjenesten, og det må bety at fiskerimyndighetene uansett er forpliktet til å foreta en vurdering av fortjenesten. De ber derfor fiskerimyndighetene om å behandle saken på nytt. Det er interessant at Sivilombudsmannen i denne saken samtidig signaliserer en kritisk holdning til kvaliteten i behandlingen av sanksjonssakene. Det er alvorlige saker og urimelige gebyrsaker gir en uheldig svekking av økonomien i de selskapene som rammes med de konsekvenser det kan ha for arbeidsplasser m.v. Dette gir en god bakgrunn for en vurdering av den nye utmålingsregelen i reaksjonsforskriftens 10. I sitt første ledd inneholder bestemmelsen en generell utmålingsregel som viser at det skal foretas et helt konkret skjønn i den enkelte sak. Regelen fastslår at det ved utmålingen blant annet skal legges vekt på fortjenesten den ansvarlige har hatt ved overtredelsen, graden av skyld, overtredelsens omfang, om det er tale om gjentatte overtredelser, den ansvarliges økonomi og forvaltningens kostnader ved behandling av saken. Her er det flere viktige punkter der oppdretterens egen argumentasjon og dokumentasjon kan ha stor betydning for utmålingen av reaksjonen dersom man blir involvert i en slik sak. Det gjelder særlig fortjeneste, grad av skyld, overtredelsens omfang og den ansvarliges økonomi. Det Advokat Halfdan Mellbye Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange er også viktig å merke seg at bestemmelsen ikke er uttømmende. For oppdretteren kan det være viktig å få frem andre gode argumenter for at gebyr ikke skal ilegges, eller at man eventuelt skal ilegges et lavt gebyr. For den oppdretter som er så uheldig å bli involvert i en sak om overtredelsesgebyr er det svært vesentlig at man ikke forholder seg passivt og overlater til myndighetene å fastsette gebyret. Det er oppdretteren som er den nærmeste til å belyse den konkrete saken slik at myndighetene får det hele og korrekte bildet før reaksjonen bestemmes. I tillegg til den generelle utmålingsregelen inneholder 10 et regelverk for å fastlegge et tak for gebyret. Regelens andre ledd fastslår at gebyret ikke skal overstige fortjenesten den ansvarlige har hatt ved overtredelsen med tillegg av inntil 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Når dette er et maksimalbeløp må det innebære at dette beløpet er det som skal innkreves i tilfeller der det ikke er noen omstendigheter ved den skjønnsmessige vurderingen som tilsier en redusert reaksjon. Foreligger det på den annen side omstendigheter som tilsier redusert reaksjon skal det også foretas en redusering. Forskriftsregelen skiller videre mellom to elementer som skal inn i en gebyrvurdering. For det første skal gebyret avspeile fortjenesten ved overtredelsen. For det andre skal det gis et straffetillegg som altså maksimalt kan beløpe seg til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet er i 38 norsk sjømat

39 e avokatens hjø [ advokatens hjørne ] Advokatens hjørne dag kr ,-, slik at maksimalbeløpet er kr ,-. Det andre elementet er fortjenesten. Forskriftens 10 tredje ledd fastslår at maksimal fortjeneste skal beregnes ut fra salgsprisen per kilogram multiplisert med antall kilogram ulovlig produsert biomasse, fratrukket fôrkostnader og andre variable kostnader knyttet til overtredelsen. Forskriften inneholder så standarder for beregning av disse tre elementene for utmålingen. I fjerde ledd fastslås det videre at oppdretter kan dokumentere opplysninger om både forkostnader og salgspris, og at han har krav på at disse dokumenterte opplysningene legges til grunn i stedet for de standardiserte satsene ved fastleggelsen av maksimal fortjeneste. Fiskerimyndighetene legger videre til grunn at gebyret ikke skal settes lavere enn fortjenesten. Man skal ikke tjene på regelovertredelsen. Fiskerimyndighetene vil derfor sjelden sette gebyrene lavere enn det som fremkommer ved denne beregningen av maksimalt fortjenestegebyr. Hva så hvis oppdretteren mener at den reelle fortjenesten har vært lavere enn det maksimale fortjenestegebyret? Etter mitt syn bør oppdretteren da argumentere for at den fortjenesten man skal ta hensyn til ved gebyrfastsettelsen er den reelle fortjenesten. Etter mitt syn gir ikke reaksjonsforskriftens 10 myndighetene hjemmel til å legge til grunn at oppdretteren har hatt en fortjeneste som er høyere enn den reelle fortjeneste. De må foreta en fri vurdering av dette, og de kan ikke avvise noen saklige argumenter fra oppdretteren. Det er bare der det mangler opplysninger fra oppdretteren at de standardiserte beregningene i 10 tredje ledd kan benyttes. Dette understreker igjen hvor viktig det er at oppdrettere som blir involvert i saker om overtredelsesgebyr presenterer sine argumenter og sin dokumentasjon overfor myndighetene. Norsk Sjømat inneholder en fast side om juss. Siden utarbeides av Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, og vil inneholde aktuelle tema fra fiskeri og havbruksnæringen. NSL og Steenstrup Stordrange har inngått avtale som sikrer gode medlemsfordeler ved behov for advokatbistand. norsk sjømat

40 Foto: Per Eide Studio/EFF Lakseprodusenter har lite markedsmakt Ingen norske produsenter av laks er tilstrekkelig store til å kunne påvirke markedsprisene, viser en fersk doktorgrad. - Dette er et viktig resultat som kan bidra til ytterligere vekst i norsk laksenæring, sier doktorand og forsker i Nofima Thomas A. Larsen. Doktorgraden avdekker at ingen enkelt norsk produsent av laks er tilstrekkelig stor til å kunne påvirke den norske eksportprisen på fersk laks. - Dette betyr at markedene oppfatter fersk laks som et generisk produkt, og at preferansene for de ulike norske produsentene og deres produkt er like. Dette sammenfaller godt med målsetningen til Eksportutvalget for fisk som er å få forbrukere til å kjøpe norsk laks, sier Larsen. Bakgrunn for denne analysen er konsolideringen på produsentleddet som har vært tiltakende siden tidlig på 1990-tallet da myndighetene for første gang lempet på eierskapsbegrensningene. Siden da har andelen av den norske produksjonen kontrollert av de fem og ti største selskapene økt fra mindre enn 10 prosent til henholdsvis 30 og 45 prosent i I 2006 lempet myndighetene nok en gang på eierskapsbegrensningene og andelen kontrollert av de fem og ti største selskapene økte til henholdsvis 50 og 70 prosent i Et naturlig spørsmål i lys av denne utviklingen er hvorvidt selskapene nå er tilstrekkelig store til å kunne påvirke prisdannelsen i markedet. Hvilke evner de ulike selskapene har for å påvirke markedsprisen i øyeblikket eller en gang i fremtiden er vanskelig å si noe meningsfylt om. Historiske data kan i det minste hjelpe oss til å undersøke om selskapene har aktivt benyttet slike evner tidligere. I arbeidet med doktorgradsavhandlingen ble det skaffet til veie anonym eksportstatistikk på selskapsnivå fra Statistisk Sentralbyrå for perioden Analysen ble foretatt på månedsnivå og hvor fokuset var den totale norske eksporten av hel fersk laks. Analysen viser at substitusjonseffekten mellom de ulike produsentene sett fra importørens synspunkt er svært store. Den enkelte produsent har ikke klart å differensiere sitt produkt fra de andre produsentenes produkt, til tross for at enkelte produsenter kontrollerer en relativ stor andel av den norske produksjonen. Produsenten miste praktisk talt hele sitt salgsvolum dersom prisen økes utover det som oppfattes som markedspris. - Importøren bytter enkelt og greit leverandør hvis slikt skulle skje, sier Larsen. Her er det viktig å huske på at produktet er hel fersk laks, et meget homogent produkt. Sånn sett var resultatene ikke overraskende, men nå har vi i alle fall en vitenskapelig analyse å støtte oss til. Det er behov for videre forskning på området, og da kunne det være interessant å se på mindre homogene produkter hvor muligheten for produsentdifferensiering er større. Videre kunne man for eksempel undersøke prisdannelsen i enkeltmarkeder hvor enkelte produsenter har store markedsandeler. Eller man kunne gjennomføre en analyse av prisdannelsen på dag- eller ukenivå. Den gjennomførte analysen kan likevel være et nyttig hjelpemiddel for myndigheter og næring sett i lys av dagens eierskapsbegrensning og konkurransesituasjon blant norske produsenter. Kontrakter er utbredt Larsen har sammen med professor Frank Asche analysert bruken av kontrakter i laksenæringen, og funnet en utbredt bruk av fastpriskontrakter mellom aktører i norsk laksenæring og importører i utlandet. Selv om det i perioder er store forskjeller mellom markedspris og kontraktpris, så har ikke totalinntekten for næringen blitt nevneverdig påvirket av kontraktene. For enkeltselskaper har de imidlertid gitt betydelige utslag, i positiv retning for noen selskaper og i negativ retning for andre. Number of firms Firm Licenses The number of active licenses and firms (Source: Norwegian Directorate of Fisheries) Number of licenses Share of production 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 10 largest 5 largest 0 % The share of Norwegian production controlled by the five and 10 largest firms (Sources: Directorate of Fisheries, Norsk Fiskerinæring). 40 norsk sjømat

41 [ ] Tekst: Thomas A. Larsen, NOFIMA Likevel synes det som en av de viktigste funksjonene med fastpriskontrakter er å oppnå mer stabil cash flow for partene i kontrakten. Analysen slår også fast at bruken av fastpriskontrakter påvirker den norske eksportprisen. - Fastpriskontrakter fungerer som en brems på utviklingen i eksportprisen, noe som naturlig nok er sterkest i perioder med store svingninger i pris. I enkelte perioder kan dette gjøre den norske eksportprisen til en dårlig indikator for prisen på laks, sier Larsen. Analysen viser at prosent av den norske eksporten av fersk laks til Frankrike i 2006 ble handlet på fastpriskontrakter. Hovedtyngden av kontraktene hadde en løpetid på 1-6 måneder, noe som indikerer at hovedfokuset til partene i kontrakten var å redusere kortsiktig prisvariasjon. Analysen viser videre at bruken av fastpriskontrakter var mest utbredt blant de store produsentene/eksportørene. Vi hadde ikke data på importørnivå på analysetidspunktet, men det er rimelig å anta at store norske selskaper inngår kontrakter med store importører. - Det er noe av det vi skal se nærmere på i neste fase, sier Larsen. Ny dokumentasjon Avhandlingen slår fast at det næringsaktørene har ment faktisk stemmer. Lakseprisen styres av tilbudet og etterspørselen, og ingen enkeltprodusent kan påvirke prisene nevneverdig. Bruken av kontrakter mellom norske produsenter og kjøpere i utlandet er utstrakt, noe som trolig bidrar til økt effektivitet og reduserte kostnader i distribusjonsleddet. Doktorgradsavhandlingen med tittelen Aspects of Competitiveness in Norwegian Salmon Aquaculture ble offentlig forsvart 30. august ved Handelshøgskolen i Tromsø. Avhandlingen undersøker forskjellige aspekt ved konkurranseevnen til norsk laksenæring, og hvor hovedfokuset er prisfastsettelsen i laksemarkedene. Det unike datagrunnlaget fra Statistisk Sentralbyrå har vært viktig for gjennomføringen av doktorgradsarbeidet. Thomas A. Larsen er 36 år og oppvokst på Andenes i Nordland. Han fullførte Fiskerikandidatstudiet i 1999 og har arbeidet som markedsanalytiker i næringslivet og som forsker i akademia. 1. juli ble han ansatt som forsker hos forskningsinstituttet Nofima i Tromsø. Extend AS utvikler og leverer EQS, et 100% webbasert verktøy for kvalitets- og virksomhetsstyring. Ha tilgang til prosedyrer, sjekklister og avviksskjema på en enkel måte, og hold oversikt over status, mål og risiko. Vi hjelper deg med å lage en løsning tilpasset din virksomhet og deres behov. Effektiviser kvalitetsarbeidet og nå dine mål be om en uforpliktende presentasjon av EQS! Extend AS, Pirsenteret 7462 Trondheim [email protected] norsk sjømat

42 [ ] Tekst: Folkehelseinstituttet Fisk er gunstig for barnets fødselsvekt Gravide kvinner som spiser fisk til middag og som pålegg flere ganger i uken har lavere risiko for få barn med lav fødselsvekt (under 2500 g) sammenliknet med kvinner som sjelden eller aldri spiser fisk, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet. Å spise fisk under graviditeten er i tråd med offisielle råd fra myndighetene. Foto: Daniel Rajszczak Dreamstime.com Studien er en del av Den norske mor og barn undersøkelsen (MoBa) ved Folkehelseinstituttet og omfatter kvinner. Resultater Studien viser en liten økning i barnas fødselsvekt for hvert gram fisk og sjømat mødrene spiste. Sammenliknet med kvinner som sjelden eller aldri spiste fisk økte fødselsvekten med omtrent 10 gram per ukentlig måltid inntil to-tre måltider i uka, deretter var det ingen videre økning. Resultatene viste at det spesielt var inntaket av mager fisk som ga økning i fødselsvekt. Studien fant ingen økt risiko for å få barn med høy fødselsvekt (fødselsvekt over 4500g) selv om mor har et høyt inntak av fisk. Det er en rekke faktorer som påvirker fødselsvekt, og mors kosthold er bare en del av forklaringen. Svangerskapets lengde, tvillinger, mors helsetilstand, arvemessige forhold og etnisitet er også viktige faktorer for å nevne noen. Hvilken betydning har lav fødselsvekt? Lav fødselsvekt kan ha betydning for barnets helse og er forbundet med økt risiko for sykdommer som diabetes og hjerte- karsykdommer senere i livet. Internasjonalt brukes andelen barn med lav fødselsvekt som et mål for helsetilstanden i en befolkning. En høy andel barn med fødselsvekt under 2500 gram kan tyde på underernæring eller andre helseproblemer i befolkningen. Flere studier viser sammenheng mellom lav fødselsvekt ( g), fødselsvekt i forhold til svangerskapsalder og barnets kognitive funksjon, det vil si egenskaper som har med læreevne og hukommelse å gjøre. Gunstige leveforhold etter fødselen er imidlertid viktigere enn fødselsvekten når det gjelder intellektuell utvikling. Hvilke råd gjelder om spising av fisk i svangerskapet? Resultatene fra studien bygger opp under og er helt i tråd med kostrådene Helsedirektoratet gir om at fisk bør inngå som en viktig del av et variert kosthold under graviditeten. Fisk er spesielt viktig for gravide fordi den er rik på omega 3 fettsyrer, D-vitamin, selen og jod. Disse næringsstoffene finnes i mye mindre mengde i andre matvarer. Gravide anbefales å spise fisk to-tre ganger i uka, variere mellom mager og fet fisk og å bruke fisk både som pålegg og middag. Samtidig er det viktig å være klar på at det er enkelte typer fisk gravide ikke bør spise. På Helsedirektoratets hjemmesider kan man lese mer om dette. Helsedirektoratet anbefaler også alle gravide kvinner å ta vitamin D-tilskudd. En tidligere studie fra Folkehelseinstitutt viste at kvinner som tok tilskudd av vitamin-d tilsvarende mengden i en barneskje med tran, hadde lavere risiko før å utvikle svangerskapsforgiftning. Om studien Denne studien er en del av Den norske mor og barn undersøkelsen ved Folkehelseinstituttet og omfatter kvinner. Kvinnene svarte på ett omfattende spørreskjema om kostholdet sitt omtrent midt i svangerskapet. I spørreskjemaet var det detaljerte spørsmål om inntak av sjømat (mager fisk, fet fisk og skalldyr), totalt ni spørsmål, og spørsmål om kosttilskudd. Data om barnets fødselsvekt, lengde og hodeomkrets kom fra Medisinsk fødselsregister ved Folkehelseinstituttet. Studien har tatt hensyn til en rekke faktorer som kan tenkes å påvirke resultatene, slik som totalt energiinntak, bruk av kosttilskudd, kroppsmasseindeks, alder, utdannelse, svangerskapslengde og flere. Studien kan bare påvise at det er en sammenheng/en assosiasjon, ikke en sikker dose respons effekt. Funnene er like resultatene fra en tilsvarende studie på Island. Det finnes også studier som har funnet negativ eller ingen sammenheng mellom inntak av fisk og barnas størrelse ved fødsel. Dette tror vi kan forklares ved at det blant annet er forskjeller fra land til land når det gjelder hvilke typer fisk som spises og hvor fisken kommer fra. Referanse: Maternal seafood consumption and infant birth weight, length and head circumference in the Norwegian Mother and Child Cohort Study. Brantsæter AL, Birgisdottir BE, Meltzer HM, Kvalem HE, Alexander J, Magnus P, Haugen M. Br J Nutr Jul 42 norsk sjømat

43 TM Vi ønsker våre forbindelser en riktig god jul og et godt nytt år Trondheim: Olav Tryggvasonsgt.40 Postboks 2608 Sentrum 7414 Trondheim Tel Fax Kristiansand: Gravane 8 Postboks Kristiansand Tel Fax Produkter for fiskeindustrien produsert i Norden HD film på rull. HD ark blokket. Strekkfilm for maskin og manuell. Fryseposer alle størrelser. Foringsekker i HD blokket blå/transparent. Interlive ark blå/transparent. HD ark for frysereoler blokket. Flowpack film med og uten trykk. Avd.: Drammen Tlf Fax Avd.: Bergen Tlf Fax Mob / Ab Rani Plast Oy FIN Terjärv Tel Fax norsk sjømat

44 Marinader, sauser, krydder Kryddertarm/ark Røkt tarm/ark eksklusiv distributør av revolusjonerende produkter Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo Tlf Fax norsk sjømat

45 rett fra [ rett fra rogna ] Rett fra rogna Effektive arbeidsplasser Sjømatnæringen kjennetegnes av lønnsomme, subsidiefrie distriktsarbeidsplasser som gir ekstra stor verdiskaping i samfunnet. Flere svensker, polakker og andre utlendinger kommer til Norge for å jobbe. Og vi trenger dem. Utfordringen for den norske velferdsstaten er ikke mangel på arbeidsplasser, men behovet for økt verdiskaping. Politikere som er opptatt av å få mest mulig verdiskaping per årsverk, bør studere sjømatnæringen. Energi og mat. To nødvendighetsgoder som verden må ha mer av. Vi hører ofte at Norge trakk et vinnerlodd da vi fant oljen. Men vi kan kassere inn én stor gevinst til, og den har lite med flaks å gjøre: Den har vi vunnet gjennom generasjoner og sikret gjennom moderne forvaltning og den har evighetens perspektiv: Maten fra havet. Etter den siste olje Når oljen tar slutt, for det gjør den, vil vi fortsatt ha en stor og fremtidsrettet norsk sjømatnæring som er basert på fornybare ressurser. Norge er allerede blitt verdens nest største sjømateksportør - kun slått av Kina. Hver eneste dag er landene i Europa helt avhengige av sjømattilførselen fra Norge. Det tok oss bare 40 år å bli verdens største lakseprodusent, og etter alle solemerker vil vi om 10, 20 og 30 år ha en stadig sterkere Indeks (1980=100) Fiske, fangst og fiskeoppdrett Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Industri posisjon som leverandør av laks, torsk, sild og annen mat til verdensmarkedene. Det er politikerne som sitter med nøkkelen til videre utvikling og vekst i disse store matproduserende sektorene. Dét burde være en takknemlig oppgave for en nasjon som trenger ny verdiskaping for å bygge og sikre velferdsstaten. Sjømatnæringen kjennetegnes nettopp av lønnsomme, subsidiefrie distriktsarbeidsplasser som gir tilbake ekstra stor verdiskaping til samfunnet. En effektiv sektor Ser vi bort fra oljenæringen, er fiskeri- og havbruksnæringen overlegen andre sektorer når det gjelder verdiskaping per sysselsatt. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at verdiskapingen per ansatt i et oppdrettsselskap er dobbelt så høy som innen treforedling, næringsmiddelindustrien, eller sammenlignet med gjennomsnittet for fastlandsnorge. Over år er dessuten veksten i verdiskaping langt høyere innen sjømat enn alle andre norske næringer, inkludert oljesektoren (se figur). I en verden med økende behov for mattilførsel er det ikke overraskende - og særlig ikke når man vet at havbruk spesielt Verdiskapingen per sysselsatt i fiskeri- og havbruksnæringen er overlegen andre næringssektorer. Grafen viser dessuten at veksten i verdiskaping er langt høyere innen sjømatnæringen enn alle andre norske næringer, inkludert oljesektoren. Kilde: Professor Ragnar Tveterås, UiS er den delen av alle matproduserende sektorer som vokser mest år for år. Ringvirkningene En nasjonal ringvirkningsanalyse (FHF/ Sintef, 2011) viser at den norske fiskeri- og havbruksnæringen skaper store ringvirkninger både økonomisk og sysselsettingsmessig. Kortversjonen er at én krone i verdiskaping i sjømatnæringen er én krone skapt i andre næringer. For hvert nye årsverk skapes det ett nytt årsverk i annet næringsliv. Både oppdrettere, fiskere og fiskeindustrien skaper altså stor aktivitet og økonomiske ringvirkninger langs kysten. Store og små oppdrag som drypper på lokale rørleggere, elektrikere, verksteder og verft, transportører, utstyrsleverandører, byggfirma, hoteller og lignende. Totalt skaper fiskeri- og havbruksnæringen årsverk inkludert ringvirkninger. Dét er industriutvikling i praksis. Milliardene yngler For sjuende år på rad ble det i 2010 satt ny eksportrekord på norsk sjømat. Næringens samlede bidrag til landets brutto nasjonalprodukt (verdiskapingen) beløper seg til 40 milliarder kroner årlig. Ringvirkningene står for 20 milliarder av dette, og skapes enten lokalt eller regionalt. Så i en tid da vi må importere arbeidskraft for å fylle jobbene i det norske samfunnet, er det kanskje på tide å se hvor vi kan få mest igjen for innsatsen. Hvilke næringer lønner det seg for velferdsstaten å utvikle videre? Svaret er å finne langs kysten. Fortsatt. Are Kvistad kommunikasjonsdirektør i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Har du sterke meninger? I denne spalten kan også du få gi utløp for dine synspunkter på aktuelle saker for sjømatnæringa. Ta kontakt med redaksjonen på [email protected] norsk sjømat

46 Innovasjon og effektivisering i produksjon av norsk sjømat Berggren AS legger lista høyt for hvordan de ønsker å ta kontroll over alle prosesser i bedriften. Berggren AS «En unik bedrift som gjennom 3 generasjoner har evnet å utvikle bedriften og tilpasse produktmiksen ut fra muligheter i markedet». Berggren har gjennom de siste årene vunnet mange priser for sine velsmakende fiskeprodukter, og nå ser det ut som svenskene også setter pris på Norske fiskekarbonader fra Kongsvinger. Det er vekst og fremgang og det investeres for fremtiden. Undertegnede ønsker å gi Berggren ros for å være innovativ, ser muligheter og for at de tørr å satse. De siste endringene og investeringer i IT er gjennomført i samarbeid med CSB-System, der Berggren, så vidt vi vet, er den første foredlingsbedrift innen sjømat som tar grep og som kan automatisere og styre alle prosessene i en løsning. Berggren AS, med Hans Christian Berggren i spissen har vist evne til å tenke nytt og har tidlig forstått at det er betydelige fordeler som vil kunne realiseres, om alle prosesser samles og driftes gjennom et system. Undertegnede med team er meget stolt over å få lov til å jobbe med Berggren AS som vår første kunde i Norge, og vi vil spesielt takke Hans Christian Berggren for tilliten som er vist oss og for at han tør ta sats og bane vei! En Prosess hvor alle avdelinger og hendelser er samlet i et system Sammen med ledelsen i Berggren har vi gått gjennom alle faser og prosesser og sett på hvordan det ville være mulig å optimalisere driften, samtidig som sporbarhet & kvalitets ledelse skulle integreres og digitaliseres. I dag blir at alt som skjer i Berggren registrert og samlet i en felles løsning. Dette gir bedre kontroll og umiddelbart innsyn i alle prosesser. Det gjør hverdagen enklere og mye mer kostnadseffektiv. Det er nå enklere intern drift men også svært mye enklere kommunikasjon med både kunder og leverandører. Berggren er opptatt av helheten. CSB- System sin struktur og løsningsoppsett er bygget opp rundt disse prinsippene. Berggren er en bedrift som har stor fokus på å utvikle sunne og velsmakende produkter, samtidig er ledelsen opptatt av å kunne skape verdier basert på bærekraftige råvarer for produksjon og distribusjon. Berggren sin strategi setter fokus på enklere prosesser og drift. I Berggren er det nå etablert en felles plattform som griper inn i alle avdelinger og alle prosesser. Alt administreres gjennom CSB-System. Enklere salg & ordre håndtering Bedriftens produksjon er i stor grad basert på inngående bestillinger og denne prosessen forenkles gjennom at det etableres en ny web-shop. Kunder som ønsker det, kan nå enkelt legge inn sine bestillinger på web. Webshopen forenkler og avlaster salgs og ordre registreringen, gjennom at det blir mindre manuelle registreringer. Samtidig vil produksjonsplanleggingen 46 norsk sjømat

47 [ ] TekST: Lars Erik Jensen, Xworks as, representant for CSB System være enklere fordi alle online registrerte ordrer bli oppdatert i produksjonsloggen automatisk. Berggren ønsker å knytte tettere bånd til sine viktigste kunder, og jobber derfor med å gjøre det enklere å legge inn ny bestilling. I tillegg til webshopen setter Berggren opp en direkte EDI kobling mot dagligvare kjedene, som gjør all informasjonsutveksling som mottak av bestilling, ordrebekreftelse osv. mye enklere, alt dette går digitalt med EDI. I tillegg legger Berggren nå opp til å utnytte sitt mobile salgsteam bedre ved å utstyre dem med Tablet PC, slik at de kan jobbe online via 3G/4G direkte mot systemet. Dette er spesielt gunstig om det er korte frister for levering, planleggingen kan startes umiddelbart etter at kunde har signert digitalt på skjerm. Ordre bekreftelse sendes kunde automatisk der det er etablert EDI kobling - digital overføring, eller pr mail. Produksjon: For produksjonssjefen som hele tiden må tilpasse sine produksjonsestimater etter den faktiske ordre inngangen, - er rask tilgang til bestillinger til stor hjelp for å kunne overkomme korte leveringsfrister. Systemet er satt opp slik at mange bestillinger av samme produkt blir slått sammen, resepten er i systemet og blir oppjustert i henhold til hvor mange kilo eller enheter som faktisk skal leveres av det enkelte produkt. Fra produksjonssiden blir det vesentlig enklere å planlegge for å sikre optimal utnyttelse av produksjonslinjer og riktig produkt til riktig tid. I tillegg vil produksjonssjefen og utviklingssjefen kunne se på og optimalisere resepter. Utvalgene kan være nye eller endrede råvarer eller det kan være valg av nye leverandører. Priser på råvarer ligger definert på reseptnivå så alle kalkyler vi være lett tilgjengelig, og på forespørsel kan nye tilbudskalkyler raskt avklares. Varelager: Koblingen her er selvsagt kort til at varelager varsler om det er passert minimums antall av enkelte innsats varer på lager. Fra produksjon & innkjøp sine prosedyrer skal alle inngåtte ordrer sikre levering gjennom at det blir bestilt inn tilstrekkelig med råvarer og disse skal selvsagt kunne følges fra de er bestilt til de ankommer lager. Optimal varelagerstruktur sikrer at det ikke bindes opp større varelager enn strengt tatt nødvending. Det er viktig å sikre at varer på lager ikke blir liggende lenger enn at det ivaretas gjeldene salgbare dager ute i butikk. Om en butikk kjede krever minimum 10 salgsdager ute i butikk, så har systemet full kontroll på dette. Alle varer på lager har en unik identitet, om det er råvarer kan de spores tilbake til når de ble bestilt, når de ble levert og når de ble satt inn i produksjon. For ferdigvarer er det samme prosedyre, alle detaljer knyttet til den enkelte vare kan spores fordi informasjonen er samlet digitalt hele veien. All emballasje på lager har samme historikk og kan spores fra bestilling til ankommet lager og til brukt i forpakning av ferdigvarer. Systemet sikrer at varer med kortest salgbare dager går ut først. Lagerfunksjonen er også koblet mot håndholdte dataenheter der vareplukking til ordre er kritisk for å sikre riktig antall og varer til riktig kunde. Dette blir styrt av ordresystemet og formidlet til de på lageret slik at de får opp på sin skjerm hvilken vare som skal plukkes til hvilken ordre. Dette forenkler i vesentlig grad og reduserer feilplukk til ordre. Kvalitetsledelse: Alle prosesser og prosedyrer som Berggren har i dag blir videreført. Dette sikrer kontinuitet i drift og medarbeiderne kjenner seg igjen i systemet. Det å bruke systemet til å sikre gjennomføring sparer tid, men det gjør også jobben vesentlig enklere der det er behov for opplæring, da systemet bidrar til å kvalitetssikre oppgaver som MÅ gjøres. Med alle endringer og stadig økende krav til hvordan det viktige kvalitetsarbeidet skal gjennomføres, gir det trygghet når systemet i mye større grad hjelper kvalitetsteamet med å gjennomføre viktige oppgaver. Kvalitetsledelse er blitt viktigere og viktigere for å sikre Trygg mat. Dette fordrer bedre og smartere måter å jobbe på. For mange bedrifter blir varemottaket en viktig del av kvalitets arbeidet og her starter også strengere kontroll med sporbarheten. I mottaket skal varene registreres inn og basert på Berggrens kvalitetsrutiner, tas det vareprøver. For medarbeiderne på lageret hos Berggren vil de håndholdte data skannere være til stor hjelp. Kvalitetsleder trenger ikke lenger bruke tid på oppfølging ved varemottaket kvalitetsmodulen gir melding om at det skal tas vareprøver. Kvalitet og lager modulen i systemet sikrer at varepartier som skal ha godkjente sertifikater blir registrert inn i lager, men de vil norsk sjømat

48 ikke kunne skannes ut til produksjon før godkjente sertifikater er mottatt digitalt eller pr. post, fra analysebyråene. Kvalitetsleder må frigi disse varepartier i systemet før de kan bli tilgjengelig i produksjonen. Alle rutiner og prosedyrer som tidligere var administrert ved hjelp av papirskjema blir nå digital logget og gjør arbeidet med oppfølging og kontroll mot Mattilsynets krav og prosedyrer vesentlig enklere. I tillegg vil det være prosedyrer satt opp i kvalitetsmodulen for renhold og spesifisert for valgte kjemikalier og såper til spesifikke oppgaver. Samlet vil alle kvalitative og kvantitative oppsett kunne defineres og danne basis for en stor og viktig del av kvalitetsarbeidet. Økonomi og regnskap Berggren har gjennom mange år brukt Visma Global som sitt regnskapssystem. For å forenkle og sikre optimal drift og kontroll integreres CSB-System mot Visma. Det lages et standard interface som sikrer optimal utveksling mellom systemene. Alle prosesser inkl. fakturering blir gjennomført i CSB- System, bare bokføringen gjøres i Visma. Opptatt av digital sporbarhet gjennom hele bedriften Digital sporbarhet er et begrep som for mange fortsatt er ukjent, men sakens kjerne er enkel. Det er en utvikling som tvinger seg frem og fundamentet er at kundene nasjonalt og internasjonalt ønsker mer info om hva de spiser, og hva som er gjort med maten de spiser. For å samle inn denne informasjonen og dele denne på en hensiktsmessig måte, må innsamlingen gjøres digitalt. Morgendagens bedrifter innen sjømat vil være tvunget til å levere fra seg mer detaljert info - kundene krever dette og dagligvare kjedene må stille krav til sine leverandører. I tillegg er dette et betydelig konkurranse fortrinn. Berggren har tatt denne utfordringen og samler nå all informasjon digitalt og sikrer på denne måten en vesentlig bedre informasjonsflyt mot sine kunder og samarbeidspartnere. Er det en god investering å tenke helhetlig også for sjømatbedrifter? Vi tillater oss å be Berggren AS om deres kommentar, er denne investeringen bare er en utgift, eller er dette en god investering? - For en foredlings bedrift som er opptatt av kvalitet og å sikre bedriftens konkurranseevne og renommé, er det en betydelig oppside gjennom å ha tilgang til all informasjon online hele tiden. Det gjør det mulig for oss å ta raske beslutninger som sikrer fornøyde kunder det er viktig for oss, for det er våre kunder som driver oss fremover og sikrer vår vekst, sier Jeanette Møller Kvalitets & Utviklingssjef i Berggren AS. Om vi skal trekke frem 5 viktige elementer i forhold til vår beslutning om å investere i denne løsning, så kan de kort oppsummeres: 1. Vi får en sentral løsning som gjør at alle i bedriften har tilgang til kritisk informasjon hele tiden. 2. Vi får en løsning som gir oss stor troverdighet i forhold til sporbarhet og digital kvalitetsledelse. 3. Vi får en løsning som gjør at all planlegging kan gjøres basert på faktiske og historiske data, spesielt viktig er dette for produksjonen. 4. Vi får en løsning som gjør at vi sparer mye tid og forberedelse til kvalitets- og revisjonkontroll av bl.a mattilsynet. 5. Vi sparer mye tid i alle avdelinger, på all prosesser og informasjonsutveksling. Tiden vi sparer vil alene rettferdiggjøre vår investering. 48 norsk sjømat

49 norsk sjømat

50

51 [ mathjørnet ] Mathjørnet Foto: Marianne Aronsen Klippfisk med posjert egg, serranoskinke og tomatvinaigrette Klippfisk er utmerket julemat og hvorfor ikke prøve klippfisk på en annen måte enn i bacalao med tomatsaus. Denne retten kan fint serveres til en julemiddag. Øk gjerne mengden litt hvis den skal brukes som hovedrett. Slik den står nå egner den seg perfekt til en forrett eller smårett. Til 4 personer: ca. 250 g klippfisk, uten skinn og ben 4 skiver serranoskinke eller annen god spekeskinke Posjerte egg: 4 egg 1 l vann 1 ts salt 1 ts eddik Tomatviaigrette: 2 sjalottløk, finhakket 1 dl eplesidereddik 50 g sukker 4 plommetomater 1 dl god olivenolje salt, pepper Smørsaus: 1,5 dl fløte 100g smør sitron salt og pepper Vann ut klippfisken i 3 døgn. Del den i fire jevnstore stykker. Damp dem i lite vann under lokk i ca. 10 minutter. Legg skinkeskivene på bakepapir på stekebrett og tørk dem i ovn ved 100º C i ca. 30 minutter. Kok opp vann med eddik og salt til eggene. Knekk ett og ett egg i en kopp eller øse og legg det forsiktig i vannet, som ikke må boblekoke bare syde. Samle hviten rundt plommen og la eggene trekke i 3-4 minutter. Ta dem opp og la dem renne godt av. Fres sjalottløk i litt av oljen til vinaigretten, tilsett eddik og sukker og kok opp. Avkjøl og rør inn resten av oljen. Flå tomatene ved å dyppe dem noen sekunder i kokende vann, legg dem over i kaldt vann og trekk av skinnet. Del tomatene, grav ut frøene og skjær tomatkjøttet i små terninger. Bland dem inn i oljelaken. Lag smørsausen ved å koke ned fløten til den blir tykkere, til ca ½ dl gjenstår. Kutt smøret i terninger og visp inn det kalde smøret i fløten. Smak til med sitronjuice, salt og pepper. Anrett fisken på varme tallerkener med et egg på toppen, skinke og tomatvinaigrette. Hell litt skummende smørsaus over egget. Har du en egenkomponert sjømatrett du ønsker å dele med andre sjømatentusiaster så send den inn til: [email protected] norsk sjømat

52 [ ] tekst: Bente E. Torstensen, forsker, NIFES og Ingvild Eide Graff, forsker, NIFES Verdens omega-3 dilemma Hvis vi spiser dagens oppdrettslaks til middag én gang, får vi i oss rikelig marint omega-3 for hele uken. Derfor er oppdrettsfisken god ressursutnyttelse, mener forfatterne bak denne kronikken. Med jevne mellomrom er det oppslag i mediene om hvordan de marine ressursene skal utnyttes best mulig innenfor produksjon av sjømat. Som oftest kan disse oppslagene deles i to kategorier: På den ene siden handler det om at fiskeråstoff er en begrenset ressurs, og at vi derfor bør vi spise villfisken direkte, og ikke bruke den i fôr til oppdrettsfisk. På den andre siden handler det om at oppdrettsfisk ikke lenger er en god omega-3 kilde i kosten fordi det brukes mindre marine råvarer i fiskefôr nå enn for 10 år siden. En bærekraftig forvaltning av marine ressurser krever altså mindre fiskeolje i oppdrettsfisken, mens det fra et ernæringsperspektiv ofte hevdes at man må bruke mer. Det er komplisert å skulle veie bærekraft opp mot ernæringsstatus, men som ernæringsbiologer mener vi at diskusjonen blir konstruktiv først når man klarer å ha begge tankene i hodet samtidig. Mat mot livsstilssykdommer I følge WHO kan vi forebygge deler av de enorme utfordringene knyttet til livsstilssykdommer med sunnere mat, blant annet ved å spise mindre mettet fett og mer marint fett. Dette innebærer blant annet produksjon av mer sjømat. For å oppnå dette kan man fange mer villfisk, man kan benytte en større del av fangsten til humant konsum, og man kan produsere mer oppdrettsfisk. For at villfiskbestandene fortsatt skal være bærekraftig, kan vi likevel ikke øke denne fangsten ytterligere. Økning i sjømatproduksjonen globalt sett må derfor komme fra oppdrett, og til oppdrett av arter som laks, havabbor og torsk er vi avhengig av å tilsette marint omega-3 i fôret for at fisken skal vokse og ha god helse. I dag er råstoff fra fiskefangst vår viktigste kilde til dette marine fettet. Det er derfor mange som kjemper om de begrensete marine omega-3 ressursene: direkte konsum i form av ville arter som torsk og makrell, råstoff i fiskefôr og annet dyrefôr, og som kosttilskudd. Når tilgangen på en viktig råvare er begrenset, blir det ekstra viktig å utnytte ressursene på en klok måte, og det er selvsagt et dilemma hva man skal prioritere. Villfisk mot opprettsfisk Men er det ikke likevel et paradoks at i en verden som trenger mer sunn mat, er det villfisk og oppdrettsfisk som vanligvis settes opp mot hverandre? Bærekraftig ressursforvaltning er viktig, og det er klart at oppdrettsnæringen fortsatt må ta et stort ansvar her, men kanskje man i større grad burde vurdere hvor stor andel av de marine omega-3 ressursene som skal gå til andre bruksområder, som for eksempel kosttilskudd? Vi mener at det gir bedre folkehelse å produsere mer sunn sjømat med marint omega-3 som er tilgjengelig for folk flest. Fiskemel og fiskeolje har en optimal næringsstoffsammensetning for oppdrettsfisk, men en bærekraftig vekst i den globale sjømatproduksjonen forutsetter at man også bruker alternative råvarer som plantemel og planteolje. Disse inneholder ikke marint omega-3, og innholdet av dette sunne fettet i fiskefileten går ned. Heldigvis for oss er laksen spesielt god til å lagre marint omega-3 fra fôret, slik at det verdifulle marine fettet blir tatt godt vare på i laksefileten vi spiser. Ifølge europeiske eksperter trenger friske personer bare et kvart gram marine omega-3 fettsyrer hver dag for å forebygge hjerte-kar sykdom. Det betyr at hvis vi spiser dagens oppdrettslaks til middag én gang i uken, får vi i oss rikelig marint omega-3 for hele den uken. Til tross for at dagens oppdrettfisk altså inneholder mindre marint omega-3 enn for 10 år siden, er den fremdeles en av de beste kildene vi har. En middag dekker en uke Ulike miljøer arbeider kontinuerlig med å øke den tilgjengelige mengden marint omega-3 globalt, blant annet i form av økt ressursutnyttelse. For eksempel blir sildefileten spist direkte av konsumentene, mens resten av silden brukes som marint råstoff. Det er også nylig vedtatt retningslinjer for å unngå å kaste de syv millionene tonn med bifangst årlig. I tillegg er det et stort potensial i å produsere marint omega-3 fra marine alger og ved å genmodifisere planter. Det er likevel langt frem før disse er reelle alternativer til fiskeolje som marin omega-3 kilde i fôr til fisk. I dag inneholder altså laksen mindre marint omega-3 enn før fordi den er produsert med lavere andel marine ressurser. Samtidig dekker ett enkelt middagsmåltid mer enn en ukes anbefalt inntak for marint omega-3. Dette er fra vårt ståsted et godt kompromiss mellom bærekraftig ressursutnyttelse og økt produksjon av sunn mat for god folkehelse. 52 norsk sjømat

53 [ ] tekst: Veterinærinstituttet Foto: Per Eide Studio/EFF Norsk fiskeoppdrett bruker minimalt med antibiotika Mindre enn 1 % av oppdrettsfisken blir årlig behandlet med en antibiotikakur, og forbruket er redusert med 99 % siden Risikoen for rester av antibiotika og spredning av resistente bakterier med produkter fra norsk oppdrettsfisk anses derfor som svært liten og sikrer norske forbrukere trygg mat. I årene rundt 1990 hadde oppdrettsnæringen store problemer med bakteriesykdommer, og forbruket av antibiotika var høyt. Vaksinasjonsprogrammer og andre driftsmessige tiltak gjorde at sykdommene kom under kontroll i løpet av få år, og oppdrettsnæringen har nå god kontroll med bakterieinfeksjoner hos oppdrettsfisk. Norge er en internasjonalt ledende nasjon innen produksjon av mat fra akvakultur, og størst i verden på lakseoppdrett. Effektive tiltak Antibiotika har i mange tiår vært et effektivt hjelpemiddel i behandlingen av infeksjonssykdommer, og dermed bidratt til god helse og velferd. Ukritisk bruk til fisk, dyr og mennesker medfører imidlertid problemer med resistente bakterier. For å forebygge utbrudd av sykdommer hos oppdrettsfisk som medfører bruk av antibiotika er det igangsatt en rekke effektive tiltak. All laksefisk i oppdrett vaksineres mot de viktigste bakterieinfeksjonene før de settes ut i sjøen. Slaktet kvantum (tonn rund vekt) Slaktet laks og ørret Offentlig regelverk og næringens egne driftsopplegg gir grunnlag for en oppdrettsvirksomhet med redusert risiko for sykdomsutbrudd og smittespredning. Bruk av antibiotika kan bare skje etter anvisning av veterinær eller fiskehelsebiolog. Kontroll for mulige rester av antibiotika gjennomføres rutinemessig i anlegg der fisken har blitt medisinert. Forbruk All bruk av antibiotika og andre medisiner til oppdrettsfisk må rapporteres til myndighetene. Utvikling av antibiotikaresistens blir overvåket gjennom et overvåkningsprogram, og i NORM/NORM-VET rapporten presenteres resultatene for både human- og veterinærmedisin. Rapporten kan lastes ned fra Veterinærinstituttets hjemmesider: 0 Antibiotika (kg aktivt stoff) Kilde: FHL norsk sjømat

54 - Etikettmerking - Blekkmerking - Lasermerking - Metalldetektor - Røntgendetektor - Sjekkvekt / kontrollvekt Merking og varekontroll Robust design for krevende og våte miljøer Alt innen industrielle merke, kontroll og systemløsninger. Hovedkontor Jessheim: Industriveien Jessheim Oslo: Jerikoveien Oslo Trondheim: Ingvald Ystgaardsvei Trondheim Tromsø: Sykehusveien Tromsø Tlf Fax [email protected] 54 norsk sjømat

55 FIAS - NYTT NSL Grieg Seafood AS i Alta går nye veier og investerer i ny unik Mosca teknologi Det er en kjensgjerning at flere bedrifter innen fisk og næringsmiddelindustrien har slitt med utstyr i forbindelse med stropping. I stor grad skyldes dette at maskinene plasseres i et meget vått - salt og rått miljø, som igjen fører til hard belastning og slitasje på alt av maskindeler og i stor grad elektronikken. Mosca stroppemaskinen med de beste testresultater For Grieg Seafood AS del fikk de teste ut maskinen i en måneds tid. Resultatet var så godt at de bestemte seg for å skifte ut begge de eksisterende maskiner med nye Mosca stroppemaskiner. Det kanskje viktigste med Mosca er at de selger et system basert på stroppemaskinen båndene og servicen gjennom Pall-Pack AS, gjennom å ha kontroll på hele verdikjeden opererer vi med en unik driftsgaranti - som bransjen har vist å sette stor pris på. Mosca med SoniXs ultralydsveiser Tyske Mosca stroppemaskiner har i samarbeid med PALL-PACK AS utviklet en ny generasjon stroppemaskin, spesielt utviklet for det Norske fiskerimiljøet. Den nye stroppemaskinen er utstyrt med en SoniXs ultralyd, som i korte trekk er sveiser stroppebåndene ved hjelp av ultralyd og ikke varme. Dette fører igjen til at maskinen ikke smelter stroppen støver og fører med seg klissete stroppemateriell inn i sveiseenheten. Test i markedet for din trygghet Som følge av maskinens unike egenskaper tar Pall-Pack og Mosca utfordringen på strak arm - og plasserer ut maskiner til test on site hos kundene, dersom det skulle være ønskelig. Kunden får da testet maskinen i 2-3 uker, målt oppetid og sett med egne øyne den nye teknologien tatt i bruk i eget driftsmiljø. Sjømatdagene januar 2012 Følgende leverandører skal ha utstilling på Sjømatdagene 2012: sca Packaging Norway AS Aqualine AS BEWI Lilleborg Botngaard AS Storvik Aqua AS Gand Aqua AS Labolytic AS Extend AS Labforum Aquatic AS Telcage AS If Skadeforsikring Aquatec Solutions AS Arne B. Corneliussen AKVA group AS Telenor Redox AS Rentokil Rubb AS Norengros Stranda Prolog AS Intrafish FHF Rapp Hydema CSB Systems Innovasjon Norge Permanor AS Tine BA Benytt anledningen til å se siste nytt samlet på et sted og samtidig få en faglig oppdatering på seminarene som holdes. FIAS Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS Alle som er medlem i NSL kan bli aksjonær i FIAS, som forhandler innkjøpsavtaler på vegne av aksjonærene. I dag er det ca 380 bedrifter som kan handle gjennom avtalene. For mer informasjon: norsk sjømat

56 Flere må tegne styreansvarsforsikringer If Skadeforsikring har i dag noen hundre styreansvarsdekninger som bedrifter har tegnet for medlemmene i styret for vedkommende bedrift. I tillegg til dette ser vi at borettslag, foreninger, idrettslag og stiftelser tegner styreansvarsforsikring. De sistnevnte utgjør den største andelen av antall tegnede styreansvarsforsikringer. Line Gjengedal Ruud Antallet bedrifter som tegner styreansvarsforsikring har siden 2007 økt med ca. 34 % og antallet er sterkt økende. If antar at bakgrunnen for denne veksten skyldes et større fokus i media rundt styrearbeid generelt, skjerpede krav til styremedlemmers kontrollplikt, og ikke minst et tøffere klima i næringslivet. Internasjonaliseringen av markedet er og en vesentlig faktor ettersom utenlandske styremedlemmer ofte har krav om at slike dekninger er tegnet før man trer inn i et styreverv. If har totalt (alle bransjer medregnet) en markedsandel i Norge på ca 25 prosent. Ut fra dette tror vi at 8 av 10 bedrifter ikke har tegnet styreansvarsforsikring. Til sammenligning har If en markedsandel innenfor ansvarsforsikring på ca 34 %. Det ser ut til at norske bedrifter har stort fokus på å redusere risikoen for krav som kan rettes mot bedrifter etter ansvarsbetingede handlinger - skader som oppstår som følge av at en ansatt i bedriften har utvist uaktsomhet - og tegner ansvarsforsikringer med forsikringssum på 10 millioner kroner. Risikoen for at styret skal komme i ansvar ser derimot ut til å ha lite fokus både hos bedriftene, men også hos det enkelte styremedlem. Det ønsker If Skadeforsikring å sette fokus på. Hvorfor blir styret ansvarlig? Hovedregelen i norsk rett er at den som driver sin virksomhet via kredittytelser, selv er personlig ansvarlig med hele sin formue for den gjeld og de forpliktelser man påtar seg. Dette gjelder for selskapsformene ENK, ANS, DA og KS. I selskapslovgivningen er det unntak fra denne hovedregelen for AS og ASA. Unntaket for AS/ASA medfører en økt risiko for aksjeselskapets kreditorer. I stedet for hele formuen til eieren, må de kun forholde seg til det som selskapet har av verdier. Ved at det enkelte styremedlem blir personlig ansvarlig for det tap som påføres tredjemenn ved ansvarsbetingende handlinger, har den som inngår avtaler med selskap med denne selskapsformen en viss sikkerhet gjennom muligheten for å rette kravet direkte mot styret. Det er grunn til å understreke at hvert enkelt styremedlem vurderes særskilt dersom krav rettes mot flere av styrets medlemmer. Forhold som utdannelse og tidligere erfaring fra styreverv eller annen bransjeerfaring, vil spille inn i den totale vurderingen som skal gjøres for å fastlå om det er grunnlag for å betale erstatning. Hvem kan kreve erstatning fra et styremedlem? Dersom styret har opptrådt på en slik måte 56 norsk sjømat

57 [ ] Tekst: Line Gjengedal Ruud, if at det foreligger ansvar etter norsk rett, kan alle som har lidt et tap, rette krav mot styret. Kravet kan rettes mot det enkelte styremedlem, eller mot alle i form av et solidaransvar der alle er ansvarlig for feilen som er gjort. Det er i denne sammenheng også verdt å minne om at administrerende direktør også har et personlig ansvar, ikke bare det enkelte styremedlem. I praksis kommer ofte kravene fra konkursboet, selskapet selv og/eller selskapets kreditorer. Utvikling i rettspraksis Vi ser en klar økning i antallet saker for rettsapparatet siden 2000-skiftet, og vi forventer en økning i denne trenden. Det kan se ut til at domstolene er tilbakeholdne med å pålegge styremedlemmene erstatningsansvar dersom kravet er begrunnet i at styret har vært optimistiske med tanke på fremtidig drift og muligheter i markedet. Dersom feilen er av en annen karakter, mer som pliktregel eller handlingsregel, pålegger domstolene lettere erstatningsansvar. Det må antas at domstolene vil legge vekt på kravstillernes begrensede mulighet til å rette kravet mot andre, og at dette vil til en viss grad også påvirke ansvarsvurderingene i retning av å pålegge ansvar. If ser et økende antall saker som meldes under styreansvarsdekningene. Vi ser også at kravene som rettes mot styremedlemmene, er større nå enn for noen år tilbake. Selv om kravet om erstatning tilbakevises i mange av sakene, vil kunden som har tegnet en forsikring oppleve å få betydelig hjelp ved at saken behandles av selskapets saksbehandlere/advokater. Flere bedrifter bør tegne ansvarsforsikring for sitt styre fordi: Stor økning i antall saker mot styremedlemmer. If antar at økningen vil fortsette. Vi ser også en økende interesse i media for disse sakene. Det enkelte styremedlem kan bli ansvarlig både for det som blir gjort feilaktig og det som ikke blir gjort, men som burde ha vært gjort. Kravene til det enkelte styremedlem er strenge. Det er antakelig få styremedlemmer som kjenner alle kravene i aksjeloven. Det kreves også grundig kunnskap om selskapets økonomi. Det enkelte styremedlem er ansvarlig for handlinger som kan påføre tredjemann et tap med hele sin personlige formue. Grensen mellom tap man kan bli ansvarlig for og tap man ikke kan gjøres ansvarlig for, er uklar. Dersom et krav rettes mot styremedlemmene, påløper det betydelige kostnader til advokat. Dette er dekket gjennom styreansvarsforsikringen. norsk sjømat

58 SjømatnyttSjømatnytt Historisk enighet om utkastforbud n Fiskeriministerne fra Norge, Sverige og Danmark signerte 23.november i Stockholm en felles erklæring om forbud mot utkast av fisk i Skagerrak. - Utkastforbud i Skagerrak er en milepæl i arbeidet med å sikre en bærekraftig forvaltning av våre felles ressurser. Jeg håper dette vil ha effekt også i andre havområder, og at vi nå påvirker reformen i riktig retning. Vi arbeider nå for framtidas fiskere og forbrukere av sjømat, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen. - Dette er en sak jeg har vært svært opptatt av, og jeg er veldig glad for at vi nå kan signere en felles politisk erklæring som slår fast at utkast av fisk ikke er forenlig med en bærekraftig forvaltning av våre felles fiskeressurser, sier fiskeri- og kystministeren. - Vi ser at utkast er satt på dagsorden i små og store fora, regionalt og globalt. I denne konteksten ønsker Norge, Sverige og Danmark å være i forkant ved å forby utkast i Skagerrak. Skagerrak er et lite havområde, men det er et viktig område for dem som bor i nærheten og for fiskerne fra disse tre landene, la Berg-Hansen til. Hun fortsatte med å understreke at utkast av fisk er en sløsing med fiskeressursene våre, og er en av de viktigste årsakene til overbeskatning av fiskebestander i Nordsjøen. Norge har arbeidet for å få EU til å endre sin utkastpolitikk. I løpet av de siste årene har Norge innført flere tiltak for å redusere utkast. Sammen deler og forvalter Norge og EU ressursene i Nordsjøen og Skagerrak. - Derfor er vi så avhengige av hverandre for å oppnå en bærekraftig beskatning, sier Berg-Hansen. (Nesten) ingen fremmedstoffer i makrell n NIFES har analysert innholdet av fremmedstoffer i makrell, og nivået var generelt lavt. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) startet i 2006 en grundig kartlegging av bakgrunnsverdier for ulike fremmedstoffer i viktige fiskebestander, kalt basisundersøkelser. Nordøstatlantisk makrell er den tredje fiskebestanden som instituttet har etablert bakgrunnsverdier for. Konsentrasjonene av bly og kvikksølv var generelt svært lave i makrellprøvene. For kadmium hadde tre av 845 prøver et nivå som var høyere enn EUs øvre grenseverdi på 0,1 mg per kilo. Gjennomsnittskonsentrasjon av kadmium for alle posisjonene var godt under den nevnte grenseverdien. Det gjennomsnittlige innholdet av summen av dioksiner og dioksinliknende PCB var godt under EUs øvre grenseverdi på 8 nanogram TE per kilo. For de fleste fremmedstoffene var de høyeste konsentrasjonene som ble målt noe høyere enn det som tidligere har vært registrert i Sjømatdata (www. nifes.no/sjømatdata). Dette kan skyldes at det i basisundersøkelsen har vært tatt et mye høyere antall prøver fra et større utberedelsesområde og til ulike årstider. LU nedlegges etter 37 år n Politikerne i Landsdelsutvalget (LU) har vedtatt å legge ned den politiske virksomheten i LU fra nyttår, fulgt av en avviklingsperiode fram til sommeren. Den enstemmige vedtaket i LU var i tråd med direktørens innstilling i saken. Varmt hav gir avmagra laks n Høg temperatur i sjøen fører til sterkt redusert appetitt og vekst hos oppdrettslaks, viser ny NIFESforsking. Sjøtemperaturen er venta å stige på grunn av klimaendringane. Laksen likar seg best i kjølig farvatn. Når temperaturen når grader mister laksen matlysta. Det har oppdrettarar på Sørvestlandet alt fått merke i fleire periodar på 2000-talet. No er det slått vitskapeleg fast: - Laks som lever i temperatur på 19 grader reduserer fôrinntaket med 50 prosent i forhold til laks som lever i 14 grader. Laksen veks tilsvarande dårlegare, seier forskar ved NIFES, Ernst Hevrøy. Analysane hans har avdekt at det svoltregulerande hormonet ghrelin blir undertrykt ved høge temperaturar. Dette gjer i sin tur at stimuli frå signalstoff i hjernen, som regulerer appetitt og fôrinntak, blir svakare. Store konsekvensar Den stigande havtemperaturen kan få konsekvensar for norsk oppdrettsnæring: Ifølgje modellar basert på data frå FNs klimapanel vil sommartemperaturen langs norskekysten auke med opp til 1,5 grader i snitt fram mot Då kan høge sommartemperaturar i merdene bli eit problem langs heile kysten, og ikkje berre i visse regionar, som i dag. - På 2000-talet har vi hatt varme somrar på Vestlandet. Dei problema dette har medført der kan også vise seg lenger nord i framtida, seier Hevrøy. Hevrøy undersøkte to grupper stor laks (ca. 2 kg), begge etter 56 dagar i sjøen. Den eine gruppa levde i 19 grader, den andre i 14. Laksen fekk i tillegg diettar med ulikt feittinnhald. Det viste seg at fisken som gjekk i 19 gradar, som åt lite, også tok opp lite feitt. I staden tærte han på sine eigne feittreservar, og da særleg fleirumetta marint omega 3. Høg temperatur har dermed ikkje berre følgjer for vekst. Det kan óg føre til at endring i laksekvaliteten. Avgjerande forsking Studien, som no blir publisert i General and Comparative Endocrinology, er gjennomført i samarbeid med Havforskingsinstituttet, Nofima, oppdrettsselskapet Marine Harvest og fôrprodusenten Skretting. Den er starten på eit omfattande arbeid som skal førebu oppdrettsnæringa på varmare hav. Finan- 58 norsk sjømat

59 Sjømatnytt siert av toppforskarstipend frå Forskingsrådet skal Hevrøy i fire år arbeide vidare med problemstillingar knytt til oppdrett i høgare temperaturar. -Det er svært viktig å skaffe den nødvendige kunnskapen for å møte klimaendringane, seier Hevrøy. Nye krav om bedre merking av mat n De nye reglene om merking av mat vil medføre at merkingen på mange måter blir bedre for brukerne. Det vil bli gitt mer informasjon på matvarene og den skal bli bedre lesbar. Etter mange års arbeid og forhandlinger, er EUs felles regler for merking av matvarer publisert. Produsenter og handelen har nå tre år på å tilpasse seg de nye reglene, med unntak for kravet om næringsdeklarasjon hvor det er gitt 5 års overgangstid. Det innføres krav om obligatorisk næringsdeklarasjon på størsteparten av matvarene. Den skal angi innholdet av energi, protein, fett, mettet fett, karbohydrater, sukkerarter og salt. Det vil være frivillig å også gi næringsinformasjonen på forsiden av forpakningen, såkalt GDA-merking. Det stlles krav til bedre lesbarhet i form av bokstavstørrelse og kontrast. Opprinnelsesmerking blir obligatorisk for ferskt kjøtt. Kravet om opprinnelsesmerking av noen frukter, grønnsaker og honning vil opprettholdes. Opprinnelsen til hovedingrediensen i en matvare skal også angis, hvis ingrediensen ikke er fra det landet hvor matvaren er fremstilt. Andre nye regler er bl.a bruk av samlebetegnelser i ingredienslisten, som vegetabilsk olje eller fett, som vil endres noe. Heretter må også opprinnelsen oppgis, som eksempelvis palmeolje. Ingredienser som kan forårsake allergi eller intoleranse skal være uthevet i merkingen. Innfrysningsdato skal angis på frosset kjøtt og fisk. Kjøtt- og fiskeprodukter som er laget av forskjellige biter av kjøtt eller fisk, skal merkes med sammensatte stykker av fisk/kjøtt. Matvarer som ligner andre matvarer, men som er laget med andre ingredienser, f.eks. ost som ikke er laget med melkefett, skal tydelig merkes med dette. Mellom forskning og næring i 10 år n Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) fyller 10 år. Fondet har en viktig rolle med å være bindeledd mellom næring og forskningsmiljøene. Forskningsrådet har nylig fått levert en stor evalueringsrapport av norske fagmiljøer. Rapporten fremhever spesielt havbruksnæringa som et område der Norge har sterke forskningsmiljøer, ekspertise og lang erfaring, melder Fiskeri- og kystdepartementet. I sin tale til FHF sin fagsamling mandag 28. november, i anledning at FHF fyller 10 år, gikk fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen inn på nye satsingsområder for marin forskning, særlig forskningsstrategien Hav21. Representanter fra næringen, forvaltningen og kunnskapsmiljøene er invitert til å bidra i arbeidet med forskningsstrategien. Strategien skal tegne opp hvordan Norge bør innrette den samlede marine forskningsinnsatsen. - Vi trenger å få flere også med høyere utdanning til å arbeide i sjømatnæringa. Ikke minst hvis næringa skal få til et økt forskningsengasjement, sa Berg-Hansen avslutningsvis. Du kan stole på Nøkkelhullet n Norge, Sverige og Danmark har i løpet av 2011 gjennomført ett omfattende tilsyn av bruken av nøkkelhullsmerket på matvareprodukter og i markedsføring. I Norge er det Helsedirektoratet og Mattilsynet i felleskap som har ansvaret for nøkkelhullsmerket, og Mattilsynet er den etaten som har ansvaret for tilsynet med merket. Resultatene fra det nordiske tilsynet ble offentliggjort i en rapport 1.desember, og viser klart at norske forbrukere trygt kan ha tillit til nøkkelhullsmerket. [ sjømatnytt nr 6] Bare tre av de 162 undersøkte produktene oppfylte ikke kravene som settes til matvarer med Nøkkelhull når det gjelder innhold av næringsstoffer. - Vi er svært fornøyd med resultatene som kommer fram i tilsynsrapporten sier seksjonssjef i tilsynsavdelingen ved Mattilsynets hovedkontor, Atle Wold. - Det er helt avgjørende at forbrukerne har tillit til nøkkelhullsmerket. Når det er myndighetene som står bak et sunnhetsmerke blir det ekstra viktig at ordningen er til å stole på. Tilsynet vi har gjennomført er grundig og vi har sett på både produktinnhold og markedsføringen av merket. Tilsynsrapporten er en solid tilbakemelding på at dette er en merkeordning alle kan ha tillit til. Nøkkelhullet er en frivillig merkeordning som brukes i alle de tre nordiske landene. Nøkkelhullsmerket signaliserer at det merkede produktet er sunnere enn andre matvarer av samme type, og at varen tilfredsstiller nøkkelhullsmerkets krav til mindre fett, sukker, salt og mer fiber. Undersøkelser som Helsedirektoratet har gjort i 2011 viser at 96 prosent av norske forbrukere kjenner til Nøkkelhullet. En av to synes merket er til god hjelp når de skal finne sunnere matvarer, og seks av ti har tillit til merket. Matprodusentene bestemmer selv om deres produkter skal merkes med Nøkkelhull, derfor er det viktig at det føres tilsyn med om produktene virkelig tilfredsstiller de kravene som regelverket setter til nøkkelhullsvarer. -Nøkkelhullsmerket skal gjøre det lettere å velge sunnere, og den tilsynsrapporten som vi nå legger fram viser at merket fungerer etter planen, sier Atle Wold. Den ferske rapporten viser klart at norske forbrukere kan stole på den veiledningen de får når de velger å kjøpe nøkkelhullsmerkede matvarer. norsk sjømat

60 60 norsk sjømat

61 [ Bransjeregister ] kjøle- og fryselagringstjenester Fryselager/logistikklager sentralt på Vestlandet utdanning NORSK SJØMATSKOLE laboratorietjenester VI KAN MATTRYGGHET! Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat, kurs og kompetansestøtte.. Jovegen 67, 5514 Haugesund Tlf.: E-post:[email protected] Eurofins Norsk Matanalyse Tel Møllebakken 50 Fax Moss [email protected] Grunnkurs for ansatte i fiskedisken NSL Kursmateriell for opplæring av ansatte i fiskedisken Se Berit på besøk i Sunnhordalandsbassenget Foto: Johnny Innvær norsk sjømat

62 [ Bransjeregister ] totalleverandør totalleverandør Sandanger as 6083 Gjerdsvika Tlf: Fax: Totalleverandør av fiskemat, fiskehermetikk og sjømat til dagligvare og storhusholdningsmarkedet. tilsetningsstoffer Totalleverandør av Fisk- og Sjømat Lofotprodukt AS Tlf Faks Fiskehallen, 4610 Kristiansand Tlf.: kont./eksp.: Butikk: Kjøkken: Fax: [email protected] Uterestaurant april september Produsent og leverandør av alt innen fisk og skalldyr. TOTALLEVERANDØR AV SALTPRODUKTER Tlf Fax Alt i fisk og skalldyr Mobil: Fax: E-post: [email protected] Totalleverandør av fisk og skalldyr. REVOLUSJONERENDE PRODUKTER FOR NÆRINGSMIDDEL- INDUSTRIEN Tel Fax E-post: [email protected] Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo Tlf Fax Alt innenfor fisk og fiskemat Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer og emballasje til fiskeindustrien. Gode råvarer fortjener ABC-produkter. Grønnegt Hamar Butikk: tlf fax Engros: tlf fax [email protected] MaxMat AS, Trålveien 4-6, 8013 Bodø Tlf Faks [email protected] Alt innenfor fisk og fiskemat Tlf Alt i sjømat, vilt og spesialiteter Tlf Fax Gjendemsjø Fisk AS P.O.Box 147, N-6282 Brattvåg Tlf: Fiskegrossist med eget bløteri, røkeri, fiskematkjøkken og alt innen skalldyr. Akershusstranda 1, 0150 Oslo Tlf Fax norsk sjømat

63 [ Bransjeregister ] fiskemat reker, skalldyr og skjell Spesialist i skjell og hummer sildeprodukter H.J. KYVIK A/S TILVIRKNING OG EKSPORT AV ALLE TYPER SILD OG SILDEDELIKATESSER Wannebo Internasjonal AS Postboks 772, 4666 Kristiansand Tlf.: Fax.: Postboks 134 NO-5501 Haugesund Tel Fax annet Fiskemat Kompe/klubb Middagsretter Ferdigmat AS, Holmen 6, 4842 Arendal Tlf Faks Epost: [email protected] Din leverandør av fiskemat! enghav haugesund Enghav Haugesund Raglamyrv Haugesund Tlf: Fax: Hvitfisk & Skalldyr 7273 Norddyrøy Tlf Fax [email protected] laks og ørret Skaganeset, 5382 Skogsvåg Tlf.: Fax: Url.: [email protected] Laks og blåskjell Vi dekker ditt bemanningsbehov! Tlf [email protected] Kjenner du dine konkurrenters suksess oppskrift? Fremgangsrike bedrifter i fiske industrien over hele verden setter sin lit til CSB System Xworks as PO.Box 308, 1387 ASKER Tlf: , [email protected] Er din bedrift opptatt av trygg mat? Kontakt oss for mer info om kvalitetsledelse og digital sporbarhet! COM CSB_Fish_01_2011.indd :09:17 salmus AS 8890 Leirfjord Tlf Fax [email protected] norsk sjømat

64 Avsender: Norske Sjømatbedrifters Landsforening Postboks 639 Sentrum 7406 Trondheim Vi ønsker alle våre medlemmer og samarbeidspartnere en riktig god jul og et godt nytt år. NSL