NORDLAND FYLKESKOMMUNE. Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk ( ) Utkast til seminar november 2014

Transkript

1 NORDLAND FYLKESKOMMUNE Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk ( ) Utkast til seminar november 2014

2 Innhold 1. Innledning Prosess og medvirkning Planens innhold og oppbygning Bruk av plandokumentet Overordnet føringer relatert til planområdet Lover og forskrifter Relaterte statlige føringer Regionale føringer Bærekraftig forvaltning av høstbart vilt og innlandsfisk Innledning Høstbart vilt Kunnskap, holdninger og planlegging Bestandsutvikling Samarbeid, møteplasser og nettverk Påkjørselsproblematikk Innlandsfisk Kunnskap og planlegging Bestandsutvikling Samarbeid, møteplasser og nettverk Folkehelse Verdiskapning og næringsutvikling Målsetninger og strategier Høstbart vilt Kunnskap, holdninger og planlegging Bestandsutvikling Samarbeid, møteplasser og nettverk Påkjørselsproblematikk Innlandsfisk Kunnskap og planlegging Bestandsutvikling Samarbeid, møteplasser og nettverk Folkehelse Verdiskaping Vedlegg Lenker

3 Del I Planbeskrivelse 1. Innledning I 2012 vedtok fylkestinget gjennom Regional planstrategi for Nordland at det skal utarbeides en regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk i Nordland etter plan- og bygningsloven kapittel 8. Fylkestinget behandlet i oktober 2012 FT-sak 100/12 Oppstart Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk, der følgende vedtak ble fattet: 1. Fylkestinget ber om at det utarbeides en «Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk» i henhold til plan- og bygningslovens kap Fylkestinget vil be om at brukerinteressene sikres plass i organiseringen av arbeidet. Oversendelsesforslag: Det bes om at det i planarbeidet vurderes tiltak med sikte på å redusere den sterkt økende bestanden av elg nær byer og tettsteder slik at den i minst mulig grad blir til sjenanse for friluftslivet. Planer etter plan- og bygningsloven skal sette mål for utvikling i regionen, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver og hvordan oppgavene skal løses. Regionale planer skal jf. plan- og bygningslovens 8-2 legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Fylkestinget la i sitt vedtak vekt på at den regionale planen skal bidra til en kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning med balanse mellom samfunns- og miljøinteresser som ivaretar bestandenes leveområder. Den regionale planen har flere hensikter. Den skal bidra til å belyse situasjonen med tanke på høstbart vilt og innlandsfisk i Nordland. Planen er et verktøy for å fremme godt samarbeid mellom forvaltningen, rettighetshavere, jegere og fiskere og den øvrige befolkningen. Samarbeid om og bred deltakelse i forvaltning og forvaltningsspørsmål fremmer en helhetlig tankegang, og legger til rette for at større geografiske områder og flere kommuner ses under ett. Dette vil igjen kunne bidra til en bærekraftig forvaltning hvor man balanserer samfunnsog miljøinteresser, slik det beskrives i fylkestingets vedtak. Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk gir uttrykk for regional politikk på området, og kan benyttes som rettesnor i forbindelse med økonomiske tildelinger. Den kan også brukes i behandling av planer i henhold til plan- og bygningsloven, og er grunnlag for innsigelser der kommunale planer ikke er i samsvar med den regionale politikken. Det er vurdert at planen ikke legger føringer for arealbruk og dermed ikke utløser krav til konsekvensutredning i henhold til forskrift om konsekvensutredning. 2

4 1.1. Prosess og medvirkning Plan- og bygningslovens kapittel 8. legger føringer for utarbeiding av regionale planer. Fylkeskommunen som regional planmyndighet har i planarbeidet samarbeidet med berørte offentlige myndigheter og organisasjoner. Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planlegging som berører deres virkeområder, egne planer eller vedtak. Krav til medvirkning jf. plan- og bygningslovens kapittel 5. Medvirkning i planleggingen. Den som fremmer et planforslag skal legge til rette for medvirkning desember 2013 arrangerte fylkeskommunen seminar med Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk som hovedtema. Det ble arrangert workshop knyttet til foreliggende planforslag. I tillegg ble det opprettet en prosjektgruppe bestående av Saltdal kommune v./rune Berg, Bodø kommune v./thor Arne Nesje, Vefsn kommune v./hans-gunnar Otervik og Brønnøy kommune v./steinar O. Pedersen. Seksjonsleder for plan og miljø, Dag Bastholm representerte fylkeskommunen i prosjektgruppen november arrangerer Nordland fylkeskommune på nytt seminar med tema Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk. På seminaret blir det holdt innledninger om tema som er relevante for planen. Det vil bli arrangert en workshop hvor deltakerene får anledning til å diskutere og komme med innspill til foreliggende planforslag. Fremdriftsplan for det gjenstående planarbeidet: November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Uke Uke 49-1 Uke 1-5 Uke 5-9 Uke 9-14 Uke Uke Uke Medvirkning: Seminar arrangeres Fylkeskommunen bearbeider utkast Saken legges frem for fylkesrådet Fylkeskommuen bearbeider utkast Fylkeskommunen bearbeider utkast Medvirkning: planforslag legges frem til høring og offentlig ettersyn Medvirkning: høring og offentlig ettersyn Fylkeskommunen bearbeider utkast Medvirkning: høringsmøter arrangeres Fylkeskommunen bearbeider utkast Vedtak i fylkestinget Det er utarbeidet et handlingsprogram for gjennomføring av planen, jf. plan- og bygningslovens 8-1. Handlingsprogrammet skal vedtas av regional planmyndighet og rulleres årlig. Det legges opp til å gjennomføre åpne høringsmøter i høringsperioden mars og april Forhold til vedtatt planprogram I henhold til plan- og bygningslovens 8.3 skal det i samarbeid med berørte kommuner og statlige myndigheter utarbeides et planprogram. Forslag til planprogram for regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk ble lagt ut til høring og offentlig ettersyn , og vedtatt av fylkesrådet på bakgrunn av delegert myndighet fra fylkestinget I planprogrammet fremsettes aktuelle tema for det videre planarbeidet: - Reduksjon av påkjørsler på vei og bane - Kompetanseutvikling og rekruttering - Bærekraftig utvikling 3

5 - Verdiskaping og næringsutvikling - Folkehelse - Planbasert og bestandsrettet forvaltning. Planprogrammet avklarer videre ansvarsområder innad i fylkeskommunen for utarbeiding av Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk. Styringsgruppe er Fylkesrådet, og sekretariat for planprosessen er Nordland fylkeskommune ved seksjon for Plan og miljø. I planprogrammet er det lagt vekt på at det i planarbeidet legges opp til en bred medvirkning fra rettighetshavere, brukerinteresser, lokale, regionale og sentrale myndigheter. Det vil som en del av planprosessen bli avholdt to åpne seminarer med tema vilt og innlandsfisk, hvor arbeidet med den regionale planen vil stå sentralt. Prosjektgruppen skal opprettes i forbindelse med det første viltseminaret, som blir avholdt i desember Det er opprettet et utvalg for arbeid mot dyrepåkjørsler på vei og jernbane i Nordland, bestående av representanter fra utvalgte kommuner, Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Reindriftsforvaltningen og Nordland fylkeskommune. Utvalgets arbeid omhandler sentrale tema i den regionale planen, og utvalget vil derfor trekkes inn i planprosessen Planens innhold og oppbygning Planen består av tre deler. Del I: Planbeskrivelse Del II: Kunnskapsgrunnlag (side 26) Del III: Handlingsprogram (side 33) Planbeskrivelsen utgjør planens hovedinnhold og består av fire kapitler: Kapittel 2 gjør rede for målsettinger, strategier og retningslinjer som følger av planen. Kapittel 3 presenterer overordnet politikk som ligger til grunn for eller har betydning for planforslaget. Kapittel 4. Utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling er hovedkapittelet i planforslaget. Kapittelet består av fem delkapitler: Innledning Høstbart vilt Her gjøres det rede for problemstillinger knyttet til kunnskapsbehov, planlegging, holdningsskapende arbeid og bestandsutvikling. Det settes deretter fokus på følgende temaområdene møteplasser og nettverk og påkjørselsproblematikk. Innlandsfisk 4

6 Her gjøres det rede for problemstillinger knyttet til kunnskapsbehov, planlegging, holdningsskapende arbeid og bestandsutvikling. Det settes deretter fokus på temaområde møteplasser og nettverk. Verdiskapning Her gjøres det rede for problemstillinger knyttet til verdiskapning og næringsutvikling. Regional politikk knyttet til verdiskapning i sammenheng med jakt og fiske skisseres. Folkehelse, deltakelse og rekruttering Her gjøres det rede for problemstillinger knyttet til det allmenne friluftslivet relatert til jakt og fiske. Regional politikk knyttet til området skisseres. I del II Kunnskapsgrunnlaget gjøres det rede for bakenforliggende kunnskap knyttet til bestandene av høstbart vilt og innlandsfisk i Nordland. I del III Handlingsprogrammet gjøres det rede for tiltak som følger av planbeskrivelsen, og hvordan tiltakene prioriteres. Nordland fylkeskommune skal være en pådriver for samt legge til rette for at tiltak som følger av vedtatt plan igangsettes og gjennomføres. Vedtatt handlingsprogram for regional plan skal rulleres i fylkestinget årlig. Planen har også flere vedlegg: Vedlegg I: Retningslinjer for delegering av myndighet for skuddpremie Vedlegg II: Retningslinjer for behandling av søknader om utvidet jakttid Vedlegg III: Retningslinjer for tilskudd til viltformål Vedlegg IV: Strategi for reduksjon av påkjørsel på vei og bane Vedlegg V: Relevante lenker 1.3. Bruk av plandokumentet Plandokumentet skal ligge til grunn for regional forvaltning av bestandene i Nordland. Det gjøres rede for prioriterte tiltak i fylkeskommunens eget forvaltningsarbeid, og hvilke typer tiltak som prioriteres ved Nordland fylkeskommunes årlige tildeling av tilskudd til viltformål. I tillegg skal det i plandokumentet gjøres rede for fylkeskommunens retningslinjer og myndighet på området høstbart vilt og innlandsfisk. Kapitlene 2. Målsetninger, strategier og retningslinjer og 4. Utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling, samt del II Handlingsprogrammet, utgjør Nordland fylkeskommunes politikk på området høstbart vilt og innlandsfisk. Disse utgjør dermed de delene av den regionale planen som vil være mest relevant i praktisk bruk for kommunal forvaltning og andre berørte interesseparter. Kapittel 4. Utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling gir en fyldig beskrivelse av utfordringer og villet politikk på området. I Kapittel 2. Målsetninger, strategier og retningslinjer, spisses fylkeskommunens politikk til konkrete strategier for den fremtidige forvaltningen. Handlingsprogrammet beskriver det konkrete arbeidet politikken legger opp til gjennom tiltak. 5

7 2. Overordnet føringer relatert til planområdet 2.1. Lover og forskrifter Plan- og bygningsloven av juni 2008 Utarbeiding av planen skjer i henhold til plan- og bygningslovens kapittel 8, Regional plan og planbestemmelse. Naturmangfoldloven av juni 2009 I henhold til naturmangfoldloven Kapittel II. Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk skal planer vurderes i forhold til forvaltningsmål for naturtyper og arter i Norge og prinsipper for offentlig beslutningstaking (jf. 4-5 og 8-12). Vurderingen skal fremgå av beslutningen. Dette er vurderinger som gjøres på et overordnet nivå for planens samlede virkning. Naturmangfoldloven (nml) kapittel II omhandler «Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk». Loven 4 og 5 tar opp forvaltningsmål for naturtyper og arter i Norge. Kapittel II omfatter flere prinsipper som skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, jf. nml 7. Prinsippene er fastsatt i loven 8 til 12, og vurderingen av prinsippene skal fremgå av beslutningen i saken. En nærmere vurdering vil utarbeides på et senere tidspunkt. Planen er i tråd med prinsippene i naturmangfoldloven 8 til 12, dermed er naturmangfoldlovens kapittel II om bærekraftig bruk ivaretatt. Viltloven av mai 1981 I viltlovens kapittel I, Formål og omfang slås det fast at vilt og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Vilt kan innenfor denne rammen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. Lakse- og innlandsfiskloven av mai 1992 I lov om laksefisk og innlandsfisk, kapittel I, Formål og virkeområde. Definisjoner, slås det fast at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganiser skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Loven skal innenfor denne rammen gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere. Friluftsloven av juni 1957 Planen er i tråd med friluftslivens kapittel I Om ferdsel m.v. 1 Lovens formål som er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel og opphold slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. 6

8 Kulturminneloven av juni 1978 I Nordland er det en rekke kulturminner. Kulturminneloven gir klare føringer for hvordan en skal forholde seg til disse i planlegging og ved etablering av tiltak. Forskrift om jakt- og fangsttider Planen tar hensyn til Forskrift om jakt- og fangsttider gjennom at det utarbeides fylkeskommunale retningslinjer for slike prosesser. Disse presenteres i vedlegg II Relaterte statlige føringer Nasjonal strategi for forvaltning av hjortevilt (2008) Nasjonal strategi for forvaltning av hjortevilt ble utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) i 2008 og setter søkelys på utfordringer hjorteviltforvaltningen vil møte i årene som kommer. I strategien skisseres 5 konkrete mål: 1. forvaltningen skal sikre livskraftlige og sunne hjorteviltbestander, et rikt biologisk mangfold og naturens fremtidige produksjon av varer og tjenester 2. forvaltningen skal ha bred samfunnsaksept og legitimitet 3. forvaltningen skal sikre samarbeid og samhandling mellom lokale, regionale og nasjonale aktører og med berørte sektorer 4. forvaltningen skal være basert på høy kompetanse på alle nivåer 5. forvaltningen skal stimulere til økt kvalitet og mangfold av opplevelser, tjenester og produkter I strategien skisseres i tillegg tre ulike, strategiske hovedgrep Direktoratet for naturforvaltning ser som nøkkelen til å nå de fem målene. Disse strategiske grepene inkluderer den gode samfunnsdialogen, de dyktige aktørene og styrket økonomi og forutsigbarhet for tiltak. Stortingsmelding nr. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken "Velkommen til bords" Utdrag fra kapittel 8. Et løft for bygdenæringer "Utvikling av nye næringer og nye virksomheter vil baseres på innovasjon, kunnskap og mye entusiasme. Et løft for bygdenæringene forutsetter at alle ressurser i bygda og i landbruket tas i bruk. Landbruket skal anvende sin skaperkraft og utnytte mangfoldet av materielle-, menneskelige- og naturressurser til økt verdiskaping basert på de mange muligheter som finnes i markedet, når det gjelder landbruksbaserte produkter og tjenester. Gjennom økt regionalt handlingsrom skal lokal vekstkraft og de gode initiativene fremmes. For å videreutvikle bygdenæringene er det nødvendig å gi økt prioritet til dette området. Regjeringen vil 7

9 Bidra til å videreutvikle lønnsomme bygdenæringer gjennom økt næringsutvikling basert på landbrukets ressurser og uten behov for støtte utover det som gjelder generelt. Opprette regionale næringsprogram for å øke lokale og regionale aktørers handlingsrom for å videreutvikle bygdenæringene. Det skal utvikles mål- og resultatstyring i tråd med dette. Støtte entreprenørskap og nyskaping der landbrukets menneskelige-, materielle- og naturresurser anvendes for å utvikle varer og tjenester." Nasjonal strategi for verdiskapning basert på natur- og kulturarven (2014?) Etablering av en Nasjonal strategi for verdiskapning basert på natur- og kulturarven er forankret i Stortingsmelding 9. ( ) Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords og i Regjeringens Reiselivsstrategi Destinasjon Norge (2012). Utdrag fra Stortingsmelding 9, kapittel 8.7. Natur og kulturarven som grunnlag for økt lokal verdiskapning: Natur og kultur kan utgjøre en ressurs for arbeidet med samfunns- og næringsutvikling i kommunene. Et vellykket arbeid er avhengig av at mange aktører drar sammen, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er særlig viktig å utvikle et godt samarbeid mellom ulike næringsaktører, miljø- og landbruksforvaltningen og kommuner og fylkeskommuner. Målet med den nasjonale strategien skal være å legge forholdene til rette for økt bærekraftig og bred verdiskaping basert på natur- og kulturarven gjennom en mer effektiv og samordnet bruk av de offentlige virkemidlene. Strategien utarbeides av Miljøverndepartementet i et samarbeid med syv andre departementer. Strategien legges etter planen frem våren Strategien er ikke ferdig per november Nasjonal strategi for friluftsliv ( ) Nasjonale mål for statlig friluftslivspolitikk: 1. Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som en positiv aktivitet for helse og trivsel både i nærmiljøet og ute i naturen 2. Områder av verdi for friluftsliv skal sikres og forvaltes slik at naturgrunnlaget blir tatt vare på 3. Allemannsretten skal holdes i hevd 4. Planlegging i kommuner, fylker og regioner skal medvirke til å fremme et aktivt friluftsliv og skape helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlige nærmiljø Fokusområder strategi for friluftsliv: Regjeringen ønsker å i større grad realisere friluftslivets folkehelsepotensial Konkret ønsker regjeringen å få flere til å delta i friluftsliv på jevnlig og varig basis 8

10 Strategiens hovedmål er å øke antall aktive i friluftsliv i og ved byer og tettsteder Tiltak for måloppnåelse: Økt nærhet og tilgang til attraktive områder og ferdselsårer for friluftsliv der folk bor Stimulering til friluftslivsaktiviteter Videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget om friluftsliv Skape økt bevissthet om friluftslivets positive effekter Økt samarbeid og samordning mellom sentrale aktører innenfor friluftsliv Nasjonalparker og naturvernområder Miljødirektoratet fremmet i juni 2013 ønske om mer aktiv besøksforvaltning i nasjonalparker og andre naturvernområder. Det ble argumentert for at "Et overordnet mål for alle norske verneområder er å ta vare på naturverdiene i området. Samtidig er verneområdene viktige arenaer for reiseliv og friluftsliv. Miljødirektoratet ønsker nå et mer aktivt arbeid med besøksforvaltning i norske nasjonalparker." Miljødirektoratet har igangsatt utviklingen av et verktøy for besøksforvaltning i norske nasjonalparker. Besøksforvaltning skal være del av den helhetlige forvaltningen av verneområdene. Nasjonal reiselivsstrategi "Destinasjon Norge" "I regjeringens tidligere nasjonale strategi for reiselivsnæringen, Verdifulle opplevelser, er utviklingen av Norge som et bærekraftig reisemål ett av tre hovedmål. Denne ambisjonen styrkes nå ytterligere ved å gjøre bærekraft til et overordnet premiss i en ny strategi for reiselivet. Det betyr at utvikling av Norge som et bærekraftig reisemål settes som en forutsetning for regjeringens næringspolitikk ovenfor reiselivsnæringen". Innlandsfiskeforvaltning Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) Satsinger: Forbefre fiskemulighetene for fritidsfiskerne og øke den lokale verdiskapningen Bevare og restaurere fiskens leveområder Bekjempe fremmede arter Overvåke fiskehelse Miljøgifter i fisk Identifisere klimaeffekter og oppfølgingsbehov Utvikle en mer kunnskapsbasert forvaltning Utvikle bedre samordning og samarbeid mellom aktørene 9

11 2.3. Regionale føringer Utarbeiding av regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk er vedtatt som prioritert planoppgave gjennom Regional planstrategi I kunnskapsgrunnlaget for planstrategien heter det at En bærekraftig forvaltning av ressursgrunnlaget i fylket må balansere hensynet til nærings-, frilufts- og miljøinteresser. En helhetlig og økosystembasert tilnærming til forvaltningen av disse ressursene, er grunnleggende premisser for en bærekraftig næringsutvikling i fylket. En sentral utfordring i denne sammenheng er oppfølgingen av den nye Naturmangfoldloven for å sikre bærekraftig bruk og vern av naturressursene i Nordland. Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland med målområdene livskvalitet, livskraftige lokalsamfunn og regioner og verdiskapning og kompetanse ligger til grunn for utviklingen av den regionale planen. Spesielt viktige føringer ligger i fylkesplanens arealpolitiske retningslinjer i kapittel 8. Arealpolitikk i Nordland. Andre regionale planer, fylkesdelplaner og prosjekter Regional plan Klimautfordringene i Nordland o Visjon: Nordland skal bli et av de fremste miljøfylkene i Europa ut fra prinsippet om en bærekraftig utvikling o Kapittel Skogbruk "Det er viktig å merke seg at skogtiltakene kan påvirke andre miljø- og samfunnsinteresser, slik som biologisk mangfold. Tiltakene som innebærer et mer intensivt drevet skogbruk og bruk av nye arealer vil kunne gi økte muligheter for konflikter mellom næringen og naturmiljøet, avhengig av hvilke arealer som blir tatt i bruk". o Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk bygger på prinsippet om en bærekraftig forvaltning. Konkrete utfordringer med tanke på klimaendringer tas opp, og vurderes i planen. Planen vurderes derfor å være i tråd med Regional plan klimautfordringene i Nordland. Regional plan om små vannkraftverk i Nordland fylkestinget har vedtatt oppstart av revisjon 2015 o Kapittel 2.1. Overordnede strategier, punkt 1. "Det er et regionalpolitisk mål å bygge ut ny vannkraft der hvor konsekvensene for andre arealbruksverdier er akseptable. Nordland skal arbeide for økt produksjon av vannkraft tilsvarende 1,3 TWh i ny årlig produksjon innen 2025." o Kapittel 2.2. Tematiske retningslinjer undertema D. Fisk og fiske. Regional plan for Vefsna o Vefsnavassdraget med tilhørende nedbørsfelt er i all hovedsak vernet mot kraftutbygging. I tillegg har Vefsna status som nasjonalt laksevassdrag. 10

12 o Planforslaget legger ikke føringer for arealbruk, og er dermed ikke i konflikt med Regional plan for Vefsna. Eventuelle tiltak i berørte kommuner må utarbeides i tråd med Regional plan for Vefsna. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (på høring) Vannforskriften omfatter ferskvann (både overflate- og grunnvann) i tillegg til kystvann ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen. Formålet med forvaltningen er å sikre beskyttelse, nødvendig forbedring og bærekraftig bruk av alt vann. Dette gjøres ved utarbeiding av regional plan. I planen skal tilstanden på vannet være dokumentert, og det skal igangsettes tiltak der vannforekomster ikke har ønsket miljøtilstand. Det generelle målet for naturlige vannforekomster i den første planfasen er at disse skal ha minimum god miljøtilstand innen Regulerte vassdrag kan i forvaltningsplanen for vannregionen fastsettes som «sterkt modifiserte vannforekomster». Slike vil ha miljømål «godt økologisk potensial». Fastsettelse av miljømål for vannforekomstene vil bli vedtatt i Regional plan for vannregion Nordland og Jan Mayen og tre i kraft i o Eventuelle tiltak som følger av Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk og som innebærer modifisering av vannforekomst gjennom for eksempel kultivering, må være i tråd med føringer og miljømål som vedtas i Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen. Regional plan om vindkraft i Nordland

13 3. Bærekraftig forvaltning av høstbart vilt og innlandsfisk Hovedmålsetting Forvaltningen av jaktbart vilt og innlandsfiske skal være basert på kunnskap og være bærekraftig og samfunnsnyttig Innledning Overordnet fokus i planen er at forvaltning og høsting av Nordlands bestander av høstbart vilt og innlandsfisk skal skje innenfor bærekraftige rammer. Fylkeskommunen har som planmyndighet en viktig rolle i å ta vare på viltets leveområder, samt bidra til at den kommunale forvaltningen ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Som del av dette er det viktig å ta hensyn til vilt og fisk, men også jakt- og fiskeinteresser og overordnede samfunnsinteresser knyttet til høstbart vilt og innlandsfisk i arealplanlegging. Det er også viktig å sikre at ikke noe av viltet har bestandsstørrelser som medfører at disse artene forårsaker uakseptable skader og ulemper, for eksempel gjennom å trekke mot vei og jernbane eller inn i tettbygde strøk. Ulike former for bærekraft som har relevans for forvaltning av vilt og innlandsfisk er: Økologisk bærekraft: Vilt-/fiskebestandens sunnhet og forhold til andre arter Økonomisk bærekraft: Langsiktig og forutsigbar høstingsmulighet av vilt og fisk, som igjen gir grunnlag for næringsutvikling og verdiskapning. Her bør også samfunnsmessige kostnader ved en høy bestand inngå Sosial og kulturell bærekraft: jakten og fiskets kulturelle betydning, betydning for friluftsliv og folkehelse (gjelder også iboende verdi ved faktisk tilstedeværelse av vilt og fisk i naturen) og rekruttering av nye jegere og fiskere. Gode forvaltningsplaner må være bygd på kunnskap for at forvaltningen skal være bærekraftig. Dette vil også sikre at viltet og fisken kan komme til størst mulig nytte. Utarbeiding av bestandsplaner må få derfor få et høyt fokus. Dette vil kreve kompetanse i kommunene og blant grunneiere, jegere og fiskere. Både biologisk/økologisk kompetanse og kunnskap om viltet og fiskens samfunnsmessige betydning må vektlegges og utvikles gjennom kursing lokalt og regionalt Høstbart vilt Hovedansvaret for forvaltningen av høstbare, ikke truede arter av vilt og innlandsfisk ligger hos rettighetshaverne og kommunene. Fylkeskommunen har oppgaver og myndighet knyttet til forvaltning av bestandene til enkelte av disse artene. Hjortevilt Fylkeskommunen har ansvar for den regionale forvaltningen av hjortevilt, herunder elg, hjort, rådyr og dåhjort. Jakt på disse artene (unntatt dåhjort) krever fellingstillatelse fra kommunen. 12

14 Blant viltressursene har elg en særlig betydning i Nordland. Samtidig er bestanden av hjort i vekst sør i fylket og rådyr utgjør stedvis tallrike bestander. Nye nasjonale mål for en bærekraftig hjorteviltforvaltning vektlegger en rekke strategiske satsinger innenfor hjorteviltforvaltningen, og dette anses som sentralt også i det regionale planarbeidet. For elgjakta i fylket vil den aller viktigste aktøren i forvaltningen være jegeren. Det er helt nødvendig at jegerne har innsikt og kompetanse for å sikre en bærekraftig og kunnskapsbasert forvaltning av en så stor og produktiv bestand av elg som en har i Nordland. Småvilt Småvilt betegner alle arter mindre enn rådyr som det tillates jakt eller fangst på, slik som hare, rev, rype, bever og mårdyr unntatt jerv. For jakt på småvilt kreves det stort sett ikke at jegeren har fellingstillatelse på forhånd. Et unntak fra denne regelen er jakt og fangst av bever, som krever fellingstillatelse fra kommunen. Småviltjakta, og særlig rypejakta, har lange tradisjoner i fylket og er fortsatt den jakta som flest jegere utøver. Antallet småviltjegere i fylket har imidlertid sunket betraktelig. Denne nedgangen skyldes antagelig delvis lave bestander av rype. Det blir viktig å vektlegge mulighetene for jakt på ulike arter slik at man unngår et for høyt press på enkeltarter som rype. Småviltjakt har en viktig funksjon for rekruttering av unge og uerfarne jegere for å sikre oppslutning om høstingskulturen Kunnskap, holdninger og planlegging Målsetting 1 Det skal utvikles et kunnskapsgrunnlag om jaktbart vilt som skal bidra til at forvaltningen setter viltet inn i en bærekraftig og samfunnsmessig sammenheng. Et formål med Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk med tilhørende handlingsprogram skal være at det opparbeides større kunnskap om bestandene av hjortevilt og småvilt i Nordland, slik at forvaltningen kan tas hensyn til også i annet planarbeid. Særlig hjorteviltet tar i bruk stadig større områder innenfor fylket, noe som fører til at vi får stadig flere kontaktpunkter mellom vilt og mennesker. Utbygging og utvikling av for eksempel veier, boligområder og broer kan føre endring, oppdeling eller radering av leveområder og trekkveier for ulike typer vilt. Det vil også kunne føre til at viltet trekker til nye områder. Slike endringer kan ha konsekvenser for viltbestanden, andre arter og for samfunnet som helhet. Det er derfor viktig at kunnskap om leveområdene og trekkveiene til viltet får en rolle og blir tatt hensyn til i arealplanlegging i fylket, både regionalt og lokalt i kommunene. 13

15 Bestandsutvikling Målsetting 2 Alle kommuner skal ha gode og sunne viltstammer, og forvaltningen av vilt skal være kunnskapsbasert og godt forankret i lokale bestandsplaner. Hjortevilt Bestanden av elg i Nordland er voksende, og elgen sprer seg til stadig nye områder. Dette innebærer flere ulike utfordringer knyttet til elgforvaltningen. I noen områder, spesielt sør i fylket, er det mye elg. Dette innebærer problematikk knyttet til påkjørsler på veg og jernbane, elg som trekker inn i tettsteder og noe beiteskader. Flere steder er det reist problematikk knyttet til jakttiden på elg. Det kan bestå i at elgbestanden trekker til jaktområder ved utgangen av eller etter ordinær jakttid slik at uttaket blir mindre enn ønsket. Slik problematikk kan i neste omgang føre til større risiko for påkjørsler vinterstid. I andre områder hvor det tradisjonelt har vært lite eller ingen elg kan det foreligge utfordringer knyttet til å utvikle god kunnskap og samordning av forvaltningen. Også hjortebestanden er i vekst, spesielt sør i fylket. I tillegg utgjør rådyr stedvis tallrike bestander. En undersøkelse fra Veterinærinstituttet viser at hjortevilt ofte er smittet med parasitten Toxoplasma. Analyser av 4300 viltlevende hjortedyr viste at 34 % av rådyrene, 13 % av elgene og 7,5 % av hjorten hadde antistoff mot Toxoplasma, noe som indikerer at dyrene er smittet og trolig bærere av parasitten. Hos mennesker kan parasitten skade fosteret, og gravide bør derfor være spesielt forsiktig med håndtering av slakt fra rådyr, elg og hjort, i tillegg til å unngå å spise kjøtt som ikke er gjennomstekt. Nordland har i motsetning til mange andre fylker til nå vært skånet for alvorlige sykdommer hos hjorteviltet. Endringer i klima kan føre til at hjortevilt i større grad blir bærere av parasitter som kan overføre sykdommer til mennesker eller smitte andre dyr. Flått finnes i dag både lengre nord og i høyereliggende områder enn tidligere. I enn undersøkelse fra Norges Veterinærhøgskole er det påvist sammenheng mellom klimaendringer og økt forekomst av flått. Det er også påvist sammenheng med gjengroing, økt tetthet av hjort, antall gårder med drøvtyggere og økt forekomst av flått. Jegere og andre som finner dyr med flått må derfor oppfordres til å rapportere inn funnene på Dette er en viktig forutsetning for å kunne etablere et godt overvåkningsprogram som igjen vil kunne brukes i utarbeiding av kommunale forvaltningsplaner. Småvilt Bestanden av rype har de siste årene vært liten. Det er derfor iverksatt ulike tiltak for å øke bestanden, blant annet gjennom forbud mot jakt og fangst. I en slik situasjon er det også viktig å se på mulighetene for å jakte på andre høstbare arter. Verken andejakt eller duejakt har imidlertid noen sterk tradisjon i Nordland, og utøves nok bare av et fåtall. 14

16 Harejakt har heller ikke sterke tradisjoner, men enkelte spredte forsøk med blant annet utsettinger av dyr på øyer har ført til noe jakt. Harejakt med hund er voksende, men fortsatt beskjedent i omfang. Når det gjelder jakt, er det som tidligere nevnt et mål å oppnå rekruttering av elgjegere for å sikre fortsatt god forvaltning av den store elgstammen gjennom jakt. Samtidig kan elgjakt være vanskelig tilgjengelig for nybegynnere. Elgjakt krever mye kunnskap og ferdigheter og det ofte nødvendig å ha tilgang til jaktområder gjennom et jaktlag. Elgjakt kan også være økonomisk vanskelig tilgjengelig. Småviltjakt bør derfor rettes inn mot barn, unge og andre nybegynnere som rekrutteringstiltak til jakt i sin helhet, og som mulig innfallsvinkel til senere elgjakt. Det bør arbeides for at det opprettes tiltak som gjør jakt økonomisk tilgjengelig for disse gruppene, for eksempel organisert gjennom frivillige lag. Det bør arbeides for at rekruttering til jakt også er innfallsport til rekruttering til og opplæring i friluftsliv i sin helhet Samarbeid, møteplasser og nettverk Målsetting 3 Det skal utvikles møteplasser og nettverk i alle regioner for samordning av interesser og utveksling av kompetanse. Forvaltningen av elg skjer i dag gjennom flerårige bestandsplaner, som omfatter naturlige geografiske områder. Disse kan også gå på tvers av kommunegrenser. Bestandsplanen er Wild X Norges eneste forvaltningsredskapet man skal bruke lokalt for å flerkulturelle frilufts- og miljøvernorganisasjon sikre en best mulig elgstamme som kan gi optimal avkastning over tid. Planene godkjennes av kommunen og danner grunnlaget for kommunens årlige tildeling av kvoter og fordelingen av disse. En god forvaltning forutsetter at jaktvaldene har hensiktsmessige størrelser. Kommunene skal derfor oppfordres til å vurdere dette spørsmålet i forbindelse med utarbeiding av forvaltningsplaner. Der det ligger til rette for det skal også spørsmålet om jaktvald på tvers av kommunale grenser vurderes. Dette kan utvikles til å bli en kunnskapsbase hvor prosjekter og tiltak over kommunegrenser initieres, og være en god arena for 15 Wild X utgjør et godt eksempel på tilgjengeliggjøring av naturen og naturressursene for ungdom. Organisasjonen jobber for at minoritetsungdom skal erobre nye deler av det norske samfunnet, og driver blant annet opplæring i jakt. Alle aktiviteter organisasjonen arrangerer er gratis for medlemmer mellom år. Wild X har lokallag i Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland.

17 kompetanseoverføring. Det kan i en del tilfeller oppstå interessekonflikter mellom ulike brukere/næringsinteresser når de høstbare artene skal utnyttes. Et kjent eksempel er at starten på småviltjakt og reindriftens høstsamling skjer i samme tidsrom. Dette har enkelte steder skapt uoverensstemmelser. Det er derfor viktig at det etableres samarbeidsarenaer hvor informasjon kan utveksles og forståelse for nødvendig hensyn kan etableres. Dette har for eksempel skjedd gjennom kartfesting av hensynssoner rundt gjerde/slakteanlegg, sau/rein-renhetskurs for jakthunder m.m Påkjørselsproblematikk Målsetting 5 Påkjørsler av hjortevilt på vei og bane skal reduseres Antall viltpåkjørsler langs fylkets veger og jernbane er for høyt og skaper både materielle skader, personskader og utrygghet for trafikantene. Effektive tiltak for å redusere antall viltpåkjørsler må derfor etableres. De siste tiårenes økte bestander av elg forklares ved et samspill av flere ulike faktorer. Økte vinterbeiter som følge av skogbruksendringer er en årsak. I enkelte områder med mange elgpåkjørsler skjer det allerede i dag at grunneiere/jaktlag forsøker å styre elgens områdebruk ved å hogge skog og sikre attraktiv beite i områder lengre fra vei. Det må vurderes om viltstelltiltak er forhold som skal inntas i bestandsplanene i fremtiden. I veiledningsarbeidet må det legges vekt på å oppfordre kommunene til løpende registrering av avgang av vilt i hjorteviltregisterets fallviltmodul. Dette er viktig for å skaffe til veie en best mulig oversikt over veg- og banestrekninger med høy frekvens av viltpåkjørsler. På slike strekninger bør det planlegges og iverksettes tiltak for å redusere antallet viltulykker. Gjennom et tettere samarbeid med og mellom kommunene, jernbaneverket, vegvesenet og andre, må en få til et mer systematisk arbeid med samordnede regulerende tiltak i hjortedyrstammen. Antallet påkjørsler synes knyttet til tettheten av elg, men variasjonene er store blant annet som følge av varierende snømengde mellom år. Tettheten av elg kan imidlertid bare reguleres gjennom avskytingen. Dette krever at kunnskapen om bestander og vandringsmønster tas i bruk. Det må vurderes om bestanden i området er for stor, og om større uttak av kviger og kyr for å redusere tilveksten dermed er aktuelt. Uttak kan i tillegg styres mot de dyrene som ventes å oppholde seg i utsatte områder vinterstid. Elgens vandring krever at det etableres gode samarbeidsarenaer uavhengig av kommunegrensene. Nordland fylkeskommune skal være pådriver for å få ned antall viltpåkjørsler i fylket. Som en del av dette arbeidet skal Nordland fylkeskommune i samarbeid med påkjørselsutvalget lage en strategi- med tilhørende tiltaksplan, for reduksjon av viltpåkjørsler på vei og bane i Nordland. Tiltaksplanen skal prioritere tiltak for de strekningene som er mest belastet av viltpåkjørsler. 16

18 Videre tas det sikte på å etablere en forpliktende samarbeidsavtale mellom Nordland fylkeskommune, de 44 nordlandskommunene, Statens Vegvesen og Jernbaneverket der målet for samarbeidet er å realisere strategien, og gjennomføre tiltak i planen. Samarbeidsavtalen skal tydeliggjøre ansvaret som ligger hos de ulike aktørene, og inneholde overordnede retningslinjer som partene forplikter seg til å følge. Vegvesenet, jernbaneverket Nordland fylkeskommune og kommunene har et felles ansvar for å påse at arealforvaltningen ikke påvirker viltpåkjørsler i negativ retning. Påkjørselsproblematikk må også være et forhold som kommunene diskuterer i sine bestandsplaner. Dette er noen av ansvarsområdene som må klargjøres i samarbeidsavtalen. Strategien skal innarbeides i Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk, og revisjon av strategi og tiltaksplan skal foretas årlig som en del av handlingsplanen til regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk. Effekten av ulike tiltak skal vurderes årlig i forbindelse med revidering av tiltaksplan Innlandsfisk Fylkeskommunen har forvaltningsansvaret for de arter av innlandsfisk som innlandsfiskeforskriften tillater fiske etter, jf. innlandsfiskeforskriften 2: "Det er bare tillatt å fiske etter følgende arter: abbor, bekkerøye, brasme, dvergmalle, gjedde, gullbust, gullfisk, gullvederbuk, harr, hork, hvitfinnet steinulke, kanadarøye, karpe, karuss, krøkle, lagesild, lake, laue, mort, regnbueørret, regnlaue, røye, sandkryper, sik, skrubbe, stam, steinsmett, suter, sørv, trepigget stingsild, vederbuk, ørekyt, ørret." Kunnskap og planlegging Målsetting 6 Forvaltningen av innlandsfisk skal bidra til bærekraftige bestander med god samfunnsnytte. De største truslene mot innlandsfisken og det biologiske mangfoldet i vassdrag er ødeleggelse av leveområder og spredning av fremmede arter. Intakte leveområder er en forutsetning for å ta vare på og utvikle fiskebestandene. I Nordland hvor potensialet for utbygging av småkraftverk er stort er det viktig å se eventuelle utbygginger i sammenheng med fiskeressursen. De viktigste utfordringene i denne sammenhengen er foruten vassdragsutbygging og andre fysiske inngrep, forsuring og forurensninger av vannet. For kvaliteten på fisken, noe som i stor grad avgjør hvor attraktivt fiske vil være, er overbefolkning en vesentlig utfordring i mange vatn i fylket. 17

19 Bestandsutvikling Målsetting 7: Det skal utvikles kunnskap om gode fiskevann i Nordland Det er mangelfull kunnskap om fiskevann i Nordland. En rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), 1994, viser at artsmangfoldet av ferskvannsfisk i Nordland er relativt lite med ørret/sjøørret og røye som dominerende arter. Utsetting av fisk i vann der det ikke er naturlig forekommende oppfattes som introduksjon av fremmed art. Dette kan være er en utfordring knyttet til å legge til rette for fiske i bynære vassdrag hvor det i utgangspunktet kan være formålstjenlig i et friluftsperspektiv. Det finnes også en del eksempler på vannforekomster med reduserte eller tapte bestander av ørret og røye. På dette området bør det være et mål og utrede mulighetene for og konsekvenser av gjenkultivering. En del vann har mye fisk, noe som kan resultere i lav vekst og liten størrelse. Her bør det i noen tilfeller tas ut mer, slik at vekstforholdene blir bedre Samarbeid, møteplasser og nettverk Målsetting 8: Det skal etableres et godt samarbeid mellom kommuner, frivillige organisasjoner og andre aktører for å utvikle innlandsfisket. Samarbeid om og samordning av aktiviteter for å bevare og utvikle fiskebestandene, forbedre fiskemulighetene og innfase fiskeforvaltningen i helhetlig vannforvaltning er avgjørende for å få til en effektiv forvaltning. Sentrale aktører i tillegg til fiskeforvaltningen er andre offentlige forvaltningsorgan (kommuner, NVE, Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, etc.), fiskerettshavere, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner, vassdragsregulanter, etc. Nordland fylkeskommune vil ha en sentral rolle som initiativtaker og koordinator. Samarbeid og samordning kan videreutvikles gjennom å styrke eksisterende samarbeidsarenaer og etablere nye, samt bidra aktivt i relevante prosesser: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland med tilhørende tiltaksprogram. Herunder lokale tiltaksanalyser i vannområdene. Kommunal planlegging Driftsplanarbeid Regulering av fiske Evalueringer av forvaltningspraksis og tiltak Konferanser og felles temamøter 18

20 3.4. Folkehelse Målsetting 10 Nordland skal gjøre nytte av jakt og fiske som rekrutteringsarenaer til det helhetlige friluftslivet Friluftsliv inkludert tradisjonelle jakt- og høstingsaktiviteter, har en viktig historisk og samfunnsmessig betydning i Norge. I verdenssammenheng er allemannsretten med sin utstrekning nesten unik. Kjennskap til, og bruk av allemannsretten er en forutsetning for at den holdes i hevd. I tillegg er deltakelse i allment tilgjengelig friluftsliv en viktig forutsetning for god fysisk og psykisk folkehelse. Naturopplevelse og bevegelse gir både rekreasjon, ro, ny energi og mestringsfølelse. Lek og bevegelse i natur er viktig for den kognitive, fysiske og motoriske utviklingen hos barn og unge. Imidlertid fordrer deltakelse i både jakt, fiske og friluftsliv som helhet opplæring og kunnskap. Jakt krever bestått jegerprøve i tillegg til tilgang på jaktområde. Det er dermed økonomisk mindre tilgjengelig enn fiske. I tillegg er det på landsbasis langt flere jegere i aldersgruppen år enn det er i aldersgruppen under 40 år. For å sikre rekruttering av yngre jegere bør det derfor arbeides for at jegerprøven i visse tilfeller kan tas inn i skoleverket som valgfag. Samarbeid mellom jaktlag eller vald og skoleverket kan også bidra til å stimulere til interesse for jakt og friluftsliv i sin helhet. Det er kjent at det kan oppstå interessekonflikter mellom jakt/fangst og friluftslivet for øvrig. Slike konflikt kan skape misnøye mot og liten forståelse av jaktens samfunnsverdi. Det er derfor viktig at opplæring i jakt innebærer fokus på allmennhetens rett til fri ferdsel, rekreasjon og naturopplevelse gjennom allemannsretten. Innlandsfisket er en viktig del av manges friluftsliv. Ressursen har et godt potensial til å gi grunnlag for et mer omfattende fritidsfiske, noe som kan gi positive ringvirkninger i folkehelseperspektiv. Kunnskapen om omfanget av innlandsfiske er i dag liten. Det er imidlertid en kjensgjerning at det er færre som fisker nå enn før. Det som før kunne være matauk og inntektsgrunnlag er i dag i all hovedsak redusert til "bare" å være en fritidsaktivitet, og som foregår i de mest tilgjengelige vannene. Det er derfor et klart mål å øke rekrutteringen til innlandsfiske. De demografiske endringene med færre unge og flere eldre fiskere gir nye utfordringer for tilrettelegging for fiske. Den økende urbaniseringen øker behovet for motivasjon, rekruttering og opplæring. Det er i dag gratis å fiske for alle barn under 16 år på offentlig og privat grunn. Kultivering av innlandsfisk kan være et godt tiltak for å stimulere til økt aktivitet og bruk av marka. Tiltakene skal imidlertid foregå i tråd med fylkesmannens kultiveringsplaner og Direktoratet for naturforvaltning sine retningslinjer. Kultivering av fiskevann skal være forankret i plan. Rekrutteringsaktiviteter i dag skjer i regi av mange ulike aktører, og bygger i stor grad på lokale initiativ. Dette innebærer at det oppstår store regionale forskjeller med tanke på i hvor stor grad målgruppen barn og unge faktisk nås av slike tiltak. Det bør derfor skje en større 19

21 samordning av ressursene slik at aktivitetstiltakene på jakt og fiske i større grad rettes mot spesifikke aldersgrupper, og på lik linje over hele fylket. Breddeorganisasjonene representert ved Friluftslivets fellesorganisasjon har en viktig rolle i rekrutteringsarbeidet til jakt og fiske. Det blir derfor viktig å legge til rette for samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene, friluftslivets organisasjoner og rettighetshavere/grunneiere i rekrutteringsarbeid Verdiskapning og næringsutvikling Målsetting 11: Verdiskapingspotensialet i høstbart vilt og innlandsfisk skal utnyttes i den lokale og regionale utviklingen. Det er et grunnlag for større økonomisk utbytte av fiskeressursene gjennom satsing på fisketurisme. Innlandsfiskemuligheter kan bedres. Imidlertid er erfaringene med driftsplaner for innlandsfiskevassdrag at det er få som er laget, og enda færre som er iverksatt og fulgt opp. I tillegg har næringsaspektet i liten grad kommet inn i planene. Det er derfor behov for en evaluering av hvordan driftsplanene er som verktøy og hvordan de blir utarbeidet for at de skal få den ønskede effekten på fiskeressursene, tilgangen til fisket og utvikling av næring. Svært mye at det økonomiske fundamentet skapes på lokalt nivå, både for rettighetshaverne og andre næringsutøvere. Det må legges til rette for at rettighetshaverne fortsatt finner det interessant å satse på produksjon av hjortevilt på sine eiendommer i et nært og godt samspill med både jord- og skogbruk. Innovasjon og nytenkning blir viktig fremover. Etterspørselen etter produkter og tjenester knyttet til jakt er økende. Også folks betalingsvillighet overfor fritidsaktiviteter vokser. Utvikling av nye produkter må skje innenfor nasjonale og internasjonale rammebetingelser, og der det er aktuelt og nødvendig, må sektorene sørge for en tilrettelegging For å skape en innovasjonskultur og utvikle bærekraftige produkter må det sikres et økt samarbeid mellom rettighetshavere, andre næringsaktører og det tilgjengelige virkemiddelapparatet. Forvaltningen av elgen har mulighet for større økonomisk betydning, både for lokalbefolkningen, grunneierne og resten av samfunnet. Jakta aktiviserer vel 8000 personer i Nordland og representerer en førstehåndsverdi på omtrent 30 millioner kroner. Det meste av uttaket av vilt i Nordland går i dag tilbake til jegerens private husholdning. En fremtidig økt tilvekst eller høyere avskytingsprosent av gitt kvote, i for eksempel elgstammene, vil kunne gi større uttak til foredling. Interessen for økt grad av foredling lokalt og regionalt i Nordland bør derfor utredes og veiledningsmateriell utarbeides. Det bør være et mål å utvikle en infrastruktur med viltmottak og foredlingsbedrifter som kan ta hånd om kjøttet fra fellingssted og frem til forbrukerne. Dette vil kunne medføre en betydelig 20

22 verdiskaping lokalt og regionalt. På sikt vil også næringsutvikling knyttet til foredling og salg av viltkjøtt kunne gi økt samfunnsaksept for jaktas betydning. Det bør i tillegg legges til rette for utvikling av gårds- og lokalturisme knyttet til salg av jaktpakker og egne produkter. Salg av jaktpakker med overnatting, turledelse, mat og transport vil kunne nå jegere uten grunneierrettigheter og med høy betalingsvillighet. Det vil i tillegg kunne skape grunnlag for samarbeid mellom, og markedsøkning for ulike aktører som grunneiere, hoteller og restauranter. Utvikling av lokale produkter og samarbeid mellom produsenter vil likeledes kunne legge til rette for økt turisme og omsetting i et område. 21

23 4. Målsetninger og strategier Hovedmålsetting Forvaltningen av jaktbart vilt og innlandsfiske skal være basert på kunnskap og være bærekraftig og samfunnsnyttig Høstbart vilt Kunnskap, holdninger og planlegging Målsetting 1 Det skal utvikles et kunnskapsgrunnlag om jaktbart vilt som skal bidra til at forvaltningen setter viltet inn i en bærekraftig og samfunnsmessig sammenheng. Strategier 1.1. Kunnskap om viltets leveområder, trekkveier og livsbetingelser skal inngå i den generelle kommuneplanveiledningen Kommunene skal i sin planlegging av nye tiltak vurdere arealkonflikter med vilt og viltets interesser Arealpolitiske retningslinjer i fylkesplan og kommunale arealplaner må utarbeides med grunnlag i kunnskap om viltet og mulige konflikter med samfunnsinteresser Økonomiske midler må brukes som verktøy for å få økt kunnskap. Bestandsutvikling Målsetting 2 Alle kommuner skal ha gode og sunne viltstammer, og forvaltningen av vilt skal være kunnskapsbasert og godt forankret i lokale bestandsplaner. Strategier 2.1. Bestandsplaner skal være basert på kunnskap og bestandsutviklingen skal være i balanse med samfunnets interesser Det skal stimuleres til etablering av bestandsplaner for hele årsleveområder Det arbeides for å rekruttere gode jegere blant alle grupper i samfunnet. 22

24 Samarbeid, møteplasser og nettverk Målsetting 3 Det skal utvikles møteplasser og nettverk i alle regioner for samordning av interesser og utveksling av kompetanse. Strategier 3.1. Veiledningen av kommuner, frivillige organisasjoner og andre aktører skal utvikles med sikte på å oppnå gode møteplasser og nettverk Økonomiske midler skal brukes som verktøy for å få til gode regionale samarbeid Nordland fylkeskommune skal hvert år avholde en konferanse for bygging av kunnskap og nettverk. Påkjørselsproblematikk Målsetting 4 Påkjørsler av hjortevilt på vei og bane skal reduseres Strategier 4.1. Den kommunale arealplanleggingen og bestandsplanene skal brukes som verktøy for å redusere påkjørsler Det skal arbeides for å få fram bedre kunnskap som kan brukes i vurderinger av tiltak som reduserer påkjørsler på vei og bane Kommunene skal stimuleres til løpende å registrere avgang av vilt i hjorteviltregisterets fallviltmodul Fylkeskommunens viltfond skal brukes til tiltak som også kan bidra til å øke kunnskapen om påkjørselsproblematikk Innlandsfisk Kunnskap og planlegging Målsetting 5 Forvaltningen av innlandsfisk skal bidra til bærekraftige bestander med god samfunnsnytte. Strategier 5.1 Kunnskap om innlandsfisken skal inngå i den generelle kommuneplanveiledningen. 5.2 Det skal arbeides for at regionale kultiveringsplaner utarbeides og holdes oppdatert. 23