Herskapelig Gjestehus Hos ekteparet Rekkedal på Sæbø, kan du spise husmannskost

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Herskapelig Gjestehus Hos ekteparet Rekkedal på Sæbø, kan du spise husmannskost"

Transkript

1 NA Næravisa Herskapelig Gjestehus Hos ekteparet Rekkedal på Sæbø, kan du spise husmannskost i fornemme omgivelser. Kultursugne tilreisende fra hele verden har latt seg lokke. Midten Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 4 fredag 10. mars Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS UTDATERTE Kan miste ferja Pendlarar til Volda fryktar Lauvstad-ferja forsvinn. Side 5 AMBULANSER Samira får flyktningguide Etter å ha lest forrige Næravisa, bestemte Irene Løvoll seg for å bli Samiras guide. Side 15 Nytt timestopp Vestlandsrådet planlegger å lage rute fra Trondheim til Kristiansand. Volda blir knutepunkt. Side 4 Det finnes ingen regler for utskifting av ambulanser i Norge. To av tre biler ved Volda sjukehus burde vært byttet ut, sier leder for ambulanseavdelingen, Roar Gjerde. SIDE 3 Foto: Ingvild Myklebust SPORT: VTI-håndball skal trene med landslaget - Side 14

2 2 NA Næravisa Livsnødvendig Ved Volda sjukehus har man tre ambulanser. Kun én av disse bilene følger de vage anbefalingene som finnes om utskiftning av gamle biler. De to andre ambulansene kan være trafikkfeller. Den ene ambulansen er sju år gammel og har gått over kilometer. Det er kilometer mer enn anbefalt. Ambulansekyndige sier at denne distansen kan ganges med tre, slik at den reelle distansen denne ambulansen har tilbakelagt er kilometer. Dette fordi mye ekstrautstyr gjør at ambulanser veier mye mer enn vanlige personbiler. Når en også utfordrer bilens yteevne i forhold til fart og bremser, kan farlige situasjoner fort oppstå. Ville du satt din gravide kone eller din hjerteinfarktrammede far i en ambulanse som på grunn av slitasjen den har blitt utsatt for tilsvarer en 24 år gammel personbil? Når dette av og til skjer på enfeltsveier der man har en fjellvegg på ene siden av veien og en dyp fjord på den andre siden, kan vi takke dyktige ambulansesjåfører for at ingen uhell har skjedd. Dette dreier seg om penger og prioriteringer. Vi mener ikke at man skal prioritere nye ambulanser foran viktig medisinsk utstyr. Men, har Helse Sunnmøre virkelig ikke mulighet til å ta seg råd til en slik livsnødvendighet? Politiet skifter ut bilene sine hver gang en politibil passerer kilometer. Gjør det samme med ambulansene! DD PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf ILLUSTRASJON: TUVA SYNNEVÅG Det er en utbredt oppfatning at å ta avstand fra enhver ideologi, er å stille seg nøytral til virkeligheten. Dagens aviser blir oppfattet som objektive fordi de ikke lenger har partibindinger. Tar de ikke likevel et standpunkt? Moderne medias selvforståelse bygger i stor grad på idealet om den borgerlige offentlighet, en offentlighet som dyrker den nøytrale form for diskusjon. Historisk sett bestod denne offentligheten av menn som eide eiendom, og som i stor grad delte et felles sett av grunnverdier. Arbeiderklassen var utelukket. Det er klart det er lett å gi inntrykk av at man har en objektiv offentlig samtale dersom alle som deltar i den er enige. Først LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - fredag 10. mars 2006 Nøytralitetens retorikk da arbeiderklassen ble en del av offentligheten ble dette vanskelig. Deltagerne delte ikke lenger samme grunnsyn. Partiavisene ble et resultat av denne utviklingen. Disse avisene stod for, og forsvarte, et standpunkt som ikke ga inntrykk av å være objektivt fundert. Dermed var det rom for motforestillinger. I dag har medieeierne stor strukturell makt over medieoffentligheten. Under dekke av å gi et objektivt bilde av virkeligheten, legger denne lille gruppen med mennesker sterke føringer for hvordan vi skal forstå verden rundt oss. Alternative synsvinkler står i fare for å bli overdøyvet av en stor og støyende mediemaskin. Min påstand er at den borgerlige offentlighet bare eksisterer på bekostning av andres taushet. Det finnes ikke en nøytral tilnærming til virkeligheten. Medieeierne har også interesser. De vil tjene penger. På oss. Ved å forholde seg tilsynelatende objektive usynliggjør de sitt eget budskap og gjør seg selv uangripelige. Men budskapet er der: Vi gir deg virkeligheten. Still ikke spørsmål ved det! Konsumer. INGRID O. L. HAGERUP Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, Vaktsjef: Daniel Drageset Redaksjonen: Ragnhild Bakke, Målfrid Bordvik, Øystein Eian, Håvard Fossum, Maiken Nøtsund Fotland, Birthe Johanne Fredheim Finstad, Ingrid Ovidie Lydersen Hagerup, Rebecca Shirin Jafari, Hanne Løvik Kirknes, Ellinor Rørvik Lothe, Kjartan Tresselt Melheim, Ingvild Myklebust, Frøy Katrine Myrhol, Rannveig Mølmen Nergården, Liv Jorunn Nyhagen, Embrik Larsgard Rudningen, Monica Linn Rysjedal, Øivind Rånes, Jenny Sandvig, Sissel Iren Skjerdal, Ragnhild Elisabet Stenvaagnes, Monique Watne, Kia Cecilie Wigdahl. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: Nærnett: UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut eineller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta ogvolda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa - fredag 10. mars 2006 NYHENDE 3 Slår ambulanse-alarm TRANGT OM PLASSEN: Det er ikke mye albuerom for Roar Gjerde i de eldste ambulansene. (Foto: Ingvild Myklebust) Har sympati To av tre ambulanser bør skiftes ut. Det mener lederen for ambulanseavdelingen ved sykehuset i Volda, Roar Gjerde (35). MAIKEN NØTSUND FOTLAND Søndag ettermiddag havarerte en ambulanse i Aust-Agder under et akuttoppdrag. Nå mener Roar Gjerde at to av tre Volda-ambulanser ikke holder mål. Vi har ikke hatt noen dramatiske hendelser, men to av bilene burde absolutt ha vært skiftet ut, sier han til Næravisa. For gamle biler For mens det er strenge regler for utskifting av politibiler, finnes det ingen slike regler for ambulanser. Gjerde mener imidlertid at ambulansene bør byttes ut når de har kjørt kilometer eller er mer enn fem år gamle. En av bilene, en syv år gammel Volkswagen Caravelle, har kjørt mer enn kilometer. Dette er et tall som ifølge Gjerde kan tredobles på grunn av belastningen bilene utsettes for. Ambulansen tilsvarer med andre ord en 24 år gammel personbil. Den andre bilen er ti år, dobbelt så gammel som anbefalt utskiftingsalder. Til sammenligning skal sivile politibiler skiftes ut etter at telleren har passert kilometer. Ingen regler for utskifting Det finnes absolutt ingen regler for utskifting av ambulanser, og det gjør det ekstra vanskelig for oss, sier leder for akuttavdelingen ved sykehuset i Volda, Rune Heggedal (46). Han mener at det tvert i mot burde være ekstra strenge regler for ambulanser. Leder i Ambulansepersonellets yrkesorganisasjon (AMPY), Irene Skaget (32) er helt enig. Hun etterlyser også engasjement på nasjonalt plan, og mener at Helseog omsorgsdepartementet burde ta tak i problemet. Strengere retningslinjer på toppen hindrer at kontrollen flyter ut lenger ned i systemet, synes hun. Mangler penger Regelmessig vedlikehold til tross, ekstrautstyr og høyhastighetskjøring gjør sitt til at bilene slites fort. - Jeg er ikke i tvil om at en utskifting hadde bedret sikkerheten og komforten både for personell og pasienter, sier Roar Gjerde. Foreløpig må han se langt etter nye biler. Sykehuset mangler penger, og det er kamp om midlene. Vi må konkurrere med andre avdelinger som også trenger nytt utstyr, sier leder for sykehusets akuttavdeling, Rune Heggedal. Det er en problemstilling Irene Skaget er lei av. Penger er bestandig et argument, men det er på tide at helseforetakene prioriterer utrykningskjøretøy, sier hun. Ambulansetjenesten i Volda: - Består av tre biler - Den nyeste er to år gammel - Den eldste er ti år gammel - Har 1780 utrykninger i året - Kjører km årlig - En ny ambulanse vil koste 1,4 millioner kroner Lensmann i Ørsta Guttorm Hagen (Arkivfoto) Jeg forstår godt at sjåførene vil ha nye biler, sier lensmann i Ørsta Guttorm Hagen. Selv har han akkurat skiftet ut en ti år gammel politibil. Det var jo ikke så kjekt på slutten, men jeg ser at betjentene lyser opp når de får kjøre en ny bil. Det er jo tross alt en arbeidsplass, sier han. Skiftende veiforhold og kjøring på både gårds- og riksvei krever ekstra god bilstandard, mener han. Vi sliter jo alle med knappe bevilgninger, men det burde være klarere retningslinjer for både brannbiler, politibiler og ambulanser, sier han. Venter på svar Vi har søkt om innvesteringsrammer fra Helse Midt-Norge, men vet ikke hvor mye vi får, sier administrerende direktør i Helse Sunnmøre, Astrid Eidsvik. Søknaden behandles i april, og så er det opp til Volda sjukehus å bestemme hvilke avdelinger som stikker av med den største potten. Selv tror ikke Eidsvik at et regelverk for utskifting av ambulanser ville hatt noe å si for prioriteringene. Det blir gjort en totalvurdering når vi skal skifte ut utstyret vårt, sier hun. En ny ambulanse koster sykehuset 1,4 millioner kroner, og selv om pengene blir bevilget vil ikke bilen være klar med det første.

4 4 NYHENDE Næravisa - fredag 10. mars 2006 Sprengte kapasiteten - lover bedring Enkelte bussavganger har vært fullstappet i høst. Fra mai i år får Timeekspressen flere og hyppigere avganger. JENNY SANDVIG Hvis vi skal få folk til å reise kollektivt, er vi nødt til å forbedre tilbudet, sier Magne Vinje, prosjektleder for Timeekspressen i Møre og Romsdal fylkeskommune. I høst har folk måttet stå på flere busser. - Vi vil få hyppigere avganger, for et par busser er sprengt kapasitetsmessig, sier Vinje, som lover sitteplass til alle fremover. Vi skal tette hull i timetabellen i helger og på kveldstid. Vi må og vurdere om vi skal legge ruta om Eiksundsambandet når det åpner, sier Vinje. Fornøyde passasjerer Busspassasjerene er godt fornøyd med Timeekspressen. En undersøkelse fra fylkeskommunen viser at over 60 prosent er fornøyd med tilbudet. Under tre prosent er misfornøyd. Jeg tar bussen mest mellom Ørsta og Volda, noen ganger til Ålesund, sier Trude Fløy Johnsen (23). Selv om hun ikke reiser mye, ser hun klare fordeler for pendlere. At den går hver time er et stort pluss, supplerer Eva Godø (22) som skal med samme buss til Ålesund. Kaffe på bussen Bussjåfør Tor Yksnøy er ikke i tvil om hvorfor kollektivtilbudet slår an. Du kan la oss ta jobben med å kjøre deg til jobb. Det er bare å lene seg tilbake med en kopp kaffe eller te, sier han før han kjører bussen ut fra Volda rutebilstasjon. Smittende buss-suksess Vestlandsrådet ønsker rute fra Sunnmøre til Kristiansand NY LANGRUTE PÅ TRAPPENE: Hvis samferdselsgruppa i Vestlandsrådet får det som de vil, blir det timeekspress fra Sunnmøre til Kristiansand. (Foto: Jenny Sandvig) Trondheim - Ørsta - Volda - Bergen Kristiansand. Slik kan den nye ruta til Timeekspressen se ut. JENNY SANDVIG Timeekspressen i Møre og Romsdal går så det suser. Nå stopper bussen i Volda, men snart kan bussen gå hver time fra Trondheim til Kristiansand. - Vi jobber med en sammenhengende timeekspress fra Trondheim til Kristiansand. Erfaringene fra Timeekspressen i Møre og Romsdal er jo meget gode, sier Gunnar Eiterjord, samferdselssjef i Rogaland og leder av samferdselsgruppa i Vestlandsrådet. Ser til Møre For etter knapt ett år i drift er Timeekspressen Møre og Romsdal en formidabel suksess. Siden starten i mai har passasjertallet økt med 100 prosent, over tre ganger målet på 30 prosent. Samferdselssjef Arild Fuglseth i Møre og Romsdal forklarer suksessen slik: - Timeekspressen er et kvalitetsprodukt som konkurrer med privatbilen på reisetid. Og fordi bussen går hver time trenger du ikke gå rundt med timetabell. Nå har andre fylker henvendt seg til Møre og Romsdal for å lære av erfaringene herfra. En timeekspress langs hele vestlandskysten er på vei. Politikerne avgjør i juni - Politikerne skal ta stilling til forslaget i juni. Ved klarsignal vil vi først samordne bussruter og takster mellom fylkene, og samkjøre fergeavgangene. På lengre sikt vil vi ha en felles timeekspress, sånn som den dere har i Møre og Romsdal, sier Eiterjord. Han mener nøkkelen til vestlandssuksess er hyppige avganger. - Timefrekvens må til hvis bussen skal bli oppfattet som en reell konkurrent til bilen. Det er jo nettopp det som er årsaken til suksessen i Møre og Romsdal, konkluderer han. Med færre bussbytter og samkjørte fergeoverganger vil reisetiden med buss på Vestlandet bli redusert. VIL GJØRE SOM MØRINGENE: Samferdselssjef i Rogaland, Gunnar Eiterjord.

5 Næravisa - fredag 10. mars 2006 REPORTASJE 5 -Ikkje flytt ferja vår! DAGPENDLARAR: F.v Solveig Tømmerbakk, Anne-Lise Hånes, Vigdis Reite, Solgunn Sæterås, Magni Balsnes, Randi Sætre, Kristin Lillenes og Cesilie Welsvik er imot at ferja til Volda vert lagt ned. (Foto: Ingvild Myklebust) Talen er klar frå dagpendlarane på Lauvstad-ferja. Når Eiksund - sambandet opnar vil kanskje dagens ferjetilbod vere historie. INGVILD MYKLEBUST Ei nedlegging av ferja vil vere med på å avfolke utkantane. Eg kan ikkje lenger bu på Lauvstad om ferja forsvinn, seier Magni Balsnes. Damene rundt henne nikkar gjenkjennande. Dei er alle dagpendlarar til Volda, og er heilt avhengige av dagens ferjetilbod. Volda er vårt kommunesenter, og vi er avhengige av å ha tilgang til Vanylven er delt i fjordkryssingsdebatten Ordførar Jan Helgøy byd inn til samferdselsmøte i Vanylven. (Foto: Sigve Slagnes, Synste Møre) tenestene der, både når det gjeld helse og skule, forklarer Solgunn Sæterås. Ordførar i Vanylven, Jan Helgøy, understrekar at det er fleire ulike forslag til fjordkryssing. Eg trur ikkje Volda kommune vil gå med på at strekninga vert nedlagt. Samstundes vil det vere opp til vegvesenet å vurdere kva som er økonomisk lønnsamt, seier Helgøy. Lauvstad ferja har vore oppe til diskusjon i fleire avisinnlegg. Tidlegare har eit av forslaga vore å la den gå til Mork i staden for til Volda. Det mest ekstreme alternativet for folket på Lauvstad vil likevel vere om ferjeleiet vert flytta til Dyrt I samband med opninga av Eiksundsambandet neste år, er fjordkryssingsdebatten eit viktig tema. Ulike forslag ligg føre. Det dagpendlarane frå Lauvstad reagerar sterkast på, er forslaget om å køyre via det nye Eiksundsambandet for å kome seg til Volda. Det vil spesielt ramme dei som er busette på Lauvstad og Dravlaus. I verste fall må dei først køyre over kommunegrensa til Korsfur i Vanylven, deretter ta ferje til Eika, og derifrå køyre via tunnelen for å kome seg til Volda. Dersom vi må køyre om Eiksundsambandet vil det kanskje ta ein time å kome seg til Volda. For ikkje å snakke om kor dyrt det vil verte med både ferje- og bompengar, seier Randi Sætre. kommunegrensa mellom Volda og Vanylven. Vanylven vil gjerne knyte seg på Eiksundsambandet. For å stoppe fråflyttinga frå kommunen er det viktig at vi får tilgang til den store arbeidsmarknaden, forklarer Helgøy. Farlege konsekvensar Damene fryktar samstundes kva konsekvensar ei ferjenedlegging kan få for utrykkingskøyretøy. Huset vil nok vere brent til grunnen før redninga kjem seg rundt fjorden, spøker ei av dei med alvor i stemma. Det har vore føreslått å setje opp hurtigbåt for pendlarar på dagens ferjestrekning. Balsnes meiner det ikkje kan erstatte ferjetilbodet. Ei pendlarrute vil ikkje vere eit godt nok tilbod. Vi vil også ha tilgang til det kulturelle som skjer i Volda elles i døgnet. Kina-reise Dei fire trur også at fleire vil svikte handelsnæringa i Volda og heller fare mot Ulsteinvik. Det vil verte reine Kina-reisa å kome seg til Volda om ferja vert flytta, seier Vigdis Reite. Ho peikar samstundes på at skuleelevar og arbeidstakarar er avhengige av å kome seg direkte til Volda sentrum. Ferja er halve livet vårt, vi har ikkje råd til å miste den, avsluttar Solgunn Sæterås. Avhengige av ferja Kristin Lillenes frå Lauvstad og Cesilie Welsvik frå Velsvika går begge på skule i Ørsta. Vi er avhengige av ferja, ikkje berre for å kome oss på skule, men også for å kunne delta på det som skjer i Volda og Ørsta. Begge kan tenkje seg å busetje seg i heimbygdene i framtida, men dei fryktar at ei nedlegging av ferja vil gjere det vanskeleg. Ulike forslag I Vanylven er det grovt sett to ulike alternativ i synet på fjordkryssing. Eit av dei er å byggje flytebru frå Bjørlykke til Årvik. Målet med det er å få til eit meir ferjefritt samband frå Florø til Ålesund, seier Helgøy. Det andre alternativet er å satse på ferjesamband, og det er her forslaget om Korsfur Eika kjem inn i biletet. Sist saka var oppe til diskusjon delte kommunestyret seg på midten. Dersom flytebrua kjem, vil det truleg føre med seg at ferjeforslaget til Eika vert lagt vekk. Vanylvingane er også opptekne av at ein på ein best mogleg måte kan kome seg til Volda, spesielt med tanke på sjukehuset, understrekar Helgøy. 13.mars inviterar ordføraren til samferdselsmøte i Vanylven. Vegvesenet sin distriktssjef Kirsti Slotsvik er ei av dei som vil vere til stades. På møtet vil vi mellom anna drøfte fjordkryssing. Det er viktig at vi står samla om eit alternativ. Vi må vite kva vi vil, før vi kan få det gjennomført, avsluttar Helgøy.

6 6 Seniorsurfing I Volda er mange tilknyttet internett via bredbånd. - Flere eldre bør bruke nettet, sier Else Klepp (75). RAGNHILD BAKKE (tekst og foto) NYHENDE Næravisa - fredag 10 mars 2006 prøve ut nye ting og mener at internett kan brukes til så mangt. Jeg leser en del nettaviser, skriver e-post, kikker på forskjellige feriesteder, betaler regninger og så snakker jeg med barnebarn via internett, sier hun. Over gjennomsnittet Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Volda ligger sju prosentpoeng over gjennomsnittet for alle landets kommuner når det gjelder antall husholdninger som er tilknyttet bredbåndsinternett. 44,2 prosent av husholdningene i Volda har bredbåndsabonnement, mens gjennomsnittet for alle kommunene i Norge er på 37,2 prosent. I Møre og Romsdal er det kun kommunene Sunndal (49,2 prosent) og Sykkylven (47 prosent) som har større prosentvis andel av husholdninger med bredbåndstilknytning. God tilgang Tussa har den største markedsandelen av bredbåndsabonnenter i Volda. Administrerende direktør i Tussa Telit AS, Ivar Driveklepp, mener at noe av årsaken til det høye tallet for bredbåndsabonnenter i Volda, er at tilgangen har vært god lenge. Vi har bygget ut i store deler av kommunen og har nå en høy dekningsgrad, sier Driveklepp. Denne utbyggingen startet allerede høsten 2003 og mange hadde tilgang allerede første halvdel av Folk har dermed hatt tilbudet lenge og når man har tilgang til bredbånd, er det enkelt å skaffe seg det. - Hvem er det som skaffer seg bredbånd? Pensjonisten Else Klepp fra Volda fikk installert bredbånd for et par år siden. Hun synes det er viktig å Blyfri elektronikk Det er fortsatt flest folk under 55 år som skaffer seg bredbånd, men vi ser en klar vridning. Nå er det flere i aldresgruppa over 55 år som får bredbånd. - Ikke vrient Else Klepp synes ikke det er vrient å bruke datamaskina som verktøy og mener flere på hennes alder burde benytte seg av internett. Opplæringa i bruken av internett fikk hun for noen år siden, i regi av den tidligere voksenopplæringa i Volda. Nå bruker hun nettet daglig. De har jo internett på Fjordsyn sjukeheim også, bemerker Else Klepp med et smil. Det er bra, for da slipper jeg å slutte med internett den dagen jeg havner der. GREPA TAR GREP Vi er nesten blyfrie, sier Tore Olav Halsen, produktansvarlig hos komfyrprodusenten Helkama Grepa. Vi vil prøve å unngå å selge produkter med bly. Med unntak av bly i et lampeglass er alt i orden i dag. Halsen kan fortelle at de har holdt på et års tid med omgjøringene. Dette er en viktig forskrift, siden avfallshaugene øker. Samtidig går det fint an å få frem produktene uten miljøgifter, fordi det ikke påvirker kvaliteten noe særlig. Jeg tror ikke forbrukerne merker noen forskjell, sier Halsen. Han er ikke overrasket over at ingen har hørt om vedtaket. - Det er først og fremst produsentene som bør vite om dette. Vi har sendt ut et skriv til de som leverer materiell til oss, og med unntak av en er alle blyfrie nå. Lite informasjon: Daglig leder ved Expert i Ørsta, Odd Magne Vinjevoll, har fått lite informasjon om den nye forskriften. (Foto: Frøy Katrine Myrhol) Fra 1. juli skal mange elektroniske produkter bli blyfrie. Den norske forskriften kom i fjor, men ikke alle i bransjen vet om det. SNART BLYFRITT: Hos Tore Olav Halsen på Helkama Grepa. FAKTA: FRØY KATRINE MYRHOL Det har vi fått lite informasjon om, sier Odd Magne Vinjevoll, daglig leder ved Expert i Ørsta. Han har hørt snakk om blyfri elektronikk, men er ikke klar over forskriften som skal iverksettes fra 1. juli i år. Vinjevoll er forundret over at butikken ikke har fått mer informasjon, siden dette vil berøre mange av deres produkter. Han synes myndighetene og butikkjeden burde vært flinkere med informasjonsarbeidet. RANNVEIG MØLMEN NERGÅRDEN Ukjent forskrift Vi vet ikke helt hva som vil skje, sier Vinjevoll, og viser til konsekvensene av forskriften. Han håper at ElektronikkForbundet, som er interesseorganisajonen deres, eller ledelsen i Expert-kjeden tar seg av dette. Hans Kvammen, som er medeier i Euronics i Volda, vet heller ikke om forskriften og konsekvensene av den. Vi har ikke gjort noe i forhold til dette. Kjeden vår må ta seg av det, sier han. Kvammen synes det er mange lover og paragrafer å forholde seg til, og at det kan være vanskelig å orientere seg i all informasjonen. Produsentansvar Jostein Nyhammer, medlemskonsulent i Elektronikkbransjen forteller at ansvaret ligger hos produsentene. Importørene kan i grunnen ikke gjøre annet enn å stole på at varene de kjøper er i henhold til loven. Dette er i prinsippet et produsentansvar, sier han. I likhet med Expert i Ørsta og Euronics i Volda må dermed kundene ha tillit til at produsentene leverer lovlige produkter, og at innkjøpssjefene i kjedene har en form for kontroll. Nyhammer mener likevel at butikkene bør ha kjennskap til at elektronikken skal bli blyfri. Han forteller at de har sendt ut informasjonsskriv til alle medlemmene. Dette bør de være kjent med, sier han. Nyhammer legger til at det vil komme mer informasjon når de siste justeringene i forskriften er ferdige. Informasjonen kommer Produktsjef i Euronics, Terje Gudmundsen, kan fortelle at de fleste produktene allerede er blyfrie. I tillegg skal butikkene deres få nærmere informasjon om forskriften i begynnelsen av juni. Da er det en måned til vedtaket trer i kraft. Det har ikke lykkes Næravisa å få en kommentar fra Expert sentralt. EUs RoHS- forskrift: Utarbeidet i Forbyr kadmium, bly, kvikksølv, seksverdig krom, polybromerte bifenyler ( PBB) og polybromerte difenyletere (PBDE) i visse elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter) fra Forbudet omfatter store og små husholdningsapparater, IT- og teleutstyr, forbrukerutstyr (brunevarer), belysning, elektrisk og elektronisk verktøy, leketøy, fritids- og sportsutstyr og salgsautomater. Forskriften ble vedtatt i Norge 24. januar 2005.

7 Næravisa - fredag 10. mars 2006 NYHENDE 7 Stille om skredfare SIKRER SEG: Even Hansen og Anders Ramsvik har med hver sin skredsøker - for sikkerhets skyld. (Foto: Jenny Sandvig) Store mannskaper fra skredgruppa i Ørsta og Volda Røde Kors rykker ut ved skred. Men ingen melder om skredfare på forhånd. JENNY SANDVIG INGRID O. L. HAGERUP De erfarne skikjørerne Even Hansen (27) og Anders Ramsvik (27) har med skredsøker og spade når de setter utfor fjellsiden. Ikke alle er like godt forberedt på skred i Sunnmørsalpene. Men skredfaren er reell. Skjer det en skredulykke rykker en spesialisert skredgruppe ut, forteller Roar Gjerde i hjelpekorpset i Volda Røde Kors. Lavinehunder fra Norske Redningshunder og Norsk luftambulanse står også klare til å redde liv. Ved store ulykker stiller dessuten sivilforsvaret og Heimevernet opp. Man skal føle seg trygg på fjellet, sier Gjerde. Sjekker skredfaren selv Anders og Even har fritt utsyn over Bondalen. Før de setter utfor sjekker de snødybde for å vite hvor det er trygt å kjøre. To lag skare og et lag nysnø på toppen, konstaterer Even. Det har falt mer enn 20 centimeter snø de siste 48 timene. Det betyr skredfare. En treer, anslår Anders og sikter til skalaen for snøskredfare. Skalatoppen er fem. I dag bør man ikke kjøre i helninger over 35 grader, sier han. Føre var Guttene studerer friluftsliv ved Høgskulen i Volda og vet hva de prater om. Men ikke alle som ferdes til fjells har hatt skredkurs som pensum. Even etterlyser en varslingstjeneste om skredfare. Det hadde helt klart vært en fordel. Jeg vet de har en varslingstjeneste for skred i alpene, sier han. Melder ikke om skredfare Røde Kors sin skredgruppe i Ørsta og Volda har ingen plikt til å melde om hvor stor snøskredfaren i er. Det er ikke vår oppgave å melde om skredfare. Det må folk nesten vurdere selv ut i fra værvarselet, sier Jan Peder Hogge i beredskapsgruppen. Han ber folk være oppmerksom på vær og vind. Temperatursvingninger og store snøfall kombinert med vind kan være tegn på at skredfaren er økende. Et godt tips er å holde seg på fjellryggen. Skredfaren er større i bratte fjellskråninger, sier Hogge. Livsviktig kunnskap Even oppfordrer også folk til å lære om skred selv. Dyrt utstyr og varslingstjeneste kan gi en falsk trygghet. Man må ha kunnskap om snøskred selv, sier han. Men selv med tre skredkurs på samvittigheten, har Even fortsatt mye å lære. Jeg kan enda ikke nok om skred, sier han. Fryktar nedgang i busettinga Jørgen Amdam meiner ein må jobbe for å sikre eit godt fritidstilbod i Volda. LIV JORUNN NYHAGEN Over 80 personar møtte opp på Porse turisthotell tysdag kveld for å diskutere utviklinga av Volda sentrum. Dette var over det dobbelte av kva arrangørane hadde forventa. Professor Jørgen Amdam ved Høgskulen i Volda var bedt inn for å snakke om tettstadutvikling og arealforvaltning. Amdam kom til Volda for fyrste gong i 1973, og har sett bygda vekse og forandre seg. Knutepunkt Amdam påpeika at rundkøyringa ved høgskulen kjem til å bli den mest sentrale staden i Volda når tunnelen til Ørsta står ferdig. Tunnelen er ein del av Eiksundsambandet, og vil vere medvirkande til at Volda blir eit knutepunkt mellom Stryn og Ulsteinvik. Utfordringa framover blir å få trafikken til å svinge innom Volda sentrum, i staden for å berre køyre frå tunnel til tunnel. Slik det er no kan Volda og Ørsta bli sett på som den fjerde byen i Møre og Romsdal, seier Amdam. Når ein ser på kva funksjonar dei to bygdene kan tilby, tilsvarar det ein by på størrelse med Kristiansund, fortsetter han. Pensjonist-auke Eit av spørsmåla som vart tatt opp på møtet var korleis eldrebølgja vil påverke busettinga. Andelen med gamle over 67 år kjem til å stige kraftig i åra framover. Spesielt på sørsida av Voldsfjorden er det stor mangel på unge kvinner som kan føre slekta vidare, sa Jørgen Amdam med bekymring i stemma. Ein må jobbe aktivt for å utvikle eit bra fritidstilbod til dei unge, og jobbe for å kombinere den urbane byen med den fredelige landsbygda, var ein av konklusjonane han kom med. INTERESSERTE: Jørgen Amdam og Per Ernst Lundberg fulgte med på kva folket meinte.

8 8 REPORTASJE Næravisa - fredag 10. mars 2006 God gamme Margrete og Bjarne Rekkedal kan vise fram et g glede at man forlater stedet med en klump i hje REBECCA SHIRIN JAFARI Det startet med en orkan i Da fant ekteparet Margrethe og Bjarne Rekkedal ut at tømmerstua deres var råtten. Valget var å rive eller restaurere. Resultatet ble Rekkedal Gjestehus i Sæbø. Vi kunne ikke rive Iverstova, sier Bjarne. Det er jo barndomshjemmet til bestemoren min. Ekteparet Rekkedal har bygget opp tunet som har en historie sporet tilbake for over 1000 år siden. Her kommer det gjester fra hele verden for å spise tradisjonell norsk mat, drikke god vin og få en kulturopplevelse av de sjeldne. Vi har gjester fra hele verden, og forskjellige mennesker hver gang. Den ene dagen sitter det menn med Rolex-klokker og Armani-dresser rundt bordet. Neste dag har vi en venninnegjeng her, sier Margrethe. Tilbake til 1800-tallet Tunet består av seks hus med ulik funksjon. Iverstova er fra 1870, og står høyreist øverst på tunet. Det slitte tregulvet, den gamle peisen og de rosemalte sengene gir følelsen av å ha reist i en tidsmaskin tilbake til 1800-tallet. Her møter vi alltid gjestene med en liten aperitiff og en omvisning, sier Bjarne stolt. Men middagen serverer vi i låven. Forelsket på nytt Bjarne og Margrethe forelsket seg på videregående. Men i 1992 forelsket de seg igjen, denne gangen i en gammel låve i Volda. Vi hadde behov for å utvide tunet, og fikk tips om den gamle låven, forteller Bjarne. Da vi gikk inn låvedøra en mørk kveld med lommelykt, var løpet kjørt. Den natta satte vi oss ned for å tegne og måle om prosjektet lot seg gjennomføre, sier Margrethe. Folk rundt oss trodde jo vi var gærne. Tenk å flytte en falleferdig låve fra Volda og hit! Og galskap kan man gjerne kalle det. Det som var en falleferdig låve for tre år siden, er nå et herskapelig bygg med flislagt mur, varmekabler og spotlights i taket. Hadde vi visst hvor mye jobb det var hadde vi kanskje tenkt oss om, sier Bjarne. Men det er kona som kommer opp med de villeste ideene. Hun er sjefen, sier han med et flørtende blikk bort på kona. Vinkjeller fra Italia I kjelleren i den gamle låven skjuler det seg en vinkjeller enhver ville blitt grønn av misunnelse av å se. Lyset er dempet, temperaturen er behagelig og vinen ligger litervis rekke på rekke. Vi importerer bare vin fra Italia, sier Margrethe. Ikke et vondt ord om vinmonopolet, men vi vil gi gjestene våre noe helt spesielt. Silenzio. Il vino dorme står det med sirlig løkkeskrift på veggen i vinkjelleren. På godt norsk betyr det Stille, vinen sover. Men for å si det sånn, her sover ikke vinen lenge av gangen, ler Bjarne. Eksamen hver gang For å overleve en jobb som dette, må man gå inn med hele seg selv for hvert eneste selskap, sier Margrethe. Det er som å skulle opp til eksamen hele tiden. Men skal man tro gjesteboken, så består ekteparet Rekkedal hver eneste gang. Det er hyggelig når folk er fornøyde. Ofte så får vi en god klem før gjestene går, smiler Margrethe. Det er ikke bare gjestene som har gode minner fra gjestehuset. Bjarne er rask til å svare på hva som er hans beste minne. Det var da vi hadde korpset for psykisk utviklingshemmede her. Da de stilte seg opp i låven for å spille, måtte både Margrethe og jeg ut på kjøkkenet å tørke tårer, forteller Bjarne. Det var rørende. Tilbake til 2006 Med de gamle låvehusene og bekken sildrende gjennom tunet, er det lett å glemme at kalenderen viser Men for en stakket stund er det lov å drømme seg bort til livet på 1800-tallet eller til en vingård i Italia. Helt til livet innhenter en igjen, og tiden fortsetter å gå. DRIVER GJESTEHUS I SÆBØ: Gjester fra hele verden besøker tunet til Bjarn

9 Næravisa - fredag 10. mars 2006 REPORTASJE 9 l gjestfrihet jestehus med en atmosfære så varm og full av rtet og en visshet om at man kommer tilbake. STILLHET I TALIENSK VINKJELLER: Margrethe Rekkedal og ektemannen importerer kun vin fra Italia. (Foto:Ragnild Elisabet Stenvaagnes) e og Margrete Rekkedal for å få norsk mat og italiensk vin. (Foto: Ragnhild Elisabet Stenvaagnes) HERSKAPELIG LÅVE: Stearinlys og spotlight kaster et romantisk lys over fliser og bord i låven til Rekkedal. (Foto: Ragnhild Elisabet Stenvaagnes)

10 10 NYHENDE Næravisa - fredag 10. mars 2006 Brennevinet brer seg Ingen alkoholdebatt i Ørsta og Volda Volda og Ørsta kommuner delar ut skjenkeløyve som aldri før. KrF etterlyser alkoholdebatt. SISSEL IREN SKJERDAL MÅLFRID BORDVIK MONIQUE WATNE Sidan år 2000 har sju utestadar i Ørsta og Volda fått løyve til å servere brennevin. Det siste løyvet vart gjeve til Viva Volda på formannskapsmøtet måndag. I tillegg har åtte nye serveringsstadar fått løyve til å selje øl og vin sidan Volda hadde ikkje øl-servering før 1982, men etter tusenårsskiftet har kommunen fått ei bølgje av utestadar som tilbyr alkohol. I 1998 byrja Volda å selje øl i butikk som den tredje siste kommunen i landet. Same året kom Vinmonopolet til Ørsta, heile 76 år etter at landets første vinmonopol vart opna i dei største byane i Noreg. Alkohol er tabu Den stadig auka tilgangen på alkohol er eit av dei største problema i Noreg, seier Gerd Botn Brattli frå Kristeleg Folkeparti. KrF var det einaste partiet i formannskapet som røysta imot at Viva Volda skulle få utvida skjenkeløyve. Brattli meiner det er tabu å seie at alkohol er eit problem, og etterlyser meir FLEIRE SKJENKELØYVE: Talet på stader som serverer alkohol har auka kraftig sidan (Foto: Målfrid Bordvik) debatt. Det verkar sidrumpa å tenkje edruskapspolitikk, men det er ikkje snakk om sur motvilje frå KrF, hevdar Brattli. Vi tykkjer det er viktig å vere med å seie stopp, seier Brattli og viser til at Legeforeininga i ein ny rapport åtvarar mot auka alkoholbruk. Difor vil ho avgrense talet på stadar der ein har alkoholservering. Kunne ikkje avslå Tida med dei valdsame og høglydte skjenkedebattane er over, seier Gunnar Strøm frå Sosialistisk Venstreparti. Vi har høyrt alle argumenta til KrF før, difor brukar vi ikkje tid på dette i formannskapet, fortel han. Vi kunne ikkje sagt nei til Viva Volda no. Då ville vi fått ei rettssak på nakken som vi ville ha tapt på grunn av forskjellsbehandling, forklarar Strøm. Han trur ikkje at dette vedtaket vil ha noko å seie for bruken av brennevin i Volda. Utan merknadar frå lensmann og helseavdelinga, har eg ingen innvendingar. Då må vi fatte politisk vedtak, seier Gunnhild Humberset frå Arbeidarpartiet. Dette løyvet vart gjeve fordi det er knytt opp til matservering, fortel ho. Fulle treningssalar Det er framleis stor pågang ved treningssentera i Ørsta og Volda. SISSEL SKJERDAL Sjølv om vinterveret endeleg har kome, er det mange som vil trene på treningssentera i kommunane. Aktiviteten ved treningssenteret er stor, fortel Vivian Dalebø ved Trening Volda, og viser til at gruppetimane ved senteret er fulle kvar dag Venteliste Ved treningssenteret er særleg saltimane populære blant trimmarane. Det er smekkfulle lister på saltimane. Der må ein skrive seg opp to dagar i førevegen, fortel Stine Rustbergard (21). Ho legg til at det er mogeleg å kome til sjølv om ein står på venteliste dersom ein møter opp før timen tek til. Då kan ein få plass dersom nokon har melde avbod, forklarar Rustbergard Nyttårsforsett som nyttar Sidan det er jamnt med folk, så må det tyde på at dei som har hatt nyttårforsett er flinke til å halde dei, meiner Berit Flø Johnsen ved Trico treningssenter i Ørsta. Ho trur at ein av dei viktigaste årsakene til at folk går på treningssenteret, er at dei ser at det nyttar å trene. Det pleier vere mange dei første månadene, då skal alle trene, trur Janne Helen Strømmen (23). Sjølv synest Strømmen at det går fint å halde nyttårsforsettet om trening. Eg trenar fire gongar i veka, så får vi sjå kor lenge eg held ut, smiler Strømmen. PUMPAR JERN: Dei trenande gjer jernet på styrketreninga. (Foto: Sissel Skjerdal)

11 Næravisa - fredag 10. mars 2006 NYHENDE 11 Ønsker seg kreative mattelærere KIA CECILIE WIGDAHL En ny undersøkelse fra Norsk matematikkråd viser at kunnskapsnivået i matematikk er for dårlig hos elever ved høyere utdanninger. En av forklaringene som pekes på er mangelen på gode mattelærere i grunnskolen. Rektor ved Volda ungdomsskole, Torbjørn Skogsrød, er godt fornøyd med skolens matematikklærere. Han er likevel redd for at det vil mangle gode matematikklærere i fremtiden. Matte er et lite populært yrkesvalg. Når lærere ikke kan faget skikkelig, kan man ikke forvente at elevene skal kunne det, mener han. Jeg ser en tendens til at elevene ved skolen ikke liker matte. Det virker som det er populært å si at man ikke liker faget. Kjedelig Matte er kjedelig, bekrefter en gjeng 10.klassinger ved Volda ungdomsskule. Marte Svoren synes hun mestrer matte godt, men sier likevel at det er uinteressant å regne med tall. Renate Humberset mener at faget kan være vanskelig, og at det er en del hun ikke skjønner. Ofte føler jeg at læreren ikke kan forklare godt nok det jeg lurer på, påpeker hun. Plan på hyllen Bare Ørjan H. Nyland er sikker på at han skal fordype seg i matte på videregående. Jeg skal bli ingeniør, og da trenger man matte, forteller han. Arkitektdrømmen til Ida Standal ble lagt på hyllen fordi det krevde for mye matte. Tiendeklassingene er enige om at gode lærere er en forutsetning for at matte kan bli morsomt. Mattelæreren bør være kreativ, mener Standal. Matteprosjekt Rektor Skogsrød ser på grunnskolen som en viktig arena for å heve den generelle realfagskompetansen. Stikkordet er tilpasset opplæring. Det er viktig at elevene føler de mestrer faget. Vi må skape interesse, sier han. Selv planlegger han konkrete tiltak for å bedre statusen til faget. Til høsten starter nemlig et matematikkprosjekt ved ungdomsskolen i Volda. Jeg kan ikke si så mye om prosjektet foreløpig, men vi sikter på å sette nytt fokus på matematikken, forteller Skogsrød. Gode prognoser Skogsrød håper at fremtiden bringer flere gode lærerkrefter i matematikk. Arne Topphol, 1. amanuensis i matematikk ved Høgskulen i Volda gir gode prognoser. Jeg er rimelig godt fornøyd med antall lærerstudenter som fordyper seg i matte, sammenliknet med andre lærerutdanninger, sier han. Kun seks av de 18 lærerhøyskolene i Norge tilbyr fordypning i matematikk utover det helt elementære. Høgskulen i Volda er en av disse. Bør prioriteres Topphol mener likevel at det nå er en generell økning av lærerstudenter og ferdigutdannede lærere som spesialiserer seg i faget. Heldigvis er det stor fokus både politisk og i media for å bedre statusen til matematikkfaget, sier han. Foran fra venstre:renate Humberset, Ida Standal, Marte Svoren og Ørjan H. Nyland (Foto: Ragnhild Elisabet Stenvaagnes) Norsk ungdom er for dårlig i matematikk, viser en fersk undersøkelse. Kreative mattelærere kan motivere mer, mener tiendeklassinger i Volda. Vil at barna skal leke seg til kunnskap En ny rammeplan krever matte i barnehagen. - Jeg ønsker ikke en skolebarnehage, sier Rune Humberset, styrer i Trollsletta barnehage i Volda. KIA CECILIE WIGDAHL Statistikk viser at nordmenns realfagskompetanse er dårligere enn i andre land. Kunnskapsminister Øystein Djupedal har stått i spissen for en ny rammeplan for barnehager, der matematikk skal bli et eget fagområde. Rammeplanen trer i kraft fra 1.august. Med dette ønsker han å stimulere til interesse for realfag så tidlig som mulig. Rune Humberset mener at dette virker fjernt. Nå ligger føringene for at barnehagen i større grad blir en miniskole. Jeg mener leken skal være viktigst, sier han. Kunnskapsskille Humberset understreker at barna bør lære om tallbegreper og mengdebegreper i en naturlig sammenheng, og ikke i et fastlåst undervisningssystem. De som jobber i barnehage har alltid vært bevisst på begreper om størrelser og form. Det som er viktig er å spinne videre på interesse for disse begrepene som ungene viser, forteller han. Humberset medgir at for mye bevisstgjøring rundt matematikkrelaterte begreper i tidlig alder kan føre til at kunnskapsskillet mellom barna blir synlig tidligere enn nødvendig. Mangler ressurser Han mener at et godt tiltak for å bedre den generelle realfagskompetansen er et tettere samarbeid mellom barnehagen og skolen. God kommunikasjon er viktig for å kartlegge hvilke matematikkunnskaper barna bør ha når de begynner på skolen. Likevel mener Humberset at det er problematisk å drive systematisk undervisning når det er så LEKER MENS DE KAN: Snart skal ungene i Trollsletta få matteundervisningi barnheagen. (Foto: Kia Cecilie Wigdahl) stort aldersspenn på barna i barnehagen. Slik det er nå så har vi ikke ressurser til dette. Da må i så fall grunnbemanningen øke. Uansett har jeg ikke noe ønske om en skolebarnehage, sier Humberset.

12 12 NYHENDE Næravisa - fredag 10. mars 2006 Frykt øker fiskesalget Redsel for fugleinfluensa fører til gode tider for fiskerinæringen. RAGNHILD E. STENVAAGNES da.no Salgsdirektør Jon Hallvard Roaldnsnes i Pan Fish bekrefter en formidabel økning. Etterspørsel av fisk har økt veldig, og fugleinfluensaen påvirker helt klart, sier han og forklarer at Pan Fish avdelingen på Lauvstad merker det ved at prisen har økt betydelig. Oppdrettsselskapet Bringsvor Laks A/S på Sandshamn har også merket den økte interessen for fisk. Fiskeeksporten tar seg opp i en tid som ellers er preget av lav omsetning, sier daglig leder Inge Bringsvor som også mener at fugleinfluensaen er en påvirkende faktor. E.coli-frykt påvirker Roaldsnes i Pan Fish tror ikke frykten for fugleviruset er eneste årsak til at fisk er mer populært for tiden. Det er redusert tilgang på fisk nå, og E.coli-bakterien i kjøttvarer påvirker også markedet. Det gir ikke stort utslag siden Norge er et lite marked hos oss, men det gjør at fiskenæringen befester seg mer positivt i det norske markedet. Positiv Vi har store forventninger for 2006, sier Roaldsnes som ikke tror at markedet vil få en nedgang med det første. Det kommer trekkfugler de neste månedene, så om folk ikke blir lei oppstyret rundt fugleinfluensaen, så Åtvarar mot fugleinfluensa-hysteri: tror jeg nok vi vil fortsette å merke de gode tidene, sier han. Selger mer fisk på kaia Jeg har solgt mer fisk enn vanlig de siste ukene, sier den pensjonerte fiskeren Johan Sætre. Hobbyfiskeren ligger ofte til kai i Volda med fiskebåten sin og forsyner voldinger med fersk fisk. Etterspørselen har økt. Jeg har inntrykk av at det er på grunn av fugleinfluensaen og kjøttbakterien som vi leser om i media nå, sier Sætre. La katten leve VETERINÆR I VOLDA: Olav Hauso åtvarar mot fugleinfluensa-hysteri. (Foto: Målfrid Bordvik) Ikkje bekymra Foreløpig treng du ikkje uroa deg over at katten din kan smitte deg med fugleinfluensa, seier Olav Hauso, veterinær i Volda. MÅLFRID BORDVIK Risikoen er til stades, men den risikoen må vi leve med, seier Hauso. Han får støtte frå Jannicke Gram frå Dyrebeskyttelsen i Noreg. Ho understrekar at dette foreløpig er ein fuglesjukdom, og at det berre er få tilfelle der fugl har smitta katt. Det er ikkje vist at viruset har smitta frå katt til menneske. Liten smittefare Ho fortel at Dyrebeskyttelsen blir kontakta av uroa katteeigarar som spør kva dei skal gjere med katten sin, og om dei må avlive den. Ho svarar nei, og presiserer at smittefaren er svært liten i Noreg. Vi skal ikkje sjå vekk i frå at viruset kan kome hit, og ein bør vere varsam og unngå å ta på sjuke og døde fuglar, seier ho. Lev som normalt Kattar er i nærkontakt med fuglar og risikerer difor å bli smitta, seier Hauso som medgår at dette er ein ubehageleg situasjon. Men han understrekar at det foreløpig dreiar seg om ein alvorleg dyresjukdom, og at det skal mykje til før det vil smitte til menneske. Viruset er enno ikkje kome hit, og dyrlegen oppfordrar til å la kattar leve som normalt. Eg vil ikkje råde folk til å halde katten inne. Det er ikkje eit bra katteliv for ein som er vand til å gå ute, meiner Hauso. Utover dette har ikkje dyrlegen spesielle råd til katteeigarar, anna enn at ein bør vere merksam dersom katten verkar febersjuk og har nedsett allmenntilstand. Om ein opplever dette bør ein kontakte veterinær. Massehysteri Gram er kritisk til media som ho meiner spelar på redselen til folk i denne saka. Ho åtvarar mot eit slikt massehysteri, og fryktar ein situasjon der folk avlivar katten sin i redsel. Folk treng informasjon om kor liten smittefaren er. Du kan trygt kose med pusen din, avslutta ho. Janita Molvær uroar seg ikkje over at Gucci kan få fugleinfluensa. Eg har ærleg talt ikkje tenkt på det, seier Janita. At katten hennar skulle bli smitta tykkjer ho verkar lite sannsynleg. Dessutan er jo Gucci mest inne, legg ho til. Janita er opptatt av helsa til rasekatten Gucci, som allereie er vaksinert mot dei fleste sjukdommar. Dersom smitten skulle bli påvist i Volda ville ho ha blitt betenkt. Då ville eg nok ha halde han inne, seier ho. Enn så lenge går Gucci ut og inn som han vil, og ho medgår at noko anna ville bli vanskeleg. Han er ganske bortskjemt, seier ho og fortel at han berre et den dyraste kattematen og får all kosen han vil ha. Mattilsynet informerar: - Risikoen for at personar i Noreg kan bli smitta av kattar er svært liten. - Som ein generell forholdsregel vert det tilråda at ein alltid har god handhygiene etter kontakt med katteavføring eller spytt frå kattar. - Dersom katten dreg inn døde fuglar, bør desse kastast på vanleg måte i bosset. Bruk då eit papirhandkle plastpose eller liknande når du handterer den døde fuglen, og vask hendene godt etterpå. KOS: Gucci (4) og matmor Janita Molvær (25). (Foto: Målfrid Bordvik)

13 Næravisa - fredag 10 mars 2006 KULTUR 13 Maler tankene sine Jeg maler det jeg ikke får satt ord på, sier Monica Flakk Nordang. Hun er antagelig den eneste 17-åringen i Ørsta med eget atelier. UTTRYKKSFULL KUNSTNER: Ørsta-kunstneren Monica Flakk Nordang (17) sier hun maler best når hun er trist. (Foto: Frøy Katrine Myrhol) FRØY KATRINE MYRHOL Det begynte med at den unge kunstneren og en venninne drakk kaffe på Fugl Føniks i Ørsta, og kom i snakk med eierne der. Da de fikk vite at hun tegnet og malte, fikk hun i oppdrag å dekorere smuget som ligger bak kaffebaren. Det ble forvandlet til en italiensk bakgate, og hun fikk et par rom over kaffebaren til å bruke som atelier. Ørstingen har malt og pusset opp selv, med litt hjelp fra moren sin. Atelieret er nå et stemningsfullt, åpent rom med hvite panelvegger. Det står en liten reiseradio på gulvet. Jeg blir ofte inspirert av musikken når jeg maler, og bruker gjerne sangtitlene på mine egne bilder, forteller hun. Personlig kunst Kunstneren maler stort sett abstrakte bilder. Hun synes at det kan være vanskelig å vise dem frem til andre i blant. - Bildene beskriver tilstanden jeg er i når jeg maler. De fleste leter etter figurer i motivet, og forstår ikke hva jeg prøver å fortelle hvis det ikke er fjell og fjord. Hun tror grunnen til at mange abstrakte bilder er dyre, er nettopp fordi de er så personlige for kunstneren. Selv har hun solgt to bilder, men det er en utfordring å sette en pris på dem. Det er som å selge en del av meg selv, sier den unge kunstneren. Jeg har ikke planer om å ha en utstilling, da er det bedre at folk tar kontakt med meg personlig. Blå nyanser Blått er fargen hun bruker mest i maleriene, fordi den er enkel å blande i forskjellige nyanser. Bildet hun holder på med akkurat nå, er i den fargen. Det er snart ferdig. Ingen får se de uferdige maleriene mine, sier Flakk Nordang. Å vise dem ville være det samme som å ikke vise seg fra sin beste side. Og så klarer jeg ikke å bare holde på med én ting om gangen, forteller hun. Maler med svamp I tillegg til maleriene blir både postkort, smykker, vesker og klær skapt i det lille atelieret. Jeg begynte å lage postkort da jeg var på ferie sammen med mormor. Vi skulle male akvareller, og hun viste meg hvordan jeg kunne bruke svamp som maleredskap. Hun hadde en hullete blondeduk som vi brukte som mønster. En del av postkortene har dette som motiv. Lite kunstmiljø Kunstmiljøet i Ørsta er ikke stort, og Monica Flakk Nordang forteller at det kan være litt ensomt å drive med kunst der. På en måte blir man veldig selvstendig når man maler alene, fordi man blir presset til å være kreativ. Men mange jeg kjenner som holder på med kunst, har flyttet, så jeg vil nok gjøre det samme. Klar for FN på 72 timar Stein Lied (50) frå Volda er ein del av Redd Barna si beredskapsgruppe. Han kan bli kalla ut på svært kort varsel. MÅLFRID BORDVIK Enno er eg usikker på når eg skal ut på oppdrag. Men eg har sagt ja til å vere klar i løpet av 72 timar, fortel Lied som til vanleg er leiar på Sunnmørsheimen i Volda. Som ein del av Redd Barna si beredskapsgruppe stiller Lied seg til disposisjon for å reise ut på oppdrag. Det kan vere for organisasjonen sjølv eller for FN sin høgkommissær for flyktningar som Redd Barna samarbeidar med. Kvart oppdrag varer i omlag tre månader, og føremålet er å trygge ungdom sine rettar og hindre overgrep. Utfordring Lied er budd på å reise ut i neste katastrofesituasjon. Det blir absolutt ei utfordring. Eg er førebudd på å måtte vere fleksibel og tolmodig, seier han, men understrekar at han ikkje gruar seg. Det inneber jo ein viss risiko, men desse organisasjonane har god trening så vi set ikkje livet på spel, seier Lied. Grunnleggjande behov Det blir attende til røtene i sosialt arbeid, fortel han. Hovudoppgåva vår blir å kartlegge kva flyktningane treng. Då vil grunnleggjande behov som mat, medisin og tak over hovudet stå i fokus. På lengre sikt skal vi tenkje på utvida velferd, og då er skulegong for born viktig, meiner han. Målet er å gjere det mest mogleg menneskeleg å vere flyktning i katastrofesituasjonar, seier Lied. Mange år på baken Lang erfaring og brei kompetanse innanfor sosialt arbeid, er forklaringa Lied har på kvifor han fekk denne jobben. Erfaringane han får, både faglege og personlege, vil han bringe med seg tilbake til Sunnmørsheimen. Eg har vore lenge i ro på ein stad, og gler meg til å reise og møte nye kulturar, seier Lied, som ser fram til å ta fatt på arbeidet. KLAR PÅ KORT VARSEL: Stein Lied ser fram til å ta fatt på arbeidet for Redd Barna si beredskapsgruppe. (Foto: Maiken Nøtsund Fotland)

14 14 SPORT Næravisa - fredag 10. mars 2006 Får håndballandslaget som trenere I HARDTRENING: Jentene ligger i hardtrening to måneder før landslagsspillerne kommer til Volda. Jeg håper vi kan lære noen nye triks, sier Karina Dahle. (Foto: Kia Cecilie Wigdahl) Voldas Jenter 15 - lag gleder seg til mai. Med god grunn. MONIQUE WATNE hivolda.no Vi ble kjempeglade da vi hørte at landslaget skulle komme, sier Mari Aarflot. Jenter 15-laget er et av lagene som får æren av å bli trent av landslagsspillerne når de kommer til Volda i begynnelsen av mai. Klubbens Jenter 17-lag kommer også til å få noen timer med proffspillerne, som hovedsakelig kommer til Volda for å trene. Ikke første besøket Selv om det muligens er første besøket for mange av landslagsspillerne, så har i alle fall landslagstrener Marit Breivik vært her før. Breivik besøkte Volda i 2004, og hun sa hun var veldig fornøyd med det hun så, sier Arild Bakke, leder i Volda Turn- og Idrottslag. Bakke sier at landslagstrenerens positive respons førte til at voldaklubben etter dette møtet la inn mye tid og krefter for å få henne tilbake. - Marit Breivik likte helt klart det hun så, sier Ivar Øyen, administrator for damelandslaget. Han bekrefter at den iherdige innsatsen og iveren fra lokallaget har mye av æren Fotballjubel i klubbhuset for at landslaget valgte å legge den ordinære treningssamlingen til Volda. Årlige treningssamlinger pleier vanligvis å bli lagt til mer sentrale steder. Det er mer økonomisk, sier Øyen. Mulige treningstips? Jentene på 15 års- laget er storfornøyd med å få selveste landslaget hit til Volda. Jeg håper vi kan lære noen nye triks og finter, sier Karina Dahle. Og muligens kan Marit Breivik Kompisene Nikolai, Sander, Rasmus og Hans vil helst se Champions League på storskjerm i Volda klubbhus. KIA CECILIE WIGDAHL BARCELONAFANS: Hans (t. v), Nikolai, Sander og Rasmus så Barcelona mot Chelsea på Volda klubbhus. (Foto: Ragnhild E. Stenvaagnes) lære treneren vår noen nye treningsmetoder, skyter Mari Aarflot inn. Videre har jentene klare ønsker om hvilke spillere de ønsker å se i Voldahallen. Kjersti Beck, sier keeperne Kristin Lothe og Lene Slettebakk. Mari Aarflot og Karina Dahle har derimot en annen oppfatning. Det må helt klart være Gro Hammerseng og Isabel Blanco. I alt kommer 16 landslagsspillere til Volda i mai. Navnene blir offentliggjort noen uker før treningssamlingen. Det er mye mer sosialt å se kamper her på storskjerm enn hjemme, sier Rasmus Aarflot (15). Det er tirsdag kveld, og han er på Volda klubbhus sammen med en gjeng fotballkompiser. Barcelona spiller mot Chelsea. Klart vi heier på Barcelona! kommer det samstemt. Og selvfølgelig vant Barcelona til slutt. Om lag 30 fotballfans har funnet veien til klubbhuset. Kafeteriaen lokker med saft, kaffe, pizza og pølser. Å vise kamper på storskjerm har vist seg å være veldig populært, forteller Ståle Mork, en av initiativtakerne. Ofte er det til og med jenter her! Fremover kommer alle Champions League og Royal League-rundene til å bli vist på klubbhuset. Til sommeren planlegger Volda Turnog Idrottslag å vise både VM og Tour De France.

15 Næravisa - fredag 10. mars 2006 KULTUR 15 Jeg er så glad! NÆRAVISA FORRIGE UKE: Samira får ingen flyktning-guide. Volda Røde Kors mangler frivillige som kan stille opp. Faksimile Næravisa Endelig fikk Samira (28) flyktningguiden hun så sårt trengte. REBECCA SHIRIN JAFARI Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med Samira, sier Irene Løvoll (22). De to kvinnene møttes for første gang onsdag kveld hjemme hos Samira. Gledelig møte Samira smiler med hele ansiktet idet hun ser Irene. Jeg er så glad jeg har fått en flyktningguide, sier hun. På stotrende norsk og engelsk prøver de to kvinnene å kommunisere. Det første vi skal er å bli ordentlig kjent med hverandre, sier Irene. Senere vil jeg hjelpe Samira til å bli bedre i norsk og introdusere henne for andre nordmenn, sier Irene. Samira forstår ikke alt Irene foreslår, men smiler uansett. Også kan vi gå på kafé sammen og gå turer, sier Samira. Har villet lenge Irene Løvoll meldte seg som flyktningguide for et år siden til Norges Røde Kors, men fikk beskjed om at Flyktningguiden ikke fantes i Volda. Det må ha vært en misforståelse mellom Norges Røde Kors og Volda, for Flyktningguiden var jo her, sier Irene. Men da jeg leste om Samira, ville jeg prøve igjen. Dette er noe jeg har ønsket lenge. God kontakt Selv om både Irene og Samira var litt sjenerte i starten, tok det ikke lang tid før kvinnene fikk god kontakt. Irenes kunnskaper om somalisk mat gjør stemningen i den lille leiligheten desto bedre. - Jeg liker sambosa veldig godt, sier Irene til Samira. Overraskelsen brer seg i Samiras ansikt og hun begynner å le. Hvordan vet du hva sambosa er? spør hun. Irene forteller at hun vokste opp med en somalisk familie som nærmeste nabo, og at moren i huset pleide å servere henne sambosa, en somalisk smårett. Jeg kan lære deg flere retter, sier Samira mens hun smiler fra øre til øre. Møtes igjen Samira og Irene skal møtes igjen neste fredag. Da håper de å bli enda bedre kjent med hverandre. Jeg gleder meg til Irene kan hjelpe meg med språket, sier Samira. Irene tror det sosiale er veldig viktig. Det er gjennom å praktisere språket at man lærer best, sier hun. Samira og Irenes første møte varer ikke så lenge ettersom det er sent. Sønnen til Samira, Sadak (10 mnd), må legge seg. Det er heldigvis ikke lenge til vi sees neste gang, sier Samira. Irene har allerede planer for neste gang kvinnene skal møtes. Idet hun kommer utenfor døra forteller hun at hun vil overraske Samira litt. - Jeg kan faktisk den somaliske nasjonalsangen, sier Irene. Men den skal jeg spare til neste gang. VENNINNER: Latteren satt løst da Irene og Samira møttes for første gang onsdag kveld. (Foto: Rebecca Shirin Jafari) Ørsta-jenter dansar på line ØVING: Trude Dalene (f.t.v.) og hennar venninner trenar kvar tirsdag og torsdag (Foto: Liv Jorunn Nyhagen) To gongar i veka blir det dansa linedance i ungdomshuset i Åmdalen. LIV JORUNN NYHAGEN Trude Dalene er ei av dei som satsar på dansen. Damene var tidlegare medlem av klubben Dusty Boots. Den vart nedlagt då det vart for stort sprik i medlemmane sine danseferdigheter. - Vi kom til eit punkt der det vart vanskeleg å kombinere nybegynnarar og aktive konkurransedansarar på treningane våre. Så vi bestemte oss for å satse på dei mest erfarne dansarane, seier ho. Mykje trening - Ein treng ikkje dei store forkunnskapane for å byrje å danse, men dersom ein tenkjer på å konkurrere må ein ha teknikken inne. Då held det ikkje med berre ei kurshelg, forklarar ho. Mange forbinder linedance med cowboyhattar og boots, men dette er langt frå realiteten på konkurransane. - Vi dansar etter eit konsept som kallast ballroom, og som liknar mykje på opplegget bak Skal vi danse på TV. Det blir konkurrert i 6 greiner, alt frå vals- til hiphop inspirerte danseteknikkar. Ny sport Linedance er ein forholdsvis ny sport i Noreg, men den er på frammarsj. Sjølv har Dalene dansa aktivt i omlag tre år. Ho synest dansesamlingane er kjekke og sosiale, men etterlyser fleire menn. - Det fins konkurranseklasser i pardans, men til no har vi ikkje hatt mannlege dansarar å ta med oss til stemna, seier ho. Mange har meldt si interesse for å få Dusty Boots-klubben opp å gå att, og dersom meir enn ti seriøse deltakarar melder seg, vil det bli vurdert å lage til nye kurs i løpet av kort tid.

16 16 SISTE Næravisa - fredag 10. mars på gata Har du en forsvarsteknikk? Kamphaner Randi Eikrem (36), Volda Jeg sier det jeg mener. Da får angriperen en støkk. Hjelper ikke det, så stikker jeg av! Vilde Dalebø Eliassen (8), Volda Når Thomas, broren min, angriper, så hyler jeg og tar igjen! Morten Åbø (22), fra Sauda, bor i Volda - Det beste er vel å bare springe! Jørn Persson (38), Volda. Humor kan brukes som forsvar til alt. Det, og en hard sklitakling. DISIPLINERTE: Selv om Vidar og Johannes mestrer kampidretten judo, vil de ikke bruke den utenfor treningen. Noen har større grunn enn andre til å føle seg trygge. De som trener judo kan kunsten å forsvare seg. RAGNHILD E. STENVAAGNES Jeg har fått litt bedre selvtillit. Judotreninga har gjort meg tryggere på meg selv, sier Johannes Strauss (12). Han har trent denne kampidretten i tre år. Vidar Lillebø (16) har holdt på med judo i over fem år og er rutinert innen idretten. Jeg har fortsatt treningen selv om kompisene mine etter hvert har gitt seg. Det er fordi sporten er så utrolig gøy! Utnytter andres kraft Trener Roland Michael Ruiken beordrer en gjeng, kledd i noe som kan ligne på pyjamaser, til å rulle baklengs saltoer. Gutter og jenter fra tolv til seksten år ruller raskt og bestemt over de mange mattene som dekker gulvet i gymsalen ved Volda ungdomsskule. Ukens andre trening er i gang. Judo handler om å utnytte bevegelse og kraft fra partneren. Hemmeligheten er å fortsette bevegelsen fra den andre slik at du får kontrollen, forklarer Ruiken. Teorien om at den sterkeste vinner, avkrefter han raskt. Styrke alene virker ikke. Teknikk er en viktig del for å mestre judo, forteller han. Roland flyttet fra Stuttgart i Tyskland til Volda for syv år siden for å jobbe her som lege. Han har selv trent judo siden Jeg begynte med dette fordi jeg var så svak og tynn. Legen min oppfordret moren min til å sette meg i aktivitet gjennom idrett, forteller han. Forsvarsteknikk Vi lærer ikke noen angrepsteknikker her. Dette er en ren forsvarssport, forteller Johannes som er bestemt på å fortsette lenge med idretten. Han er fra Ålesund, men er kommet til Volda for å trene sammen med gruppen her. Vi samarbeider med Ålesund og Ulstein. Vi trenger å trene sammen med nye folk, sier treneren. Det er viktig å ikke vite på forhånd hvordan partneren vil bevege seg. Det blir både kjedelig og lite lærerikt sier han. Sloss ikke Når man mestrer en kampidrett vil det kanskje være fristende å vise dette også utenfor treningstiden. Men det vil ikke Johannes og Vidar utnytte. Man skal ikke bruke knepene man lærer her mot andre. Man skal snakke seg ut av situasjoner, ikke slåss, sier Johannes med Vidars samtykke. Det ville bare ha vært greit i en situasjon der det er absolutt siste utvei, sier Johannes. Uovervinnelig trener At moren til Roland lykkes i å få en litt mer robust sønn ved å sende ham på judo-trening, er det ikke tvil om. Vi har en veldig flink trener, skryter Johannes etter at treningen er ferdig. Og en stor en! Umulig å få han i bakken, sier Vidar litt oppgitt. Svart på kvitt: Noen ganger er det spesielt kjipt å være yngst i søskenflokken. Den uskrevne regel er at makten går ovenfra og ned. En regel uten unntak. Når jeg da befinner meg på bunnen som nummer fire i dette hierarkiet, en muskelløs jente med tre overordnede muskuløse brødre, så er slaget tapt før det starter. Okei, muskuløs var kanskje å dra den litt langt når jeg nå ser for meg brødrene mine, men det får stå. Men tilbake til min maktesløshet i barndommen. En selvsagt regel i vår verdensorden var at jeg måtte lage popcorn for å få se film sammen med de andre. At filmen alltid hadde spilt i en halvtime da jeg kom logrende med en skål full av hvitt gull med salt på, ble aldri tatt opp på dagsorden som et problem. Når det ble delegert husarbeid fra øverste hold, fikk jeg som regel den indirekte beskjeden av en bror eller tre: Søstern, mamma sier du skal.... Jaja, har mamma sagt det så får jeg vel gjøre det da, tenkte jeg. Utnytting av grov sort. Men hva gjør man når man etter hvert innser urettferdighetens tilstand? Man må finne en forsvarsteknikk. Ved mangel av muskler og huggtenner, måtte jeg bruke intellektet. Mamma, guttene driver å kaster snøballer på bilene. Ikke si det var jeg som sa det!. Ondt skal ondt fordrive. -Søstern

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Styret har vore samansett slik i 2012 :

Styret har vore samansett slik i 2012 : Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim

Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 24.04.2015 28276/2015 Rolf Stavik Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 05.05.2015 Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim Bakgrunn

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ernst Lundberg Arkivsak nr.: 2007/2258 Arkivkode: N02 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet FORSLAG NYE BUSSRUTER FRÅ 1.5.09 Administrasjonen si tilråding:

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule 10. september var Anne Brit og Mari frå Leikanger kommune på besøk hjå 9. trinn på Leikanger ungdomsskule. Tema for samlinga var lokaldemokrati,

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Uttale vedr. ferjesamband i Hardanger

Uttale vedr. ferjesamband i Hardanger Samferdselsutvalet i Hordaland 5020 BERGEN Uttale vedr. ferjesamband i Hardanger Hardangerrådet iks sender slik uttale vedr. ferjesamband i Hardanger, og ber om at denne uttalen vert teke omsyn til i budsjetthandsamingsprosessen

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Mors friluftsliv - nyttig og naturleg

Mors friluftsliv - nyttig og naturleg 5. JANUAR 2016 Mors friluftsliv - nyttig og naturleg Friluftslivsseminar Sogndal 5. januar 2016 Inger Marie Vingdal, HIOA Livslangt liv i natur Kvinne født 1927 Gardbrukar og budeie til1994 Enke, pensjonist

Detaljer

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO HAFSLO - INFORMASJON SFO er eit friviljug omsorgs- og fritidstilbod før og etter skuletid for borna på 1. 4. steg. Sentralt i tilbodet er omsorg, tryggleik,

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft over tid. Psykososiale utfordringar og hensiktsmessige tiltak ved kreftsjukdom Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft Det er mange utfordringar, f.eks:

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ernst Lundberg Arkivsak nr.: 2013/1006 Arkivkode: N02 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet RUTEENDRINGSPROSESSEN 2014 - TILLEGGSFRÅSEGN Administrasjonen

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 MØTEPROTOKOLL Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova. Sakslista vart sendt medlemene

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229 Arkiv: 631 A2 IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster Rådmannen si tilråding: 1. Luster kommunestyre vedtek, med tilvising

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn Nasjonale prøver 2005 Matematikk 7. trinn Skolenr.... Elevnr.... Gut Jente Nynorsk 9. februar 2005 TIL ELEVEN Slik svarer du på matematikkoppgåvene I dette heftet finn du nokre oppgåver i matematikk. Dei

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

Eksamen 23.11.2011. MAT1005 Matematikk 2P-Y. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.11.2011. MAT1005 Matematikk 2P-Y. Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.11.2011 MAT1005 Matematikk 2P-Y Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

MØTEPROTOKOLL SAKLISTE. 23/15 15/3253 Sak oversendt frå Fylkesrådet for eldre - Timebestilling for eldre hjå fastlege

MØTEPROTOKOLL SAKLISTE. 23/15 15/3253 Sak oversendt frå Fylkesrådet for eldre - Timebestilling for eldre hjå fastlege MØTEPROTOKOLL Utval Eldrerådet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 30.11.2015 Start kl.: 09.00 Slutt kl.: 14.25 Til stades på møtet Medl.: Forfall: Varamedl.: Frå adm. (evt. andre): Johannes Lad, Kåre Høyheim,

Detaljer

Månedsbrev april 2015

Månedsbrev april 2015 Månedsbrev april 2015 MARS 2015 Mars har gitt oss nokon solfylte og varme dagar, der me har fått kjenne på våren. Spørsmålet om å gå med jakke og sko kom ganske fort. Uteleiken fekk eit vårpreg over seg,

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet:

Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet: SETNINGSLEDD 1 Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet: Leo som budde på Cuba før, snakkar godt norsk. Subjekt: Leo som budde på Cuba før Verbal: snakkar

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

VEDTEKTER FOR RØYSMARKA STUDENTBARNEHAGE, VOLDA OG FOGDEGÅRDEN STUDENTBARNEHAGE, ÅLESUND. gjeldande frå 01.01. 2011

VEDTEKTER FOR RØYSMARKA STUDENTBARNEHAGE, VOLDA OG FOGDEGÅRDEN STUDENTBARNEHAGE, ÅLESUND. gjeldande frå 01.01. 2011 1 2 VEDTEKTER FOR RØYSMARKA STUDENTBARNEHAGE, VOLDA OG FOGDEGÅRDEN STUDENTBARNEHAGE, ÅLESUND gjeldande frå 01.01. 2011 1. DRIFT I SAMSVAR MED NORSK LOV Eigaren av barnehagane er Studentsamskipnaden for

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret VOLDA KOMMUNE Servicekontoret Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundveien 9 6404 Molde Ref. sak. 4917/2013/N02 Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2012/1720 1513/2013 N02

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer