Kommuneplan Arealdel. Høringsforslag. Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

Transkript

1 Kommuneplan Arealdel Høringsforslag Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

2 2 DOKUMENTINFORMASJON Kommuneplan for Fet består av følgende deler: Samfunnsdel Arealdel , inneholdende: o Arealplankart o Bestemmelser til arealdelen o Planbeskrivelse o Temakart o Risiko og sårbarhetsanalyse o Konsekvensutredning o Retningslinjer til arealdelen Handlingsdelen inngår i økonomiplanen Fet kommunestyre vedtok i møte den under sak 69/17 å varsle oppstart av arbeid med rullering av kommuneplanens arealdel , i henhold til pbl Kommunestyret vedtok samtidig å sende forslag til planprogram for kommuneplanens arealdel ut på høring og offentlig ettersyn. Frist for å sende inn uttalelser til planprogrammet var Det ble samtidig åpnet for å sende inn innspill til kommuneplanens arealdel. Her var fristen satt til Planprogrammet til kommuneplanens arealdel ble vedtatt av kommunestyret i møte den , under sak 141/17. Til sammen kom det inn mer enn 50 innspill til planarbeidet. Alle innspill er vurdert i henhold til overordnede og lokale mål. Planforslaget er utarbeidet høst/vinter 2018/19. Det legges frem til politisk behandling i februar 2019, før det legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Fetsund, februar 2019.

3 3 FORORD Kommuneplanen er vårt viktigste strategiske verktøy. Den skal gjøre det mulig for oss å trekke opp en langsiktig retning for utvikling av kommunen vår, og samtidig hjelpe oss i hverdagen slik at vi ser alle små og store avgjørelser i det langsiktige perspektivet. I samfunnsdelen av kommuneplanen er det Fet som samfunn som er i fokus. Den skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen de neste 12 årene. I samarbeid med befolkningen har vi prioritert tre satsingsområder med tilhørende målsetninger. Fet ligger vakkert til. Øyeren og Glomma, et frodig grønt landskap og et levende kulturmiljø, gir innbyggerne en felles identitet en identitet som også gir grunnlag for samhold. Kvalitetene i landskapet og kulturmiljøet skal derfor styrkes gjennom god, langsiktig og bærekraftig utvikling av disse verdiene. I tillegg er det behov for attraksjoner. Arealdelen skal være et verktøy for å styrke og legge til rette for dette. Et levende og attraktivt Fetsund sentrum er en forutsetning for styrking av hele Fet kommune. Stasjonsbyen skal styrkes med boliger, handel, næring, kommunale tjenestetilbud og møteplasser inne og ute, i tråd med kommunedelplanen for Fetsund sentrum. Samtidig legger vi opp til å transformere og bygge ut de omkringliggende områdene til sentrum. Disse områdene vil bygge opp under tjenestetilbudene i sentrum og bidra til at vi får et aktivt og levende samfunn her i Fet. Korte avstander vil gjøre det mulig å velge miljøvennlig transport til daglige gjøremål. Konsentrasjon av Fetsund sentrum og bedre utnyttelse av de elvenære områdene i Fetsund, vil være de viktigste grepene i årene fremover. God bokvalitet er en forutsetning for å trives og leve det gode liv. Godt oppvekstmiljø er bra for de unge og gir grunnlag for trygge og sunne liv. Arealbruken legger viktige føringer på mange områder. Det gjelder f.eks. hvilke muligheter vi har til et aktivt hverdagsliv med trivelige og trygge møteplasser, lekeplasser, gang- og sykkelveger, tilrettelagte turveier, badeplasser, og til å bruke våre flotte vassdrag. Disse satsningsområdene er grunnlaget for Fet kommunes arealpolitikk og følger også opp nasjonale og regionale mål på en god måte Dette er siste revisjon av kommuneplanen for Fet kommune. Fra 1. januar 2020 går vi inn i Lillestrøm kommune. Kommuneplanens arealdel for de respektive kommunene vil imidlertid fortsette å gjelde områdevis inntil de er blitt erstattet av en ny arealdel for hele Lillestrøm kommune. Det er også grunn til å tro at føringene fra den planen som lages nå, vil videreføres inn i den nye kommunen. Fet samfunnet skal fortsette å vokse og blomstre. Det blir enda viktigere å spille på lokale kvaliteter og planlegge for en positiv utvikling av lokalsamfunnene - til glede for både eksisterende og nye innbyggere. Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Med vennlig hilsen John Harry Skoglund, Ordfører

4 4 INNHOLDSFORTEGNELSE Dokumentinformasjon 2 Forord 3 1. Sammendrag 6 2. Kommuneplanens forutsetninger Kommuneplanens satsningsområder 7 Satsningsområde 1, Identitet og samhold 7 Satsningsområde 2, Fetsund sentrum 9 Satsningsområde 3, Bokvalitet og oppvekstmiljø Nasjonale og regionale mål og retningslinjer Arealdelens Hovedgrep 12 Forvaltning av arealressursene. 12 Økt satsing i sentrum og på stasjonene langs Kongsvingerbanen 12 Forvalting av teknisk og sosial infrastruktur 13 Sikre gode og trygge gang-, sykkel og turveger Regional plan og Grønn grense 14 Regional plan for areal og transport i oslo og akershus 14 Sterkere tettsteder med konsentrert utbygging 15 Langsiktig grønn grense for prioriterte vekstområder 16 Langsiktig grønn grense for Fetsund Status for byggeområder 17 Byggeområder - bolig 17 Byggeområder - næring 17 Masseuttak: Båndlagte områder Langsiktig utviklingsperspektiv og arealbehov Befolkningsutvikling Befolkningsprognoser arbeidsplasser og pendling Arealbehov 22 Bolig 22 Barnehage og Skole 24 Helse- og sosial 24 Idrett 25 Kultur 25 Kirkegård 25 Næring 26 Park og grønnstruktur 26 Fritidsbebyggelse Forslag til ny arealdel Valg av strategi Boligområder Nye byggeområder 30 Warå Mølle B17 og Fråstad B20 30 Lensebredden B18 31 Vilberg B19 og G Blå-grønn struktur Folkehelse 35

5 5 4.6 Samferdsel 36 Bane Kongsvingerbanen 36 Buss 37 Gang- sykkelveier 37 Rv. 22 Kryssing av Glomma Næringsutvikling Masseforvaltning Landbruk Kulturminner Klima, miljø- og vassdrag 44 5 Endringer i forslag til ny arealdel 45 6 Konsekvenser av planforslaget 48 Vedlegg: 1. Plankart 2. Planbestemmelser 3. Temakart Grønn grense Flomsone 200 års flom Støysoner Kvikkleire Rammeplan for avkjørsler 4. Konsekvensutredning 5. ROS-analyse 6. Innspill til arealdelen 7. Bestemmelser til rammeplan for avkjørsler 8. Retningslinjer til arealdelen 9. Lensebredden ideprosjekt 10. Innfartsparkering ved Svingen st. mulighetsstudie 11. Planprogram vedtatt 12. Planprogram samlet saksprotokoll vedtak

6 6 1. SAMMENDRAG Forslag til Kommuneplanens arealdel bygger på samfunnsdelen vedtatt i 2015 og gjeldende arealdel. Fokuset på de 3 prioriterte satsingsområdene: Identitet og samhold, Fetsund sentrum, Bokvalitet og oppvekstmiljø, videreføres. Det samme gjør strategien om å konsentrere hoveddelen av ny utbygging til stasjonene langs Kongsvingerbanen. Grønn grense er et nytt begrep som er innført siden forrige plan ble vedtatt. Grønn grense er angivelse av skillet mellom konsentrert og spredt utbygging eller mellom prioritert vekstområde og vedlikeholdsvekst. Begrepet stammer fra regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus og legger føringer for at minimum 80% av veksten i boliger og arbeidsplasser skal komme innenfor de prioriterte tettstedene, og da konkret avgrenset ved Grønn grense. Planforslaget legger opp til å konsentrere hoveddelen av nye boligområder innenfor Grønn grense. Her vil byggeområdene i noen tilfeller gå på bekostning av dyrket mark. Utenfor grønn grense er det kun mindre områder som foreslås omdisponert til boligområder. Dette er likevel viktig for å opprettholde et tilbud til boligkjøpere som ikke ønsker å bo i leilighet, men gjerne ha en egen hage. Utenfor Grønn grense skal hensynet til jordvern fortsatt være førende ved planlegging og gjennomføring av tiltak. I tillegg til å definere Grønn grense og legge inn noen nye boligområder, er det også foreslått et par nye massedeponiområder. Planbestemmelsene er i hovedsak uendret siden forrige rullering, men det er blant annet kommet nye bestemmelser som strammer inn reglene for søknadsplikt i forbindelse med oppfylling eller utgraving av masser. Fetsund (foto: Arne Aukland, 2015)

7 7 2. KOMMUNEPLANENS FORUTSETNINGER 2.1 KOMMUNEPLANENS SATSNINGSOMRÅDER Kommuneplanens arealdel bygger på samfunnsdelen som ble vedtatt i Samfunnsdelen har prioritert 3 hovedsatsningsområder: 1. Identitet og samhold 2. Fetsund sentrum 3. Bokvalitet og oppvekstmiljø Nedenfor vil hovedtrekkene i de 3 satsningsområdene bli gjennomgått og vist hvordan arealdelen tar opp i seg målene fra samfunnsdelen. De aktuelle planverktøy innenfor hvert satsningsområde er også beskrevet. SATSNINGSOMRÅDE 1, IDENTITET OG SAMHOLD Folk i Fet er stolte av kommunen sin Karakteristisk for Fet er det blå-grønne landskapet med Glomma, Øyeren, det frodige deltaet, elvebreddene og kulturlandskapet. Sammen med lensene og den levende kulturhistorien gir dette oss en viktig del av vår identitet. Dette vil vi forvalte på en langsiktig, bærekraftig og tydelig måte gjennom de verktøy som plan- og bygningsloven og vernevedtakene gir. Folk i Fet er aktive i organisasjonslivet innenfor idrett og kultur. Tilgangen på treningsarealer har blitt betydelig bedre de siste årene med byggingen av Fet arena, men tilgangen på egnede treningslokaler er fortsatt utfordrende for flere idretts- og kultur aktiviteter. Også utenfor organisasjonslivet er det viktig med møteplasser for å styrke samholdet. I alle planer, både i sentrum og i grendene, vil dette bli etterspurt. Badeplasser, brygger, utsiktsplasser, turveger skal også sees på i et slikt perspektiv. Ungdommen etterlyser tydelige attraksjoner og møteplasser. Det mangler et naturlig samlingspunkt i sentrum. Det planlagte museums- og våtmarksenteret vil bygge opp under noen av de viktigste attraksjonene i Fetsund, men vil i liten grad bidra til å trekke flere folk til sentrum. Dette er eksempel på viktige forhold som også skal følges opp gjennom arealforvaltningen og planleggingen. Mål og strategi 1.1 Møteplasser i sentrum og nærmiljøene Tilgang til Glomma, Øyeren, skogen, marka og det åpne åkerlandskapet Planlegge og etablere møteplasser i sentrum og i grendene Etablere adkomster, stier, turveier (inkl. Kongeveien) strandpromenader ol. Etablere badeplasser, brygger, utsiktsplasser, hvileplasser ol. Aktiv oppfølging i planprosesser. 1.4 Forvaltning av natur-, kultur-, skog- og landbruksressursene Sikres i arealdelen ved formål, hensynssoner og bestemmelser. Tabellen viser hvordan målene og strategiene fra samfunnsdelen blir fulgt opp gjennom arealdelen

8 8 Planverktøy Kommuneplanens bestemmelser presiserer prioritering av offentlige møteplasser i sentrum og boligområder Kommunedelplan for Fetsund sentrum åpner for etablering av møteplasser. Fet kommune vil legge til rette for dette gjennom videre planarbeid, utbyggingsavtaler og samarbeid med utviklere osv. Viktige blå og grønne landskapsstrukturer er vist med egne formål på arealplankartet. Ved søknad om omdisponering av areal og byggetiltak, stiller planbestemmelsene krav om at det skal tas hensyn til kulturlandskap, naturlandskap, silhuettvirkninger, landemerker, estetikk ol. Planbestemmelsene stiller også krav til sammenhengende grønnstruktur og leke- og rekreasjonsplasser i boligområder. Verneområdene og viktig kulturlandskap er vist som hensynsoner og har egne forvaltningsregler. Alle de flotte vassdragene i Fet skaper vakre rammer og innbyr til opplevelser og et aktivt friluftsliv.

9 9 SATSNINGSOMRÅDE 2, FETSUND SENTRUM Fetsund er en levende og moderne stasjonsby med attraktive møteplasser både innendørs og utendørs, aktiviteter, handel og et variert næringsliv. Fetsund sentrum er kommunesenter med handel og service. Styrking av Fetsund vil være helt nødvendig for å få til en positiv utvikling i Fet kommune. Fram mot 2030 blir det derfor viktig å satse bevisst på å gjennomføre kommunedelplanen for Fetsund sentrum. Konsentrert boligbygging vil bidra til tiltrengt kundegrunnlag, reisende med jernbanen og muligheter for miljøvennlig transport. Aktiviteter og møteplasser vil styrke attraktiviteten for alle i Fet, uansett hvor de bor. Det gjelder bla. handel, service, kultur og fritidsaktiviteter. Glomma er et naturlig midtpunkt i Fetsund. Ny Glommakryssing må ta hensyn til Fetsund sentrum, lensene og bruken av elvebredden. Tiltak som binder øst- og vestsida av Fetsund sammen må prioriteres. Det gjelder blant annet tilrettelegging for allmenne formål, gang- og sykkelveier, bygging av boliger, anlegg for turisme og småbåthavner. Mål og strategi 2.1 Møteplasser i Fetsund sentrum 2.2 Fetsund stasjon er et funksjonelt kollektivknutepunkt 2.3 Glomma er et naturlig midtpunkt 2.4 Fetsund sentrum har levende handel og service 2.5 Fetsund sentrum og Fetsund tettsted er en miljøvennlig og funksjonell enhet Etablere torg og friområder (avsatt til slike formål i kommunedelplanen for Fetsund sentrum) Gjennomføre planene for stasjonsstranda Bidra til videreføring av planene for nytt museums- og våtmarks senter Sikre arealer som forbinder sentrum, brua og museums- og våtmarksenteret Jobbe for åpne fellesrom i tilknytning til museums- og våtmarksenteret Utvikle Fetsund stasjon og områdene rundt til en innfallsport for Nordre Øyerenområdet. Bygge identitet med elementer fra fløtingstiden. Skape et funksjonelt og trivelig kollektivknutepunkt med tog, buss, sykkel, «kiss and ride» og innfartsparkering. Ny Glommakryssing tar hensyn til og legger til rette for miljø og aktiviteter i sentrum Legge til rette for allmenne formål langs elvebredden Tilrettelegge for boligbygging og turisme langs elvebredden Tilrettelegge for småbåthavner Tilrettelegge for service og tjenesteyting (både offentlig og privat) Hindre konkurrerende handel utenfor sentrum. Jobbe for gode og tilpassede parkeringsløsninger (P-kjellere, P-hus). Ivaretas gjennom regulering og eventuelle frikjøpsavtaler. Tilrettelegge for sentrumsnær boligbygging med god tilgjengelighet til daglige gjøremål Etablere barnehage, skole, familiens hus, omsorgssenter, aktivitetshus, idrettsanlegg mm. Ny utbygging må ta hensyn til at Fetsund sentrum skal være et innbydende og attraktivt tettsted. Det må gjøres rede for byggeprosjektenes estetiske kvaliteter gjennom reguleringsprosessen Planlegge for fortetting av Svingen og Varå området med areal for dyrkning og god tilgang til Glomma, skogen og det åpne landskapet.

10 10 SATSNINGSOMRÅDE 3, BOKVALITET OG OPPVEKSTMILJØ Folk i Fet opplever at de har et godt liv Fokus på høy livskvalitet og god helse bidrar til «det gode liv». I Fet gir naturen gode muligheter til fysisk aktivitet. Arealer og anlegg skal sikres og tilrettelegges slik at det er enkelt og trygt å være aktiv i hverdagen. Det gjelder både i form av lek, idrett, opphold og turer ute i nærmiljøet som gange og sykling til jobb, skole, barnehage og kollektivknutepunkt. Til det kreves det flere gang- og sykkelveier. «Snarveier» kan gjøre slik transport enda mer effektiv. Arealer må sikres gjennom regulering og eventuelt gjennom privatrettslige avtaler. Økt befolkningstetthet ved kollektivknutepunktene vil styrke kundegrunnlaget for buss og tog, og dermed mulighetene for et bedre kollektivtilbud. Trivsel er en forutsetning for god helse. Et aktivt sosialt liv bidrar til det. Attraktive og gode møteplasser for alle tilpasset alder og interesser gjør det enklere å være aktiv. I tillegg til anlegg for organisert aktivitet (idrett og kultur) vil tilrettelegging for de uorganiserte og lavterskeltilbud stå sentralt. Det er gjerne slik at flere aktiviteter stimulerer til økt aktivitet enten ved at flere ønsker å delta, eller at det skaper engasjement og tilskuere. Trygghet for gode kommunale tjenester for alle innbyggere i alle aldre forutsetter både en riktig lokalisering så de lett kan nås og en beliggenhet med høy kvalitet. Mål og strategi 3.1 Folk i Fet har god helse Legge til rette for: fysisk aktivitet i nærmiljøet gange og sykling til jobb, skole og kollektivknutepunkt 3.2 De grønne nærområdene er i bruk Sikre tilgjengeligheten til nærområdene ved regulering eller avtaler 3.3 Innbyggerne trives i Fet. De har trygghet for gode tjenester. Etablere bygninger og anlegg for gode tjenester Sikre universell utforming i planer og ved gjennomføring av tiltak 3.4 Flere bidrar til gode lokalsamfunn Tilrettelegge møteplasser og arenaer for kulturarrangement 3.5 Trafikksikre veier og miljøvennlig transport Planlegge og gjennomføre: gang- og sykkelveier, fortau snarveier for gående og syklende sykkelparkering 3.6 Et attraktivt og tilpasset kollektivtilbud Se pkt. 2.2 om kollektivknutepunkt, og 2.5 om styrking av kundegrunnlaget 3.7 Attraktive bomiljø Skape trivsel og bolyst gjennom planlegging og etablering av boligområder med høy kvalitet

11 11 Planverktøy Bestemmelsene til arealplanen sikrer lekeplasser og rekreasjonsarealer i boligområdene. Videre sikrer bestemmelsene sammenhengende grønnstruktur med gang- og sykkelveger. Bestemmelsene har også krav om universell utforming. De sikrer også mot vegtrafikkstøy og annen forurensning. Sikre arealer til idrettspark, aktivitetshus og helse/omsorg) Utforming og oppfølging av reguleringsplaner Utbyggingsavtaler Privatrettslige avtaler om bruk av arealer (tur- og snarveier ol) Økonomiske verktøy Kjøp av sikrede arealer gjennom prioritering i økonomiplanen Bidrag fra Staten til statlig sikrede friluftsområder Satsningsområdene er i tråd med sentrale nasjonale mål slik de er beskrevet i Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging, og regionale målsetninger slik de fremkommer gjennom Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Kommunens satsningsområder, de nasjonale og regionale målsetningene, samt SSBs befolkningsframskrivinger, gir viktige føringer for kommuneplanarbeidet. Fetsund lenser er et populært turområde og møtested. Bildet til venstre er fra Flomdagene.

12 NASJONALE OG REGIONALE MÅL OG RETNINGSLINJER Kommuneloven samt plan- og bygningsloven er det formelle utgangspunktet for arbeid med kommuneplaner. Gjennom plan- og bygningsloven gis de overordnede rammene for kommuneplanarbeidet. Lovverket pålegger kommunene å drive arealplanlegging, fastsetter saksbehandlingsregler og innhold. Kommuneplanens arealdel omfatter forvaltning av arealer og andre naturressurser. I tillegg er det en rekke andre lover som har betydning for arbeidet med arealplanen. Særlig aktuelle er jordloven, naturmangfoldloven, forurensningsloven og kulturminneloven. Kommunal og moderniseringsdepartementet har gitt forskrifter, utarbeidet rundskriv og veiledningsmateriell som er viktig for arbeidet. Sentralt er forskriften om konsekvensutredninger. Den slår fast at det skal utarbeides konsekvensutredning også for kommuneplanens arealdel. Regjeringen har også vedtatt en forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister. Her fastsettes blant annet tegneregler for arealplankartet. Følgende statlige planretningslinjer er viktig for arealplanarbeidet i Fet: - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) - Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene (20018) - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995) - Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (1994) For øvrig er det følgende regionale planer som er viktig for arealplanarbeidet i Fet: - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (2015) - Regional plan for masseforvaltning i Akershus (2016) - Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus (2007) 2.3 AREALDELENS HOVEDGREP FORVALTNING AV AREALRESSURSENE. Langsiktig bærekraftig forvaltning av arealressursene knyttet til kommunens verdifulle grønne og blå strukturer som dyrka mark, skog og vegetasjonsbelter, vassdragene, kulturmiljøene med kulturminnene og naturmiljøet med biologisk mangfold, slik at de fortsatt kan gi grunnlag for aktivt friluftsliv, opplevelser, identitet og et styrket næringsliv. Jordvern skal være et hovedhensyn i arealdisponeringen av dyrka og dyrkbar mark i Fet kommune. ØKT SATSING I SENTRUM OG PÅ STASJONENE LANGS KONGSVINGERBANEN En realisering av kommunedelplanen for Fetsund sentrum og en økt satsing på Svingen området vil kunne etablere Fetsund som et stort knutepunkt på Romerike. En økt satsing på stoppesteder langs

13 13 Kongsvingerbanen med stort utbyggingspotensiale, fremstår som et miljøvennlig og samfunnsøkonomisk godt alternativ til mer spredt utbygging i kommunen. Ny etablering av boligbebyggelse, servicefunksjoner, anlegg for kultur, publikumsrettede næringer ol. lokaliseres i nærheten av stasjonene på Kongsvingerbanen. Dette vil ha en rekke positive virkninger, blant annet gjennom styrking av kundegrunnlaget til banen slik at tilbudet kan forbedres, flere reiser kollektivt, reduserer utslipp fra biltrafikk og behov for bygging av nye veier. FORVALTING AV TEKNISK OG SOSIAL INFRASTRUKTUR Av samme grunn er det også lagt vekt på en god forvaltning av sosial og teknisk infrastruktur. Den sosiale infrastrukturen støttes av fysiske anlegg både i Fetsund sentrum og grendene. Det gjelder hovedsaklig skoler, barnehager, idrettsanlegg, samt anlegg og tilrettelegging for lek og friluftsliv. Den tekniske infrastrukturen utnyttes, utvikles, fornyes og vedlikeholdes slik at den bygger opp om samfunnsutviklingen på en hensiktsmessig og bærekraftig måte. SIKRE GODE OG TRYGGE GANG-, SYKKEL OG TURVEGER Prioritering av trafikksikker og hensiktsmessig infrastruktur for myke trafikanter skal også bidra til miljøvennlig transport og bedre folkehelse. Glommas utløp i Øyeren Nord Europas største innlands delta.

14 REGIONAL PLAN OG GRØNN GRENSE REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (RP-ATP) er en felles strategisk plattform for Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, kommunene i Akershus, staten og andre aktører, for hvordan areal og transport kan samordnes bedre i regionen. Planen er resultat av en bred politisk og faglig prosess. Prosessen har vist at fremtidig vekst kan bli en mulighet for å nå målene om en mer konkurransedyktig og bærekraftig region, dersom stat, fylker og kommuner endrer kurs og samordner sin areal- og transportpolitikk i tråd med planen. Planen legger opp til et mer konsentrert utbyggingsmønster og en større satsing på kollektivtransport, sykkel og gange. I handlingsprogrammet i Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, er det nedfelt at det skal etableres en GRØNN GRENSE som trekker opp grensene for en fremtidig konsentrert arealutvikling innen de prioriterte vekstområdene. Fetsund er i RP-ATP definert som et prioritert tettsted.

15 15 STERKERE TETTSTEDER MED KONSENTRERT UTBYGGING En konsentrert utbygging styrker tettstedene og gir bedre grunnlag for service og handel. Dermed kan innbyggere få et bedre tjenestetilbud, og flest mulig kan nå daglige aktiviteter innenfor gangavstand, samt ha lett tilgang til det regionale transporttilbudet. Videre vekst, i form av utbygging til bolig-, nærings- og tjenesteformål, bør derfor i stor grad konsentreres i prioriterte vekstområder, i bybåndet og i de regionale byene. Målet om en konsentrert utbygging skal konkretiseres og synliggjøres i det sentrale styringsdokumentet for arealplanlegging i hver enkelt kommune. Dermed legges et grunnlag for planmessig å utvikle eksisterende utbygde tettstedsområder innenfra, samt begrense videre byspredning. Med en langsiktig grønn grense inntegnet på kommuneplankartet oppfyller kommunen retningslinje R8 i den regionale planen. Ambisjonen i den regionale planen er en kraftig kursendring fra den planlegging som tidligere var rådende. Heretter skal det aller meste av framtidig utbygging planlegges i sentrum og ikke i periferi. I retningslinje R3 får kommunene i oppgave å legge til rette for at minimum 80 % av bolig- og arbeidsplassveksten i kommunen skjer innenfor prioriterte vekstområder (Grønn grense). I kommuner med regionale byer legges det til rette for at minimum 90 % av bolig- og arbeidsplassveksten i kommunen skjer innenfor prioriterte vekstområder. Begrepet grønn grense skal gi assosiasjoner til en grønnere og mer bærekraftig utvikling av utbyggingsmønsteret. Det betyr at flest mulig får korte avstander mellom bolig og daglige aktiviteter som jobb og skole, slik at flere kan gå og sykle på daglig basis. Sammen med nærhet til et godt kollektivt transporttilbud gir korte avstander et viktig bidrag til en bærekraftig utvikling. Ved å trekke opp en GRØNN GRENSE defineres et geografisk sentralområde i tettstedsbebyggelsen. Dermed etableres det en skillelinje mellom det sentrale området innenfor GRØNN GRENSE hvor fortetting er ønskelig og utenfor hvor videre utbygging skal begrenses. I de fleste tilfeller vil grensen gå inne i det eksisterende tettstedet og blir dermed ikke en skillelinje mot de ubebygde områder utenfor, som landbruksområder eller friområder. Naturlig avgrensing av Fetsund tettsted, (basert på SSBs definisjon.

16 16 LANGSIKTIG GRØNN GRENSE FOR PRIORITERTE VEKSTOMRÅDER I kommuneplanens arealdel forventes det at det defineres en langsiktig avgrensning av de prioriterte vekstområdene med utgangspunkt i dagens byggegrense. Avgrensningen skal fremgå av plankart eller temakart, og defineres på grunnlag av ønsket langsiktig utvikling av stedet. Prinsippet om gangavstand mellom viktige funksjoner er et viktig kriterium for fastsetting av grensen. Innenfor avgrensningen av prioriterte vekstområder vektlegges utbyggingshensyn sterkere enn vern av jordbruksområder og regional grønnstruktur i et helhetlig samfunnsperspektiv. Hvis utbyggingshensyn skal gå foran vern er det forutsatt at: -potensialet for fortetting og transformasjon i vekstområdet er utnyttet -nye arealer som ønskes tatt i bruk til byggeområder har høy arealutnyttelse -en utvidelse av byggesonen er nødvendig ut fra mål for bolig- og arbeidsplassvekst i prioriterte vekstområder LANGSIKTIG GRØNN GRENSE FOR FETSUND Fremtidig utvikling i Fetsund påvirkes av flere forhold bla. viktige målpunkter, topografiske forhold, barrierer, jordvern og infrastruktur som sentrale faktorer. Forslag til langsiktig grønn grense for Fetsund tar utgangspunkt i gjeldende sentrumsplan på vestsiden av Glomma, Kirkeveien, aktuelle utbyggings/ fortettingsområder langs østsiden av Glomma fra Fetsundbrua i sør til Fråstad gård i nord, og vedtatte utbyggingsområder i Løkenåsen og Granåsen. Forslag til grønn grense i Fetsund

17 17 Føringene i regional plan for areal- og transport i Akershus om korte avstander mellom bolig og daglige aktiviteter som jobb og skole, sammen med nærhet til et godt kollektivt transporttilbud har vært avgjørende i vurderingen av nye boligområder innenfor grønn grense. I tillegg er det avgjørende for utviklingen av Løkenåsen og Granåsen at disse områdene kan gjennomføres som del av det prioriterte vekstområdet i Fetsund (80% av boligetableringen). 2.5 STATUS FOR BYGGEOMRÅDER Byggeområdene avsatt i kommuneplan for , hadde pr. januar 2019 følgende plan og utbyggingsstatus: BYGGEOMRÅDER - BOLIG B-1 Garderåsen IV. Regulert. Ferdig utbygd kun få enkelttomter gjenstår B-2 Engerhagen. Inngår i kommunedelplan Fetsund sentrum. Ikke regulert B-3 Fetsund, Inngår i kommunedelplan Fetsund sentrum. Delområder ferdig regulert B-5 Ramstadskogen. Regulert. Ferdig utbygd B-7 Løkenåsen II Nedre del. Regulert. Stort sett ferdig utbygd. Delområder gjenstår B-7 Løkenåsen II Øvre del. Hovedområde detaljregulert. Bygging av infrastruktur pågår. Delområde C1 regulert. Delområde C2 under regulering. B-8 Fjellsrud. Regulert. Oppstart av utbyggingsavtale er varslet. Bygging av infrastruktur igangsatt. B-9 Nygård skolejord. Delvis kommunal eiendom. Regulering ikke igangsatt. B- 10 Stensrud, Regulert. Nesten ferdig utbygd. B-13 Granåsen. Regulert. Utbygging pågår. B-14 GBNR 61/15. Jordet /Svingen. Regulert. Utbygging ikke igangsatt. B-15 GBNR 63/1 Tyrihjellen. Kommunalt prosjekt avsatt til store tomter (5daa +). Regulering ikke igangsatt. B-16 Langerud. Kommunal prosjekt for småhustomter. Regulering ikke igangsatt. Krever kommunal avløpsløsning. B-17 GBNR 31/84 Warå Mølle - Fråstad gård Røde kors. Planprogram for områderegulering vedtatt. BYGGEOMRÅDER - NÆRING N-2 Fet næringspark (Heia II). Regulert. Utbygging av delområder pågår. N-4 GBNR 11/1 Jølsen industriområde. Regulert. Under opparbeiding. Ny atkomstvei under bygging. N-5 GBNR 78/15 m.fl. Elverhøy Aluminium. Regulert. Boligdelen krever kommunalt avløp. BG-1 Leikvin golfpark. Regulert. Delvis opparbeidet. LNF-2 Gan syd. Spredt boligbygging. Maks. 12 boliger innenfor planperioden på 12 år. LNF-3 Enebakkneset. Spredt boligbygging. Maks. 12 boliger innafor planperioden på 12 år. MASSEUTTAK: M-1 Asak. Regulert. Begrenset drift. M-2 Fet pukkverk. Regulert. I drift. M-4 gnr 62/1 m.fl. Regulert. Mangler godkjent uttaksplan.

18 BÅNDLAGTE OMRÅDER Det aller meste av Fet kommune er disponert til Landbruk, natur og friluftsområder (LNF-områder), og områder for bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Store deler av LNF-områdene er båndlagt etter vedtak i medhold av Lov om naturvern, nå Lov om naturmangfold. Dette gjelder naturreservatene: Nordre Øyeren ( ), Breimosen ( ), Jølsen ( ), Sørumsneset ( ), Kongsrud ( ) og Råsok ( ) vedtaksdato for vern er anført i parrantes. Langs vassdragene er betydelige arealer vist som hensynssone landskap. Fetsund lenser ( ), Fetsund stasjon ( ), Fetsund batteri ( ) og Høgås batteri ( ) er fredet etter lov om kulturminner. Fetsund lenser ligger ved Glommas utløp i Øyeren (foto: Henrik Strømstad)

19 19 3. LANGSIKTIG UTVIKLINGSPERSPEKTIV OG AREALBEHOV 3.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING Ved inngangen til 2018 var det innbyggere i Fet kommune. Fet kommune har hatt en kontinuerlig befolkningsvekst hvert år, men fra 2017 til 2018 var befolkningsveksten relativt beskjeden og godt under gjennomsnittet for Nedre Romerike. Folketall pr. 1. januar Befolkningsutvikling i % Fet ,9 11,8 24,5 Sørum ,8 14,6 46,6 Skedsmo ,7 11,1 38,4 Nedre Romerike ,9 12,8 31,8 Akershus ,6 12,5 30,1 Befolkningsutvikling i Fet, Sørum, Skedsmo, Nedre Romerike og Akershus (SSB) Årsaker til endring i befolkningstallet i en kommune eller region, kan deles inn i 3 hovedkategorier: fødselsoverskudd/underskudd (antall fødte minus døde), nettoinnvandring fra utlandet (innvandring minus utvandring) og netto innenlands flytting (innflytting fra andre deler av landet minus utflytting til andre deler av landet). Årsaker til befolkningsvekst Fødselsoverskudd Nettoinnvandring Netto innenlands flytting Fet Sørum Skedsmo Nedre Romerike Akershus Tall fra Fet og Nedre Romerike (SSB)

20 BEFOLKNINGSPROGNOSER SSB har utarbeidet befolkningsframskrivinger i flere ulike scenarier. Disse er bygd opp av fire komponenter: fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring. Forutsetningene har betegnelsene L (lav), M (mellom), H (høy), K (konstant) eller 0 (null innenlandsk flytting, inn- og utvandring). Hovedalternativet MMMM legger til grunn mellomnivået for hver komponent. Statistikk Befolkningsframskriving Hovedalternativet (MMMM) Befolkningsendring i % Hovedalternativet (MMMM) Fet ,3 14,4 19,1 Sørum ,4 22,3 31,4 Skedsmo ,6 13,6 18,0 Nedre Romerike ,0 16,0 21,6 Øvre Romerike ,2 19,9 25,9 Akershus ,1 13,1 17,7 I SSBs alternativ for høy nasjonal vekst (HHMH) er det innbyggere i Fet i 2030 og i Vestsiden av Fetsund (2005)

21 ARBEIDSPLASSER OG PENDLING Antall arbeidsplasser er forventet å øke i takt med befolkningsøkningen i vår region de nærmeste årene. Tabellen under viser at Fet kommune har en underdekning i antall arbeidsplasser i kommunen, mens Skedsmo kommune har flere arbeidsplasser i kommunen enn yrkesaktive. På åtte år er antall yrkesaktive i Fet forventet å øke med mer enn 800 personer. For å opprettholde sysselsettingsnivået (antall arbeidsplasser i % av yrkesaktive) må det skapes omlag 400 nye arbeidsplasser innenfor kommunen frem til Innbyggere og arbeidsplasser på Nedre Romerike Økning antall yrkesaktive Fet % Sørum % Skedsmo % Aurskog Høland % Rælingen % Lørenskog % Nittedal % Sum % Underskuddet i sysselsettingsnivået fanges opp av utpendling fra kommunen. Det er kun 24 % av de yrkesaktive i Fet som jobber innenfor egen kommune. Dette utgjør 1434 arbeidstakere. De øvrige 1285 arbeidsplassene i Fet, dekkes opp gjennom innpendling til kommunen. Pendling på Nedre Romerike Statistikk 2018 Prognose 2026 Innbyggere Yrkesaktive Arbeidsplasser Arb. plasser i % av yrkesaktive Prognose Yrkesaktive Yrkesaktive Pendling innen regionen Pendling ut av regionen Jobber i egen kommune i % av yrkesaktive Total utpendling fra bostedskommune Regionpendling i % av yrkesaktive Utpendling fra regionen i % av yrkesaktive Fet % 33 % 43 % Sørum % 25 % 46 % Skedsmo % 5 % 57 % Aurskog Høland % 22 % 27 % Rælingen % 35 % 47 % Lørenskog % 15 % 47 % Nittedal % 12 % 57 % Sum % 17 % 49 %

22 AREALBEHOV BOLIG Ved årsskiftet 2018/19 var det ca boenheter i Fet kommune. Disse var i hovedsak fordelt på følgende bygningstyper og antall: Bygningstype Antall bygninger Enebolig 2464 Enebolig med sekundær leilighet 224 Våningshus 334 Tomannsbolig 428 Rekkehus 81 Kjede/atriumhus 99 Andre småhus med 3 eller flere boliger 21 Boligblokker (leilighetsbygg i flere etasjer) 37 Bo- og servicesenter 3 (Tall fra Matrikkelen, januar 2019) Byggetakten i Fet kommune har variert mye fra år til år, hvor blant annet økonomiske konjunkturer spiller en viktig rolle Tabellen under viser utviklingen som har vært siden Statistikken er hentet ut fra Matrikkelen. Boligbygging i Fet kommune Rammetillatelse Igangsettingstillatelse Midl. brukstillatelse/ Ferdigattest/ Tatt i bruk (Tall fra Matrikkelen) Basert på mellomalternativet (MMMM) til SSB sin befolkningsframskriving, vil Fet kommune ha ca flere innbyggere i Dersom en tar utgangspunkt i samme botetthet som i dag, på ca. 2,3 personer pr. bolig, utgjør dette et behov på ca. 740 nye boliger i kommunen i løpet av de neste 12 årene, eller ca. 60 nye boliger hvert år. Dette er et relativt lavt tall sammenlignet med den byggetakten som var i fjor. Fetsund er en del av et større bolig- og arbeidsmarked på Nedre Romerike, som også har sterk tilknytning til Oslo. Markedspotensialet og den reelle etterspørselen vil derfor være større enn 60 nye boliger i året skulle tilsi. Den regionale planen for areal og transport i Oslo og Akershus tilsier en dreining bort fra bygging av flere eneboliger til hovedsaklig bygging av leilighetsbygg nær kollektivknutepunkt, og det legges i denne planen opp til mere fortetting nær Fetsund stasjon og Svingen stasjon. Byggeprosjekter i disse områdene krever imidlertid ofte relativt store investeringskostnader før bygging av boliger kan starte. Det er dermed nødvendig med større volum og flere boenheter for å kunne gjøre prosjekter i disse områdene bærekraftige. Kommuneplanens arealdel har fortsatt arealreserver knyttet til eksisterende og framtidige boligområder, men mange av de største og viktigste er i ferd med å bli bygget ut. I Garderåsen IV gjenstår det kun noen enkelttomter, mens det i Løkenåsen II (B7) nedre del er i ferd med å fylles opp og det er få tomter som ikke er bygget ut eller i ferd med å bli det. Løkenåsen II øvre del og Granåsen II (B13) er regulert og i

23 23 ferd med å bli bygd ut. På Fjellsrud (B8) er det også igangsatt forberedende arbeider etter at reguleringsplanen har vært gjeldende i mange år. I Fetsund sentrum er Rosenberg park nylig bygget ut og Fetsund stasjonsby er snart klar for oppstart. I sentrum er det imidlertid fortsatt store områder som ikke er bygget ut eller transformert iht. kommunedelplanen, men her mangler fortsatt regulering for de fleste gjenstående byggeområdene. Med bygging av fylkesvei 279 fra Støvin til sentrum, ligger imidlertid alt til rette for at også disse områdene kan bli regulert og bygget ut. Illustrasjon av Fetsund stasjonsby. Forventet byggestart (HD Arkitekter AS) På østsiden av Glomma ligger Svingen stasjon og Warå Mølle (B17). Dette området ble i forrige kommuneplan omdisponert fra næring til byggeområde for bebyggelse og anlegg. Det er i ettertid blitt avklart at BaneNor ikke ønsker å flytte Svingen stasjon lenger nord til Warå Mølle, men området ønskes fortsatt utnyttet til boliger og er en del av en større områdereguleringsplan. Planprogrammet til områdereguleringsplan for Warå Mølle ble vedtatt i mai 2017, men kommunen valgte i samarbeid med grunneierne å utsette videre planarbeid i påvente av denne revisjonen av kommuneplanens arealdel. Boligprogram for Fet antall nye boenheter innenfor og utenfor Langsiktig grønn grense - forenklet fremstilling Sum Innenfor grønn grense Utenfor grønn grense Hovinhøgda skolekrets Riddersand skolekrets Dalen skolekrets Sum alle skolekretser Fordeling i prosent i og utenfor grønn grense 83 % 17 %

24 24 Tabellen foran viser en forenklet fremstilling av boligprogrammet for Fet frem til Programmet overoppfyller behovet for nye boliger vurdert opp mot befolkningsframskrivingene, men det vil aldri være slik at alle utbyggingsmuligheter blir realisert innenfor den tidshorisonten som er aktuell. Samtidig er det for noen områder nødvendig å se utover planperiodens tidshorisont på 12 år. For å få realisert de store og tunge prosjektene i Fetsund, kreves det større volum og flere boenheter for å dekke inn investeringskostnadene. Dette vil igjen legge til rette for økt fortetting samtidig som en ivaretar høy bokvalitet og nærhet til kollektivknutepunkt. Basert på beregninger i boligprogrammet vil mer enn 80 % av veksten i nye boliger skje innenfor Grønn grense. Områdene som omdisponeres til bolig ligger hovedsaklig sentralt innenfor Fetsund tettsted og er nærmere beskrevet under kapittel 5 - Endringer i forslag til ny arealdel, og i konsekvensutredningen. BARNEHAGE OG SKOLE I forbindelse med utarbeidelsen av Plan for barnehage- og skolebygg , vedtatt , ble det utarbeidet flere befolkningsframskrivinger. Usikkerheten til alle befolkningsframskrivinger vil øke i takt med tidshorisonten. Alle de utarbeidete befolkningsframskrivingene viser imidlertid en vesentlig økning i antall barn i barnehage- og skole-alder. Aldersfordelt befolkningsframskriving for Fet, basert på SSBs alternativ med høy vekst (HHMH) år år år år år Total Framskrivingen fra SSB over, viser en økning på 119 barn mellom 0-5 år og 108 barn mellom 6-15, i planperioden frem til Dette skaper behov for økt kapasitet for både skoler og barnehager. Plan for barnehage- og skolebygg tar sikte på å sikre full barnehagedekning og tilstrekkelig skolekapasitet i perioden Planen legger opp til å ha en restkapasitet på 10% mht. skolekapasitet for barneskolene ved planperiodens utløp. For å imøtekomme det økende behovet er det blant annet bestemt å bygge en ny barnehage ved Dalen skole, samt å bygge ut Riddersand skole. For begge disse prosjektene er regulering igangsatt. De konkrete arealinnspillene knyttet til barnehage og skolebygg i kommuneplanperioden, er beskrevet under kapittel 5 - Endringer i forslag til ny arealdel. HELSE- OG SOSIAL Framskrivingene viser en økning på mer enn 250 personer i aldersgruppen over 80 år. Disse vil trolig trenge styrket hjemmetjeneste og dagsenterløsninger og etterhvert sykehjemsplass. Pålsetunet, kommunens eneste sykehjem, er nylig blitt utvidet med en ny fløy, samtidig som det har vært en delvis ombygging og modernisering av bygningsmassen. Det foreligger ingen ytterligere planer for utvidelser utover dette i planperioden.

25 25 Fet kommunestyre vedtok i februar 2018 reguleringsplan for boliger og aktivitetssenter i Løkenåsen. Hensikten med planen var å legge til rette for bygging av omsorgsboliger for psykisk utviklingshemmede, dagaktivitetssenter for ca. 30 personer og en administrasjonsfløy. De fleste av beboerne og brukerne av dagaktivitetssenteret har stort bistandsbehov. Byggestart er planlagt våren 2019 og ferdigstillelse forventet i IDRETT Hallkapasiteten i Fetsund har blitt vesentlig bedre med byggingen av Fet Arena som stod ferdig i Denne hallen har to spilleflater, trimrom og klatrevegg, og representerer et etterlengtet tilbud til idretten i Fet kommune. Det er imidlertid fortsatt et stort behov for flere treningsfasiliteter og spilleflater i kommunen. Spesielt mangler flere skoler tilstrekkelig kapasitet til å dekke behovet for kroppsøvingstimer, jfr. Plan for barnehage- og skolebygg Det er kun to svømmebasseng i kommunen et 25 meters basseng på Dalen skole, og et 16,67 meters basseng på Østersund skole. Svømmeundervisningen ved Hovinhøgda og Garderåsen skole foregår i dag i svømmehallene ved Dalen skole og Østersund skole, og det går dermed bort en undervisningstime til transport. Behovet for svømmeundervisning øker ytterligere etter nye krav til svømmeopplæring i læreplanen for kroppsøving, og kapasiteten ved de to svømmehallene er «sprengt». Plan for barnehageog skolebygg anbefaler derfor å etablere en svømmehall i Hovinhøgda krets i tilknytning til skolen. KULTUR Kulturaktivitetene i Fet mangler et samlingssted og sted for øving og forestillinger. Et slikt «hus» bør også legges i tilknytning andre samlingssteder, og ideelt sett til Fetsund sentrum. Kulturskolen har flyttet inn i nye lokaler i Østersund skole og har dermed fått en etterlengtet oppgradering. Lokalisering av nytt museums- og våtmarkssenter er foreslått lagt til den gamle renseanleggstomta på Øya. Dette ble avgjort etter utarbeidelse av en konsekvensutredning, som også utredet to lokaliseringsalternativ i Fetsund sentrum. Den aktuelle tomta som i gjeldende plan har vært båndlagt, er nå omdisponert i forslaget til ny arealdel. KIRKEGÅRD Det er behov for å planlegge flere gravplasser i Fet. Det er derfor nødvendig å starte opp et planarbeid med formål om å sikre nødvendig kapasitet og kvalitet framover. Fet kirke, kirkegård og prestegård behandles under ett i en ny reguleringsplan. Arbeidet initieres og ledes av kommunens eiendomsavdeling.

26 26 NÆRING Det er flere områder avsatt til næring i gjeldende kommuneplan. Noen næringsområder som Tuen industriområde er nesten ferdig utbygd, mens andre har mye ledig plass, som f.eks. Fet Næringspark på Heia. På Jølsen er en utvidelse av eksisterende næringsområde under regulering, men dette er hovedsaklig til utvidet deponivirksomhet. Utviklingen for flere områder har tatt lenger tid enn tidligere antatt og det er mye ledig kapasitet. Behovet for å utvide arealer avsatt til rene næringsområder synes dermed ikke å være tilstede i denne rulleringen av kommuneplanen. En omtrentlig arealutregning viser at det er ca. 690 daa ledig areal avsatt til byggeområde næring i kommuneplanens arealdel. 1. Heia I ca. 60 daa 2. Heia II ca. 525 daa 3. Tuen industriområde ca. 5 daa 4. Jølsen industriområde ca. 90 daa 5. Elverhøy ca. 10 daa Sum ca. 690 daa Besøksintensive næringer forutsettes lokalisert til Fetsund sentrum, fortrinnsvis innenfor byggeområder avsatt til sentrumsformål. PARK OG GRØNNSTRUKTUR En god grønnstruktur krever mye arealer. Grønnstruktur i sentrum og i boligområder er det viktig å ta vare på og utvikle videre. Grønnstruktur vil inngå i de øvrige arealbehovene beskrevet i dette kapitlet, men samtidig er det viktig å sørge for gode forbindelser til og fra nye byggeområder. Det er også viktig og foredle den eksisterende park og grønnstrukturen. Eksempelvis slik det er foreslått gjennom mulighetsstudien for Stasjonsstranda. Illustrasjon fra mulighetsstudien for Stasjonsstranda. Viser ny brygge der den gamle brygga lå, med mulighet for M/S «Øyeren» å legge til. (Landskapsfabrikken AS, 2014). Behovet for sentrale grøntområder blir større og større etterhvert som Fetsund tettsted utbygges og fortettes. Samtidig er det viktig at de flotte turområdene som ligger i umiddelbar nærhet til tettstedet blir lett tilgjengelig med gange og sykling. Dette kan gjøres ved å sikre gjennomgående grøntkorridorer, samt bygge ut gang-/sykkelveier og anlegge turveier. Sonene langs elvekantene må gjøres mere tilgjengelig ved å anlegge turveier som kan bli en del av et større tur- og gang og sykkelvei-nett, og som tilsammen danner fine runder i flott natur, i nærområdene til der folk bor.

27 27 Lensebredden (Vindveggen Arkitekter, 2018) Illustrasjonen over er fra prosjektet Lensebredden - Fetsund Øst, og viser hvordan elvebredden kan aktiviseres og gjøres om til et sted for både fritidsaktiviteter og effektive transportårer for myke trafikanter. FRITIDSBEBYGGELSE Det er i dag 436 hytter og fritidsboliger i Fet kommune (januar 2019). De fleste av fritidsboligene ligger i tilknytning til Øyeren. Fritidsbebyggelsen kan bidra til å styrke friluftslivet og båtlivet på Øyeren og Glomma. Fritidsbåter i Øyren har også forbindelse til Svellet og videre innover mot Lillestrøm. Det ligger ikke noen ubebygde eller fremtidige byggeområder for hytter inne i gjeldende kommuneplan. Med tanke på Fet kommunes sentrale beliggenhet og den potensielle utfordringen med hytter som benyttes som helårsboliger, er det heller ingen planer om å legge inn nye hytteområder i forslaget til ny arealdel.

28 28 4. FORSLAG TIL NY AREALDEL 4.1 VALG AV STRATEGI Fetsund ligger strategisk til med sin nærhet til Lillestrøm og Oslo både i avstand og i reisetid med tog. Befolkningsveksten i hovedstadsområdet vil være den sterkeste i landet framover. Sammen med de andre kommunene på Nedre Romerike vil Fet kommune ta sin naturlige del av denne veksten. Det vil være et begrenset antall mennesker i regional sammenheng, men likevel bidra til å avlaste hovedstadsområdet. For Fet vil veksten bidra til å utvikle kommunen i en bærekraftig retning med konsentrasjon av boliger nær stasjonene, forbedret kollektivtilbud og lokal service og handel. Hovedstrukturen i arealbruken videreføres fra forrige plan. Det gjelder spesielt forvaltningen av de viktige ressursene knyttet til arealene, ikke minst vern av landskapet, dyrket og dyrkbar mark, biologisk mangfold og kulturmiljøet. I tillegg til de to store vernede områdene, Nordre Øyeren naturreservat og Fetsund lenser, er kommunens blå-grønne struktur et viktig grunnlag for befolkningens daglige trivsel og helse. Strategien med fortetting rundt kollektivknutepunktene er det viktigste grepet i arealpolitikken. De 4 stasjonene på Kongsvingerbanen; Tuen, Nerdrum, Fetsund og Svingen er viktige knutepunkt i kommunen. I denne arealdelen satses det tungt på utbygging nær Fetsund og Svingen stasjon. Disse områdene skal være målpunkt for konsentrering av nye boliger, mens Fetsund sentrum i tillegg får rollen med å videreutvikle publikumsrettede funksjoner og arbeidsplassintensive næringer. Valg av trase og løsning for Glommakryssing vil få stor betydning for utviklingen av Fetsund tettsted som bo- og sentrumsområde. Dersom traseen skal gå gjennom tettstedet, må dette skje på tettstedets premisser og ikke veiens. Illustrasjon av et av brualternativene fra mulighetsstudien for Glommakryssing (Multiconsult, 2013).

29 BOLIGOMRÅDER Utvikling av nye boligområder og fortetting av eksisterende boligområder nær stasjonene på Kongsvingerbanen vil være en nøkkelfaktor for en positiv utvikling av Fet kommune. Det skal legges vekt på å sikre gode kvaliteter for både bygninger og uterom. Gode nærmiljøer med attraktive fellesarealer og muligheter for lek og opphold er en forutsetning for bokvalitet. Det må etableres møteplasser og lokale og sentrale lekefelt. Dyrkingsmuligheter innenfor eller i umiddelbar nærhet til boligområder/boligblokker såkalt urbant landbruk, vil kunne bidra til sosiale møteplasser og samtidig inneholde et positivt miljøaspekt. Nærhet til skole, barnehage og kollektivtransport må også vektlegges. Det samme gjelder gang-/sykkelveier og turveier, som er en forutsetning ved etablering av nye boligområder. Universell utforming og en variert boligstruktur skal oppnås. Statistikken viser at det er 2688 eneboliger i Fet kommune, mens det kun er 37 blokker. For å kunne oppfylle forpliktelsene i regional areal og transport plan (RP-ATP), må det imidlertid legges opp til å bygge langt flere boliger i blokker, enn eneboliger. Det vil uansett være en kraftig overvekt av eneboliger innenfor kommunegrensene til Fet, men hovedtilveksten må bygges i form av boligblokker. I Løkenåsen II og Granåsen II vil hovedvekten av nye boliger komme som frittliggende og konsentrert småhusbebyggelse. For å kunne sikre en variert boligstruktur også i fremtiden, legges det til rette for noen få og mindre utvidelser av eksisterende byggeområder hvor det kan bygges frittliggende og/eller konsentrert småhusbebyggelse. Disse nye tomtene ligger utenfor Grønn grense, og vil gå på «20 prosenten». Illustrasjon av Gardertoppen panorama (Øye Eiendom, 2018).

30 NYE BYGGEOMRÅDER WARÅ MØLLE B17 OG FRÅSTAD B20 Planutvalget vedtok i møte den , å legge forslag til planprogram for områdereguleringsplan Warå Mølle plan nr.0203 R1109 ut til offentlig ettersyn. I samme sak ble også samarbeidsavtale for utarbeidelse av områdereguleringsplan for Warå Mølle med tilstøtende eiendommer vedtatt og inngått med aktuelle grunneiere. Samarbeidsavtalen fastsetter rammer for hvordan kommunen og grunneierne skal samarbeide om å utarbeide et planforslag. Planprogrammet ble vedtatt av Kommunestyret i møte den Det ble samtidig bestemt å koordinere arbeidet med områdereguleringsplanen med det da forestående arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel. Warå Mølle ble i forrige arealdel transformert fra næringsområde til nytt bebyggelse og anleggsområde. I dette planforslaget er dette endret til et rent byggeområde for bolig. Sammen med tilstøtende eiendommer utgjør dette byggeområde B17 i kommuneplanen. Området er foreslått utvidet til også å omfatte deler av Fråstad, byggeområde B20 i planforslaget. Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for boligutvikling med tilhørende funksjoner og infrastruktur på østsiden av Glomma, i gangavstand til Svingen stasjon. Planarbeidet er i samsvar med kommunens langsiktige utviklingsstrategi som tilsier vekst konsentrert til stasjonene langs Kongsvingerbanen. Eksisterende dyrka mark forutsettes i hovedsak bevart, og det vil i tillegg sees på muligheter for å legge til rette for urbant landbruk. Kun et mindre område med dyrka mark må omdisponeres for å kunne bygge en ny og mer trafikksikker adkomstvei til området. Det legges opp til en relativt konsentrert boligutbygging med turveier og strandpromenader som binder boligområdet sammen, og som skaper raske og gode forbindelser til Svingen stasjon og videre ut i grønne områder. Boligområdet vil med sin beliggenhet og planlagte befolkningsøkning, bidra til å styrke kundegrunnlaget til Fetsund sentrum. Boligområdet er blant områdene i kommunen med størst potensiale for en bærekraftig vekst, og kommunen har til hensikt å klarlegge rammer og føringer for utbygging gjennom områderegulering i samarbeid med grunneiere og overordnet planmyndighet. Illustrasjon av boligområdet. Fra planprogrammet (Dahl og Myrhol, 2017)

31 31 LENSEBREDDEN B18 I forbindelse med rulleringen av kommuneplanen , har Fet kommune sett på muligheten for å utvikle strandområdet på østsiden av Glomma mellom Fetsundbrua og Jernbanebrua til boligformål. Utgangspunktet for å se nærmere på dette området til boligbebyggelse, var behovet for fremtidige utbyggingsarealer som kan bidra til et utbyggingsmønster i Fetsund som underbygger målsettingene i Regional plan for areal og transport i Akershus fylke om en mer konsentrert og miljøvennlig utvikling av våre byer og tettsteder. Skisse til arealdisponering av Lensebredden (Vindveggen Arkitekter, 2018) Det aktuelle betraktningsområdet ligger ned mot Glomma på østsiden av elva mellom de to bruene i Fetsund. Området ligger sentralt i forhold til kommunikasjonsknutepunkter og viktige målpunkter både i Fetsund sentrum og Kirkeveien. Området er vestvendt med svært gode sol og utsiktskvaliteter. Beliggenheten langs den blågrønne elvestrukturen gir også unike muligheter for et attraktivt bomiljø langs Glomma med strandengområder, Fetsund lenser, stasjonsstranda og sentrum som viktige visuelle elementer. Området har noen utfordringer i dag med en trafikkert og svingete veg med mange dårlige avkjørsler, dårlig kontakt med vannkanten og den blågrønne strukturen, og dårlig arealutnyttelse av et sentralt og attraktivt utbyggingsområde. Fet kommune engasjerte sommeren 2018 Arkitektfirmaet Vindveggen AS til å gjennomføre et mulighetsstudie for å avklare potensialet i området og visualisere mulige løsninger. Mulighetsstudien, som fikk navnet Lensebredden, utforsket forskjellige bygningstypologier og konsepter fordelt på 3 delområder. Illustrert bebyggelse i mulighetsstudien rommer cirka m2 brutto areal,

32 32 noe som tilsvarer rundt boliger av variabel størrelse for anslagvis beboere. Dersom man videreutvikler en av de mer kompakte konseptene kan man se for seg en utvikling med 1000 boliger, eller også færre boliger dersom man ønsker en større andel småhusbebyggelse og/eller større leiligheter. Mulighetsstudien viser at det kan det skapes et spennende bomiljø med høy bokvalitet og god tilgang til blå-/grønnstruktur for en variert befolkningssammensetning og mennesker i alle livssituasjoner. Perspektivskisse av Lensebredden (Vindveggen Arkitekter, 2018) Med en konsentrert utvikling av Lensebredden, kan man se for seg en ny vegutløsning for fv Rovenveien øst for dagens trase med en standard og veg-geometri tilpasset vegklassen og trafikkmengden. Et nytt boligområde langs Glomma av dette omfanget, vil også få stor betydning for stedsidentiteten og utbyggingsmønsteret i Fetsund. Området vil kunne utvikles med utgangspunkt i ny og miljøvennlig teknologi, fremtidsrettede fellesskapsløsninger og lokalt særpreg. Kommuneplanprosessen har også avdekket et betydelig press på sentralt beliggende landbruksarealer, og Lensebredden kan bidra til å dempe presset på disse landbruksarealene. Området er ut fra dette tatt inn i arealplanen som fremtidig utbyggingsareal til boligformål. Illustrasjoner fra mulighetsstudien for Lensebredden (Vindveggen Arkitekter, 2018)

33 33 VILBERG B19 OG G1 Området hører til Vilberg Gård som ligger ved Gardertoppen vest for Fetsund sentrum. Det foreslåtte byggeområdet er et eksisterende LNF-område som ligger inneklemt mellom eksisterende bebyggelse og fylkesvei 279 Garderveien. Området ligger i nærhet til Fetsund sentrum og i gangavstand til Fetsund stasjon. Det er knapphet på sentrale lekefelt i området og det foreslås derfor å omdisponere deler av LNF-området til formålet i tilknytning til byggeområde. Fordelingen mellom byggeområde til boliger B19 og sentralt lekefelt G1, fremgår av plankartet i forslaget til ny arealdel. Ønsket om å opprettholde siktlinjer fra Garderveien mot Svellet har vært avgjørende for hvordan nye boligtomter er plassert inn på plankartet. Oversiktsbilder fra område B19. Øverst til høyre vises siktlinje mot Svellet.

34 BLÅ-GRØNN STRUKTUR Naturen i og rundt byer og tettsteder er helt sentral som et formende og identitetsskapende element og for befolkningens muligheter til friluftsliv og uteaktiviteter. Naturen med sine grønne strukturer, samt gang-, sykkel- og turveger, er viktig for folks trivsel og helse. Den har også stor betydning for lek, rekreasjon, mosjon, friluftsliv, opplevelse og sosialt samvær til alle årstider. Den blågrønne strukturen har også stor betydning med tanke på klimatilpasning. Grønne flater og åpne vassdrag gir viktige arealer for fordrøyning og infiltrasjon. En god blågrønn struktur vil derfor kunne bidra til mer klimarobuste byer og tettsteder. Den blågrønne strukturen spiller en vesentlig rolle for menneskers helse og livskvalitet. Grøntområder gir muligheter for opplevelse, bevegelse og lek, eller ro og hvile. Grønnstrukturen kan også fungere som mykt transportsystem til og fra jobb, skole, fritidsaktiviteter osv., og mange parker og grøntområder er viktige sosiale møtesteder. Lensebredden på østsiden av Glomma kan i fremtiden bli en meget attraktiv del av den blå-grønne strukturen i Fetsund. I mulighetsstudien for Lensebredden er det skissert en sammenhengende gang/sykkelforbindelse langs elvekanten med varierende naturopplevelser undervegs som strandeng, badestrand, åpne bekkeløp, mindre vannspeil, små parkområder og grøntdrag. Sammen med gang/sykkeltraseen over Stasjonsstranda på vestsiden av Glomma, kan man se for seg en sammenhengende trase og på begge sider av Glomma som forbindes av Fetsundbrua og Jernbanebrua til en rundløype. Dette kan bli et populært mål for trimturer, naturopplevelser og sosiale aktiviteter. Grønnstrukturen har også kulturhistorisk verdi. Parker, friområder grøntdrag og andre grøntområder bidrar til å gi områder identitet og formidle viktig kulturhistorie. Ridderhaugen, Fetsund lenser og Fetsund batteri er gode eksempler på dette. Det blå-grønne landskapet i Fet gir muligheter for mange flotte naturopplevelser

35 FOLKEHELSE Fet kommune har utarbeidet og vedtatt Kommunedelplan folkehelse Denne planen har som mål å gi en oversikt over hvilke utfordringer og hvilke ressurser Fet kommune har i arbeidet for å bedre folkehelsen og utjevne sosiale ulikheter med hensyn på helse. Planen følges opp med årlig rapportering og revidering hvert 4. år. Folkehelse handler om hvordan vi som enkeltpersoner har det i et befolkningsperspektiv, og alle de faktorene som påvirker dette. Alle har rett på god helse. Vi vet imidlertid at helse fordeler seg ujevnt i befolkningen. Å fremme befolkningens helse er et viktig mål i seg selv. Det skaper mer velferd og livskvalitet for den enkelte. I tillegg er befolkningens helse en av samfunnets viktigste ressurser. Det er derfor en samfunnsoppgave og forvalte denne ressursen på best mulig måte. Det er mye god folkehelse i en god arealpolitikk. Innbyggerne får tilgang til gang/sykkelveier, turveier og rekreasjonsområder. Gode og trygge boområder er med på å sikre god bokvalitet det bidrar også til god folkehelse. En glad gjeng hopper i vannet ved Fetsund lenser

36 SAMFERDSEL BANE KONGSVINGERBANEN Kongsvingerbanen er bærebjelken i kollektivtilbudet i Fetsund. Det tar kun 10 minutter til Lillestrøm med tog og 20 minutter til Oslo S. Med så korte reisetider er det jernbanen som er det naturlige og mest attraktive kollektivtilbudet for å kunne betjene Fetsund tettsted. Denne arealdelen viderefører strategien fra forrige plan, og bygger opp under stasjonene langs Kongsvingerbanen ved å legge opp til mest vekst nettopp her. Kapasiteten til Kongsvingerbanen er imidlertid sprengt allerede, og det er derfor tatt initiativ til å utarbeide en konseptvalgutredning (KVU) for Kongsvingerbanen, som blant annet skal se på mulighetene for å øke kapasiteten til banen. Arbeidet startet opp med planverktsted i januar Det er mulig å tenke seg flere alternative scenarioer for utvikling av jernbanen i regionen. Kongsvingerbanen skal betjene både lokaltog, regiontog og fjerntog til Sverige. I tillegg er Kongsvingerbanen en viktig bane for gods. Bygging av flere og lengre krysningsspor med samtidig innkjøring vil kunne bedre kapasiteten markant, men vil trolig ikke være nok til å kunne gi det tilbudet en ideelt sett ønsker med større kapasitet for gods og høyere frekvens for persontog. Et alternativ er å bygge dobbeltspor langs hele strekningen fra Lillestrøm til Kongsvinger, men dette alternativet vil by på store utfordringer da det vil sterkt berøre både boområder og naturområder på deler av strekningen spesielt i og rundt Fetsund. Et annet alternativ som har vært diskutert, og som blant annet er spilt inn av Forum for Kongsvingerbanen, er å øke kapasiteten på hovedbanen fra Lillestrøm til Jessheim/Gardermoen, og bygge en helt ny trase mellom Gardermoen og Årnes. Dette vil gi en raskere og bedre forbindelse til Gardermoen for tog østfra, samtidig som det vil frigjøre kapasitet til å kjøre flere persontog på eksisterende enkeltspor mellom Lillestrøm og Årnes. Figuren over viser en prinsippskisse for ny jernbanetrase mellom Jessheim og Årnes, som del av ett av 3 alternativ for ny hoved forbindelse mellom Oslo og Karlstad. Denne trassen er vist med rød strek på

37 37 kartet. Den blå streken går over Bjørkelangen og den grønne bruker en sydlig trase for å nå Karlstad i Sverige. Samtidig med disse langsiktige utviklingsperspektivene jobbes det også med mer kortsiktige tiltak som kan bedre kapasiteten og kvaliteten på togtilbudet på eksisterende bane. Perrongene på Nerdrum og Fetsund er forlenget til ca. 250 meter slik at de kan betjene doble togsett, mens Svingen stasjon er bare forlenget til ca. 120 meter. En utfordring er at Svingen stasjon ligger i en kurve og perrongen er anlagt i yttersving, noe som begrenser sikten. En relativt enkel og rimelig løsning på dette vil være å flytte perrongen over på motsatt side og forlenge den til ca. 250 meter. Da vil utfordringer med sikt vært løst og stasjonen vil kunne betjene doble togsett på en fullverdig måte. Fet kommune ønsker å bedre tilbudet for reisende fra Svingen stasjon, blant annet ved å etablere flere innfartsparkeringsplasser i nærhet til stasjonen. I samarbeid med grunneiere i området, er det utarbeidet en mulighetsstudie som ser på muligheten i å etablere flere parkeringsplasser ved å fylle ut deler av Stintevja. Det er skissert en løsning med 140 parkeringsplasser, men antallet kan lett justeres opp eller ned. Det avhenger av hvor stor del av evja man ønsker å fylle ut, (Multiconsult, 2019). BUSS For å kunne oppfylle kravet om at veksten i personreiser skal tas med kollektiv og gange, må det lokale busstilbudet i Fetsund forbedres fra nærmest ikke eksisterende i dag, til bussruter med høy frekvens som betjener kommunens boligområder og naturlige målpunkt. Disse bussrutene må også korrespondere med togrutene, slik at overgang fra buss til tog blir attraktivt. Med ny Gardervei fv. 279 fra Støvin til sentrum, vil en viktig brikke i et fremtidig bussrutenettverk falle på plass. Det er også lagt til rette for at bussen etterhvert skal kunne kjøre i ny trase mellom Løkenåsen II og Granåsen II, og således gi mulighet for en bedre bussforbindelse også på østsiden av Glomma. GANG- SYKKELVEIER Forrige plan la opp til en omfattende utbygging av gang-sykkelveinettet i kommunen. Denne planen viderefører denne strategien, men en har ikke funnet behov for å legge inn flere strekninger utover det som allerede lå inne i planen fra før. Det er bygget ut gang-/sykkelveier i forrige planperiode, men kostnadene er høye og mange av strekningene har foreløpig ikke finansiering. I forbindelse med regulering av nye boligfelt vil det bli stilt rekkefølgekrav om etablering av gang-/sykkelveier for å sikre nødvendig trafikksikkerhet, og på sikt et sammenhengende gang-/sykkelveinett.

38 38 RV. 22 KRYSSING AV GLOMMA Illustrasjon fra mulighetsstudien (Multiconsult, 2013). Kommunedelplan Rv. 22 kryssing av Glomma Riksveg 22 har vært en ryggrad i utviklingen av Fetsund tettsted som over tid har gått fra å være en hovedpulsåre til å bli en barriere i tettstedet. Bakgrunnen for ny Glommakryssing er at veistrekningen fra Kringenkrysset til Hovinhøgda har en trafikkmengde som overskrider vegens kapasitet og som medfører til dels store kødannelser i morgen og ettermiddagstrafikken på dagens 2-felts veg. Kommunedelplanen for Rv 22 kryssing av Glomma er en videreføring av den nye 4-felts parsellen på rv. 22 fra Isakveien i Skedsmo kommune til Garderveien i Fet kommune, som ble åpnet 3. desember Alternativene bygger på linjeutredningene fra «Mulighetsstudie for kryssing av Glomma» utarbeidet i Det ble i forkant av kommunedelplanarbeidet gjennomført en silingsfase hvor alternativene fra mulighetsstudien ble redusert ned til 3 stk. (A, C2 og D2) pluss alternativ E2 til sammen 4 alternativer. Alternativene ble deretter målt opp mot ulike kriterier utarbeidet av en tverrfaglig prosjektgruppe fra Statens vegvesen og Fet kommune under ledelse av Sweco AS som rådgiver. Gjennom høringsperioden for planprogrammet og videre arbeid med prosjektet ble det besluttet å konsekvensutrede ytterligere 2 alternative linjer, hhv. alternativ D2.1 og A2. Kommunedelplanprosessen ble igangsatt for å avklare traséer for framtidig ny rv. 22 over Glomma. Statens vegvesen Region øst har gjennomført dette planarbeidet og Fet kommune er planmyndighet.

39 39 Kartskissen viser de alternativene som er konsekvensutredet Rv kryssing av Glomma. Politisk behandling og offentlig ettersyn Statens vegvesen Region øst utarbeidet forslag til kommunedelplan for 3 alternative linjer til fremtidig ny rv. 22 over Glomma, henholdsvis linje A2, D2.1 og E2. I søknaden om kommunal behandling anbefalte Statens vegvesen trasealternativ A2 som fremtidig løsning. Forslagene til kommunedelplan for Rv. 22 kryssing av Glomma ble behandlet av fast utvalg for plansaker på møte og Fet kommunestyre Det ble gjort vedtak om å sende kommunedelplanforslagene på høring og legge planforslagene ut til offentlig ettersyn jfr. plan- og bygningsloven 5-2 og Fet kommunestyre vedtok også Alternativ E2 som Fet kommunes foretrukne trasealternativ. Saken var ute til offentlig ettersyn fram til 09. juni Det kom inn 68 høringsuttalelser til kommuneplanforslagene, hvorav 5 innsigelser. På bakgrunn av høringsuttalelsene, ble alternativ D2.1 trukket, og alternativ A2 justert. Sluttbehandling Med bakgrunn i innsigelsene og høringsuttalelsene har Statens vegvesen gjort flere endringer i planforslagene, ikke minst alternativ A2. Endringene medførte vesentlige kostnadsøkninger, og økning av kostnadsrammen anbefalt av Statens vegvesen Region Øst og Vegdirektoratet, ble oversendt Samferdselsdepartementet for behandling. Det er fortsatt uavklart når Fet kommune får oversendt kommunedelplanen til sluttbehandling.

40 NÆRINGSUTVIKLING Den regionale planen for areal og transport i Oslo og Akershus (RP-ATP) legger opp til at minimum 80% av veksten i antall boliger og arbeidsplasser skal komme innenfor Grønn grense. Arealdelen legger også opp til at mesteparten av servicefunksjoner og tjenesteytende næring skal etableres i Fetsund sentrum i tråd med den regionale planen. Hovedvekten av nye butikker og servicefunksjoner vil komme innenfor byggeområder for sentrumsformål. Et levende sentrum trenger også et stort kundegrunnlag. Ved å bygge flere boliger i Fetsund sentrum og i sentrale deler av tettstedet innenfor Grønn grense, vil dette bidra til å øke kundegrunnlaget. Større etterspørsel gir grunnlag for et bredere og bedre servicetilbud i sentrum. Det er flere næringsparker og industriområder i kommunen. Den klart største er Fet Næringspark på Heia. Her er det også store ledige tomter for nye bedrifter som ønsker å etablere seg i kommunen. Detaljhandel er ikke tillatt i disse næringsområdene, men det er åpnet for salg av plasskrevende varer på Heia. Det etableres flere nye og spennende bedrifter i Fet. Et eksempel er Cleanaway på Heia, som i samarbeid med Infinitum renser og resirkulerer plastflasker. Sluttproduktet er plastkuler som kan blåses opp til nye plastflasker. Før var dette en prosess som innebar å frakte flasker over lange avstander, men nå kan alt gjøres på et lite område, uten behov for unødvendig transport. Alle næringsparker og industriområder i kommunen ligger utenfor Grønn grense. Fet kommune har ingen planer om å begrense eller strupe den naturlige utviklingen i disse områdene. Det ville i tilfelle vært svært uheldig med tanke på å få etablert bærekraftige næringer og arbeidsplasser innenfor kommunen. Infinitum på Heia tar imot ca. 80% av alle tomflasker og aluminiums bokser som pantes i Norge.

41 MASSEFORVALTNING Fylkestinget i Akershus vedtok 24. oktober 2016 regional plan for masseforvaltning i fylket. Målene med planen er å sikre arealer for massemottak, gjenvinning og lovlig deponering, sørge for størst mulig gjenbruksandel av gjenvinnbare masser, og redusere miljø- og samfunnsbelastning fra masseuttak, massehåndtering og massetransport. Det vil alltid være behov for arealer til mellomlager, behandling og deponi av overskuddsmasser. Det gjelder særlig rene, naturlige masser, men også ulike typer forurensede masser, som ved riktig håndtering kan gjenbrukes i større grad enn i dag. Grunnleggende for dette arbeidet er at det skal bidra til a redusere miljø- og samfunnsbelastningen fra uttak av byggeråstoff, håndtering av overskuddsmasser og transport. I følge den regionale masseforvaltningsplanen er det for liten tilgang til godkjente, store og langsiktige arealer for lagring av masser i dag. For å øke gjenbruken av masser bør en se på arealer til mellomlagring og sortering av masser i et regionalt perspektiv, og sikre disse i kommunenes planer. Masseforvaltningsplanen fokuserer også på å heve kunnskapsnivået om masseforvaltning og styrke kunnskapen om helhetlig masseforvaltning både innen det offentlige og hos aktørene i bransjenæringen. Masseforvaltningsplanen trekker opp en strategi for lokalisering av mottak og mellomlagring for ulike overskuddsmasser som innebærer at disse fortrinnsvis skal etableres i de sentrale utbyggingsområdene (jfr. Prioriterte vekstområder i RP-ATP). Beliggenheten, gjenvinningen og den lokale deponeringen av restmasser vil bidra til reduserte transport- og deponikostnader, og redusere miljøbelastningene. AF Decom AS etablerte i november 2013 en ny miljøpark på Jølsen næringsområde for mottak og resirkulering av forurensede masser og bygningsavfall fra bygg og anleggsnæringen. Bedriften planlegger nå å etablere et kombinert mellomlager, jordrenseanlegg og deponi for ordinært avfall som legger til rette for å utvinne rene massefraksjoner og gjenbruke disse til nyttige formål. Tiltaket er under regulering, og utvidelsen av Jølsen næringsområde er tatt inn i arealplanen. Deponidrift AS har igangsatt planarbeider for Asak Miljøstein sør for Piggåsen. Tiltaket omfatter oppfylling i Dypdalen og etablering av ny atkomstvei fra Rovenveien til Asak fabrikker på ferdig fylling. Ved behandling av planprogram for «Asak ny adkomstvei og massedeponi» , vedtok Fet kommunestyre at saken skulle behandles i forbindelse med rulleringen av kommuneplanens arealdel. Etter en helhetlig vurdering er det funnet at det kan være en god løsning å etablere et deponi for inert avfall i Dypdalen, og etablere ny atkomstveg til Asak Miljøstein over deponiet etter endt oppfylling. Hensynssone 710_4 ved Gran gård ble i kommuneplan midlertidig båndlagt til fremtidig massedeponi. Det er ikke igangsatt planarbeider innen båndleggingsperioden, og båndleggingsområdet tas ut av arealplan. Hensynssone 710_3 på Fjellsrud opprettholdes.

42 LANDBRUK Fet er en kommune der jord- og skogbruk er viktig næringer. Kornproduksjon dominerer, men det er også noen bruk med grasproduksjon og beitebruk. Arealressursene i Fet er ifølge tall fra AR5, årsversjon 2017 fra NIBIO fordelt på følgende arealkategorier: Areal (daa) % Jordbruksareal: Fulldyrka jord ,2 Overflatedyrka 0 0 jord Innmarksbeite ,5 Produktiv skog: ,4 Annet markslag: ,0 Bebyggelse/samferdsel: ,4 SUM: ,6 Hovedmålet med mat- og landbrukspolitikken er å sikre forbrukerne nok, trygg og variert mat av god kvalitet til en fornuftig pris. Det er viktig å øke matproduksjonen i takt med en voksende befolkning samtidig som økt produksjon skal skje på en slik måte at viktige miljøhensyn ivaretas. For å sikre matproduksjonen er det, kombinert med bedre utnyttelse av tilgjengelige jordbruksarealer, viktig med et sterkt jordvern. I 2015 ble det vedtatt en nasjonal jordvernstrategi. I vedtaket fastsatte Stortinget et mål om at den årlige omdisponeringen av dyrka jord må være under 4000 dekar. I tillegg til å sikre matproduksjon er et aktivt jordvern viktig også for turisme, kultur- og miljøverdier og folkehelse. I Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus er det prioritert noen vekstområder der bolig- og arbeidsplassvekst i skal gå foran vern av fulldyrka jord. Planen forutsetter at 80 % av veksten skal skje innenfor de prioriterte vekstområdene, mens bare 20 % av veksten skal skje utenfor. Ved vurdering av alternativ bruk av landbruksarealer er det viktig med en grundig gjennomgang av hvilke konsekvenser en omdisponering vil føre til og hva slags jordressurser som berøres. Det er blant annet viktig å vurdere jordkvalitet og produksjonspotensiale, om arealet er lettdrevet ut fra arrondering, størrelse og tilgjengelighet og om det er en del av et større sammenhengende jordbruksareal. I vurderingen skal det framgå hvor mye dyrka og dyrkbar jord som vil bli omdisponert, og om det eventuelt vil skapes press på nærliggende areal. I perioden 2005 til 2017 ble det i Fet omdisponert 351 daa dyrka og dyrkbar jord til andre formål enn landbruk. I samme periode er det godkjent nydyrking av 16 daa. Gjennom forvaltning av miljøvirkemidlene i regionalt miljøprogram og tilskudd til spesielle miljøtiltak bidrar landbruket i Fet til å oppnå vedtatte mål om god økologisk og kjemisk tilstand i kommunens vannområder, Leira/Nitelva og Øyeren. I tillegg bidrar landbruket til å opprettholde viktige verdier i kulturlandskapet gjennom ordninger som ivaretar beite. På oppdrag fra kommunen har BioFokus i 2018 kartlagt og verdivurdert ravinedaler og andre naturtyper innenfor ravineavgrensningene. Lokalitetene ble undersøkt for både geologiske og biologiske verdier. Det ble til sammen kartfestet 43 naturtypelokaliteter, hvorav 21 var ravinedaler. 4 av ravinedalene har fått verdi som en svært viktig lokalitet (A-verdi). Raviner er aktive systemer og bekkelukking og/eller

43 43 igjenfylling vil ødelegge ravinen som aktivt system. Ved søknad om tiltak som berører ravinesystemene er det derfor viktig å vurdere hvilke konsekvenser tiltaket vil ha på de kartlagte verdiene. Fet har store og varierte natur- og utmarksområder som er i aktiv bruk til jakt og friluftsliv. Med en økende befolkning er det viktig å sikre verdifulle friluftsområder og ivareta god tilgjengelighet. Det er viktig at tilretteleggingen for friluftsliv skjer i samarbeid med landbruksnæringa. Det er en utfordring at stadig flere driftsbygninger blir stående tomme. En bedre tilrettelegging for alternativ bruk vil bidra til å verne om viktig kulturarv og elementer i kulturlandskapet. I veilederen Garden som ressurs er det gitt retningslinjer for saksbehandling av bygge- og anleggstiltak og bruksendringer som ønskes gjennomført i LNF-områder. Med utgangspunkt i denne veilederen vil kommunen bidra til å skape muligheter for å ta vare på bygningsmasse på landbrukseiendommer KULTURMINNER Det er mange verdifulle kulturminner i Fet kommune. Det mest kjente er Fetsund lenser, men det er også mange verdifulle kulturminner av mer ukjent karakter. Med bakgrunn i dette har Fet kommune utarbeidet forslag til en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Formålet med planen er å gjøre forvaltningen av kommunens kulturminner mer forutsigbar og skape økt bevissthet om hvordan prioriteringer av verneverdige områder skal gjøres. Planens overordnete mål er å ta vare på og bruke kulturminner og kulturmiljøer som en positiv ressurs og derigjennom bidra til økt kulturforståelse, identitet, trivsel og verdiskaping. Plandelen med temaområder og mål gjelder for en tolvårsperiode, tiltaksdelen har fireårsperspektiv og revideres hvert år i forbindelse med kommunens handlingsprogram. Planen inneholder et register over verneverdige kulturminner og kulturmiljøer i kommunen. Registeret tar først og fremst for seg områder med stor tetthet av kulturminner og er ikke uttømmende. Det har vært et langsiktig fokus på bevaring av viktige kulturminner i Fet. Blant annet slår planbestemmelsene til arealdelen fast at nye byggetiltak ikke skal være i konflikt med hensynet til kulturminner i LNF-områder. Dette fokuset vil kunne bli mere målrettet og bedre balansert med den nye kommunedelplanen.

44 KLIMA, MILJØ- OG VASSDRAG Vassdragene Glomma, Øyeren og Leira er viktige både for oppfatningen av natur- og kulturlandskapet i Fet, og for rekreasjon og friluftsliv. Vassdragene er også en vesentlig kulturbærer for tømmerfløting, båttrafikk og innlandsfiske. Leiravassdraget er vernet i verneplan III for vassdrag, vedtatt av Stortinget 19. juni I henhold til rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag er det fastsatt retningslinjer for forvaltningen av Leiravassdraget (se definisjoner og retningslinjer). Dessuten er Leiravassdraget sikret gjennom felles reguleringsplan i både Fet og Skedsmo kommuner. Med bakgrunn i Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften), skal vannforekomstene i Fet ha god økologisk og kjemisk tilstand innen Fet kommune deltar i arbeidet med forvaltningsplan og tiltaksplaner for vannregion Glomma gjennom vannområdene Øyeren og Leira/Nitelva. Vannkvaliteten er vesentlig for de fleste brukerinteresser. Vassdragene i Fet skal være egnet til: fritidsfiske av naturlig forekommende arter bading og rekreasjon jordvanning for klasse III vekster (korn eller belgvekster) og i noen grad (inntil 14 dager før innhøsting) klasse II vekster (poteter, forvekster mv.) å sikre et biologisk mangfold Hovedplan for vann og avløp ble vedtatt i 2006 og er under revidering. Hensyn og tiltak knyttet til vanndirektivet er innarbeidet. Nytt renseanlegg (MIRA) er etablert på Tangen i Sørum, i samarbeid med Sørum og Gjerdrum kommuner. Prosjektet er et viktig miljøprosjekt og bidrag i satsningen for å oppnå god økologisk tilstand for vassdragene. Sommerdag på Stasjonsstranda i Fetsund.

45 45 5 ENDRINGER I FORSLAG TIL NY AREALDEL Gjennom planprosessen er det foretatt noen endringer i plankart og tilhørende planbestemmelser. Under følger en oppsummering av de aktuelle endringene i plankartet. Formål og tiltak tatt ut av gjeldende plan ( ) Båndleggingssone H710_4 massedeponi Båndleggingssone H710_2 mulig plassering av våtmarkssenter (plassering avklart) Viktig samferdselspunkt rundkjøring Granåsenkrysset (ferdig bygget) Formål og tiltak tatt inn i planforslaget ( ) Båndleggingssone H710_0 (Ny Rv22 trase A2) Båndleggingssone H710_1 3 (Ny Rv22 trase E2) Båndleggingssone H710_7 (Nr. 48 konsekvensutredning arealinnspill) Båndleggingssone H710_8 (Nr. 48 konsekvensutredning arealinnspill) Boligområde B-18 (Nr. 56 konsekvensutredning arealinnspill) Boligområde B-19 (Nr. 34 konsekvensutredning arealinnspill) Boligområde B-20 (Nr. 57 konsekvensutredning arealinnspill) Råstoffutvinning D-1 (Nr. 14 konsekvensutredning arealinnspill) Råstoffutvining D2 (Nr. 21 konsekvensutredning arealinnspill) Grønnstruktur G-1 (Nr. 34 konsekvensutredning arealinnspill) Næringsbebyggelse N-4 utvidelse (Reguleringsplan for Jølsen næringsområde) Offentlig eller privat tjenesteyting (Utvidelse av Ramstadskogen bhg. og Dalen skole) Andre typer nærmere angitt bebyggelse og anlegg (Våtmarkssenter) Det er for øvrig justert grenser for bedre tilpasning til terreng, eksisterende boligområder- og infrastruktur. Endringer i planbestemmelser ( ) Bestemmelsene fra forrige kommuneplan er i hovedsak videreført. Det er riktignok gjort noen endringer, samt presiseringer i eksisterende ordlyd. Det er blant annet lagt føringer på hvor omfattende et inngrep i terrenget kan være, før det vil være søknadspliktig. Svalganger på bygg vil kun være tillatt ved enkelte tilfeller. Det er lagt vekt på bokvalitet for innbyggerne og derav stilt målbare krav til sol- og skygge på uteoppholdsareal og lekeplasser. Størrelsen på felles uteoppholdsareal til boenhetene er også høynet noe. For å tilrettelegge for videre overgang fra fossilt drivstoff til fornybart energi, er det lagt inn bestemmelser som stiller krav til en minimum prosentvis andel ladepunkt, for elektriske biler. De foreslåtte endringene er av moderat karakter og bygger videre på de prinsippene som er nedfelt i kommunens planstrategi, samt nasjonale- og regionale retningslinjer.

46 46 OPPSUMMERING AV INNARBEIDEDE AREALINNSPILL Forslag om ny arealbruk område Innspill nr. 14 i Dypdalen Innspill nr. 21 på Flaen Innspill nr. 27 ved Ramstadenga Innspill nr. 34, ved Garder Innspill nr. 47 ved Ramstadskogen Innspill nr. 48, Garderåsen Innspill nr. 48, Garderåsen Innspill nr. 50, Hovinhøgda Innspill nr. 55, ved Fossen Betydning for Fet kommunes arealpolitikk Massedeponi som vil bidra til lokal- og regional håndtering av masser i samsvar med regional plan for masseforvaltning i Akershus Massedeponi som vil bidra til lokal- og regional håndtering av masser i samsvar med regional plan for masseforvaltning i Akershus Utvidelse av eksisterende boligområde i Fetsund tettsted. Nært kollektivknutepunkt, Svingen stasjon. Bidrar til styrking av Fetsund og fortetting i eksisterende boligområder. Positivt bidrag til Fet kommunens arealpolitikk og i tråd med regionale føringer. Omdisponering av dyrka mark til sentralt lekefelt og noen boliger. Sentral beliggenhet i forhold til Fetsund sentrum og kollektivknutepunkt. Forsterker eksisterende bebyggelse og kollektivknutepunkt. Utvidelse av eksisterende barnehage ved Ramstadskogen. Arealeffektivt å utvide eksisterende barnehage, fremfor å bygge ny. Bidrar til å sikre tilstrekkelig kapasitet av barnehageplasser. Alternativ (1) plassering for ny barnehage. Nærmere utredning vil fastslå endelig beliggenhet. Bidrar til å sikre tilstrekkelig kapasitet av barnehageplasser. Alternativ (2) plassering for ny barnehage. Nærmere utredning vil fastslå endelig beliggenhet. Bidrar til å sikre tilstrekkelig kapasitet av barnehageplasser. Utvidelse av eksisterende skole. Arealeffektivt å utvide eksisterende skole, fremfor å bygge ny. Bidrar til å sikre tilstrekkelig kapasitet i skolene i Fetsund. Utvidelse av eksisterende boligområde i Fetsund tettsted. Nært kollektivknutepunkt, Svingen stasjon. Bidrar til styrking av Fetsund og fortetting i eksisterende boligområder. Positivt bidrag til Fet kommunens arealpolitikk samt i tråd med regionale føringer.

47 47 Innspill nr. 56, ved Tangen Innspill 57, ved Warå mølle Samlet vurdering av endringene Utvidelse av eksisterende boligområde og noe omdisponering av LNF til boligformål. Nært kollektivknutepunkt, Svingen stasjon. Bidrar til styrking av Fetsund og fortetting i eksisterende boligområder. Positivt bidrag til Fet kommunens arealpolitikk, samt i tråd med regionale føringer. Utvidelse av eksisterende boligområde og noe omdisponering fra LNF til boligformål. Nært kollektivknutepunkt, Svingen stasjon. Bidrar til styrking av Fetsund og fortetting i eksisterende boligområder. Positivt bidrag til Fet kommunens arealpolitikk, samt i tråd med regionale føringer. Endringene innebærer lite omdisponering av LNF- formål og forsterker områder som allerede er avsatt til boligbygging i form av fortetting. Bygger opp under kollektivknutepunktene og føringene i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Område B-18 og B-20 gir rom for utbygging, transformasjon og videreutvikling av Fetsund tettsted, som et sentralt bo-område, tett knyttet opp mot sentrum. Glomma og Øyeren skaper vakre omgivelser til omkringliggende boligområder (foto: Henrik Strømstad)