Alle funnene og resultatene fra prosjektet kan leses i sin helhet i disse rapportene:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Alle funnene og resultatene fra prosjektet kan leses i sin helhet i disse rapportene:"

Transkript

1 Prosjektet «Flåtestyring og kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted». Innledning I løpet av de siste årene har det blitt stadig vanligere at energiselskaper og elektroinstallasjonsbedrifter innfører og anvender ulike typer feltteknologi. Innenfor energiforsyning og elektroinstallasjon er elektronisk kjørebok, flåtestyring og håndholdte dataenheter (bærbar pc, PDA, smarttelefoner og nettbrett) de vanligste formene for feltteknologi. Begrunnelsene for innføring av slik feltteknologi er vanligvis å dokumentere bruk av firmabil på en enklere måte enn tidligere (elektronisk kjørebok), rasjonalisere eller effektivisere bedriftens fordeling av arbeidsoppdrag og styring av ansatte i felten (flåtestyring) eller forenkle de ansattes administrasjon av egne arbeidsoppdrag (håndholdte dataenheter). Dette innebærer at feltteknologien gjør bedriftene mer gjennomsiktige enn tidligere: opplysninger om hva som skjer ute i felten blir nå tilgjengelige for lederne på kontoret i løpet av sekunder. Økt gjennomsiktighet kan bidra til å styrke arbeidsgivernes maktposisjon i bedriftene ved at feltteknologien enten brukes til sterkere styring av ansatte i felten eller til mer detaljert gransking av arbeidsutførelsen i ettertid. Feltteknologi elektronisk kjørebok, flåtestyring og håndholdte dataenheter kan være tjenlige systemer for bedriften og for de ansatte. Men feltteknologi stiller også bedrifter, ansatte, tillitsvalgte og verneombud overfor nye utfordringer. Spesielt reiser innføring og bruk av slik teknologi viktige spørsmål om hvor grensen mellom legitim kontroll og problematisk overvåking av ansatte skal trekkes? Når blir registreringen av opplysninger om ansatte så omfattende og inngripende at den går ut over de ansattes rett til personvern på arbeidsplassen og arbeidsmiljøet i bedriftene? Nedenfor diskuteres hvordan disse spørsmålene kan besvares og håndteres. Fokuset rettes mot følgende hovedmomenter: Hvordan fungerer den feltteknologien som benyttes av energi- og elektroinstallasjonsbedrifter, og hvilke opplysninger registreres om de ansatte? Hvilke lover og regler gjelder for innføring og bruk av elektronisk kjørebok, flåtestyring og håndholdte dataenheter? Hvilke effekter kan bruken av disse typene feltteknologi ha på arbeidsorganiseringen og arbeidsmiljøet i bedriftene? Hvordan har innføringen av feltteknologien foregått og hvordan kan lokale dataavtaler (som regulerer arbeidsgivers bruk av opplysninger om ansatte) utformes? Kontoradresse: Telefon: Bankgiro: E post: Internett: EL & IT Forbundet Youngsgt. 11c Telefaks: Organisasjonsnr.: E post til saksbehandler: Tlf. saksbehandler: 0181 Oslo MVA BJ

2 Hvordan kan bedriftenes etterlevelse av de lover og avtaler som gjelder ved bruk av feltteknologi følges opp og kontrolleres av ansatte, tillitsvalgte og verneombud? Svarene på spørsmålene baserer seg på resultatene fra et toårig forskningsprosjekt utført av Senter for rettsinformatikk, Universitetet i Oslo, i samarbeid med Forskningsstiftelsen Fafo. Prosjektet var finansiert av LO og ble støttet av EL & IT Forbundet. Alle funnene og resultatene fra prosjektet kan leses i sin helhet i disse rapportene: Tommy Tranvik (2013): Det gjennomsiktige arbeidslivet. Erfaringer med feltteknologi i utvalgte yrker. Oslo: Akademika forlag og Senter for rettsinformatikk. Dag Wiese Schartum (2013): Rettslige aspekter ved feltteknologi i arbeidslivet. Oslo: Akademika forlag og Senter for rettsinformatikk. Mona Bråten og Tommy Tranvik (2012): Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted. Ansattes erfaringer med feltteknologi. Oslo: Fafo-rapport nr. 50. Formål og struktur Drøftelsene nedenfor er ment å gi tillitsvalgte, verneombud og medlemmer i foreninger og klubber tilknyttet EL & IT Forbundet et bedre grunnlag for å håndtere viktige problemstillinger knyttet til innføring og bruk av feltteknologi i egen bedrift. Fremstillingen er inndelt i seks hoveddeler som tar opp grunnleggende spørsmål om feltteknologi og gir praktiske råd til hvordan ulike problemstillinger kan håndteres. Del 1 gir en kort introduksjon til hva personvern i arbeidslivet handler om; del 2 tar for seg feltteknologiens oppbygning og virkemåte; del 3 omhandler effekter av feltteknologi på arbeidsorganiseringen og arbeidsmiljøet; del 4 tar for seg lov- og avtaleverket som gjelder ved innføring og bruk av feltteknologi; del 5 drøfter hvilke forhold som kan reguleres i lokale dataavtaler eller drøftingsprotokoller og del 6 fokuserer på hvordan bedriftens etterlevelse av reglene i lov- og avtaleverket kan kontrolleres av ansatte, tillitsvalgte eller verneombud. Del 1: Personvern i arbeidslivet Personvern handler om å ivareta hensynet til den enkeltes personlige integritet og privatliv, spesielt den enkelte har rett til å bestemme over bruken av opplysninger om seg selv. Dette gjelder også i arbeidslivet, og det er arbeidsgiver som er ansvarlig for at de ansattes personvern blir ivaretatt. Det betyr at selv om arbeidsgiver har anledning til å kontrollere ulike sider av arbeidsutførelsen, for eksempel at de ansatte gjør den jobben de er pålagt å gjøre i henhold til arbeidsavtalen, finnes det grenser for hvor inngripende kontrollen kan være. Arbeidsgivers kontrollinteresser må derfor veies opp mot og begrenses av de ansattes rett til personvern. Retten til innflytelse over egne opplysninger er helt sentral ved innføring av elektronisk kjørebok, flåtestyring eller håndholdte dataenheter. Denne retten kan for 2

3 eksempel gå tapt (helt eller delvis) dersom arbeidsgiver benytter opplysningene til formål som de ansatte ikke er kjent med. Dette kan blant annet skje hvis arbeidsgiver begrunner innføring av elektronisk kjørebok med dokumentasjonskravene i skattelovgivningen, men i tillegg anvender opplysninger i kjøreboken til helt andre formål, for eksempel kontroll av de ansattes arbeidstid eller punktlighet ved oppmøte. Dersom dette skjer vil retten til innflytelse over hva arbeidsgiver gjør med opplysningene være svekket. Dette betyr at personvern i arbeidslivet handler om å regulere forholdet mellom to parter, hvor den ene (arbeidstakere) er underordnet den andre (arbeidsgiver). Styringsretten gir for eksempel arbeidsgiver anledning til å behandle en del opplysninger om de ansatte, men dette er en såkalt restkompetanse. Styringsretten kan derfor ikke sette til side de ansattes lov- eller avtalefestede rett til personvern. De ansatte har blant annet rett til innflytelse over utformingen av datasystemer eller teknisk utstyr som anvendes til kontroll. De har også rett til innflytelse over hvilke opplysninger som arbeidsgiver registrerer, hva opplysningene brukes til, hvem som har tilgang til opplysningene og når opplysningene skal slettes fra arbeidsgiverens datasystemer. De ansatte har i tillegg rett til innsyn i egne opplysninger og til å korrigere, oppdatere eller fjerne personlige opplysninger lagret i arbeidsgiverens datasystemer. Det innebærer at selv om økt elektronisk registrering av opplysninger kan begrunnes med styringsretten, har ansatte, tillitsvalgte eller verneombud mulighet til å redusere ulempene som dette kan medføre og til å utjevne noe av maktskjevheten som bruk av feltteknologi vanligvis vil innebære. Dette kan gjøres ved å stille tydelige krav til utformingen av systemer eller utstyr og til arbeidsgivers håndtering av de opplysningene som registreres. Hvilke krav dette kan være kommer vi nærmere tilbake til nedenfor. Del 2: Teknologien For å stille de riktige kravene, er det avgjørende å kjenne til hvordan feltteknologien er oppbygd og fungerer. I dette avsnittet gis en kort oversikt over hvordan elektroniske kjørebøker, flåtestyring og håndholdte enheter i grove trekk er oppbygd og fungerer hvilken funksjonalitet produktene vanligvis inneholder og hvilke opplysninger om de ansatte som ofte registreres. Innføring av elektronisk kjørebok begrunnes typisk med at både bedriften og de ansatte er tjent med å kunne dokumentere overholdelse skattelovgivningens regler om bruk av firmabil: unngå «skattesmell» dersom bedriften ikke kan dokumentere at firmabilene ikke brukes til privat kjøring. Innføring av flåtestyring begrunnes vanligvis med at det vil gjøre det enklere og raskere for bedriften å fordele nye arbeidsoppdrag. Argumentet er at opplysninger om hvor hver enkelt ansatt befinner seg til enhver tid gjør det mulig å tildele oppdragene på en mer effektiv måte og dermed redusere både responstiden og kjørelengden (og øke kvaliteten på kundebehandlingen). Håndholdte dataenheter begrunnes gjerne med at det blir 3

4 enklere for de ansatte å administrere egne arbeidsoppdrag, for eksempel registrering av fakturerbare kostnader, bestilling av materiell eller utstyr og tilgang til håndbøker, sjekklister eller tegninger av tekniske anlegg. Innføringen av slike enheter kan også begrunnes ut i fra bedriftens styringsinteresser, for eksempel ved at det legges inn begrensninger i datasystemene som gjør at rutinemessige serviceoppdrag bare kan åpnes på bestemte datoer. Dermed er det bedriften og ikke de ansatte selv som styrer rekkefølgen på og tidspunktene for utførelsen av oppdragene. Oppbyggingen av systemene Både elektronisk kjørebok og flåtestyring er basert på registrering av opplysninger om hvor de ansatte befinner seg eller deres bevegelsesmønster (rekkefølgen på utførte arbeidsoppdrag, hvor lang tid hvert arbeidsoppdrag har tatt, osv.). Dette gjøres ved hjelp av satellittposisjonering og sporing. Leverandører som tilbyr elektronisk kjørebok tilbyr derfor vanligvis også flåtestyring (men som en separat modul som arbeidsgiver må betale ekstra for). Samtidig blir det mer og mer vanlig at satellittposisjonering og sporing integreres i håndholdte dataenheter (mobiltelefoner, PDA, bærbar pc eller nettbrett). Slike enheter kan derfor både brukes som plattform for registrering av bilkjøring (elektronisk kjørebok) og styring av ansatte i felten (flåtestyring). Uavhengig av om satellittposisjonering og sporing skjer ved hjelp av elektronisk kjørebok, flåtestyring eller håndholdte dataenheter, består den tekniske løsningen av fire hovedelementer: 1. Et system av satellitter som kan benyttes til sivil virksomhet, for eksempel det amerikanske GPS-systemet. 2. En liten radiomottaker (satellittmottaker) på bakken som fortløpende registrerer satellittenes radiosignaler og beregner mottakerens posisjon, retning og hastighet. Hver av disse opplysningene påføres et tidsstempel (dato og tidspunkt). Satellittmottakeren er enten montert i et kjøretøy eller den er integrert i håndholdte dataenheter. 3. En mobiltelefon (sim-kort) koblet til firmabilen eller den håndholdte satellittmottakeren på bakken. Mobiltelefonen overfører opplysninger om satellittmottakerens posisjon, retning, hastighet og tidspunkt til leverandørens eller arbeidsgivers datamaskiner. Overføringen av opplysningene skjer trådløst og vanligvis i sanntid, men satellittmottakerne har også en viss lagringskapasitet. Satellittopplysningene kan dermed lagres i mottakeren for en kortere eller lengre periode, for eksempel når kjøretøyet befinner seg i områder hvor det er dårlig mobildekning. 4. Et dataprogram installert på leverandørens eller arbeidsgivers datamaskiner som bearbeider opplysninger om satellittmottakerens posisjon, retning, hastighet og tidspunkt. Dataprogrammet kan visualisere satellittopplysningene på forskjellige måter. Ved bruk av elektronisk kjørebok skjer visualiseringen gjennom at det lages kjørerapporter for hver enkelt ansatt som har firmabil. 4

5 Ved bruk av flåtestyring skjer visualiseringen gjennom at opplysningene fra satellittmottakeren plottes inn på et digitalt kart (av typen Google Maps) eller i fotokart (av typen Google Earth). På denne måten kan arbeidsgiver følge de ansatte på dataskjermer. Satellittopplysningene kan også sammenstille med opplysninger fra andre datakilder, for eksempel bedriftsinterne databaser. Både elektronisk kjørebok og flåtestyring baserer seg på de samme opplysningene: posisjon, retning, hastighet og dato/tidspunkt. Forskjellen er at i elektroniske kjørebøker presenterer disse opplysningene i form av elektroniske skjema (kjørerapporter) som gir en detaljert oversikt over bilbruken til hver enkelt ansatt. I flåtestyring presenteres opplysningene i et digitalt kart som blant annet kan vise hvor de ansatte befinner seg, hvor lenge de har oppholdt seg på ulike adresser, hvilke kjøreruter de har valgt og om de har anledning til å påta seg nye arbeidsoppdrag (ledig/opptatt). I tillegg kan flåtestyringen kobles mot interne datasystemer i bedriften. Det kan for eksempel være ordrehåndteringssystemer, slik at arbeidsgiver får oversikt over hvem som til enhver tid utfører hvilke arbeidsoppdrag, eller opplysninger om de ansattes kvalifikasjoner, slik at hasteoppdrag eller feilretting kan tildeles ansatte med den riktige kompetansen. Det er i tillegg blitt mer og mer vanlig at flåtestyringssystemer inneholder funksjoner for kommunikasjon mellom drifts- eller ressursstyringssentralen og ansatte i felten. På denne måten kan sentralen formidle nye arbeidsoppdrag, bli oppdatert på statusen til de ansatte (ledig for nye oppdrag eller opptatt) eller overføre dokumentasjon på utførte oppdrag til bedriftens datasystemer. Også håndholdte dataenheter inneholder ofte denne typen funksjonalitet. Når det gjelder bilmonterte satellittmottakere, har de ansatte vanligvis liten eller ingen kontroll over når registreringen av opplysninger begynner og slutter. De har vanligvis heller ingen kontroll over når opplysningene overføres fra mottakeren til leverandørens eller arbeidsgivers datasystemer. Det finnes likevel feltteknologiprodukter som gir hver enkelt ansatt en viss kontroll med behandlingen av opplysninger som gjøres tilgjengelige for arbeidsgiverne. De ansatte kan for eksempel slå på eller av satellittmottakeren ved hjelp av en bryter i bilen. Men det er vanligvis slik at opplysninger om hvilke ansatte som slår på eller av satellittmottakeren og når dette skjer lagres i aktivitetslogger. Dermed vil arbeidstakerne kunne sjekke om de ansatte har slått av mottakeren eller ikke, og når dette skjedde. Når det gjelder satellittmottakere i håndholdte dataenheter, kommer de ofte ferdig installert ved kjøp, enten det dreier seg om smarttelefoner, PDA, nettbrett eller bærbar pc. Det er i tillegg verdt å legge merke til at håndholdte dataenheter kan registrere opplysninger om hva de ansatte bruker dem til. Når ulike oppdrag på arbeidslisten åpnes og lukkes kan for eksempel loggføres i arbeidsgiverens datasystemer. Bestilling av utstyr eller materiell og innføring av andre fakturerbare kostnader vil selvsagt også bli registrert og overført til bedriftens datasystemer. 5

6 Nedenfor skal vi se at slike opplysninger kan sammenstilles med opplysninger registrert i elektroniske kjørebøker eller flåtestyringssystemer for å kontrollere de ansattes arbeidsutførelse. Brukerstyrt GPS Det selges også spesialiserte satellittmottakere som ansatte kan bære med seg, ofte omtalt som passiv eller brukerstyrt GPS. Dette er et personvernvennlig alternativ til de bilmonterte mottakerne som typisk anvendes i elektroniske kjørebøker og flåtestyringssystemer. Brukerstyrt GPS er en liten svart boks som de ansatte selv kan kontrollere. De kan for eksempel selv velge om eller når mottakeren skal registrere opplysninger ved å slå den av og på. Mottakeren er heller ikke utstyrt med sim-kort. Dette innebærer at satellittopplysningene lagres lokalt i mottakeren. Dersom opplysningene skal overføres til arbeidsgivers datamaskiner, for eksempel fordi de brukes som dokumentasjon på kjøring av firmabil (elektronisk kjørebok), må dette skje ved hjelp av USB-kabel eller minnepenn. Etter som brukerstyrt GPS gir de ansatte større innflytelse over bruken av egne opplysninger enn hva den bilmonterte varianten gjør, er enkelte arbeidsgivere skeptiske til denne løsningen. Disse arbeidsgiverne hevder blant annet at brukerstyrt GPS er mer kostnadskrevende å administrere enn det bilmonterte alternativet. Brukerstyrt GPS kan likevel imøtekomme to forskjellige (og til dels motstridende) hensyn: behovet for dokumentasjon av bilkjøring og de ansattes rett til personvern på arbeidsplassen. Opplysninger og funksjonalitet Det er to typer opplysninger som registreres om ansatte ved bruk av elektronisk kjørebok. For det første manuell registrering av en del personalia og administrative opplysninger om hver enkelt ansatt. Dette er opplysninger som også kan registreres i forbindelse med bruk av flåtestyringssystemer. For det andre opplysninger om den ansattes bruk av kjøretøyet. Her vil følgende opplysninger vanligvis bli registrert i kjøreboken: Hvor (adresse) og når (dato/tidspunkt) kjøreturen startet. Hvor (adresse) og når (dato/tidspunkt) kjøreturen sluttet. Lengden på kjøreturen (antall kilometer) og kjøretid (antall minutter). Formålet med turen (må ofte legges inn manuelt av sjåføren, for eksempel ved å velge formål fra en nedtrekkmeny). Totalt kjørt distanse i ulike perioder, for eksempel hver måned. Hver enkelt ansatt vil vanligvis ha lesetilgang til sin egen kjørebok. Dermed kan de selv sjekke opplysninger om egen kjøring. De ansatte vil også normalt ha skrivetilgang til egen kjørebok. Dette er nødvendig for at formålet med hver enkelt tur skal kunne registreres (det vil vanligvis også finnes muligheter til å registrere ulike 6

7 typer kostnader og reiseutlegg, for eksempel bompengebetalinger, fergebilletter, passasjertillegg, osv.). Dessuten tilbyr enkelte produkter ulike typer redigeringsfunksjonalitet, for eksempel muligheter for å slå sammen to eller flere turer. Til forskjell fra elektronisk kjørebok, vil flåtestyringssystemer som regel tilby arbeidsgiveren muligheter til å registrere visse tilleggsopplysninger om de ansatte. Denne formen for datafangst styrt av arbeidsgiver kan foregå på følgende måter: POI (Points of Interest): Dette innebærer at arbeidsgiver (ved hjelp av en enkel prosedyre) kan velge å utheve eller markere viktige lokasjoner i det digitale kartverket, for eksempel kunder, lager, grossister, underleverandører, elektriske anlegg, osv. Når disse lokasjonene er markert, får de status som POI-er. Systemet vil da registrere hvilke ansatte som besøker de ulike POIene, når dette skjer og hvor lenge vedkommende oppholder seg der. Opplysninger om POI-besøk kan arbeidsgiver få i form av egne rapporter som inneholder opplysninger om hvem som har besøkt hvilke POI-er og når dette skjedde. Arbeidsgiver kan også få varslinger (via sms, e-post eller pop-up meldinger på dataskjermen) om når ansatte ankommer eller forlater bestemte POI-er (markerte lokasjoner). Arbeidsgiver kan i tillegg få tilsvarende varslinger dersom ansatte ikke har besøkt utvalgte POI-er innen et visst tidspunkt eller i løpet av en viss tidsperiode. Geo-sone (eller geo-fence): Dette innebærer at arbeidsgiver (ved hjelp av en tilsvarende prosedyre som brukes ved oppretting av POI-er) kan velge å tegne inn virtuelle gjerder i det digitale kartverket. Gjerdene settes vanligvis opp rundt litt større geografiske områder som er viktige for bedriften. Dette kan være parkeringsplasser, byggeplasser, damanlegg, høyspentlinjer, osv. Systemet vil registrere hvilke ansatte som krysser gjerdemarkeringene, hvor kryssingene skjer og når de skjer. Det kan lages rapporter på grensekryssinger for hver enkelt ansatt. Arbeidsgiveren kan også motta varslinger om kryssing av de virtuelle gjerdemarkeringene, enten via sms, e- post eller som pop-up meldinger på dataskjermen. No-go soner: Dette innebærer at arbeidsgiver kan velge å sette opp virtuelle grensegjerder rundt geografiske områder som han ikke ønsker at de ansatte skal besøke i løpet av arbeidsdagen. No-go soner er derfor geo-soner med negativt fortegn: de gir arbeidsgiver oversikt over bevegelser inn og ut av områder som arbeidsgiver har definert som «off limits». Ellers fungerer registrering og formidling av opplysninger om bevegelser inn og ut av no-go soner på samme måten som for POI-er og geo-soner. Etter som POI-er, geo-soner eller no-go opprettes av arbeidsgiver på kontoret kan dette foregå uten at de ansatte er involvert i prosessen og uten at de får vite om det. 7

8 Fjerndrift Elektronisk kjørebok og flåtestyring kan altså tas i bruk ved installasjon av «svarte bokser» i firmabiler, være integrert i håndholdte dataenheter eller tilbys som passiv/brukerstyrt GPS. Opplysninger om de ansattes lokasjon og bevegelser som registreres på alle disse måtene overføres vanligvis til produktleverandørens datasystemer. Arbeidsgiveren sitter derfor ikke selv på opplysninger om egne ansatte, men får tilgang til opplysningene ved å logge seg inn (med brukernavn og passord) på sin brukerkonto via leverandørens hjemmeside på internettet. Denne formen for fjerndrift av feltteknologisystemer innebærer to ting: Det er ikke behov for lokal installasjon av programvare hos arbeidsgiver når feltteknologiprodukter tas i bruk. Programvaren (og registrerte opplysninger) befinner seg isteden hos leverandøren. Arbeidsgiver kan få tilgang til programvaren, og alle registrerte og lagrede opplysninger om egne ansatte, fra en hvilken som helst dataenhet (smarttelefon, bærbar eller stasjonær pc, osv.) som er koblet til internettet og hvor det er installert en nettleser. Det som er sagt i det siste kulepunktet fører til at arbeidsgiver kan holde oppsikt med de ansatte fra stuebordet, på hytta eller fra bassengkanten i Spania. Det som er sagt i det første kulepunktet fører til at det er svært enkelt å utvide eller innskrenke utnyttelsen av feltteknologiprodukter. Det som i utgangspunktet var en beskjeden bruk kan derfor raskt endres til å bli en langt mer omfattende bruk og kan like raskt endres tilbake igjen til beskjeden bruk. Det betyr for eksempel at dersom bedriften allerede har innført elektronisk kjørebok, kan bruken enkelt utvides til å omfatte full flåtestyring. Dette kan skje uten at ansatte, tillitsvalgte eller verneombud får vite om det. Del 3: Organisering og arbeidsmiljø Leverandører av elektroniske kjørebøker, flåtestyring eller håndholdte dataenheter hevder at deres produkter vil hjelpe bedriftsledere til å utøve et sterkere lederskap overfor ansatte i felten. Produktene er derfor ment å ha konsekvenser for arbeidsorganiseringen. Konsekvensene kan, ifølge leverandørene, oppsummeres på følgende måte: Synliggjøring: Produktene kan synliggjøre forhold som tidligere var helt eller delvis skjult for arbeidsgiver. Sentralisert oversikt: Produktene kan gi oversikt over ansattes bevegelser og aktiviteter fra én sentral lokasjon, for eksempel drifts- eller ressursstyringssentralen. 8

9 Fjernstyring i sanntid: Produktene kan gjøre det mulig for lederne på kontoret (eller personell på sentralen) å gripe inn i eller dirigere arbeidsutførelsen mens arbeidet fortsatt pågår. Desentralisert tilgang: Produktene kan gi ansatte tilgang til interne datasystemer og informasjonsressurser mens de befinner seg utenfor kontoret, for eksempel ordre-, lager- og fakturasystemer, kundehistorikk, håndbøker eller rutinebeskrivelser. Dette betyr at rasjonalisering og effektivisering av arbeidet enten det handler om dokumentasjon av bilkjøring, styring av ansatte i felten eller administrasjon av arbeidsoppdrag er leverandørenes viktigste salgsargument. Logikken synes å være at sentralisering er mer rasjonelt og effektivt enn lokal selvstendighet og autonomi: jo flere kontroll- og styringsoppgaver som utføres av lederne på kontoret, desto raskere og bedre vil bedriften (og hver enkelt ansatt) jobbe. Resultatene fra forskningsprosjektet indikerer at leverandørenes løfter om rasjonalisering og effektivisering førte til at alternative måter å oppnå dette på ble lite diskutert i bedriftene. Unntaket var i enkelte bedrifter hvor det var snakk om innføring av elektronisk kjørebok: I og med at skattelovgivningen ikke krever elektronisk kjørebok, men at bedriften er i stand til å dokumentere hva firmabilene brukes til, ble alternativer til elektronisk kjørebok diskutert, for eksempel innskjerping av rutinene for føring av manuell kjørebok, parkering av firmabilene hos arbeidsgiver etter endt arbeidsdag eller innføring av brukerstyrt GPS. Det vanligste var likevel at verken ansatte, tillitsvalgte eller verneombud foreslo andre måter å oppnå rasjonalisering eller effektivisering på. Dette til tross for at alternative virkemidler, for eksempel etter- og videreutdanning av ansatte, bedre tilrettelegging av arbeidet eller investeringer i nye typer verktøy eller utstyr, kunne ha ført til de samme effektene. Det typiske var derfor at diskusjonene mellom ansatte eller tillitsvalgte og bedriftsledelsen ble preget av «ja» eller «nei» til feltteknologi, mens mulige alternativer sjelden ble løftet frem og vurdert. Også sett fra bedriftsledelsens side kan mangelen på vurdering av alternativer til feltteknologi være uheldig etter som ledelsen får færre virkemidler å velge mellom. Likevel var det få bedriftsledere som var villige til å vurdere alternativer til feltteknologi når innføring ble drøftet med ansatte eller tillitsvalgte. Samtidig indikerer erfaringene med bruken av feltteknologi at løftene om rasjonalisering og effektivisering er usikre. Lokalt tillitsvalgte i enkelte bedrifter mente for eksempel at bruken av flåtestyring ikke hadde noen særlig innvirkning på responstiden ved hasteoppdrag (verken kortere eller lengre responstid enn tidligere). Dessuten hadde manglende rasjonalisering og effektivisering ført til at lederne i enkelte andre bedrifter hadde valgt å avvikle bruken av flåtestyring. I enkelte bedrifter ble det imidlertid rapportert at tidspresset i jobben hadde økt etter innføringen av feltteknologi, og at dette gikk ut over de ansattes selvstendighet og autonomi. Tillitsvalgte i disse bedriftene mente at anvendelsen av feltteknologi kunne redusere tidsbruken per 9

10 arbeidsoppdrag noe, men at dette hadde negative konsekvenser for kvaliteten på montørenes arbeid: den faglige standarden på arbeidet ble senket for å imøtekomme forventningen om raskere kundebehandling og økt omsetning. Dermed var det, ifølge de tillitsvalgte, bedriftenes kunder som i hovedsak betalte for effektiviseringen gjennom dårligere service enn tidligere. De hyppigst nevnte effektiviserings- eller rasjonaliseringsgevinster ved bruk av feltteknologi var først og fremst knyttet til håndholdte dataenheter. Har handlet gevinstene om at dataenhetene førte til raskere fakturering av kunder eller til enklere bestilling av materiell og utstyr fra lager eller grossist. Både når det gjaldt flåtestyring og elektronisk kjørebok mente flertallet av ansatte, tillitsvalgte og verneombud at de viktigste effektene var økende overvåking og forskyvning av makt til fordel for bedriftsledelsen. I denne sammenheng ble det vist til en rekke eksempler på misbruk av opplysninger om ansatte. Nedenfor følger noen eksempler på slikt misbruk. Misbruk Det ble rapportert om ganske mange og ulike typer misbruk av opplysninger om ansatte. Enkelte bedriftsledere brukte for eksempel opplysninger registrert i elektroniske kjørebøker til å sjekke hva ansatte gjorde på fritiden. Her kunne det dreie seg om at daglig leder hadde sett i kjørerapporten at bilen til en av de ansatte hadde vært i bevegelse på kveldstid eller i helger (småkjøring utenfor arbeidstid ble forklart med at bilene av og til måtte flyttes av forskjellige grunner, for eksempel for å slippe frem brøytebil). Det ble også rapportert om episoder hvor ledelsen hadde spurt enkelte av montørene om hvorfor de ikke hadde kjørt direkte hjem etter endt arbeidsdag. Ved et annet tilfelle ble det rapportert at en servicemontør hadde blitt spurt av sin nærmeste overordnede om hvorfor han hadde overnattet på en annen adresse enn sin hjemmeadresse. Flere tillitsvalgte meldte om ledere som hadde ringt opp ansatte på mobiltelefon og spurt om hvorfor de hadde stoppet på den og den adressen. Det ble også rapportert om tilfeller hvor bedriftsledelsen ønsket å sjekke kjørerapportene i den elektroniske kjøreboken for å kontrollere de ansattes arbeidstid (når ansatte kjørte ut om morgenen og når de parkerte bilen igjen om kvelden). Ut over denne typen episoder, ble det rapportert om at kjøreopplysninger fra elektroniske kjørebøker hadde blitt brukt til å gi ansatte skriftlige eller muntlige advarsler. Følgende typetilfeller ble rapportert av tillitsvalgte og verneombud: Det ble ved et par tilfeller rapportert at ledelsen hadde gitt advarsler til ansatte fordi kjøretidene mellom ulike adresser indikerte at de trolig hadde kjørt for fort (det var uklart om advarslene ble gitt skriftlig eller muntlig). Det ble ved tre tilfeller rapportert at ledelsen hadde gitt skriftlige advarsler til ansatte som hadde utført private småærender i arbeidstiden (blant annet vært innom en minibank for å ta ut penger). 10

11 Det ble ved ett tilfelle rapportert at ledelsen hadde lagt frem opplysninger fra elektronisk kjørebok i forliksrådet for å sannsynliggjøre at servicemontøren ikke hadde vært på jobb som han skulle. Det ble nevnt flere eksempler på at opplysninger registrert i elektroniske kjørebøker eller flåtestyringssystemer hadde ført til trøbbel for ansatte på grunn av misforståelser. Et av eksemplene handlet om en montør som hadde valgt å bruke privatbilen på jobb istedenfor servicebilen. De ansatte hadde direkte oppmøte, og ledelsen kunne derfor ikke fysisk kontrollere hvem som møtte på jobben og hvem som ikke gjorde det. Ledelsen hadde isteden gått igjennom kjørerapportene til de ansatte for å sjekke når de hadde kjørt hjemmefra om morgenen. Da det ble oppdaget at det ikke var registrert kjøring med servicebilen til vedkommende montør på flere dager, hevdet ledelsen at montøren ikke hadde møtt på jobb. Til slutt ble det vist til episoder hvor tillitsvalgte eller verneombud hadde mistanker om at ledelsen logget seg inn på elektroniske kjørebøker eller flåtestyringssystemer oftere enn det partene i bedriftene hadde kommet frem til enighet, eller at ledere som ikke skulle ha tilgang til systemene likevel hadde vært inne på dem for å sjekke opplysninger om enkeltansatte. Håndholdte dataenheter Ansatte, tillitsvalgte og verneombud oppfattet håndholdte dataenheter som mindre problematiske enn elektroniske kjørebøker og flåtestyring. Den generelle oppfatningen var at dette var praktiske og nyttige arbeidsverktøy som de ansatte satte pris på å kunne benytte. Det ble likevel rapportert om at bruken av håndholdte dataenheter i enkelte tilfeller hadde skapt problemer for ansatte. Dette gjaldt særlig når opplysninger som ansatte selv registrerte på håndholdte dataenheter ble sammenholdt med opplysninger registrert i elektroniske kjørebøker. Ved to tilfeller ble det for eksempel rapportert om at daglige ledere hadde sammenholdt opplysninger om kjøring registrert i den elektroniske kjøreboken med den arbeidstiden (timer på ulike oppdrag) som montørene hadde registrerte på sine håndholdte dataenheter (til faktureringsformål). I begge tilfellene mente lederne at opplysningene i kjøreboken når montørene kjørte hjemmefra om morgenen og når de returnerte på ettermiddagen viste at de hadde jobbet færre timer enn hva de selv hadde oppgitt på sine håndholdte dataenheter. Ved ett tilfelle det ble rapportert om at de ansatte opplevde ledelsens bruk av opplysninger registrert på håndholdte dataenheter som såpass problematisk at de ansatte nektet å anvende enhetene. De to første eksemplene nevnt ovenfor viser at opplysninger som i seg selv er kurante (registrering av timer på ulike arbeidsoppdrag), kan skape problemer dersom de kryssjekkes mot tilsvarende opplysninger registrert i andre systemer (registrering av kjøring i elektroniske kjørebøker). Dette gjelder spesielt hvis kryss-sjekkingen avdekker avvik som oppfattes å være til ugunst for bedriften og som det kan være vanskelig for den ansatte å gi en rimelig forklaring på. Det ble rapportert om at 11

12 ansatte, tillitsvalgte eller verneombud som ledelsen hadde et horn i siden til var særlig utsatt for denne typen kontroll. Eksemplene antyder dessuten at bruken av flere typer feltteknologi kan bidra til ytterligere forskyving av maktforholdet mellom ledelsen og de ansatte. Der hvor det oppstår motsetninger eller kontroverser, kan ledelsen støtte seg til «objektive fakta» hentet fra elektroniske kjørebøkene, flåtestyringssystemer eller håndholdte dataenheter mens de ansatte ofte ikke kan underbygge sine forklaringer på denne måten. Dermed kan det oppstå en situasjon hvor de ansattes «subjektive forklaringer» stilles mot ledelsens «objektive fakta». I slike situasjoner kan det derfor være vanskelig for ansatte «å bevise» sin versjon av hva som har skjedd, også i tilfeller hvor ledelsens «objektive fakta» ikke gir et dekkende bilde av virkeligheten. Arbeidsmiljøet I enkelte bedrifter ble det hevdet at innføring av elektronisk kjørebok, flåtestyring eller håndholdte dataenheter hadde hatt liten eller ingen innvirkning på arbeidsmiljøet. I andre bedrifter ble det rapportert at innføring av elektronisk kjørebok ble oppfattet som positivt fordi de ansatte nå slapp å føre manuelle kjørebøker. Men i flertallet av bedriftene mente ansatte, tillitsvalgte eller verneombud at innføringen av feltteknologi hadde en negativ effekt på arbeidsmiljøet. Dette gjaldt spesielt i bedrifter som hadde opplevd misbruk av opplysninger om ansatte (eller hvor det var mistanke om misbruk) eller hvor innføringen av feltteknologien hadde skapt motsetninger mellom den lokale klubben og bedriftsledelsen. I disse bedriftene ble det rapportert om ulike årsaker til at arbeidsmiljøet ble negativt påvirket: Opplevelsen av å bli overvåket. Dette gjaldt spesielt i bedrifter hvor det ble rapportert om misbruk av opplysninger om ansatte, for eksempel at elektronisk kjørebok ble brukt til andre formål enn skatterelatert dokumentasjon av bilkjøring. Innføringen av feltteknologi, særlig elektronisk kjørebok, ble dessuten oppfattet som at ledelsen ikke hadde like stor tillit til de ansatte som tidligere. Opplevelsen av å være overvåket førte til økt mistrivsel hos en større eller mindre del av arbeidsstyrken. Økt konfliktnivå i bedriftene. I et flertall av bedriftene ble det rapportert at innføring og bruk av elektronisk kjørebok eller flåtestyring hadde ført til konflikter mellom de ansatte og bedriftsledelsen. I noen bedrifter hadde konfliktnivået avtatt etter innføringen, men i bedrifter hvor det hadde forekommet misbruk av opplysninger (eller det var mistanker om misbruk) hadde konfliktene vedvart over tid. Dette hadde påvirket samarbeidsklimaet i bedriftene på en negativ måte. Svekket tillit til bedriftsledelsen. I bedrifter som hadde opplevd misbruk av opplysninger om ansatte ble det rapportert at tilliten til ledelsen var svekket. Dette gjaldt også i bedrifter hvor det var mistanker om slikt misbruk. Det ble uttrykt bekymring for at de ansatte ikke kunne stole på at ledelsen brukte opplysningene på den måten som var forutsatt eller avtalt. 12

13 Økende usikkerhet blant de ansatte: I bedrifter hvor tilliten til ledelsens håndtering av opplysninger om de ansatte var svekket, ble det rapportert om økende usikkerhet blant de ansatte. Usikkerheten knyttet seg til hva ledelsen kunne finne på å bruke opplysningene til og om de ville bli anvendt til ugunst for enkeltansatte, spesielt personer som hadde gjort seg upopulære hos lederne. Større tidspress og mindre selvstendighet: I mange bedrifter ble innføring av feltteknologi, spesielt flåtestyring, begrunnet med økt rasjonalisering og effektivisering av arbeidet. Dette hadde ført til at enkelte ansatte opplevde mindre selvstendighet i jobben og at bedriften ikke i samme grad som tidligere ble oppfattet som en god arbeidsgiver. Trivselen hadde derfor blitt mindre og viljen til å stå på litt ekstra for bedriften var svekket. Del 4: Lovgivningen Kapittel 4 i arbeidsmiljøloven stiller krav om at arbeidsmiljøet i bedriftene skal være fullt forsvarlig. Kravet til fullt forsvarlig arbeidsmiljø skal blant annet oppnås ved at ansatte og tillitsvalgte informeres om, får opplæring og medvirker i utformingen av nye tekniske systemer som bedriftene tar i bruk. Disse reglene gjelder også når bedriftene vurderer å innføre elektronisk kjørebok, flåtestyring eller håndholdte dataenheter. Regler i andre deler av arbeidsmiljøloven er også relevante ved innføring av feltteknologi, spesielt reglene i kapittel 9 (se diskusjon nedenfor). Dessuten reguleres bedriftens håndtering av opplysninger om de ansatte av reglene i personopplysningsloven med forskrift. Det kan i tillegg finnes regler om innføring av feltteknologi og behandling av opplysninger om ansatte i sentrale eller lokale tariffavtaler. I Hovedavtalen mellom LO og NHO (tilleggsavtale V) finnes det for eksempel regler som gir de ansatte rett til å inngå avtaler med bedriften om hvordan feltteknologi skal anvendes og hvordan ledelsen kan bruke de opplysningene som registreres. I tillegg til å ivareta kravet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, har alle disse reglene som formål å oppnå en rimelig balanse mellom bedriftenes kontrollbehov og de ansattes rett til personvern. Nedenfor gis en kort oversikt over de reglene i arbeidsmiljøloven og personopplysningsloven som er mest aktuelle ved innføring og bruk av feltteknologi. Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven kapittel 9 inneholder regler som gjelder ved innføring og bruk av kontrolltiltak i bedriftene. Kapittel 9 er derfor spesielt aktuelt ved innføring av elektronisk kjørebok og flåtestyring. De kan også gjelde ved innføring av håndholdte dataenheter dersom enhetene anvendes til å kontrollere de ansatte, for eksempel hvis enhetene inneholder satellittposisjonering og sporing eller hvis opplysninger registrert på enhetene kryssjekkes mot andre datakilder i bedriften (se ovenfor for eksempler på det siste). Reglene om kontrolltiltak i kapittel 9 skal bidra til at hovedformålene i arbeidsmiljøloven realiseres, blant annet å sikre et arbeidsmiljø 13

14 som gir trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger og som skaper en meningsfylt arbeidssituasjon for de ansatte. Det er Arbeidstilsynet som er tilsynsmyndighet for reglene i arbeidsmiljøloven. Vilkårene I arbeidsmiljøloven 9-1 stilles det to vilkår som må være oppfylt for at overvåkningseller kontrolltiltak skal kunne innføres. For det første må arbeidsgiver oppfylle kravet til saklighet, det vil si at overvåkings- eller kontrolltiltaket må ha sin bakgrunn i forhold som er eksplisitt knyttet til driften av virksomheten eller virksomhetens behov. Ifølge 9, er det for eksempel grunn til å anta at arbeidsgiver har saklig grunn til å innføre nye kontrollsystemer dersom de er nødvendige for å forbedre virksomhetens produktivitet, effektivitet eller konkurransekraft. Før kontrolltiltaket innføres må det vurderes om formålet med tiltaket kan oppnås på andre og mindre belastende måter. Dernest følger et krav til forholdsmessighet. Dette kravet innebærer at det skal foretas en avveining mellom virksomhetens behov for å innføre kontrolltiltaket og de personvernmessige ulempene som tiltaket påfører de ansatte. Prinsippet er at kontrolltiltaket vil være ulovlig dersom det løser små problemer for arbeidsgiver, men utsetter de ansatte for betydelige belastninger. Inngripende tiltak som innebærer store personvernmessige ulemper vil derfor ikke være lovlige dersom innføringen ikke kan begrunnes i tungtveiende interesser. Saksbehandlingsreglene Dersom vilkårene overfor er oppfylt overvåknings- eller kontrolltiltaket er saklig begrunnet og forholdsmessig pålegges arbeidsgiver å følge de saksbehandlingsreglene som beskrives i 9-2. For det første plikter arbeidsgiver så tidlig som mulig å drøfte behov, utforming, gjennomføring og vesentlig endring av kontrolltiltak i bedriften med arbeidstakernes representanter. Drøftelsesplikten innebærer at arbeidsgiver skal gjøre tillitsvalgte (eventuelt verneombud eller andre som representerer de ansatte) kjent med eventuelle planer om innføring av nye overvåkings- eller kontrolltiltak så tidlig som mulig. Dette skal bidra til at de ansattes representanter får en reell mulighet til å påvirke hvordan den tekniske løsningen utformes, for eksempel hvem som skal ha tilgang til den elektroniske kjøreboken eller flåtestyringen og hvilke mekanismer for kontroll med tilganger som må på plass. Innflytelse på den tekniske utformingen skal begrense eventuelle personvernmessige påkjenninger eller ulemper som kontrolltiltaket kan medføre for de ansatte, og sikre at det samlede kontrolltrykket i bedriften blir så lavt som mulig. Dersom drøftelsene ikke fører frem til enighet om et lovlig tiltaket bør iverksettes eller ikke, eventuelt om hvordan tiltaket skal utformes eller gjennomføres, er det arbeidsgiver som fatter de endelige beslutningene. For det andre har arbeidsgiver plikt til å informere de ansatte om overvåkings- eller kontrolltiltakene før de gjennomføres. Det skal blant annet informeres om formålet med overvåkings- eller kontrolltiltaket, de praktiske konsekvensene av tiltaket og 14

15 hvordan det skal gjennomføres. Til slutt skal det opplyses om tiltakets antatte varighet. For det tredje skal overvåkings- eller kontrolltiltak evalueres av arbeidsgiver og tillitsvalgte. Evalueringene skal skje jevnlig. Dersom evalueringene viser at det ikke lenger er behov for tiltaket, skal det avvikles. Personopplysningsloven Reglene om hvordan opplysninger om navngitte ansatte skal behandles etter at elektroniske overvåkings- eller kontrolltiltak er innført, finnes i personopplysningsloven med forskrift. Formålet med reglene er å verne den enkelte mot krenkelser av grunnleggende personvernhensyn, blant annet privatlivets fred og den personlige integriteten. Det er Datatilsynet som er tilsynsmyndighet for disse reglene. Opplysninger som behandles ved hjelp av elektroniske kjørebøker, flåtestyringssystemer eller håndholdte dataenheter betegnes som alminnelige personopplysninger. Dette kan blant annet omfatte informasjon om de ansattes lokasjon, arbeidstid og arbeidsoppdrag, kjøreruter, tidspunkter for ankomst og avgang hos kunder, ved lengden på pauser, delebestillinger og materiellforbruk, responstid ved hasteoppdrag eller bilder av utførte reparasjoner. Opplysninger om ledere, for eksempel informasjon om hvem som har logget seg inn på virksomhetens flåtestyringssystem eller kjørerapportene i elektroniske kjørebøker, regnes som personopplysninger om disse ledere. Arbeidsgivers plikter I personopplysningsloven med forskrift betegnes arbeidsgiver som «behandlingsansvarlig», og det er den behandlingsansvarlige som har plikter etter lovverket. For det første plikter den behandlingsansvarlige arbeidsgiver å vurdere om behandling av opplysninger om enkeltansatte som skjer ved hjelp av feltteknologi skal meldes til Datatilsynet. For det andre pålegges arbeidsgiver å ivareta en rekke andre plikter. De kanskje viktigste av disse omtales som grunnkrav. Grunnkravene inneholder blant annet følgende plikter: 1. Arbeidsgiver må ha et uttrykkelig angitt og saklig formål med behandlingen av opplysninger om ansatte som skjer ved hjelp av feltteknologi (eventuelt også ledere). 2. Arbeidsgiver kan ikke bruke registrerte opplysninger om ansatte til formål som er uforenelige med det opprinnelige formålet uten at arbeidstakerne har samtykket til dette, for eksempel at opplysninger som dokumenterer kjøring med firmabil også anvendes til å kontrollere de ansattes arbeidstid. 3. Arbeidsgiver skal sørge for god kvalitet på de personopplysningene som behandles, og se til at opplysningene slettes når det ikke lenger er bruk for dem. 15

16 Behandlingsgrunnlag lovlig grunn Et særlig viktig grunnvilkår er at arbeidsgiver må skaffe seg et såkalt behandlingsgrunnlag eller lovlig grunn for å kunne behandle opplysninger om ansatte ved hjelp av feltteknologi. Uten et slikt behandlingsgrunnlag vil all elektronisk behandling av opplysninger om ansatte være ulovlig. Ved bruk av elektronisk kjørebok, flåtestyring eller håndholdte dataenheter kan flere behandlingsgrunnlag være aktuelle. For det første samtykke fra de ansatte, det vil si en frivillig, uttrykkelig og informert erklæring fra hver enkelt ansatt om at de godtar at bedriften behandler nærmere angitte opplysninger om dem. Dersom arbeidstakeren nekter å gi sitt samtykke, kan ikke bedriften bruke feltteknologien til å behandle opplysninger om vedkommende ansatt. Dessuten vil alle som har gitt sitt samtykke kunne trekke det tilbake når de selv måtte ønske. Dersom samtykke trekkes tilbake, plikter arbeidsgiver å avslutte registrering og all annen behandling av opplysninger om de ansatte. Selv om hovedregelen er at det skal være et individuelt samtykke (gitt av hver enkelt arbeidstaker), er kollektivt samtykke et alternativ. Dette kan foregå ved at den tillitsvalgte får fullmakt til å samtykke (eller nekte samtykke) på vegne av medlemmene i klubben dersom bedriftsledelsen foreslår innføring av elektronisk kjørebok, flåtestyring eller håndholdte dataenheter. Medlemmene må kunne trekke tilbake denne fullmakten uten at det får konsekvenser for dem, det vil si at de endrer mening og ønsker å samtykke (eller nekte samtykke) på individuell basis. Der hvor feltteknologi innføres med grunnlag i samtykke kan denne typen kollektive ordninger styrke de tillitsvalgte og klubbens forhandlingsposisjon overfor arbeidsgiver. Et alternativ til individuelt eller kollektivt samtykke er at bedriften innfører feltteknologi med grunnlag i en såkalt interesseavveining. Dette innebærer at arbeidsgiver selv vurderer bedriftens behov for å behandle personopplysninger opp mot de personvernulempene som dette kan medføre for de ansatte. Dersom interesseavveiningen viser at bedriftens behov veier klart tyngre enn hensynet til de ansattes personvern, vil arbeidsgivers behandling av personopplysningene ved hjelp av feltteknologi være lovlig. Dersom det motsatte blir utfallet, vil slike opplysninger ikke kunne behandles på lovlig måte. Nedenfor skal vi se at resultatene fra forskningsprosjektet indikerer at bedriftene benytter interesseavveining snarere enn samtykke som lovlig grunnlag for behandling av opplysninger om ansatte, spesielt når det gjelder flåtestyring. Andre plikter Ut over grunnkravene finnes det andre bestemmelser som er relevante for arbeidsgiverne i en feltteknologisammenheng. Dette gjelder spesielt reglene om bruk av såkalte «databehandlere». Databehandlere er leverandører som lagrer opplysninger om ansatte i sine datasystemer og gir arbeidsgiver (eventuelt også ansatte) tilgang til opplysningene over internettet. Arbeidsgiverne plikter å inngå en 16

17 egen avtale med databehandlerne leverandørene som regulerer leverandørenes råderett over opplysningene og stiller krav til sikringen av dem. Personopplysningsloven med forskrift inneholder også egne regler om hva arbeidsgiverne må passe på dersom leverandørene lagrer opplysninger om ansatte på datamaskiner som befinner seg i land utenfor EU/EØS-området. Lovverket inneholder dessuten visse plikter som gjelder ved bruk av bestemte typer kontrolltiltak i virksomheten, for eksempel innsyn i ansattes e-post. Reglene om e- post omfatter også innsyn i annet elektronisk utstyr eller kommunikasjonsmedier som arbeidsgiver stiller til arbeidstakernes disposisjon i arbeidstiden, for eksempel dersom arbeidsgiver krever tilgang til personlige opplysninger lagret i håndholdte dataenheter (ansattes smarttelefoner, nettbrett, bærbare dataenheter, osv.). Arbeidsgiverne har en rekke plikter når det gjelder sikringen av opplysninger om ansatte. Hensikten med reglene er blant annet å forhindre at uvedkommende får tilgang til opplysningene. Til slutt skal arbeidsgiveren etablere et internkontrollsystem som sørger for at egne plikter og arbeidstakernes rettigheter blir ivaretatt av bedriften. Arbeidstakers rettigheter Arbeidstakerne omtales i lovverket som «de registrerte». De registrerte arbeidstakerne har visse rettigheter når arbeidsgiver behandler opplysninger om dem ved hjelp av feltteknologi. Arbeidsgiverne plikter å ivareta disse rettighetene. Følgende er de viktigste: Retten til informasjon: Etter som bruken av feltteknologi innebærer at arbeidsgiver innhenter opplysninger fra de ansatte selv, har hver enkelt ansatt blant annet rett på å få vite hva opplysningene skal brukes til, om opplysningene vil bli utlevert til andre og hvilke rettigheter de har etter personopplysningsloven med forskrift. Arbeidsgiver har en tilsvarende informasjonsplikt dersom opplysninger innhentes fra andre enn de ansatte selv, for eksempel fra kunder eller oppdragsgivere. Retten til innsyn: Hver enkelt ansatt har rett til å få innsyn i hvilke opplysninger som arbeidsgiver behandler om han eller henne. De ansatte har også rett til informasjon om hva arbeidsgiver har gjort for å ivareta informasjonssikkerheten til opplysningene. Retten til å kreve retting: Hver enkelt ansatt har rett til å kreve at arbeidsgiveren retter uriktige, supplerer ufullstendige eller oppdaterer utdaterte opplysninger som gjelder han eller henne. Retten til å kreve sletting eller sperring: Hver enkelt ansatt har rett til å kreve at opplysninger om han eller henne som arbeidsgiveren ikke har lov til å behandle, eller som er sterkt belastende for vedkommende, blir slettet eller sperret. 17

18 Del 5: Medvirkning og lokale avtaler Resultatene fra forskningsprosjektet indikerte at bedriftene etterlevde de reglene som er drøftet ovenfor på svært ulike måter. Innføring av elektronisk kjørebok hadde for eksempel foregått på fire forskjellige måter: (1) Ved at de ansatte ble pålagt å installere satellittmottakere i sine firmabiler, (2) ved at de ansatte fikk velge mellom å installere mottakerne i bilene eller å føre manuell kjørebok, (3) ved at de ansatte ble pålagt å anvende brukerstyrt (eller passiv) GPS eller (4) ved at de ansatte kunne velge mellom brukerstyrt GPS eller manuell føring av kjørebok. Der hvor ansatte ble pålagt å benytte elektronisk kjørebok ble pålegget begrunnet med arbeidsgivers styringsrett og interesseavveining (formålene med innføringen veide, ifølge bedriftsledelsen, tyngre enn hensynet til de ansattes personvern). I bedrifter som benyttet flåtestyring var det ikke lagt opp til ordninger basert på frivillighet eller samtykke alle ansatte ble pålagt å installere satellittmottakere i firmabilene. Også her ble pålegget begrunnet med arbeidsgivers styringsrett og den interesseavveiningen som ledelsen hadde gjort. I bedrifter som anvendte håndholdte dataenheter hadde det vært liten eller ingen debatt om grunnlaget for innføringen. Årsaken var at ansatte eller tillitsvalgte vanligvis ikke hadde stilt kritiske spørsmål til eller krevd nærmere avklaringer på bruken av enhetene (denne holdningen kan dermed forstås som en form for «underforstått samtykke»). Samlet sett var frivillighet eller samtykke mindre vanlig som grunnlag for behandling av opplysninger om ansatte enn pålagt bruk fra bedriftsledelsens side. Til tross for variasjoner i etterlevelsen av lover og tariffavtaler, var det generelle bilde at bedriftenes overholdelse av regelverket var mangelfull. Innføring av elektronisk kjørebok eller flåtestyring kunne for eksempel skje uten noen form for drøftelse eller informasjon (slik som arbeidsmiljøloven krever). I enkelte bedrifter hadde drøftelser kommet i gang etter press fra tillitsvalgte, men først etter at ledelsen først hadde bestemt at feltteknologien skulle innføres og hvordan den skulle brukes. Men det fantes også bedrifter hvor drøftingene med tillitsvalgte var reelle synspunkter og innvendinger ble tatt hensyn til og hvor ledelsen ga tydelig informasjon til de ansatte. I disse bedriftene hadde ledelsen og tillitsvalgte kommet frem til enighet om bruken av feltteknologi, og det fantes lokale avtaler eller drøftingsprotokoller som regulerte hvordan opplysninger om ansatte skulle behandles. Der hvor lokale avtaler eller drøftingsprotokoller forelå var etterlevelsen av reglene i personopplysningsloven noe bedre enn i bedrifter hvor slike skriftlige overenskomster ikke eksisterte. Innholdet i avtaler og protokoller Lokale dataavtaler eller protokoller regulerer i første rekke behandlingen av opplysninger om ansatte etter at feltteknologi var innført i bedriftene. Avtalene eller protokollene hadde derfor til hensikt å dekke de samme forholdene som reguleres i 18

Dårlig lovbeskyttelse? Tommy Tranvik Senter for rettsinformatikk UiO

Dårlig lovbeskyttelse? Tommy Tranvik Senter for rettsinformatikk UiO Dårlig lovbeskyttelse? Tommy Tranvik Senter for rettsinformatikk UiO Undersøkelsen Holdninger til og erfaringer med innføring/bruk av feltteknologi Elektroinstallasjon og energiforsyning, renhold, hjemmetjenesten,

Detaljer

GPS-overvåkning og personvern hvordan skal arbeidsgiver forholde seg?

GPS-overvåkning og personvern hvordan skal arbeidsgiver forholde seg? GPS-overvåkning og personvern hvordan skal arbeidsgiver forholde seg? 25. Mars 2015, Maskinentreprenørenes Forbund Seniorrådgiver Hågen Thomas Ljøgodt Sentrale rettskilder: Lov om behandling av personopplysninger

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre?

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Arbeidsmiljø nr. 1-10 Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Et åpent og demokratisk samfunn bygger på tillit til enkeltmennesket. Vern av personlig

Detaljer

Flåtestyring - vil vi ha det?

Flåtestyring - vil vi ha det? Flåtestyring - vil vi ha det? Innlegg holdt av forbundssekretær Henning Solhaug under eforvaltningskonferansen 2011. Flåtestyring vil vi ha det? har arrangørene satt som tittel på mitt innlegg. Om jeg

Detaljer

Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted. Mona Bråten, Fafo 15.

Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted. Mona Bråten, Fafo 15. Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted Mona Bråten, Fafo 15. oktober 2012 1 2 Datamateriale Representativ undersøkelse blant norske

Detaljer

Arbeidsgiver ser deg:

Arbeidsgiver ser deg: eforvaltningskonferansen 2011 9. februar 2011 Arbeidsgiver ser deg: Om grensene for arbeidsgivers rett til å kontrollere sine ansatte Advokat Mette Borchgrevink Kollektivtransportproduksjon AS Tidligere

Detaljer

Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger

Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger Mari Hersoug Nedberg, seniorrådgiver Pelagisk forening, 23. februar 2012 Disposisjon - Personvern et bakgrunnsbilde

Detaljer

Tabeller og diagrammer

Tabeller og diagrammer Vedlegg til Arbeidslivet.no: Tabeller og diagrammer fra Fafo-rapport 2012:50, Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted av Fafo-forsker Mona Bråten og Tommy Tranvik fra Senter for rettsinformatikk,

Detaljer

Kort innføring i personopplysningsloven

Kort innføring i personopplysningsloven Kort innføring i personopplysningsloven Professor Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO 1 Når gjelder personopplysningsloven? Dersom et informasjonssystem inneholder personopplysninger,

Detaljer

Lydopptak og personopplysningsloven

Lydopptak og personopplysningsloven Lydopptak og personopplysningsloven Innhold: 1 Innledning... 1 2 Bestemmelser om lydopptak... 1 2.1 Personopplysningsloven regulerer lydopptak... 1 2.2 Hemmelige opptak og opptak til private formål...

Detaljer

Personopplysningsloven

Personopplysningsloven Innsyn i ansattes e-post Gjeldende rett og forslag til nye regler Personvernkommisjonen, 10. April 2008 Astrid Flesland, seniorrådgiver, Datatilsynet Personopplysningsloven Formål: å beskytte den enkelte

Detaljer

Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte. Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo

Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte. Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo 26. november 2015 2 Filmet ansatte med skjult kamera De nye eierne av Norsk Kylling har funnet flere kamera

Detaljer

::: Sett inn innstillingen under denne linja. NB NB NB KKE RØR DENNE LINJA

::: Sett inn innstillingen under denne linja. NB NB NB KKE RØR DENNE LINJA VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Kari Sofie Gjessing Tlf: 75 10 12 50 Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 13/2207-3 ELEKTRONISK KJØREBOK - TJENESTEBILER ::: Sett inn innstillingen under denne linja. NB NB NB KKE RØR

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

Tilbud ABAX elektronisk kjørebok

Tilbud ABAX elektronisk kjørebok Glass og Fasadeforeningen Fridtjof Nansens vei 19 N-0369 Oslo Tilbud ABAX elektronisk kjørebok Vi viser til hyggelig dialog, og har med dette gleden av å oversende tilbud på ABAX elektronisk kjørebok som

Detaljer

DRI1010 Emnekode. Oppgave Kandidatnummer Dato

DRI1010 Emnekode. Oppgave Kandidatnummer Dato Oppgave 1 361 2015-05-05 For å kunne vite hvilken betydningen det har for anvendelsen av personopplysningsloven når det skal behandles sensitive personopplysninger så må man vite hva «sensitive personopplysninger»

Detaljer

Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt

Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt Informasjon om personopplysninger Formålet med personopplysningsloven Formålet med personopplysningsloven (pol) er å beskytte den

Detaljer

Informasjonssikkerhet Retningslinjer for behandling av personopplysninger og annen informasjon underlagt taushetsplikt

Informasjonssikkerhet Retningslinjer for behandling av personopplysninger og annen informasjon underlagt taushetsplikt Informasjonssikkerhet Retningslinjer for behandling av personopplysninger og annen informasjon underlagt taushetsplikt For hvem? Retningslinjene omfatter alle som har tilgang til kommunens IT-systemer.

Detaljer

Kommunens Internkontroll

Kommunens Internkontroll Kommunens Internkontroll Verktøy for rådmenn Et redskap for å kontrollere kommunens etterlevelse av personopplysningsloven 2012 Innhold Til deg som er rådmann... 4 Hvordan dokumentet er bygd opp... 4 Oppfølging

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

Arbeidsgivers styringsrett og ansattes personvern. Partnerforum 16. september 2008 Aslaug Bendiksen

Arbeidsgivers styringsrett og ansattes personvern. Partnerforum 16. september 2008 Aslaug Bendiksen Arbeidsgivers styringsrett og ansattes personvern Partnerforum 16. september 2008 Aslaug Bendiksen Disposisjon Hva er overvåking? Litt om lover og bruk av personopplysninger i arbeidslivet Enkelte eksempler:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE Formålet med retningslinjene Definisjon av konflikt og mobbing Lover og avtaler Arbeidsmiljølovens forebyggende

Detaljer

Det gjennomsiktige arbeidslivet

Det gjennomsiktige arbeidslivet CompLex 2/2013 Tommy Tranvik Det gjennomsiktige arbeidslivet Erfaringer med feltteknologi i utvalgte yrker Senter for rettsinformatikk Avdeling for forvaltningsinformatikk Postboks 6706 St Olavs plass

Detaljer

Personvern under press utfordringer i arbeidslivet. Fafo-frokost 04.11.08

Personvern under press utfordringer i arbeidslivet. Fafo-frokost 04.11.08 Personvern under press utfordringer i arbeidslivet. Fafo-frokost 04.11.08 1 2 Spørsmålene som belyses: 1. Hvordan defineres ansattes rett på personvern i arbeidslivet, og hvordan står dette i forhold til

Detaljer

Rusmiddeltesting i arbeidslivet

Rusmiddeltesting i arbeidslivet Rusmiddeltesting i arbeidslivet Adgang og begrensninger til generell rusmiddeltesting Advokat Nina Melsom, NHO 20. september 2007 Bruk av rusmidler. Bruk av rusmidler i arbeidslivet kan representere risiko

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

Arbeidsgivers styringsrett - arbeidstakers personvern Viktige avgjørelser, funn og trender

Arbeidsgivers styringsrett - arbeidstakers personvern Viktige avgjørelser, funn og trender Senter for rettsinformatikk 12. 10.2011 Arbeidsgivers styringsrett - arbeidstakers personvern Viktige avgjørelser, funn og trender Advokat Mette Borchgrevink Kollektivtransportproduksjon AS Tidligere gjesteforsker

Detaljer

Velferdsteknologi og personvern. Camilla Nervik, Datatilsynet

Velferdsteknologi og personvern. Camilla Nervik, Datatilsynet Velferdsteknologi og personvern Camilla Nervik, Datatilsynet Datatilsynet http://itpro.no/artikkel/20499/vipps-deler-din-kundeinformasjon-medfacebook/ http://e24.no/digital/undlien-vil-skape-medisiner-tilpasset-dine-gener-uioprofessor-vil-digitalisere-genene-dine/23608168

Detaljer

Lover som regulerer arbeidslivet

Lover som regulerer arbeidslivet Lover som regulerer arbeidslivet Modul I Radisson Blu Gardermoen 1. 2. september 2014 Advokatfullmektig/spesialrådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Lover som regulerer arbeidslivet

Detaljer

Forslag til forskrift om organisering av arbeidstiden til personer som utfører mobilt arbeid innenfor vegtransport

Forslag til forskrift om organisering av arbeidstiden til personer som utfører mobilt arbeid innenfor vegtransport Forslag til forskrift om organisering av arbeidstiden til personer som utfører mobilt arbeid innenfor vegtransport Fastsatt av Samferdselsdepartementet [ dato ] med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni

Detaljer

Adressemekling. Innhold INNLEDNING AKTØRENE

Adressemekling. Innhold INNLEDNING AKTØRENE Adressemekling Oppdatert februar 2012 Innhold Adressemekling... 1 INNLEDNING... 1 AKTØRENE... 1 1. Når kan man foreta mekling uten samtykke?... 2 2. Når krever bruk av adresselister samtykke?... 3 3. Den

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Norsk Radiografforbunds høringsuttalelse til NOU 2016: 1 Regulering av arbeidstid vern og fleksibilitet

Norsk Radiografforbunds høringsuttalelse til NOU 2016: 1 Regulering av arbeidstid vern og fleksibilitet Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Oslo 30.6.2016 Norsk Radiografforbunds høringsuttalelse til NOU 2016: 1 Regulering av arbeidstid vern og fleksibilitet Innledning For NRF er

Detaljer

Her får du få svar på sentrale spørsmål knyttet til vurderingsarbeidet. Teksten er ikke uttømmende, men ment som en hjelp i arbeidet.

Her får du få svar på sentrale spørsmål knyttet til vurderingsarbeidet. Teksten er ikke uttømmende, men ment som en hjelp i arbeidet. Undervisningsvurdering noen juridiske forhold Her får du få svar på sentrale spørsmål knyttet til vurderingsarbeidet. Teksten er ikke uttømmende, men ment som en hjelp i arbeidet. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Innføring av elektroniske styringsverktøy kontroll og overvåking etter arbeidsmiljøloven

Innføring av elektroniske styringsverktøy kontroll og overvåking etter arbeidsmiljøloven Innføring av elektroniske styringsverktøy kontroll og overvåking etter arbeidsmiljøloven 1.0 Innledning De overordnede spørsmål fra et bedriftsperspektiv vil ofte være: Kan vi innføre et nytt system og

Detaljer

Personvern og sikkerhet

Personvern og sikkerhet Personvern og sikkerhet Formålet med personvern er å verne om privatlivets fred, den personlige integritet og sørge for tilstrekkelig kvalitet på personopplysninger. Behandlingen av personopplysninger

Detaljer

HK informerer Mobbing og trakassering i arbeidslivet

HK informerer Mobbing og trakassering i arbeidslivet HK informerer Mobbing og trakassering i arbeidslivet 1 Hva er mobbing og trakassering? Trakassering: Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke

Detaljer

Bruker veiledning yrkesbil ABAX Kjørebok

Bruker veiledning yrkesbil ABAX Kjørebok Bruker veiledning yrkesbil ABAX Kjørebok www.abax.no The difference is ABAX 2 The difference is ABAX Innhold Gratulerer med valget av ABAX Kjørebok 3 Bruk av ABAX Kjørebok 3 Menyer 3 Kjørebok 4 Turdetaljer

Detaljer

Arbeidstakermedvirkning for ansatte hos entreprenører i forbindelse med anbudsprosesser.

Arbeidstakermedvirkning for ansatte hos entreprenører i forbindelse med anbudsprosesser. Arbeidstakermedvirkning for ansatte hos entreprenører i forbindelse med anbudsprosesser. - Hvilke regler gjelder? Aml. 7-1 (1) 7-1. Plikt til å opprette arbeidsmiljøutvalg (1) I virksomhet hvor det jevnlig

Detaljer

Humanware. Trekker Breeze versjon 2.0.0.

Humanware. Trekker Breeze versjon 2.0.0. Humanware Trekker Breeze versjon 2.0.0. Humanware er stolte av å kunne introdusere versjon 2.0 av Trekker Breeze talende GPS. Denne oppgraderingen er gratis for alle Trekker Breeze brukere. Programmet

Detaljer

Bruk av sporingsteknologi i virksomheters kjøretøy

Bruk av sporingsteknologi i virksomheters kjøretøy Bruk av sporingsteknologi i virksomheters kjøretøy (januar 2012) Innhold 1. Innledning... 2 2. Regelverk... 2 2.1. Arbeidsmiljøloven... 2 2.2. Personopplysningsloven... 3 2.2.1. Behandlingsgrunnlag...

Detaljer

Mobbing. på arbeidsplassen

Mobbing. på arbeidsplassen Mobbing på arbeidsplassen Stopp mobbing Kamp mot mobbing i arbeidslivet er alle arbeidstakeres ansvar. Vi kan ikke vente at den som utsettes for mobbing skal greie å gripe fatt i problemene uten støtte

Detaljer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer HMS I 1986 ble deler av arbeidsmiljøloven gjort gjeldende for besetningsmedlemmer

Detaljer

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Geir R. Karlsen, ISS, UiT Arbeidsmiljøets rettslige pilarer Arbeidsmiljøloven, sist revidert i 2006. Opprinnelig fra 1977 og ofte omtalt

Detaljer

BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER

BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER 1.0 Innledning 1.1 Definisjon av personopplysninger 1.2 Behandlingsansvarlig 1.3 Vilkår for å behandle personopplysninger 1.3.1 Samtykke 1.3.2 Krav om informasjon 1.3.3

Detaljer

Avtale om leveranse av IKT-tjenester. Del II - Databehandleravtale

Avtale om leveranse av IKT-tjenester. Del II - Databehandleravtale Avtale om leveranse av IKT-tjenester Tjenesteavtale nr.: SUNHF-2011 Del II - Databehandleravtale Versjon: 0.1 Dato oppdatert : 22.03.11 Databehandleravtale mellom Sunnaas Sykehus HF Organisasjonsnr.:

Detaljer

Vår referanse (bes oppgitt ved svar)

Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 201104681/MKJ 11/00706-2/CBR 14. september 2011 Dato Høringsuttalelse - Forslag til ny forskrift

Detaljer

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Postadresse: JOBBING UTEN MOBBING, Postboks 386, 1502 Moss. Besøksadresse Lillestrøm: Torvet 5. Telefon 69 24 03 30. Telefax: 63 89 26 31. www.jobbingutenmobbing.no

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Oppgave 1. DRI1010 Emnekode 7464 Kandidatnummer Dato SIDE 1 AV 6

Oppgave 1. DRI1010 Emnekode 7464 Kandidatnummer Dato SIDE 1 AV 6 SIDE 1 AV 6 Oppgave 1 Denne oppgaven handler om lov om behandling av personopplysninger 14. april 2000 nr.31 (heretter pol.eller personopplysningsloven) og lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (heretter

Detaljer

DRØMME, VÅGE, SKAPE. VEILEDER - Innføring og bruk av alkolås i kommersielle kjøretøy

DRØMME, VÅGE, SKAPE. VEILEDER - Innføring og bruk av alkolås i kommersielle kjøretøy DRØMME, VÅGE, SKAPE VEILEDER - Innføring og bruk av alkolås i kommersielle kjøretøy Innledning Alkolås er en teknisk innretning som sørger for at et motorkjøretøy ikke kan startes eller settes i bevegelse

Detaljer

RETNINGSLINJER OG SAKSBEHANDLING VED OMSTILLING/OMORGANISERING, NEDBEMANNING OG OPPSIGELSE

RETNINGSLINJER OG SAKSBEHANDLING VED OMSTILLING/OMORGANISERING, NEDBEMANNING OG OPPSIGELSE RETNINGSLINJER OG SAKSBEHANDLING VED OMSTILLING/OMORGANISERING, NEDBEMANNING OG OPPSIGELSE Hovedavtalens 1-4: Omstiling og utvikling Målsettingen med omstilings- og utviklingsarbeid er å gi innbyggerne

Detaljer

Lynkurs i arbeidsrett

Lynkurs i arbeidsrett Grunnkurs for tillitsvalgte i Norsk Lektorlag 14-15 september 2017 Lynkurs i arbeidsrett Med vekt på partenes rettigheter og plikter v/marianne Pedersen Juridisk rådgiver Oversikt Arbeidsrett en oversikt

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Bruk av sporingsteknologi i virksomheters kjøretøy (april 2016)

Bruk av sporingsteknologi i virksomheters kjøretøy (april 2016) Bruk av sporingsteknologi i virksomheters kjøretøy (april 2016) Innhold 1. Innledning... 2 2. Regelverk... 2 2.1. Arbeidsmiljøloven... 2 2.2. Personopplysningsloven... 3 2.2.1. Behandlingsgrunnlag... 3

Detaljer

Personvernerklæring 1. Innledning 2. Når innhenter vi personlige opplysninger? 3. Hvilken personlig informasjon innhenter vi fra deg?

Personvernerklæring 1. Innledning 2. Når innhenter vi personlige opplysninger? 3. Hvilken personlig informasjon innhenter vi fra deg? Personvernerklæring 1. Innledning Vi er Supplies Distributors SA, som har registrert kontor i rue Louis Blériot 5, 4460 Grâce-Hollogne, registrert i handelsregisteret i Liège under nr. 208.795, MVA-nr.

Detaljer

Konflikthåndtering Saksbehandling. HTV/PTV samling 22. 23. april 2015

Konflikthåndtering Saksbehandling. HTV/PTV samling 22. 23. april 2015 Konflikthåndtering Saksbehandling HTV/PTV samling 22. 23. april 2015 Tema: Saksbehandling og formaliteter ved person konflikter. Drøfting og erfaringsutveksling spesielt knyttet til konfliktsaker. Utfordringer

Detaljer

RENOVASJONSKONFERANSEN 2011

RENOVASJONSKONFERANSEN 2011 RENOVASJONSKONFERANSEN 2011 GPS-overvåkning Hva er status i Troms-saken og hva sier loven? Advokat Kjetil Edvardsen "GPS-saken" KORT OM HVA DEN DREIER SEG OM Avfallsservice AS driver blant annet renovasjon

Detaljer

VEILEDNING VED INNHENTING OG BRUK AV FORBRUKERES PERSONOPPLYSNINGER PÅ INTERNETT

VEILEDNING VED INNHENTING OG BRUK AV FORBRUKERES PERSONOPPLYSNINGER PÅ INTERNETT VEILEDNING VED INNHENTING OG BRUK AV FORBRUKERES PERSONOPPLYSNINGER PÅ INTERNETT INNHOLD OG FORMÅL Næringsdrivende benytter i økende grad Internett til å innhente og ta i bruk personopplysninger fra forbrukere.

Detaljer

SLA for digitaliseringsalderen: Nettskyer, sikkerhetstjenester og multisourcing. Informasjonssikkerhet og personvern Renate Thoreid

SLA for digitaliseringsalderen: Nettskyer, sikkerhetstjenester og multisourcing. Informasjonssikkerhet og personvern Renate Thoreid SLA for digitaliseringsalderen: Nettskyer, sikkerhetstjenester og multisourcing Informasjonssikkerhet og personvern Renate Thoreid Formål Driftsavtalen Ved kjøp av driftstjenester knyttet til maskinvare,

Detaljer

Klage fra SpareBank 1 Markets AS på Datatilsynets vedtak

Klage fra SpareBank 1 Markets AS på Datatilsynets vedtak Personvernnemnda Postboks 423 3201 SANDEFJORD Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 12/00864-17/HTE 22. oktober 2013 Klage fra SpareBank 1 Markets AS på Datatilsynets vedtak Datatilsynet

Detaljer

FORSKRIFT OM ARBEIDSTID FOR SJÅFØRER OG ANDRE INNENFOR VEGTRANSPORT

FORSKRIFT OM ARBEIDSTID FOR SJÅFØRER OG ANDRE INNENFOR VEGTRANSPORT Statens vegvesen FORSKRIFT OM ARBEIDSTID FOR SJÅFØRER OG ANDRE INNENFOR VEGTRANSPORT Fra 1. juli 2005 gjelder det nye regler for hvordan transportvirksomheter skal organisere arbeidstiden til sine sjåfører.

Detaljer

Deres ref Vår ref (bes oppgitt ved svar) Dato

Deres ref Vår ref (bes oppgitt ved svar) Dato Datatilsynet TELE AS Deres ref Vår ref (bes oppgitt ved svar) Dato XXXX XXXXXX KONSESJON TIL Å BEHANDLE PERSONOPPLYSNINGER BEHANDLING AV OPPLYSNINGER OM ABONNENTERS BRUK AV TELETJENESTER I medhold av Lov

Detaljer

Del II: Skjema for vurdering av lokaliseringsteknologi brukt i kommunal helsetjeneste (Safemate)

Del II: Skjema for vurdering av lokaliseringsteknologi brukt i kommunal helsetjeneste (Safemate) Del II: Skjema for vurdering av lokaliseringsteknologi brukt i kommunal helsetjeneste (Safemate) GPS-enhet Funksjonalitet Ja Nei 1) Har enheten alarmknapp som kan brukes for å sende varsel? For noen personer

Detaljer

Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold. 3. September 2015. Kari Gimmingsrud. www.haavind.no

Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold. 3. September 2015. Kari Gimmingsrud. www.haavind.no Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold 3. September 2015 Kari Gimmingsrud www.haavind.no TEMA Samtykke som grunnlag for behandling av personopplysninger i arbeidsforhold Aktualitet Før - under

Detaljer

Endelig kontrollrapport

Endelig kontrollrapport Saksnummer: 12/00057 Dato for kontroll: 18.01.2012 Rapportdato: 21.05.2012 Endelig kontrollrapport Kontrollobjekt: Paulsens Hotell AS Sted: Lyngdal Utarbeidet av: Stein Erik Vetland 1 Innledning Datatilsynet

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Autozeek. kjørebok BRUKERMANUAL. elektronisk kjørebok. AUTOZEEK APP FOR ANDOID OG iphone LAST NED PDF BRUKERMANUAL

Autozeek. kjørebok BRUKERMANUAL. elektronisk kjørebok. AUTOZEEK APP FOR ANDOID OG iphone LAST NED PDF BRUKERMANUAL Autozeek kjørebok BRUKERMANUAL elektronisk kjørebok LAST NED PDF BRUKERMANUAL AUTOZEEK APP FOR ANDOID OG iphone 1 Brukerveiledning Autozeek automatisk kjørebok Autozeek automatisk kjørebok er basert på

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende.

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende. VEILEDER FOR HÅNDTERING AV PERSONALSAKER 1. Innledning God ledelse, en sunn og åpen organisasjonskultur basert på en ryddig organisering og fornuftig fordeling av arbeidsoppgaver, vil normalt kunne forebygge

Detaljer

Vedlegg 8 Databehandleravtalen. Bussanbud Stor-Trondheim

Vedlegg 8 Databehandleravtalen. Bussanbud Stor-Trondheim Vedlegg 8 Databehandleravtalen Bussanbud Stor-Trondheim 2019-2029 1 Databehandleravtale I henhold til personopplysningslovens 13, jf. 15 og personopplysningsforskriftens kapittel 2. mellom AtB AS behandlingsansvarlig

Detaljer

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET NOU 2004: 5 NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET ET ARBEIDSLIV FOR TRYGGHET INKLUDERING VEKST 20. FEBRUAR 2004 Ark 1 NOEN UTVIKLINGSTREKK Høy deltakelse i arbeidslivet (73 %) Høy yrkesdeltakelse blant kvinner

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NEDRE EIKER KOMMUNE

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NEDRE EIKER KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER FOR NEDRE EIKER KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 15. juni 2016 1 Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Nedre Eiker kommune. Etiske normer uttrykker hva som er rett og

Detaljer

Databehandleravtaler

Databehandleravtaler Databehandleravtaler etter personopplysningsloven og helseregisterloven Veileder 26.05.2009 Innholdsfortegnelse DEL I 5 Veileder - databehandleravtaler...6 Datatilsynet...6 Forutsetninger og avklaringer...7

Detaljer

Datasikkerhetserklæring Kelly Services AS

Datasikkerhetserklæring Kelly Services AS SPESIALISTER REKRUTTERER SPESIALISTER Datasikkerhetserklæring Kelly Services AS Innhold Vårt engasjement ovenfor personvern Hvilke personlige opplysninger samler vi inn? Hvem deler vi personopplysninger

Detaljer

Kontroll og overvåkning i arbeidslivet

Kontroll og overvåkning i arbeidslivet Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 201003021-/ISF Oslo, 31.05.2011 Vår ref: Stian Sigurdsen/ 11-10820 Kontroll og overvåkning i arbeidslivet HSH viser til departementets brev

Detaljer

Ledelsesforankring rettskrav, muligheter og utfordringer. Tommy Tranvik, Senter for rettsinformatikk. Sikkerhetsforum for UH-sektoren, 14. juni 2012.

Ledelsesforankring rettskrav, muligheter og utfordringer. Tommy Tranvik, Senter for rettsinformatikk. Sikkerhetsforum for UH-sektoren, 14. juni 2012. Ledelsesforankring rettskrav, muligheter og utfordringer Tommy Tranvik, Senter for rettsinformatikk. Sikkerhetsforum for UH-sektoren, 14. juni 2012. Agenda Reglene om informasjonssikkerhet i personopplysningsloven

Detaljer

Det vil også bli mye lettere å både redusere drivstoffutgifter og å yte bedre service til sluttkunden.

Det vil også bli mye lettere å både redusere drivstoffutgifter og å yte bedre service til sluttkunden. KJØREBOK ABAX er verdens ledende leverandør av elektroniske kjørebøker. Gjennom en smart teknisk løsning dokumenterer kjøreboken alle turer automatisk via GPS, slik at hverken bedrifter eller ansatte risikerer

Detaljer

NOTAT. Spørreundersøkelser personvern. Jahn-Arne Olsen Dato: 03.06.2011 Saksnummer: 11-354

NOTAT. Spørreundersøkelser personvern. Jahn-Arne Olsen Dato: 03.06.2011 Saksnummer: 11-354 NOTAT Til: Landsstyret Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: 03.06.2011 Saksnummer: 11-354 Spørreundersøkelser personvern På det siste møtet før landsmøtet behandlet AU en søknad fra Svarte Nattakonferansen om bruk

Detaljer

Rutine for klage- og konflikthåndtering ved Ulshav AS.

Rutine for klage- og konflikthåndtering ved Ulshav AS. Rutine for klage- og konflikthåndtering ved Ulshav AS. Generelt Det er nærmeste leder som er ansvarlig for å håndtere klager og konflikter blant sine medarbeidere og evt. overordnede leder dersom disse

Detaljer

Individuelt og kollektivt ansvar for arbeidsmiljøet Helse Nord, Bodø, 4. november 2010

Individuelt og kollektivt ansvar for arbeidsmiljøet Helse Nord, Bodø, 4. november 2010 Individuelt og kollektivt ansvar for Helse Nord, Bodø, 4. november 2010 Geir R. Karlsen, UiT Hvem har ansvar for? Arbeidsgivers ansvar for i AML må forstås i lys av arbeidsgivers ulovfestede styringsrett.!

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen.

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen. 1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens

Detaljer

Dersom du har noen spørsmål eller kommentarer, ikke nøl med å kontakte oss ved «Kontakt».

Dersom du har noen spørsmål eller kommentarer, ikke nøl med å kontakte oss ved «Kontakt». Personvern vilkår Om Velkommen til Hoopla, Hoopla AS ( Selskapet, Vi og/eller Vår ) gjør det mulig for mennesker å planlegge, promotere og selge billetter til et Arrangement. Vi gjør det enkelt for alle

Detaljer

Arbeidstidsbestemmelsene

Arbeidstidsbestemmelsene Arbeidstidsbestemmelsene Partner Johan Hveding e-post: johv@grette.no, mob: 90 20 49 95 Fast advokat Hege G. Abrahamsen e-post: heab@grette.no, mob: 97 08 43 12 Arbeidstid - generelt Arbeidsmiljøloven

Detaljer

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Datatilsynet 11. februar 2013 Høyesterett avsa den 31. januar 2013 dom i Avfallsservice-saken (HR-2012-00234-A). Saken for Høyesterett gjaldt krav om oppreisning

Detaljer

Det vises til Datatilsynets kontroll hos virksomheten den 28. september 2011 og Datatilsynets varsel om vedtak av 3.november 2011.

Det vises til Datatilsynets kontroll hos virksomheten den 28. september 2011 og Datatilsynets varsel om vedtak av 3.november 2011. Sjøsiden v/senterleder Teatergaten 6 3187 HORTEN Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 11/01070-2/SEV 12. mars 2012 Vedtak om pålegg og endelig kontrollrapport Det vises til Datatilsynets

Detaljer

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? Kate Halvorsen HRassistanse HMS- kurs for Re Næringsforening 21. og 28. januar 2014 Hvilke roller?? Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Tillitsvalgte AMU Bedri:shelsetjeneste

Detaljer

Mobilt ordresystem. Elektronisk kjørebok

Mobilt ordresystem. Elektronisk kjørebok Mobilt ordresystem Arbeids- og serviceordre med timer, materiell, bilder, sjekklister og annen dokumentasjon Lagerstyring og bestilling Ressursplanlegger med kalender og kart Elektronisk kjørebok Dekker

Detaljer

Krav til formål, opplysningskvalitet og utredning. DRI1010 Mona Naomi Lintvedt

Krav til formål, opplysningskvalitet og utredning. DRI1010 Mona Naomi Lintvedt Krav til formål, opplysningskvalitet og utredning DRI1010 Mona Naomi Lintvedt monali@mac.com Dagens tema Kravene i pol 11 Formål for behandlingen Kvalitet på opplysningene Retting /sletting av personopplysninger

Detaljer

Innledning til mal for databehandleravtaler ved bruk av tjenester i Dataporten

Innledning til mal for databehandleravtaler ved bruk av tjenester i Dataporten Innledning til mal for databehandleravtaler ved bruk av tjenester i Dataporten Nedenfor følger mal for databehandleravtaler ved bruk av tjenester som tilbys via Dataporten. Malen kan anvendes av universiteter

Detaljer

Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på

Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på Arbeidstiden og arbeidstakeren Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på Kari Birkeland Regiondirektør Vestlandet 07.11.2010 2 Litt om Vi er 550 ansatte som arbeider i hele landet med å forvalte

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Notat Til UiOs sentrale arbeidsmiljøutvalg - AMU 28.5.2015 Forslag til nye retningslinjer for håndtering av konflikter ved UiO 1. Innledning Avdeling for personalstøtte har revidert

Detaljer

Makt, beslutning og integritet IKT og personvern i transport

Makt, beslutning og integritet IKT og personvern i transport TØI-rapport 703/2004 Forfatter(e): Inger-Anne Ravlum Oslo 2004, 70 sider Sammendrag: Makt, beslutning og integritet IKT og personvern i transport Denne rapporten tar utgangspunkt i at informasjons- og

Detaljer

Arbeidsmiljøloven som kart ved omstillingsprosesser

Arbeidsmiljøloven som kart ved omstillingsprosesser Arbeidsmiljøloven som kart ved omstillingsprosesser Thor Pundsnes, seniorinspektør Vestlandet 1 26.04.2017 2 YTRE PÅVIRKNINGER ARBEIDSTILSYNETS ARBEIDSMILJØMODELL INNGANGSDØRER TIL VURDERING AV ARBEIDSMILJØ

Detaljer

alternativ for noen av partene etter det dette medlemmet kjenner til.

alternativ for noen av partene etter det dette medlemmet kjenner til. Grimsgaard dissens; Konfliktene mellom Spekter og Akademikerne helse omhandler to prinsipielle spørsmål; om arbeidstakere ved deres organisasjoner skal gis innflytelse på arbeidstidsordninger som ligger

Detaljer

Krav til formål, utredning og opplysningskvalitet. Dag Wiese Schartum, AFIN

Krav til formål, utredning og opplysningskvalitet. Dag Wiese Schartum, AFIN Krav til formål, utredning og opplysningskvalitet Dag Wiese Schartum, AFIN Generelt om krav til formål Gjelder formålet for behandling av personopplysninger (jf formålet med loven - som er noe helt annet!)

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015 Høring om endringer i forskrift om id-kort for bygge- og anleggsplasser og i forskrift om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter nytt navn på id-kort i bygge- og anleggsbransjen og i renholdsbransjen

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, / SIDE 1

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, / SIDE 1 ARBEIDSMILJØLOVEN HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, 1.3.2017 / SIDE 1 Målsetting med undervisningen : Gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven Oversikt over roller,

Detaljer