Det gjennomsiktige arbeidslivet

Transkript

1 CompLex 2/2013 Tommy Tranvik Det gjennomsiktige arbeidslivet Erfaringer med feltteknologi i utvalgte yrker Senter for rettsinformatikk Avdeling for forvaltningsinformatikk Postboks 6706 St Olavs plass 0130 Oslo

2 Henvendelser om denne bok kan gjøres til: Senter for rettsinformatikk Postboks 6706 St. Olavs plass 0130 Oslo Tlf www. jus.uio.no/iri/ ISBN ISSN Utgitt i samarbeid med Akademika forlag Trykk: AIT Oslo AS Omslag og layout: Akademika forlag

3 Forord Denne rapporten springer ut av forskningsprosjektet «Flåtestyring og kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted», som er gjennomført i et samarbeid mellom Senter for rettsinformatikk (SERI), Universitetet i Oslo, og Forskningsstiftelsen Fafo. LO har finansiert prosjektet sammen med fire forbund: EL & IT Forbundet, Fagforbundet, Norsk Transportarbeiderforbund og Norsk Arbeidsmendsforbund. Prosjektet har vært fulgt av en styringsgruppe underveis. Fra LOs Forhandlings- og HMS-avdeling har Øyvind Rongevær og Marianne Svensli deltatt. Fra de fire forbundene deltok Henning Solhaug (EL & IT Forbundet), Carl Delingsrud (Fagforbundet), Geir Kvam (Norsk Transportarbeiderforbund) og Trond Erik Thorvaldsen (Norsk Arbeidsmandsforbund). Takk til styringsgruppen for verdifulle innspill underveis i prosjektet. Takk også til professor og prosjektleder Dag Wiese Schartum ved SERI og Mona Bråten, forsker ved Fafo, for gode diskusjoner og godt samarbeid. En spesiell takk til virksomhetsledere, tillitsvalgte, verneombud og teknologileverandører som velvillig har stilt sin tid til disposisjon og bidratt med sine innsikter og synspunkter. Oslo juni 2013 Tommy Tranvik Senter for rettsinformatikk

4

5 Innhold Forord...3 Sammendrag Kontroll og overvåking utenfor fast arbeidssted Renovasjonssaken Spørsmålene og bransjene Utbredelse og tidligere forskning Definisjoner Personvernet Misbruk og bruk Datagrunnlaget Kapitlene Teknologien Innledning Datagrunnlaget Produktenes oppbygging og funksjonalitet Betydningen av kartdata Toveiskommunikasjon mellom kontoret og ansatte Data fra kjøretøyet Sensorer, strekkoder og RFID Historikk og rapporter Leveringsmåten Spesialtilfellene Arbeidsgiver, arbeidstaker og tredjeparter Leverandørenes syn på fremtidig utvikling Oppsummering Lovgivningen Innledning Motstridende hensyn Reglene i arbeidsmiljølovens kapittel Personopplysningsloven med forskrift Oppsummering Elektroinstallasjon og energiforsyning selvstendighet og faglig autonomi under press? Innledning Datagrunnlaget...88

6 4.3 Energiforsyning og elektroinstallasjon Elektronisk kjørebok Flåtestyring Innføring og medvirkning Avtaler og protokoller Annen feltteknologi og tredjepartskontroll Oppsummering Renhold, hjemmetjenesten og sikkerhet mindre konflikt og sammenfallende interesser? Innledning Datagrunnlaget Overordnede særtrekk Renhold Overvåking og kontroll Innføring, medvirkning og avtaler Tredjepartskontroll og annen feltteknologi Hjemmetjenesten Overvåking og kontroll Innføring, medvirkning og avtaler Tredjepartskontroll og annen feltteknologi Vakt og sikkerhet (vekterbransjen) Overvåking og kontroll Tredjepartskontroll Stasjonærvakt og flyplassikkerhet Innføring, medvirkning og avtaler Oppsummering Rutebilnæringen eksterne krav og detaljert arbeidskontroll? Innledning Datagrunnlaget Rutebilnæringen Flåtestyringssystemene Overvåking og kontroll Innføring, medvirkning og avtaler Annen feltteknologi kameraovervåking Oppsummering Varetransport lasso rundt landeveiens cowboyer? Innledning Datagrunnlaget Varetransport Feltteknologi i transportforetakene...259

7 7.5 Formålene Overvåking og kontroll Innføring, medvirkning og avtaler Tredjepartskontroll Oppsummering Trikk og veidrift uproblematisk og positivt? Innledning Datagrunnlaget Trikk og veidrift Feltteknologi, formål og bruksmodell Overvåking og kontroll Uproblematisk og positivt? Oppsummering Overvåking og kontroll i sju bransjer Innledning Anvendelse av feltteknologi Brukererfaringene Begrunnelser og motargumenter Lover og avtaler Det gjennomsiktige arbeidslivet Litteratur bøker og artikler Tidligere utgitt i Complex-serien Bestilling...343

8

9 Sammendrag Denne rapporten er basert på studier av erfaringer med og holdninger til feltteknologi i 50 virksomheter i offentlig og privat sektor. Virksomhetene som deltok fordelte seg på sju bransjer: elektroyrkene (energiforsyning og elektroinstallasjon), sikkerhet (vekterbransjen), renhold, den kommunale hjemmetjenesten, kollektivtransport (buss og trikk), varetransport og veidrift. Med feltteknologi menes alle tekniske hjelpemidler som muliggjør elektronisk registrering og tilgjengeliggjøring av opplysninger om ansatte utenfor fast arbeidssted. De mest vanlige formene for feltteknologi er elektroniske kjørebøker, flåtestyringssystemer, håndholdte dataenheter (smarttelefoner, PDA, bærbar pc, osv.), strekkodesystemer, ulike typer sensorer, radiofrekvensidentifisering (RFID) og digitale fartsskrivere. For å belyse erfaringer med og holdningene til feltteknologi, ble leverandører av feltteknologiprodukter, virksomhetsledere, tillitsvalgte og verneombud intervjuet. Det var spesielt representanter for de to siste aktørgruppene (tillitsvalgte og verneombud) som ble intervjuet. Det var i all hovedsak store eller mellomstore virksomheter med fungerende tillitsmannsapparat og vernetjeneste som deltok i studien. Hovedfunn og delkonklusjoner Hovedkonklusjonen er at de delene av arbeidslivet som omfattes av denne studien, er i ferd med å bli mer gjennomsiktige. Med det menes at arbeidsgiverne i økende grad tar i bruk elektronisk utstyr og systemer (feltteknologi) som gjør det mulig å observere, kontrollere og styre ansatte når de oppholder seg utenfor arbeidsgivers fysiske kontroll. Dette er en utvikling som særlig har skutt fart de siste tre-fire årene. Utviklingen skaper nye utfordringer (og usikkerhet) for partene på virksomhetsnivå når det gjelder hvor grensen mellom legitim kontroll og problematisk overvåking skal trekkes. Drøftelsene i rapporten gir grunnlag for å trekke 10 delkonklusjoner: 1. Tilbudet av kommersielt tilgjengelig feltteknologi har vokst betydelig i løpet av de siste seks-åtte årene. Dette har førte til at det blir billigere for arbeidsgivere å gjøre ansatte til gjenstand for elektronisk kontroll. De mest populære feltteknologiproduktene er enten systemer for satellittposisjonering og sporing (spesielt flåtestyring og elektronisk kjørebok) eller systemer basert på håndholdte dataenheter. 2. Arbeidsgivernes investeringer i feltteknologi er økende og dette fører til at stadig flere ansatte som jobber utenfor fast arbeidssted blir gjenstand for detaljert overvåking og kontroll. Dette gjelder uavhengig av bransjer/yrker. Mange 9

10 Det gjennomsiktige arbeidslivet virksomheter hadde brukt enkelte typer feltteknologi, spesielt ulike former for satellittposisjonering og sporing, i svært kort tid. 3. Mange tillitsvalgte rapporterte at innføring av feltteknologi førte til at de ansatte opplevde seg som overvåket. Det ble i tillegg nevnt relativt mange eksempler på misbruk av opplysninger om ansatte fra ledelsens side, særlig at opplysningene hadde blitt brukt til andre formål enn hva som var avtalt eller virksomhetene hadde informert om. Opplevd overvåking og rapporter om misbruk av opplysninger var mer utbredt i virksomheter hvor satellittposisjonering og sporing (flåtestyring og elektronisk kjørebok) ble hyppig brukt enn i virksomheter hvor håndholdte dataenheter var den primære formen for feltteknologi. 4. Med unntak av noen få virksomheter, ble feltteknologi innført og opplysninger om ansatte behandlet uten samtykke fra de ansatte, men med henvisning til arbeidsgivers styringsrett. De ansattes kontroll med bruken av egne opplysninger (den informasjonsmessige integriteten) var relativt liten, spesielt etter at opplysningene var overført til arbeidsgivernes datasystemer. I hvilken grad begrenset informasjonsmessig integritet ble oppfattet som et problem av tillitsvalgte og verneombud, varierte mellom de ulike bransjene/yrkene. 5. I enkelte bransjer/yrker førte innføring av feltteknologi til større grad av tredjepartskontroll, det vil si at andre enn arbeidsgiver registrerte eller hadde tilgang til opplysninger om ansatte. Viktige kunder eller oppdragsgivere kunne for eksempel kreve tilgang til opplysninger om utført arbeid for å sjekke at det var gjort i henhold til kontrakten eller avtalt tjenestekvalitet. Tredjepartskontroll bidro til at de ansatte opplevde at de hadde liten kontroll med hvordan opplysningene ble brukt. 6. Virksomhetenes viktigste begrunnelser (formål) for innføring av feltteknologi var rasjonalisering og effektivisering av driften, bedre dokumentasjon av arbeidsutførelsen, økt personellsikkerhet og bedre etterlevelse av regulatoriske krav. De ansatte kunne vurdere disse begrunnelsene som legitime. Det var i første rekke arbeidsgivernes håndtering av opplysninger om ansatte registrert ved hjelp av feltteknologi som fremstod som problematisk. 7. Innføring av feltteknologi basert på satellittposisjonering og sporing fremstod som mer problematisk (sett fra et arbeidstakerståsted) enn innføring av systemer basert på håndholdte dataenheter. Én viktig grunn til dette var trolig at systemer for satellittposisjonering og sporing ble oppfattet som ledelsens redskaper, mens håndholdte dataenheter i større grad ble sett på som de ansattes eget arbeidsverktøy. 8. De viktigste argumentene mot innføring av feltteknologi knyttet seg til overvåking og mulighetene for misbruk av opplysninger om de ansatte. I tillegg ble det hevdet at innføring av feltteknologi kunne føre til at arbeidsgiverne styrket sin maktposisjon vis-a-vis arbeidstakerne (maktforskyvning), at tilli- 10

11 Sammendrag ten mellom ledere og ansatte kunne bli mindre, at de ansattes arbeidssituasjon kunne bli påvirket på en negativ måte (spesielt mindre autonomi og selvstendighet eller mer tidspress) og at dette kunne føre til mer mistrivsel på jobben. 9. De mest relevante rettslige reguleringene av feltteknologi arbeidsmiljølovens kapittel ni og personopplysningsloven med forskrift ble etterlevd i svært varierende grad av virksomhetene. Den vanligste mangelen når det gjeldt arbeidsmiljøloven, var at drøftelsene med tillitsvalgte ikke var gjennomført eller ikke innebar reell medvirkning. Bestemmelsene i personopplysningsloven med forskrift om behandling av opplysninger om arbeidstakerne, fremstod generelt sett som lite kjent, både blant ledere og tillitsvalgte. 10. I omkring hver tredje av de 50 virksomhetene var det skrevet avtaler/protokoller som på ulik måter og i varierende grad regulerte ledelsens behandling av opplysninger om de ansatte. Avtaler/protokoller fantes primært i virksomheter hvor systemer for satellittposisjonering og sporing ble anvendt. I virksomheter som hadde avtaler/protokoller virket etterlevelsen av reglene i personopplysningsloven med forskrift jevnt over å være noe bedre enn i virksomheter hvor skriftlige overenskomster ikke forelå. I det siste kapitlet diskuteres hovedfunn og delkonklusjoner nærmere. 11

12

13 1 Kontroll og overvåking utenfor fast arbeidssted 1.1 Renovasjonssaken Denne rapporten handler om erfaringer med bruken av elektroniske systemer for kontroll og overvåking av ansatte som jobber utenfor fast arbeidssted. Hvordan innføring og bruk av slike systemer påvirker forholdet mellom arbeidsgivernes kontroll- og styringsmuligheter og de ansattes personvern, er hovedtematikken i rapporten. Dette temaet diskuteres med bakgrunn i studier av hvordan elektroniske kontroll- eller overvåkingssystemer ble anvendt i 50 ulike virksomheter fordelt på sju ulike yrker eller bransjer. Elektroniske systemer for kontroll og overvåking av ansatte har vært i bruk og skapt kontroverser på norske arbeidsplasser i noen år allerede. Det var en sak fra renovasjonsbransjen i Nord-Troms som i 2010 for alvor brakte disse problemstillingene inn i offentlighetens søkelys. 1 Selv om saken er velkjent blant mange arbeidsgivere og arbeidstakere, og fikk bred omtale i nasjonale media, berører den mange av kjernespørsmålene som drøftes i de kommende kapitlene. Det betyr at renovasjonssaken illustrerer tematikken som rapporten handler om. Det er derfor verdt å se litt nærmere på hva saken dreide seg om: Utgangspunktet var at det interkommunale renovasjonsselskapet Avfallsservice AS i Nord-Troms hadde tatt i bruk flåtestyringssystemet GPS Realtime Waste Management på sine renovasjonsbiler. 2 Systemet ble blant annet brukt som et navigasjonsverktøy for selskapets sjåfører og til registrering av opplysninger om sjåførenes arbeidsutførelse. Det siste foregikk ved at sjåførene sendte inn en elektronisk kvitteringsmelding til selskapets datamaskiner for hvert tømmingspunkt de var innom på ruten. 3 De elektroniske meldingene ble påført et tidsstempel og lagret i en tømmingslogg. Dermed kunne ledelsen i selskapet sjekke når sjåførene hadde vært innom de ulike tømmingspunktene og hvor lang tid de hadde brukt mellom hvert tømmingspunkt. Samtidig fylte sjåførene ut timelister som grunnlag for utbetaling av lønn. Selskapet satt derfor på to typer opplysninger om sjåførenes arbeidsutførelse: 1. Den elektroniske tømmingsloggen i flåtestyringssystemet. 2. Sjåførenes egne timelister. 1 Saken drøftes blant annet i Borchgrevink 2011: 33-35, Edvardsen 2011 og Nedberg Systemet leveres av selskapet Norsk Navigasjon, se 3 Sjåførene kunne også sende inn avviksmeldinger, for eksempel at søppelbeholdere ikke kunne tømmes fordi de hadde veltet, ikke var satt ut eller ikke stod der de skulle. 13

14 Det gjennomsiktige arbeidslivet De to typene opplysninger skulle i utgangspunktet brukes til to forskjellige formål: dokumentasjon av arbeidsutførelsen (den elektroniske tømmingsloggen) og utbetaling av lønn (de manuelt førte timelistene). Sjåførene hadde derfor ikke fått informasjon om at det også kunne bli aktuelt å bruke opplysningene i den elektroniske tømmingsloggen til å sjekke riktigheten av timelistene. Ledelsen mente imidlertid at den hadde grunn til å mistenke at én av sjåførene førte opp for mange timer på sine timelister. Ledelsen sjekket derfor tidspunktene for tømming registrert i flåtestyringssystemets tømmingslogg. Sjekken viste at sjåføren hadde brukt uvanlig lang tid mellom mange av tømmingspunktene på kjøreruten. Likevel hadde han ført opp dette som arbeidstid i timelistene. På denne bakgrunn mente selskapet at sjåføren hadde fått lønn for arbeid han ikke hadde utført, og sjåføren ble oppsagt fra stillingen. Dette godtok ikke sjåføren. Han krevde at oppsigelsen ble kjent ugyldig og forlangte erstatning fra selskapet som følge av urettmessig oppsigelse og ulovlig behandling av personopplysninger. Instansene som fikk saken på sitt bord Datatilsynet, 4 Personvernnemnda, 5 Hålogaland lagmannsrett 6 og Høyesterett 7 mente at selskapet hadde brutt viktige bestemmelser i to regelverk. For det første hadde ikke selskapet overholdt reglene i arbeidsmiljølovens kapittel 9 om drøfting og informasjon ved innføring av kontrolltiltak. 8 For det andre hadde ikke selskapet anledning til å bruke den elektroniske tømmingsloggen til kontroll av de ansattes arbeidstid etter reglene i personopplysningsloven. Til tross for dette fikk ikke sjåføren medhold av domstolene på noen punkter, verken i lagmannsretten eller i Høyesterett. I denne rapporten skal vi se at renovasjonssaken i Nord-Troms ikke er et isolert tilfelle. 9 Elektroniske systemer for overvåking eller kontroll av ansatte utenfor fast arbeidssted tas i bruk av stadig flere arbeidsgivere i mange forskjellige yrker og bransjer. Vi skal også se at bruken av slike systemer skaper motsetninger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, spesielt med hensyn til hvor grensen går mellom legitim kontroll og de ansattes personvern. Det er derfor ingen overdrivelse å hevde at innføring og bruk av elektronisk kontroll og overvåking er et av de viktigste teknisk-organisatoriske utviklingstrekkene i de delene av arbeidslivet som omfattes av denne rapporten. 4 Se 5 Se 6 Se LH Se Rettstidende 2013, side 143 eller HR A. 8 Ledelsen i Avfallsservice AS mente selv at de hadde informert de ansatte om at opplysningene i flåtestyringssystemet kunne bli brukt til å kontrollere timelistene. Denne fremstillingen ble trukket i tvil av lagmannsretten og av Høyesterett. 9 Samtidig ble en tilsvarende sak behandlet i Datatilsynet i løpet av våren 2013, se datatilsynet.no/nyheter/2013/overtredelsesgebyr-for-ulovlig-bruk-av-gps-data-fra-yrkesbil/. 14

15 Kontroll og overvåking utenfor fast arbeidssted Teknologien Renovasjonssaken i Nord-Troms dreide seg om at elektroniske kontroll- eller overvåkingssystemer ble brukt til å samle inn opplysninger om sjåførene. Slike systemer betegnes vanligvis som feltteknologi. Feltteknologi kan defineres som alle tekniske hjelpemidler som muliggjør elektronisk registrering og tilgjengeliggjøring av opplysninger om ansatte utenfor fast arbeidssted (feltansatte). I tillegg til flåtestyring, finnes det en rekke andre typer feltteknologi. De mest vanlige er elektroniske kjørebøker, håndholdte dataenheter (smarttelefoner, PDA, bærbar pc, osv.), strekkodesystemer, ulike typer sensorer, radiofrekvensidentifisering (RFID), digitale fartsskrivere, bompengebrikker og bensinkort. Det disse feltteknologiene tilbyr arbeidsgiverne, er tilstedeværelse uten fysisk nærhet. Feltteknologi kan, ifølge leverandørene av slike produkter, hjelpe lederne til å bli mer tilstedeværende i felten og til å utøve et sterkere lederskap overfor feltansatte. Den vanligste måten dette gjøres på er at opplysninger om ansatte i felten visualiseres på dataskjermer som lederne (eller annet personell på kontoret) følger med på. Lederne kan dermed vite om forhold de tidligere var uvitende om eller som de først fikk kjennskap til i ettertid, for eksempel hvor de ansatte befinner seg, hvor lang tid de bruker hos ulike kunder, hvor ofte de tar pauser, hvilke kjøreruter de velger, hvor fort de kjører, osv. Denne typen feltteknologi kan derfor sies å ha følgende kjennetegn: Synliggjøring: Feltteknologi kan synliggjøre forhold som tidligere var helt eller delvis skjult for arbeidsgiver. Sentralisert oversikt: Feltteknologi kan gi oversikt over ansattes bevegelser og aktiviteter fra én sentral lokasjon (for eksempel kjøresentralen, driftssentralen, ressursstyringssentralen eller trafikkledersentralen). Fjernstyring i sanntid: Feltteknologi kan gjøre det mulig for lederne på kontoret (eller personell på sentralen) å gripe inn i eller dirigere arbeidsutførelsen mens arbeidet fortsatt pågår. Desentralisert tilgang: Feltteknologi kan gi ansatte tilgang til interne datasystemer og informasjonsressurser mens de befinner seg utenfor kontoret (for eksempel ordre- og fakturasystemer, pasientjournaler, kundehistorikk, håndbøker og rutinebeskrivelser, osv.). Ikke all feltteknologi har alle disse kjennetegnene. Noen produkter er for eksempel bygd opp slik at opplysninger om ansatte gjøres tilgjengelige for arbeidsgiver lenge etter at de er registrert i felten. Andre produkter har en oppbygning som gjør det vanskelig eller upraktisk for lederne (eller annet personell) på kontoret å følge med på hva ansatte til enhver tid bedriver, men opplysningene kan likevel bli gransket i ettertid. Det siste var tilfelle i renovasjonssaken. Her ble egenrapporterte meldinger om arbeidsutførelsen de elektroniske kvitteringsmeldinge- 15

16 Det gjennomsiktige arbeidslivet ne sammenholdt med sjåførens timelister lenge etter at meldingene var mottatt av renovasjonsselskapet. Hvordan forskjellige feltteknologiprodukter er sammensatt og fungerer og hvilke opplysninger om arbeidstakerne som kan registreres og gjøres tilgjengelige for arbeidsgiverne diskuteres nærmere i kapittel to i denne rapporten Lovgivningen Innføring og bruk av feltteknologi er rettslig regulert på flere måter. Dersom bruken av feltteknologi defineres som et kontrolltiltak, gjelder reglene i arbeidsmiljølovens kapittel Her stilles det vilkår for innføring av kontrolltiltak (feltteknologi) og det kreves til at innføringsprosessen skal foregå i henhold til visse saksbehandlingsregler. Formålet med reglene er å unngå at kontrolltrykket i virksomhetene blir en uforholdsmessig belastning for arbeidstakerne og å sikre at de ansatte kan påvirke utformingen og bruken av kontrolltiltak. Den elektroniske behandlingen av opplysninger om ansatte (personopplysninger) som skjer etter at kontrolltiltaket (feltteknologi) er satt i drift, reguleres av reglene i personopplysningsloven med forskrift. Etter disse reglene har arbeidsgiverne en rekke plikter når opplysninger om ansatte behandles elektronisk. Samtidig har de ansatte en rekke rettigheter i forhold til arbeidsgivers behandling av opplysninger om dem selv. Formålet med reglene er å ivareta personvernet til de som opplysningene gjelder (arbeidstakerne). Innføring og bruk av kontrolltiltak i arbeidslivet, feltteknologi inkludert, kan også være regulert i tariffavtaler og i egne avtaler/protokoller mellom partene på virksomhetsnivå. Reglene i arbeidsmiljø- og personopplysningsloven med forskrift som regulerer innføringen av kontrolltiltak (feltteknologi) og den påfølgende behandlingen av opplysninger om ansatte, drøftes i nærmere i kapittel tre i denne rapporten. Inngående drøftelser av de rettslige reglene som gjelder ved innføring og bruk av feltteknologi kan leses i Dag Wiese Schartum (2013): Rettslige aspekter ved feltteknologi i arbeidslivet. 1.2 Spørsmålene og bransjene Diskusjonene i kapittel to og tre hvordan feltteknologiprodukter er oppbygd og fungerer og hvilke regler som gjelder for innføring og bruk av slike systemer er bakteppet for diskusjonene i hoveddelen av rapporten. Hoveddelen består av 10 Hva som menes med kontrolltiltak defineres ikke i selve lovteksten eller i forarbeidene til loven. Se Ot. prp. nr. 49, , Om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv., kapittel 12 ( html?id=396602). 16

17 Kontroll og overvåking utenfor fast arbeidssted kapitlene fire-åtte. I disse kapitlene drøftes praktiske erfaringer med innføring og bruk av ulike typer feltteknologi, spesielt hvordan bruken påvirker forholdet mellom arbeidsgivernes kontroll- og styringsmuligheter og de ansattes personvern. Det er primært de tillitsvalgte og verneombudenes erfaringer med og oppfatninger om feltteknologi som diskuteres. Ledernes synspunkter blir også vektlagt, men drøftes ikke i samme grad. Følgende problemstillinger diskuteres i kapitlene fire-åtte: Hvilke typer feltteknologi hadde virksomhetene som deltok i studien tatt i bruk? Hvilke opplysninger om de ansatte ble behandlet ved hjelp av feltteknologi? Hvilke formål eller begrunnelser oppga arbeidsgiverne for bruken av feltteknologi? I hvilken grad hadde de ansatte selv kontroll med den behandlingen av opplysninger som skjedde ved bruk av feltteknologi? Hvilke former for misbruk eller problematisk anvendelse av opplysninger om ansatte mente tillitsvalgte og verneombud at ledelsen hadde utført? Hvordan hadde prosessene med innføring av feltteknologi foregått? Forelå det lokale avtaler som regulerte ledelsens bruk av opplysninger om ansatte og hva var i så fall innholdet i disse avtalene? Disse problemstillingene diskuteres med utgangspunkt i studier av 50 virksomheter i sju forskjellige bransjer eller yrker. Følgende bransjer/yrker deltok i studien: Elektrobransjen. De viktigste feltteknologiene var elektroniske kjørebøker, flåtestyring og håndholdte dataenheter (smarttelefoner, PDA eller bærbar pc). Renhold. De viktigste feltteknologiene var håndholdte dataenheter (smarttelefoner eller PDA), radiofrekvensidentifisering (RFID) og elektroniske kjørebøker. Den kommunale hjemmetjenesten. Den viktigste feltteknologien var håndholdte dataenheter (smarttelefoner eller PDA) integrert mot interne datasystemer, for eksempel elektroniske journaler. Sikkerhet (vekterselskaper). De viktigste feltteknologiene var håndholdte dataenheter (smarttelefoner eller PDA), strekkodesystemer og elektroniske kjørebøker. Kollektivtransport (buss og trikk). Den viktigste feltteknologien var avanserte flåtestyringssystemer. Elektroniske billettsystemer med satellittsporing og sanntidsinformasjonssystemer var også i bruk. Godstransport. De viktigste feltteknologiene var flåtestyring, digitale fartsskrivere, håndholdte dataenheter (PDA) og strekkodesystemer Veivedlikehold. De viktigste feltteknologiene var satellittbaserte systemer for innsamling av produksjonsdata og håndholdte dataenheter (smarttelefoner eller PDA). 17

18 Det gjennomsiktige arbeidslivet 1.3 Utbredelse og tidligere forskning Det finnes ikke gode tall som viser utbredelsen av feltteknologi i de bransjene/ yrkene som deltok i denne undersøkelsen. Det finnes heller ikke gode tall på den totale utbredelsen av feltteknologi i arbeidslivet som sådan. I en spørreundersøkelse gjennomført av Forskningsstiftelsen FAFO i 2010, svarte sju prosent av arbeidstakerne at flåtestyring ble brukt på deres arbeidsplass. Det ble ikke spurt om utbredelsen av andre typer feltteknologi. 11 Opplysninger fra de leverandører, tillitsvalgte og virksomhetsledere som deltok i denne studien, tyder imidlertid på at bruken vokser raskt, og at veksten har vært særlig stor siden Veksten ble blant annet forklart med at prisen på mange av produktene er synkende slik at også små og mellomstore virksomheter har råd til å kjøpe produkter av typen GPS Realtime Waste Management. Det er gjort svært få studier av årsakene til eller konsekvensene av innføring og bruk av feltteknologi på virksomhetsnivå. 12 Det er imidlertid gjort en del forskning på betydningen som andre typer informasjons- og kommunikasjonsteknologi har for spørsmål om overvåking, kontroll og personvern i arbeidslivet, både internasjonalt og i Norge. 13 Men også her er det gjennomført få empiriske studier på virksomhetsnivå. Det er derfor relativt lite hjelp og veiledning å hente fra tidligere forskning. Mangelen på empiriske studier av informasjons- og kommunikasjonsteknologiens betydning for overvåking, kontroll og personvern, avspeiler seg i oppfatningene til tilsynsmyndigheter og partene i arbeidslivet. I en kartlegging av problemstillinger knyttet til kontroll og overvåking i arbeidslivet, gjennomført av Arbeidsdepartementet i 2011, var det stort sprik i svarene fra relevante tilsynsmyndigheter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene: Arbeidstilsynet rapporterte at det hadde liten erfaring med denne typen problemstillinger. Datatilsynet mente at det var økende bruk av kontrolltiltak i arbeidslivet, spesielt knyttet til anvendelsen av feltteknologi (satellittlokalisering og -sporing). Landsorganisasjonen rapporterte om økende detaljregistrering av opplysninger om ansatte. Næringslivets hovedorganisasjon mente at overvåking og kontroll hadde mange positive sider, og at de uansett fikk inn svært få henvendelser fra medlemmene om dette. 11 Se Bråten Men se Bråten og Tranvik Se for eksempel Allmer 2012, Swell 2012, Swell et al. 2012, Ball 2010, Bråten 2010 og 2008, Berkvens 2009, Bodie og Estreicher 2007, Hansson og Palm 2005, Nouwt et al eller Jørstad Slike spørsmål behandles også i den generelle organisasjons- og arbeidssosiologisk litteratur, se for eksempel Grint 2005, Holman et al. 2003, Sennett 2003 og 1998 eller Zuboff

19 Kontroll og overvåking utenfor fast arbeidssted Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon hevdet at omfanget av kontroll og overvåking i arbeidslivet ikke hadde økt de senere årene. Svarene i Arbeidsdepartementets kartlegging indikerer at tilsynsmyndigheter og partene selv, i alle fall på sentralt nivå, var uenige om overvåking og kontroll var et problem og om det i så fall hadde økt eller ikke, hva problemet eventuelt gikk ut på og hva som i så fall burde gjøres med det, om noe i det hele tatt. Denne rapporten gir ikke representative svar på de spørsmålene som tilsynsmyndigheter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene var uenige om eller usikre på i Det rapporten likevel bidrar til, er å kaste sterkere lys over hvordan den økende bruken av en spesiell type informasjons- og kommunikasjonsteknologi feltteknologi oppleves, begrunnes, forsvares, angripes og misbrukes i utvalgte virksomheter innenfor de bransjene og yrkene som er nevnt ovenfor. 1.4 Definisjoner I tillegg til at rapporten handler om en bestemt type tekniske produkter feltteknologi dreier den seg også om to fenomener: overvåking og kontroll. Men hva forstår vi med disse begrepene? Hva er det overvåking og kontroll handler om og hva kjennetegner disse aktivitetene? Overvåking bred og smal definisjon I den internasjonale forskningslitteraturen er det ikke vanlig å definere hva som legges i begrepet kontroll. Men når det gjelder overvåking opereres det med to ulike definisjoner én bred og én smalere definisjon. Den brede definisjonen er som følger: «( ) enhver innsamling og behandling av personlige opplysninger som har til hensikt å påvirke eller administrere de som opplysningene gjelder» [min oversettelse]. 14 Den smalere definisjonen beskriver overvåking på denne måten: «( ) de tilfeller av datagransking hvor spesielle handlinger, personer eller objekter er gjenstand for relativt detaljerte undersøkelser» [min oversetting]. 15 Ingen av definisjonene er lett forståelige, men kaster likevel lys over hva overvåking handler om. Ifølge den brede definisjonen kan all innsamling og videre behandling av opplysninger om enkeltpersoner (arbeidstakere) forstås som overvåking. Forutsetningen er at opplysningene som behandles brukes til å påvirke eller administrere de som opplysningene gjelder. Det betyr at opplysningene ikke trenger 14 Lyon 2001: Neyland 2009: 109. For videre diskusjoner, se spesielt Ball et al

20 Det gjennomsiktige arbeidslivet å bli misbrukt eller anvendt til ugunst for arbeidstakerne for at det skal dreie seg om overvåking. Ifølge den smalere definisjonen skjer overvåking først når opplysninger om enkeltpersoner gjøres til gjenstand for detaljert gransking. Hva som er formålet med granskingen er imidlertid ikke viktig. Hvorfor granskingen skjer eller hvilke konsekvenser den kan få, er derfor uvesentlig for om det dreier seg om overvåking eller ikke. Kravet for at det skal dreie seg om overvåking er at en gransking av opplysningene faktisk gjennomføres Overvåking og kontroll I denne rapporten skilles det mellom overvåking og kontroll, det vil si at det handler om to ulike aktiviteter med litt forskjellige kjennetegn. Forståelsen av overvåking er inspirert av den brede definisjonen ovenfor. I denne rapporten forstås derfor overvåking som all innsamling og behandling av opplysninger om ansatte som skjer på en systematisk, rutinemessig og fokusert måte: Med systematisk menes at innsamling og behandling av opplysninger om ansatte ikke er tilfeldig, men planmessig. Bruken av feltteknologi innebærer planmessighet. Her er det for eksempel på forhånd bestemt hvilke ansatte det skal samles opplysninger om, hvilke opplysninger som skal samles inn og hvor ofte innsamlingen skal skje. Slike spørsmål er ikke overlatt til slumpen. I renovasjonssaken fra Nord-Troms bestod planmessigheten i at alle sjåførene sendte inn elektroniske kvitteringsmeldinger for hvert tømmingspunkt på kjøreruten. Med rutinemessig menes at innsamling og videre behandling av opplysninger om ansatte foregår gjennom hele eller store deler av arbeidsdagen: dette er en integrert del av selve arbeidet. Innsamling og behandling er derfor noe som skjer kontinuerlig eller med korte mellomrom ikke bare nå og da, fra tid til annen eller en sjelden gang. I renovasjonssaken var sjåførenes innsending av elektroniske kvitteringsmeldinger (eller meldinger om avvik) en integrert del av arbeidet: det foregikk hver dag langs hele kjøreruten. Dersom meldinger ikke ble sendt inn ville dette være et avvik fra det normale. Med fokusert menes at de opplysningene som innsamles og behandles er detaljerte. Det handler om nyanser og presisjon, ikke om grove trekk og omtrentlighet. Feltteknologi registrerer derfor ikke at arbeidstakeren ankom hos kunden sånn omtrent kl. 13. Det som registreres er at ankomsten skjedde nøyaktig kl Feltteknologi registrerer heller ikke at bilen til arbeidstakeren trolig befinner seg et sted i Bergens- eller Trondheimsområdet. Det som registreres er at bilen står parkert i en bestemt gate og på en bestemt gateadresse Men enkelte produkter kan være såpass upresise at posisjonsangivelsene ikke blir omtrentlig. 20