Ola Mestad Professor dr. juris

Transkript

1 Obligasjonsrett I Skadebotansvar (2) Ola Mestad Professor dr. juris Nordisk institutt for sjørett ola.mestad@jus.uio.no JUS3111, 7. februar 2018

2 Tema i dag Skadebotansvar i kontrakt krev Kontraktsbrot Ansvarsgrunnlag Årsakssamanheng Økonomisk tap I dag dei to siste inkludert lemping pluss litt om avtalt kontraktsansvar

3 Liten ekskurs om studiemetode Les dommar Nokre få grundig Bruk domssamlinga Tidleg i semsteret Ein kan resonnere om juss frå generelle normer og konkrete saker Vekselspelet er trikset for dei fleste Poenget med multiple kjelder Skape forståing i ditt eige hovud

4 Hovudregel Kjøpsl. 67 første ledd: Erstatning for kontraktbrudd fra en parts side skal svare til det tap, herunder utlegg, prisforskjell og tapt fortjeneste, som den annen part er påført ved kontraktbruddet. Dette gjelder likevel bare tap som en med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av kontraktbruddet. «Denne bestemmelsen [første punktum] fastslår at den skadelidende part som utgangspunkt skal få full erstatning for tap og utgifter som skyldes kontraktsbruddet, jf. Ot.prp.nr.80 ( ), side 120.» Rt s. 675 (66)

5 Full erstatning Oppfyllingsinteressa Den positive kontraktsinteressa Differansetilnærming Nettotapet Skal stillast økonomisk som om kontrakten blei oppfylt Det vil vere svært ulikt om det skjer heving eller ikkje

6 Økonomisk tap Rt s Leigebil «økonomisk tap» jfr skl. 4-1 Kan det overføast til ansvar i kontrakt? Ja

7 Rt s Leigebil (1) «I et moderne samfunn vil alle ha utgifter til transportformål. Noen dekker dette som løpende utgifter til offentlige transportmidler m v, mens andre anskaffer privatbil. Ved bilkjøp vil transportomkostningene til en viss grad være dekket på forhånd gjennom kjøpesummen. Kan bilen ikke brukes, må eieren benytte andre transportmidler. Dersom dette medfører større utgifter enn de variable kostnader ved bruk av bilen, vil eierens samlede transportutgifter bli større enn om skaden ikke var skjedd. Slik jeg ser det, vil det da oppstå et økonomisk tap, uavhengig av formålet med bilbruken. Jeg kan ikke se at slikt tap ikke har erstatningsrettslig vern etter skadeserstatningsloven 4-1. Spørsmålet i saken er i hvilken utstrekning interessen i bilbruken er vernet ut over dette.»

8 Rt s Leigebil (2) «Investeringen i privatbil skal ikke bare dekke det rene transportbehov, men også gi eieren et transportmiddel han kan disponere til enhver tid og som regelmessig forenkler transporten. Etter min mening har også denne interesse i dagens samfunn krav på vern mot skadevoldere, slik at eieren i en viss utstrekning må kunne avbøte virkningen av skade på bilen ved leiebil på skadevolderens eller hans forsikringsselskaps bekostning. Det kan imidlertid ikke være slik at den skadelidte bileier uten videre vil ha krav på å få dekket utgiftene i leiebil i reparasjonstiden.»

9 Årsakssamanheng Det må vere adekvat årsakssamanheng mellom kontraktsbrotet og tapet

10 Rt 2004 s. 675 Agurkpinne - adekvans spørsmålet om det tap Aase Garneri AS er påført, står i adekvat årsakssammenheng med Vekstmiljø AS' mislighold. «Dette prinsippet [i kjl. 67 første ledd første punktum] modifiseres imidlertid av regelen i 67 første ledd andre punktum. Denne bestemmelse fastsetter at det utgangspunkt som følger av første punktum, likevel bare gjelder «tap som en med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av kontraktbruddet». Den skal ifølge forarbeidene «ikke tas som noe annet enn en viss retningslinje for erstatningsfastsettingen som utelukker erstatning for mer fjerne og avledete uvisse følger av kontraktbruddet», se Ot.prp.nr.80 ( ), side 122. Etter min oppfatning må bestemmelsen forstås som en generell adekvansbegrensning.» (66)

11 Rt s. 675 Agurkpinne Forholdet mellom påreknelegvurderinga og lemping Tradisjonelt ei rimeleg-vurdering innbakt i påreknelegvurderinga «For erstatningsansvar i kjøpsforhold inneholder imidlertid kjøpsloven 70 andre ledd en lempingsregel som fastsetter at erstatningen kan «settes ned dersom den vil virke urimelig for den ansvarlige part ut fra tapets størrelse i forhold til det tap som vanligvis oppstår i liknende tilfelle, og tilhøva ellers». Dette må etter mitt syn innebære at hva som fremstår som rimelig i det enkelte tilfelle, først og fremst må vurderes i forhold til lempingsregelen.» (69)

12 Rt s Ferncliff ikkje adekvat skadefølgje Advokats aktlause skatterådgiving: «Jeg tilføyer at det tap det ville vært grunnlag for å erstatte, knytter seg til selve skattesaken og følgene av den. Myhre ville, som jeg har vært inne på, ikke investert i KS Ferncliff dersom den skattemessige usikkerheten hadde vært kjent for ham. Rent faktisk ville han dermed også unngått det senere investeringstapet på disse andelene. Dette investeringstapet kan imidlertid ikke ses som en adekvat skadefølge av det skattemessige rådet.» (s. 1711) KS Ferncliff hadde seinare gått konkurs Ansvaret for tap som følgje av sjølve skatterådet var forelda

13 Rt s. 205 Tilbakehalde forsikringsoppgjer - adekvans «Imidlertid ligger det en begrensning i at tapet, eller rettere de enkelte tapsposter, må stå i en rimelig nær sammenheng med misligholdet; tapet må ikke være for fjernt, avledet eller upåregnelig. vanskelig å ta et bestemt standpunkt til hvilken praktisk betydning denne såkalte adekvansbegrensningen vil ha Det rettslige spørsmål er i seg selv tvilsomt, men først og fremst er denne del av saken mangelfullt opplyst Utgangspunktet må være at når den lille transportbedrift det her er tale om måtte sette bilen på verksted for omfattende reparasjoner som forsikringsselskapet nektet å betale, må det anses nærliggende og påregnelig at det ville oppstå tap ved avsavn og også etter omstendighetene annet tap ved at virksomheten for en tid måtte innstilles. På den annen side må det trekkes en grense både i tid og i forhold til skadefølgens karakter for hvor langt selskapet kan holdes ansvarlig for følgene av Egelands økonomiske problemer.» (s )

14 Indirekte tap Tapt forteneste Konsekvenstap Kjøpsl. 67 andre ledd Avhl. 7-1 andre ledd Husleigel andre ledd

15 Kjøpsl. 67 andre ledd indirekte tap Som indirekte tap reknes: (a) tap som følge av minsket eller bortfalt produksjon eller omsetning (driftsavbrudd) (b) tap som følge av at tingen ikke kan nyttiggjøres som forutsatt (avsavn) (c) tapt fortjeneste som følge av at en kontrakt med tredjemann faller bort eller ikke blir riktig oppfylt, men bare for så vidt kjøperen uten rimelig grunn lar være å foreta dekningskjøp eller treffe andre tiltak for å unngå eller minske tapet (d)som følge av skade på annet enn salgstingen selv og gjenstander som den brukes til framstilling av eller som har nær og direkte sammenheng med dens forutsatte bruk.

16 HR A Rektor Horsts gate (3-2) utmåling direkte tap Kontrollansvar avhl første ledd direkte tap Sal av eigarseksjon med to hyblar på loftet Sagt i marknadsføringa at hyblane «genererer gode inntekter», men viste det seg: ulovleg å leige dei ut utan ombygging Det ville koste 1,6 mill å byggje om til dagens krav Verdireduksjonen er berre kr Fleire kompliserte drøftingar av systemet i lova osv

17 HR A Rektor Horsts gate (3-2) Fleirtalet: «Mitt syn er begrunnet i at det er verdireduksjonen som gir det mest treffende uttrykket for kjøpernes direkte økonomiske tap i et tilfelle som det foreliggende. Dette gjelder uavhengig av om kjøperne vil komme til å utbedre eller ikke.» (36) Mindretalet: «I den aktuelle situasjonen, hvor kjøperne så langt ikke har utbedret mangelen, oppstår det imidlertid et dilemma: Som førstvoterende pekte på, vil kjøperne berikes dersom utbedringskostnadene erstattes uten at de gjennomfører noen utbedring. Men på den andre siden, dersom de utbedrer mangelen uten å få kostnadene erstattet, vil de lide udekket et økonomisk tap.» (51)

18 HR A Rektor Horsts gate (3-2) Mindretalet: «Mitt syn er derfor at dilemmaet må løses etter en sannsynlighetsbedømmelse, slik andre påståtte fremtidstap bedømmes.» (53) «Dette innebærer at kjøperne vil lide et økonomisk tap dersom de mest sannsynlig vil utbedre loftet. Jeg kan ikke se at selgeren har gjort gjeldende at kjøperne vil unnlate å gjøre det. Da må det legges til grunn at utbedringskostnadene utgjør kjøpernes direkte økonomiske tap som de i utgangspunktet har krav på å få erstattet etter 7-1 første ledd første punktum.» (54)

19 HR A - nokre sentrale synspunkt om kontraktsansvar Mindretalet: «Reglene om plikt til å betale erstatning ved kontraktsbrudd bygger imidlertid på andre hensyn. Formålet er her å skape oppfyllelsespress, og å sikre den andre partens økonomiske interesse i kontrakten. Derfor er utgangspunktet at når ansvarsgrunnlag foreligger, skal den parten som har brutt sin forpliktelse, dekke den andre partens individuelle økonomiske tap. Hensynet til førstnevnte er ivaretatt på flere måter; i utmålingsfasen av de nevnte reglene om adekvans, tapsbegrensing og lemping. Det finnes mange eksempler på at erstatningen har blitt høy, til dels svært høy, selv om både vederlaget, kontraktsbruddet og verdireduksjonen var relativt liten. Et eksempel kan være (agurkpinnedommen). En generell misforholdsbegrensning kan jeg derfor ikke se foreligger i den alminnelige, ulovfestete kontraktserstatningsretten.»

20 Fordelsfrådrag ved utmålinga «Compensatio lucri cum damno» I utgangspunktet er det nettotapet som skal kompenserast «Videre er jeg enig med Fjeldhammer i at lagmannsretten har gjort for lite fradrag for sparte driftsutgifter. Noe annet holdepunkt for fastsettelsen av disse enn den opprinnelige kalkyle som er angitt å skrive seg fra 1964, finnes ikke. Det er således ikke av Nordby gjennom fremleggelse av driftsregnskap godtgjort hva de samlede driftsutgifter faktisk har vist seg å komme på etter at bygget var ferdig, og den usikkerhet som kan tilbakeføres til dette, må gå utover Nordby.» Rt s. 449 Fjeldhammer Brug på s. 464

21 Tapsavgrensingsplikt Kreditors innverknad på skadebotkravet Kjøpsl. 70 (1) Og Fkjøpsl 54 første ledd avhl. 7-2 første ledd, husl 2-14 fjerde ledd hvtl. 30 andre ledd, bustadoppfl. 36 andre ledd (1) Den part som påroper kontraktbrudd fra den annens side, skal ved rimelige tiltak begrense sitt tap. Forsømmer han dette, må han selv bære den tilsvarende del av tapet.

22 Lemping av kontraktsansvar Lang heimelsrekke: Kjøpsl. 70 (2), handverkartenestel. 30 tredje ledd, avhendingsl. 7-2, bustadoppføringsl. 36 tredje ledd, husleigel femte ledd, fkjøpsl. 54 andre ledd Allmenn ulovfesta regel? Skl. 5-2? Rt s (3-2) Multiconsult: Usemje om lempingsgrunnlag og -omfang

23 Rt s (3-2) Multiconsult (1) Rådgivande ingeniørs feil ved prosjektering av ein molo For Høgsterett gjaldt saka berre lemping av idømt ansvar for full positiv kontraktsinteresse på ca 31 mill Fleirtalet om Skl. 5-2: «Selv om forarbeidene gir anvisning på en viss forsiktighet ved anvendelsen av lempingsregelen på erstatningsansvar i kontraktsforhold, må jeg legge til grunn at bestemmelsen i 5-2 etter sin ordlyd har generell anvendelse.» (37)

24 Rt s (3-2) Multiconsult (2) Fleirtalet: «I den samlede vurdering jeg avslutningsvis skal gjøre av om lemping bør skje, viser jeg til at saken er spesiell på flere måter. Det foreligger et ekstraordinært stort tap i et rådgivningsforhold som normalt ikke utløser tap av slike dimensjoner, og hvor avtalt ansvarsbegrensning er vanlig. Dernest er kontrakten inngått på en usedvanlig måte, der begge parter har ansvar for at de uklarheter som har ført til tapet, er oppstått. I tillegg var deler av tapet i særlig grad upåregnelig for skadevolder. Samlet sett finner jeg det derfor rimelig at skadelidte bærer om lag 1/3 av tapet, slik at Multiconsults ansvar blir 23 millioner kroner. Av dette er 3 millioner kroner allerede utbetalt.» (52)

25 Rt s (3-2) Multiconsult (3) Mindretalet (som ville lempe til 15 mill): «Siden de kontraktsrettslige lempingsbestemmelsene særskilt fremhever tapets størrelse i forhold til det tap som vanligvis vil oppstå i lignende tilfeller, må imidlertid dette momentet ved lemping av kontraktsansvar bli noe mer sentralt enn ved lemping av utenomkontraktsrettslig ansvar. Den reelle begrunnelse for dette er at ansvaret for mislighold i kontrakt må utlignes i kontraktsvederlaget, og at partene i tilfeller hvor det ikke foreligger forsikringer eller forsikringsmuligheter, av hensyn til en mest mulig rasjonell prisfastsettelse har behov for å kunne basere seg på at et erstatningsansvar vil ligge innenfor noenlunde normale rammer På denne bakgrunn må det etter min oppfatning legges til grunn at lempingsvurderingen ved mislighold i kontraktsforhold hvor det ikke foreligger noen uttrykkelig lovhjemmel for lemping, må skje på grunnlag av vurderingstemaet i kjøpsloven 70 andre ledd.» (57)

26 Lemping av dagmulkt etter bustadoppføringsl. 23 Halvering av avtalt dagmulkt for manglande utbetring av peis. Rt s. 862 (dissensar) 23: Dagmulkt eller skadebot kan setjast ned dersom det vil verke urimeleg for entreprenøren ut frå omfanget av arbeidet, storleiken av tapet og tilhøva elles.» «Det klare misforhold mellom den samlede dagmulkten, arbeidets omfang og Birkelands tap taler etter min mening for at det må gjøres vesentlig reduksjon i dagmulktbeløpet. Den manglende oppfølgning av oppdraget fra Ziem og berettigelsen av et oppfyllelsespress for det meste av perioden taler på den annen side i motsatt retning. Jeg er kommet til at en rimelig balanse mellom disse hensyn tilsier en halvering av dagmulktbeløpet.»

27 Kontraktsregulerte kontraktsbrotsverknader Komponert ansvar Dagbøter og andre konvensjonalbøter Normalisert tapserstatning Oppfyllingspress Peisdommen?

28 Forbod mot ansvarsskjerping Finansavtalel. 7 første ledd forbod mot cross default-klausular: 7 (1) Institusjonen kan ikke i en finansavtale med en forbruker betinge seg rett til å heve eller si opp avtalen eller til å anse fordring i henhold til avtalen som forfalt, på grunn av at kunden har misligholdt en annen avtale eller fordring.

29 Revisjon av ansvarsfråskrivingar Allmenne rettsgrunnsetningar eller 36, no helst 36 Rt s. 626 Speditør Konkret heilskapleg vurdering

30 Rt s. 626 Speditør «Jeg er således kommet til at skaden ikke er voldt ved grov uaktsomhet fra ledelsen i Andersen & Mørck A/S, og det er ikke foranledning til å gå inn på hvilken betydning slik uaktsomhet ville ha hatt for ansvarsbegrensningen. Etter dette blir spørsmålet om Andersen & Mørck A/S kan påberope seg ansvarsbegrensningen i NSAB i forhold til en skade som er voldt ved grov uaktsomhet fra en av bedriftens ansatte. Avgjørende blir dermed om det strider mot preseptoriske kontraktsregler - alminnelige rettsgrunnsetninger eller nå kanskje avtaleloven 36 - å gjøre en slik ansvarsbegrensning gjeldende.» (s. 630)

31 Rt s. 626 Speditør «Etter min mening taler reelle hensyn for å godta den regulering av ansvarsforholdet som her følger av NSAB Det er tale om en ansvarsregulering i en standardkontrakt fremkommet gjennom forhandlinger mellom organisasjoner som er representative for spedisjonsbedriftene og kundene. Ansvarsreguleringen bygger således på en avveining av de motstridende interesser som gjør seg gjeldende, herunder hensynet til foreliggende forsikringsmuligheter og til hvem som er nærmest til å tegne forsikring. Ikke minst gjør hensynet til forutberegnelighet og klare og enkle løsninger seg gjeldende med styrke. Etter min mening ville det være uheldig å forrykke den ansvarsfordeling som på dette punkt følger av kontrakten.»

32 Kva for ansvarsfråskriving kan godtakast? Retningsliner i speditørdommen Den samla reguleringa Knock for knock-system Kopling til forsikring FAL 4-9 andre ledd: Har sikrede ved annen forsikring enn ansvarsforsikring grovt uaktsomt fremkalt forsikringstilfellet, kan selskapets ansvar settes ned eller falle bort. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på skyldgraden, skadeforløpet, om sikrede var i selvforskyldt rus, og forholdene ellers. Standardvilkår framforhandla