MELDAL KOMMUNE Hovedutvalg for Landbruk og tekniske tjenester

Transkript

1 MELDAL KOMMUNE Hovedutvalg for Landbruk og tekniske tjenester Møteinnkalling Møtested: Møterom 1 rådhuset Møtetid: kl Sakliste Sak nr. Sakstittel Arkivsak nr Gradering 020/19 Søknad om dispensasjon fra 19/320 reguleringsbestemmelsene på gnr.32 bnr.85- Oppføring av garasje 021/19 Gnr. 159 bnr. 1 - søknad om fradeling av 19/393 regulert boligområde 022/19 Høring om holdningsklasser for avkjørsler og 19/489 byggegrenser 023/19 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens 19/206 arealdel for fradeling fra gnr 133 bnr 1 i Meldal 024/19 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for 19/346 fradeling av tilleggsareal fra gnr 31 bnr /19 Bjørnli velforening - søknad om tillatelse til 19/478 oppkjøring av skispor 026/19 Delegerte saker 19/ /19 Refererte skriv 19/568 Orientering: - om fremmede uønska arter - om nytt helsetun Befaring vedr. sak 020/19 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Meldal, 4. april 2019 Lars Kirkholt leder Hovedutvalg LT Siri Eithun kommunalsjef LT 1

2 MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for Landbruk og tekniske tjenester /19 Saksbehandler: Granheim, Alf Martin Arkiv: GNBR - 032/085/00 Arkivsaknr: 19/320-2 Søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene på gnr.32 bnr.85- Oppføring av garasje Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 gis dispensasjon fra ledd i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, for oppføring av garasje med bebygd areal 97m² på eiendommen gnr. 32 bnr. 85. I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 gis dispensasjon fra krav om byggelinje fra reguleringplanen i området under følgende vilkår: Skriftlig erklæring fra eier av gnr. 32 bnr. 1 om plassering 2 m fra nabogrense, må være levert kommune før godkjenning av byggesøknaden. Rådmannen avgjør søknaden om tiltak etter plan- og bygningslovens

3 Vedlegg i saken: 032/085/00 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Situasjonskart Tegninger Ang. avtale tomtegrense Henvendelse fra: Magne Nordsteien Langenglia Løkken Verk Saksopplysninger: Magne Nordsteien søker om dispensasjon fra planbestemmelser(kommuneplanens bestemmelser om størrelse på garasje, maksimalt 50m²). Reguleringsbestemmelsene som gjelder for boligområdet Amundmoen, industri- og boligområde(planident: R0036) vedtatt sier følgende: 2 b: Garasjen kan bare oppføres i 1 etasje med grunnflate ikke over 35m². På grunn av at reguleringsplanen er av eldre dato, går kommuneplanen fra 2018 foran reguleringsplanen da denne er motstrids med tanke på BYA-areal for størrelse på garasje. Nordsteien ønsker å bygge en garasje på ca.97m² BYA på eiendommen gnr. 32 bnr 85. Bygningen har en oppgitt størrelse på 9 m bredde og en lengde på 10,8 meter. Antatt mønehøyde blir på ca.7 meter fra ferdig støpt betongplate. Garasjen har 2 etasjer. Søker opplyser om at garasjen er tiltenkt nedsenket i terrenget så mye som mulig, slik at den ikke blir til sjenanse for naboer. På naboeiendommen 32/111 er det omsøkt og godkjent en garasje som var tiltenkt oppført like nord for eiendomsgrensen til 32/85. I forbindelse med søknaden om garasje tilhørende Nordsteien har eier av 32/111 levert inn en endringsmelding med søknad om flytting til et annet areal som de har planer om å kjøpe på nordøst siden av bolighuset sitt. Det er skrevet en avtale mellom eierne av gnr. 32 bnr. 85 og gnr. 32 bnr. 111 om bygging av garasje over tomtegrensen (se vedlegg). Eiendommen gnr. 32 bnr. 85 har en størrelse på ca. 1850m². Der garasjen er tiltenkt å stå, har det stått en mindre garasje som er revet. Tomta skal oppgraderes, med at terrenget skal fylles en del p.g.a skrående terreng. Dette for å gi en sikker og byggbar grunn, samt at garasjen blir flyttet vekk fra gårdsveien inn til 32/111. Garasjen blir plassert i eiendommens nordøstlige hjørne, med en avstand på ca.2 meter fra nabogrense mellom 32/85 og 32/1 til garasjens østre vegg. Det foreligger ikke en naboerklæring i saken fra eier av 32/1 om at garasjen kan oppføres nærmere enn 4 meter fra eiendomsgrensen. Ellers så har naboene ingen merknader til søknaden. 3

4 Saksbehandlers vurdering: På grunn av at reguleringsplanen er av eldre dato, går kommuneplanen fra 2018 foran reguleringsplanen fra Søknaden om garasjen krever dispensasjon fra kommuneplanens arealdel 2. 1 andre ledd, som sier at garasje kan oppføres med BYA inntil 50m². Dispensasjon: Plan- og bygningslovens kap. 19 omhandler dispensasjon. I medhold av 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensassjon fra bestemmelsene fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulepene etter en samlet vurdering. Omsøkte tiltak er en enkeltstående søknad om dispensasjon for en større garasje enn det planbestemmelsen tilsier. Eiendommen ligger i utkanten av boligområdet. Bygningen er tenkt trukket så langt som mulig mot vest som terrenget tillater, og ved at garasjen kan plasseres i henhold til den inngåtte avtalen mellom 32/85 og 32/111 angående plassering. Når det gjelder høyder på garasjen kontra utsikt fra bolig tilhørende 32/111, blir denne høyere enn eksiterende bolig på 32/85. Saksbehandler konkluderer med at plan- hensynet blir ivaretatt. Saksbehandler mener at fordelene er klart større enn ulempene ved dette tiltaket. Dette begrunnes med at arealet øst for boligeiendommen er vei, og at det er et skogvokst terreng/område videre østover fra veien. Når det gjelder utsikt mot sør fra bolig på 32/111, så har eier godtatt dette om at utsikten kan bli noe redusert da garasjens høyde og plassering er forelagt i nabovarsel og ved inngått avtale mellom partene. Økonomi: Ingen konsekvenser for kommuneøkonomien. Konsekvenser for folkehelse og miljø: Saken har ingen direkte konskvenser for folkehelse og miljø, annet enn at tiltaket må utføres iht. gjeldende forskrifter ved denne type bygg. 4

5 5

6 6

7 7

8 8

9 9

10 10

11 11

12 12

13 MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for Landbruk og tekniske tjenester /19 Saksbehandler: Eithun, Siri Arkiv: FE - 159/001/00 Arkivsaknr: 19/393-4 Gnr. 159 bnr. 1 - søknad om fradeling av regulert boligområde Rådmannens forslag til vedtak: Meldal kommune innvilger i medhold av plan- og bygningslovens 20-1, jfr. 26-1, fradeling av ca. 35 daa fra eiendommen gnr. 159 bnr. 1 til utbyggingsformål boliger. Før gang- og sykkelvegen sørvest i området og langs fylkesvegen er opparbeidet, kan kun tomtene øst i området fradeles og bebygges. 13

14 Henvendelse fra: Kristian Loe Saksopplysninger: Kristian Loe søker om fradeling av ca. 35 daa fra eiendommen gnr. 159 bnr. 1. Det omsøkte arealet omfatter 23 boligtomter, veg, lekeareal, grønnstruktur og friluftsområde. Kjøper er Negard Lykkja Eiendom, selskap under stiftelse. Arealet er avgrenset av den blå streken: Gjeldende plan er reguleringsplan for Storås boligfelt vedtatt Nordre del av planområdet er senere regulert om. Her var det opprinnelig tenkt 3 boligtomter (B3). I revidert plan er det her en boligtomt, grønnstruktur og landbruk. Det er igangsatt arbeid med en mindre endring av reguleringsplanen. Dette omfatter byggelinje mot veg og utnyttingsgraden på tomtene. Saksbehandlers vurdering: Kommunen kan i medhold av plan- og bygningsloven 20-1 bokstav m opprette ny grunneiendom. I samme lov 26-1 står det blant annet at opprettelse av ny grunneiendom, opprettelse av ny festegrunn eller endring av eksisterende eiendomsgrenser ikke må gjøres slik at det strider mot loven, forskrift eller plan. Heller ikke må eiendom deles eller enhet bortfestes slik at det dannes tomter som er uegnet til bebyggelse p.g.a. sin størrelse, form eller plassering. Boligfeltet har adkomst fra kommunal veg Nermoan. Herfra bygges ny veg over kommunens eiendom gnr. 159 bnr. 107 i en lengde på ca. 50 meter. Det er innvilget byggetillatelse for alle kjøreveger, gangveg midt i feltet, samt vann- og avløpsledninger Bestemmelsene til reguleringsplanen fastlegger utbyggingstrinn: 14

15 Det er oppført en bolig innenfor reguleringsplanens opprinnelige planområde. Denne ligger på felt B3, som ifølge bestemmelsene skal bygges ut til slutt. Det er derfor allerede for flere år siden dispensert fra rekkefølgebestemmelsene, og det er derfor naturlig å fortsette utbyggingen av boligområdet fra østsiden. Planbestemmelsene inneholder også rekkefølgekrav for gang- og sykkelveg: Det er ikke søkt om tillatelse til å opparbeide gang- og sykkelvegen sør i feltet og langs fylkesvegen. Før denne er opparbeidet, bør det ikke fradeles og bebygges tomter i vestre del av det regulerte boligområdet. Økonomi: Ingen konsekvenser for kommuneøkonomien. Konsekvenser for folkehelse og miljø: Av hensyn til trafikksikkerheten er det helt nødvendig å få opparbeidet gang- og sykkelveg ned til og langs fylkesvegen før det blir gitt tillatelse til fradeling og bygging på tomter vest i området. 15

16 MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for Landbruk og tekniske tjenester /19 Saksbehandler: Eithun, Siri Arkiv: FA - Q01, FA - L42, TI - &13 Arkivsaknr: 19/489-2 Høring om holdningsklasser for avkjørsler og byggegrenser Rådmannens forslag til vedtak: Meldal kommune støtter fylkeskommunens forslag til holdningsklasser for avkjørsler og byggegrenser. 16

17 Vedlegg i saken: Høring om holdningsklasser for avkjørsler og byggegrenser Henvendelse fra: Trøndelag fylkeskommune Saksopplysninger: Hovedutvalg for veg i fylkeskommunen har sendt holdningsklasser for avkjørsler og byggegrenser på høring. Kriteriene for holdningsklassene knyttes til funksjonsinndelingen av fylkesvegnettet. Dette betyr at kriteriene som foreslås er vesentlig strengere for B-veger enn for E-veger. Funksjonsinndelingen framgår av fortellerkartet som er knyttet til vedtatt delstrategi for veg. Nedenfor er det satt inn et utsnitt for Meldal. Kartet finnes i sin helhet på: Bakgrunnen for saken er at det i fylkesvegforvaltningen og kommunene brukes mye ressurser på behandling av avkjørselssaker og dispensasjonssøknader fra byggegrense. Det er til dels uklare kriterier rundt mange av problemstillingene som behandles, og det kan oppstå forskjellsbehandling og uheldige konsekvenser. I høringsutkastet til delstrategi for veg var det vedlagt forslag til holdningsklasser for avkjørsler og byggegrenser. Men det ble ikke bedt om tilbakemelding på disse i høringsbrevet. Det er ikke tillatt å bygge en avkjørsel uten tillatelse fra vegeier. Statens vegvesen behandler sakene som gjelder fylkesveger på vegne av fylkeskommunen. I veglovens 29 står det at fylkeskommunen kan sette andre byggegrenser enn det som er fastsatt i loven. Den forutsetter at kommunene høres i slike tilfeller. Av fylkeskommunens saksframlegg framgår videre følgende drøfting: Byggegrenser i sentrumsområder praktiseres ikke så strengt som vegloven tilsier. Her er det viktig at kommunene har en overordnet, gjennomtenkt og helhetlig holdning. I høringsbrevet til kommunen vil de oppfordres til å veilede publikum i areal- og byggesaker. De må vise til fylkeskommunens vedtatte holdningsklasser og til kommunens fastsatte byggegrenser gjennom plan- og bygningsloven. Med dette får de som skal bygge kunnskap, og forventninger avklares. Å legge vegenes vedtatte funksjonsklasser til grunn for holdningsklassene, vil bidra til mest mulig trafikksikre og hensiktsmessige løsninger i forhold til vegens regionale betydning. Også når det gjelder avkjørsler, vil særskilte vurderinger måtte gjøres ved behandling av søknader, reguleringsplaner og byggeplaner i tettbygde 17

18 strøk. Det er et håp om at klarhet og kunnskap rundt disse prinsippene bidrar til forventningsavklaringer og færre avkjørsel- og dispensasjonssøknader. Dokumentet Kriterier til holdningsklasser for avkjørsler og byggegrenser knyttet til funksjonsklasser for veg er vedlagt. Saksbehandlers vurdering: I Meldal har vi relativt mange kilometer med holdningsklasse D og E, dvs. veger med hhv mindre streng holdning og lite streng holdning til nye avkjørsler. Det er foreslått en byggegrense på 15 meter for veger i begge disse funksjonsklassene. Fv 65, Fv 701 og Fv 700 Meldal sentrum til Rennebu grense er i funksjonsklasse B og det er streng holdning til nye avkjørsler og en byggegrense på 50 meter til disse vegene. Fv 700 fra Orkdal grense til Meldal sentrum er i funksjonsklasse C som også kommer inn under streng holdning, men her er byggegrensen foreslått til 30 meter. Saksbehandler støtter fylkeskommunens forslag, og ser at dette vil forenkle og forbedre saksbehandlingen, både ved planer om nye avkjørsler og ved oppføring av nye bygninger og lignende. Og det vil også være mer i samsvar med det som ble praktisert før riksvegene i Meldal ble til fylkesveger. Økonomi: Ingen direkte betydning. Konsekvenser for folkehelse og miljø: Ingen spesielle som følge av forslaget. 18

19 Trøndelag fylkeskommune Samferdsel - seksjon Vei Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: Vår referanse: Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Sidsel Bryne Høring om holdningsklasser for avkjørsler og byggegrenser - høringsfrist 15 mai. Hovedutvalg for veg vedtok i møte å sende forslag til holdningsklasser for avkjørsler og byggegrenser til kommunene i Trøndelag på høring. Forslaget er vedlagt dette brevet. Begrunnelse for forslaget og drøfting finnes i hovedutvalgets sak 19/11. Kriteriene for holdningsklassene knyttes til funksjonsinndelingen av fylkesvegnettet. Dette betyr at kriteriene som foreslås er vesentlig strengere for B-veger enn for E-veger. Funksjonsinndelingen finnes av fortellerkartet som er knyttet til vedtatt delstrategi for veg: Link til delstrategi veg: Link til fortellerkart: Fylkeskommunens og kommunenes mulighet til å sette andre byggegrenser enn det som er hjemlet i Veglovens 29, framkommer også av paragraf 29. I sentrumsområder praktiseres ikke holdning til byggegrenser og avkjørsler så stengt som vegloven tilsier. I slike områder er det viktig at kommunene og fylket har en gjennomtenkt og helhetlig holdning, og at dette innarbeides i overordnede arealplaner. Vi ber kommunene om å veilede publikum i areal- og byggesaker, og vise til fylkeskommunens holdningsklasser og til kommunens fastsatte byggegrenser gjennom plan- og bygningsloven. Også når det gjelder avkjørsler, vil særskilte vurderinger måtte gjøres ved behandling av søknader, reguleringsplaner og byggeplaner i tettbygde strøk. 19

20 Trøndelag fylkeskommune Samferdsel - seksjon Vei Det er et håp om at klarhet og kunnskap rundt disse prinsippene bidrar til forventningsavklaringer og færre avkjørsel- og dispensasjonssøknader. Vi minner samtidig om siktkrav innafor byggegrensene og ved avkjørsler og vegkryss, og hva veglovens 30 og 31 sier om muligheten til å sette opp byggverk som kiosker, avfallsbrønner og lignende innenfor byggegrensene. Dette er forhold som også kan løftes i kommunenes møter med publikum i areal- og byggesaker.) Vi ber om at kommunenes uttalelse sendes postmottak@trondelagfylke.no innen 15 mai, og planlegger endelig behandling i hovedutvalg for veg i 22 mai 2019 Med vennlig hilsen Oddveig Kipperberg seksjonsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent Dokumentnr.: side 2 av 4 20

21 Trøndelag fylkeskommune Samferdsel - seksjon Vei Mottakere: FRØYA KOMMUNE NAMSOS KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MALVIK KOMMUNE MERÅKER KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON FLATANGER KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON NÆRØY KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON SNILLFJORD KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJONEN RØROS KOMMUNE TRONDHEIM KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON STEINKJER KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON OPPDAL KOMMUNE STJØRDAL KOMMUNE MIDTRE GAULDAL KOMMUNE MELHUS KOMMUNE INDERØY KOMMUNE HEMNE KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON ØRLAND KOMMUNE SKAUN KOMMUNE NAMDALSEID KOMMUNE RENNEBU KOMMUNE SNÅSA KOMMUNE ORKDAL KOMMUNE MELDAL KOMMUNE GRONG KOMMUNE LIERNE KOMMUNE NAMSSKOGAN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJONEN TYDAL KOMMUNE VIKNA KOMMUNE INDRE FOSEN KOMMUNE HITRA KOMMUNE ÅFJORD KOMMUNE LEKA KOMMUNE ROAN KOMMUNE HOLTÅLEN KOMMUNE SELBU KOMMUNE HØYLANDET KOMMUNE BJUGN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON OVERHALLA KOMMUNE LEVANGER KOMMUNE KLÆBU KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON FROSTA KOMMUNE FOSNES KOMMUNE AVDELING FOR FELLESFUNKSJONER VERDAL KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJONEN OSEN KOMMUNE UTVIKLING OG MILJØ VERRAN KOMMUNE AGDENES KOMMUNE Dokumentnr.: side 3 av 4 21

22 Trøndelag fylkeskommune Samferdsel - seksjon Vei RØYRVIK KOMMUNE RINDAL KOMMUNE Dokumentnr.: side 4 av 4 22

23 Kriterier til holdningsklasser for avkjørsler og byggegrenser knyttet til funksjonsklasser for veg Kriterier for holdningsklasser er et verktøy for behandling av enkeltsaker om avkjørsler og byggegrenser etter veglovens og Kriterier gir forvaltningsorganet bedre mulighet til likebehandling og de som søker om avkjørsler eller dispensasjon fra byggegrenser får et grunnlag for å tilpasse sine forventninger. Kriteriene er ikke juridisk bindene, med de gir forutsigbarhet og føringer om hvilke holdninger som legges til grunn ved behandling av avkjørsel- og byggegrensesaker. Kriterier vil bidra til at både kommuner og vegforvaltning får færre dispensasjonssøknader til behandling. 1 Holdningsklasser avkjørsler Tetthet på avkjørsler påvirker trafikksikkerhet og framkommelighet. Jo større regional betydning en veg har, jo mindre er sjansene for å få innvilget søknader om avkjørsler Trøndelags fylkeskommunes holdningsklasser for avkjørsler Funksjonsklasse Holdningsklasser for avkjørsler A B C D E SS S S MS LS Svært streng holdning - Funksjonsklasse A (riksveger) Vegene skal i prinsippet være avkjørselsfrie. Dette gjelder også driftsavkjørsler Hovedavkjørsel til gårdsbruk bør kunne godkjennes når den fyller de tekniske kravene. For veger der det er særskilte vedtak om motorveg eller avkjørselsfri veg, kan slik tillatelse ikke gis. Driftsavkjørsler kan i særlige tilfeller tillates ved veger med avkjørselsfri veg. Nye avkjørsler og utvidet bruk av eksisterende avkjørsler, utenom til primærnæringen som er bundet til arealene, tillates kun etter godkjent reguleringsplan, kommune(del)plan etter plan og bygningsloven eller godkjent plan etter vegloven. Postadresse: Fylkets hus, Postboks 2560, 7735 Steinkjer Telefon: Epost: postmottak@trondelagfylke.no Org.nr:

24 Streng holdning Funksjonsklasse B og C Antall avkjørsler må være meget begrenset. Dette gjelder også driftsavkjørsler. Gårdsbruks hovedavkjørsel bør likevel kunne tillates når den oppfyller de tekniske kravene. Nye boligavkjørsler bør ikke tillates uten at det foreligger vedtatt reguleringsplan eller kommune(del)plan etter plan- og bygningsloven som godkjenner slik løsning. Valg av avkjørselsplasseringen må vurderes med tanke på framtidig utviklingsmuligheter. Tillatelse til utvidet bruk av avkjørsel til boligformål bør begrenses. Det bør være et visst antall brukere av avkjørselen fra før. Mindre streng holdning Funksjonsklasse D Antall direkteavkjørsler til vegene må være begrenset Nye boligavkjørsler bør begrenses. Valg av avkjørselssted må vurderes med tanke på framtidige utviklingsmuligheter. Tillatelse til utvidet bruk av avkjørsel til boligformål bør normalt gis. Lite streng holdning - Funksjonsklasse E Tillatelse til ny avkjørsel kan normalt gis under forutsetning av at tekniske krav til avkjørselsutformingen oppfylles. Hvor forholdene ligger til rette for det, kan atkomst henvises til nærliggende eksisterende avkjørsel. 24

25 2 Holdningsklasser for byggegrenser Byggegrensen langs både riks- og fylkesveg er etter veglovens 29 satt til 50 m fra vegens midte. Holdningsklasse Byggegrenser sett opp mot Funksjonsklassen, vil åpne adgang for å tillate bygging nærmere vegens midte enn de lovbestemte kravene tilsier. Bestemmelser om byggegrenser i overordnede arealplaner for by- og sentrumsområder, gir kommunene mulighet til å foreta helhetlige vurderinger av byggegrensebeltet og gjøre unntak fra de standardiserte avstandsreglene. Unntakene fastsettes i reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven. I alle byggesaker som strider mot disse bestemmelsene, må det søkes om dispensasjon. Trøndelags fylkeskommunes holdningsklasser for avkjørsler Funksjonsklasse Holdningsklasse Byggegrenser A 50 B 50 C 30 D 15 E 15 Gang- og 15 sykkelveg 25

26 MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for Landbruk og tekniske tjenester /19 Saksbehandler: Sølberg, Trine Herdis Arkiv: GNBR - 133/001/00 Arkivsaknr: 19/206-8 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling fra gnr 133 bnr 1 i Meldal Rådmannens forslag til vedtak: Meldal kommune gir: a. I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av kårbolig med ca 2 dekar fra eiendommen gnr 133 bnr 1 til boligformål. b. I medhold av jordlovens 12 tillatelse til fradeling av bebygd tomt på ca 2 dekar fra eiendommen gnr 133 bnr 1. c. I medhold av plan- og bygningslovens 20-1 bokstav m) og 26-1 tillatelse til fradeling av bebygd tomt på ca 2 dekar fra eiendommen gnr 133 bnr 1. Det settes som vilkår at adkomsten frem til tomten sikres ved avtale og tinglyses. 26

27 Vedlegg i saken: 133/001/00 Søknad om tiltak / rekvisisjon av oppmålingsforretning - ny grunneiendom Situasjonskart Bakgrunn og begrunnelse for søknaden Henvendelse fra: Jøran Rindal Saksopplysninger: Jøran Rindal søker om fradeling av kårboligen på eiendommen «Sørgard Snoen», gnr 133 bnr 1 i Meldal. Det søkes om fradeling av en tomt på ca m². Bakgrunnen for søknaden er at dette skal bli søkerens fremtidige bolig ved et senere generasjonsskifte på gården. Denne boligen ble i utgangspunktet bygd som kårbolig på «Sørgard Snoen». I fremtiden vil det ikke være behov for en egen kårbolig der. Jøran Rindal eier eiendommene gnr 130 bnr 1 og gnr 133 bnr 1 i Meldal kommune. Rindal har stått som eier av gnr 130 bnr 1 siden 1993 og ervervet «Sørgard Snoen» i Eiendommene har siden da blitt drevet som en driftsenhet. De to eiendommene ligger ca 1 km fra hverandre. Hver eiendom har hver sin bolig- og driftsbygningsmasse. Kårboligen som søkes fradelt ligger i bakkant av øvrig bygningsmasse på eiendommen «Sørgard Snoen». En fradeling vil bidra til at mindre vedlikeholdskostnader belastes gårdsdriften. Driftsenheten er på totalt dekar, hvorav 442 dekar er fulldyrka jord, 16 dekar innmarksbeite og dekar skog. Resten består stort sett av myr og anna jorddekt fastmark. Det drives med verpehøner, kornproduksjon og skogbruk på driftsenheten. Eiendommen ligger i LNRF-område i kommuneplanens arealdel. Søknaden har vært sendt til Fylkesmannen i Trøndelag, Sametinget, Trøndelag Fylkeskommune og Statens vegvesen. Statens vegvesen hadde ingen merknader til fradelingen under forutsetning av at eksisterende avkjørsel benyttes. Sametinget hadde ingen kulturminnefaglige merknader til søknaden. Trøndelag fylkeskommune hadde ingen merknader ut fra de interessene de skal ivareta. Fylkesmannen har ingen merknader fra sine fagavdelinger til søknaden. De minner imidlertid om at prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 må skriftlig redegjøres for før det fattes vedtak i saken. Saksbehandlers vurdering: Søknaden må behandles som dispensasjonssak fra kommuneplanens arealdel. Videre skal saken behandles etter jordloven og delingsbestemmelsen i plan- og bygningsloven. Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel: Plan- og bygningslovens 19 omhandler dispensasjon. I medhold av 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Saksbehandler har ingen merknader til dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av eksisterende kårbolig på gnr 133 bnr 1. Bygningen skal benyttes til boligformål 27

28 for dagens eier i forbindelse med fremtidig generasjonsskifte. For øvrig vises det til vurderingene etter jordloven. Saksbehandler konkluderer med at dispensasjon er forenelig med bestemmelsene i 19. Ingen av høringsinstansene har heller ikke hatt merknader til at det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Jordloven: Saken skal videre behandles etter jordlovens 12. Deling av en eiendom som blir benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk må godkjennes av departementet. Dette er delegert til kommunene. I 12, 3. ledd heter det «Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for en tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova.» Bestemmelsene om deling i jordloven har nær sammenheng med lovens formål som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Arealet rundt tomta klassifiseres som bebygd areal. Arealet er ikke definert som dyrkbar jord. Eiendommene har siden 2013 blitt drevet som en driftsenhet. Ved ervervet av gnr 133 bnr 1 i 2013 fulgte hele eiendommens bygningsmasse med. Kårboligen på «Sørgard Snoen» anses ikke som nødvendig for den fremtidige landbruksdriften på eiendommen. I forbindelse med et fremtidig generasjonsskifte skal søkeren selv bosette seg i denne boligen. Fradelingen vil på sikt bidra til mindre vedlikeholdskostnader som belastes gårdsdriften. Boligtomten ligger i nærheten av dyrka areal i drift, noe som kan gi driftsulemper på sikt dersom eiendommen selges ut av familien. Adkomsten til tomten går i bakkant av gårdstunet på «Sørgard Snoen». Adkomst til dyrka mark og øvrig areal blir ikke berørt av fradelingen. Ulempene for landbruket vil i dette tilfellet være minimale i forhold til nytten. Kårboligen vil bli bedre ivaretatt ved en fradeling i dette tilfellet og det vil gi mindre vedlikeholdskostnader som belastes gårdsdrifta. Naturmangfoldloven: Videre skal søknaden vurderes etter naturmangfoldlovens I forhold til 8, kunnskapsgrunnlaget, er det innhentet opplysninger om sårbare arter, viltopplysninger, naturvernområder og registreringer fra Artsdatabankens artskart og naturbase. Det er ikke registrert spesielle naturverdier eller sårbare arter på eller i umiddelbar nærhet av omsøkt areal. Kunnskapsgrunnlaget synes å være godt i forhold til sakens karakter slik at kommunen kan komme frem til et vedtak, uten at det er behov for å kreve innhenting av mer naturfaglig kunnskap, eller at lovens 9, føre-var prinsippet, kommer til anvendelse. I forhold til 10 skal en vurdere samlet belastning på området/økosystemet. Saken gjelder fradeling av bebygd areal til uendret bruk (bolig) og medfører derfor lite fare for skade på naturmangfold. 11 og 12 er lite relevant i saken. Plan- og bygningsloven: 28

29 Kommunen kan i medhold av plan- og bygningsloven 20-1 bokstav m opprette ny grunneiendom. I samme lov 26-1 står det blant annet at opprettelse av ny grunneiendom, opprettelse av ny festetomt eller endring av eksisterende eiendomsgrenser ikke må gjøres slik at det strider mot loven, forskrift eller plan. Heller ikke må eiendom deles eller enhet bortfestes slik at det dannes tomter som er uegnet til bebyggelse på grunn av sin størrelse, form eller plassering. Fradeling som omsøkt innebærer hensiktsmessige grenser som ikke strider mot plan- og bygningslovens bestemmelser og kan derfor tillates. Plan- og bygningsloven har også bestemmelser om adkomst frem til en eiendom. Slik adkomst sikres enten ved lovlig adkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel eller ved tinglyste dokumenter som sikrer vegforbindelse. Samfunnssikkerhet: I henhold til NVE s kartverktøy kan ikke kommunen se at tomten som ønskes fradelt er utsatt for flom, skred eller andre uønskede hendelser. Økonomi: Fradelingen har ingen konsekvens for kommunal økonomi. Konsekvenser for folkehelse og miljø: Ingen konsekvens 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 35

36 MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for Landbruk og tekniske tjenester /19 Saksbehandler: Sølberg, Trine Herdis Arkiv: GNBR - 031/062/00 Arkivsaknr: 19/346-2 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for fradeling av tilleggsareal fra gnr 31 bnr 62 Rådmannens forslag til vedtak: Meldal kommune gir: a. I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan, Løkken Nord (Langenglia), for fradeling av ca 685 m² fra eiendommen gnr 31 bnr 62. Arealet skal benyttes som tilleggsareal til boligeiendommen gnr 31 bnr 84. b. I medhold av plan- og bygningslovens 20-1 bokstav m) og 26-1 tillatelse til fradeling av ca 685 m² delvis opparbeidet areal fra eiendommen gnr 31 bnr 62 som tilleggsareal til boligeiendommen gnr 31 bnr

37 Vedlegg i saken: 031/062/00 Søknad om tiltak - ny grunneiendom / rekvisisjon av oppmålingsforretning Situasjonskart Henvendelse fra: Meldal kommune Saksopplysninger: Meldal kommune søker om tillatelse til fradeling av 685 m² fra eiendommen gnr 31 bnr 62 på Løkken. Parsellen skal benyttes som tilleggsareal til boligeiendommen gnr 31 bnr 84. Denne eiendommen har i dag et tomteareal på 1.112,5 m². Begrunnelsen for søknaden er at deler av garasjen og eiendommens innkjørsel ligger på det arealet som nå ønskes fradelt. Det er også ønske om å få ekstra areal i nordenden slik at det blir mulig å bygge en frittstående garasje innenfor egen tomtegrense. Det omsøkte arealet ligger i reguleringsplanen Løkken Nord (Langenglia). Dette er en eldre reguleringsplan fra Hele det omsøkte arealet er i reguleringsplanen avsatt til offentlig friområde. Stort sett alt areal som søkes fradelt er pr i dag opparbeidet til avkjørsel og parkering til eiendommen gnr 31 bnr 84. Det er sendt nabovarsel til eierne av gnr 31 bnr 92. De har ikke kommet med merknader til tiltaket. Saksbehandlers vurdering: Søknaden krever dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Videre skal saken behandles etter delingsbestemmelsen i plan- og bygningsloven. Det er også valgt å foreta en vurdering etter naturmangfoldloven da reguleringsplanen er forholdsvis gammel. Dispensasjon fra reguleringsplan: Plan- og bygningslovens 19 omhandler dispensasjon. I medhold av 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Området som det søkes fradeling i er i reguleringsplanen Løkken Nord (Langenglia) avsatt til offentlig friområde. Området er delvis skogkledd med kratt og busker. Parsellen som ønskes fradelt er i dag stort sett opparbeidet til avkjørsel og parkering for eiendommen som skal ha tilleggsarealet. Området ligger helt i nordenden av boligfeltet og grenser mot veiene Langenglia og Øvre Langenglia. Nord for friområdet går det en gammel kjerrevei. Denne er med i et løypenett for rekreasjon og friluftsliv. Dette løypenettet er mest brukt på sommeren. Fradelingen vil ikke ha noen negativ innvirkning i forhold til utøvelse av rekreasjon/friluftsliv. Saksbehandler har ingen merknader til dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for fradeling av et delvis opparbeidet areal på gnr 31 bnr 62. Arealet skal benyttes som tilleggsareal til gnr 31 bnr 84. Saksbehandler konkluderer med at dispensasjon er forenelig med bestemmelsene i 19. Berørt nabo hadde ingen merknader til tiltaket. 37

38 Kommunen kan i medhold av plan- og bygningslovens 20-1 bokstav m opprette ny grunneiendom. I samme lov 26-1 står det blant annet at opprettelse av ny grunneiendom, opprettelse av ny festegrunn eller endring av eksisterende eiendomsgrenser ikke må gjøres slik at det strider mot loven, forskrift eller plan. Heller ikke må eiendom deles eller enhet bortfestes slik at det dannes tomter som er uegnet til bebyggelse på grunn av sin størrelse, form eller plassering. Fradeling som omsøkt innebærer hensiktsmessige grenser som ikke strider mot plan- og bygningslovens bestemmelser og kan derfor tillates. Naturmangfoldloven: Videre har vi valgt å vurdere søknaden etter naturmangfoldlovens I forhold til 8, kunnskapsgrunnlaget er det innhentet registreringer om sårbare arter, viltopplysninger, naturvernopplysninger og registreringer fra artsdatabankens artskart. Det er ikke registrert spesielle naturverdier eller sårbare arter på eller i umiddelbar nærhet av omsøkt tilleggsareal. Kunnskapsgrunnlaget synes å være godt i forhold til sakens karakter slik at kommunen kan komme fram til et vedtak, uten at man har behov for å kreve innhenting av mer naturfaglig kunnskap, eller at lovens 9, føre-var prinsippet kommer til anvendelse. I forhold til 10 skal man vurdere samlet belastning for området/økosystemet. Den samlede belastningen vil ikke øke om tomta får noe større areal. 11 og 12 er lite relevante i denne saken. Det er registrert fremmede organismer med svært høy risiko i dette området i Dette er hagelupin. Det har ingen betydning for selve fradelingen, men ved eventuelle senere tiltak på tomten, som graving og flytting av masser, så kan ikke dette utføres før dette er avklart med kommunen. Dette følger av planbestemmelsene i kommuneplanens arealdel, pkt Samfunnssikkerhet: I henhold til NVE s kartverktøy kan ikke kommunen se at det omsøkte arealet som ønskes fradelt er utsatt for flom, skred eller andre uønskede hendelser. Økonomi: Fradelingen og dispensasjonen har ingen konsekvens for kommunal økonomi. Konsekvenser for folkehelse og miljø: Veien Langenglia fortsetter nord for omsøkt område videre til et turløypenett i regi av Løkken IF. Fradelingen har ingen negativ innvirkning for utøvelse av friluftsliv i dette området. 38

39 39

40 40

41 41

42 42

43 43

44 MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for Landbruk og tekniske tjenester /19 Saksbehandler: Sølberg, Trine Herdis Arkiv: FA - K01 Arkivsaknr: 19/478-2 Bjørnli velforening - søknad om tillatelse til oppkjøring av skispor Rådmannens forslag til vedtak: Bjørnli Velforening gis tillatelse til oppkjøring av skispor i området Bjørnli/Mokjølen som omsøkt, og etter de rutene som er skissert i vedlagt kart. Tillatelsen gis i henhold til 6 i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Tillatelsen gis frem til , og under følgende vilkår: * Det forutsettes at grunneiers tillatelse innhentes, jf motorferdsellovens 10. * Skiløypene skal være tilgjengelig for allmenheten. * Kjøreperioden varer frem til og med * Det må være tilstrekkelig med snø i traseen slik at det ikke oppstår skader på vegetasjon. * Så snart løypene blir kjørt opp skal gps-spor av traseen sendes Meldal kommune slik at de kan ajourholde kommunens turkart. 44

45 Vedlegg i saken: Søknad om tillatelse til å kjøre opp skispor på Bjørnli Skispor Bjørnli Henvendelse fra: Jannicke Sætre, Bjørnli velforening. Saksopplysninger: Bjørnli velforening søker om tillatelse til sporlegging med snøscooter i Bjørnli/Mokjølenområdet. Løypa har tidligere vært kjørt opp og er lagt inn på kommunens kartside. Løypene er flittig brukt av allmennheten. Saksbehandlers vurdering: Søknaden må behandles etter 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark. Her kan det gis tillatelse til kjøring utover 2-5 dersom søker påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring og som ikke kan dekkes på annen måte. Det er et krav om å vurdere transportbehovet i forhold til mulige skader og ulemper, med mål om å redusere motorferdselen til et minimum. I Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 3 står det følgende: «motorkjøretøy kan på vinterføre nyttes til: e) opparbeiding og preparering av skiløyper og skibakker for allmenheten og for konkurranser, når dette foretas av kommuner, hjelpekorps, idrettslag, turlag eller turistbedrifter.» Fylkesmannen er tidligere konferert vedrørende slike saker og de kunne da vise til at de kjente til at andre kommuner har gitt hytteforeninger og andre lag tillatelse til oppkjøring av skispor i nærområder. I Meldal er det blant annet flere hytteforeninger som har fått tillatelse til oppkjøring av skispor i nærheten av hytteområder. Her er det en velforening som ønsker å kjøre opp spor i nærområdet til boligområdene på Bjørnli. Vurderingen også denne gangen vil være om det egentlig er forskjell på om det er en velforening eller et idrettslag som tar på seg jobben med sporlegging. Saksbehandler mener det er positivt at velforeningen påtar seg ansvaret for å kjøre opp skispor i nærheten av boligområdet. Det har også tidligere blitt kjørt skispor i dette området, og sporene er de samme som ligger ute på kommunens kartsider. Søknaden må vurderes etter naturmangfoldlovens En sjekk av artsdatabankens artskart viser at det ikke er gjort registreringer av rødlistearter i det området som skisporene skal legges. I dette området er det ikke registrert spesielle eller utvalgte naturtyper. Området er registrert som et viktig friluftsområde. Denne registreringen er gjort med tanke på at det tidligere har vært kjørt opp skispor i området. I forhold til 8, kunnskapsgrunnlaget, synes det å være godt i forhold til sakens karakter slik at kommunen kan komme frem til et vedtak, uten at en har behov for å kreve innhenting av mer naturfaglig kunnskap, eller at 9, føre-var-prinsippet, kommer til anvendelse. I forhold til 10 skal en vurdere samlet belastning på området/økosystemet. Belastningen vil på dette området komme til å øke i den perioden av året hvor oppkjøring av skiløyper er mest 45

46 aktuelt. En vurdering gjort med bakgrunn i naturmangfoldloven, så vil kjøringen i liten grad påvirke arter som er i området, såfremt sporleggingen ikke foregår etter og 12 er lite relevante i denne saken. Saksbehandler går derfor inn for at Bjørnli velforening gis tillatelse til kjøring av skispor under visse vilkår. Økonomi: Ingen betydning for kommunal økonomi Konsekvenser for folkehelse og miljø: Et positivt vedtak vil fremme folkehelsen, både psykisk og fysisk. Skiløypene vil fremme muligheten for, ikke bare beboerne på Bjørnli, men også andre til å drive med friluftsaktiviteter. 46

47 Fra: Jannicke Sætre Sendt: fredag 22. mars Til: Trine Herdis Sølberg Emne: Re: Kart Vi vil med dette få søke om å få bruke snøscooter til å kjøre opp skispor på Bjørnli. Sporene som skal kjøres er de som vises på kartutsnittet. Vi som søker er Bjørnli vel og vi kjører opp løyper som er offentlig for alle. Vi har tidligere også kjørt opp de samme løypene. Mvh Jannicke Sætre Leder i Bjørnli vel tlf ons. 20. mar kl. 15:20 skrev Trine Herdis Sølberg <Trine.Solberg@meldal.kommune.no <mailto:trine.solberg@meldal.kommune.no>>: Hei Her kommer kartutsnittet. Med vennlig hilsen Orkla landbruk Trine Sølberg Rådgiver Telefon kontor: < Vi gjør oppmerksom på at journalpliktig epost registreres i vårt sakssystem og dermed synlig på postlista til Meldal kommune. Scan for the user Trine Sølberg (trso) from the device MEL-LANDBRUK-01 47

48 Skispor Bjørnli 1: Norkart AS 48

49 49

50 MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for Landbruk og tekniske tjenester /19 Saksbehandler: Ree, Anne Britt Arkiv: FE Arkivsaknr: 19/568-1 Delegerte saker Delegerte saker tas til orientering Saksnummer Tittel 18/653 Svar på søknad om motorferdsel i utmark - Orkdal ( ) 19/309 Svar på søknad om tillatelse til tiltak gnr.25 bnr.3- Rehabillitering av pipe/skorstein. 18/2249 Svar på melding om endring av ansvarsrett gnr.188 bnr.1-ny ansvarsrett på tiltaket. 18/1503 Ferdigattest for busskur på gnr.159 bnr.157(flyttet fra naboeiendom 159/178 til dagens plassering). 19/377 Svar på søknad om tillatelse til tiltak gnr.110 bnr.1-installasjon av solenergianlegg på driftsbygning(stalltak). 18/ /008/00 Svar på søknad om motorferdsel i utmark ( ) 19/382 Svar på søknad om endring av gitt tillatelse gnr.115 bnr.66-innkledning av verranda og inngangsparti til BRA-areal. 18/ /040/00 Svar på søknad om motorferdsel i utmark ( ) 18/ /017/00 Svar på søknad om motorferdsel i utmark ( ) 19/ /073/00 Søknad om deling av eiendom 18/ /002/00 Svar på søknad om motorferdsel i utmark ( ) 18/ /013/00 Svar på søknad om motorfersel i utmark ( ) 18/ /013/00 Svar på søknad om motorferdsel i utmark ( ) 18/ /011/00 Svar på søknad om motorferdsel i utmark ( ) 17/1052 Midlertidig brukstillatelse på gnr.28 bnr.137-to-mannsbolig i Villaveien(Leilighet nr. 8A) 17/1052 Midlertidig brukstillatelse på gnr.28 bnr.137-to-mannsbolig i Villaveien(Leilighet nr. 8B) 19/417 Svar på søknad om tillatelse til tiltak gnr.158 bnr.9-lagerhall for trelast. 18/ /003/00 Svar på søknad om motorferdsel i utmark ( ) 19/ /001/015 - søknad om fradeling av festetomt 18/ /131/00 Svar på søknad om motorferdsel i utmark ( ) 18/449 Svar på klage på avkorting av produksjonstilskudd 50

51 18/860 Svar på søknad om tillatelse til tiltak på gnr.200 bnr.1 - Riving av driftsbygning(fjøs). 18/ /040/00 Svar på søknad om motorferdsel i utmark ( ) 18/ /066/00 Svar på søknad om motorferdsel i utmark ( ) 18/ /018/00 Svar på søknad om motorferdsel i utmark ( ) 19/387 Svar på søknad om tillatelse til tiltak Coop Meldal gnr.73 bnr.8- Oppgradering med tankskifte samt etablering av oljeutskiller. 19/477 Svar på søknad om tillatelse til tiltak gnr.30 bnr.10 - Rehabilitering av pipe. 18/ /011/00 Svar på søknad om motorferdsel i utmark ( ) 18/ /039/00 Svar på søknad om motorferdsel i utmark ( ) 51

52 MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for Landbruk og tekniske tjenester /19 Saksbehandler: Ree, Anne Britt Arkiv: FE Arkivsaknr: 19/568-2 Refererte skriv Refererte skriv tas til orientering Saksnummer Tittel 14/846 Ikrafttredelse av endringer i plan- og bygningsloven om håndtering av overvann i arealplanleggingen 16/1872 Opprettelse av Urvatnet-Litjbumyran naturreservat - orientering om vedtak 52