Det gjennomsiktige arbeidslivet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det gjennomsiktige arbeidslivet"

Transkript

1 CompLex 2/2013 Tommy Tranvik Det gjennomsiktige arbeidslivet Erfaringer med feltteknologi i utvalgte yrker Senter for rettsinformatikk Avdeling for forvaltningsinformatikk Postboks 6706 St Olavs plass 0130 Oslo

2 Henvendelser om denne bok kan gjøres til: Senter for rettsinformatikk Postboks 6706 St. Olavs plass 0130 Oslo Tlf www. jus.uio.no/iri/ ISBN ISSN Utgitt i samarbeid med Akademika forlag Trykk: AIT Oslo AS Omslag og layout: Akademika forlag

3 Forord Denne rapporten springer ut av forskningsprosjektet «Flåtestyring og kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted», som er gjennomført i et samarbeid mellom Senter for rettsinformatikk (SERI), Universitetet i Oslo, og Forskningsstiftelsen Fafo. LO har finansiert prosjektet sammen med fire forbund: EL & IT Forbundet, Fagforbundet, Norsk Transportarbeiderforbund og Norsk Arbeidsmendsforbund. Prosjektet har vært fulgt av en styringsgruppe underveis. Fra LOs Forhandlings- og HMS-avdeling har Øyvind Rongevær og Marianne Svensli deltatt. Fra de fire forbundene deltok Henning Solhaug (EL & IT Forbundet), Carl Delingsrud (Fagforbundet), Geir Kvam (Norsk Transportarbeiderforbund) og Trond Erik Thorvaldsen (Norsk Arbeidsmandsforbund). Takk til styringsgruppen for verdifulle innspill underveis i prosjektet. Takk også til professor og prosjektleder Dag Wiese Schartum ved SERI og Mona Bråten, forsker ved Fafo, for gode diskusjoner og godt samarbeid. En spesiell takk til virksomhetsledere, tillitsvalgte, verneombud og teknologileverandører som velvillig har stilt sin tid til disposisjon og bidratt med sine innsikter og synspunkter. Oslo juni 2013 Tommy Tranvik Senter for rettsinformatikk

4

5 Innhold Forord...3 Sammendrag Kontroll og overvåking utenfor fast arbeidssted Renovasjonssaken Spørsmålene og bransjene Utbredelse og tidligere forskning Definisjoner Personvernet Misbruk og bruk Datagrunnlaget Kapitlene Teknologien Innledning Datagrunnlaget Produktenes oppbygging og funksjonalitet Betydningen av kartdata Toveiskommunikasjon mellom kontoret og ansatte Data fra kjøretøyet Sensorer, strekkoder og RFID Historikk og rapporter Leveringsmåten Spesialtilfellene Arbeidsgiver, arbeidstaker og tredjeparter Leverandørenes syn på fremtidig utvikling Oppsummering Lovgivningen Innledning Motstridende hensyn Reglene i arbeidsmiljølovens kapittel Personopplysningsloven med forskrift Oppsummering Elektroinstallasjon og energiforsyning selvstendighet og faglig autonomi under press? Innledning Datagrunnlaget...88

6 4.3 Energiforsyning og elektroinstallasjon Elektronisk kjørebok Flåtestyring Innføring og medvirkning Avtaler og protokoller Annen feltteknologi og tredjepartskontroll Oppsummering Renhold, hjemmetjenesten og sikkerhet mindre konflikt og sammenfallende interesser? Innledning Datagrunnlaget Overordnede særtrekk Renhold Overvåking og kontroll Innføring, medvirkning og avtaler Tredjepartskontroll og annen feltteknologi Hjemmetjenesten Overvåking og kontroll Innføring, medvirkning og avtaler Tredjepartskontroll og annen feltteknologi Vakt og sikkerhet (vekterbransjen) Overvåking og kontroll Tredjepartskontroll Stasjonærvakt og flyplassikkerhet Innføring, medvirkning og avtaler Oppsummering Rutebilnæringen eksterne krav og detaljert arbeidskontroll? Innledning Datagrunnlaget Rutebilnæringen Flåtestyringssystemene Overvåking og kontroll Innføring, medvirkning og avtaler Annen feltteknologi kameraovervåking Oppsummering Varetransport lasso rundt landeveiens cowboyer? Innledning Datagrunnlaget Varetransport Feltteknologi i transportforetakene...259

7 7.5 Formålene Overvåking og kontroll Innføring, medvirkning og avtaler Tredjepartskontroll Oppsummering Trikk og veidrift uproblematisk og positivt? Innledning Datagrunnlaget Trikk og veidrift Feltteknologi, formål og bruksmodell Overvåking og kontroll Uproblematisk og positivt? Oppsummering Overvåking og kontroll i sju bransjer Innledning Anvendelse av feltteknologi Brukererfaringene Begrunnelser og motargumenter Lover og avtaler Det gjennomsiktige arbeidslivet Litteratur bøker og artikler Tidligere utgitt i Complex-serien Bestilling...343

8

9 Sammendrag Denne rapporten er basert på studier av erfaringer med og holdninger til feltteknologi i 50 virksomheter i offentlig og privat sektor. Virksomhetene som deltok fordelte seg på sju bransjer: elektroyrkene (energiforsyning og elektroinstallasjon), sikkerhet (vekterbransjen), renhold, den kommunale hjemmetjenesten, kollektivtransport (buss og trikk), varetransport og veidrift. Med feltteknologi menes alle tekniske hjelpemidler som muliggjør elektronisk registrering og tilgjengeliggjøring av opplysninger om ansatte utenfor fast arbeidssted. De mest vanlige formene for feltteknologi er elektroniske kjørebøker, flåtestyringssystemer, håndholdte dataenheter (smarttelefoner, PDA, bærbar pc, osv.), strekkodesystemer, ulike typer sensorer, radiofrekvensidentifisering (RFID) og digitale fartsskrivere. For å belyse erfaringer med og holdningene til feltteknologi, ble leverandører av feltteknologiprodukter, virksomhetsledere, tillitsvalgte og verneombud intervjuet. Det var spesielt representanter for de to siste aktørgruppene (tillitsvalgte og verneombud) som ble intervjuet. Det var i all hovedsak store eller mellomstore virksomheter med fungerende tillitsmannsapparat og vernetjeneste som deltok i studien. Hovedfunn og delkonklusjoner Hovedkonklusjonen er at de delene av arbeidslivet som omfattes av denne studien, er i ferd med å bli mer gjennomsiktige. Med det menes at arbeidsgiverne i økende grad tar i bruk elektronisk utstyr og systemer (feltteknologi) som gjør det mulig å observere, kontrollere og styre ansatte når de oppholder seg utenfor arbeidsgivers fysiske kontroll. Dette er en utvikling som særlig har skutt fart de siste tre-fire årene. Utviklingen skaper nye utfordringer (og usikkerhet) for partene på virksomhetsnivå når det gjelder hvor grensen mellom legitim kontroll og problematisk overvåking skal trekkes. Drøftelsene i rapporten gir grunnlag for å trekke 10 delkonklusjoner: 1. Tilbudet av kommersielt tilgjengelig feltteknologi har vokst betydelig i løpet av de siste seks-åtte årene. Dette har førte til at det blir billigere for arbeidsgivere å gjøre ansatte til gjenstand for elektronisk kontroll. De mest populære feltteknologiproduktene er enten systemer for satellittposisjonering og sporing (spesielt flåtestyring og elektronisk kjørebok) eller systemer basert på håndholdte dataenheter. 2. Arbeidsgivernes investeringer i feltteknologi er økende og dette fører til at stadig flere ansatte som jobber utenfor fast arbeidssted blir gjenstand for detaljert overvåking og kontroll. Dette gjelder uavhengig av bransjer/yrker. Mange 9

10 Det gjennomsiktige arbeidslivet virksomheter hadde brukt enkelte typer feltteknologi, spesielt ulike former for satellittposisjonering og sporing, i svært kort tid. 3. Mange tillitsvalgte rapporterte at innføring av feltteknologi førte til at de ansatte opplevde seg som overvåket. Det ble i tillegg nevnt relativt mange eksempler på misbruk av opplysninger om ansatte fra ledelsens side, særlig at opplysningene hadde blitt brukt til andre formål enn hva som var avtalt eller virksomhetene hadde informert om. Opplevd overvåking og rapporter om misbruk av opplysninger var mer utbredt i virksomheter hvor satellittposisjonering og sporing (flåtestyring og elektronisk kjørebok) ble hyppig brukt enn i virksomheter hvor håndholdte dataenheter var den primære formen for feltteknologi. 4. Med unntak av noen få virksomheter, ble feltteknologi innført og opplysninger om ansatte behandlet uten samtykke fra de ansatte, men med henvisning til arbeidsgivers styringsrett. De ansattes kontroll med bruken av egne opplysninger (den informasjonsmessige integriteten) var relativt liten, spesielt etter at opplysningene var overført til arbeidsgivernes datasystemer. I hvilken grad begrenset informasjonsmessig integritet ble oppfattet som et problem av tillitsvalgte og verneombud, varierte mellom de ulike bransjene/yrkene. 5. I enkelte bransjer/yrker førte innføring av feltteknologi til større grad av tredjepartskontroll, det vil si at andre enn arbeidsgiver registrerte eller hadde tilgang til opplysninger om ansatte. Viktige kunder eller oppdragsgivere kunne for eksempel kreve tilgang til opplysninger om utført arbeid for å sjekke at det var gjort i henhold til kontrakten eller avtalt tjenestekvalitet. Tredjepartskontroll bidro til at de ansatte opplevde at de hadde liten kontroll med hvordan opplysningene ble brukt. 6. Virksomhetenes viktigste begrunnelser (formål) for innføring av feltteknologi var rasjonalisering og effektivisering av driften, bedre dokumentasjon av arbeidsutførelsen, økt personellsikkerhet og bedre etterlevelse av regulatoriske krav. De ansatte kunne vurdere disse begrunnelsene som legitime. Det var i første rekke arbeidsgivernes håndtering av opplysninger om ansatte registrert ved hjelp av feltteknologi som fremstod som problematisk. 7. Innføring av feltteknologi basert på satellittposisjonering og sporing fremstod som mer problematisk (sett fra et arbeidstakerståsted) enn innføring av systemer basert på håndholdte dataenheter. Én viktig grunn til dette var trolig at systemer for satellittposisjonering og sporing ble oppfattet som ledelsens redskaper, mens håndholdte dataenheter i større grad ble sett på som de ansattes eget arbeidsverktøy. 8. De viktigste argumentene mot innføring av feltteknologi knyttet seg til overvåking og mulighetene for misbruk av opplysninger om de ansatte. I tillegg ble det hevdet at innføring av feltteknologi kunne føre til at arbeidsgiverne styrket sin maktposisjon vis-a-vis arbeidstakerne (maktforskyvning), at tilli- 10

11 Sammendrag ten mellom ledere og ansatte kunne bli mindre, at de ansattes arbeidssituasjon kunne bli påvirket på en negativ måte (spesielt mindre autonomi og selvstendighet eller mer tidspress) og at dette kunne føre til mer mistrivsel på jobben. 9. De mest relevante rettslige reguleringene av feltteknologi arbeidsmiljølovens kapittel ni og personopplysningsloven med forskrift ble etterlevd i svært varierende grad av virksomhetene. Den vanligste mangelen når det gjeldt arbeidsmiljøloven, var at drøftelsene med tillitsvalgte ikke var gjennomført eller ikke innebar reell medvirkning. Bestemmelsene i personopplysningsloven med forskrift om behandling av opplysninger om arbeidstakerne, fremstod generelt sett som lite kjent, både blant ledere og tillitsvalgte. 10. I omkring hver tredje av de 50 virksomhetene var det skrevet avtaler/protokoller som på ulik måter og i varierende grad regulerte ledelsens behandling av opplysninger om de ansatte. Avtaler/protokoller fantes primært i virksomheter hvor systemer for satellittposisjonering og sporing ble anvendt. I virksomheter som hadde avtaler/protokoller virket etterlevelsen av reglene i personopplysningsloven med forskrift jevnt over å være noe bedre enn i virksomheter hvor skriftlige overenskomster ikke forelå. I det siste kapitlet diskuteres hovedfunn og delkonklusjoner nærmere. 11

12

13 1 Kontroll og overvåking utenfor fast arbeidssted 1.1 Renovasjonssaken Denne rapporten handler om erfaringer med bruken av elektroniske systemer for kontroll og overvåking av ansatte som jobber utenfor fast arbeidssted. Hvordan innføring og bruk av slike systemer påvirker forholdet mellom arbeidsgivernes kontroll- og styringsmuligheter og de ansattes personvern, er hovedtematikken i rapporten. Dette temaet diskuteres med bakgrunn i studier av hvordan elektroniske kontroll- eller overvåkingssystemer ble anvendt i 50 ulike virksomheter fordelt på sju ulike yrker eller bransjer. Elektroniske systemer for kontroll og overvåking av ansatte har vært i bruk og skapt kontroverser på norske arbeidsplasser i noen år allerede. Det var en sak fra renovasjonsbransjen i Nord-Troms som i 2010 for alvor brakte disse problemstillingene inn i offentlighetens søkelys. 1 Selv om saken er velkjent blant mange arbeidsgivere og arbeidstakere, og fikk bred omtale i nasjonale media, berører den mange av kjernespørsmålene som drøftes i de kommende kapitlene. Det betyr at renovasjonssaken illustrerer tematikken som rapporten handler om. Det er derfor verdt å se litt nærmere på hva saken dreide seg om: Utgangspunktet var at det interkommunale renovasjonsselskapet Avfallsservice AS i Nord-Troms hadde tatt i bruk flåtestyringssystemet GPS Realtime Waste Management på sine renovasjonsbiler. 2 Systemet ble blant annet brukt som et navigasjonsverktøy for selskapets sjåfører og til registrering av opplysninger om sjåførenes arbeidsutførelse. Det siste foregikk ved at sjåførene sendte inn en elektronisk kvitteringsmelding til selskapets datamaskiner for hvert tømmingspunkt de var innom på ruten. 3 De elektroniske meldingene ble påført et tidsstempel og lagret i en tømmingslogg. Dermed kunne ledelsen i selskapet sjekke når sjåførene hadde vært innom de ulike tømmingspunktene og hvor lang tid de hadde brukt mellom hvert tømmingspunkt. Samtidig fylte sjåførene ut timelister som grunnlag for utbetaling av lønn. Selskapet satt derfor på to typer opplysninger om sjåførenes arbeidsutførelse: 1. Den elektroniske tømmingsloggen i flåtestyringssystemet. 2. Sjåførenes egne timelister. 1 Saken drøftes blant annet i Borchgrevink 2011: 33-35, Edvardsen 2011 og Nedberg Systemet leveres av selskapet Norsk Navigasjon, se 3 Sjåførene kunne også sende inn avviksmeldinger, for eksempel at søppelbeholdere ikke kunne tømmes fordi de hadde veltet, ikke var satt ut eller ikke stod der de skulle. 13

14 Det gjennomsiktige arbeidslivet De to typene opplysninger skulle i utgangspunktet brukes til to forskjellige formål: dokumentasjon av arbeidsutførelsen (den elektroniske tømmingsloggen) og utbetaling av lønn (de manuelt førte timelistene). Sjåførene hadde derfor ikke fått informasjon om at det også kunne bli aktuelt å bruke opplysningene i den elektroniske tømmingsloggen til å sjekke riktigheten av timelistene. Ledelsen mente imidlertid at den hadde grunn til å mistenke at én av sjåførene førte opp for mange timer på sine timelister. Ledelsen sjekket derfor tidspunktene for tømming registrert i flåtestyringssystemets tømmingslogg. Sjekken viste at sjåføren hadde brukt uvanlig lang tid mellom mange av tømmingspunktene på kjøreruten. Likevel hadde han ført opp dette som arbeidstid i timelistene. På denne bakgrunn mente selskapet at sjåføren hadde fått lønn for arbeid han ikke hadde utført, og sjåføren ble oppsagt fra stillingen. Dette godtok ikke sjåføren. Han krevde at oppsigelsen ble kjent ugyldig og forlangte erstatning fra selskapet som følge av urettmessig oppsigelse og ulovlig behandling av personopplysninger. Instansene som fikk saken på sitt bord Datatilsynet, 4 Personvernnemnda, 5 Hålogaland lagmannsrett 6 og Høyesterett 7 mente at selskapet hadde brutt viktige bestemmelser i to regelverk. For det første hadde ikke selskapet overholdt reglene i arbeidsmiljølovens kapittel 9 om drøfting og informasjon ved innføring av kontrolltiltak. 8 For det andre hadde ikke selskapet anledning til å bruke den elektroniske tømmingsloggen til kontroll av de ansattes arbeidstid etter reglene i personopplysningsloven. Til tross for dette fikk ikke sjåføren medhold av domstolene på noen punkter, verken i lagmannsretten eller i Høyesterett. I denne rapporten skal vi se at renovasjonssaken i Nord-Troms ikke er et isolert tilfelle. 9 Elektroniske systemer for overvåking eller kontroll av ansatte utenfor fast arbeidssted tas i bruk av stadig flere arbeidsgivere i mange forskjellige yrker og bransjer. Vi skal også se at bruken av slike systemer skaper motsetninger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, spesielt med hensyn til hvor grensen går mellom legitim kontroll og de ansattes personvern. Det er derfor ingen overdrivelse å hevde at innføring og bruk av elektronisk kontroll og overvåking er et av de viktigste teknisk-organisatoriske utviklingstrekkene i de delene av arbeidslivet som omfattes av denne rapporten. 4 Se 5 Se 6 Se LH Se Rettstidende 2013, side 143 eller HR A. 8 Ledelsen i Avfallsservice AS mente selv at de hadde informert de ansatte om at opplysningene i flåtestyringssystemet kunne bli brukt til å kontrollere timelistene. Denne fremstillingen ble trukket i tvil av lagmannsretten og av Høyesterett. 9 Samtidig ble en tilsvarende sak behandlet i Datatilsynet i løpet av våren 2013, se datatilsynet.no/nyheter/2013/overtredelsesgebyr-for-ulovlig-bruk-av-gps-data-fra-yrkesbil/. 14

15 Kontroll og overvåking utenfor fast arbeidssted Teknologien Renovasjonssaken i Nord-Troms dreide seg om at elektroniske kontroll- eller overvåkingssystemer ble brukt til å samle inn opplysninger om sjåførene. Slike systemer betegnes vanligvis som feltteknologi. Feltteknologi kan defineres som alle tekniske hjelpemidler som muliggjør elektronisk registrering og tilgjengeliggjøring av opplysninger om ansatte utenfor fast arbeidssted (feltansatte). I tillegg til flåtestyring, finnes det en rekke andre typer feltteknologi. De mest vanlige er elektroniske kjørebøker, håndholdte dataenheter (smarttelefoner, PDA, bærbar pc, osv.), strekkodesystemer, ulike typer sensorer, radiofrekvensidentifisering (RFID), digitale fartsskrivere, bompengebrikker og bensinkort. Det disse feltteknologiene tilbyr arbeidsgiverne, er tilstedeværelse uten fysisk nærhet. Feltteknologi kan, ifølge leverandørene av slike produkter, hjelpe lederne til å bli mer tilstedeværende i felten og til å utøve et sterkere lederskap overfor feltansatte. Den vanligste måten dette gjøres på er at opplysninger om ansatte i felten visualiseres på dataskjermer som lederne (eller annet personell på kontoret) følger med på. Lederne kan dermed vite om forhold de tidligere var uvitende om eller som de først fikk kjennskap til i ettertid, for eksempel hvor de ansatte befinner seg, hvor lang tid de bruker hos ulike kunder, hvor ofte de tar pauser, hvilke kjøreruter de velger, hvor fort de kjører, osv. Denne typen feltteknologi kan derfor sies å ha følgende kjennetegn: Synliggjøring: Feltteknologi kan synliggjøre forhold som tidligere var helt eller delvis skjult for arbeidsgiver. Sentralisert oversikt: Feltteknologi kan gi oversikt over ansattes bevegelser og aktiviteter fra én sentral lokasjon (for eksempel kjøresentralen, driftssentralen, ressursstyringssentralen eller trafikkledersentralen). Fjernstyring i sanntid: Feltteknologi kan gjøre det mulig for lederne på kontoret (eller personell på sentralen) å gripe inn i eller dirigere arbeidsutførelsen mens arbeidet fortsatt pågår. Desentralisert tilgang: Feltteknologi kan gi ansatte tilgang til interne datasystemer og informasjonsressurser mens de befinner seg utenfor kontoret (for eksempel ordre- og fakturasystemer, pasientjournaler, kundehistorikk, håndbøker og rutinebeskrivelser, osv.). Ikke all feltteknologi har alle disse kjennetegnene. Noen produkter er for eksempel bygd opp slik at opplysninger om ansatte gjøres tilgjengelige for arbeidsgiver lenge etter at de er registrert i felten. Andre produkter har en oppbygning som gjør det vanskelig eller upraktisk for lederne (eller annet personell) på kontoret å følge med på hva ansatte til enhver tid bedriver, men opplysningene kan likevel bli gransket i ettertid. Det siste var tilfelle i renovasjonssaken. Her ble egenrapporterte meldinger om arbeidsutførelsen de elektroniske kvitteringsmeldinge- 15

16 Det gjennomsiktige arbeidslivet ne sammenholdt med sjåførens timelister lenge etter at meldingene var mottatt av renovasjonsselskapet. Hvordan forskjellige feltteknologiprodukter er sammensatt og fungerer og hvilke opplysninger om arbeidstakerne som kan registreres og gjøres tilgjengelige for arbeidsgiverne diskuteres nærmere i kapittel to i denne rapporten Lovgivningen Innføring og bruk av feltteknologi er rettslig regulert på flere måter. Dersom bruken av feltteknologi defineres som et kontrolltiltak, gjelder reglene i arbeidsmiljølovens kapittel Her stilles det vilkår for innføring av kontrolltiltak (feltteknologi) og det kreves til at innføringsprosessen skal foregå i henhold til visse saksbehandlingsregler. Formålet med reglene er å unngå at kontrolltrykket i virksomhetene blir en uforholdsmessig belastning for arbeidstakerne og å sikre at de ansatte kan påvirke utformingen og bruken av kontrolltiltak. Den elektroniske behandlingen av opplysninger om ansatte (personopplysninger) som skjer etter at kontrolltiltaket (feltteknologi) er satt i drift, reguleres av reglene i personopplysningsloven med forskrift. Etter disse reglene har arbeidsgiverne en rekke plikter når opplysninger om ansatte behandles elektronisk. Samtidig har de ansatte en rekke rettigheter i forhold til arbeidsgivers behandling av opplysninger om dem selv. Formålet med reglene er å ivareta personvernet til de som opplysningene gjelder (arbeidstakerne). Innføring og bruk av kontrolltiltak i arbeidslivet, feltteknologi inkludert, kan også være regulert i tariffavtaler og i egne avtaler/protokoller mellom partene på virksomhetsnivå. Reglene i arbeidsmiljø- og personopplysningsloven med forskrift som regulerer innføringen av kontrolltiltak (feltteknologi) og den påfølgende behandlingen av opplysninger om ansatte, drøftes i nærmere i kapittel tre i denne rapporten. Inngående drøftelser av de rettslige reglene som gjelder ved innføring og bruk av feltteknologi kan leses i Dag Wiese Schartum (2013): Rettslige aspekter ved feltteknologi i arbeidslivet. 1.2 Spørsmålene og bransjene Diskusjonene i kapittel to og tre hvordan feltteknologiprodukter er oppbygd og fungerer og hvilke regler som gjelder for innføring og bruk av slike systemer er bakteppet for diskusjonene i hoveddelen av rapporten. Hoveddelen består av 10 Hva som menes med kontrolltiltak defineres ikke i selve lovteksten eller i forarbeidene til loven. Se Ot. prp. nr. 49, , Om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv., kapittel 12 (http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/otprp/ /otprp-nr html?id=396602). 16

17 Kontroll og overvåking utenfor fast arbeidssted kapitlene fire-åtte. I disse kapitlene drøftes praktiske erfaringer med innføring og bruk av ulike typer feltteknologi, spesielt hvordan bruken påvirker forholdet mellom arbeidsgivernes kontroll- og styringsmuligheter og de ansattes personvern. Det er primært de tillitsvalgte og verneombudenes erfaringer med og oppfatninger om feltteknologi som diskuteres. Ledernes synspunkter blir også vektlagt, men drøftes ikke i samme grad. Følgende problemstillinger diskuteres i kapitlene fire-åtte: Hvilke typer feltteknologi hadde virksomhetene som deltok i studien tatt i bruk? Hvilke opplysninger om de ansatte ble behandlet ved hjelp av feltteknologi? Hvilke formål eller begrunnelser oppga arbeidsgiverne for bruken av feltteknologi? I hvilken grad hadde de ansatte selv kontroll med den behandlingen av opplysninger som skjedde ved bruk av feltteknologi? Hvilke former for misbruk eller problematisk anvendelse av opplysninger om ansatte mente tillitsvalgte og verneombud at ledelsen hadde utført? Hvordan hadde prosessene med innføring av feltteknologi foregått? Forelå det lokale avtaler som regulerte ledelsens bruk av opplysninger om ansatte og hva var i så fall innholdet i disse avtalene? Disse problemstillingene diskuteres med utgangspunkt i studier av 50 virksomheter i sju forskjellige bransjer eller yrker. Følgende bransjer/yrker deltok i studien: Elektrobransjen. De viktigste feltteknologiene var elektroniske kjørebøker, flåtestyring og håndholdte dataenheter (smarttelefoner, PDA eller bærbar pc). Renhold. De viktigste feltteknologiene var håndholdte dataenheter (smarttelefoner eller PDA), radiofrekvensidentifisering (RFID) og elektroniske kjørebøker. Den kommunale hjemmetjenesten. Den viktigste feltteknologien var håndholdte dataenheter (smarttelefoner eller PDA) integrert mot interne datasystemer, for eksempel elektroniske journaler. Sikkerhet (vekterselskaper). De viktigste feltteknologiene var håndholdte dataenheter (smarttelefoner eller PDA), strekkodesystemer og elektroniske kjørebøker. Kollektivtransport (buss og trikk). Den viktigste feltteknologien var avanserte flåtestyringssystemer. Elektroniske billettsystemer med satellittsporing og sanntidsinformasjonssystemer var også i bruk. Godstransport. De viktigste feltteknologiene var flåtestyring, digitale fartsskrivere, håndholdte dataenheter (PDA) og strekkodesystemer Veivedlikehold. De viktigste feltteknologiene var satellittbaserte systemer for innsamling av produksjonsdata og håndholdte dataenheter (smarttelefoner eller PDA). 17

18 Det gjennomsiktige arbeidslivet 1.3 Utbredelse og tidligere forskning Det finnes ikke gode tall som viser utbredelsen av feltteknologi i de bransjene/ yrkene som deltok i denne undersøkelsen. Det finnes heller ikke gode tall på den totale utbredelsen av feltteknologi i arbeidslivet som sådan. I en spørreundersøkelse gjennomført av Forskningsstiftelsen FAFO i 2010, svarte sju prosent av arbeidstakerne at flåtestyring ble brukt på deres arbeidsplass. Det ble ikke spurt om utbredelsen av andre typer feltteknologi. 11 Opplysninger fra de leverandører, tillitsvalgte og virksomhetsledere som deltok i denne studien, tyder imidlertid på at bruken vokser raskt, og at veksten har vært særlig stor siden Veksten ble blant annet forklart med at prisen på mange av produktene er synkende slik at også små og mellomstore virksomheter har råd til å kjøpe produkter av typen GPS Realtime Waste Management. Det er gjort svært få studier av årsakene til eller konsekvensene av innføring og bruk av feltteknologi på virksomhetsnivå. 12 Det er imidlertid gjort en del forskning på betydningen som andre typer informasjons- og kommunikasjonsteknologi har for spørsmål om overvåking, kontroll og personvern i arbeidslivet, både internasjonalt og i Norge. 13 Men også her er det gjennomført få empiriske studier på virksomhetsnivå. Det er derfor relativt lite hjelp og veiledning å hente fra tidligere forskning. Mangelen på empiriske studier av informasjons- og kommunikasjonsteknologiens betydning for overvåking, kontroll og personvern, avspeiler seg i oppfatningene til tilsynsmyndigheter og partene i arbeidslivet. I en kartlegging av problemstillinger knyttet til kontroll og overvåking i arbeidslivet, gjennomført av Arbeidsdepartementet i 2011, var det stort sprik i svarene fra relevante tilsynsmyndigheter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene: Arbeidstilsynet rapporterte at det hadde liten erfaring med denne typen problemstillinger. Datatilsynet mente at det var økende bruk av kontrolltiltak i arbeidslivet, spesielt knyttet til anvendelsen av feltteknologi (satellittlokalisering og -sporing). Landsorganisasjonen rapporterte om økende detaljregistrering av opplysninger om ansatte. Næringslivets hovedorganisasjon mente at overvåking og kontroll hadde mange positive sider, og at de uansett fikk inn svært få henvendelser fra medlemmene om dette. 11 Se Bråten Men se Bråten og Tranvik Se for eksempel Allmer 2012, Swell 2012, Swell et al. 2012, Ball 2010, Bråten 2010 og 2008, Berkvens 2009, Bodie og Estreicher 2007, Hansson og Palm 2005, Nouwt et al eller Jørstad Slike spørsmål behandles også i den generelle organisasjons- og arbeidssosiologisk litteratur, se for eksempel Grint 2005, Holman et al. 2003, Sennett 2003 og 1998 eller Zuboff

19 Kontroll og overvåking utenfor fast arbeidssted Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon hevdet at omfanget av kontroll og overvåking i arbeidslivet ikke hadde økt de senere årene. Svarene i Arbeidsdepartementets kartlegging indikerer at tilsynsmyndigheter og partene selv, i alle fall på sentralt nivå, var uenige om overvåking og kontroll var et problem og om det i så fall hadde økt eller ikke, hva problemet eventuelt gikk ut på og hva som i så fall burde gjøres med det, om noe i det hele tatt. Denne rapporten gir ikke representative svar på de spørsmålene som tilsynsmyndigheter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene var uenige om eller usikre på i Det rapporten likevel bidrar til, er å kaste sterkere lys over hvordan den økende bruken av en spesiell type informasjons- og kommunikasjonsteknologi feltteknologi oppleves, begrunnes, forsvares, angripes og misbrukes i utvalgte virksomheter innenfor de bransjene og yrkene som er nevnt ovenfor. 1.4 Definisjoner I tillegg til at rapporten handler om en bestemt type tekniske produkter feltteknologi dreier den seg også om to fenomener: overvåking og kontroll. Men hva forstår vi med disse begrepene? Hva er det overvåking og kontroll handler om og hva kjennetegner disse aktivitetene? Overvåking bred og smal definisjon I den internasjonale forskningslitteraturen er det ikke vanlig å definere hva som legges i begrepet kontroll. Men når det gjelder overvåking opereres det med to ulike definisjoner én bred og én smalere definisjon. Den brede definisjonen er som følger: «( ) enhver innsamling og behandling av personlige opplysninger som har til hensikt å påvirke eller administrere de som opplysningene gjelder» [min oversettelse]. 14 Den smalere definisjonen beskriver overvåking på denne måten: «( ) de tilfeller av datagransking hvor spesielle handlinger, personer eller objekter er gjenstand for relativt detaljerte undersøkelser» [min oversetting]. 15 Ingen av definisjonene er lett forståelige, men kaster likevel lys over hva overvåking handler om. Ifølge den brede definisjonen kan all innsamling og videre behandling av opplysninger om enkeltpersoner (arbeidstakere) forstås som overvåking. Forutsetningen er at opplysningene som behandles brukes til å påvirke eller administrere de som opplysningene gjelder. Det betyr at opplysningene ikke trenger 14 Lyon 2001: Neyland 2009: 109. For videre diskusjoner, se spesielt Ball et al

20 Det gjennomsiktige arbeidslivet å bli misbrukt eller anvendt til ugunst for arbeidstakerne for at det skal dreie seg om overvåking. Ifølge den smalere definisjonen skjer overvåking først når opplysninger om enkeltpersoner gjøres til gjenstand for detaljert gransking. Hva som er formålet med granskingen er imidlertid ikke viktig. Hvorfor granskingen skjer eller hvilke konsekvenser den kan få, er derfor uvesentlig for om det dreier seg om overvåking eller ikke. Kravet for at det skal dreie seg om overvåking er at en gransking av opplysningene faktisk gjennomføres Overvåking og kontroll I denne rapporten skilles det mellom overvåking og kontroll, det vil si at det handler om to ulike aktiviteter med litt forskjellige kjennetegn. Forståelsen av overvåking er inspirert av den brede definisjonen ovenfor. I denne rapporten forstås derfor overvåking som all innsamling og behandling av opplysninger om ansatte som skjer på en systematisk, rutinemessig og fokusert måte: Med systematisk menes at innsamling og behandling av opplysninger om ansatte ikke er tilfeldig, men planmessig. Bruken av feltteknologi innebærer planmessighet. Her er det for eksempel på forhånd bestemt hvilke ansatte det skal samles opplysninger om, hvilke opplysninger som skal samles inn og hvor ofte innsamlingen skal skje. Slike spørsmål er ikke overlatt til slumpen. I renovasjonssaken fra Nord-Troms bestod planmessigheten i at alle sjåførene sendte inn elektroniske kvitteringsmeldinger for hvert tømmingspunkt på kjøreruten. Med rutinemessig menes at innsamling og videre behandling av opplysninger om ansatte foregår gjennom hele eller store deler av arbeidsdagen: dette er en integrert del av selve arbeidet. Innsamling og behandling er derfor noe som skjer kontinuerlig eller med korte mellomrom ikke bare nå og da, fra tid til annen eller en sjelden gang. I renovasjonssaken var sjåførenes innsending av elektroniske kvitteringsmeldinger (eller meldinger om avvik) en integrert del av arbeidet: det foregikk hver dag langs hele kjøreruten. Dersom meldinger ikke ble sendt inn ville dette være et avvik fra det normale. Med fokusert menes at de opplysningene som innsamles og behandles er detaljerte. Det handler om nyanser og presisjon, ikke om grove trekk og omtrentlighet. Feltteknologi registrerer derfor ikke at arbeidstakeren ankom hos kunden sånn omtrent kl. 13. Det som registreres er at ankomsten skjedde nøyaktig kl Feltteknologi registrerer heller ikke at bilen til arbeidstakeren trolig befinner seg et sted i Bergens- eller Trondheimsområdet. Det som registreres er at bilen står parkert i en bestemt gate og på en bestemt gateadresse Men enkelte produkter kan være såpass upresise at posisjonsangivelsene ikke blir omtrentlig. 20

Dårlig lovbeskyttelse? Tommy Tranvik Senter for rettsinformatikk UiO

Dårlig lovbeskyttelse? Tommy Tranvik Senter for rettsinformatikk UiO Dårlig lovbeskyttelse? Tommy Tranvik Senter for rettsinformatikk UiO Undersøkelsen Holdninger til og erfaringer med innføring/bruk av feltteknologi Elektroinstallasjon og energiforsyning, renhold, hjemmetjenesten,

Detaljer

Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted. Mona Bråten, Fafo 15.

Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted. Mona Bråten, Fafo 15. Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted Mona Bråten, Fafo 15. oktober 2012 1 2 Datamateriale Representativ undersøkelse blant norske

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre?

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Arbeidsmiljø nr. 1-10 Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Et åpent og demokratisk samfunn bygger på tillit til enkeltmennesket. Vern av personlig

Detaljer

GPS-overvåkning og personvern hvordan skal arbeidsgiver forholde seg?

GPS-overvåkning og personvern hvordan skal arbeidsgiver forholde seg? GPS-overvåkning og personvern hvordan skal arbeidsgiver forholde seg? 25. Mars 2015, Maskinentreprenørenes Forbund Seniorrådgiver Hågen Thomas Ljøgodt Sentrale rettskilder: Lov om behandling av personopplysninger

Detaljer

Alle funnene og resultatene fra prosjektet kan leses i sin helhet i disse rapportene:

Alle funnene og resultatene fra prosjektet kan leses i sin helhet i disse rapportene: Prosjektet «Flåtestyring og kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted». Innledning I løpet av de siste årene har det blitt stadig vanligere at energiselskaper og elektroinstallasjonsbedrifter innfører

Detaljer

Tabeller og diagrammer

Tabeller og diagrammer Vedlegg til Arbeidslivet.no: Tabeller og diagrammer fra Fafo-rapport 2012:50, Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted av Fafo-forsker Mona Bråten og Tommy Tranvik fra Senter for rettsinformatikk,

Detaljer

Arbeidsgiver ser deg:

Arbeidsgiver ser deg: eforvaltningskonferansen 2011 9. februar 2011 Arbeidsgiver ser deg: Om grensene for arbeidsgivers rett til å kontrollere sine ansatte Advokat Mette Borchgrevink Kollektivtransportproduksjon AS Tidligere

Detaljer

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet 20.06.2010 Arbeidsdepartementet Einar Gerhardsens plass 3 0030 Oslo Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i helseforetakene

Detaljer

Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold. 3. September 2015. Kari Gimmingsrud. www.haavind.no

Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold. 3. September 2015. Kari Gimmingsrud. www.haavind.no Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold 3. September 2015 Kari Gimmingsrud www.haavind.no TEMA Samtykke som grunnlag for behandling av personopplysninger i arbeidsforhold Aktualitet Før - under

Detaljer

Kontroll og overvåking utfordringer for personvern og arbeidsmiljø

Kontroll og overvåking utfordringer for personvern og arbeidsmiljø Mona Bråten Kontroll og overvåking utfordringer for personvern og arbeidsmiljø En kunnskapsstatus Mona Bråten Kontroll og overvåking utfordringer for personvern og arbeidsmiljø En kunnskapsstatus Fafo-notat

Detaljer

Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte. Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo

Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte. Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo 26. november 2015 2 Filmet ansatte med skjult kamera De nye eierne av Norsk Kylling har funnet flere kamera

Detaljer

Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted

Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted Mona Bråten og Tommy Tranvik Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted Ansattes erfaringer med feltteknologi Mona Bråten og Tommy Tranvik Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted Ansattes erfaringer

Detaljer

Arbeidsmiljøutfordringer og tilrettelegging. Hva er det med privat servicesektor?

Arbeidsmiljøutfordringer og tilrettelegging. Hva er det med privat servicesektor? Arbeidsmiljøutfordringer og tilrettelegging Hva er det med privat servicesektor? 1 Sentrale problemstillinger og metode Mener norske arbeidstakere at det blir tilrettelagt for ansatte i ulike livsfaser

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune Dok.id.: 1.2.2.2.7.0 Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms Fylkeskommune Utgave: 1.01 Skrevet av: Tom-Vidar Salangli Gjelder fra: 19.12.2008/rev 17.11.2010 Godkjent av:

Detaljer

Flåtestyring - vil vi ha det?

Flåtestyring - vil vi ha det? Flåtestyring - vil vi ha det? Innlegg holdt av forbundssekretær Henning Solhaug under eforvaltningskonferansen 2011. Flåtestyring vil vi ha det? har arrangørene satt som tittel på mitt innlegg. Om jeg

Detaljer

Personvern under press utfordringer i arbeidslivet. Fafo-frokost 04.11.08

Personvern under press utfordringer i arbeidslivet. Fafo-frokost 04.11.08 Personvern under press utfordringer i arbeidslivet. Fafo-frokost 04.11.08 1 2 Spørsmålene som belyses: 1. Hvordan defineres ansattes rett på personvern i arbeidslivet, og hvordan står dette i forhold til

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Individuelt og kollektivt ansvar for arbeidsmiljøet Helse Nord, Bodø, 4. november 2010

Individuelt og kollektivt ansvar for arbeidsmiljøet Helse Nord, Bodø, 4. november 2010 Individuelt og kollektivt ansvar for Helse Nord, Bodø, 4. november 2010 Geir R. Karlsen, UiT Hvem har ansvar for? Arbeidsgivers ansvar for i AML må forstås i lys av arbeidsgivers ulovfestede styringsrett.!

Detaljer

Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern

Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Barne- og likestillingsdepartementet Akersgata 59 Pb 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i

Detaljer

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Datatilsynet 11. februar 2013 Høyesterett avsa den 31. januar 2013 dom i Avfallsservice-saken (HR-2012-00234-A). Saken for Høyesterett gjaldt krav om oppreisning

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

Retningslinjer for konflikthåndtering

Retningslinjer for konflikthåndtering Retningslinjer for konflikthåndtering Søgne kommune Vedtatt ADM.UTV.16.04.2013 PS 22/13 Innhold 1. Formål... 3 2. Lov- og avtaleverk og retningslinjer... 3 2. Omfang... 3 3. Definisjoner... 3 4. Roller

Detaljer

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning Et ungt og moderne fagforbund med nærhet til våre medlemmer... Forbundet for Ledelse og Teknikk sammen er JEG sterkere! TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning 1 OVERSIKT OVER REGELVERKET

Detaljer

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling 1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 200601047-/CRS 207.19/NSS 23.03.06 Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling Det vises

Detaljer

Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger

Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger Mari Hersoug Nedberg, seniorrådgiver Pelagisk forening, 23. februar 2012 Disposisjon - Personvern et bakgrunnsbilde

Detaljer

Arbeidsgivers styringsrett - arbeidstakers personvern Viktige avgjørelser, funn og trender

Arbeidsgivers styringsrett - arbeidstakers personvern Viktige avgjørelser, funn og trender Senter for rettsinformatikk 12. 10.2011 Arbeidsgivers styringsrett - arbeidstakers personvern Viktige avgjørelser, funn og trender Advokat Mette Borchgrevink Kollektivtransportproduksjon AS Tidligere gjesteforsker

Detaljer

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 201002004-/ISF Dato 1 7 2010 Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning Arbeidsdepartementet mottok nylig

Detaljer

DRØMME, VÅGE, SKAPE. VEILEDER - Innføring og bruk av alkolås i kommersielle kjøretøy

DRØMME, VÅGE, SKAPE. VEILEDER - Innføring og bruk av alkolås i kommersielle kjøretøy DRØMME, VÅGE, SKAPE VEILEDER - Innføring og bruk av alkolås i kommersielle kjøretøy Innledning Alkolås er en teknisk innretning som sørger for at et motorkjøretøy ikke kan startes eller settes i bevegelse

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

Kontroll og overvåkning i arbeidslivet

Kontroll og overvåkning i arbeidslivet Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 201003021-/ISF Oslo, 31.05.2011 Vår ref: Stian Sigurdsen/ 11-10820 Kontroll og overvåkning i arbeidslivet HSH viser til departementets brev

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer HMS I 1986 ble deler av arbeidsmiljøloven gjort gjeldende for besetningsmedlemmer

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

Lover som regulerer arbeidslivet

Lover som regulerer arbeidslivet Lover som regulerer arbeidslivet Modul I Radisson Blu Gardermoen 1. 2. september 2014 Advokatfullmektig/spesialrådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Lover som regulerer arbeidslivet

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Varslingsrutiner ved HiST

Varslingsrutiner ved HiST Varslingsrutiner ved HiST Innledning Denne rutinebeskrivelsen tar utgangspunkt i Fornyings- og administrasjonsdepartementets retningslinjer for utarbeidelse av lokale varlingsrutiner i statlige virksomheter.

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar.

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar. Vår ref. 03/20362-3707/09 Konflikthåndtering Retningslinjer Meløy Kommune: 1. FORMÅL Retningslinjene viser saksgang i konfliktsaker i Meløy kommune, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike instanser

Detaljer

Personvern og informasjonssikkerhet - Begreper, systematikk og rettslig regulering EL&IT forbundets konferanse (Drammen, 17.

Personvern og informasjonssikkerhet - Begreper, systematikk og rettslig regulering EL&IT forbundets konferanse (Drammen, 17. Personvern og informasjonssikkerhet - Begreper, systematikk og rettslig regulering EL&IT forbundets konferanse (Drammen, 17. september 2007) Professor Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk,

Detaljer

Innføring av elektroniske styringsverktøy kontroll og overvåking etter arbeidsmiljøloven

Innføring av elektroniske styringsverktøy kontroll og overvåking etter arbeidsmiljøloven Innføring av elektroniske styringsverktøy kontroll og overvåking etter arbeidsmiljøloven 1.0 Innledning De overordnede spørsmål fra et bedriftsperspektiv vil ofte være: Kan vi innføre et nytt system og

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Hovedorganisasjonen Virke og Tekna 2012-2014. Overenskomst Virke/Tekna

Hovedorganisasjonen Virke og Tekna 2012-2014. Overenskomst Virke/Tekna Hovedorganisasjonen Virke og Tekna 2012-2014 Overenskomst Virke/Tekna OVERENSKOMST 1. april 2012 31. mars 2014 mellom Hovedorganisasjonen VIRKE på den ene siden og Tekna på den andre side INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Rusmiddeltesting i arbeidslivet

Rusmiddeltesting i arbeidslivet Rusmiddeltesting i arbeidslivet Adgang og begrensninger til generell rusmiddeltesting Advokat Nina Melsom, NHO 20. september 2007 Bruk av rusmidler. Bruk av rusmidler i arbeidslivet kan representere risiko

Detaljer

Betydningen av lovteknikk ved ivaretakelse av arbeidstakeres personvern

Betydningen av lovteknikk ved ivaretakelse av arbeidstakeres personvern 76 Nordisk Administrativt Tidsskrift nr. 1/2015, 92. årgang Betydningen av lovteknikk ved ivaretakelse av arbeidstakeres personvern Af Dag Wiese Schartum, professor & Tommy Tranvik, forsker, Senter for

Detaljer

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? Kate Halvorsen HRassistanse HMS- kurs for Re Næringsforening 21. og 28. januar 2014 Hvilke roller?? Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Tillitsvalgte AMU Bedri:shelsetjeneste

Detaljer

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet.

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet. ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Arbeidsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Oslo, 08.02.2013 Vår ref. 44466/HS50 Deres ref. 1274229 Høringssvar - Tiltak mot ufrivillig deltid Det vises til brev av

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Viktige endringer som trådte i kraft 1. juli 2015: Heving av aldersgrensen

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Kartlegging av forholdene i renholdsbransjen

Kartlegging av forholdene i renholdsbransjen Kartlegging av forholdene i renholdsbransjen Prosjektmedarbeidere: Kristin Alsos, Øyvind Berge, Mona Bråten, Bård Jordfald, Kristine Nergaard, Sissel Trygstad, Anne Mette Ødegård. Kvalitetssikrer: Line

Detaljer

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10.

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10. Nærmere om lovendringene i vikarbyrådirektivet Ikrafttredelsen for endringene er ikke fastsatt p.t., men basert på Innst. 326 L (2011 2012), vil arbeidsmiljøloven få en rekke endringer i innleiereglene.

Detaljer

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011.

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. Vår ref.: Dato: - 16- CAS 03.05.2012 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. A var ansatt i E og ble innleid for

Detaljer

Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast

Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast Vår rolle AID utredet muligheten for å innføre et solidaransvar der oppdragsgiver hefter direkte for

Detaljer

FORHANDLINGSSJEF JOHAN J. MEYER, HORDALAND FYLKESKOMMUNE

FORHANDLINGSSJEF JOHAN J. MEYER, HORDALAND FYLKESKOMMUNE FORHANDLINGSSJEF JOHAN J. MEYER, HORDALAND FYLKESKOMMUNE 1 2 Disposisjon Mitt oppdrag Lederskapet i møte med de ansatte En tilnærming til begrepet Styringsrett Grenseoppgang: innenfor og utenfor styringsretten

Detaljer

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune [17.04.12] PERSONAL RUTINER FOR VARSLING Retningslinjer og rutiner for varsling ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 17.09.08 ny 1. Lovbestemmelsen De nye bestemmelsene i

Detaljer

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende.

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende. VEILEDER FOR HÅNDTERING AV PERSONALSAKER 1. Innledning God ledelse, en sunn og åpen organisasjonskultur basert på en ryddig organisering og fornuftig fordeling av arbeidsoppgaver, vil normalt kunne forebygge

Detaljer

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27.

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27. Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen Arbeidstilsynet 27. november 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og målsetting... 3 2. Gjeldende rett...

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE VADSØ KOMMUNE RÅDMANNEN Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Bystyresalen Møtedato: 11.09.2006 Klokkeslett: kl.12.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 14. For varamedlemmenes

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter. Konferanse om lønnsoppgjøret 2010

Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter. Konferanse om lønnsoppgjøret 2010 Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter Konferanse om lønnsoppgjøret 2010 Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter Alle bedrifter som er bundet av avtaler med LO - NTL, FLT, EL & IT, Handel og Kontor, Fagforbundet:

Detaljer

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Vedtatt i Arbeidsmiljøutvalet 07.12.2010 Bakgrunn Fra 1. januar 2007 ble det innført nye regler for varsling av kritikkverdige forhold, jf

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Postadresse: JOBBING UTEN MOBBING, Postboks 386, 1502 Moss. Besøksadresse Lillestrøm: Torvet 5. Telefon 69 24 03 30. Telefax: 63 89 26 31. www.jobbingutenmobbing.no

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo ,, 0104 dvs Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Nina-Merete Kristiansen Vår dato: 12.1 2.2012 Vår ref: 332769 Deres ret.: Medlemsnr.: Høring:

Detaljer

Konflikthåndtering Saksbehandling. HTV/PTV samling 22. 23. april 2015

Konflikthåndtering Saksbehandling. HTV/PTV samling 22. 23. april 2015 Konflikthåndtering Saksbehandling HTV/PTV samling 22. 23. april 2015 Tema: Saksbehandling og formaliteter ved person konflikter. Drøfting og erfaringsutveksling spesielt knyttet til konfliktsaker. Utfordringer

Detaljer

Kort innføring i personopplysningsloven

Kort innføring i personopplysningsloven Kort innføring i personopplysningsloven Professor Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO 1 Når gjelder personopplysningsloven? Dersom et informasjonssystem inneholder personopplysninger,

Detaljer

INNLEIE ELLER ENTREPRISE?

INNLEIE ELLER ENTREPRISE? INNLEIE ELLER ENTREPRISE? En veileder for tillitsvalgte Reglene om at vikarbyråansatte skal likebehandles med fast ansatte trer i kraft 1. januar 2013. Det gjør også regjeringens tiltakspakke for å sikre

Detaljer

Skolering i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen. Velkommen til kurs for tillitsvalgte og arbeidsgivere PBL-A 25/4-2013 Rica Dyreparken, Kristiansand

Skolering i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen. Velkommen til kurs for tillitsvalgte og arbeidsgivere PBL-A 25/4-2013 Rica Dyreparken, Kristiansand Skolering i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen Velkommen til kurs for tillitsvalgte og arbeidsgivere PBL-A 25/4-2013 Rica Dyreparken, Kristiansand Hva kjennetegner norsk arbeidsliv? Mindre statusforskjell

Detaljer

Håndtering av konflikter i ansettelsesforhold. v/ advokat (H) Trond Hatland Bergen Næringsråd, 27. januar 2010

Håndtering av konflikter i ansettelsesforhold. v/ advokat (H) Trond Hatland Bergen Næringsråd, 27. januar 2010 Håndtering av konflikter i ansettelsesforhold v/ advokat (H) Trond Hatland Bergen Næringsråd, 27. januar 2010 Del 1 Tema og avgrensninger Konflikt Generell definisjon: Kollisjon mellom interesser, verdier,

Detaljer

Kapittel 10. Arbeidstid

Kapittel 10. Arbeidstid Kapittel 1. Arbeidstid 1-1.Definisjoner (1) Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. (2) Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for

Detaljer

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23.

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23. NOTAT Til Helse Vest RHF Fra Dato 29. mai 2007 Ansvarlig advokat NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF

Detaljer

Bruk av sporingsteknologi i virksomheters kjøretøy

Bruk av sporingsteknologi i virksomheters kjøretøy Bruk av sporingsteknologi i virksomheters kjøretøy (januar 2012) Innhold 1. Innledning... 2 2. Regelverk... 2 2.1. Arbeidsmiljøloven... 2 2.2. Personopplysningsloven... 3 2.2.1. Behandlingsgrunnlag...

Detaljer

RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE

RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE For lærlinger og lærekandidater Foto: Thor -Wiggo Skille RETTIGHETER OG PLIKTER Som lærling eller lærekandidat har du mange rettigheter og plikter. Sett deg inn i disse! I

Detaljer

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport TØI-rapport 860/2006 Forfattere: Oddgeir Osland Merethe Dotterud Leiren Oslo 2006, 65 sider Sammendrag: Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport I denne rapporten

Detaljer

Norsk Ledelsesbarometer 2014; kontroll og overvåking

Norsk Ledelsesbarometer 2014; kontroll og overvåking Norsk Ledelsesbarometer 2014; kontroll og overvåking AFI-forum 26.03.15 Bitten Nordrik/Forsker Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2014 Forfatter/Author Mange oppfatninger av målstyring: 2 «For noen er målstyring

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11 0181 OSLO Høring - Forslag om effektivisering av allmenngjøringsordningen

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015 Høring om endringer i forskrift om id-kort for bygge- og anleggsplasser og i forskrift om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter nytt navn på id-kort i bygge- og anleggsbransjen og i renholdsbransjen

Detaljer

Evaluering av tiltak mot sosial dumping

Evaluering av tiltak mot sosial dumping Evaluering av tiltak mot sosial dumping -noen hovepunkter Line Eldring, Fafo Fafo Østforum 6.6.2013 Hovedspørsmål i evalueringen (2010-2011) Hvordan har tiltakene i handlingsplanene mot sosial dumping

Detaljer

Medvirkning i og medbestemmelse

Medvirkning i og medbestemmelse Medvirkning i og medbestemmelse NALF 3. mai 2010 kristin.juliussen@spekter.no Utvalget skulle Beskrive Vurdere Ev. foreslå Prinsippet i mandatet: Diagnosen som grunnlag for medisinen Hva skjedde? Beskrev

Detaljer

RETNINGSLINJER VED UTARBEIDING AV TURNUSPLANER (arbeidsplan) Gjelder fra 01.06.2015

RETNINGSLINJER VED UTARBEIDING AV TURNUSPLANER (arbeidsplan) Gjelder fra 01.06.2015 RETNINGSLINJER VED UTARBEIDING AV TURNUSPLANER (arbeidsplan) Gjelder fra 01.06.2015 Turnusavtale for hver virksomhet gjelder som hoveddokument. Retningslinjene danner grunnlag for utarbeiding av Turnusavtale

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Arbeidsmiljøutvalg 05.04.2013 22/13 Administrasjonsutvalget 16.04.2013

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Arbeidsmiljøutvalg 05.04.2013 22/13 Administrasjonsutvalget 16.04.2013 Søgne kommune Arkiv: 408 Saksmappe: 2013/1282-11236/2013 Saksbehandler: Monica Nordnes Dato: 20.03.2013 Saksframlegg Retningslinjer for konflikthåndtering Utv.saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Arbeidsmiljøutvalg

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Geir R. Karlsen, ISS, UiT Arbeidsmiljøets rettslige pilarer Arbeidsmiljøloven, sist revidert i 2006. Opprinnelig fra 1977 og ofte omtalt

Detaljer

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER N O T A T Til: Foreningen Pensjonskontoret v/ Anne Karin Andreassen Oslo, 8. april 2014 Ansvarlig advokat: Nordby Fra: Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/ Thomas Nordby E-post: Thomas.Nordby@adeb.no Vår

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Vedlegg 6 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Nina Sverdrup Svendsen brukte i sin innledning. Arbeidslivslovutvalget Nedsatt august 2001 Partssammensatt Ny arbeidslivslov som skal

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepet

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepet B-rundskriv nr.: B/04-2013 Dokument nr.: 13/00903-1 Arkivkode: 0 Dato: 28.06.2013 Saksbehandler: KS forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepet Høyesterett

Detaljer