Domstolene, ikke KOFA, som håndhevingsorgan

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 32/2010 Fredag 24. september 1. Domstolene, ikke KOFA, som håndhevingsorgan 2. Ny sanksjon kan bli kostbar affære 3. Bommet på tilleggsarbeider fikk gebyrstraff 4. Utviklingskontrakt, miljø og konferanser 5. Ikkje-juridisk utgreiing av innkjøpsreglar gode råd for å kapre SMB-kontrakter utenlands 7. Støtte til krafttak mot korrupt innkjøpsatferd 8. Krev opnare verdsmarknader for offentlege innkjøp Domstolene, ikke KOFA, som håndhevingsorgan Det bør opprettholdes et rådgivende lavterskeltilbud fra KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser), men det vil ikke være mulig dersom KOFA opprettes som håndhevingsorgan. Dette slår KS fast i sin høringsuttalelse til håndhevingsutvalgets innstilling. KS mener at domstolene er best egnet til å ivareta håndheving av regelverket for offentlige anskaffelser. Flere av de nye håndhevingsbestemmelsene bør bare gjelde anskaffelser over EU/EØSterskelverdiene, ifølge KS, som også tar til orde for en mer balansert tilnærming ved regelverkets videre utvikling. Nå er det hovedfokus på private parters rettigheter, heter det. KS Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, er enig med flertallet i håndhevingsutvalget på alle punkter, bortsett fra at det i spørsmålet om lovlighetskontroll innvendes at det er betenkelig å frata de folkevalgte mulighetene for kontroll. Det er viktig, understreker KS, å se at regelverkets hovedformål primært skal ivareta offentlige hensyn. KS ser gjennom rådgivning og i øvrig kontakt med medlemmene at en i mange enkeltsaker mister dette perspektivet, og at hovedfokus ligger på private parters rettigheter. Regelverks- og klagehåndtering går på bekostning av tid og ressurser som kunne vært benyttet nettopp til å sikre bedre anskaffelsesfaglige kost/nyttevurderinger samt kontraktoppfølging, skriver KS, som med dette mener, som utvalgets flertall, at det nå må legges en mer balansert tilnærming til grunn for regelverkets videre utvikling. 1

2 Bare over EU/EØS-terskelverdiene KS er enig i at obligatorisk karenstid fra melding om kontrakttildeling til inngåelse av kontrakt bare skal gjelder for anskaffelser over EU/EØS-terskelverdiene. Det samme gjelder forslaget om suspensjon, dvs. at kontraktinngåelse utsettes inntil en klage innkommet i karensperioden er behandlet ved domstolene i første instans. Også den nye, strenge sanksjonformen, å erklære en kontrakt for uten virkning, bør forbeholdes kontrakter over EU/EØS-terskelverdiene, ifølge KS. - Valg av håndhevelsesorgan er avgjørende for hvor rettsikkert og effektivt håndheving av offentlige anskaffelser for fremtiden vil bli ivaretatt, fremholder KS, som med det som utgangspunkt mener at domstolsmodellen må videreføres. Dette rettsområdet er ikke så spesielt at det er behov for å opprette en særdomstol. KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) bør opprettholdes som et rent rådgivende organ, slik det opprinnelig ble etablert. Best ivaretatt av domstolene KS ser, fremgår det av høringsuttalelsen, at det kan bli færre saker om ulovlig direkteanskaffelser dersom domstolene blir håndhevingsorgan for de nye sanksjonene. Sanksjonen uten virkning er inngripende og reiser kompliserte rettslige problemstillinger. Etter KS syn vil dette best kunne ivaretas av de alminnelige domstolene. Den preventive virkningen av innføringen av de nye sanksjonene vil være betydelig, og det nye systemet med intensjonskunngjøring vil føre til økt åpenhet og kontroll når det gjelder direkteanskaffelser, slik KS ser det. - Det bør, etter KS vurdering også etter innføring av nye sanksjoner opprettholdes et lavterskeltilbud til de leverandørene som ønsker å få prøvet andre rettslige spørsmål relater til anskaffelsesregelverket. Et slikt rådgivende lavterskeltilbud fra KOFA vil ikke være mulig å opprettholde dersom KOFA opprettes som håndhevingsorgan. For øvrig støtter også KS kravet om at offentlighetsloven må endres dit hen at tilbud kan unntas offentlighet fram til kontrakt er inngått. Ny sanksjon kan bli kostbar affære Bestemmelsen om at en kontrakt skal kunne kjennes uten virkning, kan få uheldige og kostbare konsekvenser, påpeker Jernbaneverket (JBV) i en høringsuttalelse til innstillingen fra håndhevingsutvalget. Det å kunne kjenne en kontrakt uten virkning er et nytt og kraftfullt sanksjonsmiddel i et EU-direktiv på vei inn i norsk rett i kampen mot særlig alvorlige brudd på reglene for offentlige anskaffelser. Bruken av dette virkemidlet, heter det fra JBV, kan få omfattende negativ innvirkning på vesentlige samfunnsinteresser, som for eksempel effektiv transportavvikling, sikkerhet og miljøhensyn. Jernbaneverket er en stor statlig innkjøper, som i fjor foretok innkjøp for ca. 5, 8 milliarder kroner, hvorav kjøp av entreprenørtjenester for ca. 3, 25 milliarder. I sin høringsuttalelse til sitt departement, Samferdselsdepartementet, til innstillingen fra håndhevingsutvalgets innstilling, er JBV bekymret. JBV, heter det, tror dessverre at: 2

3 - Hovedtyngden av bestemmelser i direktivet vil medføre ytterligere uklarheter og vanskeligheter i gjennomføringen av et regelverk som fra før til stadighet avslører nye uklarheter og inkonsistenser, og som byr på betydelige utfordringer selv i en organisasjon som JBV med profesjonell forsyningsenhet og jurister med anskaffelseskompetanse. Dette gjelder i særdeleshet bestemmelsene om at en inngått kontrakt i visse tilfelle skal kunne kjennes uten virkning. Bestemmelsen vil kunne få uheldige og kostbare konsekvenser, fremholder JBV: Store kostnader - Slike konsekvenser vil kunne oppstå dersom kontrakt vedrørende en kritisk ytelse i et prosjekt må utsettes. Det vil kunne påløpe store direkte kostnader som følge av at andre leverandører til samme prosjekt dermed ikke får levert sin ytelse til avtalt tid, men må vente. I verste fall kan det hende at kontrakter med andre aktører må avbestilles og at JBV må svare avbestillingskostnader. Samfunnsmessige kostnader vil oppstå dersom delvis ferdigstilt infrastruktur ikke kan tas i bruk pga. utsatt kontraktsinngåelse vedrørende en kritisk ytelse. Ettersom det ikke er mulig å påvirke utformingen av selve EU-direktivet, mener Jernbaneverket at de nye bestemmelsene bør innføres i norsk rett bare så langt det er påkrevet. I JBVs virksomhet kan det lett tenkes at å kjenne en kontrakt "uten virkning" vil få omfattende negativ innvirkning på vesentlige samfunnsinteresser, som for eksempel effektiv transportavvikling, sikkerhet og miljøhensyn. Innsyn JBV tar også opp dagens bestemmelse i offentlighetsloven som gir leverandører krav på innsyn i konkurrenters tilbud etter at valg av leverandør er gjort. JBV støtter utvalgets syn om at det er uheldig at leverandørene får innsyn i hverandres tilbud før kontrakt er endelig signert, spesielt når det kan bli aktuelt at konkurransen må avlyses og utlyses på nytt. JBV støtter derfor utvalgets forslag om at regelen revurderes, og legger til: - Det brukes i dag betydelige ressurser på å gjennomgå omfattende tilbudsmateriale på grunnlag av leverandørers begjæringer om innsyn i andre leverandørers tilbud. Leverandørene ber gjerne om innsyn i fullstendige tilbud fra samtlige andre leverandører. Et tilbud består gjerne av flere hundre sider. JBV, formodentlig i likhet med andre offentlige anskaffere, må derfor stadig gjennomgå tusenvis av sider med tilbudsmateriale for å sladde ut opplysninger som er unntatt offentlighet, f eks. forretningshemmeligheter. Ofte vil det være uenighet mellom leverandør og JBV om hvilke opplysninger som kan unntas offentlighet. JBV står ansvarlig for avgjørelsen og utgivelsen. Det er derfor ikke tilstrekkelig å be leverandørene selv om å levere en sladdet versjon av sitt tilbud. JBV opplever at mye av innkjøpernes og juristenes tid går med til denne type oppgave. JBV vil ikke underslå viktigheten av offentlighet i innkjøpsprosessene, men vil likevel påpeke at det medgår uforholdsmessig mye ressurser til nevnte type arbeid. Bommet på tilleggsarbeider fikk gebyrstraff En større kommune, Drammen, og en mindre, Sund, bommet så kraftig på reglene for tilleggsarbeider at de begge må ut med gebyr for å ha foretatt en ulovlig direkteanskaffelse. I begge tilfeller var det ikke god nok grunn til å inkludere tilleggsarbeidene i en annen, kunngjort anskaffelse. Men KOFA 3

4 (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) vurderte ikke regelbruddene som mer alvorlig enn at gebyrprosenten ble liggende midt på treet og noe over det. De to gebyrsakene dreier seg begge om kunngjøring og tilleggsarbeider. Drammen kommune ble ilagt et gebyr på 7,8 prosent, mens Sund kommune måtte tåle ca. 9 prosent henholdsvis og kroner. Maksimalprosenten er 15, og klagenemnda skjerpet sin gebyrpraksis for tre kvart år siden. I lys av dette ligger Drammens straff midt på treet, mens Sund har syndet noe grovere mot reglene for direkteanskaffelser. Drammensaken (KOFA 2009/208) gjelder endringer i en funksjonskontrakt til også å omfatte arbeider (vinterdrift) i en annen bydel. Da kommunen kunngjorde funksjonskontrakten ble det tydeliggjort at den ikke omfattet vinterdrift i den andre bydelen. Sistnevnte var bevisst holdt utenfor, skriver klagenemnda. Når den likevel ble innlemmet i funksjonskontrakten uten kunngjøring anser nemnda det for en vesentlig endring av førstnevnte kontrakten. Ikke naturlig tilleggsarbeid KOFA vurderer ikke vinterdrift-kontrakten som naturlig tilleggsarbeid til funksjonskontrakten, verken etter forskrift til lov om offentlige anskaffelser eller etter standard NS8406. Oppdragsgiveren holdt bevisst vinterdrift-kontrakten utenom, og burde da innsett at kontraktendringen som fulgte dermed ville kunne være problematisk i relasjon til regelverket. Rettsvillafrelsen karakteriseres som grovt uaktsom. I formildende retning trekker det, skriver klagenemnda, at vinterdrift-kontrakten ble forsøkt konkurranseutsatt uten akseptabelt resultat, og at man var under et visst tidspress siden behovet for veidrift og snørydding måte ordnes før vinteren. I Sund-saken (KOFA 2009/232) var det en veistrekning på 500 meter som skulle utbedres, men som ikke ble kunngjort. Verdien av arbeidet oversteg den nasjonale kunngjøringsgrensen på kroner. Prosjektet ble utført som tilleggsarbeid, men slik innlemmelse av en anskaffelse i en kontrakt som ikke omfatter den aktuelle anskaffelsen, tilfredsstiller ikke regelverkets krav. Falt utenfor anskaffelsen Anskaffelsen som tilleggsarbeidene ble en del av, var kunngjort, men den omfattet ikke den parsellen som det er klaget på. Dermed falt den 500 meter lange veistrekningen utenfor den kunngjorte anskaffelsen, og innlemmelsen i den kunngjorte kontrakten er dermed en ulovlig direkteanskaffelse, påpeker klagenemnda. Etter nemndas oppfatning er det ikke anført andre grunner for unntaket fra kunngjøringsplikten enn at det ikke ble vurdert som riktig å vurdere dette opp mot kravet om kunngjøring for arbeid med verdi over Etter dette kommer KOFA til at det her dreier seg om en forsettlig overtredelse av kunngjøringsplikten, men fremhever at skyldkravet også oppfylles ved grov uaktsomhet og at det ikke kan vær tvil om at dette vilkåret er oppfylt. Noen forhold i Sund-saken teller i formildende retning. Det er, heter det, til en viss gard forståelig at bestillingen av tilleggsarbeidene ble ansatt som en praktisk hensiktsmessig ordning i den situasjonen som forelå. Arbeidet med den første veitraseen var kunngjort, og i medhold av endringsarbeider som lå innenfor formålet med denne avtalen, skriver klagenemnda, var det allerede plassert overskuddsmasser til bruk for den andre, 500 meter lange traseen. 4

5 Ukens nytt i kortform om offentlig innkjøp Utviklingskontrakt, miljø og konferanser To store Difi-konferanser nærmer seg: Er du påmeldt? Samferdseldepartementet prøver utviklingskontrakt for å få energieffektive ferger, Buskerud fylkeskommune tar miljøansvar for emballasjeretur, og ny IKT-kontrakt for Forsvaret er tildelt. Danske kommuner synes OPS-reglene er for kompliserte, og svensk utredning avklarer at tilbydere fra førkommersielle innovasjonskonkurranser også kan være med i neste runde den kommersielle konkurransen. Har du meldt deg på høstens to store Difi-konferanser? Anskaffelseskonferansen 3. november årets viktigste konferanse for virksomhetsledere og innkjøpere. Allerede 140 påmeldte! "Smarte bygganskaffelser" - byggkonferanse 2. nov. Program finner du og påmelding ordner du for begge konferansene, på Utviklingskontrakt for energieffektiv ferge Samferdselsdepartementet har gitt Statens vegvesen i oppdrag å kunngjøre en utviklingskontrakt der transportselskapene og verftsnæringen blir invitert til å konkurrere om den mest energi- og miljøeffektive fergen. - Konkurranse om å levere den mest energi- og miljøeffektive fergen er et viktig bidrag til å utvikle teknologi og for nå målene i klimapolitikken. I tillegg kan denne kontrakten være et viktig bidrag til verfts- og leverandørindustrien, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. Utviklingskontrakten gjelder riksveisambandet Lavik-Oppedal på E39 i Sogn og Fjordane. IKT- kontrakt med Forsvaret Forsvarets logistikkorganisasjon/informasjons- og kommunikasjonstjenester (FLO/IKT) har innstilt Atea for rammeavtale for "Anskaffelse av IKT-utstyr og tilhørende tjenester til Forsvarets sikre IKT-plattformer", fremgår det av en pressemelding. Avtalen har en varighet på 2 år med opsjoner på utvidelse med ytterligere to ganger ett år. Atea estimerer kontraktsverdien til MNOK 300 pr. år. Avtalen omfatter leveranse av IKT-utstyr som blant annet innbefatter server- og lagringsløsninger, klienter, nettverkskomponenter og periferiutstyr. I tillegg omfatter kontrakten tilknyttede tjenester, herunder vedlikeholdstjenester, installasjonstjenester og retur- og logistikkhåndtering. Miljøsignal fra Buskerud Buskerud Fylkeskommune er blitt kontrollmedlem i Grønt Punkt Norge. Dette er et kraftig signal til andre fylkeskommuner og kommuner om å gjøre det samme. For BTV Innkjøp medfører kontrollmedlemskapet at det stilles krav til norske vareleverandører om at de er medlem i en returordning for brukt emballasje. Innkjøpssjefen oppfordrer andre offentlige virksomheter i BTV-regionen til også å tegne kontrollmedlemskap i Grønt Punkt Norge. BTV Innkjøp er innkjøpsenheten til Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner. 5

6 OPS-regler er for kompliserte Kommunene foretrekker å konkurranseutsette når de skal la private utføre oppgaver. Reglene om offentlig-privat samarbeid er for innviklede, viser en fersk analyse fra Anvendt KommunalForskning (AKF) i Danmark. Det er bruk for klarere regler og flere initiativer, slik at forskjellige former for partnerskap og samarbeid mellom offentlige og private kan utprøves mer systematisk, heter det i en melding fra AKF. Utestenge en leverandør? Den svenske Innovationupphandlingsutredningen har tatt opp spørsmålet om deltakere i en førkommersiell anbudsrunde også kan delta i den kommersielle anbudskonkurransen som følger deretter. Verken likebehandlingsprinsippet eller svenske bestemmelser om habilitet hindrer noe slikt, heter det, etter at utredningen har gjennomgått EUdomstolsavgjørelser og nasjonale rettskjennelser. Imidlertid er det viktig å dokumentere relasjonene dem imellom før man setter i gang med den kommersielle konkurransen. Ikkje-juridisk utgreiing av innkjøpsreglar I Sverige har regjeringa bestemd at reglane for offentlege innkjøp skal evaluerast - ikkje ut frå eit juridisk perspektiv, men om dei fremjar gode økonomiske forretningar. Det går fram av eit oppdrag som no er gjeven til ei ein-mannsutgreiing, som skal vere ferdig om nærare to år. Samstundes med dei gode forretningane skal dei offentlege oppdragsgjevarane òg fremje samfunnspolitiske mål som innovasjon, miljø, sosiale og etiske omsyn. Gjer regelverket det mogeleg? Det skal òg greiast ut, saman med ulike statistikkspørsmål. Svenskane skal òg i dette høve nytte ein utgreiar, det vil seie at det skal vere ein hovudansvarlig for heile utgreiinga. Han skal sjølv sjå til at han får den hjelpa han treng, og han skal arbeide i kontakt med statlege styresmakter, kommunar, fylkeskommunar (landsting) og interesseorganisasjonar. Utgreiinga skal liggje føre seinast 28. juni Utgreiinga skal sjå på regelverket for offentlege innkjøp ut frå eit økonomisk og samfunnspolitisk perspektiv, heiter det i oppdraget. Spørsmålet som det skal svarast på, er om regelverket på ein god nok måte gjer det mogeleg for oppdragsgjevarar i det offentlege å gjere gode økonomiske forretningar ved å ta vare på tevlinga i marknadene. Samstundes skal det offentlege nytte kjøpekrafta si til å fremje betre miljø, ta sosiale og etiske omsyn og verke for at dei mindre verksemdene får betre tilgjenge til den offentlege marknaden. Meininga er at utgreiinga skal gje underlag for mogelege endringar i lover og reglar og naudsynlege tiltak elles på området. Statistikk Den andre delen av oppdraget gjeld innhenting av statistikk, korleis det skal gjerast og kva slags opplysningar som skal samlast inn. Føremålet med denne delen av utgreiinga er at det skal bli betre å rekne følgjene av reformer og til å følgje opp og vurdere innkjøpspolitikken. Det svenske utgreiingsoppdraget kjem om lag på same tid som EU har teke til me då førebu sin eigen evaluering av regelverket som kom fram i for m av direktiv i 2004, og 6

7 som mellom anna ligg til grunn for regelverket for offentlege innkjøp her heime. Sveriges Offentliga Inköpare (SOI) jublar, ettersom foreininga i lang tid har ønskt seg ei slik utgreiing, der fokus ikkje er på det juridiske, men på dei gode økonomiske forretningane. Ulike påstandar om hinder Mellom problemstillingane som regjeringa nemner i oppdraget er mellom anna det at det frå tid til annan vert reist spørsmålsteikn ved om den relativt regulerte offentlege innkjøpsverksemda faktisk løner seg samanlikna med ei meir avregulert form for innkjøp. Den administrative børa transaksjonskostnadene, skal kartleggjast og analyserast, heiter det. Det har frå tid til annan vert hevda at innkjøpsreglane hindrar at offentlege oppdragsgjevarar i å gjere gode økonomiske forretningar, held regjeringa fram i oppdraget sitt, og likeeins vert det i visse høve sagt at formalitetar som ikkje tyder så mykje, kan stå i vegen for tilbydarar som er komne med tevleføre tilbod. Dessutan nemner regjeringa at det i nokre høve vert sagt at avgrensinga i å kunne snakke saman eller tinge undervegs i tilbodsprosessar over dei europeiske treskelverdiane, òg er eit hinder for gode forretningar. 17 gode råd for å kapre SMB-kontrakter utenlands 17 av de beste rådene i Europa for å hjelpe småbedriftene til å kapre kontrakter utenlands, er nå tilgjengelig. Målgruppen er virksomheter som NHO, HSH, ulike fond, handelskamre og for eksempel Innovasjon Norge som kan ha interesse av å bistå småbedrifter til å ville konkurrere om offentlige kontrakter utenfor eget land. Rådene forligger i en nylig publisert veiledning fra et prosjekt med EUfinansiering. Veiledningen er myntet på virksomheter som bistår mindre bedrifter med å komme seg inn på det offentlige markedet, og det tenkes spesielt på grensekryssende handel. Målgruppene er således interesseorganisasjoner, handelskamre, institusjoner med økonomisk utvikling som formål etc.). Det er et prosjekt som heter EuroPROC som har utviklet veiledningen. Prosjektet er i stor grad støtte av ulike EU-program og -fond, og har deltakerne fra 11 medlemsland. Deltakerne er dels rekruttert fra miljøer som skal fremme økt handel og regionale utviklingskontorer. Ansvaret for prosjektet ligger i det katalonske kontoret for konkurransedyktighet i Spania. 96 innspill For å få fram gode ideer og forslag til veiledningen foretok EuroPROC en undersøkelse som omfattet mer enn 600 lokale, regionale og nasjonale virksomheter fra hele Europa. Disse, som alle har ansvar for å bistå mindre bedrifter med internasjonal markedstilgang, ble bedt om å sende inn de instrumenter, verktøy osv. som de benyttet i sine bestrebelser. 96 slike kom inn, og 17 av disse finne si veiledningen. Disse ble ansett som de mest virkningsfulle, og dekker kategoriene informasjon, opplæring, coaching og internasjonal støtte. Beregninger som EU-kommisjonen har gjort, tyder på at bare 2,4 prosent av verdien av offentlige kontrakter over EU/EØS-terskelverdiene havner hos utenlandske foretak. Det viser seg at de nye medlemslandene og de mindre medlemslandene er flinkest i klassen, 7

8 målt i kontraktverdi, når det gjelder å tildele kontrakter til utlendinger. De når opp i en andel på 30 prosent, mens de fem største medlemsstatene (fra den gang EU bare hadde 15 medlemsland) bare står for 2,1 prosent. Leverandører fra Luxembourg, Belgia og Danmark har størst suksess med å kapre kontrakter utenlands over 4,4 prosent av deres omsetning kommer fra offentlige kontrakter utenfor landets egne grenser. 17 prioriterte Formålet med veiledningen (Guide of Good Practices) er å beskrive i detalj de 17 instrumentene/verktøyene som man omkring i Europa har erfaring med når det gjelder å stimulere og hjelpe småbedrifter med å kapre kontrakter utenlands. Likeledes foreslås det en metode for hvordan man skal gå fram for å lykkes i sitt støttearbeid. Det gis bakgrunnsinformasjon for hjelp til å forstå EU-reglene for offentlige anskaffelser så vel som nye tilnærmingsmåter og programmer innenfor offentlige anskaffelser i regi av EUkommisjonen. Meningen er å sette målgruppen i å finne muligheter til å utvikle innovative verktøy og prosjekter til nytte i sitt eget arbeid. Fra våre områder i Europa har Danmark og Sverige bidratt med innspill, men verken Norge, Island eller Finland finnes på listen over land som har sendt inn forslag til vurdering i arbeidet med denne veiledningen. Støtte til krafttak mot korrupt innkjøpsatferd Svenske konkurransemyndigheter er positive til at deres regjering legger grunnlag for et krafttak mot korrupsjon og lignende innenfor bl.a. offentlige anskaffelser, fremgår det av en høringsuttalelse fra Konkurrensverket. Imidlertid advares det mot et system med ulike næringslivskoder som skal gi veiledning for foretak og andre. Det kan føre til tolkingsproblem, og det er domstolene som må fortolke bestemmelsene, heter det. SOU 2010:38 Mutbrott ble overlevert den svenske regjeringen tidlig i juni i år, og ble deretter sendt ut på høring. Forslaget fra utreningen går ut på å samle bestemmelser som gjelder korrupsjon, bestikkelser, uetisk framferd og lignende på ett sted i lovverket, samtidig som det gjøres tydeligere hva som er tillatt og hva som ikke er tillatt. I tillegg er det meningen å utvikle en svensk kodeks for gaver, belønninger og andre forhold i næringslivet, og dertil spesielle bransjekodekser for etisk god atferd.. En nemnd i regi av Institutet mot Mutor skal, ifølge forslaget, få ansvar for å fortolke de ulike kodeksene. Egen straffebestemmelse Konkurrensverket uttaler i sitt høringssvar at de ser positivt på at et slikt lovverk er tydelig og lettbegripelig, ikke minst ut fra et rettssikkerhetsperspektiv. Velkomment er det også, fremholder konkurransemyndighetene, at det tas sikte på å innføre en straffebestemmelse som tydelig sikter seg inn mot korrupsjonspregede handlinger som har som formål å påvirke offentlige anskaffelser. Imidlertid er det ikke nok bare å rette seg inn mot handlinger som gjøres underveis i en anskaffelsesprosess, fremholder Konkurrensverket. Risikoen for utilbørlig påvirkning tør snarere være større gjennom en utilbørlig handling som sikter mot fullstendig å unngå bruk av anskaffelsesreglene: 8

9 - Straffebestemmelsene bør derfor, slik Konkurrensverket ser det, justeres slik at de også omfatter situasjoner da den utilbørlige påvirkningen medfører at anskaffelsesreglene helt eller delvis omgås. Kritisk til næringslivskodeks Derimot er Konkurrensverket kritisk til forslaget om en svensk kodeks for gaver, belønninger og lignende i næringslivet. Det samme gjelder utvikling av bransjespesifikke koder, og det faktum at Institutet mot mutor skal tillegges et tolkingsansvar for slike koder. Hovedinnvendingen fra konkurransemyndighetenes side er at dette er altfor stor ansvar å overlate til private, og det er domstolene som må ha ansvaret for å tolke formuleringer og innhold i denne typen kodeks. Regjeringen tar sikte på at de nye lovreglene skal tre i kraft 1. januar Krev opnare verdsmarknader for offentlege innkjøp Europeiske leverandørar krev no at verdsavtalen for offentlege innkjøp som WTO (Verdshandelsorganisasjonen) har ansvaret for, må reviderast og styrkjast. Han må verte meir vidfemnande, fleire land må slutte seg til og fleire marknader må opnast. Det er BUSINESSEUROPE (Europa-NHO) som krev dette. I dag, seier fleire, er offentlege innkjøp det handelsområdet som er aller mest verna mot vanlege internasjonale handelsspelereglar. Og dei spør kor lengje EU kan halde fram med å vere ein open marknad. Det var i innleiinga til ei drøfting som BUSINESSEUROPE skipa til saman med systerorganisasjonen til NHO i Tyskland, Bundesverband des Deutschen Industrie, at offentlege innkjøp på verdsbasis vart teke opp til ordskifte. Etter det OECD har rekna ut, femner offentlege innkjøp om lag 30 prosent av all eksporten i verda, og WTO Verdshandelsorganisasjonen har funne ut at offentlege innkjøp i verda står for mellom 10 og 15 prosent av brutto nasjonalproduktet i verda. I OECD er talet 16 prosent. Etter det BUSINESSEUROPE har høyrt, er det fleire som seier at offentlege innkjøp no er den største handelssektoren som framleis er verna mot vanlege spelereglane for fleirnasjonal handel. Forklaringa vart samla i to punkt: Friviljug og unntak Det er friviljug å slutte seg til WTO-avtalen for offentlege innkjøp, og fram til no har berre 12 nasjonar i tillegg til EU slutta seg til. Det gjev eit heller avgrensa perspektiv. Dessutan er dei reglane partane i den avtalen er samde om saman med dei marknadstilhøva dette gjer, fylde med unntak og avvik. Det fører til svært lite forplikting. I næringslivet tyder stoda at verksemdene missar ei rekkje mogelege kontraktar, samstundes med at styresmakter og skattebetalarane ikkje får best mogeleg valuta for pengane sine. I mange høve vert pengane nytta til å kjøpe dårlegare produkt til høgare prisar. Eit godt regelsett for offentlege innkjøp fremjar på si side tevleføre prisar og gjev styresmaktene og forbrukarane tilgjenge til dei beste produkta og dei siste nyvinningane, 9

10 sa representanten for BUSINESSEUROPE ved innleiinga til ordskiftet, som gjekk føre seg i Geneve. Naivt i EU? EU er komen godt i gang, men det kjem aukande kritikk. Fleire spør seg om EU kan halde fram med ein opne marknad dersom andre set opp høge barrierar som skal hindre andre deltakarar i tevlingane sine? Er det berekraftig å gå i brodden eller er det å diskriminere EU-selskap på ein naiv måte? Med utgangspunkt i desse tankane, slo BUSINESSEUROPE fast at WTO-avtalen for offentlege innkjøp må få fleire medlemmer, minst femne om alle OECD-landa og dei landa i verda som no er i første rekkje når det gjeld utvikling. Her, heiter det, høyrer det med å ta med forpliktingar til å opne marknader. Dessutan må WTO-avtalen sjåast over på nytt, og medlemstatane må leggje for dagen ein langt høgare ambisjon enn det som går fram av den noverande avtalen. Mellom anna må unntak og sektorvise undergravingar reduserast, og forvaltingsnivåa under det nasjonale eller føderale må få meir merksemd i ein revidert WTO-avtale, sa BUSINESSEUROPE-representanten Hubertus Erlen i Geneve. 10