Biologisk overvåking av elver og bekker i Vannområde Orkla 2018

Transkript

1 Biologisk overvåking av elver og bekker i Vannområde Orkla 2018 FAUN RAPPORT Fiske- og vassdragsforvaltning Kristine Våge og Trond Stabell

2 Kolofon Tittel Biologisk overvåking av elver og bekker i Vannområde Orkla Rapportnummer Forfatter Kristine Våge Årstall 2018 ISBN Tilgjengelighet Fritt Oppdragsgiver Vannområde Orkla Prosjektansvarlig oppdragsgiver Marte Turtum Prosjektleder i Faun Kristine Våge Kvalitetssikret av Trond Stabell Emneord Vannovervåking, Orkla, tilstandsklassifisering, bunndyr Sammendrag På oppdrag fra Vannområde Orkla, har Faun Naturforvaltning, foretatt biologiske undersøkelser i elver/bekker våren Vurdert ut fra undersøkelser av bunndyr viser resultatene at 16 stasjonene av har enten «god» eller «svært god» tilstand. De resterende 17 stasjonene er fordelt på tilstandsklassene «moderat», «dårlig» og «svært dårlig». Dette betyr at over halvparten av stasjonene viser moderat til store tegn på endring som følge av menneskelig virksomhet. Stasjonene i Vannområde Orkla er hovedsakelig påvirket av enten landbruksaktivitet, spredt avløp eller gruvedrift. Det er verdt å merke seg at stasjonene nær Orkanger sentrum, generelt ser ut til å ha noe dårligere økologisk tilstand enn stasjonene høyere oppe i vassdraget. Her er det en blanding av potensielle påvirkningskilder som kan ha negativ effekt på samfunnet av bunndyr. Det ble bl.a. målt veldig høye verdier av nitrogen ved noen av stasjonene. Tilførsel av nitrogenforbindelser kan både bidra til forsuring og senere også til eutrofiering i marine miljøer. Noen av stasjonene i områder med tidligere gruvedrift hadde veldig høye verdier av tungmetaller og det ble også funnet svært lite bunndyr på disse stasjonene. Antall sider 18 + vedlegg Foto forside: Faun Naturforvaltning AS 2

3 Forord Dette oppdraget er gitt av Vannområdeutvalget Orkla. Hos Faun er det Kristine Våge som har vært prosjektansvarlig og stått for rapporteringen. Trond Stabell har analysert bunndyr. Kristine Våge, Morten Meland, Sigbjørn Rolandsen har gjennomført feltarbeidet knyttet til bunndyr. Kontaktperson for Vannområdeutvalget Orkla har vært Marte Turtum. Vi ønsker å takke henne for godt samarbeid underveis, samt bistand i felt. Vi håper rapporten kan være til hjelp i den videre forvaltningen av Vannområde Orkla. Kristine Våge Fyresdal,

4 Innhold Kolofon... 2 Forord Innledning Materiale og metoder Feltarbeid og analyser Bunndyr Vannkjemiske analyser Tilstandsklassifisering Vannkjemiske og biologiske analyser Tilstandsklassifisering av vannforekomstene Vannkjemiske parametere Tynset og Rennebu kommune Meldal og Midtre Gauldal kommune Orkdal kommune Samlet vurdering Referanser...23 Vedlegg 1- ASPT-indeks

5 1 Innledning Vannforskriften har bidratt til å sette økt fokus på tilstanden i landets elver og innsjøer. Norge sluttet seg til vanndirektivet i 2007, da direktivet også ble implementert i norsk lovgivning med vannforskriften. Målet er å ha minst god økologisk status og kjemisk tilstand i alle vannforekomster i Norge. Dette skal sikres gjennom oppfølging av regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer (Direktoratsgruppa, overvåkingsgruppa, 2009). Elva Orkla er hovedvassdraget i Vannområde Orkla og den munner ut fra Store Orkelsjø i Oppdal kommune på 1058 moh (Vannportalen 2018). Deretter dreier elva østover mot Kvikneskogen i Tynset kommune, før den snur nordover og renner ut i Orkdalsfjorden. Lengden på hovedvassdraget er 172 km, mens nedbørsfeltet som utgjør vannområde Orkla er på 3344km 2 (Vannportalen 2018). Tidligere undersøkelser i vannområder viser at ¾ av undersøkte vannforekomster enten har tilstand «god» eller «svært god» (Bergan og Aanes 2017, Bergan og Steen 2012, Bergan 2011). De resterende vannforekomstene har ikke en tilfredsstillende økologisk tilstand. Noen av hovedgrunnene til dette er påvirkninger i form av vannreguleringer til kraftproduksjon, avrenning fra spredt avløp og landbruk, samt forurensning fra tidligere gruvedrift. Biologiske kvalitetselement er gode målingsparametere da de viser effekten en mulig forurensning har hatt på systemet. Dersom forurensningsfølsomme organismer forsvinner, indikerer det at det finnes en forurensningskilde som er såpass betydelig at den «økologiske tilstanden» blir dårligere. De aktuelle kvalitetselementene som blir brukt i overvåkingen av bekker og elver er: begroingsalger, bunndyr og fisk, med vannkjemi som støtteparameter. I denne undersøkelsen er bunndyr benyttet for å vurdere økologisk tilstand. Vannkjemi er benyttet som støtteparameter. Bunndyr (makroinvertebrater) består av insektlarver, igler, snegler og andre invertebrater som lever på eller nær bunnen av bekken eller elva. Ulike arter av disse har ulik toleranse for forurensning. Dette betyr at vi ved å se hva slags bunndyr vi finner i en bekk eller elv kan vurdere forurensningsbelastningen i bekken. Formålet med rapporten er å presentere resultatene fra elve- og bekkeundersøkelsene som ble gjennomført våren Tilstanden til lokalitetene er vurdert i henhold til klassifiseringsveilederen av miljøtilstand i vann. Stasjonene er presentert kommunevis der tanken bak inndelingen er at vi kan følge vannstrengen nedover vassdraget, slik at det blir lettere å se mulige påvirkningskilder i nedbørsfeltet.

6 2 Materiale og metoder 2.1 Feltarbeid og analyser Bunndyr Prøvetakningen ble gjennomført mai 2018 av Kristine Våge, Morten Meland og Sigbjørn Rolandsen. Marte Turtum fra Vannområde Orkla bistod også med prøvetakingen 30. mai. Det ble samlet inn prøver fra 33 stasjoner. Bunndyrundersøkelsen ble utført etter sparkemetoden, beskrevet i NS EN-ISO 10870:2012 og NS-EN 16150:2012. Metodikken er tilpasset anbefalinger i veilederen for vanndirektivet med 9 delprøver fra stasjonen. Hver delprøve representerer 1 m lengde av elvebunnen og samles inn i løpet av 20 sekunder. Etter at 3 slike prøver er samlet inn (samlet tid ca. 1 minutt) tømmes håven for å hindre tetting av maskene og tilbakespyling. Samlet blir det da 3 prøver á 1 minutt. Prøvene ble tatt på strykpartier, der dette var tilstede. Materialet ble fraksjonert etter størrelse i felt, og de ulike fraksjonene ble overført til tette beholdere og deretter tilsatt etanol for konservering. Artsbestemmelse av bunndyr er utført av Trond Stabell Vannkjemiske analyser På alle bunndyrstasjonene ble det tatt en vannprøve. Vannprøven ble tatt fra bredden jf. metodikk i overvåkingsveilederen (Direktoratsgruppa, overvåkingsgruppa, 2009). Vannføringen var lav under prøvetakningsperioden. Vannkjemiske analyser ble gjennomført av Eurofins. Alle vannprøvene ble analysert for totalt fosfor (Tot-P), totalt nitrogen (Tot-N), kalsium (Ca), fargetall, ph, kjemisk oksygenforbruk (KOF) og termotolerante koliforme bakterier (TKB). I tillegg ble sju av prøvene også analysert for jern (Fe), kobber (Cu), sink (Zn) og silikat (Si) da disse elvene/bekkene ligger i områder med tidligere gruvevirksomhet. Typifisering av vannforekomstene er gjort på bakgrunn av vanntyper som er oppgitt i nettdatabasen Vann- Nett. Der det ikke er tilgjengelig data, blir målinger av fargetall og kalsium benyttet som grunnlag for typifiseringen. 6

7 2.2 Tilstandsklassifisering Den gjeldende klassifiseringsveilederen som gir informasjon om aktuelle analyser for å vurdere tilstanden i bl.a. i elver ble utgitt i I denne finnes også grenseverdier for inndeling i ulike kvalitetsklasse (Direktoratsgruppa, Vanndirektivet 2013). En viktig forandring mellom denne veilederen og tidligere norske klassifiseringssystemer var at det her ble tatt hensyn til naturlige karaktertrekk ved klasseinndelingen. Områder med ulik geologi vil for eksempel naturlig ha ulik bakgrunnstilførsel av næringssalter, og selv uten noen menneskelig påvirkning ville vannforekomstene framstå forskjellig både med hensyn til kjemiske- og biologiske parametere. I stedet for å benytte målte verdier som utgangspunkt for klassifiseringen, benyttes derfor heller avviket fra en definert referansetilstand. Dette forholdstallet mellom målt verdi og referanseverdi kalles økologisk kvalitetskvotient (ecological quality ratio, EQR), og varierer fra 0 til 1, der 1 er best. Til slutt normaliseres EQR-erdiene (neqr) for de ulike parametere på en slik måte at klassegrensene for neqr alltid blir 0.2, 0.4, 0.6 og 0.8. For mer utdypende forklaring om EQR-verdier og normalisering av disse, henvises det til nevnte veileder (Direktoratsgruppa, Vanndirektivet 2013) Vannkjemiske og biologiske analyser Stasjonene er klassifisert med eutrofiering og organisk belastning som hovedpåvirkning. ASPT-indeksen for bunndyr er benyttet for fastsettelse av økologisk tilstand. Indeksen baserer seg på den gjennomsnittlige indeksverdien for de gruppene man finner (Average Score Per Taxon). Ulike familier eller grupper av bunndyr har fått en indeksverdi fra 1 10 ut fra deres toleranse for organisk forurensning. Jo høyere verdier, jo mer sensitive er dyrene. Klassegrensene er de samme for alle elvetyper og klassegrenser er presentert i tabell 1. Oversikt over utregnet ASPT-indeks for alle stasjonene er presentert i vedlegg 1. Tabell 1 Klassegrenser for ASPT-indeksen som er relevante for denne undersøkelsen. Tilstandsklasse Bunndyr (ASPT) I (Svært God) > 6,8 II (God) 6,8 6,0 III (Moderat) 6,0 5,2 IV (Dårlig) 5,2 4,4 V (Svært dårlig) < 4,4 Ved hver stasjon er det i tillegg oppgitt det totale antall EPT arter/taxa, som tar utgangspunkt i hvor mange arter av døgnfluer (Ephemeroptera), steinfluer (Plecoptera) og vårfluer (Trichoptera) en registrerer på lokaliteten. Antallet av registrerte EPT-arter ved hver stasjon er en indikasjon på biologisk mangfold og en reduksjon i antall EPT taxa i forhold til det en ville forvente var naturtilstanden danner grunnlaget for vurderingen av påvirkning. Naturtilstanden hos bunndyrfaunaen i våre vannforekomster varierer mye, så systemet må brukes med forsiktighet. I elver/bekker som kan være utsatt for eutrofiering, er det av vannkjemiske parametere totalt fosfor (Tot- P) og totalt nitrogen (Tot-N) som benyttes i tilstandsklassifiseringen. I dette tilfelle er det kun tatt en vannprøve gjennom sesongen, noe som avviker fra kravene satt i klassifiseringsveiledren. Her er det fastsatt at det skal tas vannprøver som representerer data fra en års eller eventuelt sesongverdi. Helst bør data fra en 3 års periode benyttes, for å midle forskjeller som skyldes naturlige variasjoner mellom år. Vannkjemiske data vil derfor ikke bli benyttet i den endelige fastsettelsen av økologisk tilstand. 7

8 3 Tilstandsklassifisering av vannforekomstene 3.1 Vannkjemiske parametere Resultatene fra de vannkjemiske analysene er oppsummert i tabell 2. Som tidligere nevnt blir verdiene ikke brukt i tilstandsklassifiseringen, men de gir en indikasjon på hvor nivået for de ulike parameterne ligger. Resultatene må tolkes med forsiktighet da konsentrasjonene kan variere mye gjennom året. I klassifiseringsveilederen brukes konsentrasjoner av fosfor og nitrogen som støtteparametere i tilstandsklassifisering av eutrofi. Ut fra denne må den gjennomsnittlige konsentrasjonen av fosfor (Tot-P) ligge mellom 3-11 µg/l, avhengig av vanntype, for å oppnå god/svært god økologisk tilstand. De fleste stasjonene har relativt lave verdier av fosfor. Det er et par stasjoner med noe høyere verdier som f.eks. Holsbekken (HOL) i Rennebu kommune og Tonga (TON) i Orkdal kommune. Her ble det målt en konsentrasjon på hhv. 23 og 39 µg/l, noe som tilsvarer en «moderat» og «dårlig» tilstand. Når det gjelder innholdet av total nitrogen (Tot- N), skal verdiene ligge mellom µg/l, avhengig av vanntype, for å oppnå god/svært god økologisk tilstand. Det var ganske mange av stasjonene som hadde svært høye nitrogen nivåer. Den høyeste verdien ble målt i Skilsåa (SKI) hvor denne var på 1500 µg/l. Stasjonene ser ut til ikke å være preget av forsuring da alle stasjonene har en ph på over 6,2. Det er i tillegg til total nitrogen- og fosfor-innhold målt parametere som pr. i dag ikke er inkludert i klassifiseringsveilederen. I disse tilfellene er det benyttet grenseverdier oppgitt i SFT-veilederen, som retningslinjer (Andersen m.fl. 1997). Kjemisk oksygenforbruk (KOF) er et mål for mengde av kjemisk nedbrytbart organisk stoff i vann. De fleste konsentrasjonene ligger i intervallet mg/l, dette indikerer et relativt høyt innhold av nedbrytbart organisk stoff. I følge SFT-veilederen ligger alle stasjonene i klasse «Dårlig» eller «Meget dårlig». Det er også målt innhold av termotolerante koliforme bakterier (TBK). Dette er bakterier som kommer fra mennesker eller varmblodige dyr. Påvisning av koliforme bakterier tas som et tegn på at vannet er forurenset, mest sannsynlig pga. tilsig av forurenset overflatevann. I følge drikkevannsforskriften skal det hverken påvises E. coli eller TBK i offentlig drikkevann. Ingen av vannforekomstene blir i dag brukt som drikkevannskilde. Siden det er påvist TKB ved alle stasjoner blir de vurdert som «ikke egnet» til drikkevann. Evjensbekken (EVJ) var stasjonen med høyest innhold av TBK-bakterier, 570 cfu/100 ml. Ved syv stasjoner ble det også målt konsentrasjoner av tungmetaller, da de ligger i områder med tidligere gruvedrift. Nivåene av tungmetaller er relativt høye ved stasjonene YA, MÆL, RAU og DAL. Det er stasjonen i utløpsbekk fra Dalatjønna (DAL), som skiller seg særskilt ut. Her er det målt konsentrasjoner av kobber, jern og sink på hhv. 210 µg/l, 25 µg/l og 1300 µg/l. Dette tilsvarer, i følge SFT-veilederen, en stasjon som er «meget sterkt forurenset». 8

9 Tabell 2. Resultater fra vannkjemiske målinger ved 33 stasjoner i Vannområde Orkla våren Stasjon Kode Tot N (µg/l) Tot P (µg/l) KOFcr (mg/l) ph TKB cfu/ 100 ml Cu (µg/l) Fe (µg/l) Zn (µg/l) Ya YA , ,9 1,2 Inna INN ,1 1 Utløpsbekk fra Slettetjønn SLE ,5 2 Utløpsbekk fra SVA Svartdalstjønna ,0 1 Holsbekken (Grana øvre) HOL ,9 1 Skørva (sør for Voll) SKØ 460 3,9 10 7,6 2 Verja VER 140 5,8 10 6,9 1 Resa ved utløpet fra Resvatnet RES 110 4,4 10 7,1 2 Holsjøen, bekkefelt øst HOLS 35 3,6 10 7,3 2 Trivja TRI ,4 1 Kroksjø ved Snoensøya (utløpet) KRO 160 5,2 10 7,2 2 Ryånda RYÅ ,6 1 Skilsåa SKI ,7 10 7,1 1 Messa MES 770 4,7 12 7, ,94 1,8 Horva HOR ,5 2 2,4 5,1 1 2,6 Svorka, øvre del (ved Nyplassen) SVO ,6 1 0, ,92 0,8 Skaråa SKA ,3 17 0,9 19 1,7 0,9 Lusa LUS 340 4,7 10 7,8 1 Mælan MÆL , ,2 1,7 Raudbekken RAU , ,3 Utløpsbekk fra Dalatjønna DAL 390 3,2 10 7, ,2 Gjøta GJØ 540 4,7 10 8,1 9 Tonga TON ,3 42 Leirbekken LEI ,9 60 Svorksjøan, vestre, tilløpsbekker SVO ,0 1 Follo/Kvamsbekken FOL 220 6,2 17 7,5 120 Ustørja UST ,9 100 Evjensbekken EVJ 580 7,7 15 7,4 570 Skjenaldelva, øvre SKJØ 200 3,6 17 6,9 1 Skjenaldelva, nedre SKJN ,0 13 Tungbekken (Gjølme) TUN 690 5,3 10 7,7 4 Landbekken (Geitastranda kirke) LAN 490 4,3 10 7,8 6 Kjørelva KJØ ,6 84 Si (mg/l) 9

10 3.2 Tynset og Rennebu kommune Overvåkingsstasjonene Stasjonene i Tynset og Rennebu kommune ligger øverst i vassdraget og det er tatt bunndyr- og vannprøver fra syv elvestasjoner (Figur 1). Elvestasjonene er hovedsakelig sideelver til Orkla. Ytterligere informasjon om hver stasjon er presentert i tabell 3 og bilder av stasjonene er presentert tilslutt i kapittelet. Alle stasjonene er potensielt påvirket av landbruksaktivitet og spredt avløp. Kvikne kobberverk, som er Norges eldste kisgruve, drenerer via to bekker til Storbekken og videre til Ya som er tilløpselv til Orkla (Miljøstatus 2018). På 80-tallet ble det målt kobberkonsentrasjoner opptil 130 µg/l, men konsentrasjonene har i dag blitt lavere. Figur 1. Lokalisering av prøvetakingsstasjoner i Tynset og Rennebu kommune (svart sirkel). Tabell 3. Informasjon om stasjonene, inkludert typifisering i henhold til vannforskriften. *Vanntype hentet fra Vann-Nett Stasjonsnavn Kode Koordinater Ca Farge H.o.h UTM 33 (mg/l) (Pt/l) Vanntype Kommune Ya YA / * Tynset Inna INN / , Rennebu Utløpsbekk fra Slettetjønn SLE / , Rennebu Utløpsbekk fra Svartdalstjønna SVA / , Rennebu Holsbekken (Grana øvre) HOL / Rennebu Skørva (sør for Voll) SKØ / Rennebu Verja VER / Rennebu

11 3.1.2 Tilstandsklassifisering Ya (YA) er lokalisert i Tynset kommune. Dette er en av de større sideelvene til Orkla. Elva er bred, noe som skaper mulighet for flere nisjer for bunndyrene. Substratet er varierende fra grus til større stein ( mm). Det ble totalt registrert seks EPT-arter ved stasjonen, noe som er relativt lav. Det ble kun funnet én steinflueart og to døgnfluearter. I tillegg er det forekomst av arter med lave indeksverdier, noe som gjør at gjennomsnittlig indeksverdi (ASPT) kom ut i tilstandsklasse «moderat» (Tabell 4). Inna (INN) er en av de største side elvene til Orkla. Bunnsubstratet ved stasjonen er dominert av steinblokker/større stein og grus. Det ble registrert totalt 11 EPT-arter ved stasjonen. Døgn- og vårfluer var den mest artsrike gruppen (4 arter i hver gruppe). Flere av de registrerte EPT- familiene har høy indeksverdi noe som gjør at gjennomsnittlig indeksverdi (ASPT) kommer ut i tilstandsklasse «god». Utløpsbekk fra Slettetjønn (SLE) ligger på grensen til Oppdal og er en sakteflytende myrbekk som renner ut i Byna. Det forekommer noe grus og sand, men substratet er hovedsakelig mudder, og stasjonen ble vurdert som en mindre egnet prøvetakningsstasjon. Det ble totalt registrert seks EPT-arter og det ble kun funnet en steinflueart. Indeksverdi (ASPT) får en verdi som tilsvarer ut i tilstandsklasse «moderat». Utløpsbekk fra Svartdalstjønna (SVA) ligger sørvest i Rennebu kommune, ved grensen til Oppdal kommune. Stasjonen ligger på over 800 moh og er en liten bekk med varierende bunnsubstrat. Det ble totalt registrert ni EPT-arter ved stasjonen. Det ble kun funnet én steinflueart. Indeksverdi (ASPT) får en verdi som tilsvarer ut i tilstandsklasse «moderat». Holsbekken (HOL) er en mindre bekk, som er lokalisert nær hyttebebyggelse ved Nerskogen. Bunnsubstratet består av grus og noe grovere stein. Det ble registrert relativt mange EPT-arter (totalt 16 arter). Det ble registrert flest arter av steinfluer og vårfluer hhv. Syv arter i hver gruppe. Flere av de registrerte EPT- familiene har høy indeksverdi noe som gjør at gjennomsnittlig indeksverdi (ASPT) kommer ut i tilstandsklasse «god». Skørva (SKØ) er en kanalisert sidebekk til Orkla. Bunnsubstratet er preget av grus og mindre stein. Det ble registrert 10 EPT-arter ved stasjonen. Flere av disse er i samme familie og noe arter tilhører også familier som ikke er inkludert i ASPT-indeksen. Dette i kombinasjon med funn av flere arter med lave indeksverdier, havner stasjonen i tilstandsklasse «dårlig». Verja (VER) renner ut i Orkla ved grensen til Meldal kommune. Bunnsubstratet i bekken er av varierende størrelse. Det ble totalt registrert 12 EPT-arter. Det ble funnet flest steinfluearter ved stasjonen. Flere av de registrerte EPT- familiene har høy indeksverdi noe som gjør at gjennomsnittlig indeksverdi (ASPT) kommer ut i tilstandsklasse «god». Tabell 4. Tilstandsklassifisering av elvestasjoner i Tynset og Rennebu kommune. Fargen indikerer tilstandsklasse iht. overvåkingsveilederen. Fysisk-kjemiske parametere Biologisk kvalitetselement Stasjonsnavn Økologisk Kode Tot-N Tot-P ASPT (vannmiljø) neqr tilstand (µg/l) (µg/l) indeks Ya YA ,56 0,60 Moderat Inna INN ,64 0,76 God Utløpsbekk fra Slettetjønn SLE ,64 0,51 Moderat Utløpsbekk fra Svartdalstjønna SVA ,73 0,53 Moderat Holsbekken (Grana øvre) HOL ,79 0,80 God Skørva (sør for Voll) SKØ 460 3,9 4,50 0,23 Dårlig Verja VER 140 5,8 6,77 0,79 God 11

12 YA INN Bilder av stasjonene i Tynset og Rennebu kommune SLE SVA HOL SKØ VER 12

13 3.3 Meldal og Midtre Gauldal kommune Overvåkingsstasjonene Videre renner Orkla nordover gjennom tettstedene Meldal og Storås. I Meldal er det tatt 13 bunndyr- og vannprøver. Det er i tillegg tatt prøver fra én stasjon i Midtre Gauldal (Figur 2). Seks av stasjonene ligger i områder med tidligere gruvevirksomhet og dette er: SVO, RAU, MÆL, HOR, MES og DAL. Ytterligere informasjon om hver stasjon er presentert i tabell 5 og bilder av stasjonene er presentert tilslutt i kapittelet. Figur 2. Lokalisering av prøvetakingsstasjoner i Meldal og Midtre Gauldal kommune (svart sirkel). Tabell 5. Informasjon om stasjonene, inkludert typifisering i henhold til vannforskriften. *Vanntype hentet fra Vann-Nett Stasjonsnavn Kode Koordinater Ca Farge Vanntype H.o.h UTM 33 (mg/l) (Pt/l) Kommune Resa ved utløpet fra Resvatnet RES / m * Meldal Holsjøen, bekkefelt øst HOLS / m Midtre * Gauldal Trivja TRI / m * Meldal Kroksjø ved Snoensøya m Meldal KRO / * (utløpet) Ryånda RYÅ / m * Meldal Skilsåa SKI / m * Meldal Messa MES / m * Meldal Horva HOR / m - - Meldal Svorka, øvre del (ved m - - Meldal SVO / * Nyplassen) Skaråa SKA / m * Meldal Lusa LUS / m * Meldal Mælan MÆL / m * Meldal Raudbekken RAU / m * Meldal Utløpsbekk fra Dalatjønna DAL / m * Meldal 13

14 3.1.2 Tilstandsklassifisering Resa ved utløpet fra Resvatnet (RES) er lokalisert sørvest i Meldal kommune. Bunnsubstratet er varierende og det er både stryk og stillestående partier i elva. Det ble registrert totalt 12 EPT-arter ved stasjonen og den gjennomsnittlig indeksverdi (ASPT) kommer ut i tilstandsklasse «god» (Tabell 6). Trivja (TRI), Svorka øvre del (SVO) og Skaråa (SKA) ligger i nærheten av Grefstofjellet rundt 550 moh. Alle stasjonene er tatt fra samme vannstreng, som tilslutt renner ut i Orkla ved Meldal sentrum. SKA er den eneste som har vært påvirket av tidligere gruvedrift. Trivja ble tatt ca. 500 m nedstrøms opprinnelig prøvetakningsstasjon da det ikke var mulig å ta prøver på opprinnelig stasjon. Resultatene fra prøvene viser at alle stasjonene har et godt utvalg av EPT-arter noe som gjør at gjennomsnittlig indeksverdi (ASPT) kommer ut i tilstandsklasse «god» for stasjonene TRI og SKA og «svært god» ved stasjonen SVO. Holsjøen, bekkefelt øst (HOLS) er en av utløpselvene fra Holssjøen, som ligger i Midtre Gauldal. Bunnsubstratet var en blanding av grus og større stein. Det ble funnet kun fem EPT-arter ved stasjonen, noe som bidrar til at den gjennomsnittlige indeksverdien (ASPT) kom ut i tilstandsklasse «dårlig». Ryånda (RYÅ), Kroksjø ved Snoensøya (utløpet) (KRO) og Skilsåa (SKI) er alle sidebekker til Orkla og ligger like oppstrøms Meldal sentrum. Resultatet av bunndyranalysene viser at KRO har en artssammensetning som tilsvarer en «moderat» økologisk tilstand. Stasjonene RYÅ og SKI har et høyere innslag av arter med høye indeksverdier og de kommer derfor ut i tilstandsklasse «god» og «svært god». Mesa (MES) og Horva (HOR) er lokalisert i Meldal sentrum. Begge stasjonene renner gjennom områder med tidligere gruvevirksomhet. Resultatene fra analysene viser at artsmangfoldet i Mesa tilsvarer en «god» økologisk tilstand. Det er registret et godt utvalg av EPT-arter (10 stk), med flest arter innenfor gruppen steinfluer. Ved stasjonen i Horva ble det registrert få EPT-arter og forekomst av indikatorfamilier med lave indeksverdier noe som gjør at gjennomsnittlig indeksverdi (ASPT) kom ut i tilstandsklasse «moderat». Lusa (LUS) er en sidebekk til Orkla. Bunnsubstratet er variert med stein i ulike størrelser. Det ble registret 11 EPT-arter ved stasjonen og artsmangfoldet tilsvarer en «god» økologisk tilstand. Utløpsbekk fra Dalatjønna (DAL), Raudbekken (RAU) og Mælan (MÆL) er lokalisert i områder med tidligere gruvedrift. Stasjonen MÆL ligger øverst og her ble det registrert et artsmangfold som tilsier en «god» økologisk tilstand. RAU er en bekk som var tydelig preget av tidligere gruvedrift. Substratet hadde rødlig farge og det ble registrert svært få arter ved stasjonen. Det ble kun registrert en EPT-art, steinfluen Siphonoperla burmeisteri. På bakgrunn av dette havner den i tilstandsklasse «svært dårlig». DAL er en liten bekk hvor bunnsubstratet besto av mudder med innslag av noe grus. Her ble det kun funnet to EPT-arter, noe som gjør at stasjonen havner i tilstandsklasse «dårlig». Tabell 6. Tilstandsklassifisering av elvestasjoner i Meldal og Midtre Gauldal kommune. Fargen indikerer tilstandsklasse iht. overvåkingsveilederen. Fysisk-kjemiske parametere Biologisk kvalitetselement Stasjonsnavn Økologisk Kode Tot-N Tot-P ASPT (vannmiljø) neqr tilstand (µg/l) (µg/l) indeks Resa ved utløpet fra Resvatnet RES 110 4,4 6,38 0,70 God Trivja TRI 35 3,6 6,64 0,76 God Svorka, øvre del (ved Nyplassen) SVO ,00 >1 Svært god Skaråa SKA 160 5,2 6,38 0,70 God Holsjøen, bekkefelt øst HOLS ,88 0,32 Dårlig Kroksjø ved Snoensøya (utløpet) KRO ,7 5,55 0,49 Moderat Ryånda RYÅ 770 4,7 6,88 0,95 Svært god Skilsåa SKI ,79 0,80 God Messa MES ,15 0,64 God Horva HOR ,43 0,46 Moderat Lusa LUS 340 4,7 6,25 0,66 God Mælan MÆL ,91 >1 Svært god Raudbekken RAU ,33 0,20 Svært dårlig Utløpsbekk fra Dalatjønna DAL 390 3,2 4,43 0,21 Dårlig 14

15 RES TRI Bilder av stasjonene i Meldal og Midtre Gauldal kommune SVO SKA HOLS KRO RYÅ SKI 15

16 MES HOR LUS MÆL RAU DAL 16

17 3.4 Orkdal kommune Overvåkingsstasjonene Orkla følger Orkdalen og renner tilslutt ut i Orkdalsfjorden ved tettstedet Orkanger. Det er tatt 12 bunndyr- og vannprøver i Orkdal kommune (Figur 3). Det fleste av stasjonene er lokalisert nært sentrum i Orkanger. Ytterligere informasjon om hver stasjon er presentert i tabell 7 og bilder av stasjonene er presentert tilslutt i kapittelet. Figur 3. Lokalisering av prøvetakingsstasjoner i Orkdal kommune (svart sirkel). Tabell 7. Informasjon om stasjonene, inkludert typifisering i henhold til vannforskriften. *Vanntype hentet fra Vann-Nett Stasjonsnavn Kode Koordinater Ca Farge Vanntype H.o.h UTM 33 (mg/l) Pt/l Kommune Gjøta GJØ / * Orkdal Tonga TON / * Orkdal Leirbekken LEI / * Orkdal Svorksjøan, vestre, tilløpsbekker SVO / * Orkdal Follo/Kvamsbekken FOL / * Orkdal Ustørja UST / * Orkdal Evjensbekken EVJ / * Orkdal Skjenaldelva, øvre SKJØ / * Orkdal Skjenaldelva, nedre SKJN / * Orkdal Tungbekken (Gjølme) TUN / * Orkdal Landbekken (Geitastranda kirke) LAN / * Orkdal Kjørelva KJØ / * Orkdal 17

18 3.1.2 Tilstandsklassifisering Gjøta (Gjø) ligger sør for Orkanger og er en bekk som drenerer til Orkla. Den er lokalisert langs et husdyrbeite, og det var gode forhold for prøvetakning av bunndyr. Det ble registrert totalt 12 EPT-arter ved stasjonen, deriblant syv ulike arter innenfor gruppen vårfluer. Den gjennomsnittlige indeksverdien (ASPT) kommer ut i tilstandsklasse «god» (Tabell 8). Tonga (TON), Leirbekken (LEI), Ustørja (UST), Evjensbekken (EVJ) og Follo/Kvamsbekken (FOL) er sidebekker til Orkla, som ligger nær sentrum i Orkanger. TON er den sørligste av stasjonene og er en mindre bekk som renner langs dyrket mark. Det ble registrert lav artsdiversitet ved stasjonen og det ble registrert fem EPT-arter ved stasjonen. Det ble kun funnet en art i gruppene stein- og vårfluer. På bakgrunn av dette blir den gjennomsnittlig indeksverdi (ASPT) lav og stasjonen havner i tilstandsklasse «Svært dårlig». Stasjonen LEI ligger nord for TON. Det var fine prøvetakningsforhold ved stasjonen med varierende bunnsubstrat, stryk og stillestående partier. Det ble funnet totalt ni EPT-arter ved denne stasjonen, noe som er relativt lavt. Stasjonen havner derfor i tilstandsklasse «moderat». Like i Orkanger sentrum ble det tatt prøver fra stasjonene UST, EVJ og FOL. Det ble funnet et relativt lavt antall EPT-arter ved stasjonene EVJ og TON hhv. sju og fem. Det er verdt å merke seg at i Tonga ble det kun funnet én art i gruppene stein- og vårfluer. I Ustørja ble det funnet noen flere EPT-arter (12 stk), men flere av disse er arter fra samme familie. UST og FOL havner i tilstandsklasse «moderat», mens EVJ kommer ut i tilstandsklasse «dårlig». Skjenaldelven (SKJØ og SKJN) renner vest for Orkanger sentrum. Her er det tatt prøver både i øvre og nedre del av elven. Øvre del er bred og sakteflytende. Bunnsubstratet var dominert av mudder og organisk materiale, med noe innslag av stein. I nederste del av elva utgjorde bunnsubstratet stein i varierende størrelser og det var både stryk og stillestående partier. Begge stasjonene hadde et godt utvalg med EPTarter og den gjennomsnittlig indeksverdi (ASPT) kommer ut i tilstandsklasse «god». Tungbekken (TUN) er lokalisert like nord for Skjenaldelva. Bekken gjennom boligområde i Råbygda. Bekken er delvis lukket og stasjonen ble tatt derfor tatt etter samløpet med Rønningsbekken. Bunnsubstratet består av stein i varierende størrelser. Det ble funnet et godt utvalg med EPT-arter ved stasjonen, men siden mange av artene er innen samme familie blir den gjennomsnittlige ASPT-indeksen lav og tilsvarer tilstandsklasse «moderat». Landbekken (LAN) og Kjørelva (KJØ) ligger nord for Orkanger og renner direkte ut i Orkdalsfjorden. Begge stasjonene er fine prøvetakningsstasjoner med varierende bunnsubstrat og strykpartier. Det ble funnet et høyere antall EPT-arter ved stasjonen LAN, sammenlignet med KJØ. LAN kommer derfor ut i tilstandsklasse «god», mens KJØ havner i tilstandsklasse «moderat». Tabell 8. Tilstandsklassifisering av elvestasjoner i Orkdal kommune. Fargen indikerer tilstandsklasse iht. overvåkingsveilederen. Fysisk-kjemiske parametere Biologisk kvalitetselement Stasjonsnavn Økologisk Kode Tot-N Tot-P ASPT (vannmiljø) neqr tilstand (µg/l) (µg/l) indeks Gjøta GJØ 540 4,7 6,79 0,80 God Tonga TON ,25 0,19 Svært dårlig Leirbekken LEI ,50 0,48 Moderat Svorksjøan, vestre, tilløpsbekker SVO ,94 >1 Svært god Follo/Kvamsbekken FOL 220 6,2 5,33 0,43 Moderat Ustørja UST 5,93 0,58 Moderat Evjensbekken EVJ 580 7,7 4,50 0,23 Dårlig Skjenaldelva, øvre SKJØ 200 3,6 6,27 0,67 God Skjenaldelva, nedre SKJN ,33 0,68 God Tungbekken (Gjølme) TUN 690 5,3 5,87 0,57 Moderat Landbekken (Geitastranda kirke) LAN 490 4,3 6,79 0,80 God Kjørelva KJØ ,77 0,54 Moderat 18

19 GJØ TON Bilder av stasjonene i Orkdal kommune LEI SVO1 FOL UST EVJ 19

20 SKJN SKJØ TUN LAN KJØ 20

21 3.5 Samlet vurdering Tilstandsklassifiseringen av stasjonene er basert på data fra bunndyrprøver tatt våren Det er undersøkt om bunndyrene ved de ulike stasjonene er påvirket av organisk forurensing. Den økologiske tilstanden ved alle stasjonene er fremstilt i figur 4. Resultatene viser at 16 stasjonene av har enten «god» eller «svært god» tilstand og oppfyller dermed kravet i Vanndirektivet om minst «god» økologisk tilstand. De resterende 17 stasjonene er fordelt på tilstandsklassene «moderat», «dårlig» og «svært dårlig». Dette betyr at over halvparten av stasjonene viser moderat til store tegn på endring som følge av menneskelig virksomhet. Stasjonene i Vannområde Orkla er i hovedsak påvirket av enten landbruksaktivitet, spredt avløp eller gruvedrift. Det er verdt å merke seg at det kan se ut som at stasjonene nær Orkanger sentrum, FOL, EVJ, UST, LEI og TON, generelt har dårligere økologisk tilstand enn stasjonene høyere oppe i vassdraget. Her er det en blanding av potensielle påvirkningskilder som kan ha negativ effekt på bunndyrene. Det ble bl.a. målt veldig høye verdier av nitrogen ved noen av stasjonene. Tilførsel av nitrogenforbindelser kan både bidra til forsuring og senere også til eutrofiering i marine miljøer. Høye konsentrasjoner av ammoniakk og nitritt har toksiske effekter på ferskvannsfauna og mennesker. Til tross for at nitrogen sjelden påvirker trofigraden til ferskvannsforekomster, er det gode grunner til å holde også dette elementet under oppsikt. Noen av stasjonene i områder med tidligere gruvedrift hadde svært høye verdier av tungmetaller, og det ble også funnet svært lite bunndyr på disse stasjonene, f.eks. RAU og DAL. Det gjaldt også for ordenen døgnfluer. Arter innenfor denne ordenen har vist seg å være de mest sensitive for høye metallkonsentrasjoner (Beasley & Kneale 2003). Det er også noen potensielle feilkilder, som det er verdt å nevne. Været 2017/2018 var preget av mye nedbør på høsten 2017, en kald vinter og rask issmelting våren Det kan derfor være en risiko for at noen av bunndyrene har klekket før prøvetakningen. I tillegg varierte størrelsen på elvene/bekkene som det ble tatt prøver fra, alt mindre bekker til større elver. I små bekker med få nisjer, og i veldig næringsfattige systemer, kan det bli få dyr i prøvene. For slike lokaliteter faller det ikke heldig ut at tidsbruken på prøvetakingen er standardisert. I nesten alle prøver finner vi både fåbørstemark og fjærmygg, som har en score på henholdsvis 1 og 2 i dette systemet. Med få dyr i prøvene vil disse kunne få uforholdsmessig stor innvirkning på gjennomsnittlig score (ASPT), som er den verdien som benyttes til selve klassifiseringen. Ved bruk av bunndyr kan slike lokaliteter derfor fort kunne vurderes til å ha dårligere økologisk tilstand enn de faktisk har. En stasjon i der en slik undervurdering kan ha forekommet er i Skørva (SKØ). Vannområdet Orkla har kartlagt den økologiske tilstanden i mange bekker/elver tilknyttet Orkla. Vi anbefaler at dette arbeidet fortsetter, samtidig som ytterligere tiltak for å redusere avrenning fra landbruk og spredt avløp vurderes. Det er mange av sidebekkene til Orkla som renner langs lansbrukslandskap eller gjennom bebygde områder. Her er kantsonene ofte små, og mye næringsstoffer blir trolig tilført bekkene. Etter gjennomføring av nye tiltak, vil en sammenlikning mellom nye- og eksisterende data gi et godt innblikk i effekten av tiltakene. Vannkjemiske målinger vil komplettere bildet av tilstanden. Siden konsentrasjonen av ulike forbindelser fluktuerer mye i rennende vann, anbefaler vi at det enkelte år gjennomføres innsamling med en frekvensen som oppgitt i klassifiseringsveiledren. Det vil gi et inntrykk av variasjonen gjennom året og en sikrere verdi for den gjennomsnittlige konsentrasjonen gjennom sesongen. I tillegg kan vannkjemiske parametere da inkluderes i den endelige tilstandsklassifisering av lokaliteten. 21

22 Økologisk tilstand- Vannområde Orkla Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Figur 4. Økologisk tilstandsvurdering basert på bunndyrprøver tatt våren 2018 i Vannområde Orkla. 22

23 4 Referanser Bergan, M. A. & Aanes, K. J Vannøkologiske undersøkelser i små vassdrag i Vannområde Orkla Resultater fra undersøkelser av vannkvalitet og bunndyr høsten NINA Rapport s. Bergan, M. A. & Steen, A. O Vannøkologiske undersøkelser i vannområde Orklavassdraget i NINA Rapport s. Bergan, M. A Vannkjemisk og økologisk tilstand i sidevassdrag til Orkla- undersøkelser av vannkvalitet, bunndyr, yngel/ungfisk og hydromorfologiske påvirkninger. NINA Rapport s. Beasley, G. & Kneale, E., P Investigating the influence of heavy metals oon macroinvertebrate assemblages using Partial Canonial Correspondence Analysis (pcca)*. Hydrology and Earth System Sciences, 7 (2), Andersen, J.R., Bratli, J.L., Fjeld, E., Faafeng, B., Grande, M., Hem, L., Holtan, H., Krogh, T., Lund, V., Rosland, D., Rosseland, B.O., Aanes, K.J. (1997). (No. TA-1468/1997). Statens forurensningstilsyn (SFT), Oslo. Direktoratsgruppa (2013). Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Utgitt av Direktoratsgruppa for gjennomføring av Vanndirektivet. 263 s. Miljøstatus Internettkilde[ Vannportalen Vannområde Orkla. Internettkilde [ vannomrade-hallingdal/] 23

24 Vedlegg 1- ASPT-indeks

25