Å pent planseminar i Mo i Rana desember 2013

Transkript

1 Å pent planseminar i Mo i Rana desember 2013 Oppsummering På seminaret ble det arrangert workshop med idémyldring. Deltakere på tre ulike bord skulle diskutere temaene bærekraftig utvikling, folkehelse, kompetanseutvikling og rekruttering, planbasert og bestandsrettet forvaltning, reduksjon av påkjørsler på vei og bane og verdiskaping og næringsutvikling i lys av det pågående planarbeidet. Ut fra idémyldringen ble det synliggjort en rekke målsettinger og problemstillinger, og det ble foreslått strategier for å imøtekomme disse. ene med vurdering er oppsummert i tabellen under.

2 av innspill Synliggjorte målsettinger og/eller problemstillinger i planarbeidet Et økonomisk utbytte som har et langvarig perspektiv og ikke er til skade for samfunn eller en sunn bestand. o Bæreevne jeger, skog-/landbruk og trafikk o Skog eller elg? Interkommunalt samarbeid som tar hensyn til viltets trekk. Et forvaltningsregime basert på kunnskap. Formulere mål i kommunene. Få til mer fiske. Forutsigbar økonomi for tiltak. Innlandsfisk av god størrelse og kvalitet Tema: bærekraftig utvikling Stimulere til interkommunalt samarbeid og planlegging. Få økt kunnskap om bestanden o Kunnskap om trekkveier/forflytning o Interkommunalt samarbeid o Merkeprosjekt over store områder o Elgbeitetaksering tilpasset forholdene i fylket Stimulere ungskog Redusere tungtrafikk Viltbestandene må skjøttes. Økt bruk og uttak av innlandsfisk. Økt rekruttering av fiskere. Implementere og teste kommunale målsettinger for hjorteviltforvaltning med gitte parametere knyttet til for eksempel: o Tetthet o Sammensetning Gjennom planen legges det til rette for en økologisk, økonomisk og samfunnsmessig bærekraftig forvaltning av vilt- og fiskebestandene i Nordland. Dette skal oppnås gjennom økt kunnskap om bestandene og bruk av verktøyer som forvaltningsplaner og kommunale hjorteviltplaner. Det legges opp til økt samarbeid og kunnskapsutveksling i forvaltninga og næringsutvikling knyttet til vilt- og fiskeressursene. I planen fokuseres det i tillegg på å rekruttere jegere og fiskere med god kunnskap, samt på rekruttering til det helhetlige friluftslivet i et kulturelt, historisk og samfunnsmessig perspektiv. Arbeidet synliggjøres gjennom planens målsettinger og strategier (kapittel 3 og 4), og konkretiseres i handlingsprogrammet. Synliggjorte målsettinger og/eller problemstillinger i planarbeidet Få flere folk ut i naturen. Økt tilgjengelighet. Tilrettelegge for lavterskeltilbud. Profilere jakt og innlandsfiske i større grad. Gjøre marka attraktiv for barn og unge før de er 16 år. Folkehelse: o Grunnleggende for bolyst. o Kulturarv. Tema: folkehelse Organisere fisketurer, turer med sporkunnskap og sportelling eller lignende. Satse på barn og ungdom. Inkludere barn. Bevisstgjøringskampanjer. Opprette flere friluftsforum. Kommunene bidrar til aktivitet. Fiskevann nær befolkningssentra. Nærturbøker. Gjennom planen skal det legges til rette for rekruttering til det helhetlige friluftslivet, og jakt og fiske som deler av dette. Spesielt er det rettet fokus mot viktigheten av å rekruttere barn og unge til friluftsliv, fiske og ungdom til jakt. Synliggjøring og profilering av muligheter samt tilrettelegging for aktivitet skal oppnås gjennom økt samarbeid mellom offentlig forvaltning og interesseorganisasjoner for friluftsliv, jakt og fiske. Sikring og tilgjengeliggjøring av viktige friluftsområder (8.3), kultivering og

3 o Hindre fremmedgjøring av naturen. Bedre tilgang på jakt og fiske, statlig og privat. Bruk de store bestandsplanområdene for å åpne for jakt/fiske på andre arter. Få med innvandrermødre og barn. Utstyrslager for friluftsliv på skoler/rådhus til utlån. Opplæring og formidling i barnehage og skoler. Ordninger for varierte friluftslivstilbud. Tilrettelegging: friluftsliv for alle. Sikre områder i arealplanlegging. Skolere og motivere lærere og foreldre. Tilrettelegging av skolene i uteområder. Oppfølging i arealplanleggingen. Organisering. Kompetanseutvikling. Senke terskelen for å begynne med jakt. Innlandsfiske lavterskel. Skilte til fiskevann. Gjøre grunneiere bevisst på ressursene de har og hvor viktige de er for bolyst, kulturarv og verdier i lokalsamfunnet. tilgjengeliggjøring av by- og tettstednære fiskevann (8.4), etablering av universelt utformede fiskeplasser (8.5) og stimulering til kontakt mellom lag og organisasjoner og skoler og barnehager (8.7) er viktige strategier i dette arbeidet. I tillegg legger planens målsetting 8 med strategier til rette for at økonomiske midler kan benyttes i arbeid for å stimulere til tiltak som har rekruttering som mål. Synliggjorte problemstillinger og/eller Øke rekrutteringen Øke tilrettelegging for lavterskeltilbud Ungdom må inn i jaktlagene Valgfag jegerprøven, friluftsliv, folkehelse. Oversikt for eksempel i form av temakart over spesielt attraktive områder for jakt og fiske, rekrutteringsaktivitet, småbarnsfamilier. Tema: Kompetanseutvikling og rekruttering Samarbeid mellom kommuner og skoler jo enklere mål, jo tidligere med. Profilering av lavterskeltilbud Rette tiltak mot alle befolkningsgrupper Oppfølgingstilbud Etablere ungdomsgrupper Jevnlige kampanjer Prioritere ungdom ved jaktkurs Kommunene pådrivere ovenfor grunneierlag for å etablere spesielle ordninger for ungdom Småviltjakt som rekrutteringstiltak Kurs i mattilbereding av råvarene Fylkeskommunens midler prioriteres til kompetanse Gjennom planen legges det til rette for økt rekruttering av jegere og fiskere med god kunnskap om forvaltning. Det fokuseres særlig på viktigheten av rekruttering av barn og unge som et ledd i å sikre en bærekraftig forvaltning av fylkets fiske- og viltbestander for fremtiden. Rekruttering til det helhetlige friluftslivet i et samfunnsmessig perspektiv som legger vekt på folkehelse, identitet og stedstilknytning samt bevaring av historisk jakt-, fiske og fangstkultur og tradisjonell kunnskap om utnytting av ressursene til mat, skinn og annet er i tillegg i fokus. Arbeidet synliggjøres gjennom planens målsettinger og strategier (kapittel 3 og 4), og konkretiseres i handlingsprogrammet.

4 Synliggjorte problemstillinger og/eller «En kommune en bestandsplan» Fleksibel og målrettet forvaltning tilpasset regionale og lokale forhold Mer interkommunalt samarbeid - må være ønsket lokalt Kommunale målsettinger utarbeides i samarbeid mellom kommunen og rettighetshavere/vald/bestandsplanområder Økt kunnskap om forvaltningsmuligheter Økt kunnskap om bestander og leveområder Ulike forutsetninger for elgforvaltning i fastlands- og kystområder Definere hjorteviltregioner Bedre og mer hensiktsmessig grunneierorganisering Rekruttering av ungdom Tydelige vedtekter i vald om samarbeid Mal for kommunale hjorteviltplaner o Kommunale målsettinger o Interkommunalt samarbeid o Bestandsplanområde. Synliggjorte problemstillinger og/eller Reduksjon av elgpåkjørsler Samfunnsregnskap: elgbestand påkjørsler Påkjørsler må ikke komme over 10 % av avskyting Opprettholde tiltak Vegeier, Vegvesen og Jernbaneverk må ta mer ansvar Midler til å drifte samarbeidsråd/-nettverk. Tilrettelegging for/investering i utedager. Tema: planbasert og bestandsrettet forvaltning Samarbeid om prosjekter for å kartlegge elgens vandringsmønster «Gulrøtter» for å rapportere sett rådyr Krav til punkt om samarbeid internt i valdets/bestandsplanområdets søknad om bestandsplan/godkjenning av slik. Opprette dialog mellom kommune og vald/bestandsplanområder der dette er mangefult. Tema: reduksjon av påkjørsler på veg og bane Flere kommuner må ses i sammenheng i bestandsforvaltninga Bestandens størrelse og sammensetning kjønn/alder må vurderes Rydding av vegetasjon langs vei og bane o Frie midler o Investere i eget utstyr For å oppnå en planbasert forvaltning tilpasset de aktuelle bestandene, er det i planarbeidet lagt vekt på oppbygging og kommunikasjon av kunnskap, samarbeid mellom ulike lag av forvaltningen og mellom kommuner. Satsingene er tydeliggjort i kapittel 3. med tilhørende målsettinger og strategier. Flere ulike tiltak knyttet til kunnskap, bestandsutvikling, nettverk og samarbeid er inkludert i handlingsprogram til planen for årene Det store fokuset på kunnskap, kunnskapsutveksling og samarbeid i planen er ment å bidra til at man i alle områder i Nordland kan oppnå en forvaltning av hjortevilt, småvilt og innlandsfisk som er best mulig tilpasset situasjonen i det aktuelle geografiske området, og som er økologisk, samfunnsmessig og økonomisk bærekraftig. Arbeid for å redusere påkjørsler skal ha stort fokus i arbeidet med oppfølging av planen. Påkjørselsutvalgets arbeid med å utarbeide og følge opp en bindende tiltaksplan er konkretisert i handlingsprogrammet til planen. I tillegg er det konkretisert oppfølging av påkjørselsutfordringene i Nordland gjennom fylkesplanens arealpolitiske

5 Løfte og synliggjøre problemstillingen med påkjørsler Synliggjorte problemstillinger og/eller Grunneierorganisering med Statskog Profilering, markedsføring og tilgjengeliggjøring av tilbud Tilrettelegge for utmarksturisme/naturbasert reiseliv Mer kommersielt innlandsfiske Utarbeide eksempler: o Med verdier o Med gjestejegere Videreforedling av produkt for å kunne oppnå høyere pris Jakt er sesongbetont. Hvordan gi jevn tilgang? Skape helårsbedrifter eller kombinere med annet? Utarbeide oversikt over krav til matkvalitet og hygiene o Forutsigbare midler o Faste ordninger (rammeavtaler o.l.) o Regelmessig oppfølging Kunnskap om trekk inn i planleggingen Stimulering til aktivt skogbruk o Avsetning krattskog, bioenergi? Dialog med vegeierne og Jernbaneverket Se Nfks ressurser i sammenheng o Som vegeier o Næringsutvikling Tema: verdiskapning Produktutvikling o Kjøtt o Fisk o Utstyr o Overnatting, guiding, isfisketur, elgsafari o.l. o Markedsføring av pakkeløsninger, fra å selge jaktløyve til helhetlig produkt Kartlegge råstofftilgangen Oppnå høyere betalingsvillighet gjennom for eksempel o Markedsundersøkelser o Kortreist mat o Guide, hund o Transport o Merkevarebygging Mulighet for sentral videreforedling av kjøtt utredes Bevisstgjøring av grunneiere rundt ressursene A- og B-perioder. Salg av restkvote. Kartlegging av fiskevann Merking til vann Praktikantordning for utleiejakt retningslinjer. En av de store utfordringene påkjørselsutvalget må ta tak i er å løfte og synliggjøre de store problemene knyttet til påkjørsel av hjortevilt og tamrein i Nordland. Dette skal gjøres i arbeidet med påkjørselsstrategien og konkretiseres i tiltaksplanen. Fylkeskommunen skal arbeide for at verdiskapingspotensialet i høstbart vilt og innlandsfisk utnyttes i lokal og regional utvikling, jf. planens kapittel 4. I første planperiode vil arbeidet i stor grad bestå av kartlegging av muligheter for, og ønsker om, næringsutvikling. Et annet viktig tiltak er arbeidet med å gjøre kjøp av jakt- og fiskekort enkelt. Fylkeskommunen skal være en pådriver i arbeidet med å legge til rette for samarbeid mellom grunneiere og med kommuner slik at det kan etableres flere salgsordninger som dekker større områder, som er godt kommunisert og enkelt tilgjengelig for publikum.

6