gjør en eva lu er i ng av bru ksk va l iteten v ed et kom m ersi elt n et tsted

Transkript

1 bruksk valitetstesting gjør en eva lu er i ng av bru ksk va l iteten v ed et kom m ersi elt n et tsted side ergonomi i digitale medier evaluer ing av w w w.kilroy.no oda hveem & magn us andersen

2 innholdsfortegnelse Introduksjon Om nettstedet og brukermålgruppen 3 Brukskvalitet 4 Brukskvalitetstesting 4 Heuristisk evaluering 6 Hoveddel Systemstatus 8 Match mellom systemet og den virkelige verden 9 Brukerkontroll og frihet 10 Konsistens og standarder 10 Forebygge feil 11 Gjenkjennelse fremfor tilbakekalling 12 Fleksibilitet og enkelhet i bruk 13 Estetisk og minimalistisk design 13 Hjelp brukeren til å se, diagnostisere og rette opp igjen feil 15 Hjelp og dokumentasjon 16 Konklusjon Om nettstedets oppfylling av heuristikkene 17 Vurdering av heuristikkene 17 Referanser 18 Vedlegg 19 side ergonomi i digitale medier evaluer ing av w w w.kilroy.no oda hveem & magn us andersen

3 introduksjon Dagens samfunn flyter over av informasjon. Daglig ser vi plakater, flyers, TV, og sist men ikkje minst, nettsider. Det er et hav av nettsider på webben, og det er et hav av informasjon som er tilgjengelig. Fra de små nettsidene, til de mer komplekse. Webben har en rastløs brukergruppe, derfor er det viktig å ha en hjemmeside som griper brukerens oppmerksomhet, fortelle dem hvor de er, og hvor de kan fortsette til. De må være funksjonelle, lett å navigere, og gi et riktig inntrykk. Et vanlig fenomen er at websider prøver å kapre mottakerens oppmerksomhet med effekter som overgår hverandre, i de fleste tilfeller synker brukskvaliteten ved et slikt effektmas. Det som er viktig for kommersielle nettsteder som har et mål om å utføre mest mulig salg, er at de har et mest mulig nøkternt og logisk utseende som ikke krever for mye av brukeren. En hjemmeside er et produkt som bør kommunisere godt med brukeren. For å måle nettopp dette, har vi flere teknikker som hjelper oss å vurdere brukskvalitetsaspektene. Disse teknikkene spenner fra uformell samling av tilbakemeldinger, og kvalitative vurderinger til kvantitative og formelle studier. Teknikkene har samme mål: å avdekke brukernes eventuelle problemer med produktet. For å avdekke problemområdene gjennomføres en brukerkvalitetstesting. I vår brukskvalitetstesting vil vi ta for oss Nielsen ti heuristikker, og vurdere funksjonalitet og brukerkvalitet ut i fra de retningslinjene. Om nettstedet og brukermålgruppen: Kilroy travels er Norges største reisebyrå hovedsaklig for studenter og ungdom med byråer i Oslo, Stavanger, Kristiansand, Bergen Trondheim og Tromsø. Nettstedet deres er med andre ord kommersielt og tilbyr online booking av fly, overnattingssted, kjøretøy, utdanning (!), reiseforsikring og ulike temareiser. Nettstedet inneholder store mengder av bilder og tekst. Dette er med andre ord et nettsted som har mye å tjene på godt design og godt brukergrensesnitt. I en bestilling/kjøpe-prosess stiller brukeren høye krav til tilfredstillende tilbakemeldinger og bekreftelser. Samt bør designet oppfordre og inspirere brukeren til å kjøpe de aktuelle produktene. Her er det mye å tjene, her er det mye å tape. Nettopp derfor valgte vi kilroy.no. Det er en kompleks side, som tilbyr en mengde produkter, noe vi mener bør stille høye krav til brukervennlighet og godt design. Vi ønsket å evaluere et nettsted hvor man må navigere en del og utføre diverse handlinger. Målgruppen til kilroy.no er i sentrert i største grad mot studenter og ungdom, noe som avgrenser brukermålgruppen. Typiske brukere av kilroy.no er studenter og unge som er godt kjent med webben og dens konvensjoner. Nettstedet er delvis internasjonalt, delvis nasjonalt. Oversktifter er gjerne på engelsk, mens brødteksten er satt i norsk. Dette er i og for seg forvirrende, men i og med at brukergruppa er unge og studenter, vil de fleste beherske dette rotet av språkforvirring, av den grunn at unge leser engelsk omtrent like godt som norsk. Noen vil til og med kanskje ikke merke det. Men for å være på den sikre siden, er det klokest å holde seg til ett språk. Har man trykt på det norske flagget øverst i høgre hjørne, så forventer man at det er det man får. side ergonomi i digitale medier evaluer ing av w w w.kilroy.no oda hveem & magn us andersen

4 Brukskvalitet Brukskvalitet er en egenskap ved en samhandling mellom menneske maskin. Denne egenskapen er spesifikk for en brukergruppe og et miljø. Tre aspekter ved brukskvalitet som fagfelt: 1. Kunnskap om hvordan mennesker bruker et grensesnitt Brukskvalitet er et fag som har samlet mye kunnskap om bruk av Internett og andre grensesnitt. Blant annet er dette kunnskap om hvordan folk flest navigerer på en nettside. 2. Retningslinjer for brukervennlighet: Ikke bare har brukskvalitet som fag samlet kunnskap om bruk av grensesnitt, men også viten om hva som fungerer og ikke gjør det. Blant annet er det viktig å vite hvilke konvensjoner brukerne er vant med. 3. Metoder for å sikre at grensesnitt blir brukervennlige brukskvalitet består i tillegg av en rekke metoder som kan tas i bruk for å oppnå god brukervennlighet. Noen eksempler på slike metoder er brukertesting, ekspertevaluering og nettbaserte undersøkelser. Navigasjon er antageligvis det viktigste for god brukskvalitet. Brukeren skal til enhver tid vite hvor han er, hvor han har vært, hvor han kan gå videre og hvor hjem er. For å få klarhet i disse spørsmålene. må det være god struktur på siden. En struktur som helst kan oppfattes intuitivt, og som ikke må læres. De vanligste feilene ved nettsteder er at folk finner ikke nettstedet, finner ikke informasjonen dem søker etter, folk savner viktig informasjon og at folk ikke har tid til å lese det som er på nettsiden. For å få en best mulig hjemmeside, som kommuniserer godt med brukeren er det viktig å fremheve en tydelig målsetning og strategi for nettstedet. Man må lære å kjenne målgruppens behov og adferd - lage personas, med hypotetiske brukere og brukerscenarioer. Det å lage prototyper og teste disse på potensielle brukere er viktig grep i den formative prosessen av utviklingen av nettstedet. Når man har laget et sluttprodukt er det viktig å observere korleis nettstedet blir brukt, og evaluere dette. Her har vi flere ulike teknikker, en kort innføring følger i påfølgende kapittel. Brukerkvalitetstesting Usability is the measure of the quality of the user experience when interacting with something -- whether a Web site, a traditional software application, or any other device the user can operate in some way or another.» (Nielsen, What is usability?) I følge Nielsen har et system brukskvalitet hvis det er: lett å lære effektivt lett å huske relativt feilfritt Jakob Nielsen påstår gjennom sin teori og dokumentasjon at problemet med Internett er at 90 % av dagens kommersielle nettsteder har et altfor vanskelig grensesnitt å bruke. Dette problemet vil vi heretter referere til som «brukbarhetsproblemet». «The web is bad; really bad. My estimate is that at least 90 % of all commercial websites are overly difficult to use [..]» (Nielsen, 1998) Elementer som lang nedlastningstid, vanskelig navigering, dårlig struktur og mangelfull informasjon gjør at brukernes generelle oppfatning av nettstedet blir dårlig. Dette kan medføre at brukerne forblir lojale mot det de oppfatter som gode side ergonomi i digitale medier evaluer ing av w w w.kilroy.no oda hveem & magn us andersen

5 nettsteder (Nielsen, 1998). Jakob Nielsen hevder videre at utviklere som ikke tar i bruk brukbarhetstesting aldri vil kunne lage tilfredsstillende brukergrensesnitt (Nielsen, Jakob Nielsen told me to do it). ( En brukerkvalitetstesting skal gi et mål på hvor godt produktet tilfredstiller brukerens krav. Den skal kunne sette lys på problemområder, og forbedringspotensialer. I henhold til ISO 9241, del 11, er brukskvalitet definert som: «the extent to which a product can be used by specified users to achieve specific goals with effectiveness, efficiency and satisfaction in a specified context of use». Vi må med andre ord få mål på anvendbarheten, effektiviteten og tilfredstillelsen for bestemte brukere som har bestemte mål og er i bestemte omgivelser. Effektiviteten er hvor lang tid det tar for brukeren å løse relevante oppgaver, og hvor mye det går an å forbedre brukerens tidsforbruk. Det vil altså si ressursbruken til brukeren, hvor mye brukeren må ofre av tid, mental, og fysisk innsats for å oppnå målet sitt. Med tilfredsstillelse mener vi hvor stort behag og akseptanse produktet gir brukeren, og andre interessenter. For å teste brukerkvaliteten, kan vi skille mellom: Formativ evaluering Summativ evaluering Analytiske metoder Empiriske metoder Formativ evaluering er en evaluering som pågår underveis i prosessen. Summativ evaluering er en evaluering som evaluerer sluttprosessen. Analytiske metoder er en kvalitativ vurdering av grensesnittet, og empiriske metoder som er resultatorientert (og som gir masse data). Man kan også evaluere nettstedet gjennom fokusgrupper. En fokusgruppe er hensiktsmessig hvis kunden vil ha en bredde av synspunkter og diskusjon om innhold, funksjonalitet og design på nettsteder. Dette er en metode som brukes tidlig i designfasen til idegenerering, den samler brukere fra målgruppen og setter i gang en kreativ prosess. Målet er å få ut ideer til nye nett-tjenester som kan være aktuelle å jobbe videre med. Dette er en nyttig metode, men ikke som den eneste. Man kan også gjennomføre en oppgavebasert brukertest der typiske brukere løser realistiske oppgaver på nettstedet. Testlederen vil samtidig foreta et intervju med testpersonen, slik at mens brukerne løser oppgavene, skal de prøve å tenke høyt. Testlederen vil underveis notere hva som fungerer og hva som ikke fungerer, og ev. forslag til forbedreinger. Typiske element som avdekkes i en slik brukertest er: Er informasjonen forståelig for brukerne? Er menyer og informasjonsarkitektur optimal? Er det tjenester som brukerne savner? Hva slags brandingeffekt oppnår bedriften? Får brukerne nødvendig feedback? Hvor lang tid tar det for brukerne å løse realistiske oppgaver ved hjelp av nettløsningen? ( Analytiske metoder Analytiske metoder er en kvalitativ vurdering av grensesnittet. Den inspiserer oppgaveanalyser for å avdekke f.eks. fallgruver og snublesteiner. Den analyserer brukermodeller mot produktet, hvor stor kunnskap brukeren må ha for mestre systemet. Og den tar for seg scenariogjennomganger mot produktet. Heuristisk metode, som er den metoden vi skal ta for oss i denne rapporten, hører inn under denne gruppen; analytiske metoder. Den gir ekspertvurdering av brukskvaliteten, der det ofte gjennomføres med en formaliserte sammensetting av ekspertgruppe. I dette tilfellet er det vi som utgjør ekspertgruppen, dette fordi vi selv kan sette oss inn i utføring av evalueringsmetodene. Derfor lærer vi mer om et nettsteds brukskvalitet. side ergonomi i digitale medier evaluer ing av w w w.kilroy.no oda hveem & magn us andersen

6 Heuristisk evaluering Ordet heuristisk betyr i denne sammenhengen; en metode som gir praktiske resultater uten at en vet om de skyldes tilfeldigheter eller noe annet. Heuristisk metode ble oppfunnet av Jokob Nielsen og Rolf Molich, og går ut på at man setter opp noen heuristikker og vurderer produktet etter dette. Et team (helst mellom to og fem stykker) med både grensesnittskompetanse og domenekompetanse blir satt sammen for å vurdere produktet opp i mot disse forhådsgitte postulatene. Det finnes flere ulike regelverk for heuristisk evaluering av nettsted, blant annet Jakob Nielsens og Gerhardt-Powals, man kan eventuelt også sette opp egenddefinerte heuristikker. I dette prosjektet har vi valgt å se nærmere på Jakob Nielsens heuristikker. Heuristisk evaluering ble introdusert av Jakob Nielsen og Rolf Molich i Siden den gang har heuristikkene blitt foredlet og videreutviklet av Jakob Nielsen og revisjonen av 1994 er de ti heuristikkene som brukes i dag (Nielsen, 1994). Disse heuristikkene skal gi produktutvikleren svar på om produktet inneholder: Enkel og naturlig dialog? Benytter sluttbrukernes språk? Minimal mental load? Konsistent? Gir feedback? Har fluktruter? Snarveger er tilgjengelig? Gode feilmeldinger? Feilrobust? God hjelp og dokumentasjon tilgjengelig? Heuristisk evaluering er en metode som kan bli utført som en del av en brukskvalitetstesting. Det er ingen erstatning for en fullstendig og gjennomgående brukertesting. Det har sine fordeler og bakdeler. Ekspertene som skal inspisere systemet/nettstedet kan overse aspekter som er problematiske for de reelle brukerne. En ekspert har helt andre preferanser enn den reelle brukeren, og vil kanskje ha fokus andre aspekter, som i andre brukertester, viser seg ikke å være et problem for brukerne. Dette er et bakdelen med denne evalueringsmetoden. Fordelen er det trengs lite av utstyr og «testpersoner», som gir lave kostnader. Det kan dermed være nyttig å bruke for utviklingsprosjekt med lave budsjett, eller som en innledende undersøkelse til et større prosjekt. Heuristisk metode kan selvsagt også kombineres med andre brukskvalitetstestingsmetoder som gjør den mer komplett. Vi har valgt Nielsens heuristikker fordi de er de mest brukte innen heuristisk evaluering, som er rettet mot software og websider. Vi vil selv påta oss oppgaven å være eksperter. På denne måten må vi sette oss grundig inn i disse heuristikkene, og vi vil lære en god del om brukskvalitetstesting generelt. Dessuten krevest det minimalt av utstyr og er en økonomisk gunstig metode. Nielsens Heuristikker (1) Synlighet av systemstatus Systemet skal alltid holde bruker informert om hva som skjer gjennom passende feedback innen rimelig tid. Match mellom systemet og den virkelige verden Systemet bør snakke brukers språk, med ord, fraser og konsepter som er kjent for bruker. Systemet bør følge den virkelige verdens konvensjoner, og la informasjonen komme i en naturlig, logisk rekkefølge. Brukerkontroll og frihet Brukere kan gjøre feil, og må lett kunne avbryte og finne veien tilbake til utgangspunktet. Angre og Gjenta -funksjonene må støttes Konsistens og standarder Brukere burde ikke måtte lure på om forskjellige ord og handlinger skal bety det samme. Plattformkonvensjoner bør følges. Ord symboler og handlingssekvenser bør bety det samme som i andre systemer Forebygge feil Eliminer så godt det lar seg gjøre brukers mulighet til å gjøre feil gjennom et godt design. Forklarende feilmeldinger, bekreftelsesdialogbokser. Nielsens Heuristikker (2) (gjelder nettsider) Gjenkjennelse fremfor tilbakekalling Minimer den mentale belastningen for brukeren gjennom å gjøre objekter, handlinger og valgmuligheter synlige for brukeren. Brukeren skal ikke behøve å huske informasjon fra en del av dialogen til den neste. Hjelp fra systemet må være lett tilgjengelig. Fleksibilitet og enkelhet i bruk Akseleratorer som ikke synes for den vanlige bruker kan fremskynde interaksjonsprosessen for ekspertbrukere slik at systemet både støtter uerfarne og erfarne brukere. Ekspertbrukere kan benytte snarveier i systemet. Estetisk og minimalistisk design Dialoger bør være presise og ikke inneholde informasjon side ergonomi i digitale medier evaluer ing av w w w.kilroy.no oda hveem & magn us andersen

7 som skjelden er relevant. Hver ekstra informasjonsenhet konkurrerer med de relevante informasjonsenhetene, og bør kuttes eller gjøres mindre synlig om informasjonen er lite relevant. Hjelp brukeren til å se, diagnostisere og rette opp igjen feil. Feilmeldinger bør være presise og i et naturlig språk (ikke koder). Løsninger bør foreslås I feilmeldingen. Hjelp og dokumentasjon Selv om det er bedre om systemet kan bli brukt uten dokumentasjon, vil det gjerne være nødvendig å ha hjelp og dokumentasjon tilgjengelig. En slik dokumentasjon bør være enkel å søke i, fokusert på brukers oppgaver, liste opp konkrete steg for å gjennomføre oppgaven, og heller ikke være for stor. Vi vil på påføgende sider ta for oss hvert av disse påstandene, og analysere vårt valgte nettsted ut i fra det. side ergonomi i digitale medier evaluer ing av w w w.kilroy.no oda hveem & magn us andersen

8 heuristisk evaluering 1) Synlighet av systemstatus I et godt utviklet brukergrensesnitt forventer man å ha oversikt over hvor man er og hvor man kan fortsette videre. Dette må være et minstekrav for en tjenesteside som skal selge varer til brukeren. Kilroy.no er nettopp en slik side, og for at en slik nettsted skal fungere er den nødt til å være så enkel som mulig. Slike nettsted har brukere i alle aldersgrupper og samfunnslag, derfor er det ikke mulig å designe til en enkel målgruppe. Førsteinntrykket av kilroy.no er ikke veldig tilfredsstillende, oppsettet er rotete og øyet klarer ikke å fokusere på det vesentlige på siden. Øverst på siden er det en menylinje som er på engelsk, helt til høyre kan du skrive deg opp for å motta nyhetsbrev. Oppe til venstre har de plassert den viktigste funksjonen, søkebildet for å finne fly, biler, hotell og andre nødvendige faktorer ved en eventuell reise. Dette er en meget strategisk plassering, tester viser at dette er området som øyet automatisk rettes mot ved innlasting av en ny side. Systemet informerer derimot ikke brukeren hvilke steder man kan reise fra eller til. Man kan heller ikke bestemme avgang- og returdato, noe som burde være en selvfølge når de allerede har plassert knapper som skal ha den funksjonen. Dette fører til at brukeren blir forvirret og skjønner ikke helt hva som foregår. Når man trykker på search kommer man videre til et nytt vindu med et helt annet design, den nye utformingen bidrar ikke til noen gjenkjennelseseffekt fra hovedsiden. Dette nye søkebildet har akkurat de samme valgene som søkebildet på hovedsiden, med noen modifikasjoner en ulogisk opplegging av handelssystemet. Til høyre for søkebildet på hovedssiden er det plassert en annonse i like stor størrelse som søkebildet. I tillegg har den komplementære farger, altså motfargene til de som blir brukt ellers på siden. Dette gjør at annonsen skiller seg veldig ut fra viktig informasjon og oppfattes som en avledning. Nå er det jo akkurat det som er målet for en annonse, men det er bemerkelsesverdig at de har valgt å plassere den sentralt midt på siden. Det som kanskje er viktigst for å informere brukeren om hva som foregår er bruken av overskrifter. Akkurat som en avisartikkel har en headline og en plakat en overskrift er det en naturlig hierarkistisk måte å bygge opp teksten på for å informere brukeren. På kilroy.no kan vi si at dette til dels blir gjennomført, i tillegg til de to menylinjene på toppen av siden finner vi en menylinje på venstre side. På denne menylinjen er siden vi er inne på uthevet, slik at vi vet hva vi er inne på. Noen sider har en ordentlig side ergonomi i digitale medier evaluer ing av w w w.kilroy.no oda hveem & magn us andersen

9 overskrift i tillegg til den uthevede menyknappen, dette er ikke helt gjennomført og burde hatt en mer konsekvent bruk av hovedtittel. En mulighet for å forenkle navigasjonen kan være å bruke symboler, et bilde kan være mye mer forklarende enn ord. På denne siden bruker de symboler på hvilket språk man vil ha teksten på ved hjelp av flagget på det språket man foretrekker. Når man har valgt et av alternativene blir de andre flaggene litt skyggelagt slik at man vet hvilket alternativ man har valgt. Dette er bra symbolbruk, men det er synd at denne funksjonen ikke fungerer så veldig bra, selv om man velger det norske språket kommer allikevel en god del av teksten opp på engelsk - enkelte steder blir det blandet av begge deler. En god del viktig informasjon er kun å få tak i på engelsk, noe som ikke er så gunstig for de som ikke er stødig i sin engelskkunnskap. Som nevnt er det flere menylinjer plassert på ulike man nødt til å trykke på linken som er lagt inn i teksten: les mer eller les her. De har ikke en fast navn på artiklenes linker, noe som bare er rart og kan føre til forvirring. Når vi fører musen over øverste menylinje og undermenyen er det ingenting som gir feedback på hva som skjer. Dette skjer kun i venstre menylinje, der de har plassert en rullovereffekt over linkene. 2) Match mellom systemet og den virkelige verden steder på siden. Kilroy.no har en hovedmeny på engelsk som ligger konstant i toppen av siden. Men på hovedsiden er det plassert ganske langt ned på siden en undermeny der du kan velge ulike destinasjoner, på de andre sidene flytter denne seg under hovedmenyen. Dette er ikke logisk og denne menylinjen burde hatt en fast plass hele tiden. Ved manøvrering av knapper får man som regel feedback, på forsiden har nyhetssakene en rullovereffekt som belyser hele feltet. Men når man trykker på det man tror er en link skjer ingenting og man vet ikke helt om siden blir lastet opp eller ikke. For å komme til artikkelen er For at et nettsted skal kommunisere best mulig med brukerne av siden, er det nødt til å relatere til den virkelige verden. Et godt eksempel er stegene for å utføre en handel, for å skape en best mulig forståelse for hva som skjer er det lurest å legge det så nært opp til virkeligheten som mulig. Systemet på siden bør altså snakke brukerens språk, dette innebærer ordbruk, fraser og konsepter som er allmenn kjent i den virkelige verden. Informasjonen bør også opptre i en naturlig og logisk rekkefølge. Symbolene som blir brukt i løpet av handleprosessen er av en baby som vokser og tilslutt blir et voksent menneske. Dette er en merkelig bruk av symboler, greit nok at de prøver å vise at det skjer noe for hver prosess, men du bruker jo ikke år og dag på å bestille en flybillett. Menyknappene er for det meste plassert i en logisk rekkefølge. Først kommer home, deretter product overview, change ticket, help, news og contact kilroy. Det eneste som skurrer litt er at de har plassert nyhetene så langt ut til høyre. Dette er noe av det siste vi leser på menylinjen, og burde normalt vært plassert mer sentralt. Kilroy.no har ikke vært så flink til å plassere relevante linker på sidene. Når man er på kontakt siden er det et stort bilde som spør om du vil forandre på billetten, dette er ikke nødvendig når det er satt av en menyknapp til en slik operasjon. Alle knapper matcher stort sett innholdet, selv om ikke du ikke får en øyeblikkelig oppfatning av hvor du er hen når du kommer inn på en side. Språket som blir brukt på kilroy.no er rettet mot brukeren og anvender ikke et vanskelig fagspråk. Dette side ergonomi i digitale medier evaluer ing av w w w.kilroy.no oda hveem & magn us andersen

10 er en veldig viktig faktor for brukerkvaliteten ved en slik nettside. Ett minus er den ufullendte valgfunksjonen av språkvalg. Selv om du velger norsk språk kommer en god del av informasjonen på engelsk. Hvis du hadde ringt informasjonsentralen i en virkelig verden og valgt å føre samtalen på norsk, ville ikke personen i den andre enden vekslet språket mellom norsk og engelsk. De valgene man får opp når man trykker på en menyknapp samsvarer ganske godt med kategoriens tema. Men det som er litt irriterende er fanelinjen med alle stedene du kan reise til, denne holder seg konsekvent uansett hvor du er hen på siden. Det skal da ikke være nødvendig å få disse valgene når man f.eks. er inne på kontakt siden. Når man er inne på produkt oversiden har de satt av en plass til relevante linker under venstre menylinje. Men de man spurt om bekreftelse før systemet utfører handlingen. Disse spørsmålene er presentert i et kort, konsist og enkelt språk som gjør at brukeren føler en kontroll og sikkerhet om hva systemet spør om. Ved handlinger som kan utgjøre drastiske konsekvenser blir man spurt om man virkelig vil fortsette. Dette er et eksempel på at systemet bygger inn begrensninger for å hindre at brukeren kommer til å gjøre feil. Når man er i handleprosessen har man hele tiden muligheten til å gå tilbake på den forrige, men for å avbryte hele handlingen er man nødt til å klikke seg ut av selve vinduet. Utførelsen av handelen mangler en funksjon der man kan se på informasjonen man har fylt inn før man aksepterer handelen. Man skriver altså inn kortnummer og all relevante linkene har egentlig ikke noe felles med den siden man er inne på. For hva har vaksiner og reiseforum noe felles med en oversikt over produktene de tilbyr. Systemet på siden bruker ikke komma i numeriske tallverdier over Dette burde være etablert i systemet for å gjøre forståelsen av verdien større. Når tall med mer enn fire sifrer vises begynner det å bli vanskelig å forstå størrelsen på tallet. informasjon om identifikasjon og deretter må man kjøpe billetten, uten å ha mulighet til å se om man har gjort noe feil. Menyene på kilroy.no er ikke så bred, altså at de består ikke av så mange valg, men hvert menyvalg har mange nivå. Man har hele tiden mulighet til å velge mellom de andre valgene så man føler seg ganske fri til å kunne gå hvor man vil. 3) Kontroll og frihet Brukerne burde være fri til å velge og bestemme selv for hvordan man skal manøvrere seg på siden, i stedet for at nettsiden selv skal gjøre det for dem. Man velger ofte funksjoner som ikke fører dit man egentlig ville, og trenger en nødutgang som er klart markert for å komme tilbake uten en forlenget dialog. Hvis man bruker søkebildet på hovedsiden til å finne eventuelle reiseforslag så dukker det opp et nytt vindu. Det første som slår en er at det er et helt nytt design. Hvis man ombestemmer seg og prøver å komme tilbake sjønner man ikke med det første hvordan det skal la seg gjøre. Vi forstod ikke først at det åpnet seg et nytt vindu og lette fortvilt etter en hjem- eller tilbakeknapp. Slike situasjoner tar tid og brukeren blir frustrert når man ikke kan kontrollere manøvreringen. Derimot har brukeren god kontroll ved en bestilling, når man har fylt inn den nødvendige informasjonen blir 4) Konsistens og standarder For at ikke målgruppa skal begynne å fundere på om ord, symboler og handlingssekvenser betyr det samme, burde det være en konsistens og standard i systemet. Kilroy.no har prøvd å legge søkebildet og muligheten til å velge reiser så nært opp til andre standarder hos liknende sider. Men det er enkelte ting som ikke er like naturlig. Man er vant til at når man søker står datoen innstilt på den dagen man bestiller. De gangene vi har vært inne på denne siden har datoen variert skremmende mye. Funksjonen har gått fra å være innstilt på dager som fant sted for flere uker siden, til dager som enda ligger langt side 10 ergonomi i digitale medier evaluer ing av w w w.kilroy.no oda hveem & magn us andersen

11 fram i fremtiden. Det sier seg selv at denne funksjonen burde fulgt den gjeldende standard. De har hvertfall unngått en tung bruk av store bokstaver og bruk av punktum ved korte ord i menyknapper. Men typografien er ikke prioritert så veldig mye, det er en unødvendig bruk av utropstegn som fører til at man blir stresset. Vertikal og horisontal scrolling er en mulighet i hvert vindu, som i likhet med de andre sidene har en tittel. større og større for hver handling man gjør bidrar til å gjøre brukeren utrygg på systemet. 5) Hindre feil i å bli utført Et godt design har flere oppgaver enn å fremstå som fancy og stilrent. Brukskvalitet og design går hånd i hånd og utfyller hverandres funksjoner. Å hindre at feil oppstår er bedre enn feilmeldinger, man må forebygge brukerens muligheter til å gjøre feil, enten ved godt design eller å sørge for at risikohandlinger må bekreftes. Dette nettstedet bruker ikke lyd som virkemiddel hverken for å skape stemning eller for å signalisere feil. Ved bestilling av reiser er knappene for å akseptere informasjonen man har gitt designet i ett veldig klart uttrykk. Teksten er satt i en fet skrifttype på gul bakgrunn, Menyvalgene er lik andre nettsteder, dette gjør at man kjenner seg igjen og ikke begynner å lure på hva man skal gjøre videre. Menyene har en plassering som blir brukt oftest av andre nettsteder, og forholder seg konsistent på samme plass. Dette gjelder ikke den nevnte fanelinjen som på hovedsiden befinner seg ett godt stykke ned på siden enn der den vanligvis er. Lister med oversikt over land og pris har venstrejustert teksten og høyrejustert tallene, dette er akkurat slik det skal være. I de samme listene bruker de en stjerne for å fortelle hvilke reiser som er anvendelige for alle aldre. Det som er unødvendig er at absolutt alle reisemålene har denne stjernen, dette er slettes ikke nødvendig og blir bare masete. Utenom annonsene er det omtrent fire størrelser på teksten som blir brukt, hvis det hadde blitt brukt flere størrelser ville siden fått et mer rotete og uforståelig hierarki i informasjonsstrukturen. Fargene som blir brukt er hovedsaklig svart og gult, i tillegg bruker de en nøytral lyserød farge som ikke trekker til seg oppmerksomhet. Derfor er det svart og gult som blir sittende igjen i hukommelsen. Mengden informasjon som vises er svært forskjellig fra hvert menyvalg, det burde vært en mer konsekvent bruk av informasjonsmengde for å ikke variere uttrykket for mye. Symbolene under en bestilling av en reise er svært forskjellig fra andre systemer. Denne babyen som blir de fremstår veldig klar og konsis på hva som skjer hvis du trykker på dem. Ved feilmeldinger etter at man har ført inn informasjon om seg selv er det bare på ett område det kommer feilmelding. Altså, hvis du ikke har fylt inn kortnummer og fødselsdato kommer det bare feilmelding på ett av områdene. Feilmeldingene består ikke av lange setninger men forklarer kort hva det er som har gått galt. De bruker et humoristisk symbol av en tegnet figur som har gått på trynet for å demonstrere at noe har gått galt. Denne symbolbruken gjør at brukeren føler det er hans skyld at noe har gått galt, systemet burde heller ta feilen på sin kappe for å ikke støte brukeren fra seg. Feilmeldingen forøvrig er satt i en hvit tekst på en sterk mettet rødfarge slik at man skjønner at noe er galt. Området der feilen ligger blir ikke uthevet på noen måte når feilmeldingen kommer frem, men forklarer nok til at man skjøøner hva man skal gjøre for å rette på problemet. På de fleste utfyllingssider på nettet er det markert side 11 ergonomi i digitale medier evaluer ing av w w w.kilroy.no oda hveem & magn us andersen

12 med en asteriks på de områdene som man er nødt til å fylle ut. Dette er en fin måte å forhindre at feil skjer, denne funksjonen finnes ikke på kilroy.no og man blir usikker på hvilke områder man er nødt til å fylle ut. Hvis det er et område som man normalt ikke behøver å fylle ut, viser seg å være obligatorisk å føre opp, mister man tid og blir litt mer frustrert over systemet. 6) Gjenkjennelse fremfor tilbakekalling Minimer den mentale belastningen for brukeren gjennom å gjøre objekter, handlinger og valgmuligheter synlige for brukerne får en god forståelse av hva som finnes der ved å se på hovedkategoriene. Et viktig element i godt brukergrensesnitt er å plassere hovednavigasjonsområder på et iøynefallende sted, fortrinnsvis rett ved sidens hoveddel. Nettstedet kiroy.no har en banner øverst på siden med de seks toppkatogoriene: home, product overview, change ticket, help, news, contact kilroy. Å plassere toppkatogoriene øverst på siden er en standardisert metode brukeren kjenner igjen fra andre steder. Det er oversiktlig og ryddig. Men det som imidlertidig ikke er fult så bra løst på kilroy.no er at når en klikker på toppkatagoriene, så viser designet ikke hva slags kategori man står på. Med andre ord, sidene forteller ikke brukeren hvor han befinner seg på sidene. brukeren. Brukeren skal ikke behøve å huske informasjon fra en del av dialogen til den neste. Hjelp fra systemet må være lett tilgjengelig. Økt grad av standardisering fører til en raskere og nærmest intuitiv forståelse for navigasjonen hos brukeren. Om brukeren gjenkjenner menystrukturen fra sine preferanser er det bedre enn om brukeren stadig må læres opp i grensesnittet. Jacobs lov om internett-brukeropplevelsen sier, brukerne tilbringer mesteparten av sin tid på andre nettsteder enn ditt eget. Dette gjelder uansett hvor stort nettstedet er, fordi ingen tilbringer mer enn 50% av tiden på ett netsted. Denne loven underbygger behov om at nettsteder må være enkle å bruke og følge designkonvensjoner. Brukeren vil sjelden huske spesielle interaksjonspåfunn fra ett besøk til det neste, gitt den tiden de vil bruke på andre nettsteder i mellomtiden. For hjemmesidedesign gjelder enda strengere krav enn Jacobs lov, siden brukerens førsteinntrykk er så avgjørende. Når brukeren kommer til hjemmesiden for første gang, vil de allerede bære med seg mye mental bagasje fra tusenvis av andre hjemmesider. Da har de allerede dannet seg en genrell tankemodell for hvordan hjemmesider skal fungere, basert på sine erfaringer på andre nettsteder. (J. Nielsen & Marie Tahid 2002) Ettersom hovedhensikten med en hjemmeside er å forenkle navigasjonen til andre mål på nettstedet, er det avgjørende at brukeren uanstrengt kan finne det aktuelle navigasjonsområdet, skille mellom valgene og få en god forståelse av hva som ligger bak koblingene. Navigasjonsområdet bør også avdekke innholdet på dettstedet, slik at Det bør være et mål for alle hjemmesider å unngå overflødig innhold. Å gjenta identiske elementer som kategorier eller koblinger for å fremheve dem, gjør dem faktisk mindre virkningsfulle. Overflødige elementer roter dessuten til siden, og alle elementene taper seg fordi de må konkurrere med så mange andre. Er noe viktig, fremhev det på ett sted. På den andre siden kan gjentakelser være til hjelp for brukeren, hvis det er elementer som går igjen i flere kategorier, eller hvis du legger koblinger til samme side, men da med synonymer som gjenspeiler brukerens måte å beskrive innholdet på. På toppkategoriene product overview, change ticket, help, news og contact kilroy dukker det opp en rad til med kategoriene: Asia, Nord-Amerika, Sør-Amerika, Europa, Australia, Afrika og Jorden rundt. Denne er altså synlig uansett om en klikker på «contact kilroy», «change ticket» og «News». Dette kan jo selvsagt forvirre brukeren. F.eks om en skal faktisk bytte billetten, klikker en på «change ticket», da dukker alle verdensdelene opp, og da er det ikke meningen at en kan klikke på verdensdel-kategoriene for å skifte billett, da havner man på siden «product overview». En slik variant to rader av katogorier kan i dette tilfellet føre til frustrasjon hos brukeren. Man kan jo selvsagt spekulere på hvorfor det er laget slik. Vi tror det kan skyldes at kiroy.no ønsker hele tiden å føre brukeren til produktsidene. I motsetning til toppkategoriene, viser designet på hva kategori man står på av «verdensdelene». Kilroy.no opererer også med menyvalg i venstre kolonne. Her endrer fargen seg til gult når du står på den aktuelle siden. Ergo: brukeren får beskjed om hvor han side 12 ergonomi i digitale medier evaluer ing av w w w.kilroy.no oda hveem & magn us andersen

13 befinner seg på siden. Det at et objekt skifter farge for å fortelle hvor man befinner seg på siden, er et designkonvensjon brukeren vil gjenkjenne fra andre nettsteder og andre systemer. Det er en vanlig designkonvensjon å ha visse alternativer på slutten av siden. Deverre er det ingen enighet om hva som skal være med i dennne navigasjonslisten. Noen nettsteder lister opp hoveskategorier. Ut i fra teorien om at det vil gi brukeren en ny sjanse til å bruke disse viktige koblingene, hvis dem overså dem da de rullet nedover siden. Andre nettsteder går motsatt vei og reserverer bunnen av siden til koblinger sin i verste fall kan kalles fornoter, som copyrightinformasjon og kontaktinformasjon. I mangel på standard, vet ikke brukeren hva han/hun kan forvente seg i bunnteksten, og dette gjør området mindre anvendelig enn det kunne ha vært. Da bunntekstnavigasjon slett ikke er optimalt, er det anbefalt å unngå det som hovednavigasjonsopplegg. Det er dessuten et generelt funksjonalitetsprinsipp å unngå duplisering i størst mulig grad. Vises det samme valget tot ganger, må brukeren gruble på om de to koblingene er identiske eller ikke. Kilroy har bunntekstnavigasjonsvalgene: home, sitemap, no, reiser, ferie, flybilletter, hotell, adventure & aktiv ferie og KILROY groups. Sitemap er kjekt å ha tilgang på, litt mer rart er det med valget home, når en faktisk befinner seg på den siden allerede. Vi synes det er bra å ha kan på en god måte femheve populære innslag på nettstedet og raskere ivareta brukerens behov. Nøkkelen er nitidig utvelgelse av hvilke oppgaver som skal figurere som vertøy på hjemmesiden. Det er anbefalt å gi brukeren direkte tilgang til høyt prioriterte oppgaver på hjemmesiden. Disse hjemmesideverktøyene bør la brukeren skrive inn alle nødvendige data direkte på hjemmesiden. Om mulig, er det aller beste å gi brukeren klikkfri tilgang til svarene. Dette er noe erfarne brukere ville satt svært stor pris på. Mer vanleg er det imidlertid å gi brukerne ettklikkstilgang til svarene, med andre ord at det lastes en seperat side med resultatene. For eksempel er «quick search-funksjonen på kilroy. no et effektivt ettklikksverktøy som lar brukeren skrive inn kriteriene for en ønsket flyreise på hjemmesiden, for en bunntekstnavigasjon, men vi synes kategoriene kilroy. no hadde valgt ut var forvirrende. De likner for mye på hovedkategoriene, som fører til unødvendig bekymring så å få se resultatene på en annen side. 8) Estetisk og minimalistisk design hos brukeren. A designer knows that he has achieved perfection not when there is nothing left to add, but when there is nothing left to take away antoine de st-expurey 7) Fleksibilitet og enkelhet i bruk Akseleratorer som ikke synes for den vanlige bruker kan fremskynde interaksjonsprosessen for ekspertbrukere slik at systemet både støtter uerfarne og erfarne brukere. Ekspertbrukere kan benytte snarveier i systemet. Hjemmesideverktøy eller snarveier til visse oppgaver Dialoger bør være presise og ikke inneholde informasjon som skjelden er relevant. Hver ekstra informasjonsenhet konkurrerer med de relevante informasjonsenhetene, og bør kuttes eller gjøres mindre synlig om informasjonen er lite relevant. Grafisk design skader som regel ikke funksjonaliteten. Grafisk design bør understreke betydningen av interaksjonsdesignen, ved å trekke brukerens oppmerksomhet mot sidens viktigste elementer. side 13 ergonomi i digitale medier evaluer ing av w w w.kilroy.no oda hveem & magn us andersen

14 En bør begrense skriftstiler og annen tekstformatering, som størrelser, farger og tilsvarende, fordi overdesignet tekst faktisk kan distrahere fra innholdet. Dersom tekstelementer likner for mye på grafikk, har brukeren en tendens til å overse dem, fordi de feiltolker dem som reklame. Kilroy sine nettsider er langt fra estetisk og minimalistisk gjennomført som designuttykk. Det er en salgsside som inneholder mye reklame, og som inneholder flere ulike skriftstiler, fra outlinet tekst og halvfete teksttyper til en regular grotesk skjermfont til brødtekst. ikke være nødvendig å gjenta det til det kjedsommelige. Det fører bare til flere element for brukerens øyne å skanne over. Det er anbefalt å begrense bruken av utropstegn. Utropstegn hører ikke hjemme i profesjonelle tekster og særlig ikke på en hjemmeside. Utropstegn ser rotete og masete ut. Ikke kjeft på brukerne. Her feiler Kilroy.no i både brødtekster, titler og kategorier. Ord med bare versaler (store bokstaver) er tyngre å lese og kan få hjemmesiden til å igjen virke masete og støyende, slik som eksempelet viser. Man kan gjøre en hjemmeside langt mer tiltrekkende ved å målbevisst bruke grafikk for å illustrere innholdet. På den andre siden kan grafikk gjøre designet tyngre og Det er anbefalt å buke høy kontrast i tekst- og bakgrunnsfarger, slik at teksten kan leses uten anstrengelse. Dette kravet oppfyller Kilroy.no rimelig bra. Det meste av brødtekst er satt med sort skrift på hvit bakgrunn, som gir høyest oppnåelse av leselighet. Menyen er satt med hvit skrift på sort bakgrunn som også gir høy kontrast, men kan virke trettende med lang og mye tekst, men til en menylinje som Kilroy.no opererer med, kan det likevel fungere. Det bør være et mål for alle hjemmesider å unngå overflødig innhold. Å gjenta identiske elementer som kategorier eller koblinger for å fremheve dem, gjør dem faktisk mindre virkningsfulle. Overflødige elementer roter dessuten til siden, og alle elementene taper seg fordi de må konkurrere med så mange andre. Er noe viktig, fremhev det på ett sted. Her synder nettsidene til Kilroy. På skjermbilde står «Afrika» tre ganger, i toppkategorien, i venstre spalte, og til overskrift i hovedspalten. Det skulle mer visuelt rotete, samtidig som nedlastingstiden sinkes. Det er derfor viktig å bruke grafikk med skjønn og bearbeide den for nettbruk. Det samme gjelder for meningsfylte animasjoner. I eksempelet «bestill din leiebil hos KILROY travels, fungerer bilder av bilene som informasjon til brukeren hva slags bil Kilroy tilbyr. Bildene er ikke bare til pynt, men de inneholder viktig innhold. Bruken av farger er essensielt i forhold til hvilket uttrykk en vil gi brukeren. Kilroy.no bruker gul til primærfarge, blå/grått som kontrastfarge til den gule, og den siste fargen har en nedduset rød/gul valør. Den sist nevnte far- side 14 ergonomi i digitale medier evaluer ing av w w w.kilroy.no oda hveem & magn us andersen

15 gen fungerer som bakrunnsfarge på rammene på selve siden, mens gul blir brukt til effekt/uthevelses/boks-farge. Den blå/grå fargen blir mest brukt til fyllfarger til bokser. Til brødtekst blir sort for det meste brukt, men det finnes noen grusomme eksempler (sett fra en designers synspunkt) der rød, blå og sort tekst blir brukt iet og samme avsnitt. Dette er så langt i fra minimalistisk design som overhodet mulig. Den røde og den blå fargen skriker etter oppmerksomhet, noe som gjør siden masete. Sidebredden på kilroy sine nettsider er på 941 piksler. Dette er et akseptabelt breddenivå, tatt i betraktning at de fleste har en skjermoppløsning på over 800 piksler i bredden. Men siden er ikke flytende, dvs; siden strekker seg ikke slik at layouten tilpasser seg så mange ulike vindusstørrelser som mulig. Om skjermoppløsningen er under 941 piksler, må man scrollle horisontalt for å se alt innholdet på siden. Da er det spesielt bra at «quick search» er plassert øverst til venstre, slik at den er synlig i alle vindusstørrelser. 9) Hjelp brukeren til å se, diagnostisere og rette opp igjen feil. Feilmeldinger bør være presise og i et naturlig språk (ikke koder). Løsninger bør foreslås I feilmeldingen. Bookingen på kilroy.no, foregår på en egen side, der det er presisert for brukeren at det er fire steg i kjøpeprosessen, og hva de ulike stegen inneholder. Dette er gjort på en oversiktlig og grei måte, som brukeren kan vite hvor han/hun er i kjøpeprosessen. Kilroy er også flinke med å gi tilbakemeldinger og hjelp til videre trinn. F.eks dukker denne boksen opp om en har søkt på fly innen de tre nærmeste dagene: I tillegg legger de ut hjelpeinformasjon nederst på siden: Dette kan være svært nyttig for brukeren. Videre i bestillingen hender det at en får opp flere alternativer, for å få forklaring på disse valgene, har kilroy lagt inn spørsmålstegn-ikon som man kan klikke på, om man trenger enn mer inngående forklaring. På billetten står det «almost booked» slik at det ikke skal være tvil om den er kjøpt eller ikke. Dette er med på å gjøre brukeren trygg i kjøpeprosessen. Om man skulle være så uheldig å taste inn feil i adressefeltet, opplyser nettstedet kilroy om dette. side 15 ergonomi i digitale medier evaluer ing av w w w.kilroy.no oda hveem & magn us andersen

16 10) Hjelp og dokumentasjon Selv om det er bedre om systemet kan bli brukt uten dokumentasjon, vil det gjerne være nødvendig å ha hjelp og dokumentasjon tilgjengelig. En slik dokumentasjon bør være enkel å søke i, fokusert på brukers oppgaver, liste opp konkrete steg for å gjennomføre oppgaven, og heller ikke være for stor. Hjelpefunksjonene til kilroy er enkel og grei å bruke. Den er tilgjengelig hele tiden i den toppbanneren, noe som gir lett aksess uansett hvor man befinner. Den er katogorisert fornuftig og gir svar på det meste en bruker trenger å vite. Om det likevel skal være noe som er uklart, har kilroy en kobling til kontaktinformasjon, også plassert på øverste banner. Men det Kilroy mangler, er en søkefunksjon som søker gjennom alle publiserte artikler, tilbud osv. Det finnes søkefunksjon for søking etter tilgjengelige billetter for fly, bil, hotell osv, men den standardiserte søkefunksjonen som går på hele siden er fraværende. Brukerne er vant til en slik funksjon, og noen vil nok savne den. side 16 ergonomi i digitale medier evaluer ing av w w w.kilroy.no oda hveem & magn us andersen

17 konklusjon Om nettstedets oppfylling av heuristikkene Forestill deg hvor desorienterende det ville være å gå inn i en butikk, og ikke få et førsteinntrykk av hvilke tjenester eller varer den hadde. Det samme gjelder hjemmesiden. Med et raskt blikk skal nettstedet formidle hvor man befinner seg, hva bedriften gjør og hva man kan gjøre på nettstedet. For å kunne kommunisere godt med brukeren må en hjemmeside legge vekt på varemerking og prioriterte oppgaver. Den må dessuten ha særpreg, men samtidig spille på konvensjonene som eksisterer for webdesign. Den skal fungere som bedriftens ansikt utad. Det kan minne mye om en tidsskiftsforside, der forsidens viktigste forretningsmål er å få deg til å plukke ut tidsskriftet fra et hav av andre i bladhyllene. Men en hjemmeside skiller seg fra tidsskiftsforsiden ved at man ser ikke siden før man allerede har klikket seg inn på den. Brukeren har ofte konkrete ønsker og mål med besøket på nettsiden, dette må produktutvikler ta hensyn til. Målet med webdesign blir å tilby valgene til brukeren på en effektiv og intuitiv måte. Tilby rettleiing og hjelp, om det trengst. Hvor godt denne kommuniseringen mellom bruker/produkt er, må testes, dette kallest for brukerkvalitetstesting. Det er først da man får oversikt over feil, mangler og fallgruver. Dette har vi gjort med Kilroy, og vi fant ut at her er det mye som kan endrest til det bedre. Kilroy.no er en internettresurs for planlegging og bestilling av reiser. Brukerne kan bestille og kjøpe billetter, for fly- og leiebil og hotellreservasjoner. Brukerne kan dessuten få reisetips og informaskjon om steder de ønsker å besøke. Noe av det beste ved denne hjemmesiden er at den viser mange eksempler på spesifikke reisetilbud til reisetips. Imidlertid forkludres hjemmesiden av overflødige informasjonssalternativer og gjentatte og upresise informasjonskategorier. En omorganisering av innholdet i egne områder og eliminering av duplikater ville hjelpe brukerne å finne det de leter og gi mer plass til reseinnhold i hvert område. Det later til at kilroy ønsker at hjemmesiden skal formidle moro og gi en fornemmelse av at det haster å bestille reisetilbud mens de finnes. Flere uttropstegn bidrar til å stresse brukeren. Den samlede effekten er at nettstedet føles hektisk og overbærende. Det hadde vært mye mer behagelig hvis nettstedet prøvde å tone ned stresseffekten og heller gjøre internettbesøket mer avslappet. Det vi synest er bra med nettsidene til Kilroy, er at det er kontaktinformasjon, telefonnummer og hjelp tilgjengelig hvor enn du er på siden. De har vært flinke på dette punktet, å tilby hjelp og veiledning. Selve bestillingsprosedyren var også tydelig og forklart til brukeren, med trinnindikatorer, og rettledningsstikkord som almost booked. Man kunne også klikke seg inn på spørsmålstegnikon og få utfyllende forklaring om man behøvde det. Det er mye informasjon tilgjengelig på kilroy.no - på godt og vondt. For den rastløse ungdom, som bruker kort tid på hvert nettsted, kan det være unødvendig å tilby denne mengden av informasjon. Samtidig kan noen brukere sette pris på det. Det er det som er vanskelig med brukskvalitet, brukerne er forskjellige. De søker forskjellig informasjon og søker etter informasjonen på forskjellig måte. Det er ikke mulig å kategorisere brukerne, tilpasse dem ryddige små bokser og tilby et tilpasset valgspekter for hver brukertype. Vurdering av heuristikkene Nå har vi brukt lang tid på å sette oss inn i Nielsens ti heuristikker. Dette var en omfattende prosesses som krevde mye lengre tid enn det vi først trodde. Noen av heuristikkene var enkelt å forstå seg på, og hadde stor relevans til nettstedsevaluering, andre virket litt overflødige. Problemet som dukket opp underveis i evalueringen, var at vi følte heuristikkene gled inn i hverandre. Vi savnet kriterier som var mer avgrenset. Om vi skulle tatt en ny heuristisk evaluering, ville vi definert våres egne kriterier, som ville være i bedre koordinans mot akkurat det nettstedet vi valgte. Vi ser for oss disse kriteriene: side 17 ergonomi i digitale medier evaluer ing av w w w.kilroy.no oda hveem & magn us andersen

18 1) struktur Hvor godt er innholdet på nettsiden strukturert? 2) navigasjon Hvor godt navigerer brukeren på nettsiden? 3) design Hvor godt førsteinntrykk og helhetsinntrykk gir nettsiden? 4) Tilbakemelding og hjelp Hvor godt blir brukeren veiledet gjennom oppgaver på nettsiden? Vi er også av den oppfatning at heuristisk evaluering ikke gir en fullstendig og komplett evaluering, som eneste brukte evalueringsmetode. Det faktum at det er eksperter som evaluerer nettsidene, og ikke reelle brukere, er ikke til å komme bort i fra. Heuristisk metode bør kombineres med andre metoder, som brukerscenarioer, observasjon av reelle testpersoner, spørreundersøkelser osv. Jo flere metoder som er brukt i evalueringsprosessen, jo mer omfattende testesultat får man, som igjen fører (forhåpentligvis) til et bedre produkt - som er hele poenget og målet med brukskvalitetstesing. Referanser 1. Nielsen, Jakob. «Characteristics of Usability Problems Found by Heuristic Evaluation» fra Useit.com. [ papers/heuristic/usability_problems.html] 2. Nielsen, Jakob. Ten Usability Heuristics fra Useit.com. [ 3. Nielsen, Jakob. How To Conduct An Heuristic Evaluation fra html] 4. Jakob Nielsen & Marie Tahir (2002). Funksjonelle hjemmesider. Norge: Vett & Viten 5. Jakob Nielsen, Usability engineering, Bosotn, Academic Press 6. Stone, Jarrett, Woodroffe, Minocha, (2005) Published in San Fransisco tns-gallup.no/arch/img.asp%3ffile_id%3d185652%26ext%3d. ppt+heuristisk+evaluering+nettsted&hl=no&gl=no&ct=clnk&cd=10 &client=firefox-a side 18 ergonomi i digitale medier evaluer ing av w w w.kilroy.no oda hveem & magn us andersen

19 Vedlegg 1: side 19 ergonomi i digitale medier evaluer ing av w w w.kilroy.no oda hveem & magn us andersen