Kommuneplan Arealdel. Vedtatt av Fet kommunestyre 22. juni Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

Transkript

1 Kommuneplan Arealdel Vedtatt av Fet kommunestyre 22. juni 2015 Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

2 2 DOKUMENTINFORMASJON Kommuneplan for Fet , består av følgende deler: Samfunnsdel Arealdel, inneholdende: o Planbeskrivelse med konsekvensutredning og vedlegg o Arealplankart o Bestemmelser til arealdelen o Retningslinjer til arealdelen o Risiko og sårbarhetsanalyse o Liste over innspill til arealdelen med vurdering Handlingsdelen inngår i økonomiplanen Høringsutkastet ble utarbeidet i 2013 og Prosjektledere har vært: o o Sigrid Stokke, Asplan Viak, for samfunnsdelen Arne Aukland, Fet kommune, for arealdelen Kommunestyret vedtok i møte den 16. juni 2014 å legge høringsutkastet ut til offentlig ettersyn og sende planen på høring til offentlige etater, lag og foreninger, jfr. plan- og bygningsloven Planen med tilhørende dokumenter ble samtidig lagt ut på kommunens hjemmesider. Planen la ute til offentlig ettersyn i tidsrommet fra 9. juli til 6. oktober Det kom inn tilsammen 39 høringsuttalelser til planen i løpet av høringsperioden. I perioden etter har det vært gjennomført drøftingsmøter med regionale myndigheter og alle høringsinnspill er vurdert. Endringer i høringsutkastet har vært foretatt med utgangspunkt i innspill og politiske vedtak. Kommuneplan for Fet ble vedtatt av kommunestyret i møte den 22. juni Fetsund, juni 2015

3 3 FET KOMMUNE MOT 2026 Kommuneplanen er vårt viktigste strategiske verktøy. Den skal gjøre det mulig for oss å trekke opp en langsiktig retning for utvikling av kommunen vår, og samtidig hjelpe oss i hverdagen slik at vi ser alle små og store avgjørelser i det langsiktige perspektivet. Da kan vi virkeliggjøre målene og kanskje drømmene våre for Fet. I samfunnsdelen av kommuneplanen er det Fet som samfunn som er i fokus. Den skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen de neste 12 årene. I samarbeid med befolkningen har vi prioritert tre satsingsområder med tilhørende målsetninger. Fet ligger vakkert til. Øyeren og Glomma, et frodig grønt landskap, og et levende kulturmiljø gir innbyggerne en felles identitet en identitet som også gir grunnlag for samhold. Kvalitetene i landskapet og kulturmiljøet skal derfor styrkes gjennom god, langsiktig og bærekraftig utvikling av disse verdiene. I tillegg er det behov for attraksjoner. Arealdelen skal være et verktøy for å styrke og legge til rette for dette. Et levende og attraktivt Fetsund sentrum er en forutsetning for styrking av hele Fet kommune. Stasjonsbyen skal styrkes med boliger, handel, næring, kommunale tjenestetilbud og møteplasser inne og ute i tråd med kommunedelplanen for Fetsund. Korte avstander vil gjøre det mulig å velge miljøvennlig transport til daglige gjøremål. Konsentrasjon av Fetsund sentrum og videre utvikling av Fetsund tettsted vil være viktig på lang sikt. God bokvalitet er en forutsetning for å trives og leve det gode liv. Godt oppvekstmiljø er bra for de unge og gir grunnlag for trygge og sunne liv. Arealbruken legger viktige føringer på mange områder. Det gjelder f.eks. hvilke muligheter vi har til et aktivt hverdagsliv med trivelige og trygge møteplasser, lekeplasser, gang- og sykkelveger, tilrettelagte turveier, badeplasser, og til å bruke våre flotte vassdrag. Disse satsningsområdene er grunnlaget for Fets arealpolitikk og følger også opp nasjonale og regionale mål på en god måte. Vi viser her spesielt til regjeringens forventningsbrev, men også til hvordan dette søkes fulgt opp gjennom Plansamarbeidet i Oslo og Akershus. Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Med vennlig hilsen John Harry Skoglund Ordfører

4 4 INNHOLD Fet kommune mot Innhold 4 Kommuneplanens hovedgrep 5 Forutsetninger 5 hovedgrep 7 Medvirkning og informasjon 7 Satsningsområde 1, Identitet og samhold 9 Satsningsområde 2, Fetsund sentrum 11 Satsningsområde 3, Bokvalitet og oppvekstmiljø 15 Befolkningsøkning innbyggere i Fet i Mellom og innbyggere i 2026? 17 Status for byggeområder 18 Arealbehov 19 Utredningsbehov fram til neste rullering av kommuneplanen 22 Planforslaget 23 Hovedstrukturen ligger fast 23 Planformål og hensynssoner 24 Forvaltning av vassdragene 25 PlanBestemmelsene 25 Tiltak i planforslaget 26 Fetsund og veien videre 26 Oppfølging av arealpolitikken 28 Satsingsområdene gir føringer 28 Glommakryssing 28 Plansamarbeidet 29 Museums- og våtmarksenter 30 Boligområder 31 Konsekvensutredning 32 Tilnærming 32 Vurdering av måloppnåelse 33 Vurdering av innspill til kommuneplanens arealdel 35 Risiko og sårbarhet 56 Farer og hendelser 56 Vedlegg 1 Plankart og temakart 57 Plankart 58 Temakart 59 Vedlegg 2 Rammeplan for avkjørsler 62 Rammeplan for avkjørsler holdningsklassene 63 Vedlegg 3 Evaluering av gjeldende plan og innarbeidede planer 64 Evalueringav kommuneplan for juni Kommunedelplan for Fetsund sentrum 64 Kommunedelplan for energi- og klima i Fet kommune Trafikksikkerhetsplan for Fet kommune Vedlegg 4 Oversikt over innspill til planen 66 Vedlegg 5 Byggeområder for boliger mot

5 5 KOMMUNEPLANENS HOVEDGREP FORUTSETNINGER Fet kommune ligger både vakkert og sentralt til. Litt i utkanten av de største vekstområdene i Oslo- Akershus, men med kun19 minutters reisetid fra Oslo S og 8 minutter fra Lillestrøm, har Fet gode utviklingsmuligheter. Befolkningsveksten har vært positiv i en årrekke og gitt grunnlag for lokal utvikling. Kongsvingerbanen og det overordnede vegnettet med planlagte forbedringer sikrer befolkningen og næringslivet gode kommunikasjoner. I arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel er tre satsningsområder prioritert. 1. Identitet og samhold 2. Fetsund sentrum 3. Bokvalitet og oppvekstmiljø Satsningsområdene ivaretar sentrale nasjonale mål slik de er beskrevet i regjerningens forventinger til regional og kommunal planlegging (T-1497) og regionale målsetninger slik de blant annet fremkommer gjennom Plansamarbeidet i Oslo og Akershus. Kommunens satsningsområder, de nasjonale og regionale målsetningene, samt SSBs befolkningsframskrivinger, gir viktige føringer for kommuneplanarbeidet. Figur 1 Naturlig avgrensing av Fetsund tettsted, (basert på SSBs definisjon)..

6 6 Figur 2 Alle de flotte vassdragene i Fet skaper vakre rammer og innbyr til opplevelser og et aktivt friluftsliv.

7 7 HOVEDGREP 1. Forvaltning av arealressursene. Langsiktig bærekraftig forvaltning av arealressursene knyttet til kommunens verdifulle grønne og blå strukturer som dyrka mark, skog og vegetasjonsbelter, vassdragene, kulturmiljøene med kulturminnene og naturmiljøet med biologisk mangfold, slik at de fortsatt kan gi grunnlag for aktivt friluftsliv, opplevelser, identitet og et styrket næringsliv. Jordvern skal være et hovedhensyn i arealdisponeringen av dyrka og dyrkbar mark i Fet kommune. 2. Økt satsing i sentrum og på stasjonene langs Kongsvingerbanen En realisering av kommunedelplanen for Fetsund sentrum og en økt satsing på Svingen området vil kunne etablere Fetsund som et stort knutepunkt på Romerike. En økt satsing på stoppesteder langs Kongsvingerbanen med stort utbyggingspotensiale, fremstår som et miljøvennlig og samfunnsøkonomisk godt alternativ til mer spredt utbygging i kommunen. Videre utvikling av boligbebyggelse, servicefunksjoner, anlegg for kultur, publikumsrettede næringer ol. lokaliseres i nærheten av stasjonene på Kongsvingerbanen. Det vil ha en rekke positive virkninger, blant annet gjennom styrking av kundegrunnlaget til banen slik at tilbudet kan forbedres, flere reiser kollektivt, reduserer utslipp fra biltrafikk og behov for bygging av nye veier. 3. Forvalting av teknisk og sosial infrastruktur Av samme grunn er det også lagt vekt på en god forvaltning av sosial og teknisk infrastruktur. Den sosiale infrastrukturen støttes av fysiske anlegg både i Fetsund sentrum og grendene. Det gjelder hovedsaklig skoler, barnehager, idrettsanlegg, samt anlegg og tilrettelegging for lek og friluftsliv. Den tekniske infrastrukturen utnyttes, utvikles, fornyes og vedlikeholdes slik at den bygger opp om samfunnsutviklingen på en hensiktsmessig og bærekraftig måte. 4. Sikre gode og trygge gang-, sykkel og turveger Prioritering av trafikksikker og hensiktsmessig infrastruktur for myke trafikanter skal også bidra til miljøvennlig transport og bedre folkehelse. MEDVIRKNING OG INFORMASJON Utkast til kommuneplan for Fet , er utarbeidet i et tett samarbeid med innbyggere, politikere og administrasjonen i Fet kommune. Som oppfølging av kommunens planstrategi og planprogram, er det gjennomført en omfattende medvirkningsprosess vinteren og våren Det er blitt gjennomført kommuneplanseminar og studietur med politikerne. Det er avholdt åpne planverksted med både samfunnsdelen og arealdelen som tema. BUKS (Barn- og unges kommunestyre) har drøftet samfunnsdelen og foreslått mål og strategier. Et bredt utvalg av lag og foreninger er invitert både til arbeidet med samfunnsdelen og arealdelen. Alle enhetslederne i kommunens administrasjon er informert og har deltatt i utarbeidelsen. Planen er presentert i regionalt planforum og til slutt er politiske utvalg orientert om planprosessen og planens innhold.

8 8 Figur 3 Identitet og samhold. Landskap med de gule jordbruksarealene og de grønne skogsområdene, kulturminnene knyttet til fløtning og vassdragene danner grunnlag for folk i Fets identitet.

9 9 SATSNINGSOMRÅDE 1, IDENTITET OG SAMHOLD Folk i Fet er stolte av kommunen sin Karakteristisk for Fet er det blå og det grønne landskapet Glomma, Leira og Øyeren, det frodige deltaet, elvebreddene og kulturlandskapet. Sammen med lensene og den levende kulturhistorien gir det oss en viktig del av vår identitet. Dette vil vi forvalte på en langsiktig, bærekraftig og tydelig måte gjennom de verktøy som plan- og bygningsloven og vernevedtakene gir. Folk i Fet er stolte av, og aktive i organisasjonslivet, ikke minst idretten. Både for idretten og annet kulturliv er kapasiteten sprengt når det gjelder trening, konkurranser og forestillinger. Også utenfor organisasjonslivet er det viktig med møteplasser for å styrke samholdet. I alle planer, både i sentrum og i grendene, vil dette bli etterspurt. Badeplasser, brygger, utsiktsplasser, turveger skal også sees på i et slikt perspektiv. Ungdommen etterlyser tydelige attraksjoner. Det planlagte museums- og våtmarksenteret kan bidra til å dekke en rekke av behovene. Dette er eksempel på viktige forhold som også skal følges opp gjennom arealforvaltningen og planleggingen. Mål og strategi 1.1 Møteplasser i sentrum og nærmiljøene Tilgang til Glomma, Øyeren, skogen, marka og det åpne åkerlandskapet 1.5 Forvaltning av natur-, kultur-, skog- og landbruksressursene Planlegge og etablere møteplasser i sentrum og i grendene Etablere adkomster, stier, turveier (inkl. Kongeveien) strandpromenader ol. Etablere badeplasser, brygger, utsiktsplasser, hvileplasser ol. Aktiv oppfølging i planprosesser. Sikres i arealdelen ved formål, hensynssoner og bestemmelser. Planverktøy Kommuneplanens bestemmelser presiserer prioritering av offentlige møteplasser i sentrum og boligområder Kommunedelplan for Fetsund sentrum åpner for etablering av møteplasser. Fet kommune vil legge til rette for dette gjennom videre planarbeid, utbyggingsavtaler og samarbeid med utviklere osv. Viktige blå og grønne landskapsstrukturer er vist med egne formål på arealplankartet. Ved søknad om omdisponering av areal og byggetiltak, stiller planbestemmelsene krav om at det skal tas hensyn til kulturlandskap, landskap, silhuettvirkninger, landemerker, estetikk ol. Planbestemmelsene stiller også krav til sammenhengende grønnstruktur og leke- og rekreasjonsplasser i boligområder. Verneområdene og viktig kulturlandskap er vist som hensynsoner og har egne forvaltningsregler. Ved behandling av dispensasjonssaker vil hensynet til satsningsområdet vurderes spesielt.

10 10 Figur 4 Kommunedelplan for Fetsund sentrum

11 11 SATSNINGSOMRÅDE 2, FETSUND SENTRUM Fetsund er en levende og moderne stasjonsby med attraktive møteplasser både innendørs og utendørs, aktiviteter, handel og et variert næringsliv. Fetsund sentrum er kommunesenter med handel og service. Styrking av Fetsund vil være helt nødvendig for å få til en positiv utvikling i Fet kommune. Fram mot 2026 blir det derfor viktig å satse bevisst på å gjennomføre kommunedelplanen for Fetsund sentrum. Konsentrert boligbygging vil gi grunnlag for tiltrengt kundegrunnlag, reisende med jernbanen og muligheter for miljøvennlig transport. Aktiviteter og møteplasser vil styrke attraktiviteten for alle i Fet, uansett hvor de bor. Det gjelder bla. handel, service, kultur og fritidsaktiviteter. Arealene omkring stasjonen må videreutvikles som kollektivknutepunkt (tog, buss, sykkel, «kiss and ride», servering o.l.) i takt med kundegrunnlaget. Styrking av kundegrunnlaget for Nerdrum og Svingen stasjon vil på samme måte legge til rette for miljøvennlig og langsiktig utvikling hvor alle kan nå sine daglige gjøremål på en miljøvennlig måte. Lokalisering av ny skole og andre anlegg som Fet kommune skal lokalisere og utvikle, skal vurderes med dette som målsetning. Også i Fetsund er Glomma et naturlig midtpunkt. Ny Glommakryssing må ta hensyn til Fetsund sentrum, lensene og bruken av elvebredden. Tiltak som binder øst- og vestsida av Fetsund sammen prioriteres. Det gjelder blant annet tilrettelegging for allmenne formål, gang- og sykkelveier, bygging av boliger, anlegg for turisme og småbåthavner. Et nytt museums og våtmarksenter vil være et nytt og viktig element for videre utvikling av Fet og Nedre Romerike. Lokaliseringen vil få stor betydning både for senteret og Fetsund. Det er viktig å finne fram til en lokalisering som gir gjensidig nytte for senteret, og for lokal- og regional utvikling. Mål og strategi 2.1 Møteplasser i Fetsund sentrum Etablere torg og friområder (avsatt til slike formål i kommunedelplanen for Fetsund sentrum) Gjennomføre planene for stasjonsstranda Delta i planarbeidet for museums- og våtmarkssenter Sikre arealer som forbinder sentrum, brua og museums- og våtmarksenteret Jobbe for åpne fellesrom i tilknytning til museums- og våtmarksenteret Utvikle Fetsund stasjon og områdene rundt til en innfallsport til Nordre Øyeren-området. Bygge identitet med elementer fra fløtingstiden. 2.2 Fetsund stasjon er et funksjonelt kollektivknutepunkt Skape et funksjonelt og trivelig kollektivknutepunkt med tog, buss, sykkel, «kiss and ride» og innfartsparkering. 2.3 Glomma er et naturlig midtpunkt Ny Glommakryssing tar hensyn til og legger til rette for miljø og aktiviteter i sentrum Legge til rette for allmenne formål langs elvebredden Tilrettelegge for boligbygging og turisme langs elvebredden Tilrettelegge for småbåthavner 2.4 Fetsund sentrum har levende handel og service 2.5 Fetsund sentrum og Fetsund tettsted er en miljøvennlig og funksjonell enhet Pkt. 2.5 forts.: Tilrettelegge for service og tjenesteyting (både offentlig og privat) Hindre konkurrerende handel utenfor sentrum. Jobbe for gode og tilpassede parkeringsløsninger (P-kjellere, P-hus). Ivaretas gjennom regulering og eventuelle frikjøpsavtaler. Tilrettelegge for sentrumsnær boligbygging med god tilgjengelighet til daglige gjøremål Etablere barnehage, skole, familiens hus, omsorgssenter, aktivitetshus, idrettsanlegg mm

12 12 Ny utbygging må ta hensyn til at Fetsund sentrum skal være et innbydende og attraktivt tettsted. Det må gjøres rede for byggeprosjektenes estetiske kvaliteter gjennom reguleringsprosessen Planlegge for fortetting av Svingen og Varå området med areal for dyrkning og god tilgang til Glomma, skogen og det åpne landskapet Figur 5 Skisser for nytt kvartal i sentrum (HDA arkitekter, 2014) Planverktøy Kommuneplanens bestemmelser presiserer prioritering av offentlige møteplasser i sentrum. Kommunedelplan for Fetsund sentrum åpner for etablering av møteplasser. Fet kommune vil legge til rette for dette gjennom videre planarbeid, utbyggingsavtaler og samarbeid med næringsdrivende, utviklere osv. For å få til videre utvikling av kollektivknutepunktet, handel og service vil Fet kommune vurdere detaljering av kommunedelplanen i mulighetsstudie, masterplan eller områdeplan som parallelloppdrag etter offentlig utlysing. Samarbeid med grunneiere og utviklere. Ved behandling av planer for nytt museums- og våtmarkssenter og ny rv.22 med Glommakryssing, skal det tas hensyn til sentrum og sentrumsmiljøet. Ved behandling av dispensasjonssaker vil hensynet til satsningsområdet vurderes spesielt. Andre verktøy Opprustning av Stasjonsstranda, varige og midlertidige tiltak Til neste revisjon av kommuneplanens arealdel Lokalisering av aktivitetshus, familiens hus

13 13 Figur 6 Jernbanestasjonen Figur 7 Sentrum Figur 8 Stasjonsstranda

14 14 Figur 9 Barnehager, skoler og idrettsanlegg med høy kvalitet er eksempel på viktig infrastruktur som bidrar til trivsel

15 15 SATSNINGSOMRÅDE 3, BOKVALITET OG OPPVEKSTMILJØ Folk i Fet opplever at de har et godt liv Fokus på livskvalitet er prioritert høyt av alle som har deltatt i utarbeidelsen av planforslaget. God helse for flere bidrar til «det gode liv». I Fet gir naturen gode muligheter til fysisk aktivitet. Arealer og anlegg skal derfor sikres og tilrettelegges slik at det er enkelt og trygt å være aktiv i hverdagen. Det gjelder både i form av lek, idrett, opphold og turer ute i nærmiljøet som gange og sykling til jobb, skole, barnehage og kollektivknutepunkt. Til det kreves gang- og sykkelveier. «Snarveier» kan gjøre slik transport effektiv. Arealer må sikres gjennom regulering og eventuelt gjennom privatrettslige avtaler. Økt befolkningstetthet ved kollektivknutepunktene vil styrke kundegrunnlaget for buss og tog, og dermed mulighetene for bedre kollektivtilbud. Trivsel er en forutsetning for god helse. Et aktivt sosialt liv bidrar til det. Attraktive og gode møteplasser for alle tilpasset alder og interesser gjør det enklere å være aktiv. I tillegg til anlegg for organisert aktivitet (idrett og kultur) vil tilrettelegging for de uorganiserte og lavterskeltilbud stå sentralt. Også her er det slik at aktivitet stimulerer til flere aktiviteter. F.eks. vil ungdom som skater skape aktivitet og gi noe å se på for yngre og eldre. Idrettspark og kulturhus vil også stimulere til et aktivt liv som utøver og tilskuer. Trygghet for gode kommunale tjenester fra alle innbyggere i alle aldre forutsetter både en riktig lokalisering så de lett kan nås og en beliggenhet med høy kvalitet. Mål og strategi 3.1 Folk i Fet har god helse Legge til rette for fysisk aktivitet i nærmiljøet gange og sykling til jobb, skole og kollektivknutepunkt 3.2 De grønne nærområdene er i bruk Sikre tilgjengeligheten til nærområdene ved regulering eller avtaler 3.3 Innbyggerne trives i Fet. De har trygghet for gode tjenester. Etablere bygninger og anlegg for gode tjenester Sikre universell utforming i planer og ved gjennomføring av tiltak 3.4 Flere bidrar til gode lokalsamfunn Tilrettelegge møteplasser og arenaer for kulturarrangement 3.5 Trafikksikre veier og miljøvennlig transport Planlegge og gjennomføre gang- og sykkelveier, fortau snarveier for gående og syklende sykkelparkering 3.6 Et attraktivt og tilpasset kollektivtilbud Se pkt. 2.2 om kollektivknutepunkt, og 2.5 om styrking av kundegrunnlaget 3.7 Attraktive bomiljø Skape trivsel og bolyst gjennom planlegging og etablering av boligområder med høy kvalitet

16 16 Figur 10 Øyeren og Glomma skaper vakre omgivelser Planverktøy Bestemmelsene til arealplanen sikrer lekeplasser, rekreasjonsarealer i boligområdene. Videre sikrer bestemmelsene sammenhengende grønnstruktur med gang- og sykkelveger. Bestemmelsene har også krav om universell utforming. De sikrer også mot vegtrafikkstøy og annen forurensning. Sikre arealer til idrettspark, aktivitetshus og helse/omsorg) Utforming og oppfølging av reguleringsplaner Utbyggingsavtaler Privatrettslige avtaler om bruk av arealer (tur- og snarveier ol) Økonomiske verktøy Kjøp av sikrede arealer gjennom prioritering i økonomiplanen Til neste revisjon av kommuneplanens arealdel Samordne tiltak fra folkehelseplanen NYE INNBYGGERE FRAM MOT 2026 GIR MULIGHETER

17 17 BEFOLKNINGSØKNING INNBYGGERE I FET I 2014 De siste årene har Fet kommune hatt en jevn befolkningsvekst. Endringer i boligmarkedet gir også endringer i befolkningssammensetning og størrelse. Tabell 1 Befolkningsutvikling i Fet kommune Personer i Fet Antall Årlig endring Årlig endring i % 1,02 0,67 1,67 1,77 0,98 1,89 1,87 1,73 2,2 MELLOM OG INNBYGGERE I 2026? SSB har utarbeidet befolkningsframskrivinger i flere ulike scenarier. Disse er bygd opp av fire komponenter, fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring. Forutsetningene har betegnelsene L (lav), M (mellom), H (høy), K (konstant) eller 0 (null innenlandsk flytting, inn- og utvandring). Hovedalternativet MMMM legger til grunn mellomnivået for hver komponent. Som et grovt grunnlag for å se nærmere på hva som kan være sannsynlig for Fet har vi tatt fram to alternativ for Fet i Alternativet 2026 SSB M har «mellom» når det gjelder fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. Alternativet 2026 SSB H har «høy» for alle 4 komponentene. Tabell 2 Befolkningsframskrivinger fordelt på aldersgrupper med medium og høy vekst Årsklasser 1/ SSB M 2026 SSB H Behov for offentlige tjenester Barnehage Barneskole Ungdomsskole Videregående skole Hjemmetjenester Sykehjem Sum

18 18 STATUS FOR BYGGEOMRÅDER Byggeområdene avsatt i kommuneplanen for , hadde pr. mai 2014 følgende plan og utbyggingsstatus: Byggeområder - bolig B-1 Garderåsen IV. Regulert. Nesten ferdig utbygd. B-2 Engerhagen. Avventer ny fv Inngår i kommunedelplan Fetsund sentrum B-3 Fetsund, Inngår i kommunedelplan Fetsund sentrum. Delområder under regulering. B-5 Ramstadskogen. Regulert. Nesten ferdig utbygd B-7 Løkenåsen. Regulert. Utbygging igangsatt. Delfelter samt revisjon av øvre del under regulering. B-8 Fjellsrud. Regulert. Under vurdering av utbygger. Utbyggingsavtale ikke inngått. B-9 Nygård skolejord. Kommunal eiendom. Planlegging ikke igangsatt. Avhengig av ny fv B- 10 Stensrud, Regulert. Nesten ferdig utbygd. B-13 Granåsen. Under regulering. B-14 GBNR 61/15. Jordet /Svingen. Regulert. Vurderes av utbyggere. B-15 GBNR 63/1 Tyrihjellen. Kommunalt prosjekt avsatt til store tomter (5daa +). Planlegging ikke igangsatt. B-16 Langerud. Kommunal prosjekt for småhustomter. Ikke igangsatt. Krever kommunal avløpsløsning. B-17 GBNR 31/84 Røde Kors. Planlegging koordineres med regulering/utbygging av Warå mølle. Byggeområder - næring N-2 Fet næringspark (Heia II). Regulert. Utbygging igangsatt. N-4 GBNR 11/1 Jølsen industriområde. Regulert. Under opparbeiding. Ny atkomstvei under bygging. N-5 GBNR 78/15 m.fl. Elverhøy. Regulert. Eiendomsstruktur under etablering. Boligdelen krever kommunalt avløp. BG-1 Leikvin golfpark. Regulert. Delvis opparbeidet. LNF-1 Roven. Spredt boligbygging. Kvoten oppbrukt. LNF-2 Gan syd. Spredt boligbygging. Stor reservekvote før LNF-3 Enebakkneset. Spredt boligbygging. Ca. 50 % av kvoten før 2019 gjenstår. Masseuttak: M-1 Asak. Regulert. Begrenset drift. M-2 Fet pukkverk. Regulert. I drift. M-3 Kinn/Stensrud. Avsluttet /Gjenfylt. M-4 gnr 62/1 m.fl. Regulert. Mangler godkjent uttaksplan. M-5 Marikjelda. Kommunalt massetak. Drift avsluttet.

19 19 AREALBEHOV BOLIG Antall boliger i Fet kommune har passert Basert på SSB sin befolkningsframskriving, vil Fet kommune ha mellom nye innbyggere i Dersom en tar utgangspunkt i samme botetthet som i dag, på ca. 2,3 personer pr. bolig, utgjør dette et behov på mellom 900 og 1300 nye boliger i kommunen i løpet av de neste 12 årene, eller ca.100 nye boliger hvert år. Med en god utnyttelse av disponible byggeområder vil en ha bortimot tilstrekkelig med areal til å takle en relativt høy boligvekst i planperioden. I den første fireårsperioden er det ikke behov for å legge inn store nye byggeområder i arealdelen. Det vil likevel være hensiktsmessig å se nærmere på utnytting av eksisterende byggeområder og finne gode og naturlige avslutninger mot tilstøtende LNF-områder. På denne måten vil en også bedre kunne nyttiggjøre seg de investeringene som er og vil bli lagt ned i ny infrastruktur. Kommuneplanens arealdel har fortsatt arealreserver knyttet til de eksisterende og framtidige boligområder. De største arealreservene for boligbygging knytter seg til følgende områder: 1. Granåsen II ca. 180 boliger 2. Løkenåsen II ca. 250 boliger 3. Garderåsen IV ca. 30 boliger 4. Fetsund sentrum ca boliger, 5. Fjellsrud ca. 100 boliger I tillegg er det flere mindre byggeområder med ledige tomter. Det er også et fortettingspotensial innenfor flere boligområder. Når det gjelder realisering av nye boliger i sentrum, er hovedtyngden avhengig av at ny fylkesvei 279 fra Støvin til sentrum er på plass. SKOLE Framskrivingene viser en økning på mellom 139 og 251 barn i barneskolealder og en økning på mellom 93 og 108 ungdom i ungdomsskolealder. Skolebruksplanen foreslår ny barneskole på østsida av Glomma og utvidelse av Østersund, Riddersand, Garderåsen og Hovinhøgda skoler. Inntil de står ferdig, justeres kretsgrensene slik at kapasiteten utnyttes. Lokalisering av eventuell ny barneskole og/eller ny ungdomsskole vurderes i første del av planperioden. Det er valgt og ikke legge inn areal til eventuell fremtidig videregående skole i denne omgang. Det vil imidlertid bli mer og mer aktuelt å få opprettet en videregående skole i kommunen, etter hvert som tettstedet vokser og befolkningsgrunnlaget øker. En ny videregående skole bør lokaliseres til sentrum i gangavstand fra Fetsund stasjon for å bygge opp under kommunens satsningsområde og være attraktiv for fremtidige elever og lærere.

20 20 BARNEHAGE Framskrivingene viser en økning på mellom 80 og 229 barn i denne aldersgruppen. Det er behov for barnehager på begge sider av Glomma. To nye barnehager er allerede under planlegging, Tienbråthen og Løkenåsen. Dersom det likevel er nødvending med en barnehage til, bør denne vurderes lagt til Fetsund sentrum. Den vil da kunne bli liggende nær både boliger og kollektivknutepunkt. HELSE- OG SOSIAL Framskrivingene viser en økning på ca. 250 personer i aldersgruppen 80 til 89 år. Disse vil trolig trenge styrket hjemmetjeneste og dagsenterløsninger. Framskrivingene viser også en økning på mellom 28 og 35 personer over 90 år. En stor andel av disse vil trolig ha behov for sykehjemsplass. Det foreligger flere forslag til lokalisering av omsorg for eldre. Et forslag er å legge både et familiens hus og dagsenter/boliger for eldre i tilknytning til Fetsund sentrum (Sørli). Behovet og lokalisering vurderes i første del av planperioden. IDRETT Alle uttrykker et sterkt ønske om bedre muligheter for å drive med idrett både ute og inne. Alle haller og gymsaler brukes på kveldstid og kapasiteten er sprengt. Et forslag er å legge en ny idrettshall i tilknytning til Østersund ungdomsskole. Det foregår for tiden geotekniske undersøkelser i Sundevja for å vurdere muligheten til å bygge idrettspark med idrettshall. KULTUR Kulturaktivitetene i Fet mangler samlingssted og sted for øving og forestillinger. Et slikt «hus» bør også legges i tilknytning andre samlingssteder og gjerne til Fetsund sentrum. Den gamle skolen i kulturkvartalet fungerer som lokaler for kulturskolen. Bygget vurderes flyttet eller revet og aktivitetene lokalisert et annet sted. KIRKEGÅRD Behovet for gravplasser i Fet kommune er dekket for de neste årene, men for å ha god beredskap framover er det likevel nødvendig å starte opp et planarbeid som på sikt sikrer kapasitet og kvalitet framover. Fet kirke, kirkegård og prestegård behandles under ett i en ny reguleringsplan.

21 21 NÆRING Når det gjelder plasskrevende næringer er det flere områder avsatt til næring i gjeldende kommuneplan. Noen er nesten ferdig utbygd som Tuen industriområde, andre har mye ledig plass som f.eks. Heia II. Utviklingen for flere områder har tatt lenger tid enn tidligere antatt og det er mye ledig kapasitet. Behovet for å utvide arealer avsatt til rene næringsområder synes dermed ikke å være tilstede i denne rulleringen av kommuneplanen. En arealutregning viser at det er ca. 720 daa ledig areal avsatt til byggeområde næring i kommuneplanen for : 1. Heia I ca. 70 daa 2. Heia II ca. 545 daa 3. Tuen industriområde ca. 5 daa 4. Jølsen industriområde ca. 90 daa 5. Elverhøy ca. 10 daa Sum ca. 720 daa Besøksintensive næringer forutsettes lokalisert i Fetsund sentrum, jfr. kommunedelplanen. Utover dette, er det ikke lagt inn nye arealer til næringsformål i planforslaget. PARK OG GRØNNSTRUKTUR En god grønnstruktur krever mye arealer. Grønnstruktur i sentrum og i boligområder er det viktig å ta vare på og utvikle videre. Grønnstruktur vil inngå i de øvrige arealbehovene beskrevet i dette kapitlet, men samtidig er det viktig og sørge for gode forbindelser til og fra nye byggeområder. Det er også viktig og foredle den eksisterende park og grønnstrukturen. Eksempelvis slik det er foreslått gjennom mulighetsstudien for Stasjonsstranda. Figur 11 Illustrasjon fra mulighetsstudien for Stasjonsstranda. Viser ny brygge der den gamle brygga lå, med mulighet for M/S «Øyeren» å legge til. (Landskapsfabrikken AS, 2014).

22 22 FRITIDSBEBYGGELSE Det er i dag 446 fritidsboliger i Fet kommune. De fleste av fritidsboligene ligger i tilknytning til Øyeren. Etablering av ny fritidsbebyggelse kan være et effektivt grep for å skaffe større aktivitet i kommunen i ellers rolige ferieperioder. Fritidsbebyggelsen kan bidra til å styrke friluftslivet og båtlivet på og ved Øyeren og oppover Glomma. Fritidsbåter i Øyren har også forbindelse til Svellet og videre innover mot Lillestrøm. Flere hytteturister vil kunne bidra til økt aktivitet i bygda og økte inntekter til lokalt næringsliv. Fet kommune er derfor positive til å vurdere etablering av nye hyttefelt eller utvidelser av eksiterende. Både privat eide hytter og utleiehytter vil det være interessant å vurdere. Det er ikke kommet noen konkrete innspill om etablering av nye hyttefelt i forbindelse med revidering av kommuneplanens arealdel og det er heller ikke foreslått noen nye områder i forslag til arealplan. En omdisponering til byggeområder for fritidsbebyggelse må imidlertid skje gjennom regulering, og det må legges vekt på å øke allmenhetens tilgjengelighet til strandsonen. MASSEDEPONI Med den sterke utbyggingsaktiviteten i regionen oppstår det stadig behov for å deponere rene masser i LNF-områder hvor deponiet etter avslutting tilbakeføres til landbruk. Blant annet av hensyn til økt trafikk i driftsperioden og naturmangfold er det vesentlig at slike deponier ikke behandles enkeltvis, men i en overordnet plansituasjon og med krav om regulering med konsekvensutredning/-vurdering. Fylkesdelplanen for masseforvaltning som er under utarbeidelse forventes å gi regionale føringer. På lokalt nivå bør massedeponier vurderes og eventuelt avsettes i kommuneplanen. Det samme bør gjelde eventuelle snødeponier der særlig forurensing og trafikksituasjon bør vurderes. Ut fra dette er fire foreliggende søknader om forslag til massedeponier registrert som innspill til arealplanen og to foreslått tatt med i høringsforslaget. UTREDNINGSBEHOV FRAM TIL NESTE RULLERING AV KOMMUNEPLANEN Barneskole Det er behov for en grundig utredning som ser på behovet og mulige lokaliseringer inkl. mulig samlokalisering med eksisterende barneskoler. Ungdomsskole Veksten i denne ungdomsgruppen gir ikke grunnlag for en helt ny skole, men hvordan den skal håndteres skal utredes. Idrettsanlegg En ny idrettshall i Sundevja vil kunne benyttes av Østersund ungdomsskole og frigjøre plass til utvidelse av ungdomsskolen. Grunnforholdene i Sundevja er fortiden under utredning med hensyn på en eventuell utbygging. Gravplasser ved Fet kirke Behov for nærmere utredning av arealbehov og lokalisering i forbindelse med reguleringsprosess.

23 23 PLANFORSLAGET HOVEDSTRUKTUREN LIGGER FAST Hovedstrukturen i arealbruken videreføres. Det gjelder spesielt forvaltningen av de viktige ressursene knyttet til arealene, ikke minst vern av landskapet, dyrket og dyrkbar mark, biologisk mangfold og kulturmiljøet. I tillegg til de to store vernede områdene, Nordre Øyeren naturreservat og Fetsund lenser, er kommunens blå-grønne struktur et viktig grunnlag, ikke bare for befolkningens daglige trivsel og helse, men også for næringslivet. Strategien med fortetting rundt kollektivknutepunktene er det viktigste grepet i arealpolitikken. De tre stasjonene på Kongsvingerbanen; Nerdrum, Fetsund og Svingen er viktige knutepunkt i Fet og skal fortsatt være sentre for videre fortetting av boliger, publikumsrettede funksjoner og arbeidsplassintensive næringer. I tillegg har vi Tuen holdeplass og Sundet bussholdeplass ved Rådhuset. Vegnettet og jernbanen er de viktige kommunikasjonslinjene. Begge har behov for utbedringer. Vegnettet sliter med framkommelighet i rushtiden og trafikksikkerhet for myke trafikanter. Utbedringer foregår kontinuerlig og finnes i alle faser: Figur 12 Illustrasjon av et av brualternativene fra mulighetsstudien for Glommakryssing (Multiconsult, 2013). Riksvei 22 er under utvidelse til 4-felt på strekningen fra Isakveien i Lillestrøm til Hovinhøgda i Fet. Tiltaket vil bedre fremkommeligheten for busser og utrykningskjøretøy, samtidig som de myke trafikantene blir ivaretatt med en forbedret gang- og sykkelvei langs hele strekningen. Ferdigstilling og gjennomføring av detaljreguleringsplan for fylkesvei 279 fra Støvin til sentrum er helt avgjørende for å kunne utvikle Fetsund sentrum og etablere en bussrute fra Garderåsen til sentrum. Mulighetsstudien for Glommakryssingen viser totalt 17 alternativ. I den pågående silingsprosessen vil 3-5 alternativ vil bli valgt ut og videreført i en egen kommunedelplan med konsekvensutredning. Fylkesvei 169 fra Fjellsrud til Stensrud er nylig ferdig regulert. Regulering av riksvei 22 fra Svindalsveien til Fjellsrud er forventet ferdigstilt i løpet av året. Det er viktig at det legges ekstra trykk på å få gjennomført disse planene da det vil bedre trafikksikkerheten i området i vesentlig grad. Det må jobbes aktivt for at Statens vegvesen og Akershus fylkeskommune prioriterer disse prosjektene med mål om å kunne fremskynde gjennomføringen.

24 24 Det er satt av midler til ny Glommakryssing i NTP, men ikke til de øvrige riks- og fylkesveitiltakene i kommunen. Finansiering av disse bør inngå i en eventuell bompengefinansiering av ny Glommakryssing. Hovedplan for vann og avløp ble vedtatt i 2006 og er under revidering. Hensyn og tiltak knyttet til vanndirektivet vil bli innarbeidet. Nytt renseanlegg er under planlegging i samarbeid med Sørum og Gjerdrum kommuner. Prosjektet er et viktig bidrag i satsningen for å oppnå god økologisk tilstand for vassdragene. Overføring av avløpsvann fra den belastede elva Leira til Glomma, gjør prosjektet til et viktig miljøprosjekt. Det vil stå ferdig Figur 13 Planlagt renseanlegg på Tangen i Sørum MIRA PLANFORMÅL OG HENSYNSSONER Det aller meste av Fet kommune er vist som Landbruks, natur og friluftsområde (LNFR-område) eller område for bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Store deler av LNF-områdene er båndlagt etter vedtak i medhold av Lov om naturvern, nå Lov om naturmangfold. Dette gjelder naturreservatene: Nordre Øyeren ( ), Breimosen ( ), Jølsen ( ), Sørumsneset ( ), Kongsrud ( ) og Råsok ( ) vedtaksdato for vern er anført i parrantes. Langs vassdragene er betydelige arealer vist som hensynssone landskap. Fetsund lenser ( ), Fetsund stasjon ( ), Fetsund batteri ( ) og Høgås batteri ( ) er fredet etter lov om kulturminner. Ingen helt nye byggeområder er tatt inn i planen ved denne revideringen. Noen grenser er justert for bedre tilpasning til terreng og utnytting av infrastruktur. Boligområdene innenfor kommunedelplanen for Fetsund sentrum. B-8 på Fjellsrud, B-7 Løkenåsen og B-13 Granåsen videreføres. LNF-2 og LNF-3 med mulighet for spredt boligbebyggelse opprettholdes. Areal for utvidelse av golfbanen og for skytebane er også videreført. Av mindre, men strategisk viktige endringer i planen nevnes reservering av de to aktuelle tomtene for våtmarksenteret og flytting av Svingen stasjon. Tiltak som gang- og sykkelveger fra trafikksikkerhetsplanen er også viktig oppfølging med betydning for helse og trivsel i Fet.

25 25 FORVALTNING AV VASSDRAGENE Glomma, Øyeren, Leira er grunnleggende både for oppfatningen av natur- og kulturlandskapet i Fet og for rekreasjon og friluftsliv i stort omfang. Vassdragene er også en vesentlig kulturbærer for tømmerfløting, båttrafikk og innlandsfiske. Leiravassdraget er vernet i verneplan III for vassdrag, vedtatt av Stortinget 19. juni I henhold til rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag er det fastsatt retningslinjer for forvaltningen av Leiravassdraget (se definisjoner og retningslinjer). Dessuten er Leiravassdraget sikret gjennom felles reguleringsplan i både Fet og Skedsmo kommuner. Med bakgrunn i Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), skal vannforekomstene i Fet ha god økologisk og kjemisk tilstand innen Fet kommune deltar i arbeidet med forvaltningsplan og tiltaksplaner for vannregion Glomma gjennom vannområdene Glomma /Øyeren og Leira/Nitelva. Vannkvaliteten er vesentlig for de fleste brukerinteresser Vassdragene i Fet skal være egnet: til fritidsfiske av naturlig forekommende arter til bading og rekreasjon til jordvanning for klasse III vekster (korn eller belgvekster) og i noen grad (inntil 14 dager før innhøsting) klasse II vekster (poteter, forvekster mv.) til å sikre et biologisk mangfold PLANBESTEMMELSENE Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel følger opp samfunnsdelens satsningsområder og er juridisk bindende. I planbestemmelsene skal forholdet til øvrige planer avklares. Fet kommune har valgt å la gjeldende reguleringsplaner gjelde foran kommuneplanbestemmelsene. Disse vil normalt være mere detaljerte og samtidig ta opp i seg intensjonene og kravene som settes i kommuneplanbestemmelsene. Fet kommune har heller ikke en stor «planreserve» med eldre utdaterte planer for byggeområder som ikke er igangsatt. I medhold av plan- og bygningsloven 11-9 pkt. 1 stilles det krav om utarbeidelse av reguleringsplaner for alle tiltak over en viss størrelse og innhold. Der mindre tiltak inngår i eksisterende (uregulerte) områder, vil det også kunne stilles krav om regulering eventuelt omregulering dersom tiltaket ikke er i henhold til gjeldende reguleringsplan. Bestemmelsene gjelder hele kommunen. De generelle bestemmelsene omhandler blant annet plankrav, rekkefølgebestemmelser, utbyggingsavtaler, tiltak langs og i vassdrag, flom, geotekniske undersøkelser, forurensning, overvannshåndtering, skilt og reklame, parkering, estetikk og ikke minst, universell utforming. Videre er det utarbeidet bestemmelser som er knyttet de ulike arealformålene som er angitt på plankartet. Det gjelder bebyggelse og anlegg, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, LNF-områder, grønnstruktur og hensynssoner.

26 26 TILTAK I PLANFORSLAGET Satsingen på Fetsund sentrum og Fetsund tettsted følges opp gjennom: Kommunedelplanen for Fetsund sentrum er innarbeidet i arealdelen. Gjennomføringen av viktige deler vil være avhengig av ny Gardervei, fv.279 fra Støvin til sentrum. Det er satt av arealer til flytting av Svingen stasjon ut på nærmeste rettstrekning mot nord. Det vil gjøre det mulig å etablere en lengre plattform og bedre innfartsparkering. Nytt museums- og våtmarksenter vil kunne åpne for nye muligheter og synergieffekter i forhold til samfunns- og næringsutvikling både i Fet og på Nedre Romerike. De to aktuelle tomtene vises som hensynssoner i arealdelen. Ny Glommakryssing vil være det andre tiltaket som vil påvirke Fet og nabokommunene. Kommuneplanens samfunns- og arealdel gir viktige føringer for den videre planleggingen. Det er et politisk ønske at alternativ E vil være et av alternativene som utredes i kommunedelplanen for Glommakryssing. Øvrige tiltak som følger opp satsingsområdene: Bruken av eksisterende og ny sosial infrastruktur som barnehager, skoler, sykehjem, mm. sees i lys av satsningen på Fetsund tettsted. Det samme gjelder anlegg og tilrettelegging for kultur, idrett, friluftsliv og lek. Det legges ikke til rette for nye områder for bolig og næring. Det foreslåes noen mindre justeringer for enkelte sentrale byggeområder (Løkenåsen II og Granåsen II) der dette er hensiktsmessig. Blant annet for bedre å kunne ta hensyn til: naturlig avgrensing av byggeområder mot tilgrensende landskap, rettere og kortere veitraseer, bedre plassering og enklere opparbeidelse av sentrale lekefelt og ballplasser, bedre utnyttelse av ny infrastruktur. Næringsområdet ved Warå mølle omgjøres til generelt byggeområde for bolig og anlegg. Den foreslåtte vegen fra Heia til Ulverud tas ut av arealdelen. I stedet prioriteres dagens rv.22 fra Kringenkrysset mot Enebakkneset med trafikksikkerhetstiltak, gang- og sykkelveg mm, slik som foreslått i trafikksikkerhetsplanen. Gang- og sykkelveger er lagt inn på arealplankartet. Det gjelder eksisterende og tiltak foreslått i trafikksikkerhetsplanen og de regulerte gang- og sykkelvegene langs rv.22 og fv.170. Nytt vegkryss, krysset mellom Gransvegen og fv.170 Granskrysset. Masseuttak M3 er gjenfylt og foreslått som utvidet byggeområde ved Stensrud. Masseuttak M5 (Marikjelda) er tatt ut av planen og tilbakeført til LNF-område. Foreslåtte massedeponier ved Fjellsrud og Gran er lagt inn. Vedtatte planer siden forrige rullering er tatt inn i planforslaget. FETSUND OG VEIEN VIDERE Flere viktige pågående planprosesser er ikke landet før Fet kommune skal vedta en revidert kommuneplan. Den videre veksten vil avhenge av utviklingen i samfunnet generelt, men også hvordan Fet kommune ønsker å posisjonere seg og hvilken rolle vi definerer for oss. Hvilken plass og rolle Fet kommune skal spille i regionen vil også i større eller mindre grad avgjøres gjennom plansamarbeidet i Oslo og Akershus. Fet kommune har tidligere spilt inn at vi ønsker vekst på stoppestedene langs Kongsvingerbanen. Vi har definert vårt sentrum og kommunedelplanen gir et godt grunnlag for en positiv utvikling i dette området. På lengre sikt vil imidlertid også dette området fylles opp og Fet kommune trenger nye utbyggingsområder dersom vi skal fortsette å vokse.

27 27 Svingen stasjon med tilgrensende arealer er det området i kommunen med størst potensiale for vekst i et langsiktig perspektiv, og som oppfyller kriteriet om nærhet til en stasjon langs Kongsvingerbanen. Infrastrukturen til Kongsvingerbanen ligger der i dag. Det vil være god samfunnsøkonomi å utnytte denne ressursen best mulig. Relativt beskjedne investeringer i opprusting av bane og stoppesteder vil kunne føre til maks effekt av de nye doble togsettene som skal settes inn på strekningen i nær i fremtid. Med en større innfartsparkering og ved å flytte Svingen stasjon ut på nærmeste rettsrekke ved Warå Mølle vil en kunne få full effekt av eksisterende og fremtidige innvesteringer. Dette forutsetter naturligvis at Fet kommune bygger opp under tiltaket ved å fortette og omdisponere areal til byggeområder. Det er imidlertid et meget stort potensial til å bygge mange og attraktive boliger, og næringsareal, nær kollektivknutepunktet. Frem til neste rullering av kommuneplanen ønsker Fet kommune å avklare denne strategien med regionale myndigheter. En slik strategi vil bygge opp under ønsket om å gjøre Fetsund til et funksjonelt og miljøvennlig tettsted. Figur 14 Utviklingsstrategi for Fetsund

28 28 OPPFØLGING AV AREALPOLITIKKEN SATSINGSOMRÅDENE GIR FØRINGER Samfunnsdelens tre satsningsområder gir føringer, ikke bare for kommunens egen planlegging, men også andre etater skal bidra til å nå målene som er trukket opp i kommuneplanens satsningsområder. I tillegg vil private aktører som næringsutviklere og eiendomsutviklere være viktige bidragsytere til å oppnå kommuneplanens målsetninger. GLOMMAKRYSSING Figur 15 Alternativer for kryssing av Glomma i mulighetsstudien Planarbeidet knyttet til ny rv.22 er startet opp. Silingsprosess er i gang og snart starter arbeidet med en egen kommunedelplan. Her vil de mest aktuelle alternativene bli detaljert og konsekvensutredet. Rammene for planarbeidet blir gitt i planprogrammet for kommunedelplanen. Det vil være avgjørende for valg av alternativ at hensynet til Fet og Fetsunds utvikling blir ivaretatt i planleggingen. Det er et konkret ønske fra politisk hold i Fet at alternativ E2 inngår i den videre planleggingen.

29 29 PLANSAMARBEIDET Fetsund ligger strategisk til med sin nærhet til Lillestrøm og Oslo både i avstand og i reisetid med tog. Befolkningsveksten i hovedstadsområdet vil være den sterkeste i landet framover. Sammen med de andre kommunene på Nedre Romerike vil Fet kommune ta sin naturlige del av denne. Det vil være et begrenset antall mennesker i regional sammenheng, men likevel bidra til å avlaste hovedstadsområdet. For Fet vil veksten bidra til å utvikle kommunen i en bærekraftig retning med konsentrasjon av boliger nær stasjonene, forbedret kollektivtilbud og lokal service og handel. Det er derfor viktig at plansamarbeidet og regionale myndigheter ikke overser Fetsund tettsteds potensial og muligheter, men bidrar til at Fetsund får sin naturlige plass i by- og tettstedshierarkiet i Oslo-Akershus. Figur 16 Plansamarbeidet i Oslo og Akershus utarbeider en regional plan for areal- og transport. Fet kommune følger opp arbeidet gjennom sin kommuneplanlegging.

30 30 MUSEUMS- OG VÅTMARKSENTER Figur 17 Idéskisser til nytt museums- og våtmarksenter (fra Mulighetsstudien, Multiconsult, 2013). Akershus fylkeskommune, Akershusmuseet sentralt og Avdeling Fetsund Lenser samt kommunene Fet, Sørum, Skedsmo og Rælingen utreder planer om et nasjonalt museums- og våtmarkssenter i Fet. Undervisning og forskning vil stå sentralt samtidig som senteret kan bli et viktig reisemål for turister fra inn og utland. Senteret vil samspille med Nordre Øyren naturreservat og kulturminner i regionen og kunne få stor betydning for lokal- og regional utvikling både når det gjelder friluftsliv og folkehelse, næringsutvikling og reiseliv. Senteret vil bidra til å bygge opp under Fet som en grønn kommune og hele regionen som et spennende natur- og våtmarkseldorado. En mulighetsstudie vurderte tre alternative lokaliseringer. To av disse er aktuelle og vil inngå i konsekvensutredningen til reguleringsplanen for tiltaket. Kommuneplanen sikrer disse to aktuelle tomtene inntil den forestående konsekvensutredningen er gjennomført og lokaliseringsspørsmålet er avklart.

31 31 BOLIGOMRÅDER Utvikling av nye boligområder og fortetting av eksisterende boligområder nær stasjonene på Kongsvingerbanen vil være en nøkkelfaktor for en positiv utvikling av Fet kommune. I slike arbeider skal det legges vekt på å sikre gode kvaliteter også utendørs. Gode nærmiljø med attraktive fellesarealer med muligheter for lek og opphold er en forutsetning. Møteplasser, dyrkingsmuligheter, nærhet til skole, barnehage og kollektivtransport skal vektlegges. Dette gjelder også gang- og sykkelveier, og turveier. Universell utforming og en variert boligstruktur skal oppnås. Figur 18 Illustrasjon av foreslått boligprosjekt i Fetsund sentrum Rosenberg park (Arcasa arkitekter, 2014)

32 32 KONSEKVENSUTREDNING TILNÆRMING Kommuneplanen for Fet er et strategisk verktøy for samfunnsutviklingen i Fet kommune, både mht. til håndtering av befolkningsveksten og eksisterende tjenestetilbud, men også hvordan en skal legge til rette for ønsket utvikling. Arealdelen er et av virkemidlene for gjennomføring av samfunnsdelen slik det er beskrevet under hvert enkelt av de tre satsningsområdene. Konsekvensene vurderes derfor også på et strategisk nivå. Det legges vekt på å oppsummere tiltakene og knytte de til seks sentrale målområder, jfr. Nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging (T-1497). I tillegg er endringer i planen vurdert i forhold til arealenes egenskaper/kvaliteter knyttet til naturmangfold, landbruk, kulturminner/kulturmiljø, forurensning og støy, by og tettstedsutvikling, skole/barnehage, trafikale forhold, vann og avløp, samfunnssikkerhet og friluftsliv. Avslutningsvis oppsummeres den samlede virkning av endringene i forhold til Fet kommunes arealpolitikk og konfliktpotensial i forhold til arealverdier. Figur 19 Sommeridyll fra Hvalstjern. Et populært fritids- og rekreasjonsområde i Fet kommune

33 33 VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE Viktige føringer for arbeidet med kommuneplanen for Fet er gitt i Planprogram for kommuneplan , vedtatt av kommunestyret i april Det er bygd opp i tråd med de nasjonale forventingene nevnt ovenfor. Her presiseres hvilke forventinger regjeringen har til oppfølging av nasjonal politikk i regional og lokal planlegging. Oppfølgingen av disse er drøftet i planprogrammet. I tabellen nedenfor er derfor en oppsummering av de statlige forventingene sammenstilt med oppfølgingen i kommuneplanen. Statlig forventningsbrev Målområde Klima og energi - klimautfordringene og norsk politikk for energiomlegging - tilpasning til endret klima Oppfølging i kommuneplan Vurdering av måloppnåelse - Fet kommunes målsetninger for klima og energi er gitt i kommunedelplanen fra Planen legger opp til fortetting i kollektivknutepunkt stasjonene langs Kongsvingerbanen. Dette vil bidra til å redusere transportarbeidet på sikt. - NVEs råd og kartlegging av flomsonene følges opp og vises på temakart for 200-års flomsone, som igjen er knyttet opp mot planbestemmelsene. Tiltakene bidrar til ønsket tilpasning til endret klima. By og tettstedsutvikling - utvikle attraktive tettsteder med et godt fysisk miljø, variert kultur- og fritidstilbud som tiltrekker seg ny næringsaktivitet uten at verdifulle LNF-områder nedbygges - Fet kommune satser på utvikling av Fetsund sentrum. Kommunedelplanen for Fetsund sentrum legger til rette for dette og er innarbeidet i kommuneplanen. Innspill til planprosessene for museum- og våtmarksenteret og ny Glommakryssing skal påse at dette hensynet innarbeides. - Samfunnsdelen bygger også opp om Fetsund sentrum ved tilrettelegging av møteplasser. - Grendene skal sikres videreutvikling ved fortsatt boligbygging på Fjellsrud og noe spredt utbygging. - Kvalitet er en forutsetning for attraktiviteten og krav stilles i planbestemmelsene. - Streng praksis ved omdisponering av LNF-områder fortsetter. Dette er en viktig del av satsingsområdene i samfunnsdelen. Samlet vil tiltakene bidra vesentlig til ønsket utvikling. Samferdsel og infrastruktur - satsing på gang- og sykkelveier, trygt drikkevann, elektronisk kommunikasjon - Trafikksikkerhet vektlegges gjennom bygging av gang- og sykkelveier. - Utbedring av riks- og fylkesveier med etablering av gang og sykkelveier, evt. fortau, vil gi en vesentlig forbedring av trafikksikkerheten for de som ferdes langs hovedveiene. Trafikksikkerhet inngår i et av samfunnsdelens satsingsområder og følgs opp gjennom arealdelen. Gjennomføring av planlagte tiltak vil medøfre en vesentlig forbedring. - samordning av areal- og transportplanlegging som reduserer transportbehovet - Ny Glommakryssing, og fv.279 skal gi grunnlag for fortetting av boliger og besøksavhengige næringer omkring stasjonene på Kongsvingerbanen. - Flytting av Svingen stasjon vil tilrettelegge for bedre kapasitet - SATP se by og tettstedsutvikling På sikt vil gjennomføring av tiltakene bidra til den ønskede utviklingen.