Styresak. Adm. direktør legger herved fram for styret driftsorientering nr. 6/2014.

Transkript

1 Styresak Går til: Foretak: Dato: Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak /2/012 Styremedlemmer Helse Stavanger HF Arild Johansen Styresak 52/14 O Adm. direktørs driftsorientering til styret nr. 6/2014 Bakgrunn: Adm. direktør legger herved fram for styret driftsorientering nr. 6/2014. Forslag til vedtak: Styret tar adm. direktørs driftsorientering nr. 6/2014 til orientering.

2 1 Medarbeidere HMS-aktiviteter Aktivitetsoversikten for siste periode omfatter: Forberedelser til Arbeidstilsynets revisjon Utarbeiding av forslag til overordnede HMS-styringssystemer. HMS-forum for HMS- og kvalitetskoordinatorer i divisjonene. Utarbeidet og implementert prosedyre for eksponeringsregister for biologisk materiale og kreftfremkallende stoffer (gjelder ansatte). Undervisning om angst (ved psykolog) for ledere, personalkonsulenter og BHT. Brannøvelse ved Psykiatrisk Divisjon, Våland. Fagdag for post 3C tema: stressmestring. Undervisning for Avdeling for immunologi og transfusjon tema: stress og trivsel. Kurs i selvmordsforebygging, 2 dager. Deltakelse på Arbeidstilsynets samling for BHT-personell. Kartlegging av arbeidsmiljøet for overleger ved Kardiologisk avdeling. Yrkeshygieniske målinger for enheter. HMS-undervisning på postnivå flere emner. Arbeidsplassgjennomgang (ergonomi) i Avdeling for radiologi, inkl. undervisning «Frisk rygg». Arbeidsplassgjennomgang (ergonomi) for renholdere ved Operasjonsavdelingen. Arbeidsplassgjennomgang (ergonomi) ved Avdeling Østerlide. Ergonomiundervisning for flere enheter. Personalskader i Helse Stavanger HF Fraværsskadefrekvens/H1og Personskadefrekvens/ H2 verdi er basert på brutto timeverk basert på 37,5 t uke. Fraværsskadefrekvens/H1 verdi: Antall fraværsskader per million arbeidstimer. Personskadefrekvens/H2 verdi: Antall fraværsskader, antall tilfeller av alternativt arbeid etter skade og andre personskader eksklusiv førstehjelpsskader pr. million arbeidstimer. Kilde: Synergi pr

3 Grafene ovenfor er basert på totalt timeverk for hver gruppe med tilhørende yrkesskader for perioden. Kommentarer: Skader med fravær rapportert i Synergi Psykiatrisk Divisjon: Hjernerystelse pga. vold fra pasient (mai). Post traumatisk stress-symptomer pga. vold & trusler fra pasient (mai). Skade på hals, psykisk påkjenning pga. kvelningsforsøk (juni). Multiple brudd i finger pga. vold fra pasient (juli). Skader med medisinsk behandling rapportert i Synergi: Psykiatrisk Divisjon: Hjernerystelse pga. vold fra pasient (mai). Hodeskade med bevissthetstap pga. vold fra pasient (mai). Sårskader pga. kloring fra pasient (mai). Ribbensbrudd pga. vold fra pasient (spark mot brystet) (mai). 3

4 Hjernerystelse pga. vold fra pasient (spark over øyet) (mai). Sårskader pga. bitt fra pasient (mai). Hodeskade pga. slag mot hode fra pasient (mai). Bittskade pga. vold fra pasient (juli). Somatikken: Kutt i hånd etter saging 4 sting (mai). Øyeskade pga. vold fra pasient (slag mot ansiktet) (mai). Kutt i lår pga. skalpell som ble mistet og falt ned under operasjon (mai). Ryggskade i forbindelse med hjelp til pasient som holdt på å falle (mai). Hals-/nakkeskade pga. vold fra pasient (juni). Oppsummering: Totalt innrapporterte arbeidsrelaterte personalskader i Synergi hittil for mai:79 stk., juni:38 stk., juli: 27stk. Se over for skader med fravær og medisinske behandlingsskader. Psykiatrisk Divisjon: Vold skade førstehjelp: 7 stk. (mai), 3 stk. (juni), 2 stk. (juli). Vold skade uten behandling: 16 stk. (mai), 6 stk. (juni), 5 stk. (juli). Vold trusler: 29 stk. hvorav flere dødstrusler. (mai), 16 stk. (juni), 6 stk. (juli). Skade uten behandling: 1 stk. (juli). Somatikken: Vold skade førstehjelp: 1 stk. (juli). Vold skade uten behandling: 4 stk. (mai), 2 stk. (juni), 3stk. (juli). Vold trussel: 1 stk. (mai), 1 stk. (juni), 1stk. (juli). Stikk: 7 stk. (mai), 2 stk. (juni), 5 stk. (juli). Biologisk: 1 stk. (juni). Skade førstehjelp: 1 stk. (juni), 1 stk. (juli). 4

5 Skade uten behandling: 2 stk. (mai), 4 stk. (juni). Det har vært en svært bekymringsfull utvikling både i antall og alvorlighetsgraden av arbeidsrelaterte skader som har krevd medisinsk behandling i mai. Omstendighetene som medførte at medarbeidere har blitt skadet, inkludert skader som ikke har krevd legetilsyn, må i flere tilfeller betegnes som svært urovekkende og kunne like godt ha medført langt alvorligere utfall. Bruk av årsaksanalyser, overføring av læring, iverksetting av korrigerende tiltak, risikovurdering av pasienter, opplæring av personale, tilstrekkelig kvalifisert personale, er områder man anbefaler styrket. Det er dokumentert at slike tiltak har klar skadeforebyggende effekt. Innen psykiatrien er det enkelte pasienter som står for det meste av skadetilfellene. Det har vært flere trusler og skader mot ambulansepersonell, likeså i somatikken på geriatrisk post A1. Innen Spesialavdeling Voksne (SV) har det vært flere personalskader og trusler av alvorlig karakter. Flere av truslene retter seg mot både personalet og deres familier. Det har vært avholdt flere møter mellom ledelsen i Psykiatrisk divisjon, verneombudstjenesten, Personal- og organisasjonsdirektør og HMS-sjef vedrørende personskadene som har skjedd i SV og BUPA. Flere tiltak er iverksatt overfor enkelte pasienter, samling for postledere og verneombud i SV med fokus på terapeutisk mestring av aggresjon (TMA) og HMS ble avholdt , undervisning i årsaksanalyse er planlagt for samme gruppe i september, økt bruk av TMAkonsulentene og flere TMA-øvelser er gjennomført. Det vises også til redegjørelsen nedenfor om installering av alarmer i Psykiatrisk divisjon. Det forventes at disse tiltakene vil ha skadereduserende virkning. SV har imidlertid store utfordringer personellmessig på sengepostene: Stor andel nytilsatte medarbeidere på postene, ca vakante stillinger for sykepleiere/miljøpersonell, bruk av ufaglært personell, inkl. som vikarer, etc. Det er åpenbart at behovet for kompetanseheving og opplæring er omfattende. Dette er et vesentlig oppfølgingspunkt for alle ledere i virksomheten i månedene fremover. Administrerende direktør vil følge utviklingen tett, og iverksette ytterligere tiltak ved behov. Det har vært nedgang i skadeutviklingen innen Psykiatrisk divisjon i juni og juli. Det har vært en økning i antall voldsskader innen somatikken i mai-juli. Disse er fordelt på få enheter. Erfaringsmessig er det er forventet en økning av antall rapporterte ansattskader, da skadetilfeller blir rapportert etter utløpt tidsfrist for månedlig innrapportering. Disse legges fortløpende inn i de grafiske oversiktene og fremgår i kommende månedsoversikter. Investering i alarmer i Psykiatrisk divisjon I 2011 ble det tatt et løft for bedre dekning av alarmer til en rekke behandlerkontorer i Psykiatrisk divisjon. I 2012 ble det skiftet ut 150 kontoralarmer til trådløs teknologi. I foretakets investeringsbudsjett for 2014 ble det opprinnelig avsatt kr ,- til kontor- og overfallsalarmer i Psykiatrisk divisjon. Reviderte planer/oversikter etter HMS-runden våren 2014 viste at andre steder/personer enn dem som tidligere er tatt med, også trenger alarmer. Sengepostene i Spesialavdeling for voksne har i årets vernerunde og handlingsplan 2014 prioritert nye personellkategorier til å bære alarmer. Alle som er til stede på en sengepost skal nå bære alarm for å redusere den samlede risiko. Dette vil ivareta sikkerheten til renholdere og behandlere spesielt, men også til dem som tidligere har rykket ut på alarm. 5

6 Adm. direktør besluttet i ledergruppens møte den å stille til rådighet investeringsmidler på 1 mill. kr. utover tidligere budsjettert beløp i 2014 på kr ,- til trinnvis inndekning av behovet for alarmer i Psykiatrisk divisjon. Det vil bli utarbeidet en ROS-analyse for å prioritere rekkefølgen i inndekningen. Behovet for alarmer i Psykiatrisk divisjon vil heretter bli vurdert årlig som en del av investeringsprogrammet. 2 Samarbeidspartnere og andre ressurser Samhandling med kommunene Etablering av kommunale ø-hjelp senger Helseforetaket har i løpet av sommeren blitt kontaktet av representant for Eigersund kommune for å komme i gang med utarbeidelse av avtaler om kommunale ø-hjelp senger som gjelder kommunene Lund og Sokndal, der Eigersund kommune vil være vertskommune. Lund kommune har allerede en avtale med Sørlandet sykehus HF, men ønsker i tillegg en avtale med Helse Stavanger HF for pasienter som naturlig henvender seg her. Antall kommunale ø-hjelp senger i Eigersund vil øke med 1 seng (fra 2 til 3 senger) som følge av dette og tilbudet ønskes etablert fra Forsand kommune har tilsvarende kontaktet helseforetaket for å utarbeide avtale om etablering av kommunale ø-hjelp senger i samarbeid med kommunene Strand og Hjelmeland. Strand kommune vil være vertskommune og det planlegges etablert 2 senger fra Ambulansetjenesten i Lund kommune fra Bakgrunn: Lund kommune har på vegne av Helse Stavanger HF vært utøver av ambulansetjenesten i Lund kommune. De siste årene har kommunen i perioder hatt betydelige problemer med bemanningen innenfor kompetansekrav i nasjonal forskrift. Avtaleperioden med Lund kommune går ut , og det har derfor vært gjennomført anbudsrunde med tanke på den videre ambulansetjeneste i kommunen. Det har i anbudsrunden vært fokus på både økonomiske rammer og kvaliteten på tjenesten. Etter gjennomførte drøftinger ble det enighet om å se på alternative løsninger for ambulansetilbud i Lund kommune. Ambulansetilbud fra Helse Stavanger HF har i henhold til forskrift ansvar for en forsvarlig ambulansetjeneste i sitt ansvarsområde. Det meste av området dekkes i egen regi. Unntak er Hjelmeland kommune hvor Hjelmeland Røde Kors er utøver og Sokndal kommune og Lund kommune hvor de respektive kommuner i dag er utøvere. Ambulansetilbudet i Lund kommune planlegges dekket delvis fra Helse Stavanger HF sin ambulansestasjon i Egersund og delvis fra Helse Sør-Øst HF sine ambulansestasjoner i Flekkefjord og Sirdal (Tonstad). Deling av område blir tilsvarende allerede etablert deling av legevaktsordning som går henholdsvis mot Egersund og mot Flekkefjord. 113-samtaler for det området Helse Sør- Øst HF skal dekke rutes til AMK Sørlandet slik at det ikke blir unødig tidstap ved akutte hendelser. Avtalen som skal inngås er på år og er innenfor dagens etablerte budsjettrammer. Til grunn for forsvarlighetsvurdering ligger anbefalinger gitt i NOU 1998: Hvis det haster. Det vil si at responstid (fra varsling om hendelse til hjelp er på stedet) vil være tilsvarende som for f.eks. 6

7 kommunene Bjerkreim, Rennfast og Rennesøy. Helse Stavanger HF v/ambulansetjenesten har tilbudt seg å gi opplæring og hjelp med noe utstyr til etablering av «first responder»-ordning med hjertestarter i samarbeid med brannvesenet i kommunen. Tilsvarende velfungerende ordninger er allerede etablert i samarbeid med de fleste brannstasjoner i Helse Stavanger HF sitt ansvarsområde. På møte mellom Lund kommune og representanter fra ambulansetjenestene som skal dekke kommunen ble det fra Lund kommune uttrykt tilfredshet med det tilbudet som ble presentert. Innvilget tilskudd fra Helsedirektoratet til samhandlingsprosjekt mellom Stavanger kommune og Helse Stavanger HF I forbindelse med at Stavanger DPS flytter inn i nye lokaler på Lassa og at Stavanger kommune overtar bygningen Lassahagen, skal det utredes hvordan Stavanger kommune og Helse Stavanger HF kan samarbeide om å etablere et bo- og tjenestetilbud for brukere/pasienter som har behov for samtidige tjenester. Adjunkt Hauglandsgate bofellesskap inngår i prosjektet. Samarbeidsprosjekt mellom Stavanger kommune og Helse Stavanger HF er forankret i overordnet samarbeidsavtale og delavtale 2A: Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for pasienter med psykiske lidelser og ruslidelser. I henhold til formålet med samhandlingsreformen, er den overordnede målsettingen med prosjektet å skape koordinerte og samordnede tjenester for felles pasient-/brukergruppe. Det skal lages en felles plan for samarbeidet mellom de to forvaltningsnivåene. Planen skal inneholde felles mål for tiltaket, et felles rådgivende inntaksteam, felles behandlings- og oppfølgingsteam, felles kompetanseplan, samarbeid om personell og beredskapsordninger, felles aktiviteter og arbeidstiltak etc. Dokumentasjon i IKT-systemene må klargjøres. Det må videre avklares hvordan reglene for taushetsplikt kan håndheves. Det opprettes en styringsgruppe for prosjektet som skal bestå av levekårssjef i Stavanger kommune og direktør for Psykiatrisk divisjon. Et arbeidsutvalg (AU) er ansvarlige for å utarbeide planen. AU består av leder av Stavanger DPS, leder av Madla og Tjensvoll hjemmebaserte tjenester, forskningssjef i Psykiatrisk divisjon, en representant fra Levekår, avdelingsleder Lassahagen/Adjunkt Hauglandsgate og en representant fra Stavanger DPS. Representanter fra brukere og pårørende inviteres til å delta i prosessen med utarbeidelsen av planen. Tillitsvalgte deltar i utarbeidelse av planen. Det ble i felleskap søkt om samhandlingsmidler fra Helsedirektoratet om en stilling som kan være koordinator for oppfølging av virksomhetsplanen og det søkes om midler til felles kompetanse og aktiviteter for pasienter, beboere og ansatte. Søknaden omfattet også om midler til følgeforskning. Prosjektet ble i brev fra Helsedirektoratet av tildelt kr ,- i samhandlingsmidler for inneværende år. Dette innbefatter også midler til følgeforskning. Det skal også planlegges for et kompetansesenter slik at man kan utvikle ny kunnskap om alvorlige psykiske lidelser som innebærer sikkerhetsrisiko. Kompetansesenteret skal knyttes til andre nasjonale og internasjonale forsknings- og utviklingsmiljøer Oppsigelse og reforhandling av avtale mellom Helse Stavanger HF og Eigersund kommune om drift av bygg og tomt på Lagård i Eigersund 7

8 Det ble avholdt møte mellom ledelsen i Eigersund kommune og ledelsen i Helse Stavanger HF angående avtalen som regulerer samhandlingen i forbindelse med felles eid tomt og bygninger på Lagård i Eigersund. Dette gjelder spesielt driften av sengeposter, polikliniske tilbud, kjøkken, samt framtidig drift og samarbeid om bygg og tomt på Lagård. Det var enighet om at avtalen må reforhandles, og dette arbeidet er nå startet opp. Målsettingen er å få ny avtale på plass til Leger uten grenser med utstilling i Helse Stavanger HF Leger Uten Grenser kommer i september 2014 til Helse Stavanger HF med sin omreisende utstilling «Oppdrag: Redde Liv». Utstillingen vil være åpen i en uke. Utstillingen viser på en enkel måte humanitære utfordringer blant mennesker i nød, som for eksempel mangel på mat og vann, epidemiutbrudd og boforholdene i flyktningeleirer. Formålet med utstillingen er å opplyse mennesker om verdens humanitære kriser, og hvordan Leger Uten Grenser arbeider for å hjelpe dem som trenger det mest. Leger Uten Grenser oppfordrer besøkende til å støtte organisasjonens arbeid ved å bli faste givere og informerer om mulighetene for å jobbe i felt. Det har vært veldige gode tilbakemeldinger på utstillingen og Leger Uten Grenser ønsker nå å gi flere muligheten til å se den. Organisasjonen opplever at mange er veldig engasjerte i det arbeidet den utfører. Helsearbeidere spesielt synes det er svært interessant med et innblikk i hverdagen til kollegaer som jobber i felt. Utstillingen er plassert i en semi-container som er 13,5 meter lang og 2,5 meter bred. Omlegging av tjenestetilbud innen psykisk helsevern Høsten 2013 foretok Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon en gjennomgang av tjenestetilbudet sitt. Bakgrunnen for gjennomgangen var dokumentasjon som blant annet viste at det over tid var blitt flere og lengre innleggelser fordelt på færre pasienter, en utvikling som ikke er ønsket. Prosjektet ble kalt «På hjemmebane». («Hjelp på hjemmebane. Bedre hjelp fra psykisk helsevern etter behov, og med færre innleggelser. Utviklingsprosjekt ». ) Helse Stavanger HF skal snu på deler av psykiatri- og rusbehandlingstjenestene fram mot Det er ikke aktuelt å redusere bemanningen eller ressursbruken i psykiatri og rusfeltet, men å utnytte de eksisterende ressurser på en bedre måte. Flere pasienter skal få mer av sin oppfølging mens de bor i sitt eget hjem. Tjenestetilbudet skal styrkes både kvalitativt og kvantitativt. Gjennom prosjektet vil det bli bygd opp et sterkere ettervern og bedre tilgang til behandlere og miljøpersonale om dagen, ettermiddagen og i helgene, spesielt for de pasientene som i dag har flest oppholdsdøgn i sengeposter i psykiatrien. Når det forsterkede ettervernstilbudet er på plass i alle DPS-ene, vil det bli behov for færre døgnplasser. For pasienter som nå kan være hjemme mange flere dager i året, er dette en stor forbedring i livskvalitet. Helse Stavanger HF er blant de sykehusområder som har flest døgnplasser per innbygger i psykiatrien, og det er god grunn til å se om helseforetaket bruker personellressursene våre på optimal måte. Langsiktig vil helseforetaket også øke det allmenne polikliniske tilbudet for å få ned ventetidene. 8

9 Driftsomleggingen vil bl.a. omfatte tjenestetilbudet ved Ryfylke DPS. Ryfylke DPS vil dersom man velger denne modellen, ikke lenger ha døgntilbud på Strand, men ha 12 døgnplasser samlet på Randaberg. Helseforetaket beholder lokalene på Strand og bruker dem på en annen måte. Når foretaket ønsker å samle alle de 12 plassene til Randaberg, er det fordi det sikrer en mer robust bemanning på døgnbasis enn ved å opprettholde to mindre enheter. Samtidig er det nærmere vei til støttepersonale i en krise, og til eventuell politiassistanse, dersom det skulle bli nødvendig. Befolkningen i Strand, Hjelmeland og Forsand får et sterkere tilbud fra spesialisthelsetjenesten på dagtid, ettermiddager og kveld/helg. Flere pasienter vil kunne ha flere dager hjemme med god oppfølging, i løpet av året. Det vil heretter være åpningstider i dagpoliklinikken uten innleggelse, som vil være en stor forbedring for dem som trenger det mest. Tidligere har det stort sett vært innleggelse akutt som var alternativet etter kl. 1500, og da inn til Stavanger. Det vil være viktig å komme fram til en omforent holdning til hvordan den videre prosess skal gjennomføres, med tanke på involvering av brukerne, kommunene, ansattes organisasjoner og vernetjenesten. Sammen med kommunene må helseforetaket se tilbudene under ett, slik at man i fellesskap kan lage de gode alternativene som vil ivareta alle, også de som trenger døgntilbud. Helseforetaket ser fram til en god dialog videre med brukerne, kommunene og medarbeidere. 3 Prosesser Prosjekt Stavanger DPS Nybygget til Stavanger DPS er nå ferdig. Offisiell åpning vil være Helse- og omsorgsminister Bent Høie vil være tilstede og foreta den offisielle åpningen. De fleste leverandører var ferdige med sine oppdrag pr Formell overdragelse av bygget til byggherre ble utført Sommeren er brukt til å forberede flytting til det nye bygget. Samtidig har enkelte leverandører utført restleveranser. Nå fremstår bygget som veldig fint og ferdig og inventar og møbler er på plass. Ansatte flytter inn etter hvert, mens pasienter ikke vil overflyttes før Som meldt til styret i byggeperioden har ikke prosjektet møtt store utfordringer undervegs. Årsaken er god planlegging og dyktig fagkompetanse både i prosjektledelsen og hos entreprenørene. Pr. utgangen av juli var det registrert et forbruk på kr. 163 mill. Sluttregninger fra leverandører mottas fortløpende og noe påregnes å komme i garantiperioden. Alle beregninger og prognoser tilsier likevel at den økonomiske rammen på kr. 195 mill. vil bli overholdt med positiv margin. Prosjekt Sykehusutbygging I sommerferien har det vært liten aktivitet i prosjektet. Planleggingen for arbeidet som skal utføres i 2. halvår 2014 er imidlertid utført. Det mest intensive arbeidet i inneværende halvår er sluttføring av delfunksjonsprogrammet (DFP) og skisseprosjektet (SPK). Det er nå opprettet og bemannet 12 faggrupper som skal arbeide detaljert med de faglige funksjonene. Dette arbeidet er omfattende, men skal ferdigstilles i månedsskiftet november/desember. Når det er utført er hele DFP ferdig, inkludert alle standardromkataloger. 9

10 Skisseprosjektet er også i prosess. Før sommeren ble sendt ut konkurranse for prekvalifisering av leverandører. Frist for innsending av tilbud er Leverandører som blir prekvalifisert, vil få tilsendt konkurransegrunnlaget for å gi tilbud til løsning på skisseprosjektet. Vinner av konkurransen vil velges ut til årsskiftet. Skisseprosjektet skal utarbeides for alle alternativer som utredes. På nåværende tidspunkt regner en med at hele skisseprosjektet kan være ferdig våren Selv om delfunksjonsprogrammet (DFP) og skisseprosjektet (SPK) er de mest omfattende oppgaver i 2. halvår 2014, vil det foregå mange andre oppgaver, utredninger og analyser parallelt. Økonomiske analyser vil pågå og en vil avklare finansiering av både infrastruktur og tomter tilknyttet alternativene. I tillegg skal alle kalkyler kvalitetssikres og detaljeres for alle alternativer som utredes. Det vil bli arbeidet aktivt med samfunnsanalysene. God dialog med fylkeskommune og kommuner er viktig i denne fasen. Det opprettes nå et internt utvalg som skal vurdere næringsutvikling i forhold til sykehusutbyggingen. Ny rapport fra departementet (HelseOmsorg21) legges til grunn i det arbeidet. Det er også opprettet en arbeidsgruppe som vil vurdere nærmere alternativene trinnvis utbygging både på Våland og ny tomt. Særlig viktig er det å vurdere mulige løsninger til utbygging med innhold av funksjoner, samtidig som en må balansere og avsette midler til vedlikehold av dagens bygningsmasse. Delprosjekt for organisasjonsutvikling (OU) er opprettet og det er laget plan for de OU-oppgaver som skal utføres i 2. halvår Det er planlagt en «kick-off» den for oppstart av arbeidet i brukergruppene. En har fått to gode foredragsholdere og prosjektet har tro på at det vil gi inspirasjon til oppstart av arbeidet i 2- halvår. Framdriftsplanen for konseptfasen er oppdatert og skal godkjennes i styringsgruppemøte På dette tidspunkt er det beregnet styrebehandling av konseptrapporten i august 2015 og prosjektet håper at oppgavene utføres som beregnet og at den framdriften kan holdes. Pasientbehandling - intensivtilbudet til barn og nyfødte i Helse Vest Styret i Helse Vest RHF behandlet i møte den 18. juni 2014 sak 070/14 om intensivtilbudet til nyfødte barn i Helse Vest. Det ble gjort følgende enstemmige vedtak: 1. Styret i Helse Vest RHF legg til grunn at tilrådingane frå arbeidsgruppa vist i rapport dagsett april 2014, blir følgt opp i helseføretaka. 2. Både Helse Bergen og Helse Stavanger skal utføre intensivbehandling av ekstremt for tidleg fødde, det vil seie barn fødde i 28. svangerskapsveke eller tidlegare. Arbeidsgruppen med representanter fra alle HF-ene i regionen utredet saken og leverte sin rapport i april i år. Et sentralt spørsmål arbeidsgruppen skulle drøfte var om intensivtilbudet til de aller minste skulle ytterligere sentraliseres. Arbeidsgruppen ble ikke enig om en felles konklusjon selv om det var enighet om at det ikke er funnet vitenskapelige eller epidemiologiske data som tilsier at ytterligere sentralisering vil forbedre kvaliteten på behandlingstilbudet. Helse Bergen HF (HUS) ønsket en sentralisering til Bergen og Helse Stavanger HF (SUS) ønsket en videreføring av dagens oppgavefordeling hvor både Helse Bergen HF og Helse Stavanger HF ivaretar dette tilbudet. Styret i Helse Vest RHF hadde følgende tilleggskommentar om dette: «Styret peika på at i denne type 10

11 utgreiingar bør det stillast tydelege krav til samla innstilling frå fagmiljøa. Styret ønskjer optimale faglege løysingar og forventar klare konklusjonar og eintydige tilrådingar.» I utgangspunktet skulle arbeidsgruppen også vurdere intensivtilbudet til alle barn, men oppgaven ble begrenset til å gjelde kun de nyfødte. Noen nøkkeltall/momenter: Helse Bergen HF og Helse Stavanger HF har ca fødsler pr. år og et opptaksområde for målgruppen på henholdsvis 7100 og 6500 fødsler. Nasjonalt krav er foreslått til 5000 fødsler. Pr fødte fødes gjennomsnittlig 8 barn med gestasjonsalder (GA) mellom 23. og 25. uke og 10 barn med GA mellom 26. og 27. uke. Overlevelse for denne pasientgruppen (tall fra ): o Helse Bergen HF 77,8 % o Helse Stavanger HF 78,0 % o Landet 77,5 % Det er god kompetanse til å behandle truende for tidlig fødte (GA< 26 uke) både ved Helse Bergen HF og Helse Stavanger HF. Åpning av ny isolatpost i Medisinsk divisjon. Den åpnet Medisinsk divisjon, Medisinsk avdeling og Infeksjonsmedisinsk seksjon 6 isolatrom i 2. etg., MOBA. Disse rommene har vært ferdig innredet i lengre tid, men det har vært vanskelig å finne rom for driften. En har nå klart dette gjennom en tilsvarende sengereduksjon på Infeksjonsmedisinsk sengepost 3F. De to siste sengerommene i isolatposten driftes av Intensivavdelingen. Åpningene av disse isolatene gir oss bedre muligheter til å isolere de pasienter som trenger det mest og gir en mye bedre beredskapssituasjon i forhold til evt. epidemier og spesielle pasientutfordringer. Posten drives av Medisinsk avdeling som en del av Infeksjonsmedisinsk seksjon. Åpning av ny brystsmerteenhet i Medisinsk divisjon. Den åpnet ny brystsmerteenhet ved kardiologisk avdeling. Den er lokalisert i MIO-B i 1. etg. i MOBA-bygget. Andre foretak har med stor effekt opprettet brystsmerteenhetene for å bedre pasientforløpet for pasienter som innlegges med uavklarte brystsmerter. Pasientgruppen er stor og det er mye å vinne med faglig gode pasientforløp, både på kvalitet og effektivitet. Nødvendige omlegginger i lege og sykepleierbemanning er gjennomført og vi har store forventninger til resultatene hvor målsettingen er å oppnå raskere avklaring, redusert liggetid og bedre pasientflyt generelt. 11

12 4 Pasientresultater Utskrivningsklare pasienter i Psykiatrisk divisjon Gj.snitt antall utskrivningsklare pasientdøgn (ikke betalende) per dag i uken - psykiatri Antall utskrivningsklare pasienter i Psykiatrisk divisjon svinger de siste månedene mellom 14 og 21. Resultatet på 14 pr. uke 31 viser at dette fortsatt en stor utfordring. Samarbeidet med kommunene om å etablere boligsosiale tiltak fortsetter, men kommunenes arbeid for disse pasientene går for langsomt. Som omtalt i adm. direktørs foregående driftsorienteringer - senest nr. 5/2014 (sak 41/14 O) - har Helse Stavanger HF, etter et positivt initiativ fra Sandnes kommune, besluttet å leie ut 3 pasientrom i E-blokken ved Psykiatrisk divisjon til 4 utskrivningsklare pasienter fra Sandnes. Tiltaket er midlertidig inntil Sandnes kommune får etablert flere boligtilbud i kommunen, men viser at Sandnes kommune er proaktive for å skaffe et botilbud til denne pasientgruppen. Når det gjelder utskrivningsklare pasienter i somatikken så har Stavanger kommune hatt et høyt antall utskrivningsklare pasienter liggende i foretaket i hele juli måned i år (fra 38 til 56 pr. uke) og har av den grunn blitt kontaktet ved flere anledninger. Sandnes kommune har i tilsvarende måned hatt mellom 5 og 32 utskrivningsklare pasienter pr. uke. Øvrige kommuner i opptaksområdet til Helse Stavanger HF har til sammen hatt mellom 0 8 pasienter pr. uke. Det høye antall utskrivningsklare pasienter har vært med på å øke presset på sengepostene. Tallene på utskrivningsklare pasienter vil bli presentert for samhandlingsutvalget på utvalgets møte i september for om mulig å finne en forklaring på økningen. Økt antall reinnleggelser har vært nevnt som mulig årsak til økning i innleggelser og behov for kommunale tjenester ved utskrivelse, noe det jobbes det med å få avklart. Pasientrelaterte uønskede hendelser i Helse Stavanger HF Antall pasientrelaterte uønskede hendelser nokså stabilt. De hyppigste pasientrelaterte hendelsene, som er registrert, er legemiddelrelaterte feil, fall og forhold innen psykiatrisk behandling som selvskading, tvangsbruk og situasjoner hvor en pasient skader en annen pasient. 12

13 Antall pasientrelaterte uønskede hendelser pr. måned fra 2013: Ifølge meldeplikten etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3 skal helsepersonell, uten hinder av taushetsplikten, straks sende melding til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten om betydelig skade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste, eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig pasientskade. Oversikten under viser en nedgang i antall saker som blir sendt til Kunnskapssenteret de siste månedene. Sannsynlig årsak til dette er ferieavvikling, samt en bedre forståelse av hvilke uønskede hendelser som er meldepliktige. Antall meldinger som er videresendt til Kunnskapssenteret pr. måned fra juli 2012: Fra juni 2010 har helseforetakene plikt til å varsle Statens helsetilsyn umiddelbart om dødsfall eller betydelig skade på pasient, hvor utfallet er særlig uventet i forhold til påregnelig risiko. I 2013 sendte Helse Stavanger HF 17 umiddelbare meldinger. Ingen av disse har medført utrykning 13

14 fra Statens helsetilsyn. I juni og juli 2014 ble det oversendt én umiddelbar varsling. Hendelsen omhandlet pasient som fikk hjertestans på vei til sykehuset og som døde av skaden. Interne rutiner er fulgt og det er ikke avdekket svikt i behandlingen gitt i sykehuset. Imidlertid vurderte sykehuset at denne pasienten skulle vært innlagt etter første kontakt hos fastlegen, dagen før hjertestansen. Statens Helsetilsyn ble derfor varslet, men gjennomførte ikke utrykning. Saken ble oversendt til Fylkesmannen i Rogaland for videre oppfølging, spesielt den delen som gjelder helsehjelpen som ble ytt før innleggelsen. Umiddelbare meldinger oversendt til Statens helsetilsyn Hendelser hvor Statens helsetilsyn har rykket ut Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Totalt _ Nærmere om meldesystemet og spørsmål om «havarikommisjon» for helsevesenet Helse Stavanger HF har et system for å registrere uønskede pasientrelaterte hendelser, Synergi. Hovedregelen er at alle hendelser som fører eller kunne ført til pasientskade skal registreres her. Foretaket har lett tilgjengelige rutiner for de ansatte som beskriver når, hva og hvem som skal melde og hvem det skal meldes til. Normalt saksbehandles disse meldingene internt i foretaket, men avhengig av alvorlighetsgrad plikter foretaket i noen tilfeller å melde disse videre. Etter spesialisthelsetjenestelovens 3-3 plikter foretaket, som nevnt ovenfor, å sende melding til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) om betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. Også hendelser som kunne medført betydelig personskade skal meldes. Meldingene til Kunnskapssenteret skal sendes inn anonymt og en slik melding skal ikke i seg selv kunne danne grunnlag for reaksjoner fra Helsetilsynet i forhold til enkeltpersonell, som advarsel eller tap av autorisasjon fra Helsetilsynet. Etter spesialisthelsetjenestelovens 3-3 a, plikter helseforetaket, som nevnt ovenfor, straks også å varsle om alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn. Med alvorlig hendelse menes dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko. Meldinger til Statens helsetilsyn er ikke anonyme og helsetilsynet har krav på alle opplysninger om hendelsen uavhengig av taushetsplikten. Slike meldinger kan også føre til tilsynsmessige konsekvenser for enkeltpersonell, som advarsel og tap av autorisasjon. Dette skjer svært sjeldent. Når en slik melding etter 3-3a kommer inn til Statens helsetilsyn, vurderer tilsynet om de skal rykke ut til det aktuelle foretaket for å granske saken. Dette skjer relativt sjeldent (en gang i forhold til vår foretak). I de fleste tilfeller overføres saken til 1 En av hendelsene ble av Statens Helsetilsyn vurdert som ikke meldepliktig etter 3-3A. 14

15 tilsynsmessig oppfølging hos fylkesmannen, men da i form av skriftlig kommunikasjon eller saken avsluttes uten videre oppfølging. Helseministeren har varslet at han ønsker å opprette en «havarikommisjon» for helsetjenesten. Hvordan denne skal fungere er ikke avklart. Sannsynligvis vil denne komme som en erstatning for utrykningsgruppen i Statens helsetilsyn. Det har blitt fremhevet som et poeng at den nye havarikommisjonen bare skal konsentrere seg om å finne fram til de faktiske forhold ved hendelsen og at eventuell tilsynsmessig oppfølging fortsatt skal skje i Statens helsetilsyn. Pasienterfaringsundersøkelser i Helse Stavanger HF Samlet oversikt over pasienterfaringsundersøkelser i Helse Stavanger HF I styremøte for Helse Stavanger HF (sak 27/14 O) ble resultater fra tre nasjonalt initierte pasienterfaringsundersøkelser presentert. Helse Stavanger HF gjennomfører i tillegg til disse en rekke lokalt initierte pasienterfaringsundersøkelser og administrerende direktør ønsket å få en samlet oversikt over disse. Oversikten fremgår i eget vedlegg. Helse Stavanger HF har i dag ikke en samlet koordinering av pasienterfaringsundersøkelser og som oversikten viser, gjennomføres det slike undersøkelser på en rekke ulike områder. Undersøkelsene initieres og organiseres noe ulikt, og ansvaret for oppfølging av resultat ligger i den enkelte divisjon. Administrerende direktør har på bakgrunn av oversikten, bedt om en sak til foretakets ledergruppe om organisering og oppfølging av arbeidet med brukerundersøkelser i Helse Stavanger HF. Pasienterfaringer med norske sykehus (PasOpp), resultatrapport for Stavanger universitetssjukehus. Kunnskapssenteret gjennomførte også i 2013 en nasjonal spørreskjemaundersøkelse blant voksne pasienter (16 år og eldre) som hadde et opphold på sengeposter ved norske somatiske sykehus. Resultatene fra undersøkelsen ble offentliggjort Helse Stavanger HFs resultater for tilsvarende undersøkelse for 2012, ble presentert for foretakets styre i styremøtet den (sak 27/14 O). Den nye undersøkelsen for 2012 viser at Stavanger universitetssjukehus ikke skiller seg signifikant fra landsgjennomsnittet på noen av pasienterfaringsindikatorene. Endinger i perioden fra 2011 er heller ikke signifikante bortsett fra for indikatoren Ventetid som har en signifikant positiv endring fra 2012 til Selv om det ikke er statistisk signifikante endringer, er det verd å fremheve utvikling i positiv retning for indikatorene Samhandling og Pasientsikkerhet. Ytterligere resultater og selve rapporten vil bli fremlagt i styremøte Resultat av insidensmåling av sykehusinfeksjoner i norske helseinstitusjoner i 2013 Årsrapport NOIS 2013 Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS) trådte i kraft i Overvåking er en del av kvalitetsarbeidet i helseinstitusjoner og skal bidra til å redusere forekomsten av sykehusinfeksjoner. I NOIS overvåkes fem utvalgte kirurgiske inngrep. Alle pasienter som gjennomgår aktuelle inngrep følges opp og vurderes for postoperativ sårinfeksjon. Ved Helse Stavanger HF overvåkes kontinuerlig pasienter som får utført keisersnitt, innsetting av proteser i 15

16 hofteledd, fjerning av galleblære og fjerning av deler av tykktarm. Det femte inngrepet som er aortakoronar bypass utføres ikke ved Helse Stavanger HF. I juni 2014 offentliggjorde Folkehelseinstituttet (FHI) NOIS årsrapport Det er første gang NOIS-data presenteres for et helt kalenderår. Totalt er inngrep inkludert i NOIS Infeksjonsforekomsten varierer mellom de ulike NOIS-inngrepene. Det er en signifikant nedgang i infeksjonsforekomsten etter keisersnitt og inngrep hvor det er blitt satt inn en hemi hofteprotese fra 2006 til For de andre inngrepene sees ikke en slik nedgang. Videre vises det til at 75 % av postoperative infeksjoner oppstår etter at pasientene er utskrevet fra sykehuset. Det er første gang at resultater presenteres på institusjonsnivå. Infeksjonsforekomsten varierer mellom sykehusene og det kan skyldes tilfeldig variasjon, ulik pasientpopulasjon, registreringspraksis og/eller inngrepenes kompleksitet. Variasjonene kan også indikere at det er mulig for sykehusene å redusere forekomsten av infeksjoner etter kirurgiske inngrep. Samlet gjør disse forholdene det er vanskelig å sammenligne infeksjonsforekomst mellom sykehus. Videre påpekes det at det pågår et arbeid med å definere kvalitetsindikatorer rundt smittevern, inkludert antibiotikabruk og mye tyder på at NOIS-data vil bli brukt som nasjonal kvalitetsindikator. I rapporten fremkommer det at Helse Stavanger HF har hatt en nedgang i infeksjonsforekomsten for inngrepene som rapporteres når en sammenligner de foregående år (3 måneder pr. år) og Sammenliknet med andre foretak har Helse Stavanger HF en forekomst av postoperative sårinfeksjoner på landsgjennomsnittet. Insidens av postoperative sårinfeksjoner i Helse Stavanger HF og nasjonal insidens av postoperative sårinfeksjoner i prosent for 2013 Stavanger universitetssykehus Alle infeksjonstyper* Nasjonal Alle infeksjonstyper* Stavanger universitetssykehus dype infeksjoner og infeksjoner i organ/hulrom Nasjonal dype infeksjoner og infeksjoner i organ/hulrom Sectio 2,2 (3,3*) 4,2 (5,3*) 0,3 1,2 Total protese 2,6 (3,9*) 2,2 (2,7*) 1,6 1,1 Hemi protese 1,8 (1,8*) 4,0 (4,3*) 0,9 2,5 Kolecystektomi 3,8 (5,7*) 4,5 (6,1*) 0,4 1,1 Kolon 10,9 (12,5*) 13,6 (14,5*) 6,3 6,0 * Inkluderer overfladiske postoperative sårinfeksjoner, dype postoperative infeksjoner og postoperative infeksjoner i organ/hulrom. Tallene i parentes er inkludert overfladisk postoperative sårinfeksjon som pasientene selv har diagnostisert. Det arbeides med å etablere rutiner for bruk og oppfølging av NOIS-data internt i sykehuset for å forebygge infeksjoner og dermed bidra til bedre pasientsikkerhet. 5 Samfunnsresultater Forskning og innovasjon Forskning Årsrapport Forskning 2013 Vedlagt denne driftsorientering ligger årsrapporten for forskningen i Helse Stavanger HF Stavanger universitetssjukehus Rapporten viser at Helse Stavanger HF i 2013 stod bak 5,1 % 16

17 av forskningen ved helseforetakene i Norge. Det er første gang Helse Stavanger HF produserer over 5 % av forskningen ved helseforetakene, og det beste resultatet for foretaket noensinne. Forskningstallene fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) for forskningsproduksjon i helseforetakene ble ikke presentert før i slutten av juni, og det resulterte derfor i en årsrapport i august. Kenneth Dickstein blant topp én prosent av verdens forskere En bibliometrisk analyse av forskningslitteraturen i verden gjennomført av medieselskapet Thomson Reuters viser at professor Kenneth Dickstein fra Kardiologisk avdeling, Medisinsk divisjon og Universitet i Bergen er en forsker i den absolutte verdenseliten. Analysen fra Thomsen Reuters viser at innen feltet klinisk medisin er Dickstein blant topp én prosent av forskerne i verden målt i gjennomslagskraft (siteringer) på de publikasjoner han har deltatt på. Listen tar for seg kun de én prosent mest siterte artiklene publisert i siste 11 årsperiode. Kun to forskere fra Norge var med på denne listen innen klinisk medisin. Innovasjon Seksjonens primære satsingsområde de siste månedene har vært å kvalitetssikre leveranser fra prosjektet Helse@Hjemme i samarbeid med Medisinsk divisjon, Helse Vest IKT og Imatis AS. Målet er at prosjektet skal kunne tilby stabil hjemmebehandling til pasienter med KOLS innen Prosjektet har fått samhandlingsmidler fra Helse Vest RHF til å videreutvikle løsningen til også å omfatte pasientens forløp i primærhelsetjenesten. Seksjonen forbereder et større prosjekt vedrørende kirurgisk simuleringssenter ved Helse Stavanger HF. Det er etablert et forprosjekt støttet av såkornmidler fra Helse Vest RHF. Seksjonen har fått ny medarbeider fra De nye ressursene vil primært brukes mot utvikling av innovasjonsportal på internett og prosesser for idéfangst og idéutvikling. AMK Stavanger - aksesstid Hendelsen 22. juli 2011 viste at det ikke var nok kapasitet på 113, og at mange som ringte ikke fikk svar på de AMK-sentralene som var involvert samtidig som nabo-amk hadde ledig svarkapasitet. Og høsten 2013 var det store oppslag i media om AMK-sentralene svarer publikum raskt nok på 113. Bl. a. opplyste TV følgende: «Helsetilsynet slakter 113-sentralen i Oslo og 17

18 Akershus. Helsetilsynet truer med tvangsmulkt dersom ikke AMK Oslo og Akershus gir raskere svar til publikum på nødtelefonen 113». Helsetilsynet påla AMK-Oslo og Akershus at 90 prosent av anropene til 113 skulle besvares innen 10 sekunder og alle 113-samtaler skulle besvares innen 20 sekunder. I brev fra Statens helsetilsyn av til Oslo Universitetssykehus HF ble foretaket ilagt tvangsmulkt på kr ,- pr. måned inntil responskravene ble oppfulgt. I det nye «Forslag til forskrift om krav til organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften)» som nå er på høring, er ovennevnte AMK-aksesstid tatt inn som et absolutt krav. Etter forslag fra AMK Stavanger, startet Helse Vest høsten 2011 arbeidet med et utredningsprosjekt («Virtuell AMK Helse Vest») for mer effektiv samhandling mellom de fire eksisterende sentralene i regionen for både å sikre bedre og raskere svarkapasitet på 113 samt kapasitet til å håndtere en stor regional beredskapssituasjon. Det omfattende utredningsprosjektet konkluderte i sin rapport i juni 2014 med at det må iverksettes en rekke tiltak for å oppnå ovennevnte målsettinger. Anskaffelse av ny teknologisk løsning for AMK-sentralene i regi av Nasjonal IKT er et av disse. I rapporten fremgår at AMK-Stavanger har følgende svartid for 113 (AMK-aksesstid): 113 Stavanger 0-10 sek , sek ,2 > 20 sek 226 1,7 Selv om AMK Stavanger hadde de raskeste svartidene i Helse Vest, oppfyller de ikke Helsetilsynets krav. Det må her bemerkes at de henvendelser som ikke er besvart innen 20 sekunder blir automatisk viderekoblet til AMK Haugesund. Omdømme/medieoppslag sitater fra pressen med vurdering av oppslagets påvirkning av helseforetakets omdømme. (Klippene er hentet fra perioden Det er ikke tatt stilling til om faktapresentasjonene i oppslagene er korrekte.) POSITIVE Ingenting tydet på at noe var alvorlig galt Tilfeldigheter gjorde at Kjell Vignes (57) melde seg på forskningsprosjektet NEEDED under Nordsjørittet. Det kan ha reddet livet hans. Overlege Stein Ørn ved Stavanger universitetssjukehus og en av forskningsprosjektets deltakere, vil kartlegge effekten og belastningen på hjertet når mosjonister driver konkurranse på et høyt intensitetsnivå.1000 av syklistene som deltok i sykkelrittet, deltok i forskningsprosjektet, inngår i prosjektet. Det var nettopp denne undersøkelsen som ble avgjørende for Vignes. Den ene blodåren til hjertet var nemlig for trang. Problemet med en trang blodåre er at den kan gå helt tett, og da får man hjerteinfarkt. Det er det vi vil forhindre at skjer, sier Stein Ørn. NRK Rogaland

19 Fikk cellegift med Magnus i magen Kreftoverlege: Glad for at vi turte Som gravid 27-åring fikk Hanne Aakre sjokkbeskjeden: Hun hadde brystkreft og trengte cellegift. Umiddelbart - med barnet i magen. Legene ved kreftavdelingen på Stavanger universitetssjukehus (SUS), med seksjonsoverlege Ingvil Mjaaland i spissen, forsøker å få ekteparet til å innse at cellegift må til. Kun én gang tidligere er det gitt cellegift til en gravid kvinne ved SUS. -Jeg fikk beskjed om at hvis jeg ikke ville ta cellegift, så ville jeg dø. Og da var det heller ikke sikkert at barnet ville overleve, minnes hun. 30. august 2012, etter 34 uker av svangerskapet, blir guttebabyen forløst ved keisersnitt. Etter fødselen får hun flere cellegiftkurer og går jevnlig til konsultasjon. Hun responderer godt på de sterke dosene og ved juletider får hun den siste kuren. En måned senere blir brystet og de fleste lymfene fjernet. Hanne blir erklært kreftfri. Det er hun fortsatt i dag, to år etter at Magnus ble født. At de begge lever mener hun at SUS, og spesielt overlege Ingvil Mjaaland, skal ha all æren for. VG 8.8 Den beste behandlinga for dei aller minste Helse Vest har gått igjennom intensivtilbodet for nyfødde på Vestlandet. Konklusjonen er at tilbodet er godt og skal utviklast vidare innanfor dagens organisering. Helse Vest fekk i 2012 i oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet å gjennomgå intensivtilbodet for barn og nyfødde. Gjennomgangen skulle sikre rett kompetanse, god kvalitet og hensiktsmessig ressursbruk. Oppdraget blei gitt til ei arbeidsgruppe sett saman av faglege representantar frå helseføretaka og medlemmer av den regionale perinatalkomiteen (perinatal tyder det som gjeld tida før, under og dagane etter ein fødsel - red.) i Helse Vest. Arbeidsgruppa har utarbeidd ein rapport basert på eit mandat frå Helse Vest RHF, med tilrådingar for vidare arbeid og utvikling. Helse Vest nett 20.6 NØYTRALE Planlegging av nytt sykehus er ikke et samferdselsprosjekt Debatten om ny beliggenhet for sykehuset har begynt i feil ende. Et ensidig fokus på samferdselsløsninger skygger for den viktigste diskusjonen i samband med plasseringen av et nytt sykehus, nemlig spørsmålet om hvilken game-changer helseindustrien kan være for denne regionen i et langsiktig perspektiv. La oss derfor heller snakke om infrastruktur for helseindustri. Den siste som meldte seg på i sykehusdebatten, er tidligere samferdselsminister og nåværende fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa. Hun mener at det er for snevert å låse seg til alternativene Ullandhaug, Stokka og Våland. Men: Det er nettopp behovet for en mindre snever debatt som utpeker Universitetsområdet på Ullandhaug til det opplagte alternativet. Der ligger nemlig de andre institusjonene som er nødvendige partnere i en framtidig klynge som sammen med et nytt sykehus og de viktigste kompetansemiljøene i næringslivet kan skape en helt ny industriutvikling basert på helse. Harald Minge, leder Næringsforeningen 19

20 Aftenbladet 14.6 NEGATIVE Stavanger har flest pasienter på gangen Mellom mai og august i 2013 lå 4,5 prosent av innlagte pasienter på gangen ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS). Pasienter på gangen har vært et stort problem i Stavanger i mange år. Nå viser en oversikt at Helse Stavanger flest i landet. Mellom mai og august i 2013 lå 4,5 prosent av innlagte pasienter på gangen. - Det er litt underlig at Helse Vest tenker at dette kan endres med et styrevedtak uten å legge opp til endringer i kapasiteten, sier Lars Kåre Kleppe, hovedtillitsvalgt Yngre legers forening ved SUS.- Jeg synes nok saken i Helse Vest tar for lite tak i problemstillingene rundt kapasitetsforskjellene, nemlig at Stavanger har færre sykehussenger enn landsgjennomsnittet og færrest på Vestlandet, sier han. Bård Lilleeng, administrerende direktør i Helse Stavanger, understreker at pasienter på gangen er en nødløsning. - Vi styrer ikke pågangstoppene og sier aldri nei til øyeblikkelig hjelp, noe som gjelder 80 prosent av innleggelsene. Vår oppgave er å tilrettelegge slik at vi ikke får korridorpasienter, men det er ingen kvikk fiks å rette opp i dette. Jeg mener likevel det riktig å ha nulltoleranse for korridorpasienter. Aftenbladet 18.6 Kreftavdelingen er stappfull Sykehusledelsen er ikke enig i at bemanningen på kreftavdelingen går på forsvarligheten løs, men medgir at kapasiteten er sprengt. "Antall nye krefttilfeller er økende, og flere lever lenger med kreft. Vi har over tid sett en jevn, årlig økning av pasientaktivitet. Avdelingens arealer er ikke lenger tilstrekkelige for å ivareta videre vekst," heter det i et notat sykehusledelsen har sendt Fylkeslegen etter sykepleiernes bekymringsmelding. Medisinsk divisjon er trygg på at driften ved sengepost 2K er faglig forsvarlig og ivaretar pasientsikkerheten", skriver Svein Skeie, divisjonsdirektør i et brev til fylkeslegen. Til Aftenbladet utdyper han:- Det er viktig for oss alle at pasientene får riktig behandling til rett tid. Dette er nå krevende i lengre perioder, og hadde ikke gått bra uten kompetente og svært ansvarsbevisste ansatte. Aftenbladet 23.6 Nye kriser på SUS Overfylte avdelinger, mangelfull bemanning, oppsigelser og et tusentall tilfeller i strid med arbeidsmiljøloven: Stavanger universitetssjukehus (SUS) har tøffe tider igjen. Det viktigste ved ethvert sykehus er trygghet og sikkerhet for pasienter. I et så stort system vil det derfor skje avvik fra de ideelle kravene i lov og regler. Det er når det nærmest blir et system i regelbruddene det blir virkelig alvorlig. Mye tyder på at det er dette som nå skjer ved SUS og at bekymringsmeldingene er mer enn et spill om arbeidsvilkårene. Det er helt avgjørende at fylkeslegen, i samarbeid med sykehuset, får klargjort årsakene til disse. På denne bakgrunn er det prisverdig at tillitsvalgte og andre ansatte har slått alarm. At ledelsen har varslet fylkeslegen muntlig om forholdene ved intensiven, før det foreligger en formell bekymringsmelding, tyder på at de ikke forsøker å feie problemene under teppet. 20