SAKKYNDIG ARBEID. Heidi Wittrup Djup Psykologspesialist og daglig leder, Klinikk for krisepsykologi AS. Barnevernkonferansen,

Transkript

1 SAKKYNDIG ARBEID Heidi Wittrup Djup Psykologspesialist og daglig leder, Klinikk for krisepsykologi AS Barnevernkonferansen, mars 2019

2 Sakkyndige utredninger Årsak og hensikt Mandat Varighet Nødvendige saksopplysninger Taushetsplikt og begrensninger i denne Informasjon til de involverte parter Hva man kan og ikke kan svare på / konkludere Se ulike forklaringer opp mot hverandre og vurdere på kort og lang sikt Rapport som skal til BSK og følge saken videre, samt kunne forstås og «tåles» av den det gjelder

3 Barnet i fokus

4 Selve utredningsarbeidet Gjennomlesing av saksdokument Viktig, mye kan ha gått tapt i løpet av årene / skifte av saksbehandler etc Følgefeil Diagnoser som ikke er fullt utredet eller validert (?) Innhenting av komparentopplysninger Hvem er relevant? Intervju av foreldre og barn Observasjon av samspill over tid og i ulike kontekster Både barn og foreldre påvirkes av situasjonen krever refleksjon å konkludere på grunnlag av dette

5 Utredning av barnet Fungering og utvikling iht alder? Kognitivt, sosialt, emosjonelt, fysisk Sårbarhetsfaktorer avdekke risiko (i barnet selv, i familien, i miljøet) Beskyttende faktorer Har barnet særlige omsorgsbehov gitt sin bakgrunn, sårbarhet og/eller fungering? Er barnet utredet? Mulig å predikere utvikling over tid?

6 De aller yngste Fremviser ikke nødvendigvis symptomer, men sjekker ut bl.a.: Reflekser Marmorering, gulping, hikking Stivhet Følger gjenstander med blikk, hender Sosiale responser Ser mye i samspillet

7 Samtalen med barnet Å snakke med barnet sammen med foreldrene Å snakke med barnet alene Hva er grunnen til at vi ikke snakker med barna? Utfordring: å komme «for nært» for så å forsvinne igjen Hva om barnet sier «for mye»? Må også ha anledning til å ikke fortelle Kan være mange grunner til å at de ikke forteller

8 Frykt for ikke å bli trodd 65,8 Hva hindrer Jeg følte at det var min skyld 63,0 Jeg husket ikke/fortrengte overgrepene lenge 60,3 Manglet ord/begreper for å fortelle 53,4 Det tok lang tid før jeg forsto at det som skjedde var overgrep 47,7 barn i å Tok lang tid før jeg koblet overgrepene og mine egne vansker i livet etterpå 46,6 fortelle? Redd for å få kjeft 45,6 Visste ikke hvordan jeg kunne fortelle om det 44,6 Sa ikke nei under overgrepet 42,5 Følte meg ødelagt. Redd for at andre ikke vil være med meg dersom de fikk vite hva jeg har opplevd 41,5 (Steine et al., 2017) Ble truet av overgriper til ikke å fortelle det 41,5 Frykt for å bli avvist/utstøtt av familie/nettverk 38,9 Visste ikke hvem jeg kunne si det til 38,3 Noe kom til å skje med meg/andre jeg var glad i hvis jeg fortalte 36,3 Frykt for å splitte familien 35,8

9 Redd for avvisning fra overgriper (overgriper var også en omsorgsperson) 35,2 Hadde ingen tro på at det ville hjelpe 33,7 Var glad i overgriper 33,7 Orket ikke bære ansvar for omgivelsenes reaksjoner 32,6 Frykt for stigmatisering 29,5 (forts.) Jeg prøvde å fortelle, men det hjalp ikke 29,0 Minner om overgrepene dukket først opp i forbindelse med livskrise (annen) Fortsatte å oppsøke overgriper selv følte skyld/ansvar for egne overgrep 27,7 27,5 Frykt for å bli behandlet annerledes 26,9 Kunne ikke bevise det 25,9 Jeg følte seksuell opphisselse under overgrepet 25,4

10 (Iris Steine et al., 2017) Overgriper sa at ingen ville tro meg 24,4 Frykt for å skjemme ut familien 23,3 Beskyttet søsken/andre fra overgrep ved å forbli i overgrep selv 23,3 Frykt for hva som ville skje med overgriper 23,3 Følte meg pervers 20,7 Ingen vits å si ifra 20,2 Jeg trodde det som skjedde var normalt at dette var noe alle andre også opplevde 19,2 Ville ikke fremstå som svak 19,2 Omsorg for overgriper 18,7 Var redd for å bli sendt vekk 18,1 Minner om overgrepene dukket først opp i forbindelse med kjæresteforhold 17,2 Ventet til overgriper var død 16,1 Minner om overgrepene dukket først opp i forbindelse med graviditet/fødsel 13,5 Noe kom til å skje med overgriper hvis jeg fortalte 13,0 Religion følte meg syndig 12,4 Var selv aktiv under overgrepet 7,3 Trussel fra andre personer som visste om overgrepet/overgrepene 6,7

11 Hele 45 % oppgav redsel for å få kjeft som en årsak til at de ikke fortalte noen om overgrepene

12 Hva må til for at barnet skal fortelle? Tillit og trygghet forstå hva som er hensikten, hva den voksne lurer på, hva informasjonen skal brukes til forklaringer og informasjon Anledning Voksen tillitsperson tar initiativ til samtale om hva som plager barnet Tid og mulighet til privat samtale Barna føler seg lyttet til og trodd Hensikt En forventning om at det vil medføre flere positive enn negative konsekvenser

13 Utredning av foreldrene Far vs mor Materiell/fysisk omsorgskompetanse (helse, sikkerhet, praktisk oppfølging, ernæring etc) Sosial hvilket miljø og verdensbilde presenteres barnet for? Emosjonell/relasjonell inntoning, mentalisering, forståelse og ivaretakelse Kognitiv stimulerende og utviklende? Samlet vurdering utviklingsstøttende? Mangelfull? Risiko over tid? God nok? Er det noe som kompenserer for eventuelle mangler? Vold/overgrep, alvorlig psykisk lidelse/rus, fiendtlighet/avvisning

14 Foreldrenes omsorgskompetanse må sees i sammenheng med barnets omsorgsbehov

15 Foreldrene Kognitiv fungering komme i forkant, tenke abstrakt, forstå kompleksitet og stadige skifter Evne til å regulere seg selv, egne følelser sette egne behov til side/vente, Ikke blande sammen «mine» følelser med «barnets» og vice versa Psykiske vansker, rus Egen oppveksthistorie Opplevelsen av og syn på barnet Evne til å reflektere Obs! Språket forteller ikke alt. Trenger tid og trygghet til å kunne vise sine ferdigheter Intuitiv foreldrefungering

16 Får foreldrene anledning til å vise egne ferdigheter? Får de anledning til å forklare eller gi sine refleksjoner på saken/barnet/egen fungering? Hjelper vi dem til å settes i stand til å være gode nok foreldre?

17 Svikt og svik (NOU 2017) Avdekket blant annet at barnesamtaler ofte mangler Foreldrenes sårbarhet er ikke fullt forstått generasjonsoverføring av omsorgssvikt Meldeplikt ikke overholdt Mangelfull undersøkelse, for lang tid, dårlig dokumentasjon Det offentlige har ikke avdekket

18

19 Noen egne refleksjoner Prøvd for mye for lenge hele barndommen har gått «Gitt opp» fordi man ikke kom i posisjon Har lett for lenge etter andre årsaksforklaringer (sjelden sykdom osv) For mange ulike saksbehandlere informasjon i saken har gått tapt Misoppfatninger av foreldrene man har ikke oppdatert seg på forelderens fungering Barnet er ikke utredet, hørt eller forstått hvordan skal man da kunne gi veiledning til foreldrene? Akuttplasseringer på godt og vondt Relasjonen er ikke av en slik karakter at veiledning vil bære frukter Veiledningen har tatt mer form som «observasjon og evaluering» enn aktiv og faktisk veiledning som spiller på foreldrenes ressurser Andre faktorer enn omsorgsevne per se, er ikke vurdert (økonomi, bolig, sosiale forhold, sykdommer/syndrom) Kulturforståelse Barnets rett til kultur ifm omsorgsovertakelser

20 Hvilke muligheter finnes?

21 Anbefalinger Råd og veiledning Besøkshjem, avlastning Økonomi Barnehage, SFO Veiledning fra andre Behandling / utredning Omsorgsovertakelse Støtte til fosterhjem for å stå i dette Samhandling med flere

22 Mitt hovedinntrykk Svært mye godt arbeid Veldig mange får god hjelp «Hadde det ikke vært for barnevernet, hadde jeg aldri klart dette» De mest alvorlige sakene og feilgrepene må vi likevel lære av ikke bli defensive, konsensusorienterte eller unnvikende når noe er vanskelig Viktig med godt teamarbeid og en ledelse/org.kultur som ønsker å lære men også ta vare på sine ansatte

23 Noen avsluttende ord om hva det gjør med oss å stå i dette arbeidet over tid.

24 There is a cost to caring. Professionals who listen to clients stories of fear, pain, and suffering may feel similar fear, pain, and suffering because they care. Sometimes we feel we are losing our own sense of self to the clients we serve. Charles R. Figley (Hentet fra Berge, 2005, Klinikk for krisepsykologi AS

25 «We make a living by what we get, but we make a life by what we give» Winston Churchill Klinikk for krisepsykologi AS

26 «Det betyr å ta vare på den andre ved å ta vare på deg selv» Gunnar Stålsett, tale til kronprinsparet Klinikk for krisepsykologi AS

27 Takk for meg Lykke til!

28 Heidi Wittrup Djup Klinikk for krisepsykologi Fortunen 7, 6.etasje, 5013 Bergen Følg oss på Linkedin og Facebook