Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted"

Transkript

1 Mona Bråten og Tommy Tranvik Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted Ansattes erfaringer med feltteknologi

2

3 Mona Bråten og Tommy Tranvik Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted Ansattes erfaringer med feltteknologi Fafo-rapport 2012:50

4 Fafo 2012 ISBN (papirutgave) ISBN (nettutgave) ISSN Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Trykk: Allkopi AS

5 Innhold Forord Feltteknologier og kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted Innledning Problemstillinger Lov og avtaleverk Feltteknologier Personvern, arbeidsorganisering og arbeidsmiljø Et prosessperspektiv Data og metode Rapportens oppbygning Feltteknologier Oppbygning og funksjonalitet Oppsummering Bruk av flåtestyring på norske arbeidsplasser Hvem har flåtestyring på arbeidsplassen? Hvilke virksomheter har flåtestyring? Flåtestyring kombineres ofte med andre kontroll- og overvåkingssystemer Begrunnelser for innføring av feltteknologier Vurderinger av den teknologiske utviklingen som drivkraft for økt overvåking i arbeidslivet generelt Oppsummering Ansattes medvirkning Oppsigelsen i Avfallsservice AS Avtaler og retningslinjer for bruk av flåtestyring Lokale avtaler er viktig Samtykke

6 4.5 Tillit til behandling av personopplysninger Oppsummering Arbeidsmiljøkonsekvenser Organisatoriske arbeidsmiljøkonsekvenser Psykososiale arbeidsmiljøkonsekvenser Har det noen betydning for tilliten? Oppsummering Avsluttende drøfting Feltteknologier og personvern Konsekvenser for arbeidsorganisering og arbeidsmiljø Litteratur Vedlegg

7 Forord Denne rapporten handler om hvordan arbeidsgivere bruker IKT (feltteknologier) for å ha oversikt og kontroll med ansatte som utfører arbeidet utenfor virksomhetens lokaler. Ulike former for feltteknologier brukes i privat servicesektor hvor ansatte i stor grad utfører arbeidsoppgaver utenfor bedriftens lokaler, eksempelvis renholdere, vektere og sjåfører innenfor både person- og varetransport. Feltteknologier brukes også innenfor deler av offentlig helse- og sosialtjeneste slik som ambulansetjeneste og kommunale hjemmebaserte tjenester. Dette er yrkesgrupper som er mobile, og som gjerne har hatt en betydelig grad av handlingsfrihet og ansvar i gjennomføringen av arbeidsoppgavene samt i selve organiseringen av arbeidsdagen. Yrkene har ofte vært sett på som attraktive nettopp på grunn av den fleksibiliteten og det handlingsrommet som finnes når det gjelder dette. Det å kunne bruke skjønn i arbeidet med kunder og brukere, har vært en viktig del av jobbinnholdet. Arbeidsgivers bruk av ulike former for feltteknologier kan bidra til at dette endres, og problemer knyttet til intensiv overvåking, arbeidsorganisering og arbeidsmiljøutfordringer kan i økende grad bli aktuelle for disse yrkesgruppene. Feltteknologier har også noen implikasjoner når det gjelder ansattes personvern. I denne rapporten tar vi for oss ansattes erfaringer med innføring og bruk av feltteknologier. Vi retter en takk til tillitsvalgte og verneombud i ni virksomheter, som velvillig har stilt opp og delt sine erfaringer med oss. Denne rapporten bygger videre på Fafo-rapport 2010:22 Kontroll og overvåking i arbeidslivet, og den er en del av et større forskningsprosjekt, Flåtestyring og kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted, som LO og fire forbund (EL & IT Forbundet, Fagforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og Norsk Transportarbeiderforbund) har satt i gang for å kartlegge ulike sider ved bruk av feltteknologier i norsk arbeidsliv. Hovedprosjektet ledes av professor Dag Wiese Schartum ved Senter for rettsinformatikk (SERI), Avdeling for forvaltningsinformatikk ved Universitetet i Oslo. Det har vært opprettet en styringsgruppe som har fulgt prosjektet underveis. Fra LO har Øyvind Rongevær og Marianne Svensli fra Forhandlings- og HMS-avdelingen deltatt. Fra forbundene har Henning Solhaug (EL & IT Forbundet), Carl Delingsrud (Fagforbundet), Trond Erik Thorvaldsen (Norsk Arbeidsmandsforbund) og Geir Kvam (Norsk Transportarbeiderforbund) deltatt. Takk til styringsgruppen for tett samarbeid og mange gode tilbakemeldinger underveis i prosjektet. Ved Fafo har Sissel C. Trygstad vært kvalitetssikrer for Fafos arbeid, og for rapporten som utgis av Fafo. Takk til Sissel som har kommet med grundige og innsiktsfulle innspill i ulike faser av 5

8 prosjektet. Takk også til Dag Wiese Schartum ved SERI for verdifulle innspill, særlig omkring de juridiske utfordringene knyttet til dette temaet. Prosjektet har vært gjennomført som et samarbeid mellom Fafo og SERI. I denne rapporten har Tommy Tranvik ved SERI skrevet kapittel 2. Mona Bråten har ledet Fafos del av arbeidet og har skrevet de øvrige kapitlene i rapporten. Tommy Tranvik har bidratt med fruktbare innspill også til disse kapitlene. Informasjonsavdelingen ved Fafo har ferdigstilt rapporten og takkes for flott innsats. Selv om mange har bidratt til fram til ferdig produkt, er alle funn og konklusjoner som trekkes, forfatternes ansvar, likeså eventuelle feil og mangler ved rapporten. Oslo, oktober 2012 Mona Bråten (prosjektleder Fafo) 6

9 1 Feltteknologier og kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted 1.1 Innledning «I measure everything that moves». Ved årtusenskiftet brukte Marx (1999) dette sitatet fra en av toppsjefene i Bank of America for å illustrere hvordan overvåkingen i arbeidslivet stadig ble mer intensiv og omfattende. Forskere har vært opptatt av at den økende bruken av elektroniske registreringssystemer innebærer en grunnleggende endring i arbeidsgivers kontroll med både ansatte og arbeidet som utføres. Denne utviklingen reiser en rekke prinsipielle spørsmål både når det gjelder ansattes personvern og maktforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker (Bennett 2005; Lyon 2001; Marx 1999). Det er nå godt og vel ti år siden dette sitatet fra en av toppsjefene i Bank of America ble publisert første gang, og det er fortsatt like aktuelt. Sitatet har nærmest blitt en metafor for å beskrive den stadig økende bruken av elektroniske kontroll- og overvåkingssystemer i arbeidslivet (Sewell et al. 2012). «Å måle alt som beveger seg» gir også en inngang til temaet i denne rapporten, som er arbeidsgivers bruk av IKT for å ha oversikt og kontroll med ansatte som utfører arbeidet utenfor virksomhetens lokaler. En samlebetegnelse på denne typen IKT er feltteknologier, som er et innarbeidet begrep i næringslivet både nasjonalt og internasjonalt. Feltteknologier omfatter ulike digitale løsninger som er rettet mot ansatte som utfører arbeidsoppgaver utenfor virksomhetens lokaler. Andre har valgt å bruke «mobile teknologier» som betegnelse på denne typen teknologi (Bennett 2005). Feltteknologier kan også være knyttet til ulike gjenstander og varer, og gjør det blant annet mulig å spore forflytning og geografisk plassering av slike. Mye av oppmerksomheten omkring overvåking av ansatte har vært rettet mot callsentre og hvordan detaljerte registreringer av tidsbruk for ulike gjøremål, samtaletrafikk samt salg og service, har påvirket ansattes arbeidsbetingelser og arbeidsmiljø i negativ retning (Ball 2010; Sewell et al. 2012). Utvikling og bruk av feltteknologier som er knyttet til overvåking av ansatte som jobber utenfor fast arbeidssted, byr på utfordringer for stadig flere yrkesgrupper. Ulike former for feltteknologier brukes i privat servicesektor hvor ansatte i stor grad utfører arbeidsoppgaver utenfor bedriftens lokaler, eksempelvis renholdere, vektere og sjåfører innenfor både person- og varetransport. Feltteknologier brukes også innenfor deler av offentlig helse- og sosialtjeneste slik som ambulanse- 7

10 tjeneste og kommunale hjemmebaserte tjenester. Det kan bety at problemer knyttet til intensiv overvåking, arbeidsorganisering og arbeidsmiljøutfordringer som er velkjente fra undersøkelser i call-sentrene, i økende grad også gjør seg gjeldende for andre yrkesgrupper i både privat og offentlig sektor. Dette er yrkesgrupper som er mobile, og som gjerne har hatt en betydelig grad av handlingsfrihet og ansvar i gjennomføringen av arbeidsoppgavene samt i selve organiseringen av arbeidsdagen. Selv om flere av disse yrkene har hatt en moderat lønnsvekst sammenliknet med mange andre yrker, har de av mange likevel vært sett på som attraktive, nettopp på grunn av den fleksibiliteten og det handlingsrommet som finnes når det gjelder disponering av arbeidsdagen og gjennomføring av arbeidsoppgavene. Det å kunne bruke skjønn i arbeidet med kunder og brukere, har vært en viktig del av jobbinnholdet. Arbeidsgivers bruk av ulike former for feltteknologier kan imidlertid bidra til at dette endres. Tall fra SSB viser at det har skjedd grunnleggende endringer i sysselsettingsmønsteret over de siste ti årene (www.ssb.no). En markant endring er den kraftige sysselsettingsveksten som har funnet sted innenfor de fleste tjenesteytende næringer, mens sysselsettingen innenfor industrien og primærnæringene har falt betydelig. Tall fra 2010 viser at yrker hvor det typisk vil være aktuelt med ulike former for feltteknologier, utgjorde godt og vel 40 prosent av den totale sysselsettingen (op.cit.). 1 Generelt er kunnskapen om innføring og bruk av feltteknologier mangelfull. En viktig årsak til dette er at erfaringer med innføring og bruk blir liggende på lokalt nivå og i den enkelte virksomhet. Følgelig finnes det lite informasjon på sentralt nivå om hvor utbredt feltteknologier er i ulike deler av arbeidslivet, hvilke teknologiske løsninger som er valgt, og hvilke personopplysninger som faktisk blir samlet inn eller som det er mulig å samle inn gjennom disse systemene (Bennet 2005). Datatilsynet vil ha en viss oversikt basert på veiledningstjenesten og de spørsmålene som kommer inn fra arbeidsgivere og arbeidstakere, gjennom kontroller og tilsyn, samt gjennom innkomne meldeskjema og konsesjonssøknader, men dette vil på langt nær gi et fullstendig bilde over den faktiske situasjonen. Datatilsynet har også laget en egen veileder om bruk av sporingsteknologi i virksomhetens kjøretøy samt en nettside om GPS og sporing av yrkesbiler (www.datatilsynet.no). I Norge har det i løpet av de seneste årene kommet to offentlige rapporter som ventelig ville reise spørsmål omkring utviklingen av ny teknologi og mulighetene for kontroll og overvåking av ansatte. Men bruken av GPS-sporing og andre typer feltteknologier har i liten grad blitt problematisert i disse rapportene. Rapportene vi sikter til er Personvernkommisjonens rapport fra 2009 og arbeidslivsmeldinga fra Personvernkommisjonen var riktig nok opptatt av hvilke overvåkingsmuligheter ny 1 De aktuelle yrkene er operatører/sjåfører (7,1 prosent), håndverkere (10,2 prosent) salg og serviceyrker (24,1 prosent). I tillegg kommer enkelte yrkesgrupper innenfor helse- og sosialsektoren, eksempelvis ansatte i hjemmebaserte tjenester og ambulansepersonell. 8

11 teknologi gir muligheter for, og argumenterte for at man burde få i stand en prinsipiell debatt omkring bruk av overvåkingsteknologi i arbeidslivet generelt (NOU 2009: 1). Kommisjonen la vekt på at man vil få et kvalitativt annet samfunn dersom man alltid skal benytte de muligheter som ligger i tilgjengelig teknologi (s. 150). Oppfordringen om en prinsipiell debatt omkring bruk av overvåkingsteknologi i arbeidslivet ble imidlertid i liten grad fulgt opp i arbeidslivsmeldinga som kom høsten 2011 (Meld. St ). Det legges likevel vekt på at flere har gitt uttrykk for bekymring over økende overvåking i arbeidslivet, og at Arbeidsdepartementet på bakgrunn av dette har satt i gang en egen karlegging av problemomfang og utviklingstrekk på området (s. 342). 1.2 Problemstillinger Denne rapporten er en del av et større prosjekt som LO og fire forbund har satt i gang for å kartlegge ulike sider ved bruk av feltteknologier i norsk arbeidsliv. 2 Rapporten bygger videre på en Fafo-rapport fra 2010, hvor vi kartla bruk og arbeidsmiljøkonsekvenser av ulike former for kontroll- og overvåkingssystemer i norsk arbeidsliv (Bråten 2010). Vi har her avgrenset oss til en bestemt type teknologier feltteknologier, og vi har hentet inn erfaringsmateriale fra ansatte og tillitsvalgte. Fire problemstillinger drøftes: 1. Hva kjennetegner ulike former for feltteknologier? 2. Hvor utbredt er flåtestyring i norsk arbeidsliv? 3. Hvordan har prosessen rundt innføring av feltteknologier vært i virksomhetene? 4. Hvilke konsekvenser har virksomhetens bruk av feltteknologier for ansattes arbeidsmiljø? Det første spørsmålet handler om å kartlegge ulike former for feltteknologier. Med utgangspunkt i en beskrivelse av hvilke muligheter denne typen teknologier gir for overvåking i arbeidslivet, vil vi peke på hvilke konsekvenser dette kan ha for ulike yrkes grupper når det gjelder arbeidsorganisering, arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø. Spørsmålet vil bli belyst ved hjelp av intervjuer og skriftlig materiell samlet inn fra leverandørene av ulike feltteknologier. Det andre spørsmålet handler om å kartlegge utbredelsen av flåtestyring i ulike deler av norsk arbeidsliv. Her baserer vi oss på nærmere analyser av den web-baserte spørreundersøkelsen om kontroll og overvåking (SK&O 2010) som ble gjennomført blant et representativt utvalg norske arbeidstakere i Denne rapporten presenterer Fafos del av forskningsprosjektet om «Flåtestyring og kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted». Senter for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo har ansvaret for de øvrige delene av prosjektet. 9

12 I SK&O 2010 fikk arbeidstakerne spørsmål om flåtestyring (GPS, mobil posisjonering eller liknende) fantes på deres arbeidsplass, og det er utbredelsen av flåtestyring (og elektronisk kjørebok) vi ser nærmere på her. Det tredje spørsmålet er rettet inn mot prosessene rundt innføring av feltteknologier i virksomhetene. Her er vi særlig opptatt av hvorvidt prinsippet om ansattes rett til medbestemmelse oppfylles i virksomheter som tar slik teknologi i bruk. I hvilken grad det utarbeides egne avtaler for dette og hva som eventuelt er innholdet i disse avtalene, er forhold vi ser nærmere på. Det fjerde spørsmålet er rettet mot hvordan bruk av ulike former for feltteknologier påvirker arbeidsmiljøet. Her er vi opptatt av ulike sider ved arbeidsmiljøet, eksempelvis relasjonene både mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og mellom kolleger. Feltteknologier er som oftest basert på nøyaktige og hyppige tidspunktmålinger, og vi skal undersøke om dette bidrar til redusert fleksibilitet og økt tidspress og stress i arbeidshverdagen. Sist, men ikke minst, er vi opptatt av hvorvidt ansatte opplever bruk av feltteknologier som krenkende, og i hvilken grad virksomhetene har tatt hensyn til dette i eventuelle lokale avtaler for bruk av informasjon fra feltteknologier. Spørsmål tre og fire vil vi belyse ved hjelp av data fra SK&O 2010 og gjennom intervjuer med tillitsvalgte og verneombud som har erfaring med innføring og bruk av feltteknologier i egen virksomhet. I intervjuene med tillitsvalgte og verneombud har vi vært særlig oppmerksom på å få fram konkrete eksempler som kan utfylle og konkretisere funnene i den kvantitative undersøkelsen. 1.3 Lov og avtaleverk Styringsretten gir arbeidsgiver anledning til å iverksette ulike kontroll- og overvåkingstiltak i virksomheten. Arbeidsgivers styringsrett er imidlertid begrenset gjennom bestemmelser i lov, forskrift, tariffavtale og gjennom ulovfestede rettsprinsipper. På nasjonalt nivå er det særlig personopplysningsloven (pol), arbeidsmiljøloven (aml), tariffavtaler herunder hovedavtalen mellom LO og NHO samt ulovfestede rettsprinsipper som legger begrensninger på arbeidsgivers adgang til kontroll (styringsrett) i arbeidsforholdet. Personvernkommisjonen la i sin innstilling vekt på at det etter norsk og internasjonal rett ikke er tvil om at ansatte har krav på vern av sin personlige sfære, og at dette også gjelder på arbeidsplassen (NOU 2009: 1 s. 153). Regelverket på området er fyldig beskrevet i flere forskningsrapporter og bøker. Vi skal ikke gå nærmere inn på dette her, men henviser lesere som er interessert i regelverket og rettspraksis til å se nærmere på for eksempel Schartum & Bygrave 2011, NOU 2004: 5, Bråten 2008, NOU 2009:1, Kjølaas 2010 og Borchrevink Vi vil likevel framheve de fem grunnleggende retningslinjene for overvåking på arbeidsplassen som Personvernkommisjonen pekte på (NOU 2009: 1 s. 156): 10

13 «1) De ansatte skal være informert om at overvåking finner sted, hvordan overvåking skjer og til hvilke(t) formål. 2) Ansatte skal få informasjon om eventuelt endrede formål med overvåkingen. 3) Overvåkingen skal være nødvendig og arbeidsgiver skal ha vurdert om andre metoder ville vært tilstrekkelig eller mer hensiktsmessig. 4) Behandlingen av personopplysninger som følge av overvåkning skal oppfattes som rimelig av de ansatte. 5) Graden av overvåkning skal stå i forhold til problemene man ønsker å løse (proporsjonalitetsprinspippet) og være saklig i forhold til den virksomheten som drives.» I tillegg vil vi legge til kravet om medbestemmelse. Arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen mellom LO og NHO legger særlig vekt på at behov, utforming og gjennomføring av interne kontrolltiltak skal drøftes med tillitsvalgte i bedriften Feltteknologier Det finnes flere ulike elektronisk baserte løsninger innenfor det vi med en samlebetegnelse har valgt å kalle feltteknologier. Et eksempel er GPS, som gir muligheter for fortløpende registrering av geografisk posisjon såkalt sanntidsinformasjon. GPS vil typisk være en del av et flåtestyringssystem og knyttet til arbeidsgivers kjøretøy og ansatte som bruker disse, eksempelvis buss- og lastebilsjåfører samt ambulansepersonell og anleggsarbeidere. Behov for flåtestyring vil først og fremst være i bransjer hvor virksomheten har flere kjøretøy ute i trafikken. Yrkesgrupper som reiser fra sted til sted for å utføre arbeidsoppdrag hos ulike kunder og brukere, kan eksempelvis være utstyrt med en personlig digital assistent (PDA) eller en smarttelefon, som også er elementer innenfor det vi kaller feltteknologier. Eksempler på yrkesgrupper som kan bruke PDA eller smarttelefon i arbeidet, er blant annet montører, selgere, renholdere og ansatte i hjemmetjenesten. I mange virksomheter brukes en kombinasjon av ulike former for feltteknologier, og ofte er disse systemene integrerte. Feltteknologier har det til felles at de kan gi arbeidsgiver en stor mengde informasjon om hvor de ansatte befinner seg, hvordan de beveger seg, hvor mye tid de bruker på de ulike stedene samt hvor og når de stopper. I tillegg registrerer flere av 3 Hovedavtalen mellom LO og Virke og hovedavtalen mellom LO Stat og Spekter har tilsvarende eller liknende bestemmelser om ansattes medvirkning ved innføring av kontrolltiltak. 11

14 systemene detaljert informasjon om kjøreadferd, bruk av drivstoff, temperatur i bilen med mer i løpet av en arbeidsdag. Arbeidsgiverne begrunner ofte bruken av ulike feltteknologier med at det er et styringsverktøy som vil bidra til økt effektivitet og produktivitet samt til reduserte kostnader. Ved bruk av tjeneste- eller yrkesbil vil dessuten dokumentasjonskrav fra myndighetene ofte være en viktig begrunnelse for å installere en feltteknologi i form av en elektronisk kjørebok. 4 Kjøreboken vil i utgangspunktet registrere alle opplysninger om kjøretøyets bevegelser samt tidspunkt. Det kan skilles mellom ulike former for kontroll- og overvåkingsteknologi i arbeidslivet. Et hovedskille går mellom kontrollteknologier og overvåkingsteknologier. Elektronisk adgangskontroll er et eksempel på en kontrollteknologi. Slik teknologi skal sørge for at bare de som har adgang, slipper inn, og den registrerer i tillegg ofte tidspunkt for passering, men er ikke innrettet mot regelmessig gjentatt registrering av informasjon om ansatte. Flåtestyring og elektronisk kjørebok er eksempler på overvåkingsteknologier der de ansatte ikke selv deltar aktivt i innrapporteringen av informasjon om hendelser i felt. Som beskrevet over, er denne teknologien innrettet mot detaljert og kontinuerlig registrering av opplysninger om bevegelser, tid og sted. Dessuten gir flåtestyringssystemer opplysninger om kjøretøyets og personens geografiske plassering i sanntid. Det er arbeidsmiljøkonsekvenser av ulike former for feltteknologier som kan brukes til kontinuerlig overvåking av ansatte, som er hovedtema i denne rapporten. I kapittel 2 gjør vi nærmere rede for ulike former for feltteknologier og hvilke funksjonaliteter de kan inneholde. 1.5 Personvern, arbeidsorganisering og arbeidsmiljø Problemstillingen handler om effekter av feltteknologier når det gjelder ansattes personvern, arbeidsorganisering og arbeidsmiljø. Vi gir en kort presentasjon av personvernbegrepet og hvordan det er koblet til arbeidsorganisering og arbeidsmiljø. Personvern og personopplysningsvern Kjølaas (2010) skriver at personvern som begrep langt på vei er et særnorsk fenomen. Det har en nær slektning i det engelske begrepet «privacy». I Sverige fokuseres det mer på integritet, og i Danmark er man opptatt av persondata eller personinformasjon. Det reelle innholdet vil langt på vei være det samme (op.cit.). Personvernkommisjonen 4 Skattemyndighetene stiller ikke noe formelt krav om at virksomhetene fører elektronisk kjørebok. 12

15 skiller mellom personvern og personopplysningsvern (NOU 2009: 1 s. 32). Følgende definisjoner legges til grunn: «Personvern dreier seg om ivaretakelse av personlig integritet; ivaretakelse av enkeltindividers mulighet for privatliv, selvbestemmelse (autonomi) og selvutfoldelse. Eksempel på en personvernbestemmelse er vernet av privatlivets fred i straffeloven 390. Personopplysningsvern dreier seg om regler og standarder for behandling av personopplysninger som har ivaretakelse av personvern som hovedmål. Reglenes formål er å sikre enkeltindivider oversikt og kontroll over behandling av opplysninger om dem selv. Med visse unntak skal enkeltpersoner ha mulighet til å bestemme hva andre skal få vite om hans/hennes personlige forhold. Det er denne delen av personvernretten som er underlagt den mest omfattende lovregulering i for eksempel personopplysningsloven, helseregisterloven, regler om taushetsplikt og så videre.» Kommisjonen framholder at et tilfredsstillende personopplysningsvern ofte er en forutsetning for godt personvern og omvendt. Når det gjelder arbeidslivet, sier Borchgrevink (2011) at arbeidstakernes interesse i å unngå kontrolltiltak som oppleves ubehagelig nærgående, vil primært være et personvernspørsmål. Dessuten kan kontrolltiltak innebære elektronisk innsamling og videre behandling av opplysninger om de ansatte. Dermed vil spørsmål om personopplysningsvern være relevant også i arbeidslivet. I vårt tilfelle kan det være nyttig å være oppmerksom på disse forskjellene i definisjonen av «personvern» og «personopplysningsvern». Det er vanlig å bruke «personvern» som felles betegnelse for de to begrepene (Borchgrevink 2011; Kjølaas 2010), noe vi også stort sett vil gjøre i denne rapporten. Bruken av feltteknologier innebærer elektronisk registrering og tilgjengeliggjøring av opplysninger om feltansatte og deres aktiviteter, det vil si opplysninger som tidligere har vært helt eller delvis skjult for arbeidsgiver. Slik teknologi reiser derfor et viktig personvernspørsmål: hvor omfattende kan arbeidsgivers tilgang til opplysninger om feltansatte være, før dette representerer en integritetskrenkelse som er en uforholdsmessig belastning for arbeidstakerne? Som vi har nevnt tidligere, er utgangspunktet at alle feltansatte har krav på personvern og at arbeidsgiver må ha et rettslig grunnlag for innføring og bruk av feltteknologier. Dette innebærer blant annet at arbeidsgiver må ha en saklig begrunnelse (formål) for bruken av feltteknologier, at innføring av teknologiene i virksomhetene ikke representerer en uforholdsmessig belastning for de ansatte, at det ikke skal samles inn flere opplysninger om de ansatte enn strengt tatt nødvendig, at opplysningene ikke kan anvendes til andre formål enn det opprinnelige, at opplysningene skal slettes når formålet med innsamlingen er ivaretatt og at de ansatte skal sikres en viss kontroll over hvordan arbeidsgiver håndterer opplysninger om dem (for eksempel ved at de skal få vite hvilke opplysninger som behandles, hva opplysningene brukes til, få innsyn i 13

16 opplysninger om seg selv og kunne kreve retting, sletting eller sperring av opplysninger). Det er imidlertid uklart hvor omfattende registreringen og tilgjengeliggjøringen av opplysninger om feltaktiviteter kan være før arbeidsgiver krenker 5 de ansattes rett til personvern: når blir bruken av feltteknologier så inngripende at arbeidsgiver krysser grensen for hva som er lovlig og forsvarlig? I senere kapitler vil vi diskutere hvordan arbeidsgivere og arbeidstakere har forsøkt å besvare dette spørsmålet, blant annet gjennom utforming av lokale dataavtaler (mellom arbeidsgiver og arbeidstakere) som fastsetter spilleregler for bruken av feltteknologier og behandlingen av opplysninger om de ansatte. Arbeidsorganisering og arbeidsmiljø Spørsmålet om personvern er tett koblet til spørsmål om arbeidsorganisering. I kapittel 2 skal vi blant annet se at feltteknologier synliggjør aktiviteter utenfor fast arbeidssted, slik at arbeidsgiver i større grad enn tidligere kan detaljstyre de ansattes arbeidsutførelse. Vi skal også se at dataløsningene som de ansatte bruker, kan være oppbygd slik at de kan miste noe av muligheten til å bestemme over sin egen arbeidshverdag. Poenget er derfor at spørsmålet om personvern hvor omfattende behandlingen av opplysninger om feltansatte kan være før den blir integritetskrenkende og belastende har direkte konsekvenser for arbeidsorganiseringen. Her kan vi si at jo svakere barriere personvernet utgjør mot synliggjøring av aktiviteter i felt, desto mer innflytelse får arbeidsgiver over utføringen av arbeidsoppgavene (og motsatt: Jo sterkere barriere personvernet utgjør mot synliggjøring av aktiviteter i felt, desto mindre detaljstyring kan arbeidsgiver utøve). I forlengelsen av dette blir det et spørsmål om synliggjøring av feltaktiviteter og endringer i arbeidsorganiseringen også har konsekvenser for arbeidsmiljøet: Hvilke belastninger kan dette innebære for arbeidstakerne (om noen)? Kan det for eksempel føre til en form for overvåking som har negativ innvirkning på de ansattes trivsel og autonomi? Eller vil de ansatte raskt og smertefritt tilpasse seg de endrede arbeidsbetingelsene som bruken av feltteknologier innebærer? Dette er spørsmål som diskuteres nærmere i kapittel 5. 5 I spørreundersøkelsen har vi stilt spørsmål om hvorvidt virksomhetens bruk av flåtestyring oppleves som krenkende. Vi må understreke at en slik subjektiv opplevelse ikke er det samme som det lovgivingen går ut fra. I denne rapporten er vi først og fremst opptatt av de ansattes subjektive opplevelser av feltteknologier. Spørsmål om personvern og krenkelse av en persons integritet kan ha både en juridisk og en psykologisk side, og det er det sistnevnte vi er mest opptatt av å belyse i denne rapporten. Dette er nærmere beskrevet i Bråten (2008, figur 5.1). 14

17 1.6 Et prosessperspektiv Vi er særlig opptatt av hvilke konsekvenser ulike former for feltteknologier har for ansattes arbeidssituasjon samt hvordan prosessene rundt innføringen av denne kontrollteknologien har vært i ulike virksomheter. Den analytiske tilnærmingen bygger på arbeidsmiljølovens bestemmelser om «kontrolltiltak i virksomheten» (kapittel 9), og er illustrert i figur 1.1. Figuren er laget for å illustrere den analytiske tilnærmingen til problemstillingene i denne undersøkelsen, og er en svært forenklet framstilling av kravene knyttet til innføring og bruk av kontrollsystemer i arbeidslivet. Figuren har altså ikke til hensikt å gi en utfyllende oversikt over lov- og avtalebestemmelsene som gjelder på dette området, men like fullt er de grunnleggende retningslinjene for overvåking av ansatte som ble presentert over innvevd i modellen. Med utgangspunkt i kapittel 9 i arbeidsmiljøloven, har vi laget en prosessmodell med fem faser, som vist i figur 1.1. Figur 1.1 Et prosessperspektiv på kontrolltiltak i virksomheten Fase 1 Hovedavtalen LO-NHO Tilleggsavtale V Fase 2 Saklig behov Vurdere i forhold til andre løsninger/tiltak Drøfte med tillitsvalgte/ansatte Fase 5 Evaluere Informasjon til ansatte Fase 3 Iverksette Arbeidsmiljøkonsekvenser Arbeidsmiljøloven kap 4 Fase 4 Figuren gir som nevnt et svært forenklet bilde av prosessen med innføring av kontrollsystemer. Borchgrevink (2011) framholder at hvorvidt et kontrolltiltak overfor en arbeids taker kan iverksettes, reguleres av arbeidsmiljøloven. Men dersom kontrolltiltaket medfører at personopplysninger blir behandlet, så er det personopplysningsloven som gjelder. Dersom et kontrolltiltak i arbeidslivet omfattes av personopplys

18 ningsloven, omfattes det også av arbeidsmiljøloven (op.cit.). Det kompliserer prosessen i forhold til den skjematiske framstillingen basert på arbeidsmiljøloven i figur 1.1. Fase 1 handler i all hovedsak om en vurdering av det rettslige grunnlaget for kontroll tiltaket. Her spiller både personopplysningsloven og arbeidsmiljøloven inn. 6 For at innføring av kontroll- eller overvåkingstiltaket skal være lovlig i henhold til aml, må det foreligge et saklig behov, og tiltaket må ikke representere en uforholdsmessig belastning for de ansatte. Kravet om forholdsmessighet innebærer også en samlet vurdering av samtlige kontrolltiltak i virksomheten. Et kontrolltiltak som isolert sett er saklig, vil likevel ikke være lovlig dersom det medfører at en rimelig tålegrense for arbeidstakerne blir overskredet. Fase 2 innebærer at innføringen og bruk av kontroll- eller overvåkingstiltaket skjer i henhold til visse saksbehandlingsregler. Manglende etterlevelse av saksbehandlingsreglene kan ha betydning for saklighetsvurderingen i fase 1. I fase 2 plikter arbeidsgiver å gjennomføre drøftelser med de tillitsvalgte før tiltaket innføres. Bestemmelser i andre lover og avtaler spiller også inn i denne prosessen. Her har vi tegnet inn Hovedavtalen LO-NHO, som gjennom tilleggsavtale V stiller særskilte krav til tillitsvalgtes medbestemmelse ved iverksetting av kontrolltiltak. Hvordan dette skjer i praksis, er en av problemstillingene vi ser nærmere på i denne undersøkelsen. I fase 3 skal ansatte informeres om tiltaket som skal innføres. Det skal informeres om: a) formålet med kontrolltiltaket, b) praktiske konsekvenser av kontrolltiltaket, herunder hvordan kontrolltiltaket vil bli gjennomført, og c) kontrolltiltakets antatte varighet. Vi er opptatt av hvilke konsekvenser bruken av feltteknologier har for ansattes arbeids situasjon og arbeidsmiljø, og har satt dette inn som fase 4, mellom iverksetting og evaluering, i figur 1.1. Når det gjelder ansattes arbeidsmiljø, så vil arbeidsmiljølovens kapittel 4 «krav til arbeidsmiljøet» også spille inn. Her stilles det blant annet krav til at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig, at standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø til enhver tid skal utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet. Det er også krav om at arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, teknologi, lønnssystemer med mer skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at sikkerhetshensyn ivaretas. Arbeidsmiljøloven stiller krav om at tiltaket etter en tid skal evalueres for å avgjøre om det fortsatt er saklig behov for det. En evaluering av kontrolltiltaket kan dessuten frambringe informasjon om eventuelle negative konsekvenser for ansattes arbeidssituasjon og arbeidsmiljøet i virksomheten. Vi har satt dette inn som fase 5 i figur Borchgrevink (2011) har gitt en skjematisk oversikt for vurdering av om et kontrolltiltak er lovlig i forhold til aml 9-1 og 9-2 og personopplysningsloven. Lesere som er interessert i nærmere opplysninger omkring dette, henvises til s. 21 og 22 i Borchgrevink

19 Arbeidsmiljøloven og Hovedavtalens bestemmelser gjelder ved innføring av et kontrolltiltak, men ved lagring og bruk av personopplysninger som kommer fram gjennom kontrolltiltaket, er det altså personopplysningsloven som gjelder. Som nevnt understreker Borchgrevink (2011) at man ved en lovlighetsvurdering av et kontrolltiltak rettet mot ansatte, må se saklighetskravet i arbeidsmiljøloven og personopplysningsloven i sammenheng. I denne rapporten går vi ikke særlig dypt inn i denne problematikken, men understreker at dette er viktig for den juridiske vurderingen av feltteknologier. 1.7 Data og metode Denne undersøkelsen er altså en oppfølging og utdyping av spørsmålene omkring flåtestyring og andre former for teknologibaserte kontroll- og overvåkingssystemer, som ble stilt i en web-basert spørreundersøkelse til norske arbeidstakere vinteren 2010, og som er rapportert i Bråten (2010). I tillegg har vi gjennomført intervjuer med tillitsvalgte og verneombud som representerer ni virksomheter, samt leverandører av slike systemer. Nedenfor gis en nærmere redegjørelse av kvantitative og kvalitative data og metoder som denne rapporten bygger på. Kvantitative data 7 Datamaterialet i SK&O 2010 ble samlet inn ved hjelp av et web-basert spørreskjema. Respondentene ble rekruttert via Norstat sitt web-panel og er ikke et rent tilfeldig utvalg. Målgruppen for undersøkelsen var arbeidstakere/ansatte i heltids- eller deltidsstillinger. Norstat har muligheter til å styre sammensetningen av det endelige utvalget. Vi ønsket at vårt utvalg skulle være mest mulig likt SSB sine arbeidskraftunder søkelser når det gjaldt kjønn, alder, utdanning og sektor. I alt ble det gjennomført 6022 web-baserte intervjuer i løpet av vinteren Det endelige utvalget er beskrevet i tabell V1 (vedlegg 1). Tabellen viser også en sammenlikning med fordeling i SSBs AKU-undersøkelse for 1. kvartal Vi har her vektet for å kompensere for enkelte skjevheter i utvalget. I tabell V1 ser vi at deltakerne i vår panelbaserte undersøkelse stort sett fordeler seg som i SSBs utvalgsundersøkelse når det gjelder kjønn. Utvalget har imidlertid en noe høyere andel heltidsansatte og lavere andel deltidsansatte enn det vi finner i undersøkelser basert på et representativt trukket utvalg. Vi har også en høyere andel som oppgir at de har høyskole eller universitet av høyere grad, enn det SSBs 7 Tekniske detaljer ved spørreundersøkelsen SK&O er nærmere beskrevet i Fafo-rapport 2010:22, og lesere som er interessert i dette, henvises til avsnittet om datagrunnlag og metode i denne rapporten. 17

20 registerbaserte opplysninger viser. 8 Vi kan likevel ikke sammenlikne disse opplysningene direkte med spørreundersøkelser der utdanning hentes fra SSBs utdannings register, siden SSB kun registrerer de som har fullført videregående eller høyere utdanning for eksempel i betydningen at de har oppnådd et visst antall vekttall. Når respondentene selv oppgir sin høyeste fullførte utdanning, opplever vi ofte at andelen med høyere utdanning blir større enn SSBs registerbaserte opplysninger, for eksempel fordi man tar med utdanninger som SSB ikke betrakter som fullførte. Vi ser også at andelen fagorganiserte er høyere i SK&O 2010 sammenliknet med SSBs utvalgsundersøkelse i Arbeidstakere som er fagorganisert, jobber heltid og har lang utdanning på høyskole- eller universitetsnivå, er med andre ord overrepresentert i vår panelbaserte undersøkelse når vi sammenlikner med SSBs utvalgsundersøkelser. Én effekt er at for eksempel studenter med ekstrajobb og andre som er svakere integrert i arbeidslivet, er underrepresentert, kanskje fordi de har oppfattet undersøkelsen som mindre aktuell for sin situasjon. Vi kan anta at denne typen arbeidstakere også er overrepresentert i en del bransjer og yrker, for eksempel innen privat tjenesteyting. Sett under ett kan dette bidra til at de uorganiserte og mindre velordnede delene av arbeidslivet arbeidstakere som er løsere tilknyttet bedriften/arbeidsmarkedet er noe underrepresentert i denne undersøkelsen. Dette er en erfaring vi har gjort også i andre utvalgsundersøkelser blant arbeidstakere (Bråten et al. 2008). Spørreskjema Det ble utarbeidet et nokså omfattende spørreskjema med spørsmål om hvorvidt virksomheten brukte ulike former for kontroll og overvåking som var rettet mot de ansatte, og vurderinger av eventuelle konsekvenser for arbeidsmiljøet. I tillegg ble det stilt en rekke bakgrunnsspørsmål om respondenten og virksomheten hvor han eller hun er ansatt. Web-baserte spørreundersøkelser gir svært gode muligheter for «skreddersydde» stier til den enkelte respondent etter hvert som han eller hun besvarer de ulike spørsmålene. Slik kan man redusere den feilkilden som ligger i at respondenten kan misforstå stiene som er lagt mellom ulike spørsmål i et papirbasert spørreskjema. Analyse og presentasjon av data Enhver utvalgsundersøkelse er beheftet med usikkerhet. Usikkerheten varierer med antall respondenter og svarfordelingen på det enkelte spørsmål. Jo færre respondenter, og jo nærmere svarfordelingen nærmer seg 50/50, jo større er usikkerheten (Hellevik 1980). I rapporten omtaler vi bare forskjeller som er signifikant på 5 prosentnivå eller «bedre». 8 Vektene ble konstruert på basis av skillet mellom utdanning til og med videregående opplæring og høyere utdanning (universitet eller høyskole). 18

21 Respondentene fikk spørsmål om ulike kontroll- og overvåkingssystemer finnes på deres arbeidsplass. Spørsmålet var formulert slik at vi også fanget opp ansatte som har ulike kontroll- og overvåkingssystemer på sin arbeidsplass, men som ikke nødvendigvis selv er omfattet av disse systemene. Flåtestyring vil være et eksempel på et slikt system som kan finnes på en arbeidsplass, men som bare berører de som faktisk utfører arbeidsoppgaver i felt. I denne rapporten konsentrerer vi oss om de som har svart at flåtestyring (GPS, mobilposisjonering el.) finnes på deres arbeidsplass. 404 av de totalt 6022 respondentene svarte at et slikt system ble brukt, noe som innebærer at det utvalget vi konsentrerer oss om i denne undersøkelsen, er vesentlig redusert i forhold til utvalget i SK&O Ved spørsmål om ulike arbeidsmiljøkonsekvenser, ble respondenter som hadde oppgitt flere kontroll- og overvåkingssystemer bedt om å velge det de mente har størst betydning for egen arbeidssituasjon og besvare spørsmålene med utgangspunkt i dette. 156 av 404 valgte da å besvare spørsmålene om arbeidsmiljøkonsekvenser med utgangspunkt i flåtestyringssystemet, mens 248 altså valgte å besvare spørsmålene med utgangspunkt i et annet system. Det kan være flere forklaringer på det lave antallet; for det første at de som har svart at flåtestyring finnes på deres arbeidsplass ikke nødvendigvis er omfattet av dette systemet selv bare ansatte som utfører arbeidsoppgaver i felt er direkte berørt av flåtestyringssystemet. En annen forklaring på det lave antallet kan være at de som har flere systemer, i mange tilfeller opplever at disse andre systemene har større betydning for deres arbeidssituasjon enn flåtestyringssystemet. Dette betyr igjen at utvalget er svært begrenset når det gjelder spørsmålene om arbeidsmiljøkonsekvenser av flåtestyring, og at det derfor ikke vil være hensiktsmessig å dele respondentene inn i undergrupper for å se på forskjeller i vurderingene mellom grupper av ansatte eller bransjer. Et utvalg på 156 respondenter er likevel stort nok til at vi kan danne oss et bilde av ulike arbeidsmiljøkonsekvenser av flåtestyring. Gjennom kvalitative intervjuer med tillitsvalgte og verneombud i ni virksomheter som bruker feltteknologier, trekker vi inn konkrete eksempler fra ulike bransjer og virksomheter for å utdype funnene i det kvantitative materialet. Vi må også legge til at det kvantitative materialet ble samlet inn to år tidligere enn det kvalitative materialet. Som vi skal se i kapittel 2, har feltteknologi-området har vært preget av en omfattende teknologisk utvikling i løpet av disse to årene. Det er grunn til å anta at denne teknologiske utviklingen har påvirket både omfanget og virkningene av feltteknologier, men at disse endringene ikke er så markante at de endrer hovedbildet i det kvantitative materialet. Gjennom det kvalitative materialet har vi dessuten hatt muligheter for å spørre informantene om utviklingen siste to år og deres vurderinger omkring den videre utviklingen når det gjelder feltteknologier. 19

22 Kvalitativt materiale Spørsmålene i den kvantitative undersøkelsen har vi fulgt opp og utdypet gjennom kvalitative intervjuer med tillitsvalgte fra fire forbund tilknyttet LO. De aktuelle forbundene er EL & IT Forbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund, Fagforbundet og Norsk Transportarbeiderforbund. Forbundene bisto i rekrutteringen av informanter blant tillitsvalgte på lokalt virksomhetsnivå. De tillitsvalgte som ble intervjuet, har alle erfaringer med innføring og bruk av feltteknologier i egen virksomhet. Det er gjennomført totalt tolv intervjuer, hvorav ti har vært med tillitsvalgte og to med hovedverneombud. I tillegg ble det samlet inn skriftlige vurderinger av positive og negative sider ved bruk av PDA i den kommunale hjemmetjenesten. Totalt 15 verneombud ga skriftlige innspill på hvilke positive og negative erfaringer de hadde med dette. Det kvalitative materialet representerer tillitsvalgtes erfaringer i totalt ni virksomheter tilknyttet ulike bransjer og sektorer. Tabell 1.1 gir en framstilling av type virksomhet, bransje, antall ansatte, hvilken type feltteknologi som er tatt i bruk samt hvem som er intervjuet. Tabell 1.1 Kjennetegn ved virksomhetene Virksomhet Bransje Antall ansatte Type feltteknologi Intervjuet Busselskap Samferdsel Transport 1 Grossist Ca 30 sjåfører Transport 2 Hjemmetjeneste Godstransport inn- og utland Kommunale tjenester Ca 1500 Flåtestyring med GPS, sanntidsinformasjon på holdeplass, elektronisk billettsystem Prøveprosjekt med flåtestyring, PDA Elektronisk kjørebok, flåtestyring, PDA PDA Hovedtillitsvalgt, hovedverneombud Hovedtillitsvalgt Hovedtillitsvalgt Hovedtillitsvalgt, plasstillitsvalgt, hovedverneombud, I tillegg: skriftlig tilbakemelding fra 15 verneombud Elektromontasje 1 Elektro entreprenør Ca 150 Tillitsvalgt har stoppet innføring av elektronisk kjørebok/ flåtestyring, har PDA Hovedtillitsvalgt Elektromontasje 2 Elektro entreprenør Elektronisk kjørebok/flåtestyring, PDA Hovedtillitsvalgt E-verk Offentlig fristilt forretningsvirksomhet Anlegg Anlegg Ca 1050 Renhold Privat service montører servicebiler ca 3500 ansatte er omfattet Elektronisk kjørebok/flåtestyring Elektronisk kjørebok/flåtestyring Elektronisk kjørebok/flåtestyring, PDA Hovedtillitsvalgt/ hovedverneombud Konserntillitsvalgt Hovedtillitsvalgt 20

23 Alle intervjuene ble gjennomført etter et halvstandardisert opplegg hvor vi hadde formulert en rekke spørsmål på forhånd, men hvor det også var gode muligheter til å følge opp temaer som kom fram under intervjuene. På grunn av stor geografisk avstand ble flere av intervjuene gjennomført på telefon. Det ble gjort grundige notater underveis i intervjuene. I analysen har vi valgt å bruke enkelte sitater fra intervjuene for å underbygge argumenter eller for å illustrere ulike forhold. Sitatene er anonymisert, det samme er virksomhetene. Flere av virksomhetene hadde inngått en skriftlig avtale om bruk av den aktuelle feltteknologien. I tre av virksomhetene fikk vi kopi av avtalen og eventuelle protokoller og tidligere avtaleutkast. Dette ga oss et utfyllende bilde av prosessene rundt innføring av feltteknologier samt hvilke forhold tillitsvalgte oppfatter som spesielt viktige å få nedfelt i en slik avtale. Det ble i tillegg gjennomført intervjuer med representanter for 14 norske leverandører av feltteknologiprodukter. Leverandørene ble valgt på bakgrunn av markedsandel, det vil si leverandører som i bransjen regnes for å være de største og viktigste på feltteknologier i norsk sammenheng. Intervjuene varte vanligvis i to timer, men enkelte av dem strakk seg opp mot tre timer. Opplegget for intervjuene kan beskrives som semi-strukturert, og spørsmålene dreide seg i hovedsak om to tema: (1) Hvordan de ulike produktene er oppbygd og hvilken funksjonalitet de inneholder, og (2) hvilke teknologiske utviklingstrekk som kan tenkes å påvirke produktenes oppbygning og funksjonalitet i løpet av de nærmeste årene. Intervjuene omfattet ikke bare muntlige beskrivelser av ulike feltteknologiprodukter, men også demonstrasjoner av produkter og av den funksjonaliteten som produktene inneholder. Før intervjuene ble gjennomført, ble produktdokumentasjonen som er tilgjengelig på leverandørenes hjemmesider gjennomgått. I tillegg ble annen skriftlig produktdokumentasjon gjort tilgjengelig av leverandørene i etterkant av intervjuene. Produktdokumentasjon fra andre leverandører enn de som ble intervjuet, inngår også i datamaterialet. Her dreide det seg både om norske og utenlandske leverandører, og dokumentasjonen ble i hovedsak hentet fra leverandørenes hjemmesider. Ut over dette har internasjonale bransjepublikasjoner vært en viktig tilleggskilde. 1.8 Rapportens oppbygning Denne rapporten inneholder seks kapitler. Det påfølgende kapittel 2 diskuterer hva som kjennetegner ulike former for feltteknologier, det vil si deres oppbygning og funksjonalitet. Diskusjonen vil vise at teknologiene bærer i seg potensialet til i vesentlig grad å endre forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i store deler av arbeidslivet. 21

24 I kapittel 3 tar vi for oss spørsmålet om hvor utbredt flåtestyring er i norsk arbeidsliv. Ved hjelp av spørreundersøkelsen fra 2010, ser vi nærmere på hvem som har flåtestyring på sin arbeidsplass samt hva som kjennetegner virksomheter som har tatt i bruk flåtestyring. Vi ser også på hva som ifølge tillitsvalgte har vært begrunnelsene for innføring av feltteknologier i de ni case-virksomhetene. Tema for kapittel 4 er ansattes medvirkning ved innføring av flåtestyring og andre former for feltteknologier lokalt i virksomhetene. Her ser vi både på prosessen og partssamarbeidet fram mot en lokal avtale, samt på innholdet i lokale avtaler om feltteknologier. Kapitlet bygger både på kvalitative og kvantitative data. I kapittel 5 diskuterer vi spørsmålet omkring hvilke konsekvenser feltteknologier har for ansattes arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøkonsekvenser kan handle om svært mange sider ved arbeidsmiljøet. I dette kapitlet ser vi både på organisatoriske, psykososiale og relasjonelle sider ved arbeidsmiljøet. Historier og betraktninger fra det kvalitative materialet sammenholdes med svar fra spørreundersøkelsen for å illustrere hva dette kan dreie seg om i praksis. Kapittel 6 er avslutningskapitlet, hvor vi oppsummerer hovedfunnene i rapporten og peker på noen utfordringer når det gjelder feltteknologier og konsekvenser for arbeidsorganisering, arbeidsmiljø og personvern. 22

25 2 Feltteknologier I innledningskapitlet så vi at feltteknologi er et begrep som brukes for å beskrive en rekke digitale (og ofte web-baserte) produkter. Vi så også at feltteknologier i særlig grad (men ikke utelukkende) anvendes innenfor (a) bransjer og yrker hvor de ansatte helt eller delvis utfører arbeid utenfor fast arbeidssted, og (b) at teknologien oppretter nye informasjonskanaler mellom ansatte i felt og arbeidsgiver, hvor data kan ferdes begge veier (fra den ansatte til arbeidsgiver og motsatt). Hensikten med dette kapitlet er å gi en innføring i hvilke typer feltteknologiprodukter som er på markedet og hvordan produktene i grove trekk fungerer. Å ha en viss oversikt over produkter og funksjonalitet er avgjørende for å forstå hvilke former for elektronisk kontroll og overvåking som gjør seg gjeldende i de «mobile delene» av arbeidslivet. Det er også avgjørende for å kunne vurdere hvorvidt bruken av feltteknologier innebærer urettmessige krenkelser av de ansattes personvern, eller om dette er hensiktsmessige arbeidsredskaper som de ansatte må finne seg i å leve med. Framstillingen i dette kapitlet danner derfor bakteppet for diskusjonene i de kommende kapitlene om de ansattes erfaringer med innføring og bruk av feltteknologier. Nedenfor skal vi for det første se at feltteknologier inkluderer et mangfold av produkter og funksjonalitet. De viktigste av disse er blant annet: Elektroniske kjørebøker: Registrerer bruk av kjøretøy for å dokumentere krav på kjøre godtgjørelse eller hvorvidt kjøretøyet anvendes til privat og skattepliktig kjøring. Flåtestyring: Registrerer hvor firmaets ressurser (ansatte, utstyr, kjøretøy og varer) til enhver tid befinner seg, slik at de kan fjerndirigeres (og spores) på en hensiktsmessig måte (for eksempel ved at nye oppdrag tildeles på bakgrunn av geografisk nærhet til oppdraget). Mobile forretningsplattformer: Datasystemer som leveres via håndholdte dataenheter (smarttelefoner, databrett, bærbare pc-er eller såkalte PDA-er). Systemene kan inneholde ulike typer funksjonalitet (blant annet kjørebok og flåtestyring), og gir de feltansatte mulighet til å hente ut og registrere informasjon i arbeidsgivers datasystemer (for eksempel ordreinformasjon, kundehistorikk, Service Level Agreement, lageroversikt, manualer, sjekklister, bilder, tegninger, osv.). 23

26 Digitale fartsskrivere: Dokumenterer overholdelse (eller brudd) på bestemmelsene om kjøre- og hviletid (som gjelder for de fleste kjøretøy over 3,5 tonn). Deretter skal vi se at disse produktene består av forskjellige enkeltteknologier, blant annet geolokalisering (GPS), bevegelsessensorer, RFID, geografiske informasjons systemer, trådløse kommunikasjonsløsninger (GSM/GPRS eller Wi-Fi), mobile skannere og skrivere, betalingsterminaler, håndholdte nødalarmer, osv. Enkeltteknologiene er satt sammen og leveres til kundene (arbeidsgiverne) slik at funksjonalitet enkelt kan skrus på og slås av etter kundenes behov, ønsker og betalingsvilje. 9 I senere kapitler skal vi se at feltteknologier markedsføres og brukes med tanke på å realisere mange forskjellige formål, for eksempel rasjonalisering, effektivisering, kvalitets forbedring, kundetilfredshet, personellsikkerhet, regeletterlevelse, verdisikring og naturmiljøhensyn. Hvilke formål de ulike feltteknologiene kan ivareta, vil derfor ikke bli nærmere diskutert i dette kapitlet. Det viktigste budskapet her er at feltteknologier bærer i seg potensial til i vesentlig grad å endre forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i deler av arbeidslivet. Dette skyldes at teknologiene har til hovedhensikt å forbedre arbeidsgivers evne til å lede, fordele, organisere og holde oppsikt med arbeid som utføres utenfor arbeidsgivers fysiske kontroll. Det avgjørende med bruken av feltteknologier er derfor å redusere betydningen av geografisk avstand og fysisk mobilitet som barrierer mot sentralisert ledelse og styring. Toveis integrasjon Ambisjonen om sentralisert ledelse og styring uttrykkes på følgende måte av én av de store feltteknologiaktørene internasjonalt: «One of the most important capabilities that mobile solutions offer organizations today is the ability to provide better visibility, in near real time, into the activities and events taking place in the field ( ) The lack of real time visibility often means critical operational decisions are delayed which results in the inefficient utilization of resources and assets ( ) It virtually enables managers and experts from anywhere in the world to be digitally present on remote jobsites.» 10 9 Men i kapittel 1 så vi at arbeidsgivers behov, ønsker og betalingsvilje ikke er de eneste faktorene av betydning. Etter som feltteknologier kan defineres som kontrolltiltak i henhold til reglene i arbeidsmiljølovens kapittel ni, har de ansatte og deres lokalt tillitsvalgte rett til informasjon og drøftinger før slike produkter tas i bruk, og hvis arbeidsgiver velger å benytte ny funksjonalitet (se aml 9-2). Disse reglene kommer bare til anvendelse hvis innføringen av feltteknologier (eller beslutninger om å ta i bruk ny funksjonalitet) er saklig begrunnet og ikke representerer en uforholdsmessig belastning for de ansatte (se aml 9-1). 10 ClickSoftware (2010), Networked Field Services. A ClickSoftware White Paper, side 3 (tilgjengelig på Tilsvarende ambisjoner og visjoner 24

Tabeller og diagrammer

Tabeller og diagrammer Vedlegg til Arbeidslivet.no: Tabeller og diagrammer fra Fafo-rapport 2012:50, Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted av Fafo-forsker Mona Bråten og Tommy Tranvik fra Senter for rettsinformatikk,

Detaljer

Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted. Mona Bråten, Fafo 15.

Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted. Mona Bråten, Fafo 15. Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted Mona Bråten, Fafo 15. oktober 2012 1 2 Datamateriale Representativ undersøkelse blant norske

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre?

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Arbeidsmiljø nr. 1-10 Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Et åpent og demokratisk samfunn bygger på tillit til enkeltmennesket. Vern av personlig

Detaljer

Dårlig lovbeskyttelse? Tommy Tranvik Senter for rettsinformatikk UiO

Dårlig lovbeskyttelse? Tommy Tranvik Senter for rettsinformatikk UiO Dårlig lovbeskyttelse? Tommy Tranvik Senter for rettsinformatikk UiO Undersøkelsen Holdninger til og erfaringer med innføring/bruk av feltteknologi Elektroinstallasjon og energiforsyning, renhold, hjemmetjenesten,

Detaljer

Arbeidsmiljøutfordringer og tilrettelegging. Hva er det med privat servicesektor?

Arbeidsmiljøutfordringer og tilrettelegging. Hva er det med privat servicesektor? Arbeidsmiljøutfordringer og tilrettelegging Hva er det med privat servicesektor? 1 Sentrale problemstillinger og metode Mener norske arbeidstakere at det blir tilrettelagt for ansatte i ulike livsfaser

Detaljer

Kontroll og overvåking utfordringer for personvern og arbeidsmiljø

Kontroll og overvåking utfordringer for personvern og arbeidsmiljø Mona Bråten Kontroll og overvåking utfordringer for personvern og arbeidsmiljø En kunnskapsstatus Mona Bråten Kontroll og overvåking utfordringer for personvern og arbeidsmiljø En kunnskapsstatus Fafo-notat

Detaljer

Arbeidsgiver ser deg:

Arbeidsgiver ser deg: eforvaltningskonferansen 2011 9. februar 2011 Arbeidsgiver ser deg: Om grensene for arbeidsgivers rett til å kontrollere sine ansatte Advokat Mette Borchgrevink Kollektivtransportproduksjon AS Tidligere

Detaljer

GPS-overvåkning og personvern hvordan skal arbeidsgiver forholde seg?

GPS-overvåkning og personvern hvordan skal arbeidsgiver forholde seg? GPS-overvåkning og personvern hvordan skal arbeidsgiver forholde seg? 25. Mars 2015, Maskinentreprenørenes Forbund Seniorrådgiver Hågen Thomas Ljøgodt Sentrale rettskilder: Lov om behandling av personopplysninger

Detaljer

Flåtestyring - vil vi ha det?

Flåtestyring - vil vi ha det? Flåtestyring - vil vi ha det? Innlegg holdt av forbundssekretær Henning Solhaug under eforvaltningskonferansen 2011. Flåtestyring vil vi ha det? har arrangørene satt som tittel på mitt innlegg. Om jeg

Detaljer

Personvern under press utfordringer i arbeidslivet. Fafo-frokost 04.11.08

Personvern under press utfordringer i arbeidslivet. Fafo-frokost 04.11.08 Personvern under press utfordringer i arbeidslivet. Fafo-frokost 04.11.08 1 2 Spørsmålene som belyses: 1. Hvordan defineres ansattes rett på personvern i arbeidslivet, og hvordan står dette i forhold til

Detaljer

Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger

Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger Mari Hersoug Nedberg, seniorrådgiver Pelagisk forening, 23. februar 2012 Disposisjon - Personvern et bakgrunnsbilde

Detaljer

DRØMME, VÅGE, SKAPE. VEILEDER - Innføring og bruk av alkolås i kommersielle kjøretøy

DRØMME, VÅGE, SKAPE. VEILEDER - Innføring og bruk av alkolås i kommersielle kjøretøy DRØMME, VÅGE, SKAPE VEILEDER - Innføring og bruk av alkolås i kommersielle kjøretøy Innledning Alkolås er en teknisk innretning som sørger for at et motorkjøretøy ikke kan startes eller settes i bevegelse

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Geir R. Karlsen, ISS, UiT Arbeidsmiljøets rettslige pilarer Arbeidsmiljøloven, sist revidert i 2006. Opprinnelig fra 1977 og ofte omtalt

Detaljer

Alle funnene og resultatene fra prosjektet kan leses i sin helhet i disse rapportene:

Alle funnene og resultatene fra prosjektet kan leses i sin helhet i disse rapportene: Prosjektet «Flåtestyring og kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted». Innledning I løpet av de siste årene har det blitt stadig vanligere at energiselskaper og elektroinstallasjonsbedrifter innfører

Detaljer

Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte. Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo

Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte. Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo 26. november 2015 2 Filmet ansatte med skjult kamera De nye eierne av Norsk Kylling har funnet flere kamera

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

Det gjennomsiktige arbeidslivet

Det gjennomsiktige arbeidslivet CompLex 2/2013 Tommy Tranvik Det gjennomsiktige arbeidslivet Erfaringer med feltteknologi i utvalgte yrker Senter for rettsinformatikk Avdeling for forvaltningsinformatikk Postboks 6706 St Olavs plass

Detaljer

Arbeidsgivers styringsrett - arbeidstakers personvern Viktige avgjørelser, funn og trender

Arbeidsgivers styringsrett - arbeidstakers personvern Viktige avgjørelser, funn og trender Senter for rettsinformatikk 12. 10.2011 Arbeidsgivers styringsrett - arbeidstakers personvern Viktige avgjørelser, funn og trender Advokat Mette Borchgrevink Kollektivtransportproduksjon AS Tidligere gjesteforsker

Detaljer

Konflikthåndtering Saksbehandling. HTV/PTV samling 22. 23. april 2015

Konflikthåndtering Saksbehandling. HTV/PTV samling 22. 23. april 2015 Konflikthåndtering Saksbehandling HTV/PTV samling 22. 23. april 2015 Tema: Saksbehandling og formaliteter ved person konflikter. Drøfting og erfaringsutveksling spesielt knyttet til konfliktsaker. Utfordringer

Detaljer

Rusmiddeltesting i arbeidslivet

Rusmiddeltesting i arbeidslivet Rusmiddeltesting i arbeidslivet Adgang og begrensninger til generell rusmiddeltesting Advokat Nina Melsom, NHO 20. september 2007 Bruk av rusmidler. Bruk av rusmidler i arbeidslivet kan representere risiko

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

Kort innføring i personopplysningsloven

Kort innføring i personopplysningsloven Kort innføring i personopplysningsloven Professor Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO 1 Når gjelder personopplysningsloven? Dersom et informasjonssystem inneholder personopplysninger,

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet 20.06.2010 Arbeidsdepartementet Einar Gerhardsens plass 3 0030 Oslo Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i helseforetakene

Detaljer

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende.

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende. VEILEDER FOR HÅNDTERING AV PERSONALSAKER 1. Innledning God ledelse, en sunn og åpen organisasjonskultur basert på en ryddig organisering og fornuftig fordeling av arbeidsoppgaver, vil normalt kunne forebygge

Detaljer

::: Sett inn innstillingen under denne linja. NB NB NB KKE RØR DENNE LINJA

::: Sett inn innstillingen under denne linja. NB NB NB KKE RØR DENNE LINJA VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Kari Sofie Gjessing Tlf: 75 10 12 50 Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 13/2207-3 ELEKTRONISK KJØREBOK - TJENESTEBILER ::: Sett inn innstillingen under denne linja. NB NB NB KKE RØR

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

Mobbing. på arbeidsplassen

Mobbing. på arbeidsplassen Mobbing på arbeidsplassen Stopp mobbing Kamp mot mobbing i arbeidslivet er alle arbeidstakeres ansvar. Vi kan ikke vente at den som utsettes for mobbing skal greie å gripe fatt i problemene uten støtte

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Disse retningslinjene behandler prinsipper og rutiner ved ulike former for omorganisering i Malvik kommune.

Disse retningslinjene behandler prinsipper og rutiner ved ulike former for omorganisering i Malvik kommune. Retningslinjer for omstilling 1. Innledning Disse retningslinjene behandler prinsipper og rutiner ved ulike former for omorganisering i Malvik kommune. Retningslinjene viser saksgang i omstillingssaker,

Detaljer

Retningslinjer for konflikthåndtering

Retningslinjer for konflikthåndtering Retningslinjer for konflikthåndtering Søgne kommune Vedtatt ADM.UTV.16.04.2013 PS 22/13 Innhold 1. Formål... 3 2. Lov- og avtaleverk og retningslinjer... 3 2. Omfang... 3 3. Definisjoner... 3 4. Roller

Detaljer

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning Et ungt og moderne fagforbund med nærhet til våre medlemmer... Forbundet for Ledelse og Teknikk sammen er JEG sterkere! TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning 1 OVERSIKT OVER REGELVERKET

Detaljer

Praktisk konflikthåndtering: Arbeidsmiljøloven som rettesnor. Professor Ståle Einarsen Universitetet i Bergen Arbeidsmiljøspesialistene

Praktisk konflikthåndtering: Arbeidsmiljøloven som rettesnor. Professor Ståle Einarsen Universitetet i Bergen Arbeidsmiljøspesialistene Praktisk konflikthåndtering: Arbeidsmiljøloven som rettesnor Professor Ståle Einarsen Universitetet i Bergen Arbeidsmiljøspesialistene Håndbok i arbeids- og organisasjonspsykologi Hva jobben gir oss #

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Kontroll og overvåkning i arbeidslivet

Kontroll og overvåkning i arbeidslivet Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 201003021-/ISF Oslo, 31.05.2011 Vår ref: Stian Sigurdsen/ 11-10820 Kontroll og overvåkning i arbeidslivet HSH viser til departementets brev

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo ,, 0104 dvs Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Nina-Merete Kristiansen Vår dato: 12.1 2.2012 Vår ref: 332769 Deres ret.: Medlemsnr.: Høring:

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Byrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet:

Byrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet: Fra: Jacobsen, Christine Barth Sendt: 14. juni 2013 14:32 Til: Postmottak HR-seksjonen Kopi: Henriksen, Sissel; Kårbø, Bjørg; Schei, Albert; Stoutland, Jan-Petter Emne: VS: Uttalelse til Forslag til nye

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling 1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 200601047-/CRS 207.19/NSS 23.03.06 Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling Det vises

Detaljer

Mal for omstillingsavtale

Mal for omstillingsavtale Mal for omstillingsavtale KMD har i samråd med hovedsammenslutningene fastsatt følgende reviderte mal for omstillingsavtale med virkning fra 1. januar 2014. Innledning: Formålet med malen er å få klargjort

Detaljer

Bedre personvern i skole og barnehage

Bedre personvern i skole og barnehage Bedre personvern i skole og barnehage NOKIOS, 28. oktober 2014 Eirin Oda Lauvset, seniorrådgiver i Datatilsynet Martha Eike, senioringeniør i Datatilsynet Datatilsynet Uavhengig forvaltningsorgan Tilsyn

Detaljer

MEDARBEIDER- SAMTALER

MEDARBEIDER- SAMTALER MEDARBEIDER- SAMTALER I MANDAL KOMMUNE Medarbeidersamtaler i Mandal kommune Side 1 Medarbeidersamtaler skal gjennomføres på alle arbeidsplasser i Mandal kommune. God arbeidsgiverpolitikk er evnen til å

Detaljer

Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt?

Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt? Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt? Fafo Sissel C. Trygstad 3. februar 2011 2 Problemstillinger som besvares i dag Hvor godt kjent er AMLs varslerbestemmelser i norsk arbeidsliv? Omfanget

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE Formålet med retningslinjene Definisjon av konflikt og mobbing Lover og avtaler Arbeidsmiljølovens forebyggende

Detaljer

Velkommen til Fafofesten Faglig forspill. Bedriftsdemokratiets tilstand

Velkommen til Fafofesten Faglig forspill. Bedriftsdemokratiets tilstand Velkommen til Fafofesten Faglig forspill Bedriftsdemokratiets tilstand Forskningsstiftelsen Fafo består av to institutter Fafo Institutt for arbeidslivsog velferdsforskning Fafo Institutt for anvendte

Detaljer

Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på

Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på Arbeidstiden og arbeidstakeren Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på Kari Birkeland Regiondirektør Vestlandet 07.11.2010 2 Litt om Vi er 550 ansatte som arbeider i hele landet med å forvalte

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Kartlegging av forholdene i renholdsbransjen

Kartlegging av forholdene i renholdsbransjen Kartlegging av forholdene i renholdsbransjen Prosjektmedarbeidere: Kristin Alsos, Øyvind Berge, Mona Bråten, Bård Jordfald, Kristine Nergaard, Sissel Trygstad, Anne Mette Ødegård. Kvalitetssikrer: Line

Detaljer

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1 Utkast pr 20.8.14 Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten Denne avtalen er inngått mellom Politidirektoratet (POD), Politiets fellesforbund, Norges Politilederlag, Parat, Politijuristene og Norsk

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Er det farlig å arbeide?

Er det farlig å arbeide? Er det farlig å arbeide? Helsefremmende arbeidsplasser Lillestrøm 6-7 nov 2002 Hans Torvatn SINTEF 1 Presentasjon av foredragsholder! Seniorforsker ved SINTEF, Ny praksis! Jeg har forsket på! Arbeidsmiljø!

Detaljer

Holdninger til kameraovervåking på forskjellige steder og bruk av avansert kamerateknologi

Holdninger til kameraovervåking på forskjellige steder og bruk av avansert kamerateknologi Kameraovervåking Holdninger til kameraovervåking på forskjellige steder og bruk av avansert kamerateknologi Delrapport 6 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Juni 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Personvern og informasjonssikkerhet - Begreper, systematikk og rettslig regulering EL&IT forbundets konferanse (Drammen, 17.

Personvern og informasjonssikkerhet - Begreper, systematikk og rettslig regulering EL&IT forbundets konferanse (Drammen, 17. Personvern og informasjonssikkerhet - Begreper, systematikk og rettslig regulering EL&IT forbundets konferanse (Drammen, 17. september 2007) Professor Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk,

Detaljer

Personvern i arbeidsforhold

Personvern i arbeidsforhold Christian Kjølaas Personvern i arbeidsforhold UNIVERSITETSFORLAGET Innholdsoversikt Forord 11 Sammendrag av bokens kapitler 13 1 Personvernbegrepet 21 2 Personopplysningsloven og -forskriften 43 3 Sentrale

Detaljer

Tilsyn - MODUM KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

Tilsyn - MODUM KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 5 08.01.2014 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Kirsti By Raaum, tlf. 97027352 MODUM KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON v/rådmann Aud Norunn Strand Postboks 38 3371 VIKERSUND

Detaljer

Rutine for klage- og konflikthåndtering ved Ulshav AS.

Rutine for klage- og konflikthåndtering ved Ulshav AS. Rutine for klage- og konflikthåndtering ved Ulshav AS. Generelt Det er nærmeste leder som er ansvarlig for å håndtere klager og konflikter blant sine medarbeidere og evt. overordnede leder dersom disse

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Kommunens Internkontroll

Kommunens Internkontroll Kommunens Internkontroll Verktøy for rådmenn Et redskap for å kontrollere kommunens etterlevelse av personopplysningsloven 2012 Innhold Til deg som er rådmann... 4 Hvordan dokumentet er bygd opp... 4 Oppfølging

Detaljer

Alltid best med arbeid. Arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø II 14.11.2012. Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring

Alltid best med arbeid. Arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø II 14.11.2012. Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring Alltid best med arbeid Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring Peter Chr Koren Arendal 13. november 2012. Uansett hvor man er i arbeidslivet: om man sammenlikner helsa i en gruppe

Detaljer

OMSTILLINGER. Tillitsvalgtopplæring modul II 31. januar - 2. februar 2012

OMSTILLINGER. Tillitsvalgtopplæring modul II 31. januar - 2. februar 2012 OMSTILLINGER Tillitsvalgtopplæring modul II 31. januar - 2. februar 2012 Liv Marit Fagerli og Hanne Gillebo-Blom Avdeling for Jus og Arbeidsliv, DNLF Disposisjon Hva er omstilling? Regelverk vedr tillitsvalgtes

Detaljer

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen Vedlegg 1 Spørreskjema uteliv 1. Jobber du i restaurant, café, bar (inkludert kaffebarer), pub eller nattklubb. Vi tenker her også på restauranter, barer, puber eller nattklubber tilknyttet hoteller. UT

Detaljer

Omstilling ved Universitetet i Oslo

Omstilling ved Universitetet i Oslo Omstilling ved Universitetet i Oslo Av advokat Eva Borhaug, mobil 922 33 973 e-post: eb@parat.com mobilb@parat.com Aktuelle tema: Avtaleverk for UiO Ulike medbestemmelsesformer Omstilling Arbeidsgivers

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold. 3. September 2015. Kari Gimmingsrud. www.haavind.no

Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold. 3. September 2015. Kari Gimmingsrud. www.haavind.no Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold 3. September 2015 Kari Gimmingsrud www.haavind.no TEMA Samtykke som grunnlag for behandling av personopplysninger i arbeidsforhold Aktualitet Før - under

Detaljer

Hovedavtalen. Avtaleverkets samarbeidsformer. Næringspolitisk avdeling

Hovedavtalen. Avtaleverkets samarbeidsformer. Næringspolitisk avdeling Hovedavtalen Avtaleverkets samarbeidsformer Regler for forhandlinger og konfliktløsning mellom partene LO - NHO Forbund - Landsforening Klubb - Bedriftsledelse Organer for og bestemmelser om samarbeid

Detaljer

Noen tanker og utfordringer om HMS- opplæring. Svein-Erik Innset 08.06.2011

Noen tanker og utfordringer om HMS- opplæring. Svein-Erik Innset 08.06.2011 Noen tanker og utfordringer om HMS- opplæring. Svein-Erik Innset 08.06.2011 1. Innledning. 2. Opplæring for hvem? 3. En tabell. 4. Noen utfordringer. Innledning Arbeidsmiljølovens formål er å: A. Å sikre

Detaljer

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1)

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Høringssvar Juni 2010 Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Slik det framkommer i kapittel 1 i utredningen, har utvalget bak NOU 2010:1 Medvirkning og medbestemmelse hatt som oppgave å beskrive utviklingen

Detaljer

Benytter du dine rettigheter?

Benytter du dine rettigheter? Benytter du dine rettigheter? Om innsyn, opplysningsplikt og personvernerklæringer Delrapport 3 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern

Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Barne- og likestillingsdepartementet Akersgata 59 Pb 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i

Detaljer

Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt

Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt Informasjon om personopplysninger Formålet med personopplysningsloven Formålet med personopplysningsloven (pol) er å beskytte den

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Personvern og velferdsteknologi

Personvern og velferdsteknologi Personvern og velferdsteknologi «Personvern» Enkelt sagt handler personvern om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger Fra www.datatilsynet.no Når jeg går inn på badeværelset

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 207.19/NSS 8. mars 2011. Akademikerne ber om lovarbeid som kan klargjøre adgangen til permittering

Deres ref Vår ref Dato 207.19/NSS 8. mars 2011. Akademikerne ber om lovarbeid som kan klargjøre adgangen til permittering Arbeidsdepartementet Postboks 8019 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 207.19/NSS 8. mars 2011 Akademikerne ber om lovarbeid som kan klargjøre adgangen til permittering Innledning Akademikerne anmoder med

Detaljer

Jeg er verneombud i HFK

Jeg er verneombud i HFK Jeg er verneombud i HFK Arbeidsmiljøloven er utgangspunktet for verneombudets arbeid AML 1: : Lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon,

Detaljer

Medvirkning i og medbestemmelse

Medvirkning i og medbestemmelse Medvirkning i og medbestemmelse NALF 3. mai 2010 kristin.juliussen@spekter.no Utvalget skulle Beskrive Vurdere Ev. foreslå Prinsippet i mandatet: Diagnosen som grunnlag for medisinen Hva skjedde? Beskrev

Detaljer

Lover som regulerer arbeidslivet

Lover som regulerer arbeidslivet Lover som regulerer arbeidslivet Modul I Radisson Blu Gardermoen 1. 2. september 2014 Advokatfullmektig/spesialrådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Lover som regulerer arbeidslivet

Detaljer

Innherred samkommune. Levanger kommunes tiltak til kravene i Personopplysningsloven. Orientering ved Personvernombudet. 1www.innherred-samkommune.

Innherred samkommune. Levanger kommunes tiltak til kravene i Personopplysningsloven. Orientering ved Personvernombudet. 1www.innherred-samkommune. Innherred samkommune 1www.innherred-samkommune.no Levanger kommunes tiltak til kravene i Personopplysningsloven Orientering ved Personvernombudet Personopplysningsloven med forskrift 2www.innherred-samkommune.no

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de?

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 1 Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 25.9.2013 Gunn-Elise Lyngtveit Ramlet Seniorinspektør Arbeidstilsynet Sør-Norge

Detaljer

Velferdsteknologi og personvern. Camilla Nervik, Datatilsynet

Velferdsteknologi og personvern. Camilla Nervik, Datatilsynet Velferdsteknologi og personvern Camilla Nervik, Datatilsynet Datatilsynet http://itpro.no/artikkel/20499/vipps-deler-din-kundeinformasjon-medfacebook/ http://e24.no/digital/undlien-vil-skape-medisiner-tilpasset-dine-gener-uioprofessor-vil-digitalisere-genene-dine/23608168

Detaljer

NTL-UNDERSØKELSEN 2015

NTL-UNDERSØKELSEN 2015 NTL-UNDERSØKELSEN 2015 ET OPPSPILL TIL DEBATTEN OM PRODUKTIVITET OG KVALITET I STATEN TIL DEBATT NTLUNDERSØKELSEN VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 2 Spørsmål om undersøkelsen, kontakt Hallvard Berge,

Detaljer

Norsk Ledelsesbarometer 2014; kontroll og overvåking

Norsk Ledelsesbarometer 2014; kontroll og overvåking Norsk Ledelsesbarometer 2014; kontroll og overvåking AFI-forum 26.03.15 Bitten Nordrik/Forsker Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2014 Forfatter/Author Mange oppfatninger av målstyring: 2 «For noen er målstyring

Detaljer

INNSPILL TIL BYSTYRESAK VED. EVALUERING AV FORSØK MED REDUSERT ARBEIDSTID FOR SENIORER OVER 60 ÅR, VED BERGEN HJEMMETJENESTER KF

INNSPILL TIL BYSTYRESAK VED. EVALUERING AV FORSØK MED REDUSERT ARBEIDSTID FOR SENIORER OVER 60 ÅR, VED BERGEN HJEMMETJENESTER KF INNSPILL TIL BYSTYRESAK VED. EVALUERING AV FORSØK MED REDUSERT ARBEIDSTID FOR SENIORER OVER 60 ÅR, VED BERGEN HJEMMETJENESTER KF Sak vedr. forsøk med 6-timers dag i Bergen hjemmetjenester KF, evaluering

Detaljer

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27.

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27. Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen Arbeidstilsynet 27. november 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og målsetting... 3 2. Gjeldende rett...

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport TØI-rapport 860/2006 Forfattere: Oddgeir Osland Merethe Dotterud Leiren Oslo 2006, 65 sider Sammendrag: Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport I denne rapporten

Detaljer