Forord side 3. Kapt. 1 Amatørkulturen hva er det? side 4. Kapt. 1.1 Innledning side 5. Kapt. 1.2 Avgrensing og definisjoner side 5

Transkript

1

2

3 Forord side 3 Kapt. 1 Amatørkulturen hva er det? side 4 Kapt. 1.1 Innledning side 5 Kapt. 1.2 Avgrensing og definisjoner side 5 Kapt. 1.3 Tilstøtende områder berøringspunkter side 8 Kapt 2 Visste vi dette status og kunnskap side 9 Kapt. 2.1 Forskning og relevante data side 9 Kapt. 2.2 Brukerundersøkelser nasjonal og lokal side 10 Kapt. 3 Statlig-, regional og Bergens kulturpolitikk side 14 Kapt. 4 En by 8 bydeler amatørkulturen i Bergen side 19 Kapt. 4.1 Lokalt amatørkulturliv i 8 bydeler side 20 Kapt hovedsjangre status og utviklingstrekk side 38 Kapt. 4.3 Overordnede utviklingstrekk side 53 Kapt. 5 Veien videre frem til 2017 side 54 Kapt. 5.1 Visjon, hovedmål, delmål og strategi side 55 Kapt. 5.2 Felles strukturtiltak i perioden side 56 Kapt. 5.3 Utfordringer og tiltak for det lokale amatørkulturlivet side 57 Kapt. 5.4 Sjangerspesifikke tiltak side 59 Kapt. 5.5 Formidlingsarenaer side 65 Kapt. 6 Budsjett side 66 1

4 2

5 Amatør betyr amore og er nært beslektet med lidenskap. Dette gjenspeiles i den glødende interessen og i den begeistringen som amatørene legger til grunn for sin aktivitet. Jeg er derfor stolt over å kunne presentere en egen plan for amatørkulturlivet i Bergen for perioden Gjennom amatørkulturplanen ønsker jeg å fokusere på amatørkulturfeltets store bredde og mangfoldige kulturutrykk og å gi kulturfeltets åpenbare viktighet status i plansammenheng sidestilt med museumsfeltet og profesjonelt kunstfelt. Dette er et nasjonalt nybrottsarbeid da det tidligere ikke er laget egen plan for amatørkulturlivet. Amatørkulturlivet har en utrolig stor verdi som lærings- og dannelsesarena for alle aldersgrupper, for det øvrige kultur og kunstlivets rekruttering og vekst og for befolkningens trivsel og livskvalitet. Kulturaktivitet og kulturell arv former både folk og samfunn og kulturaktivitet kan derfor sies å ha en foredlende form. Amatørene tar både vare på og fornyer kulturtradisjoner. Jeg vil si det slik at amatørkulturen bringer verden rett og slett videre. Amatørkulturen omfatter deltakelse fra alle aldersgrupper, alle etniske grupperinger, fra alle geografiske områder og fra alle samfunnslag. Demokratiprinsippet står derfor veldig sterkt innenfor amatørkulturfeltet der man vektlegger åpenhet, mangfold, likestillig og deltakelse fra alle. Jeg håper planen vil gi de effekter som jeg ønsker for amatørkulturlivet og ser med forventning frem til de neste 10 års resultater. Henning Warloe Byråd for kultur, næring og idrett Amatørkulturplanen er nok et resultat av Kulturbyen Bergens ambisjoner på kulturfeltet. I et samarbeid med en rekke kulturaktører innen amtørkulturfeltet er plandokumentet blitt til. En rekke interessante analyseresultater vil danne grunnlag for tiltak, som ytterligere kan gi positiv utvikling til kulturbyen. Særlig vil jeg legge vekt på overordnede tiltak som «amatørkulturrådet» og det mangfold av mindre tiltak, som vil sikre ny kompetanse, ny rekruttering og positivt fokus på feltet. Jeg vil takke seksjonssjef Øyvor Johnson, som har skrevet planen og de mange som har bidratt til det fine resultatet. Bjørn F. Holmvik Kommunaldirektør 3

6 4

7 Ny Amatørkulturplan er et utviklingsarbeid innenfor det frivillige kulturlivet i Kulturbyen Bergen og skal gi bedre rammer og forutsetninger for amatørkulturlivets videre vekst og utvikling. Planen er også en oppfølgning av byrådets satsing på frivillige, som beskrevet i frivillighetsmedlingen. Amatørkulturen er omfattende og inkluderer bredt alle kultursjangre bla. folkemusikk/dans, kor, korps, teater, husflid, kulturvern, lokalhistorie, dans og musikk, litteratur, nye uttrykk som nysirkus, eletronikk, film/video, tegning, maling. Planen er basert på drøftinger og innspill fra en ressursgruppe bestående av representanter fra de ulike sjangrene. Ressursgruppen har bidradd med vesentlige innspill i forhold til amatørkulturlivet generelt og innenfor de respektive sjangrene spesielt. I tillegg har lokale kulturkontor bidradd med datatilfang og vurderinger om amatørkulturlivet i den enkelte bydel. Amatørkulturen Amatørkulturlivet er en omfattende bevegelse og famner mye bredere enn de organiserte aktivitetene gjennom klubber, lag og organisasjoner. Det er ulike aktiviteter, løse grupperinger og tallrike enkeltindivid og i tillegg kommer paraplyorganisasjoner og de formelle nettverkene. Amatørkulturen og amatørkunsten er en integrert del av hverdagslivet og synes å være det mest opplagte for veldig mange mennesker. På landsbasis ble det i 2004 registrert ca amatørkunstnere mens det til sammenligning var registrert profesjonelle kunstnerne. Amatør- profesjonell avledet definisjon Det er flytende overganger mellom en amatør og en profesjonell innenfor kunst- og kulturlivet. Den formelle definisjonen av en amatør er en person som driver med kunst, vitenskap og lignende uten å ha dette som levebrød. En profesjonell defineres som en person som er fagutdannet og som gjør noe ofte og systematisk relatert til et yrke. Man er med andre ord amatør i den forstand at aktiviteten eller hobbyen blir drevet på fritiden og at man ikke har en profesjon gjennom utdanning som man systematisk arbeider med. Jfr. V-F rapport 12/97 av George Arnestad og Ove Osland Begrepet amatør står i en sammenheng med det å være profesjonell eller som gir assosiasjon til det å være profesjonell og man må kunne vise det rent kvalitativt. Amatørkunstner versus profesjonell kunstner, amatørmusiker versus profesjonell musiker, lokal historisk arbeid versus et profesjonelt drevet museum etc. Ofte trekkes da en akse mellom amatør og profesjonell og parametre som inntekt, utdanning, ambisjoner, kvalitet, erfaring, anvendt tid etc. vurderes oppimot ulike dimensjoner som «full tid versus fritid», «utøver sin aktivitet med varierende ærgjerrighet», «dyktighet», «selvlært versus profesjonell utdanning» etc. 5

8 Dette innebærer at amatørkulturen og den profesjonelle kunsten er og må betraktes som sammenflettet og gjensidig avhengig av hverandre. Samvirket skaper koplinger og vekselvirkninger og er med på å sikre spredning av kunnskap og nytenking, stimulerer til kritisk sans og gir utbytte både innen den profesjonelle kunsten og innen amatørkulturlivet. De profesjonelle kunstinstitusjoner og kunstnermiljø og uttrykk fungerer ofte som hjørnesteiner i det tilgrensede kulturlivet. Det er i denne sammenhengen viktig å understreke at amatørkulturvirksomhet ikke er det samme som dårlig kvalitet og ingen har et kvaltitetsmonopol. Variasjonene kan være store både blant amatører og profesjonelle. Utfra planens definisjon av amatørkultur, som et begrep i en akse fra amatør til profesjonell, er det viktig å forstå at det er forskjell på å være amatør og å ha en hobby. En som samler på servietter og som har dette som hobby kan ikke i denne plansammenhengen defineres som en amatør, fordi det ikke finnes profesjonelle serviettsamlere. Dette gir en klar avgrensing til det øvrige frivillige organisasjonslivet og samtidig sees klarere det amatørkulturlivet som denne planen skal behandle. Fritidsnæring I aksen amatør profesjonell er det en parameter knyttet til inntekt og et begrep som er mye brukt i denne sammenheng er fritidsnæring. Innenfor denne næringen finnes profesjonelt utdannende kunstnere, som tar oppdrag som instruktører for amatørkulturlivet innenfor ulike sjangre eller de arbeider som timelærere på høyskoler etc. Mange amatører oppgir inntekt av sin amatørkunst, men har ikke slik aktivitet som sin hovedinntektskilde. Dersom amatører og personer med tilegnet realkompetanse innenfor kunst og kultur har hovedinntekten fra kulturell/kunstnerisk aktivitet, faller slike utenfor den definisjonen av begrepet amatørkultur som denne planen legger til grunn. Planen omfatter heller ikke den gruppen som har profesjonelle krav til sitt virke, men som tjener lite på sin kunstneriske produksjon. Videre finner man koplinger mellom både betalte og ubetalte i oppsetninger bla. opera, historiske spill, festivaler etc. Innslaget av idealisme fra amtører kan være meget stort parallelt med at profesjonelle får betalt for å produsere, bekle roller etc. Konsument versus deltakelse Amatørkulturplanen omfatter i hovedsak de som selv er aktive i en kulturaktivitet og i langt mindre grad de som er passive mottakere. Det er viktig å se, slik forskning viser, at det er sammenhenger mellom det å lytte til musikk i hjemmet og oppslutning i konserter, men man finner ikke like klar sammenheng mellom det å lytte til musikk i hjemmet og egenaktivitet eller det å være aktiv i musikkorganisasjoner. Planen skal derfor skissere mål, strategier og tiltak for å bedre vilkårene for de egenaktive og for det organiserte amatørkulturlivet. 6

9 Produksjonsenheter Man kan og vurdere produksjonsapparatet knyttet til forestillinger og konserter i aksen amatør profesjonell. Mange konsertlokaler har profesjonelt utdannede scenearbeidere, lyd og lysteknikere etc. og gir garantier for de beste produksjonsforhold knyttet til formidling etc. Imidlertid kan man oppleve at kulturhus og konsertlokaler som i hovedsak er driftet på frivillig basis har arrangør og produksjonsapparat, som leverer god kvalitet på både det scenetekniske- og arrangementstekniske området. Disse produksjonsenhetene utarbeider programserier og programelementer med profesjonelle formidlere. Folkefestivaler I forbindelse med store arrangement, festivaler og folkearrangement og historiske spill oppleves en voksende oppslutning av interesserte amatører, som arbeider tett med profesjonelt fagutdannede og produsenter som legger profesjonelle kriterier til grunn for produksjoner. I Bergen kommer dette klart til uttrykk i forbindelse med bla. Bergenfest, Nattjazz og operaoppsetninger. Innenfor den brede frivillige organisasjonsvirksomheten er det størst økning i antall frivillige deltakere knyttet til denne type kulturvirksomhet. Opplæring Amatørkulturlivet er en viktig og bred læringsarena. Alle starter som amatører for så eventuelt å bli profesjonell. Innenfor korps, kor og andre sjangre øves med mål det for øye å hevde seg i mesterskap og andre kanskje med tanke på å etablere seg innenfor en bransje eller sjanger. I denne «karrieren» eller aksen er det i tillegg til de egenaktive utenfor og innenfor det organiserte amatørkulturlivet viktige opplæringsinstitusjoner, som fungerer som springbrett for videre utdanning og produksjon. Her kan særskilt nevnes AKKS, Vestlandske Teatersenter, Bergen Dansesenter, Bergen Mediaverksted og ulike kurs på ulike nivåer innenfor folkemusikk, folkedans og andre kulturaktiviteter. I det lokalhistoriske arbeidet gis god veiledning fra fagutdannede konservatorer, fra bibliotekets side gis god bistand med lokalhistorisk arkivmateriale samt støtte fra museene i diverse spørsmål og aktiviteter. Dermed oppøves kompetanse om innsamling, bevaring og formidling av historisk materiell. Planens hovedfokus Utfra avledet definisjon for amatørkulturen vil planen ha følgende hovedfokus: Kor, sangforeninger, korps, orkestre, musikkgrupper, band, folkemusikk, folkedans, danseklubber, fritidsmaleklubber, kunstklubber, husflidslag, historielag, kulturvernorganisasjoner etc (både land, kyst, tekniske historieminner/industri), skriveklubber og litteraturklubber, nye kulturgrupper/ organisasjoner som har interesse for sirkus, det burleske, film,video og kulturbasert elektronikk/teknologi og andre organisasjoner, som ikke kan legges inn under en sjanger, men som er åpenbare i en kultursammenheng samt studentgrupper innenfor disse sjangrene. Dette innebærer at de tradisjonelle barne- og ungdomsorganisasjonene og andre humanitære, sosiale, ideelle ikke tas med med mindre de er fundert på kulturaktivitet/kulturskaping og der aktivitetene gir økt kulturkompetanse. Planen legger samme prinsipp til grunn for organisasjoner for eldre, innvandrere og for andre målgrupper. 7

10 Den brede og omfattende frivilligheten inkluderer barne- og ungdomsorganisasjoner, ideelle, humanitære, sosiale, politiske, idretts, frilufts- og kulturorganisasjoner. Hele feltet er generelt beskrevet i Frivillighetsmeldingen og gir oversikt over mangfoldet i organisasjonslivet. Alle nevnte organisasjoner er viktige både for demokratiet og for deltakende individer. Organisasjoner er dannet med ulikt formål noe som former organisasjonens aktivitet og struktur. Selv om denne planen behandler amatørkulturen og de organisasjoner og kulturaktiviteter som pr. definisjon skal betraktes i en sammenheng med profesjonell kunst- og kulturproduksjon eller som gir assosiasjon til det å være profesjonell kunst- og kulturutøver, er det viktig å understreke at amatørkulturen ofte inngår i samhandlingsmønstre med øvrig organisasjonsliv. Dette kommer spesielt til uttrykk i bydelene der mange organisasjoner samvirker i arrangement og ellers bidrar i et fellesskap til levekårsløft og løsning av oppgaver i et tverrfaglig arbeid. Slike allianser beskrives nærmere i kapt. 4 under den enkelte bydel. 8

11 I dette kapitlet redegjøres for forskningsmateriell og relevante data innenfor amatørkulturlivet både på nasjonalt og lokalt nivå. Dette gir ny innsikt og kunnskap om kulturfeltet generelt og gir et kunnskapsgrunnlag for selve handlingsdelen i planen slik at man peker på relevante utviklingsområder, meisler ut hensiktsmessige strategier og ikke minst utformer de rette tiltakene. Menn og kvinner har fått mer fritid de siste 30 årene. Fritiden oppfattes å være den frie tiden, som i denne sammenhengen er definert ut fra begrepsparene arbeidstid/fritid og bunden/ubunden tid. Tidsbruksundersøkelser viser at det har skjedd betydelige endringer i nordmenns tidsbruk fra 1970 tallet og frem til i dag. Både kvinner og menn har fått mellom 1 ¼ time til 1 ½ time mer pr. dag til rådighet. For mennenes del skyldes dette i første rekke en nedgang i arbeidstiden noe som igjen er knyttet til at færre menn i de høyere aldersgrupper er yrkesaktive. For kvinners del har den gjennomsnittlige arbeidstiden økt i denne perioden, men økningen i fritiden er særlig knyttet til at tiden som brukes til husarbeid har sunket betydelig. Økningen i fritid har naturlig nok vært størst i aldersgruppen år, men og i aldersgruppene år og år. Den gjennomsnittlige arbeidstiden har ikke sunket, men man bruker mindre tid på husarbeid og spesielt gjelder dette altså for kvinner. Gjennomsnittlig bruker befolkningen 6,5 timer pr. dag til fritidsaktiviteter. Kvinner er nå de ivrigste kulturbrukerne og fyller sin fritid med ulike kulturopplevelser særlig innenfor musikk og teater og egenaktivitet innenfor musikk, dans og billedkunst. Befolkningens kulturelle egenaktivitet forøvrig har vært stabil eller har hatt en liten nedgang de siste 10 årene. Mens 35 av befolkningen var egenaktive innenfor en kulturaktivitet i 1994 var andelen 31 i Av alle medvirkende i undersøkelsen var 34 kvinner og 28 menn egenaktive i Nyere forskning og datatilfang bla. i analyse nr. 38 om kultur og fritidsaktiviteter fra SSB, viser òg at økt mediebruk ikke i særlig grad har påvirket kulturvanene. Det økte medietilbudet synes ikke å ha hatt noen negativ påvirkning på bruken av de mer tradisjonelle kulturtilbudene. De som er ivrige lyttere på musikk hjemme er og de som går mest på konserter utenfor hjemmet. Selv om musikksmaken er forskjellig er det pop og rock som er mest populært. De som er mest egenaktive på musikkfronten er også de som lytter mest til andres musikk. Halve befolkningen er interessert i å gå på en konsert i regi av profesjonelle utøvere, men interessen er størst blant dem som spiller selv. Dette viser at det å være egenaktiv innenfor ulike kulturutrykk øker kulturbruken av presentasjoner i regi av profesjonelle aktører. Kjennskap til kulturuttrykk og innsikt i kunstneriske prosesser er ofte grunnleggende for å kunne ta aktivt del i kulturtilbudet som publikummer. 9

12 Til tross for et ønske om å viske vekk skillelinjer i kulturbruken, er det fremdeles sammenheng mellom foreldrenes utdanning og sosiale situasjon og de unges kulturbruksvaner. Barn av høyt utdannende går mer på amatørkonserter enn andre og gutter i ungdomsalderen benytter samme tilbud mer enn jenter, som foretrekker klassisk musikk. Blant de unge er det og en klar sammenheng mellom interesse og aktiv kulturbruk. I gjennomsnitt er en av to unge aktive kulturdeltakere. Selv om det altså er tydelige skiller mellom ulike grupper finner nyere forskning at det reelt er stor kulturaktivitet blant de unge. Deltakelsen i frivillig kulturliv synker etterhvert som man blir eldre, noe som bidrar til økt isolasjon for eldre mennesker og særlig nedgang finner man for aldersgruppen år. Brukerundersøkelser er basert på intervju med et utvalg respondenter. Her presenteres en landsomfattende brukerundersøkelse fra 2004 og en brukerundersøkelse utført av Omnibus v/ Norsk Respons i Bergen i januar Selv om undersøkelsene omhandler tilsvarende forhold som bla. deltakelse, tilgjengelighet og egenaktivitet er ikke spørsmålene/intervjuguiden sammenfallende og det blir derfor noe vanskelig å samlet vurdere funnene fra den ene undersøkelsen til den andre, men noen funn kan likevel vurderes oppimot hverandre SSB Norsk Kulturbarometer 2004 I Norsk Kulturundersøkelse legger Statisk Sentralbyrå juni 2005 frem hovedresultat fra en landsomfattende undersøkelse om folks kulturbruk i 2004 mht. nordmenns bruk av ulike kulturtilbud, deres tilgang til og interesse for slike tilbud personer i alderen 9-79 år er intervjuet og det er tatt hensyn til kjønn, alder, landsdel og utdanning. Funnene fra intervjurundene er vurdert i forhold til data fra I dette kapitlet har man konsentrert seg om relevante data for amatørplanen herunder de største forandringene i deltakelse, tilgjengelighet og egenaktivitet. Deltakelse: 47 i alderen 9-79 år hadde i 2004 vært på populærkonsert det siste året mot 39 i år av befolkningen går på en kulturfestival og særlig ungdom i alderen år der andelen er 42. Av de som har vært på en kulturfestival var rock og popfestival mest populært med en andel på 30, jazz/bluesfestival med 17, 5 teaterfestival og 2 dansefestival. 9 var annen type festival herunder båtfestival og matfestival. Det er større andel kvinner enn menn som er brukere av de tradisjonelle kulturtilbudene. Barn og ungdom er større brukere av de fleste kulturtilbud enn andre aldersgrupper. Folks inntekt og utdanning har stor betydning for bruken av de fleste kulturtilbudene. De med høy utdanning bruker kulturtilbud i langt større grad enn personer med lav utdanning. Høy inntekt har også en sammenheng med bruk av en del kulturtilbud, men ikke i samme grad som utdanning. Det er en noe større andel brukere av kulturtilbud i de tettest befolkede områder i forhold til spredtbygde strøk. 10

13 Tilgjengelighet Kulturbruk øker med tilgjengeligheten. Minst 25 har minst 25 kilometer til nærmeste konsertlokale eller lokaler med jevnlige musikkarrangementer. Til sammenligning har minst 33 kun 1 kilometer til nærmeste idrettsanlegg. Folks bruk av kulturtilbud har klar sammenheng med tilgjengeligheten. Bruken synker dramatisk jo lenger unna de ulike tilbud er. Egenaktivitet: 36 kan spille et instrument og 13 spiller regelmessig 8 er med i kor og korps 13 har opptrådt offentlig med sang og musikk de siste 2 åra. 4 er aktivt med i organisert dans Kvinner er noe mer aktive og barn mer enn voksne på disse områdene 12 driver med billedkunst og 2 har stilt ut sine arbeider. 4 er med i en kunstforening Fordelingen er nokså jevn på de forskjellige aldergrupper, men kvinner deltar oftere enn menn 3 er med i en amatørteater eller revygruppe 1 har opptrådt offentlig med slik gruppe 2 er med i filmklubb Det er kun små forandringer i andelen om egendeltakelse i forhold til kulturbruksundersøkelsen fra Lokal brukerundersøkelse januar 2007 I regi av Norsk Respons ble det i januar 2007 utført en Omnibus spørreundersøkelse om kjennskap, deltakelse og inntrykk av det frivillige kulturlivet/amatørkulturen i Bergen. Det ble trukket et representativt utvalg av befolkningen over 18 år i Bergen og totalt deltok 600 respondenter. Utvalget ble trukket tilfeldig fra Telenors abonnements-register. Resultatene er vektet i forhold til kjønn- og alderssammensetningen i befolkningen og svarene ble brutt ned på fire geografiske områder med tilsvarende inndeling som for lokale kulturkontor. Samtlige 4 spørsmål med underspørsmål er besvart av samtlige 600 respondenter. Svarene på spørsmål 1, 2 og er gitt følgende vekting: svært godt, ganske godt, verken godt eller dårlig, ganske dårlig, svært dårlig og ikke sikker. Her presenteres spørsmål og svar med kommentarer: I hvilken grad kjenner du til de tilbud som det frivillige kulturlivet gir i din bydel? 28 av Bergens befolkning fra 18 år og eldre kjenner svært eller ganske godt til det tilbudet det frivillige kulturlivet gir i sin bydel, mens 43 svarer at de kjenner dette tilbudet svært eller ganske dårlig. 26 kjenner tilbudet verken godt eller dårlig. Kjennskapen er større blant kvinner enn blant menn. Mens 35 av kvinnene kjenner tilbudet svært eller ganske godt, tilsvarende andel blant menn på av mennene oppgir at de kjenner tilbudet svært eller ganske dårlig, mot 34 blant kvinnene. Det er bare mindre forskjeller når vi bryter dette ned på aldersgrupper. Kjennskapen til tilbudet er høyest i Arna/Åsane med 36 (svært eller ganske god kjennskap), mens den er lavest i Fana/Ytrebygda med 23. For Sentrum er andelen med svært eller ganske god kjennskap til tilbudet 26. Tilsvarende for Bergen Vest er

14 Deltar du selv i et eller flere kulturtilbud innen det frivillige kulturlivet i Bergen? I tilfelle, på hvilke områder? Fordelingen viser at 18 av de spurte, deltar selv aktivt i det frivillige kulturlivet i Bergen. Disse fordeler seg relativt jevnt utover de ulike aktivitetene. De to aktivitetene som synes å være mest populære, er kor og musikk (begge med 5). Det er en litt høyere deltakelse blant kvinner enn menn (21 mot 16). Aldersmessig er deltakelsen høyest blant de over 60 år. 28 i denne aldersgruppen oppgir at de deltar i en eller flere aktiviteter innen det frivillige kulturlivet. Lavest er deltakelsen i aldersgruppen år med 13. Åsane/Arna har høyest deltakelse med 24, mens Fana/Ytrebygda har lavest deltakelse med 15. Sentrum og Bergen Vest har henholdsvis 18 og 21 som deltar aktivt i det frivillige kulturlivet. Verken inntekt eller utdanning ser ut til å ha noen målbar innvirkning på deltakelse. De marginale forskjellene vi ser i forhold til disse variablene er ikke statistisk signifikante. Har tilbudet det frivillige kulturlivet gir betydning for din trivsel? I tilfelle på hvilken måte? 1: Økt engasjement i lokalmiljøet 6 2: Økt interesse for kulturell virksomhet 8 3: Økt kunnskap om selve kulturaktiviteten 5 4: Større nettverk 8 5: Økt sosial omgang, venner 19 6: Mer levende lokalsamfunn 8 7: Annet Notèr 8 8: Nei, ingen betydning 50 9: Ikke sikker 11 Antall spurte: 600 Halvparten av de spurte oppgir at dette ikke har noen betydning for trivselen, mens 11 er usikre. Det frivillige kulturlivet eller amatørkulturen, har betydning for trivselen til rundt 40 av befolkningen i Bergen. I første rekke gjelder dette i forhold til at det gir økt sosial omgang eller flere venner. Ser vi dette i forhold til om en deltar selv eller ikke, finner vi at 78 av de som deltar oppgir at det frivillige kulturlivet har positiv betydning for ens trivsel. Tilsvarende andel blant de som ikke deltar selv er 30. Dette betyr at det frivillige kulturlivet har en positiv rolle for folks trivsel også utover det å selv delta. Hvor godt eller dårlig opplever du at det er tilrettelagt for amatørkulturlivet i bydelen der du bor når det gjelder a) Lokaler? Hver fjerde bergenser opplever at det er svært eller ganske godt tilrettelagt med lokaler for amatørkulturen i bydelen man bor i. Drøyt 1/3 er imidlertid ikke sikker på hvordan dette er i sin bydel, noe som henger sammen med kjennskap til det frivillige kulturlivet. På bydelsnivå oppgir 44 av de som kjenner tilbudet godt (svært eller ganske), at de opplever tilrettelegging av lokaler som svært eller ganske godt i sin bydel. 29 i gruppen med god kjennskap mener at tilrettelegging av lokaler er svært eller ganske dårlig. Ser vi dette i forhold til bydel, varierer andelene som er usikre fra 44 i Sentrum til 29 i Åsane/Arna. Sistnevnte område sammen med Bergen vest har høyest andel som opplever tilrettelegging av lokaler som svært eller ganske godt, begge med 31. Lavest er denne andelen i Sentrum med 17. I Fana/Ytrebygda svarer 21 at de opplever tilretteleggingen av lokaler som god. 12

15 b) Resultater tilrettelegging økonomi? Nær halvparten av de spurte er usikre på hvordan økonomien er for det frivillige kulturlivet i sin bydel. Bare 11 opplever at det er godt tilrettelagt med hensyn til økonomi. 27 mener det er dårlig tilrettelagt økonomisk. Også her er det forskjeller i forhold til hvor godt eller dårlig man kjenner til amatørkulturen i sin bydel. Blant de som kjenner tilbudet av slik kultur godt, er 21 usikre på dette spørsmålet. 24 av de med god kjennskap mener det økonomisk sett er godt tilrettelagt for amtørkulturen i sin bydel. 35 av dem mener imidlertid at det er dårlig tilrettelagt økonomisk. Vi finner størst andel usikre i Bergen Vest (54) og Sentrum (53). Arna/Åsane og Fana/Ytrebygda har henholdsvis 43 og 40 usikre på dette spørsmålet. Det er bare marginale forskjeller mellom bydelene når det gjelder andelene som mener det økonomisk sett er godt tilrettelagt for amatørkulturen i sin bydel. Det varierer fra 9 i Sentrum og Bergen Vest til 13 i Fana/Ytrebygda. Andelen i Arna/Åsane er 11. c) Tilgjengelighet i forhold til å komme seg til og fra? Tilgjengeligheten i forhold til å komme seg til og fra tilbud fra det frivillige kulturlivet der en bor, er det forholdet flest synes å være fornøyd med av de forholdene vi har bedt dem å vurdere. 48 svarer at tilgjengeligheten er svært eller ganske god, mens bare 9 mener den er svært eller ganske dårlig. Med unntak av at det er klart flere som er usikre blant de som ikke selv deltar i amatørkulturaktiviteter (37), er det ingen forskjell på de som deltar eller ikke deltar i andelen som mener det er dårlig (9 hos begge gruppene). Dette indikerer at tilgjengelighet i forhold til å komme seg til og fra, ikke har noen direkte målbar betydning for om man deltar eller ikke i det frivillige kulturlivet. Blant de som deltar i amatørkulturen mener 70 at tilgjengeligheten er svært eller ganske god. Ser vi det i forhold til kjennskap til tilbudet, er det 73 blant de med god kjennskap som mener tilgjengeligheten er god. Tilgjengeligheten i forhold til å komme seg til og fra til amatørkulturlivet i forhold til å komme seg til og fra, oppfattes som best i Bergen Vest (57 svært eller ganske godt) og Arna/Åsane (55 svært eller ganske godt). Lavest andel fornøyde finner vi i Fana/Ytrebygda med 40 som svarer svært eller ganske godt, mens 43 befolkningen i Sentrum opplever tilgjengeligheten til og fra som god. Kommentar til lokal undersøkelse: Den lokale undersøkelsen viser at respondenter i Arna og Åsane gjennomgående scorer positivt høyest på alle spørsmål. De har mest kjennskap til frivillig kulturliv, deltar mest i ulike amatørkulturaktiviteter, mener tilretteleggingen av kulturlokaler og tilgjengligheten til disse som god. Gjennomgående finner man at respondenter fra Fana/Ytrebygda tilsvarende scorer høyest negativt eller er minst deltakende, kjenner dårligst til kulturtilbudet og har mest negativ oppfatning med hensyn til både tilrettelegging av kulturlokaler og tilgjenglighet til disse. Det kan være mange forklaringer til slik oppfatning og noe kan være knyttet til bla. kommunikasjonsmuligheter og manglende kulturbygg. Undersøkelsen omfatter publikum fra 18 år og oppover og deltakelsen blant barn og unge i kulturaktiviteter fanges altså ikke opp i denne sammenheng. I kartleggingen utført i forbindelse med kulturarenaplanen viste bla. Ytrebygda en tydeligere positiv profil enn andre bydeler med hensyn til barn og unges bruk av eksisterende kulturbygg. Undersøkelsen viser at en stor andel av respondentene uttrykker seg positivt til at deltakelse i kulturaktivitet øker trivsel og særlig er det verdt å merke 13

16 at det frivillige kulturlivet har en positiv rolle for folks trivsel også utover det å selv delta. Samtidig viser brukerundersøkelsen at det er det er rom for forbedringstiltak både fra det offentliges side og fra amatørkulturlivet selv med hensyn til informasjon, rekruttering, driftsrammer og fremtidige strategiske grep og tiltak vil bli vurdert i handlingsplanen kapt. 5. Kommentarer til lokal versus nasjonal undersøkelse: Det er sammenfall mellom den nasjonale og lokale undersøkelsen med hensyn til at kvinner i størst grad både har kjennskap til kulturlivet og er mest aktive med hensyn til egen deltakelse. Den lokale brukerundersøkelsen viser at eldre over 60 år er de som deltar mest, mens den nasjonale viser at deltakelsen synker med alderen. Eldre i Bergen er altså mer aktive enn på nasjonalt plan. Videre viser lokal undersøkelse at tilgjengelighet i forhold til å komme seg til og fra, ikke har noen direkte målbar betydning for om man deltar eller ikke i det frivillige kulturlivet. Dette er ikke i samsvar med den nasjonale der deltakelsen faller dramatisk i tråd med avstand og tilgjengelighet. Inntekt og utdannelse har stor innvirkning på deltakelse på nasjonalt plan der de med høyere utdanning deltar mest, mens verken inntekt eller utdanning ser ut til å ha noen målbar innvirkning på deltakelsen i Bergen. De marginale forskjellene vi ser i forhold til disse variablene er ikke statistisk signifikante. I den statlige, regionale og lokale kulturpolitikken er amatørkulturlivet ikke spesifikt omtalt som eget fagfelt med ditto mål. Amatørkulturlivet er en integrert del av det frivillige organisasjonslivet og behandles i mer generell forstand i kapittel for frivillig felt. Ikke desto mindre utgjør amatørkulturlivet en bærebjelke i all kulturpolitikk og er uløselig knyttet til den totale kulturaktivitet, kulturformidling og kulturkompetanse som både nasjonen, regionen og Kulturbyen Bergen besitter. 3.1 Statlig kulturpolitikk Regjeringen vil stimulere og støtte opp under det særegne og viktige bidraget fra frivillighetsområdet. Myndighetene trenger krefter som kan utfylle, utfordre, korrigere og påvirke. Det er lange tradisjoner for et samarbeid mellom det offentlige og de frivillige organisasjonene. Et hovedmål for den statlige kulturpolitikken er å legge til rette for mangfoldet innenfor kulturlivet og sikre et stimulerende og utfordrende kulturtilbud for hele befolkningen. Mesteparten av midlene på det statlige kulturbudsjettet går til å støtte det profesjonelle kulturlivet i Norge. Men departementet legger samtidig vekt på at de frivillige organisasjonene spiller en viktig rolle i samfunnet generelt og for kulturlivet spesielt. I tillegg til å være viktige i kraft av det arbeidet de utfører er de viktige for rekruttering til kulturlivet på mange nivå fra skolemusikk til 14

17 janitsjarorkester, bygger ned sosiale motsetninger, skaper engasjement og er en sentral arena for kunnskapsformidling. Budsjettavsetningene går over budsjettene til to departement, Barne- og Likestillings-departementet og Kultur- og kirkedepartementet. Med virkning fra 2003 ble Frifond tilført en øremerket del av midlene til kulturområdet fra spilleoverskuddet. I 2005 bevilget staten kr. 140 mill. til formålet. Pengene går til lokale grupper og lag og blir kanaliserte via tre landsomfattende paraplyorganisasjoner etter en fordelingsnøkkel. Det er Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Norges musikkråd (NMR) og Norsk Amatørteaterråd(NAT). NMR skal fordele midler til musikkformål, NAT til amatørteaterformål og LNU til alle andre typer aktiviteter som hører inn under ordningen. 3.2 Regional kulturpolitikk Fylkesplan for Hordaland ble vedtatt i Fylkestinget 11. oktober En av fanesakene er kultur og kulturnæring og visjonen er at Hordaland skal ha et rikt og mangfoldig kulturliv, som er forankret i regionale særtrekk og åpne for nye impulser. Alle skal kunne ta del og i oppleve tradisjonelle og nyskapende kulturaktiviteter. I fylkesplanen understrekes at kulturlivet er basert på et samspill mellom små og store institusjoner og frivillige krefter. Den frivillige innsatsen er sentral for drift av kulturinstitusjoner og kulturell nyskaping. Hordaland fylkeskommune fordeler midler til paraplyorganisasjonene Hordaland Korpsforbund, Hordaland Korforbund og Hordaland barne- og ungdomsråd. Sistnevnte er utøvende instans av bla. Ungdommens kulturmønstring i fylket. I tillegg er det tett samspill med flere enkeltorganisasjoner som er bærere av kulturhistoriske tradisjoner i regionen. 3.3 Bergens kulturpolitikk I «Ny Kulturstrategi » vedtok bystyret i des følgende visjon for kunst- og kulturpolitikken: Den europeiske kulturbyen Bergen skal være blant Nordens fremste arenaer for nyskaping, modighet, åpenhet og kreativitet. Kulturstrategien skisserer ambisjoner og strategier innenfor 10 kunstknagger hvorav kunstknagg tre omhandler kulturelt demokrati, deltakelse, frivillighet og mangfold. Bergens ambisjon innen dette feltet er at politikkområdet må bidra til å skape gode livsbetingelser og livskvalitet for alle. Valgte strategier er å skape vekstvilkår for det kulturelle demokratiet og det deltakende samfunn gjennom et mangfold av synlige og robuste kulturaktører. Innenfor amatørkulturlivet er det en rekke regionale paraplyorganisasjoner innenfor sang og musikklivet med base i Bergen, som og er lokaliseringssted for det nasjonale forbundet Norges Musikkorps Forbund. I tillegg er det andre kompetansesentre med ansvar for veiledning til amatørdanseklubber og amatørteaterlag og en rekke enkeltstående organisasjoner innenfor de sjangrene som omfattes av amatørkulturen i Bergen. 15

18 16

19 17

20 Arna Bergenhus Fana 3 4 Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane 18

21 I dette kapitlet beskrives amatørkulturlivet i bydelene slik dette området er kartlagt og vurdert fra de lokale kulturkontor s side. De utfordringer som framkommer særskilt for den enkelte bydel vil kunne være et grunnlag for utarbeidelse av lokale handlingsprogram og kulturpolitisk engasjement for bydelsstyrenes fremtidige arbeid. I denne planen vil evt. felles utfordringer danne grunnlag for utmeisling av felles tiltak gjeldende for hele amatørkulturlivet. I kap. 4.2 beskrives den enkelte sjanger innenfor amatørkulturen slik amatørkulturlivet selv opplever nåsituasjonen og de utviklingstrekk og tendenser, som preger sjangrene. Til slutt gis en overordnet oppsummert beskrivelse av amatørkulturen i Bergen på tvers av sjangrene med hensyn til utviklingstrekk og tendenser. Handlingsdelen i kapt. 5 er utarbeidet på bakgrunn av de felles utfordringer som fremkommer i bydelene og som amatørkulturlivet selv har vurdert som viktige at blir løst for å få en god overordnet videreutvikling av amatørkulturlivet i Bergen. I tillegg er det innenfor hver sjanger utarbeidet sjangerspesifikke utfordringer og tiltak for de neste 10 årene. 19

22 Arna bydel Arna bydel ble i 1972 innlemmet i storkommunen Bergen etter å ha vært egen kommune siden Navnet Arna kommer av Ådna, som går igjen i mange stedsnavn (eks Ådnamarka). Arna var et typisk tekstilindustristed fram til tallet. Ved kommunesammenslåingen i 1972 bodde det omlag mennesker i Arna. Bydelen har i dag innbyggere, hvorav de fleste bor i Indre Arna. Sentrum i bydelen Arna er gradvis flyttet fra Ytre Arna til Indre Arna etter at tekstilfabrikkene i Ytre Arna ble nedlagt. Nå er Indre Arna med handlesenteret Øyrane Torg et naturlig sentrum i bydelen. Befolkning og demografiske data Den lave boligbyggingen generelt i Arna og spesielt i Ytre Arna har ført til at folketallet nesten ikke har økt siden Flytting av sentrum i bydelen, har ført til en «forgubbing» i Ytre Arna, noe som også vises igjen i elevtallet på skolene. Kulturlivet i bydelen særtrekk, styrker og svakheter Arna har et frivillig kulturliv som i forhold til folketallet er stort og aktivt. Noen av organisasjonene i Arna er blant de eldste i landet. På industristeder medførte ordnet arbeidstid at folk fikk en definert «fritid», og man ser derfor at landets eldste organisasjoner vokste opp som moderne fenomener samtidig med industrialiseringen. Mange av disse er fortsatt aktive, og når man legger til nyere organisasjoner som har kommet til, har Arna en høy organisasjonstetthet i bydelen i forhold til folketallet. Deltakelse Tallene, som ikke er absolutte, sier noe om det som er registrert og organisert av amatørkulturlivet. Deler av denne sektoren er uorganisert. Mørketallene er store, særlig når det gjelder antall band, enkeltpersoner som driver med musikk, samt amatørkunstnere. I forhold til folketall ser vi at deltakelsen i amatørkulturlivet i Arna er svært høy. Mer enn 15 av befolkningen i Arna er registrert som deltakere. Et særtrekk er det høye antallet medlemmer i organisasjoner innen kulturvern og lokalhistorie. Også kor, korps og husflid er sterkt representert i deltakermatrisen. Disse representerer alle det gamle organisasjonslivet, og mange av lagene er over hundre år gamle. Imidlertid har Arna også mange band, noe som kan henge sammen med de to kommunale musikkverkstedene og satsingen på årlige rockemønstringer over en 15-årsperiode. Når det gjelder amatørkulturlivet i Arna, kan det se ut til at mange aktive innen «gamle» organisasjoner også stimulerer til deltakelse i nyere aktiviteter. Kanskje er stabiliteten i folketall også en medvirkende årsak til den høye deltakelsen. Utøverne innen folkemusikk og folkedans er stort sett godt voksne mennesker. Tendensen i Norge om størst deltakelse av jenter/kvinner er ikke markant i Arna, og det er deltakelse innen kulturvern/lokalhistorie og korps/ musikk som trekker opp tallene for den mannlige delen av befolkningen. Et tydelig trekk i amatørkulturlivet i Arna som i de andre bydelene, er at sangkorene drives av kirkene eller andre religiøse organisasjoner. Bare barnekoret og ungdomskoret i Espelandshallen er unntakene fra denne regelen. Når det gjelder voksenkorene, er fire av åtte drevet uten religiøs tilknytning. Det høye medlemstallet viser at musikk, teater og drama bør være et satsningsområde innen tilbud til barn og ungdom. Innen musikk og korps er det registrert 25 organisasjoner eller band i Arna. Arna Musikkteater, som startet opp høsten 2005, har hele 114 medlemmer og har innført inntaksstopp i de fleste gruppene. Samspill Trengereid Allmøte er en sammenslutning av alle lag, organisasjoner og skolen på Trengereid. Allmøtet er samarbeidstiltak med Arna og Åsane kulturkontor og driver bygdekino, juniorklubb etc. Styringsgruppen for Kulturdagane i Arna består av representanter for ulike organisasjoner i bydelen som sammen med kulturkontoret utvikler og samordner arrangement under kulturdagane. Espelandshallen eies og drives av tre organisasjoner på Espeland. I tillegg til drift av egne lag og kinodrift, har disse også startet flere aktiviteter i huset, bl. a både barne- og ungdomskor. Espelandshallen er samarbeidstiltak med kulturkontoret. Kulturhuset Sentrum i Ytre Arna eies og drives sju ulike organisasjoner i Ytre Arna. Nytt av året er at også Arna Musikkteater nå har gått inn som interessent i huset. Folkeakademiet Arna er en paraplyorganisasjon for lag og organisasjoner i bydelen. Arna Frivillighetssentral starter i april Arna Senioruniversitet. Det er også planlagt oppstart av nettkafe i frivillighetssentralens lokaler i den gamle jernbanestasjonen i Indre Arna. Denne skal etter planen være åpen for ungdom i helgene. 20

23 0 Folkemusikk/folkedans Kor Korps Teater Husflid Kulturvern/lokalhistorie Musikk Befolkningsstatistikk Arna bydel pr Litteratur Nysirkus Elektronikk, film/video Tegning/maling Dans Totalt år 6-12 år år år år år år ar 90+ år Totalt år år år Antall Kategorier Antall Org ar Kvinner Menn Totalt Deltakelse Arna bydel Folkemusikk/folkedans 0-5 år 6-12 år år år år år år ar år Totalt Kor år 27 Korps år 37 Teater Husflid år Uspesif. Totalt Kulturvern/lokalhistorie Musikk Litteratur Nysirkus Folkemusikk/folkedans Elektronikk, film/video Kor Korps Tegning/maling Teater Husflid Kulturvern/lokalhistorie Musikk Litteratur Dans Totalt Nysirkus Elektronikk, film/video Tegning/maling Dans Totalt Kategorier Antall Org ar Kvinner Menn Totalt Folkemusikk/folkedans Antall Kor Korps Teater Husflid Kulturvern/lokalhistorie Musikk Litteratur Nysirkus Folkemusikk/folkedans Elektronikk, film/video Tegning/maling * Kor Korps Teater Husflid Kulturvern/lokalhistorie Musikk Litteratur Dans Nysirkus Elektronikk, film/video Tegning/maling Totalt ** * Her er 18 frittstående amatørkunstnere telt samt Espelandshallens akvarellkurs for barn. ** Det er ikke innhentet opplysninger om kjønn fra alle organisasjoner. Dans Totalt 21

24 Bergenhus bydel Befolkning og demografiske data I likhet med Årstad har Bergenhus bydel en sammensatt befolkning både aldersmessig og sosialt. Innbyggertallet i bydelen er cirka I Bergenhus bydel bor de såkalte «dinks», pensjonistene og studentene. Gruppene barn og ungdom er klart mindre i Bergenhus enn i andre bydeler. I gruppen 6-19 år finner en personer. Andel bosatte innvandrere/ flyktninger utgjør 18 av befolkningen. Pr. januar 2007 var 108 utviklingshemmende registrert bosatt i bydelen. Kulturlivet i bydelen særtrekk, styrker og svakheter I Bergenhus bydel er det et konglomerat av foreninger og organisasjoner. Det som særlig skiller Bergenhus fra byens øvrige bydeler, er naturlig nok at størstedelen av byens profesjonelle kulturtilbud ligger i sentrum og derfor særlig lett tilgjengelig for beboere i Bergenhus. Samtidig medfører dette at folk bosatt i andre bydeler og i nabokommuner trekker inn til Bergen sentrum for å delta i aktivitet og oppleve kultur. Bergenhus bydel har et stort antall kulturhus, både offentlige/ kommunale og hus som drives av ulike interesseorganisasjoner, kulturorganisasjoner og humanitære eller religiøse organisasjoner. Bergen sentrum er også en naturlig lokalisering for land/ fylkesomfattende organisasjoner og studentorganisasjoner. Mange nærområder har sitt grendahus som benyttes flittig av lokale lag og foreninger. I tillegg til Musikkpaviljongen i Byparken og Ungdomshuset 1880 driver Bergenhus og Årstad kulturkontor 4 kulturhus; Nordnes bydelshus, Meyermarken bydelshus, Paviljongen fritidssenter og Vitalitessenteret. Av disse er det særlig bydelshusene på Nordnes og Meyermarken som utmerker seg ved et særdeles aktivt frivillig kulturliv og et bredt spekter av tilbud for ulike grupper. I Bergenhus bydel er aktiviteten særlig stor innen kor og korps, men også innen rock/populærmusikk, kulturvern/ lokalhistorie, folkemusikk, dans og film/video. I Bergenhus er tallet på verdslige kor en del høyere enn i Årstad også når det gjelder kor for barn og unge. Imidlertid hører også her de fleste kor til i menighetene. Lokale menigheter driver også andre kultur-og fritidstilbud for barn, unge og eldre i stor skala. Skolene i Bergenhus bydel har stort sett skolekorpset i behold, unntaket er Møhlenpris der vi ser samme utvikling som på Løvstakk-siden: Skolekorps og verdslige barnekor er i løpet av de siste 10 år erstattet av aktiviteter i regi av menigheter og humanitære organisasjoner. Deltakelse I Bergenhus ser vi at humanitære og religiøse organisasjoner tilbyr kultur-og fritidsaktiviteter til barn/unge og andre grupper som oppfattes å være sosialt stigmatiserte og/eller dårlig integrert i storsamfunnet av ulike årsaker. Som i Årstad, er hovedmålgruppen for disse organisasjonene barn og unge med lav sosial status, lav inntekt eller innvandrere. I sentrum driver både Røde Kors og Bergen Bymisjon ulike tilbud for barn/unge og på Møhlenpris er det Frivillighetssentralen og New Page som tilbyr sosialtpregede aktivitetstilbud. Graden av engasjement for nærmiljøet og deltakelse i frivillig kulturliv/aktiviteter kan se ut til å henge sammen med hvordan den enkelte for øvrig er etablert og integrert i samfunn og arbeidsliv. Samspill Utstrakt samspill med det rytmiske unge miljøet og samarbeidsavtale med frivillige studenter (Hulen) om at det arrangeres rusfrie ungdomskonserter. I Bergenhus gjennomføres en rekke større og mindre lokale arrangementer og markeringer under logoen «Strøkenes særpreg Bergens identitet». Det lokale kulturlivet framstår som rimelig selvstendig mht planlegging og gjennomføring av arrangementene. Kulturkontoret er oftest inne som samarbeidspart mht praktisk tilrettelegging, nettverksbygging, veiledning/idèer og finansielle støtte. Lokale kulturmarkeringer tuftet på denne samarbeidsmodellen foregår i dag i Ytre Sandviken, Indre Sandviken, Sentrum, på Nordnes og Møhlenpris. 22

25 Elektronikk, film/video / / Elektronikk, film/video Tegning/maling 4 1/12 2/6-1/6 24 Tegning/maling Dans 5 1/130 3/42 1/30 2/ Dans Befolkning fordelt etter alder: Totalt 83 13/338 52/516 25/629 10/ Totalt år 6-12 år år år år år år ar 90+ år Innv år Kategorier Antall Org ar Totalt Kategorier Folkemusikk/folkedans Deltakelse Bergenhus bydel Folkemusikk/folkedans Antall Folkemusikk/folkedans Kor 0-5 år 6-12 år år år år år år ar år Totalt Korps år Teater Husflid Tegning/maling 0-5 år 6-12 år år år år år år ar år Totalt Kor Dans Korps Teater Husflid Kulturvern/lokalhistorie Musikk Litteratur Nysirkus Elektronikk, film/video Tegning/maling 0-5 år 6-12 år år år år år år ar 90+ år Totalt Kategorier Antall Org ar Totalt Dans Totalt 17 Kor 17 Korps 14 Teater 52 Husflid Kulturvern/lokalhistorie Kulturvern/lokalhistorie 0-5 år 6-12 år år år år år år ar 80+ år Totalt Musikk Musikk år Litteratur Litteratur Nysirkus Elektronikk, film/video Totalt år år 55+ år år 55+ år 31 Nysirkus Elektronikk, film/video Tegning/maling Dans Totalt Kategorier Antall Folkemusikk/folkedans Folkemusikk/folkedans Kor Korps år Uspesif. Totalt Teater Husflid Kulturvern/lokalhistorie Musikk Litteratur Nysirkus Elektronikk, film/video Tegning/maling Kor Korps Teater Husflid Kulturvern/lokalhistorie Musikk Litteratur Nysirkus Dans Elektronikk, film/video Tegning/maling Totalt Dans Totalt Folkemusikk/folkedans Kor Korps Teater Husflid Kulturvern/lokalhistorie Musikk Litteratur Nysirkus Elektronikk, film/video Tegning/maling Dans Totalt 23 ll 1 000

26 Fana bydel Fana var tidligere en egen kommune, som ble slått sammen med Bergen i Fra gammelt av var fanabygden kjent for sine melkebønder og gode jordbruksland, men fra tidlig på tallet videreutviklet Fana seg som velstandskommune med rask vekst og etablering av ny næringsvirksomhet som tekstilfabrikker, treforedling, rederier og andre bedrifter. Kommunen, som opprinnelig også inkluderte Ytrebygda og Fyllingsdalen, fikk eget herredshus på Nesttun og dette stedet utviklet seg raskt som administrativt knutepunkt og kommunesenter med handels- og servicenæringer. Fortsatt regnes Nesttun som bydelens sentrale tettsted, selv om det i de senere år har fått konkurranse fra Lagunen kjøpesenter. Lenge var Fana dominert av eneboliger, men de senere års utbygging har medført til dels store fortettinger og nye områder med moderne rekkehus og blokkbebyggelse. Befolkning og demografiske data Fana er arealmessig den største bydelen i Bergen, og med over innbyggere. Fana er bydelen med størst vekst og er den bydel med høyest antall barn og unge. Det bygges stadig nye boliger både som fortetting i eksisterende boområder og på store nye utbyggingsfelt som Sandal- og Sædalsområdet, Kirkebirkeland, Myrdal og Apeltun og Stend/Titlestad. Kulturlivet i bydelen særtrekk, styrker og svakheter Kor, korps og musikk utgjør en svært stor del av det organiserte kulturlivet i Fana, tilsammen nærmere 70 av registrerte kultur-organisasjoner. Det finnes også en egen paraplyorganisasjon for disse: Kontaktutvalget for Musikklivet i Fana og Ytrebygda (KOMFY), som spiller en aktiv rolle i samhandling med andre lag og offentlige instanser om ulike arrangement. Korpsene består av lokale skolekorps, samt et eget/bydekkende for Tveiterås skole (UH). Det finnes også janitsjarorkestre og musikk-korps for unge/voksne som både rekrutterer fra og bidrar til skolekorpsene. Flere av disse er på et kvalitativt høyt nivå og henter årlig hjem priser, premier og utmerkelser. De fleste korene (både for liten og stor) er tilknyttet kirke/menighet. De senere årene har det imidlertid kommet flere kor til, særlig på nye skoler og i ditto lokalmiljø. Det kan synes som om skolekor «erstatter» eller virker som viktig supplement til skolekorps der slike finnes. Fana er en bydel med svært rike kulturtradisjoner som er tatt vare på og formidlet videre i de respektive miljø og lag. Dette betyr at lokalhistorie, kulturvern, håndverk og husflid står sterkt om enn helst blant godt voksne og «innfødte» fanabuere. Den kunnskap og virkeområde som disse representerer kan imidlertid lett forsvinne hvis det ikke gis særlig bistand og oppmerksomhet innen feltet. Den store utbyggingen som Fana opplever, kan medføre fragmentering og sogar et paradigmeskifte hva angår kulturaktiviteter. Fana bydel mangler kulturorganisasjoner som tilbyr nye kulturytringer: film/video, elektronika, sirkus. Det er mulig at enkelte lag tilbyr dette sporadisk som suplement til sine faste aktiviteter, men dette er i så fall ikke registrert. Likeledes kan det være mindre grupper utøvere innenfor nyere kulturaktiviteter som holder seg til «privatsfæren» og derfor ikke fanges opp i noen medlemsregistre, noe som preger ungdomskulturen. Deltakelse Av figurene synes det som om det i Fana bydel stort sett er den voksne/eldre del av befokningen som deltar i organiserte kulturaktiviteter. Unntaket er for teater, kor, korps og musikk samt husflid. Særlig barn og ungdom har etter hvert fått varierte og kvalitativt gode kulturtilbud i regi av skole/fau, musikkskolen eller kulturkontoret. Slike semester kurs blir fort fulltegnet. Flere av kunstnerne bosatt i bydelen holder jevnlige kurs i tegning, maling, keramikk, teater oa. for ulike grupper, men med hovedvekt på barn og unge. Disse er ikke medregnet i kartleggingen, men utgjør en betydelig del av opplæringstilbudet overfor amatører eller barn og unge. Samspill Gjennom året er det flere arrangement, mønstringer og tiltak der ulike aktører samarbeider. Eksempler her er rockekonserter, ungdomsmønstringer og årlige kulturdager. Teater/ revyoppsettinger, dansekvelder, korkonserter, familiedager og eldrearrangement. Spesielt for bydelskulturarbeidet er gjerne at frivillige lag, institusjoner og offentlige instanser ofte står sammen om så vel planlegging som gjennomføring av prosjekt, derved blir arrangøroppgavene overkommelige. I Fana er det flere aktører som aktivt samarbeider om ulike arrangement: venneforeninger tilknyttet institusjoner/museer, representanter for handelsstand/kjøpesentre, kontaktutvalg, kunstnergrupper, aktører innen kultur- og miljøvern og fra den offentlige sfære: Edvard Grieg Museum, Fana Kirke, Hordamuseet, Fana og Ytrebygda kulturkontor. 24