BYOMBUDETS ROLLE OG ERFARING I BARNEVERNSAKER SEMINAR
|
|
- Sverre Ellingsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BYOMBUDETS ROLLE OG ERFARING I BARNEVERNSAKER SEMINAR Byombudet er bystyrets uavhengige kontrollorgan og skal arbeide for at det i den kommunale forvaltning ikke blir gjort urett mot byens innbyggere. Vi skal ivareta innbyggernes rettsikkerhet, og se til at ingen blir utsatt for myndighetsovergrep. Vi har de siste årene hatt en markant økning av barnevernssaker, noe vi også har rapportert i siste årsmeldinger. Det er viktig for Byombudet å presisere at det er foreldre, besteforeldre, og slekt som tar kontakt med oss. Barnets stemme har vi ikke hørt! Derfor informerer vi alltid dem som tar kontakt at vi ikke er sannhetsvitne, sannheten er det ofte bare foreldre og barn som kjenner til. Vi er heller ikke partsrepresentant, dvs. vi inntar ikke en advokats rolle, hvor vi ukritisk velger side i saken. Vi skal være nøytrale! Det vi imidlertid kan gjøre for dem som tar kontakt med oss er å sikre at prosessen går riktig for seg, innenfor de juridiske rammer som barnevernslov og forvaltningslov gir. Det ligger jo i kortene at de som tar kontakt med oss er de som ikke er fornøyd med barnevernstjenesten. Byombudet har på dette seminaret blitt bedt om å snakke om vår rolle og erfaring i barnevernssaker. For å gi et bilde av hvordan vi jobber og problemstillingene som oppstår, har vi valgt å gå gjennom 3 forskjellige saker, disse er selvsagt anonymisert.
2 Sak. 1 En uke før jul, barna har akkurat gått på skolen, foreldre gjør seg klar for jobb. Det ringer på døren utenfor står 3 politimenn som henter far. Barnevernet har anmeldt ham, anklagen er vold mot det ene barnet. Parallelt blir barna hentet av barnevernet på skolen. Barna blir akutt plassert i beredskapshjem i påvente av utredning. Hverken politi eller sakkyndig avdekker vold i hjemmet. Oppnevnt sakkyndige som har besøkt familien 2 ganger, mener imidlertid at far er umoden, dominerende og tar for stor plass i familien. Han mener mor er kognitivt svak og at hun ikke har riktig inntoning til barna. Det konkluderes med at foreldrene mangler omsorgsevne. Fylkesnemnden legger dette til grunn og foreldrene mister omsorgen for sine barn. Saken ankes, i den forbindelse bestiller tingretten en ny sakkyndig rapport. Denne konkluderer med at mor har et godt samspill med barna og at begge foreldre har omsorgsevne. Barna blir tilbakeført til sine foreldre, de har da bodd utenfor hjemmet et år, først i beredskapshjem, og så i hvert sitt fosterhjem. I denne saken tok foreldrene kontakt med Byombudet etter at barna var kommet hjem igjen. De ønsket å formidle hvilket overgrep familien var blitt utsatt for. Videre hva det har gjort med dem som familie. Begge foreldrene har falt ut av arbeidslivet, økonomien ligger i grus. De har ingen tillit til det offentlige hjelpeapparatet og tør ikke søke hjelp selv om et av barna har spesielle behov.
3 For foreldrene var det viktig å få fortalt sin historie om hvor liten og maktesløs de hadde følt seg da barnevernet startet sine utredninger og spesielt da de underveis skjønte hvilke vei dette bar. Etter omsorgsovertakelsen var de i en livskrise, men fikk ikke tilbud om hjelp eller oppfølging. Sak 2: I denne saken kom det inn en bekymringsmelding, nabo varslet at det var hørt krangel på kveldstid i en 14 dagers periode, ingenting i meldingen indikerte vold. Foreldrene blir innkalt til førstegangssamtale med barnevernet. Saksbehandler sa at barnevernet ikke kunne utelukke psykisk eller fysisk vold og mente derfor at det var grunnlag for undersøkelse. Foreldrene ble presentert for følgende plan, hvor det blir skissert nødvendigheten av 7 påfølgende møter: 1. Samtale med mor om hennes forståelse og inntoning til barnet 2. Samtale med far om hans inntoning til barnet 3. Hjemmebesøk, for å observere samspillet mellom foreldre og barn 4. Hjemmebesøk, for å observere morgenrutiner 5. Samtale med mor/far om deres livsløp, fra de var små til i dag 6. Møte med mor/far hvor man går gjennom innhentede opplysninger 7. Konklusjonssamtale med foreldre
4 Videre blir foreldrene informert om at barnevernet vil innhente opplysninger fra barnehage, helsestasjon og foreldrenes leger. Foreldrene føler seg presset til å gi samtykke til innhenting av helseopplysninger fra lege. De blir informert at om de motsetter seg dette, indikerer det at de har noe å skjule. Om de ikke går med på dette frivillig, vil juristen se på saken. Foreldrene er ikke klar over at det går ut 12 spørsmål til lege som er svært omfattende og åpne uten tidsbegrensning. Legen som kun har vært mors fastlegen de siste 2 årene, klipper og limer fra lege journalen og leverer fra seg et mange siders brev som går 20 år tilbake i tid. Legerapporten inneholder en del feil, noe som opprører mor, all den tid den blir liggende i mappen. Dette oppleves som svært krenkende. Foreldrene føler seg utrygg og tar kontakt med Byombudet. Vi bistår dem på det siste på møtet konklusjonssamtalen. Saken ble henlagt. Men foreldrene greier ikke å legge opplevelsen bak seg, de mener at det i utgangspunktet ikke var grunnlag for undersøkelse, samt at undersøkelsen var mer omfattende enn nødvendig. De har klaget prosessen inn til Fylkesmannen. Barneverntjenesten skal ved innkomne bekymringsmeldinger vurdere om det skal følges opp med undersøkelse 4-2. I 4-3 heter det at dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak skal barnevernet snarest undersøke forholdet. Videre heter det i loven at undersøkelsene skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører og skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier.
5 Sak 3: Foreldre har mistet omsorgen for sine to barn, mor led av tung depresjon og hadde slått barna. De to barna blir akutt plassert i beredskapshjem. Etter en tid greier ikke beredskapshjemmet å håndtere den eldste, da barnet blir mer og mer utagerende. Lille julaften blir barnet flyttet til barnehjem. Dette til tross for at ressurssterke slektninger forsøkte å avhjelpe men ble avist av barnevernet. Barnet bodde på barnehjem i 6 måneder før man fant et fosterhjem. I løpet av den tiden barna er i beredskapshjem utferdiger sakkyndig på bestilling fra barnevernet en rapport. Rapporten baseres på observasjoner av barna i samspill med foreldre, rapporter fra beredskapsforeldre, skole, helsepersonell og samtaler med foreldre. Sakkyndig skal ikke intervjue barna da barnevernet mener at dette er for belastende for barna. Sakkyndiges konklusjon er at mor har hatt god effekt av behandling for sin depresjon. I rapporten står det følgende «UT vurderer mors omsorg som god, og at hennes atferd og personlighet er forenelig med å ha omsorg for barn, hun har god innsikt i sin egen sykdomshistorie og vil derfor klare å regulere forhold i hverdagen for å forebygge tilbakefall. Om far heter det, UT vurderer far som en trygg, engasjert, god og varm omsorgsperson for X og Y. Han er i høy grad involvert i hverdagen og tilgjengelig i kontakten med barna. Far vurderes som en stabil omsorgsperson med høy stresstoleranse. UT vurderer at fars atferd og personlighet klart er forenelig med å ha omsorgen for
6 barn:» Rapporten avsluttes med at foreldrene vurderes som godt motivert og har gode forutsetninger for å kunne nyttiggjøre seg tiltak som for eksempel veiledning. Denne rapporten valgte barnevernet å se bort fra, med den begrunnelse at utreder ikke hadde snakket med barna. Barna er i dag langtids plassert i hvert sitt fosterhjem. Foreldrene har 6 samvær i året med barna under tilsyn. Det er ikke tillatt med samvær i hjemmet, og foreldrene får ikke være alene med barna. Barnevernet begrunner dette med at barna er skadet og føler seg utrygge. Foreldrene tok kontakt med Byombudet da de opplever kommunikasjonen med barnevernet som vanskelig. Foreldrene ønsket i utgangspunktet flere samvær, og at disse skulle være så naturlig som mulig, med mulighet for at barna kan komme hjem på besøk. Foreldrene ønsket samvær uten tilsynsfører, eventuelt bytte av tilsynsfører da de har en dårlig relasjon til vedkommende, noe som preger samværene. Byombudet har sammen med foreldrene hatt en rekke møter med barnevernet, men deres ønsker har ikke blitt imøtekommet. Der er allikevel en bevegelse i saken, det er en aksept på at far på sikt skal få ta sine barn med på aktiviteter uten tilsynsfører. *** Mange saker, svært ulik karakter. Alle foreldre har et ønske om å gjøre det beste for sine barn. Noen greier det ikke, mens andre kan få det til med litt hjelp. Funn:
7 Når Byombudet bistår i barnevernssaker ber vi om å få lese alle dokumenter i saken. For å kunne gi gode råd trenger vi å se alle rapporter, referater og dommer - dette for å danne oss et så godt bilde av saken som mulig. Ofte må vi på vegne av foreldrene kontakte barnevernet da foreldrene til tross for at de har bedt om innsyn, ikke har fått tilgang på alle dokumenter. I mange av sakene har vi etter å ha lest alle dokumentene tenkt: «Hva mer er det i denne saken». Barnevernet og sakkyndige vil i utredningsfasen leter etter feil. God forvaltningspraksis der man får frem både positive og negative sider ved foreldrenes omsorgsevne, finner man i liten grad i disse sakene. Barnevernet har fokus på det negative og det hviler gjerne en ikke uttalt mistanke om at funnene bare er toppen av et isfjell. En mistanke som ikke er konkretisert er det vanskelig å forsvare seg mot! Bevisbyrden er på sett og vis snudd, foreldrene må bevise sin uskyld. I utredningsfasen får ikke foreldrene dekket sine advokatutgifter. Forelde har altså ikke rett på juridisk bistand i barnevernets kartleggingsfase. dvs. fra barnevernet bestemmer seg for å utrede omsorgsevnen fram til de eventuelt beslutter å gå til omsorgsovertagelse, er der ingen som ivaretar foreldrenes rettsikkerhet. Byombudets erfaring er at i utredningsfasen står foreldrene alene, med unntak av en dem som ikke stoler på barnevernet og har ressurser til advokat. Byombudet mener at det oppstår et rettsikkerhetsvakuum i denne utredningsperioden. Dette er svært uheldig for det er i utredningsfasen føringene i saken blir lagt og barnevernet bygger sin sak. Foreldre som møter barnevernet alene uten juridisk bistand er sårbare, det er ingen som ivaretar deres prosessuelle rettsikkerhet.
8 Det samme vakuumet oppstår for øvrig også etter en eventuell omsorgsovertagelse. Byombudets erfaring er at foreldre finner seg i svært mye i redsel for hva som kan skje om en motsetter seg. De er redd for barnevernets harme og hvilke konsekvenser det kan få om de er kritisk til barnevernet. Barnevernsloven gir barnevernet et stort handlingsrom med vide fullmakter. Det gjør barnevernet til et myndighetsorgan med mye makt. Vurderingene som blir gjort i barnevernet er i høy grad tuftet på skjønn, et skjønn som i liten grad overprøves. Det frie skjønn sikrer ikke nødvendigvis godt skjønn, man viser ofte til at beslutningen er til «barnets beste» uten at de forskjellige avveiningene tydeliggjøres. Det er verdt å merke seg at de barnevernsfaglige vurderinger gjort av barnevernspedagoger og sakkyndige, i liten grad overprøves av juristene i fylkesnemnd og rettsapparat. Videre er det et ulikt styrkeforhold mellom partene, som forsterkes ytterligere når foreldre ikke har rett på juridisk bistand i kartleggingsfasen. Styrkeforholdet er skjevt og foreldre opplever ofte prosessen som et myndighetsovergrep det er vanskelig å beskytte seg mot. Byombudet mener at manglende juridisk bistand, i kombinasjon med barnevernslovens vide fullmakter, samt beslutninger tuftet på skjønn, gir foreldre et dårlig rettsvern. Barnevernet er gitt stor makt og tjenesten må være seg dette bevisst. Det hviler et stort ansvar på barnevernet når det gjelder å
9 sikre ryddige, skånsomme og objektive prosesser til gode for barn og foreldre. *****
Fastlegens rolle i en barnevernsak
Fastlegens rolle i en barnevernsak Akutt- og mottaksteamet Grethe Larmo Blankenborg og Lisa Nilsen Lov om barneverntjenester Lovens formål: - Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade
DetaljerBarnevernet - til barnets beste
Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov
DetaljerMelding til barneverntjenesten
BARNEVERN Omsorg for barn er i første rekke foreldrenes ansvar. Foreldre kan likevel ha behov for hjelp i kortere eller lengre perioder, f.eks. på grunn av en vanskelig livssituasjon. Barneverntjenesten
DetaljerFosterhjemsavtale for statlige fosterhjem
Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten
DetaljerRapporten «Denne saken er større enn seg selv" Hovedrapporten er offentlig Vedlegg: 6 vedlegg som er unntatt offentlig innsyn, 1 vedlegg med navn på
«Idasaken» Tilsynet Fylkesmannen i Hordaland, Rogaland og Troms dannet 12.2.2016 et felles tilsynsteam ledet av fylkeslege Helga Arianson Innhentet sakkyndig vurdering fra spesialist i klinisk psykologi
DetaljerRINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten...
RINGERIKE KOMMUNE Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern 2013 Samarbeidsavtalen evalueres en gang i året. Ansvarlig for innholdet er leder for barneverntjenesten og kommunalsjef for oppvekst i
DetaljerAnmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosial- og familieavdelingen Pb. 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2005/26732 S-BFS 200600929-/ACDS 18.10.2006 Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven
DetaljerLand Barnevern- tjenesten som sviktet på alle områder. v/ Seniorrådgiver Jorunn Ødegårdstuen
Land Barnevern- tjenesten som sviktet på alle områder v/ Seniorrådgiver Jorunn Ødegårdstuen Noen ganger går det galt Barnevernets organisering og oppgaver Barne- og likestillingsdepartementet Statlig barnevern
DetaljerMobbing, konflikt og utagerende atferd
Tiltakskort 2-01 Mobbing, konflikt og utagerende atferd HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Mobbing Mobbing er når enkeltpersoner eller grupper gjentatte ganger utsetter et offer for psykisk og/eller
DetaljerMandat Gi ansatte i politiet og de kommunale barneverntjenestene et verktøy som bedrer samarbeidet i slike saker
Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og barnevernstjenesten https://www.bufdir.no/barnevern/fags totte/samarbeid_politi_barnevern/ Behov Retningslinjer som skal skissere en felles beste praksis
DetaljerBARNEVERNET. Til barnets beste
BARNEVERNET Til barnets beste BARNEVERNET I NORGE Barnevernet skal gi barn, unge og familier hjelp og støtte når det er vanskelig hjemme eller barnet av andre grunner har behov for hjelp fra barnevernet
DetaljerFikk beholde alle barna - likevel!
Fikk beholde alle barna - likevel! Publisert 2015-01-24 18:08 Foto: Illustrasjonsbilde MISFORSTÅELSER SATT I SYSTEM Olav Sylte olav@advokatsylte.no Publisert lørdag 24.01.2015 kl. 16.34 Misforståelser
DetaljerMandat Gi ansatte i politiet og de kommunale barneverntjenestene et verktøy som bedrer samarbeidet i slike saker
NASJONALE RETNINGSLINJER Samarbeid mellom politiet og barneverntjenesten ved mistanke om vold og overgrep i nære relasjoner Behov Retningslinjer som skal skissere en felles beste praksis ut fra etatenes
DetaljerInnhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6
Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt
DetaljerTolkningsuttalelse Bruk av private aktører ved tilsyn under samvær etter omsorgsovertakelse
Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 2306 HAMAR Deres ref: Vår ref: 2017/60881-2 Arkivkode: 30 Dato: 30.04.2018 Tolkningsuttalelse Bruk av private aktører ved tilsyn under samvær etter omsorgsovertakelse
DetaljerBarn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere
B A Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere RN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune FORORD Dette er en veileder for deg som er bekymret for et barn. Er du bekymret for et
DetaljerFosterhjem 2013-16. 11. mars 2013
Fosterhjem 2013-16 11. mars 2013 1. Innledning... 2 2. Etablering av barn i fosterhjem... 2 3. Veiledning og oppfølging av fosterforeldre... 3 4. Beredskap for fosterhjemmene... 4 5. Samvær mellom fosterbarn
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst
Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: F40 2016/835-3 03.03.2017 Thea Dahlqvist Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 15.03.2017 Utsendte
DetaljerEtterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke
Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn
DetaljerMannstelefonen 2000-tallet
Mannstelefonen 2000-tallet Den moderne omsorgsmannen. Linn V. B. Andersen Høsten 2014 MANNSTELEFONEN 2000-TALLET 1 Mannstelefonen Den moderne omsorgsmannen Denne teksten er ikke en forklaring og gjengivelse
DetaljerInformasjon om Barneverntjenesten
Informasjon om Barneverntjenesten 18.02.2016 Lise Deinboll, Bergenhus barneverntjeneste Kristin Ottesen Senter for Familieveiledning, Årstad og Bergenhus Norges første barnevern Vergerådsloven 1896 Barna
Detaljer«Hva skal barn bestemme?»
«Hva skal barn bestemme?» Utfordringer knyttet til barns medbestemmelsesrett i foreldretvistsaker og barnevernssaker Gjennomføring av barns medbestemmelsesrett i praksis Q 42, 23.januar 2018 Siri Merete
DetaljerTilsyn med Tromsø kommune v/ barneverntjenesten. Sluttmøte 11. mars 2016
Tilsyn med Tromsø kommune v/ barneverntjenesten Sluttmøte 11. mars 2016 Fristoversittelser i Tromsø 50 45,20% 45 40 35 20,20% 30 25 22,10% 20 15 10 5 3,30% 0 0,90% 0,90% 3. kvartal 2014 4. kvartal 2014
DetaljerSAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN
SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN Forankring Å etablere gode samarbeidsrutiner mellom virksomheter i hjelpeapparatet er ett av tiltakene
DetaljerPorsanger kommune Porsáŋggu gielda Porsangin komuuni. Barneverntjenesten. Tidlig inn
Porsanger kommune Porsáŋggu gielda Porsangin komuuni Barneverntjenesten Tidlig inn 05.04.2017 1-1.Lovens formål. Formålet med denne loven er - å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade
DetaljerHVEM KAN HJELPE JESPER?
HVEM KAN HJELPE JESPER? Vi vet etter hvert mye om hva som skal til for at barn som vokser opp under vanskelige forhold likevel skal klare seg bra. Det handler i stor grad om å ha tilgang til omsorg, hjelp
DetaljerLEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008
LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER
DetaljerKvalitetssikring av dokumentasjon
Kvalitetssikring av dokumentasjon Anbefalinger til god praksis - for et barnevern som samarbeider med barn og unge Forslag på kvalitetssikring av kjernepunkter i dokumentasjon. UNDERSØKELSE HJELPETILTAK
DetaljerBarneverntjenesten i Bærum
Barneverntjenesten i Bærum Frokostseminar Hvordan skrive en god bekymringsmelding til barneverntjenesten? Stina G Austefjord og Kristine Berbom Temaer Informasjon om barneverntjenesten i Bærum Hva gjør
DetaljerASKER OG BÆRUM KRISESENTER
ASKER OG BÆRUM KRISESENTER Lene Walle 25.9.2018 HELSE- OG SOSIALE TJENESTER HVA KOSTER VOLDEN? VISTA undersøkelsen desember 2012 Vold i nære relasjoner koster samfunnet mellom 4,5 og 6 milliarder årlig
DetaljerMELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN
Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt
DetaljerTaushetsplikten, muligheter og utfordringer for tverrfaglig samarbeid
Taushetsplikten, muligheter og utfordringer for tverrfaglig samarbeid Advokat (H) Stig Åkenes Johnsen Taushetsplikt; aktiv plikt til å hindre Opplysningsrett; adgang til å informere Opplysningsplikt; plikt
Detaljer7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg
DetaljerLFB DRØMMEBARNEVERNET
LFB DRØMMEBARNEVERNET 1 INNHOLD Forord 3 Kom tidligere inn 5 Vær tilgjengelig når vi trenger dere 6 La oss delta 8 Tenk dere om 10 Ha god nok tid 13 Få oss til å føle oss trygge 14 Tål oss sånn som vi
Detaljer«Idasaken» v/silja Eriksen Fagansvarlig oppvekst- og utdanningsavdelingen
«Idasaken» v/silja Eriksen Fagansvarlig oppvekst- og utdanningsavdelingen http://www.aftenposten.no/webtv/#!/video/110733/ glassjenta-kapittel-1-en-mail-om-natten «Ida» Tilsynet 12. februar 2016 ble det
DetaljerRetningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer
Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering
DetaljerOpplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.
Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser. Hva er en krenkelse? Eksempel: Mobbing Diskriminering
DetaljerTysfjord-saken: tillitsbygging som metode
Tysfjord-saken: tillitsbygging som metode Overgrepene i Tysfjord 1. Gjennomgang: kort om hva som har skjedd. 2. Metode: for å avdekke omfanget av seksuelle overgrep. Kjapt om meg selv Harald Amdal (33)
DetaljerReferatsaker. Tana kommune
Referatsaker Tana kommune HOU tillegg ref.saker 02.10.2013 Deanu gielda - Tana kommune Avdeling for hjelpetjenester Fylkesmannen i Finnmark helse- og sosialavdelingen Statens hus 9815 Vadsø
DetaljerBestilling - utlendingsforvaltningens behov for informasjon fra barnevernet
Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 15/847 14/00267-7 20.03.2015 Bestilling - utlendingsforvaltningens behov for informasjon fra barnevernet
DetaljerGod psykisk og fysisk helse i barnehagen. Barnehagen som forebyggings arena
God psykisk og fysisk helse i barnehagen Barnehagen som forebyggings arena Hvordan forebygge? Gjennom økt kunnskap Forebygging mot vold og seksuelle overgrep i barnehagen handler om å gi barna kompetanse
DetaljerTil deg som bor i fosterhjem. 13-18 år
Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500
DetaljerBarneverntjenesten i Bærum. Informasjon til samarbeidspartnere
Barneverntjenesten i Bærum Informasjon til samarbeidspartnere Temaer Informasjon om barneverntjenesten i Bærum Hva gjør du om du uroer deg for et barn Barneverntjenesten Slik melder du bekymring til barneverntjenesten
DetaljerMITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge
MITT LIV Anbefalinger til god praksis for et barnevern som samarbeider med barn og unge FORANDRINGSFABRIKKEN JUNI 2016 Innholdsfortegnelse Hvordan anbefalingene har blitt til 3 Barnesyn og verdier 5 Undersøkelse
DetaljerHer kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk
Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig
DetaljerTolkingsuttalelser fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Tolkingsuttalelser fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Anvendelsesområdet for barnevernloven 4-6 første ledd Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner Brev av 27.10.2016 Tre problemstillinger Bvl.
Detaljertil helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1
KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle
DetaljerFagmøte for ledere/nesteledere i barneverntjenesten Informasjon om vedtatte, ikrafttrådte og foreslåtte lovendringer
Fagmøte for ledere/nesteledere i barneverntjenesten 6.12.12 Informasjon om vedtatte, ikrafttrådte og foreslåtte lovendringer Nye bestemmelser i barnevernloven om midlertidig plassering i institusjon av
DetaljerPrivate aktører i barnevernet. Anders Henriksen avdelingsdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Private aktører i barnevernet Anders Henriksen avdelingsdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Barnevernreformen? Ansvaret i norsk barnevern Kommunene Undersøkelser Hjelpetiltak Plasseringer
DetaljerHva gjør barnevernet når en mottar en bekymringsmelding?
Hva gjør barnevernet når en mottar en bekymringsmelding? Meldeplikt! Alle offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt gi opplysning til kommunens barneverntjeneste når det
DetaljerOpplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger
Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Barnevernets oppgaver Barnevernets hovedoppgave
DetaljerTaushetsplikt og opplysningsplikt til barneverntjenesten
Taushetsplikt og opplysningsplikt til barneverntjenesten Synne Ose Fylkesmannen i 15. mai 2013 Taushetsplikt Forvaltningsloven 13 - den forvaltningsmessige taushetsplikten Barnehageloven 20 - den profesjonsbestemte
DetaljerPROSESSKRIV TIL HARDANGER TINGSRETT
PROSESSKRIV TIL HARDANGER TINGSRETT Dato: 9.5.2009 Saksøker: Rune Fardal Fjellvn. 74 5019 Bergen Saksøkte : Barnevernet i Kvam Kommune og Leder Astri Anette Steine Grovagjeldet 16 5600 Norheimsund 2 kopier
Detaljer0-visjon utenforskap. Direktør Mari Trommald
0-visjon utenforskap Direktør Mari Trommald 132 133 Risiko for utenforskap Foreldres kapasitet, utdanningsbakgrunn og arbeidstilknytning Økonomi påvirker mulighet for deltakelse og inkludering Boforhold
DetaljerRefleksjoner om sakkyndighet og sakkyndiges rolle basert på erfaringer fra praksis
Refleksjoner om sakkyndighet og sakkyndiges rolle basert på erfaringer fra praksis 1993-2014 Fylkesnemndsleder Marianne Grimsø Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Oslo og Akershus Fylkesnemnda
DetaljerHvordan skrive gode meldinger til barneverntjenesten Ane Fjellanger, avdelingsleder Stina Austefjord, fagleder
Barneverntjenesten i Bærum Hvordan skrive gode meldinger til barneverntjenesten Ane Fjellanger, avdelingsleder Stina Austefjord, fagleder Temaer Informasjon om barneverntjenesten i Bærum Hva gjør du om
DetaljerArbeid med det psykososiale miljøet. Byåsen skole
Arbeid med det psykososiale miljøet Byåsen skole Forord Et godt psykososialt miljø og et godt læringsmiljø forebygger mobbing. Vi på Byåsen skole arbeider systematisk og kontinuerlig med å kunne tilby
DetaljerKartleggingsrapport 2017/2018 Barneverntjenestens akuttarbeid
Kartleggingsrapport 2017/2018 Barneverntjenestens akuttarbeid Fylkesmannen i Oslo og Akershus Innhold 1. Bakgrunn og formål med dialogmøtene... 1 2. Utvelgelse av kommuner og bydeler... 2 3. Oppsummering
DetaljerBarnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015
. Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet
DetaljerTrivselsplan. Audnedals barnehager. Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene
Trivselsplan Audnedals barnehager Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene 01.08.2016 Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Innholdsfortegnelse Innledning...
DetaljerRåd fra proffer: om ansettelser i barnevernet
Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet Verktøy i Mitt Liv Barnevernstjeneste Mai 2017 Innholdsfortegnelse Forord fra Proffene... 3 Hva mener vi at du bør se etter gjennom intervjuet?... 3 Forslag
DetaljerKapittel 3 Barnets planer
Kapittel 3 Barnets planer Lovpålagte planer etter barnevernloven I dette kapitlet kan du lese mer om de planer barneverntjenesten skal utarbeide for barn i barnevernet, både de som for hjelpetiltak og
DetaljerHøringssvar fra Sandnes kommune - Forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester.
Det kongelige Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Samfunnsplan Mette Solum Sandnes, 05.12.2014 Deres ref: Vår ref: 14/08285-2 Saksbehandler: Anne-Lene Slåtterø
DetaljerHistorien om Stina Seniorrådgiver Anne Stiansen
Historien om Stina 1 «Det er viktig å se på feilene og lære av dem, i tillegg er det viktig å vite hva man gjør feil, slik at man kan lære av dem og derfor ønsker jeg å dele mine tanker. Jeg vil samtidig
DetaljerINNHOLD 9. Innhold. Innhold. Forord... 7
INNHOLD 9 Innhold Innhold Forord....................................................... 7 Kapittel 1 Innledning....................................... 17 1.1 Bakgrunn for prosjektet og valg av tema......................
DetaljerFosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.
Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk
DetaljerInformasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner
Informasjon om personalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Melderutiner Midtre Gauldal kommune 2012 Hensikt og lovgrunnlag Hensikten med dette heftet er å gi informasjon og veiledning til ledere
DetaljerPolitisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn
Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt
DetaljerSkolemiljø. Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir
Skolemiljø Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir 3-2017 9A-2 Retten til et trygt og godt skolemiljø Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og
DetaljerFORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM TALSPERSON, SEPTEMBER 2011
FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM TALSPERSON, SEPTEMBER 2011 1 Fylkesnemndas leder skal oppnevne en egen talsperson for barn som er fylt 7 år og som er i stand til å danne seg egne synspunkter i saker som skal
DetaljerBarne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo
Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse fra Norsk Fosterhjemsforening Forslag til endringer i forskrift 18. desember 2003 nr. 1659 om fosterhjem
DetaljerSkolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir
Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir-0-0. Opplysningsplikt på eget initiativ, meldeplikten Skolepersonalet skal, på eget initiativ og uten hinder av taushetsplikten, gi opplysninger
Detaljer8. Omsorgsovertakelse, fylkesnemnda, økonomiske konsekvenser
8. Omsorgsovertakelse, fylkesnemnda, økonomiske konsekvenser Dette kapitlet handler om omsorgsovertakelsen, om prosessen og forhandlingsmøte i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, og økonomiske
DetaljerHVOR KAN JEG FÅ HJELP???
HVOR KAN JEG FÅ HJELP???? En oversikt over instanser - for enklere å finne den hjelpen man trenger når livet oppleves som vanskelig BÆRUM KOMMUNE Helsestasjonen, Bærum kommune Kontakt egen helsestasjon
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010
DetaljerVeiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven
Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger
DetaljerUTTALELSE I KLAGESAK - AVSLAG PÅ SØKNAD OM Å BLI FOSTERFORELDRE. Sakens bakgrunn NOTAT. Saksnummer 10/2229
NOTAT Vår ref.: Arkivkode: Dato: 10/2229-23 / HJE SF-LDO: 23.02.2012 Saksnummer 10/2229 Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 Dato: 9. januar 2012 UTTALELSE I KLAGESAK - AVSLAG PÅ SØKNAD
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerHøringsnotat notat av 20.oktober 2014,
Oslo Barnevernssamband Liv H Wiborg Thunes vei 5 0274 Oslo liv@tussilago.org 22 44 29 69/ 92 48 20 96 Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no PB 8036 Dep 0030 Oslo Høringsnotat
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
Detaljer«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER»
«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» Benedicte Frøystad Jonassen (barnevernspedagog) Bente Lovise Løvdal (spesialsykepleier barn) BAKGRUNN FOR TILTAKSKJEDEN
DetaljerUtdypende kommentarer til barneloven komitebehandling
Familie- og kulturkomiteen Stortinget Familie-kultur@stortinget.no Vår saksbehandler: age Vår dato: 22.04.13 Vår ref: Høringer 2013 Deres ref.: Utdypende kommentarer til barneloven komitebehandling Landsgruppen
DetaljerForvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem
Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Prosjektplan/engagement letter Dokumentet inneholder opplysninger som ikke er offentlige (Offl 13 jf. Fvl 13). Mai 2014
DetaljerBarnevernet ruinerer ressurssterk familie i Fana
Barnevernet ruinerer ressurssterk familie i Fana Av Onar Åm 13. november, 2015 I juli 2012 besøkte en ressurssterk Fana-kvinne i 40-årene legevakten etter å ha vært dårlig på reise i en uke. Det ble tatt
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerSamspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen
Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland
DetaljerBEREDSKAPSPLAN. Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge
BEREDSKAPSPLAN Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge Målet med denne beredskapsplanen er å forebygge seksuelle overgrep, vold og trakassering mot
DetaljerAVTALE. mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelse
1 BARNE- OG FAMILIEDEPARTEMENTET 1999 AVTALE mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelse (jf lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 4-12 og 4-8 og forskrift av 21.
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
DetaljerMITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge
MITT LIV Anbefalinger til god praksis for et barnevern som samarbeider med barn og unge FORANDRINGSFABRIKKEN JUNI 2016 Innholdsfortegnelse Hvordan anbefalingene har blitt til 3 Barnesyn og verdier 5 Undersøkelse
DetaljerDEN NORSKE KIRKE - TJØME OG HVASSER SOGN.
DEN NORSKE KIRKE - TJØME OG HVASSER SOGN. Beredskapsplan ved mistanke om seksuelle overgrep i Tjøme og Hvasser sogn. Innledning Målsettingen med en beredskapsplan for Tjøme og Hvasser sogn er å bidra til
DetaljerTilsynsrapport. Tilsynsoppdraget
Tilsynsrapport Tilsynsoppdraget Tilsynet skal kontrollere at barn i fosterhjem får forsvarlig omsorg, og at forutsetningene som er lagt til grunn for fosterhjemsplasseringen blir fulgt opp. Tilsynet skal
DetaljerRetningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune
Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune Godkjent av enhetsleder i barneverntjenesten og enhetslederne for barnehagene i Tromsø kommune. April 2010 INNHOLD:
DetaljerGrunnloven og FNs barnekonvensjon
Grethe Gilstad LEVANGER- ADVOKATENE NILSEN SOLEM SØRHOLT ANS Hvordan i all verden skal vi bruke barns rettigheter i praksis? Grunnloven og FNs barnekonvensjon Mål.. At dere skal føle at terskelen for å
DetaljerInformasjonsskriv nr.1. HVA KJENNETEGNER EN GOD RAPPORT? ( , revidert )
Informasjonsskriv nr.1 HVA KJENNETEGNER EN GOD RAPPORT? (14.2.2015, revidert 1.9.2017) I dette informasjonsskrivet oppsummerer kommisjonens erfaringer etter gjennomgangen av et stort antall sakkyndige
DetaljerKRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad
KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt
Detaljer