Økonomiplan

Transkript

1 Økonomiplan Budsjett 2012 Administrasjons innstilling Økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjons forslag

2

3 INNHOLD 3 INNHOLD INNHOLD... 3 RÅDMANNENS INNLEDNING... 4 ORGANISASJON... 6 VISJON, STRATEGI OG MÅL... 7 FOKUSOMRÅDER I PLANPERIODEN ØKONOMISK ANALYSE...18 DRIFTSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN RENTER OG AVDRAG...30 GENERELLE BUDSJETTENDRINGER...31 SENTRALADMINISTRASJON...33 NAV...39 BARN OG UNGE...43 HELSE OG OMSORG...53 KULTUR OG SAMFUNN...64 SELVKOST...70 INVESTERINGER I ØKONOMIPLANPERIODEN...76 INVESTERINGSBUDSJETT / UBRUKTE LÅNEMIDLER HAMMERFEST EIENDOM KF...87

4 4 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE RÅDMANNENS INNLEDNING Befolkningsutviklingen var i 2009 på 2,4 %, i ,9 %, i ,2 % og hittil i 2012 er økningen på nærmere 1,5 %. Det som fortsatt preger kommunen er høy næringsaktivitet og etablering av nye arbeidsplasser. Hammerfest kommune utvikles svært positivt. Den demografiske utviklingen er interessant, se tabell under. 1,4000 1,2000 1,0000 0,8000 0,6000 0,4000 0,2000 0, Tallene er hentet fra Grønt hefte -KRD. Tallet 1 er landsnitt. Det er blant annet verdt å merke seg endringer i innbyggere over 67 år. Demografien er noen av kriteriene som danner grunnlag for utgiftsbehovet i kommunene. Vi får et utgiftstrekk med 15 mill i Det er en økning på 5 mill fra Vi er den eneste kommunen i Finnmark som har trekk. De sentrale utfordringene i kommuneorganisasjonen er å bidra til nok barnehageplasser, tomter og industriarealer. Rekruttering er en utfordring både internt og eksternt i kommunen. Økonomien til kommunen er fortsatt en utfordring. Netto driftsresultat har utviklet seg positivt, men fortsatt i 2011 måtte vi bruke fondsmidler for å balansere regnskapet. Kommunen har justert budsjettet med (innsparinger) i perioden med mellom 20 og 40 millioner. For 2013 antydes justeringene til 20 millioner. Det er gjennomført generelle nedskjæringer på 2,5 %. Kommunen må fortsette med nedskjæringer i årene som kommer. Administrasjonen hadde som intensjon i budsjettprosessen å kunne overføre til disposisjonsfondet. Dette målet er ikke oppnådd. Overføringene fra staten (skatt/ramme) øker med ca. 25 millioner kroner fra 2012 til Problemet var den offensive budsjettering for 2012 med ca 10 millioner over det KRD s Grønt hefte antydet. Administrasjonen ønsker å utvikle budsjettdokumentet i større grad til et styringsverktøy. Budsjettet inneholder i år flere målbare mål. Dette skal utvikles videre. Hensikten er å forbedre kvaliteten på våre tjenester. Lønnsoppgjøret for 2012 ble høyere enn forventet. Årslønnsveksten er beregnet til 4,07 %, og lønnsveksten for 2012 er beregnet til 6,3 %. Dette betyr et stort overheng til 2013 på 2,8 %. Det er avsatt i overkant av 5 millioner til lønnsvekst i Dette vurderes som tilstrekkelig. Våre to store pensjonsleverandører har beregnet pensjonskostnadene til; KLP 16,5 % og SPK 13,3 %. Premieavviket er nå på 55 millioner kroner, noe som betyr en amortisering på 5,5 millioner for Avviksbehandlingen og amortisering er problematisk økonomisk, spesielt likviditetsmessig. På VARF-området foreslås det mindre endringer. Positivt er det at gebyret for vann og avløp ikke øker for boliger. Hovedplan avløp skal snart til politisk behandling. På dette området foreslås store investeringer. Den største risikofaktoren kommunen står ovenfor er renteøkning. Det er Hammerfest Eiendom KF som har den største gjeldsbelastningen. Hammerfest kommune har budsjettert med 2,2 % renter på flytende lån. For å få budsjettet i balanse er det gjennomført nedskjæringer på 2,5 %. Det har blant annet resultert i fjerning av over 20 årsverk innen skole, barnehage, SFO, helse og pleie.

5 RÅDMANNENS INNLEDNING 5 Helse- og omsorgsektoren har behov for store strukturendringer og arbeidet med dette fortsetter og framkommer i budsjettet. Budsjettendringen beløper seg til 1 million, fra 155 mill i 2012 til 154 i 2013 mill. (netto drift) Det er verdt å merke seg foreslåtte endringer i forhold til Pensjonærhjemmet og Tjenesten for funksjonshemmede. Samhandlingsreformen er også en utfordring. Administrasjonen har budsjettert med en økning på 2,2 mill til utskrivningsklare pasienter og medfinansiering. For å oppfylle intensjonen med reformen, er det budsjettert med en ny stilling som folkehelsekoordinator (kostnadsført sentraladm). Barn- og ungesektoren har også behov for strukturendringer, og administrasjonen foreslår endringer fra 2014 i forhold til Forsøl og Daltun. Utgiftene til private barnehager økes betraktelig, samt 3 mill økning på utgiftene til barnevern. Budsjettendringen beløper seg til +10 mill, fra 220 mill til 230 mill. Kultur- og samfunn har justert sitt budsjett med 2,5 %. Det er ikke foreslått vesentlige endringer, men rådmannen er av den oppfatning at strukturendringer må gjennomføres. Budsjettendringen beløper seg til 0, fra 78 mill til 78 mill. Sentraladministrasjonen (inkl. NAV) har tatt ned budsjettet med 2,5 %. Budsjettendringen beløper seg til -5 mill, fra 219 mill i 2012 til 214 mill i Det er ikke budsjettert med utbytte i budsjettet. Det er ikke foreslått vesentlige investeringer. Det er avsatt prosjekteringsmidler til Rypklubben, Sjøgata/Rådhusplassen og boligområder Fjordadalen. Det er foreslått avsatt 5 mill til mindre investeringer/kjøp av leaset utstyr, samt 2,8 mill til investeringer av maskiner teknisk drift. Overføringene til Hammerfest Eiendom KF er gjennomført som vanlig. Som nevnt tidligere, har kommunen gjennomført nedskjæringer på 2,5 %. Det har ikke vært et krav til Hammerfest Eiendom KF. KF et er dermed prioritert fra administrasjonen sin side. Utgifter til renter og avdrag en korrigert i forhold til gjeldende prinsipper. Hammerfest Eiendom KF signaliserer økt behov for vedlikeholdsmidler. Det er avsatt 2,5 mill kr ekstra til vedlikehold. Beløpet er budsjettert i kommunen. Investeringsområdet (planperioden) til Hammerfest Eiendom inneholder bl.a nye omsorgsboliger i sentrum Kommunestyre vedtok i juni 2011 økonomiske handlingsregler med 6 hovedpunkter. Rådmannen oppsummerer utviklingen slik i : Brutto driftsresultat viser svak positiv utvikling Netto driftsresultat viser positiv utvikling Finansiering av investeringer er fulgt opp av administrasjonen Bruk av eiendomsskatt utvikles positivt Størrelsen på disposisjonsfondet viser negativ utvikling Gjeldsgraden utvikles negativt

6 6 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE ORGANISASJON

7 VISJON, STRATEGI OG MÅL 7 VISJON, STRATEGI OG MÅL Kommunestyret vedtok 23 mai 2006 ny kommuneplan for Hammerfest , samfunnsdelen. Planen finnes på kommunens hjemmeside: Her gjengis noen hovedpunkter: VISJON:

8 8 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE VERDIER:

9 VISJON, STRATEGI OG MÅL 9 HOVEDMÅL:

10 10 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE PERSPEKTIVER OG STRATEGIER:

11 FOKUSOMRÅDER I PLANPERIODEN FOKUSOMRÅDER I PLANPERIODEN Samfunnsutvikling Den utvikling Hammerfest-samfunnet har vært gjennom de siste årene, først og fremst skapt av Snøhvitutbyggingen, har gjort at Hammerfest er i en unik situasjon i Finnmark og Nord-Norge. Vi har opplevd en solid økonomisk vekst, mange nye næringsetableringer og positiv utvikling i arbeidsmarkedet. Det har også vært en positiv befolkningsutvikling. Gjennom følgeforskning Snøhvit og andre undersøkelser er det også dokumentert at ungdommers og unge voksnes holdning til det å bo i Hammerfest har hatt en klar positiv tendens i de siste årene. Dette er kanskje en av de viktigste endringene med tanke på en framtidig positiv utvikling i vår kommune. Goliatutbyggingen og en betydelig økning i leteaktiviteten i Barentshavet, vil forsterke denne veksten ytterligere. Utbyggingsperioden på Melkøya fra 2002 og fram til i dag, har gitt Hammerfest kommune ny og viktig kunnskap om hvilke muligheter og utfordringer kommunen og samfunnet for øvrig møter ved store utbygginger. Det er viktig å kunne utnytte denne kunnskapen godt dersom en skal utnytte potensialet i denne aktiviteten. Tilgjengelige arealer til ulike utbyggingsformål er en utfordring vi har allerede, og som vi vet vil forsterke seg framover om vi ikke er proaktiv. De naturgitte forhold i Hammerfest kommune, så som topografi, klima, skredfare og reindriftas arealbehov, gjør at vi har få og små områder i tilknytning til eksisterende bebygde områder, som er enkle og rimelige og ta i bruk til utbyggingsformål. Det igangsatte arbeidet med Delplan for Hammerfest og Rypefjord vil avklare potensialet for en høyere utnyttelse i de allerede utbygde områdene. Det er likevel helt nødvendig også å ta i bruk nye områder om vi skal kunne møte framtidens behov, spesielt gjelder dette industriarealer. Her vil Strømsnes-området være svært viktig å få frigjort. Gjennom vedtak av kommunens planstrategi høsten 2012, har vi fått et godt verktøy for prioritering av viktige planoppgaver fremover. I tillegg er det i dette dokumentet fastslått at vi skal ha et utstrakt samarbeid med Kvalsund kommune i utviklingsarbeidet. Befolkningsutvikling Etter mange år med nedgang i folketallet fra midten av 90-tallet og framover, nådde vi en bunn i 2002 med 9020 innbyggere. I årene etter dette har vi hatt vekst hvert år, dog noe ujevn. I perioden steg folketallet i med 521 personer. Den største veksten hadde vi i årene 2009 og 2010, med en økning på til sammen 419. Fra januar 2011 til juli 2012 har veksten vært adskillig lavere, med en økning på 55. Uoffisielle tall viser imidlertid en betydelig økning 2. halvår Tabellen under viser befolkningsutvikling også i andre kommuner/regioner i periode For Finnmark som helhet er det en positiv tendens, men med store variasjoner. Region Hammerfest Alta Kvalsund Sør-Varanger Vadsø Øvrige kommuner i V-Finnmark Øvrige kommuner i Ø-Finnmark Midt-Finnmark Finnmark * Tallene er pr.1/7 hvert år.

12 12 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE FREMSKRIVING AV FOLKETALLET I HAMMERFEST Fremskriving av folketallet i Hammerfest Boligbygging En av de viktigste faktorene for befolkningsvekst i Hammerfest kommune er boligmarkedet. Siden Snøhvitutbyggingen startet har vi hatt en stor men ujevn boligproduksjon. I perioder har det vært stor boligmangel, høye priser og lite tilflytting, fulgt av bygging av et stort antall boliger, redusert prispress og stor tilflytting. Befolkningsutviklingen følger i stor grad boligmarkedet. Når vi i den senere tid har opplevd et stramt boligmarked, vil dette i stor grad kunne forklare den lave folketallsøkningen i 2011 og Det er derfor viktig å legge til rette for bygging av et tilstrekkelig antall boliger, både eneboliger, rekkehus, og konsentrert boligbebyggelse, i ulike prisklasser. Gjennom nye tomtetildelingsrutiner, og jevnlige avklaringer av hvilke områder som skal bygges ut av kommunen selv, og hvilke som skal tildeles private aktører, vil vi kunne bli mer målrettet i arbeidet med å løse disse utfordringene. Næringsutvikling Innenfor petroleum har Hammerfest nå nærmere 1200 arbeidsplasser. Det betyr at vi er etablert som en betydelig aktør, noe som medfører at vi oppfattes som mer attraktiv, og som gjør at det stadig kommer nye store og små næringsaktører som varsler at de vil etablere seg i kommunen. Utfordringene framover vil i stor grad bli å håndtere alle som ønsker seg til Hammerfest-området. Igjen er tilgjengelige arealer en avgjørende faktor for å lykkes godt. Også her er det viktig å ha et godt samspill, slik at kommunale og private tilbud utfyller hverandre på en best mulig måte. Andre viktige næringer for Hammerfest som fiskeri og oppdrett har også hatt en positivutvikling de senere årene, med økt antall registrerte fiskere i kommunen, og flere ansatte innenfor oppdrettsnæringen. Her er det fortsatt et stort potensial for vekst. Framtiden for fiskeindustrien er imidlertid usikker, og må følges nøye. De etableringer som er gjort i kommunen de senere årene er i stor grad innen tradisjonelt mannsdominerte yrker, noe som har gjort at det er blitt en viss kjønnsmessig skjevhet. Det er derfor viktig også å fokusere på å få flere kvinner innen disse yrkene, men også etablering av flere kvinnearbeidsplasser. Strategisk næringsplan, vedtatt i 2009, er kommunens viktigste overordnede plan for næringsarbeid fram til Det er i denne planen vedtatt fire satsingsområder; Energi- og leverandørindustri, Hav- og kystnæringer, Kultur-, reiselivs- og opplevelsesnæringer samt Service og tjenesteyting. Planen har vært viet for lite fokus de siste to årene, men gjennom utarbeidelse av en ny handlingsdel første halvår i 2013, vil næringsarbeidet kunne bli enda mer målrettet. Sysselsetting og kompetanse Mangel på arbeidskraft kan være en veksthemmende faktor. Det er derfor viktig at vi setter oss i en posisjon som gjør at vi oppfattes som et samfunn det er attraktivt å komme til og å bli i. De senere års solide satsing på skolesiden og kultursiden, med bygging av flotte skolebygg og Arktisk Kultursenter, har gjort oss betydelig mer attraktiv. Videreføring av skolesatsingen er viktig. Tilstrekkelig antall barnehageplasser er også en meget viktig faktor. Det er vedtatt en betydelig satsing på utbygging av barnehagetilbudet, noe som er svært viktig for å tiltrekke seg nødvendig kompetanse.

13 FOKUSOMRÅDER I PLANPERIODEN En annen viktig forutsetning for å lykkes med nødvendig rekruttering til næringslivet og ikke minst det offentlige, er at vi har et boligmarked som gir alle yrkesgrupper mulighet til å skaffe seg bolig til priser det går an å leve med. Tilstrekkelig og riktig kompetanse er et nøkkelord for en positiv utvikling. Petroleumsnæringens inntog, og satsingene innenfor fornybar energi, gjør at det stilles krav til kompetanse som bare i liten grad finnes i regionen fra før. Arbeidet med nye og forbedrede undervisningstilbud, både innenfor videregående skole og høyskole, må videreføres. Også innenfor andre nye og også tradisjonelle næringer vil kompetanseutvikling bli av avgjørende betydning. STRATEGI: FOKUS PÅ MILJØ, RESSURS OG ESTETIKK Kommunikasjonsmessig infrastruktur En forutsetning for å kunne håndtere framtidige utfordringer, er å få på plass gode kommunikasjonsløsninger. Arbeidet med ny flyplass ved Grøtnes må fortsatt ha høy prioritet. Planarbeidet er igangsatt, og gjøres i tett samarbeid med Kvalsund kommune. I tillegg til dette gjennomfører Avinor en utredning for å avklare mulige andre lokaliteter for en ny flyplass i Hammerfest. Oppgradering av Riksvei 94 Skaidi Hammerfest er også et meget viktig tiltak. Tunnel ved Sjåholmen ble ferdig i 2012, og planarbeidet for resten av strekningen Skaidi-Hammerfest er igangsatt av Statens Vegvesen i samarbeid med Hammerfest og Kvalsund kommuner. Planarbeidet forutsettes gjort så raskt at bygging kan starte i Kommunedelplan for ny innfartsvei til Hammerfest er vedtatt, og prinsippvedtak og bompengefinansiering er gjort av kommunestyret. Detaljreguleringen av hele strekningen Saragammen Fuglenes er i gangsatt av Statens Vegvesen, i nært samarbeid med kommunen. En slik vei vil være av avgjørende betydning for å kunne løse de transportmessige utfordringer framover. I tillegg vil en ny veitrase, særlig dersom den kombineres med et parkeringsanlegg i Salenfjellet, gi en meget stor miljøgevinst, spesielt for Hammerfest sentrum. Forventet oppstart av bygging er Forskjønning/miljø Tiltalende omgivelser er en ofte undervurdert faktor. Det har stor betydning for innbyggernes trivsel og selvfølelse, og det har også stor betydning omdømmemessig og i rekrutteringssammenheng. Oppgradering av sentrumsgatene med fortau, fortausvarme og fjernvarme er på det nærmeste ferdig. Mange andre prosjekter er på gang, både lyssetting, strandpromenade, oppgradering av torget/strandgata, gangveier, tilrettelegging for friluftsliv, osv. Brukere og tjenester KVALITET I ALLE LEDD Kvalitetsforbedring er viktig og Hammerfest kommune har som mål å forbedre både interne og eksterne tjenester. Da må brukerne av tjenestene kunne gi tilbakemeldinger. Brukerundersøkelser: Grunnskolen gjennomfører årlig Elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn. Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse fra Utdanningsdirektoratet hvor elever får si sin mening om forhold som er viktige for læring og trivsel. Svarprosenten er opp mot 100%. De enkelte skolene arbeider med resultatene fra undersøkelsen i alle rådsorganer og bruker funnene til å sette inn nødvendige tiltak. Resultatene publiseres via Skoleporten og omtales i Kvalitetsmelding for grunnskolen i Hammerfest. Virksomhet for kultur og idrett har i 2012 gjennomført brukerundersøkelse for følgende fagenheter: Arktisk kultursenter, biblioteket, kulturskolen, ungdomstjenesten og folkebadet. Brukerundersøkelsen hadde som formål å kartlegge hva publikum mener om våre tilbud, samt undersøke årsaker til at publikum ikke velger å benytte seg av de enkelte tilbudene. Mylingen barnehage har gjennomført en undersøkelse om mobbing blant de to eldste årskullene. Resultatet er

14 14 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE brukt internt og presentert på foreldremøte. Internt i kommuneadministrasjonen gjennomføres det rutinemessig brukerundersøkelser etter alle ledersamlinger og lederopplæringstiltak som et ledd i evalueringen og videreutviklingen av disse lederarenaene. HØY SELVBETJENINGSGRAD Innbyggere og brukere skal i størst mulig grad kunne forholde seg til de kommunale tjenestene også utenom vanlige åpningstider. På kommunens hjemmeside er det derfor lagt ut beskrivelser av en rekke tjenester, samt tilrettelagt for at det skal være mulig å fylle ut og sende inn søknader elektronisk. Innbyggere og brukere forventer i stadig større grad å finne slike tilbud på offentlige nettsider. Elektroniske skjemaløsninger Skjemaportalen er en interaktiv nettportal for søknader om kommunale tjenester som nås via kommunens hjemmeside. Fra november 2011 er kommunen gått over på en ny versjon av portalløsningen. Løsningen driftes av leverandør og kommunen er sikret fortløpende oppdatering ved nye versjoner av søknadsskjemaene. Egenproduserte skjemaer er dermed ikke lengre i bruk, mens en del nye skjema er blitt tilgjengelig. Per oktober 2012 er antallet skjema i portalen 83 (ca 100 i 2011) hvorav 61 (ca 50 i 2011) er såkalte dialogskjema som kan leveres elektronisk. Sektor for Barn og unge har i 2012 tatt i bruk Hypernet, som er en egen portalløsning for barnehagesøknad, innmelding av skolebegynnere og søknad om SFO-plass. Bruk av e-skjemaer i skjemaportalen Resultater fra perioden viser at vi kan forvente et årlig forbruk på mellom elektroniske skjema i Hammerfest kommune. Per 1. oktober har vi mottatt totalt 983 elektroniske skjema for Den hyppige bruken av de elektroniske skjemaportalene viser at innbyggerne våre er sterkt motivert for å bruke elektroniske løsninger i samhandlingen med kommunen. Tidspunktene for innleveringer viser at vi har en døgnåpen kommune når det gjelder skjemainnlevering. Barnefamiliene er den største brukergruppen av dialogskjemaene. Hittil i år har vi mottatt 319 søknader om opptak i barnehage, 136 innmeldinger av grunnskolebegynnere, 166 innmeldinger i SFO, 139 søknader om permisjon fra undervisning og 66 søknad om inntak i kulturskole. KVALITET, BREDDE OG TILGJENGELIGHET I OFFENTLIGE TJENESTER På kommunens hjemmeside er de fleste kommunale tilbud og tjenester beskrevet (114 tjenestebeskrivelser per 1. oktober 2012). Nettsiden benyttes både av innbyggere, foreningsliv og næringsliv som søker informasjon om tjenester og tilbud, og av personer som vurderer Hammerfest som turistmål eller som framtidig bosted/arbeidssted. En ny hjemmesideløsning, med en teknisk funksjonalitet som er i samsvar med dagens krav til offentlige hjemmesider, ble tatt i bruk fra februar 2010 og i september 2011 ble siden oppgradert med et nytt oppsett/layout og en ny organisering av innholdet. Samtidig ble det tatt i bruk løsninger for oversettelse av hjemmesiden til andre språk (engelsk, fransk, tysk og russisk) og endring av skriftstørrelse som tilrettelegging for svaksynte. Det ble også åpnet for at lag, foreninger og andre skal kunne legge ut arrangementer i en Hva skjer -kalender, og det er tatt i bruk en meldingsløsning for infrastrukturproblemer (gatelys, vegskilt, hull i vei, overvann osv) kalt Fiks gata mi. Det er fortsatt ikke kommet på plass en løsning for ansattsøk. Selv om kommunens hjemmeside nå har en god funksjonalitet, gjenstår det mye innsats for å få på plass de interne rutinene for bruk og vedlikehold. Hammerfest kommune oppnådde 4 av 6 stjerner i den nasjonale kvalitetsvurderingen av offentlige nettsteder som ble utført av Norge.no høsten 2011 (5 stjerner i 2010). Vi var da ett poeng unna 5 stjerner. Sosiale medier: Kommunen har offisiell konto både på facebook og Twitter. Kommunen har per oktober 2012 totalt 880 likere av facebook-siden og 495 følgere på Twitter. Det legges størst innstats inn i facebooksiden og kommunen oppnår god respons og dialog med innbyggere via denne kanalen. Det er utformet egne retningslinjer for kommunens offisielle kontoer på sosiale medier. Telefoni: Omleggingen til IP-telefoni er fullført. Det er nå kun Nissenskogen barnehage som har trådløs kommunikasjon og ikke er knyttet opp mot IP-telefonisystemet. Dermed kan alle virksomheter med unntak av Nissenskogen barnehage nås via kommunens sentralbord.

15 FOKUSOMRÅDER I PLANPERIODEN Bygningsarkiv Weblager: Byggesaksarkivet og bygningsarkivet til Hammerfest Eiendom KF ble skannet i løpet av 2011 og dokumentene er overført til weblager. Det lokale arbeidet med å rydde i dokumentmassen er i sluttfasen. Dette innebærer at informasjon vedr eiendommer i Hammerfest kommune nå er elektronisk tilgjengelig for aktuelle virksomheter i kommunen. I framtiden vil dette kunne gjøres tilgjengelig også for eksterne brukere. Inntil videre må eksterne brukere kontakte Servicekontoret for å få tilsendt til informasjon/ dokumenter fra Weblageret. Servicekontoret publikumsmottaket: Servicekontoret ditt første stopp i kommunen, er kommunens knutepunkt for alle typer publikumshenvendelser. Servicekontoret svarer på spørsmål og utfører tjenester på vegne av alle sektorer. Fra desember 2010 er servicekontoret lokalisert i rådhuset ved hovedinngangen. Det er satt opp en interaktiv info-skjerm inne i servicekontoret og en ordinær infoskjerm i inngangspartiet. Det er ikke kommet på plass bruker-pc i eller nært servicekontoret. Økonomisk rådgivning / gjeldsrådgivning i servicekontoret: I løpet av 2011 har 63 husstander søkt og fått bistand i forbindelse med gjeldsproblemer/gjeldsforhandlinger (73 husstander i 2012 og 59 husstander i 2009). Ca 65% av sakene i 2011 er løst utenrettslig. I tillegg har 21 husstander fått generell økonomisk rådgivning, herunder bistand til å sette opp husholdningsbudsjett, fremme klager til skattemyndigheter i forbindelse med skjønnsligninger, råd til å styre økonomien, informasjon om finansieringsmuligheter i forbindelse med boligkjøp samt søkt rentefritak i forbindelse med studielån. En vesentlig årsak til at husstander får økonomiske problemer er lett tilgang på kreditter (kort); - i noen tilfeller i kombinasjon med inntektsnedgang som følge av arbeidsledighet eller overgang til AAP eller pensjonsordning. Høye boliglån / boutgifter er i liten grad årsak til at gjeldsproblemer oppstår. Boligkontoret i servicekontoret: Per desember termin 2011 hadde vi 206 søknader om bostøtte hvorav 195 ble innvilget (207 søknader per 12/2010 hvorav 190 ble innvilget). Dvs en økning på 2,6% i antallet bostøttemottakere i 2011 jf Det er i gitt tilsagn om ca i startlån i 2011 (ca i 2010). Det er behandlet totalt 151 startlånsøknader i 2011 (120 søknader i 2010), dvs en økning på 25%. Det ble gitt 15 avslag i 2011 (14 avslag i 2010). Sektorene: Mål og tiltak er behandlet under de respektive sektorene. Medarbeidere STRATEGI: ATTRAKTIV ARBEIDSGIVER Kampen om arbeidskraften -rekrutterings- og stabiliseringstiltak Kommunens store satsningsområde fremover må være rekrutterings- og stabiliseringstiltak. Kommunen trenger arbeidskraft og med den samfunnsutviklingen vi har i Hammerfest, har vi fått et arbeidsmarket preget av større konkurranse om arbeidskraften. Vi har avsluttet et rekrutterings og stabiliseringsprosjekt i regi av Fylkesmannen og KS, og kommunal strategi er under utarbeidelse. Målsettingen er at denne skal være ferdigstilt til 2013, og vil bli et underdokument til Arbeidsgiverpolitiske retningslinjer. Medarbeidere vil ha tillitt, medbestemmelse og glede i arbeidshverdagen og for å være en attraktiv arbeidsgiver må vi derfor fortsette å ha fokus på omdømme, godt arbeidsmiljø, god lønnspolitikk, og mere fleksible arbeidstidsordninger. Blant annet vil økt innflytelse og kontroll over egen arbeidssituasjon føre til at arbeidstakerne blir mer fornøyd og engasjert. Våre unge arbeidstakere ønsker blant annet å jobbe i en organisasjon som er endringsorientert og som har stort fokus på utvikling. Vi ønsker å øke avgangsalderen for våre medarbeidere, og beholde den kompetansen de har ervervet seg gjennom et langt arbeidsliv lengst mulig. I hvilken grad kommunen klarer å være visjonær og innovativ vil være avgjørende for om vi lykkes med rekrutteringsutfordringene våre samt om vi klarer å stimulere til bolyst. Det er viktig at vi setter oss mål om å være en utviklings- og endringsorientert kommune og det er viktig at vi ikke senker kravene til dette selv om vi står overfor en utfordrende økonomisk situasjon. Ledelse Kommunen må arbeide for å utvikle trygge og tydelige ledere, og følge opp den vedtatte lederutviklingsplanen som har flere tiltak innenfor sentrale tema som blant annet ledelse, kulturbygging, kommunikasjon og samhandling, personlig lederutvikling, prosjektledelse og basis lederopplæring. Hensikten med lederprogrammet

16 16 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE er blant annet å sikre felles utvikling og felles kulturbygging av organisasjonens ledergruppe samt sikre at alle lederne får samme kompetanse. Det er viktig at vi utvikler dyktige ledere som kan utfordre, stille krav og støtte sine medarbeidere. Samspillet mellom den politiske ledelsen og den administrative toppledelsen er også viktig i denne sammenheng. Godt samarbeid og dialog på dette området er avgjørende for utvikling av organisasjonen og lokalsamfunnet. Kompetanse Riktig og god kompetanse sikrer oss kvalitet i tjenestene, innovasjon og utvikling og et godt omdømme som en attraktiv arbeidsplass. Fokus på faglig utvikling, tilrettelegging for læring på arbeidsplassen, og muligheten for refleksjon og kollegaveiledning er viktig for å øke trivselen for de ansatte og beholde og utvikle medarbeidere. Man må vurdere om kommunen besitter de nødvendige kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger for å kunne ivareta det ansvaret og utføre de oppgaver man er satt til. Det er derfor viktig at kommunen arbeider planmessig og systematisk med kompetanseutvikling fremover, og eventuelt iverksetter tiltak for å anskaffe, utvikle eller bedre anvendelsen av kompetansen internt. Vi har begynt med kompetansekartlegging av samtlige ansatte i kommunal sektor og vil fortsette med dette. STRATEGI: FRISKE ARBEIDSPLASSER Helse, miljø og sikkerhet Hammerfest kommune må arbeide systematisk for å fremme en kultur hvor helse, miljø og sikkerhet ivaretas og HMS- og kvalitetssystemet må driftes godt og fortsatt videreutvikles. Både det fysiske og psykososiale arbeidsmiljø skal ivaretas og vår HMS koordinator skal bidra med faglig bistand, veiledning og opplæring overfor ledere og andre. Hammerfest kommune har et brukervennlig avvikssystem som heter QM+. Her kan alle ansatte registrere avvik og nærmeste leder må tiltaksbehandle avviket og sette inn tiltak for å unngå at den uønskede hendelsen skjer igjen. I QM+ ligger også kommunens styrende dokumenter i forhold til HMS. Her finner også veiledninger, rutiner, rapporter, handlingsplaner og skjemaer som er aktuelle i forhold til helse, miljø og sikkerhet. Alle ansatte skal ha opplæring i å håndtere avvikssystemet QM+. Arbeidet med å redusere sykefraværet er krevende og utfordrende. Årsakene til fraværet er mange og sammensatte og dermed er også virkemidlene for sykdomsforebygging og fraværsreduksjon mangfoldige. IA arbeid og oppfølging av sykemeldte er ordinære driftsoppgaver der kommunen har interne rutiner og handlingsplaner. Dette arbeidet krever kontinuerlig fokus både fra strategisk ledergruppe, virksomhetsledere, stabsfunksjoner og ikke minst den enkelte ansatte selv. Det er viktig at lege, tillitsvalgt, hovedverneombud, bedriftshelsetjenesten og NAV arbeider godt sammen om dette.. Systematisk arbeid er avgjørende for å lykkes med å redusere sykefraværet. Kommunen må i denne forbindelse heve sin kompetanse innen statistikk for bedre å kunne beskrive og analysere data og samt ta i bruk de eksisterende rapportverktøy mer hensiktsmessig. MÅLOMRÅDE: SYKEFRAVÆR Nasjonale mål/føringer: Hammerfest kommune er en Inkluderende arbeidsliv kommune. Intensjonen med IAhandlingsplan og hovedmålet er å redusere sykefraværet til maksimal 5,6%. Det gjennomsnittlig sykefraværet på landsbasis 2. kvartal 2012 er rundt 6,5%(statistisk sentralbyrå). Dette gjelder både egen- og legemeldt fravær. Hovedmål: Et av målene i denne er at vi skal redusere sykefraværet med minimum 5 % pr år i perioden fram til IA-avtalens utløp i 2013 (0,5 % reduksjon av eksisterende fravær kan illustreres med følgende eksempel; ved 10 % fravær i en avdeling vil det bety en reduksjon med 0,5 % til 9,5 % fravær). Vi har tatt utgangspunkt i Hammerfest kommunes fravær 2011 som var: 10%. Vi vil utarbeide målsetting med tiltak for å øke avgangsalder for våre arbeidstakere. Jmr. Hammerfest kommunes IA-handlingsplan Rapportering fra leder om tiltaksoppfølgning og proaktiv jobbing i forhold til arbeidsnærvær. Sykefravær Intern statistikk 10 % 10 % 10 % 10 % 9 % 9 % 8 %

17 FOKUSOMRÅDER I PLANPERIODEN Kommuneøkonomi Strategi: Tæring etter næring Vi må dersom vi også i fremtiden ønsker å ha en akseptabel økonomisk handlefrihet ikke øke lånegjelden ytterligere i årene fremover. Viser til kapittel Gjeldsgrad side 23. Delmål: Langsiktighet og forutsigbarhet i den økonomiske planlegging av drift og investeringer og gode systemer for økonomistyring. Dagens drift - konsekvensjustert budsjett (KJB) KJB uttrykker hva det koster å videreføre driften med det tjenestenivå, de personellressurser, bygg og utstyr som vi har i dag. Dette inkluderer tidligere vedtatte drifts- og investeringstiltak. Tiltaksdelen som legges frem utgjør større og mindre endringsforslag. Videreføring av dagens drift, korrigert for kommunestyrets vedtak i juni, samt andre nødvendige tiltak medfører at driften ikke vil være i balanse i økonomiplanperioden. Delmål: Inntektsøkningen fra petroleumvirksomheten skal sette varige spor og bidra til en ny giv i Hammerfest. Delmål: Øke det økonomiske handlingsrommet Dagens drifts- og investeringsnivå i Hammerfest kommune er så høyt at handlingsrommet er begrenset. Dersom vi fortsetter den høye investeringstakten i de neste årene vil kommunen miste den allerede begrensede handlefriheten vi har i dag. Alternativet er enten å investere mindre eller redusere driften. I økonomiplanen er det forutsatt en moderat renteøkning forhold til dagens rente. Dette vil nok være tilstrekkelig for 2013 og muligens også for I et lengre perspektiv er dette en stor usikkerhetsfaktor som vil kunne få betydelig innvirkning på budsjettbalansen. Den gode inntektsposisjonen Hammerfest kommune har hatt i forhold til andre kommuner allerede er disponert i den sterke økningen i lånegjelden de siste årene. Strategi: Gode budsjettprosesser Det er et overordnet mål å øke det økonomiske handlingsrommet vårt i forhold til i dag. Netto driftsresultat bør derfor årlig ligge i intervallet 5-7 % av samlede driftsinntekter. En av strategiene for å oppnå dette vil være å sikre gode budsjettprosesser i hele organisasjonen. Dessuten må det også være en gjennomgående god budsjettdisiplin. I og med at den enkelte virksomhet har et selvstendig budsjettansvar på nettoramme nivå, er det også viktig å bygge opp budsjettet nedenfra og opp med sterk grad av involvering av virksomhetene. Etter Kommuneloven skal rådmannen gi sin innstilling til formannskapet når det gjelder budsjett og økonomiplan i forkant av formannskapets møte som vedtar innstilling overfor kommunestyret. Når slikt vedtak er fattet, er det derfor formannskapet som formelt har ansvar for budsjett og økonomiplan. For å oppnå en god budsjettprosess og forankring, både internt i organisasjonen og i forhold til det politiske nivået, er det viktig å starte budsjettprosessen i god tid, slik at forannevnte målsetninger oppnås. Vi ser for oss at et grovutkast kan være klar for en presentasjon innen utgangen av juni hvert år. Økt fokus på økonomistyring Det er det siste året vært økt fokus på økt mål- og ressursstyring og budsjettdisiplin. Administrative ledere og politikere har utviklet en kultur som har medført store løpende endringer av driften bl.a. ved stadig nye tiltak og store budsjettreguleringer. Dette medfører at kommunen mister den nødvendige styringen som budsjett og økonomioppfølgingen av budsjett skal gi. Dette har bedret seg det siste året, men fremdeles er kostnadene for høye i forhold til inntektene. Det bør heller avsettes en økonomisk buffer som skal dekke ekstraordinære tiltak som oppstår i perioden. Utover dette bør økonomiplanene og budsjettrammene som vedtas være gjeldende og benyttes som styringsdokumenter i perioden. Hammerfest har på grunn av den spesielle situasjonen vi er i blitt marginalt rammet av finanskrisen, men har på grunn av en svært høy lånegjeld nytt godt av den kraftige rentenedgangen vi har hatt de siste årene. Dette kan fort snu, og en renteøkning vil få store konsekvenser for vår kommune. Vi fikk i 2009, 2010 og 2011 en svikt i skatteinntektene som følge av for høye fordelingstall tidligere år. Vi regner med at vi ikke vil komme i samme situasjon i årene fremover, og dermed kan få en mer forutsigbar situasjon.

18 18 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE ØKONOMISK ANALYSE KS sin vurdering av kommuneøkonomien De siste årene har kommunesektorens gjeld økt kraftig - og langt kraftigere enn inntektsveksten. Det avspeiler sterkt økte investeringer med lite egenkapital. Det aller meste av kommunenes inntekter går til å gi innbyggerne et godt velferdstilbud. Det har vært flere drivere bak investeringsveksten, men den viktigste er den økte befolkningsveksten vi har fått de senere årene og som først og fremst skyldes arbeidsinnvandring. Høy befolkningsvekst, store investeringer og økte låneopptak bygger til sammen en bølge som kan true kommuneøkonomien framover. VELFERD TIL FLERE Det er sterk økonomisk vekst, særlig på grunn av økt aktivitet i oljevirksomheten. Europa er i krise, arbeidsledigheten er høy og stigende, men i Norge er det arbeid nok - og til en lønn mange européere bare kan drømme om. Stor arbeidsinnvandring løser problemet med knapphet på arbeidskraft, men skaper på den annen side flere utfordringer for offentlig sektor. Innvandrerne skal etter hvert ha bolig, transporttjenester og velferdstjenester på linje med den øvrige befolkningen. Det gir kommunesektoren et stort ansvar for å sikre tilbudene. LITE IGJEN TIL SPAREBØSSEN I statsbudsjettet tas det høyde for økte driftskostnader som følge av å yte uendret standard og dekningsgrad på velferdstjenestene for en voksende befolkning. Men hvis tjenestetilbudet skal gis til flere, trengs også økte investeringer. Beregningen av økte driftskostnader gjenspeiler verdifallet i investeringene. Slik sett får kommunene over tid dekket de økte investeringskostnadene. Men altså bare over tid. På kort sikt må kommunesektoren selv finansiere bygging av flere barnehager, skoler og sykehjemsplasser. Når kommunene bruker alle pengene fra staten på drift av velferdstilbud til innbyggerne, må de ut på lånemarkedet. HVA NÅR RENTEN GÅR OPP? Dagens lave renter gjør gjelden lett å bære. Derimot gjør den høye gjelden sektoren sårbar for en framtidig renteøkning. Rentekostnader inngår nemlig ikke i beregningen av hva kommunesektoren trenger av midler for å betjene befolkningsøkningen. Det må kommunene i hovedsak dekke av egne midler, både på kort og lang sikt. KS har beregnet at hver prosent økning i renten medfører om lag 1,6 milliarder i økte utgifter for sektoren samlet. Historisk har det ikke vært uvanlig med en renteoppgang på 4 prosent over to år, for kommunene ville det nå gitt en kostnadsøkning på 6 mrd kroner. PENSJONSBOMBEN Lave renter samtidig med høy lønnsvekst er en stor utfordring for kommunesektorens budsjetter. I ti år har sektoren utgiftsført beregnede pensjonskostnader som er lavere enn det som faktisk er betalt til pensjonsleverandørene. Det skyldes at beregningene av pensjonskostnader systematisk har vært basert på for optimistiske forutsetninger. Det samlede avviket, som foreløpig har nådd 23 milliarder kroner, skal utgiftsføres over de kommende årene og vil derfor belaste kommunebudsjettene betydelig. Samtidig må utgiftsføring av de reelle, årlige pensjonskostnadene økes i kommunenes regnskaper, slik at underrapporteringen ikke forsterkes ytterligere. Økte renter vil dempe framtidige pensjonskostnader, men det må tas høyde for at kommunesektoren i årene framover må bruke en større del av inntektene sine på pensjon.

19 ØKONOMISK ANALYSE 19 Utvalgte KOSTRA-tall Utvalgte kostratall Hammerfest Kostragr 12 Antall Merforbruk I prosent Administrasjonskostnader pr. innbygger % Brutto driftsutgifter i kroner pr. barn i % kommunale barnehager - opphold og stimulering Netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år i % kroner, grunnskoleopplæring Korrigert brutto driftsutgifter pr. mottaker av % kommunale pleie og omsorgtjenester Brutto driftsutgifter i kroner pr.innbygger for % kommunale veier Netto driftsutgifter for kultursektoren % pr.innbygger Netto driftsutgifter pr. innbygger forebygging og % beredskap brann Totalt utvalgte kostratall Hammerfest kommune bruker langt mer resurser innenfor alle områder enn de kommuner det er naturlig å sammenligne oss med. For å oppnå en tilfredsstillende økonomi er Hammerfest kommune nødt til å redusere dette merforbruket de neste årene, og det vil være et mål å redusere avviket på de utvalgte kostratallene med kr.8,5 mill (10%) pr. år i økonomiplanperioden. MÅL Avvik utvalgte kostratall Kostra (Alle tall i mill) 85,2 85,2 76,7 68,2 59,7 51,2 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommunestyre vedtok i juni 2011 økonomiske handlingsregler med 6 hovedpunkter. Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Finansiering av investeringer Bruk av eiendomsskatt Størrelsen på disposisjonsfondet Gjeldsgrad Bakgrunn for innføringen av økonomiske handlingsregler var den negative utviklingen i kommunens økonomi som vi har sett de siste årene.

20 20 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE BRUTTO DRIFTSRESULTAT Brutto driftsresultat er resultatet før finanstransaksjoner, og inneholder en del poster knyttet til investering og pensjon. Disse postene er: MVA-komp investering Avskrivninger Egenkapital investeringer Hammerfest eiendom KF (Kun Deretter føres dette i investeringsregnskapet) Husleie til Hammerfest eiendom KF som skyldes finanskostnader. Premieavvik pensjon Amortisering pensjon Brutto driftsresultat justeres derfor med disse postene, samt med eiendomsskatten. (For 2009 og 2010 har vi også korrigert for ekstraordinære kostnader vei til Melkøya.) Vi får da et resultat som viser hvordan kommunens drift er gitt at vi ikke har finanskostnader, og ikke har eiendomsskatt. Brutto driftsresultat R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Brutto driftsresultat Amortisering pensjon Premieavvik pensjon Avskrivninger MVA-komp investeringer (Fra 2014 føres dette i Finansdel husleie HE KF EK innskudd HE KF (Fra 2012 føres dette i invest Korrigert brutto driftsresultat Eiendomsskatt Korrigert for eiendomsskatt * Alle tall i hele tusen Utvikling i korrigert brutto driftsresultat Hammerfest kommune må hvert år i økonomiplanperioden redusere det negative brutto driftsresultatet betydelig, og innen 2020 ha et positivt resultat. Det vil si at vi hvert år fremover må øke kostnadene mindre enn inntektene. Det legges opp til en liten, men positiv utvikling i 2013.

21 ØKONOMISK ANALYSE 21 NETTO DRIFTSRESULTAT/HANDLEFRIHET Handlefrihet R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Netto driftsresultat Amortisering pensjon Premieavvik pensjon MVA-komp investeringer (Fra 2014 føres dette i EK innskudd HE KF (Fra 2012 føres dette i invest Korrigert netto driftsresultat Frie inntekter R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Eiendomsskatt Andre statlige overførsler Frie inntekter Handlefriehet -0,25 % 1,25 % 1,99 % 4,33 % 2,75 % 1,44 % * Alle tall i hele tusen. Handlefrihet 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % -5,00 % -10,00 % Myndighetene anbefaler at kommunene har et netto driftsresultat på 3 5 % av frie inntekter, men på grunn av den høye gjeldsgraden Hammerfest kommune har bør vi ligge over 6 %. For å få et mest mulig korrekt bilde av netto driftsresultat korrigeres resultatet for MVA kompensasjon investering og premieavvik/amortisering pensjon.(for 2009 og 2010 korrigeres det også for ekstraordinære kostnader vei til Melkøya). I forhold til budsjett 2012 er netto driftsresultat mellom 20 og 25 mill for lavt til å tilfredsstille myndighetenes anbefaling. FINANSIERING AV INVESTERINGER Investeringer som gjøres av Hammerfest eiendom KF, og som gjelder formålsbygg hvor Hammerfest eiendom skal være leietaker skal finansieres med 70 % lån, 20 %, MVA-komp og 10 % egenkapital innbetalt av Hammerfest kommune. Eventuelle eksterne tilskudd skal benyttes til reduksjon av låneopptak. Dersom Hammerfest kommune kun skal være leietaker for deler av bygget skal egenkapitalen reduseres tilsvarende. Investeringer som foretas av Hammerfest kommune skal finansieres på følgende måte: Vann og avløp finansieres med låneopptak, med en løpetid tilsvarende avskrivningstiden. Andre investeringer med avskrivningstid på 20 år eller mer finansieres med låneopptak og MVA-komp. Løpetid 20 år Investeringer med kortere avskrivningstid enn 20 år finansieres med egenkapital. Dette innarbeides i budsjettene fra og med 2012.

22 22 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE BRUK AV EIENDOMSSKATT Hammerfest kommune har store inntekter gjennom eiendomsskatten. Disse indeksreguleres ikke, slik at det er viktig at vi ikke er avhengig av disse inntektene i ordinær drift. Ref punktet om brutto driftsresultat ovenfor. Eiendomsinntektene skal brukes til følgende: Netto finanstransaksjoner Finansdelen av husleien til Hammerfest eiendom KF 10% egenkapital på investeringer i formålsbygg som gjøres av Hammerfest eiendom KF Finansiering av egne prosjekter med en avskrivningstid mindre enn 20 år. Overførsel til disposisjonsfondet for bruk til fremtidige investeringer. Slik den økonomiske situasjonen er i dag benyttes eiendomsskatten også til å finansiere et negativt brutto driftsresultat. Se punkt om brutto driftsresultat ovenfor. DISPOSISJONSFOND Disposisjonsfond R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Disposisjonsfond Totalt Brutto driftsinntekter Disposisjonsfond i % 2,55 % 2,52 % 2,48 % 5,03 % 3,95 % 4,53 % * Alle tall i hele tusen. 14,00 % 12,00 % 10,00 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % 0,00 % Hammerfest kommune har blant annet på grunn av en skattesvikt i 2009, 2010 og 2011brukt opp store deler av frie driftsfond. For å sikre et fremtidig tilfredsstillende handlingsrom bør disposisjonsfondet bør utgjøre mellom 7 og 10 % av kommunens brutto driftsinntekter. I 2013 dette tilsvare mellom 65 og 95 millioner kroner. Også i 2012 budsjetteres det med en nedgang i våre reserver.

23 ØKONOMISK ANALYSE 23 GJELDSGRAD Gjeldsgraden for Hammerfest kommune inkludert KF ene er på om lag 284 % (2010) av brutto driftsinntekter. Dette beløpet må reduseres, og på sikt komme ned på gjennomsnittet for kostragruppe 12 (200% i 2012). Vi har store investeringer foran oss de neste årene, slik at vi i inneværende økonomiplanperiode ikke kan regne med noen vesentlig reduksjon. Målet for økonomiplanperioden vil derfor være at gjeldsgraden ikke øker utover nivået i ,0 300,0 200,0 100,0 0, Hammerfest Kostragruppe 12 Finnmark Sør Varanger Gjeldsgrad Hammerfest 208,9 207,9 229,8 248,4 265,4 284,5 300,6 Kostragruppe ,5 175,6 179,6 186,7 185,5 192,9 200,4 Finnmark 187,1 190,2 197,9 203,8 217,2 226,5 225,8 Sør Varanger 190,2 190,3 177,5 191,2 202,5 240,4 250,0 For å kunne foreta større innvesteringer i fremtiden er av avhengig av å øke egenkapitalandelen på prosjektene. OPPSUMMERING FINANSIELLE MÅL Økonomiske mål Korrigert brutto driftsresultat (I mill kroner) -83,0-62,1-50,6-48,8-38,0-30,0-20,0 Korrigert netto driftsresultat (I mill kroner) -19,9-1,6 8,7 14,2 30,0 40,0 50,0 Saldo disposisjonsfond (I mill kroner) 28,1 22,3 22,6 22,6 50,0 60,0 70,0 Gjeldsgrad (KOSTRA) 284,5 300,6 300,0 297,5 295,0 295,0 285,0 Økonomiplanen for gir ikke tilfredsstillende måloppnåelse for våre finansielle må, men retningen er riktig. Det vil kunne være behov for ytterligere nedtak av kostnadene de neste årene. MÅL KOMMUNEBAROMETER Kilde Kommunebarometeret (Plassering netto driftsresulta Kommunebarometeret (Poeng netto driftsresultat) 1,2 1,6 4,3 4,6 4,9 5,2 5,5

24 24 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE ØKONOMISK UTVIKLING I HAMMERFEST KOMMUNE Hammerfest kommune hadde en positiv økonomisk utvikling fra 2004 til Fra 2007 til 2009 opplevde vi et dramatisk fall i både brutto og netto driftsresultat. I 2010 og 2011 er utviklingen snudd, og vi har fått en svak forbedring i kommunens økonomiske situasjon. På grunn av noen svake år er kommunens frie inntekter nu på et minimum, og det er behov for ytterligere forbedringer de neste årene. Rentene har vært lave de siste årene, men det forventes en gradvis økning de neste årene. Dette vil både føre til økte rentekostnader for kommunen og økt husleie til Hammerfest eiendom KF. En generell renteøkning medfører også at de private skatteyterne får økte fradrag, og lavere skatt. PROGNOSE FOR UTVIKLING I FOLKETALL I ØKONOMIPLANPERIODEN Tallene for befolkningsveksten i perioden er basert på årlig vekst på 1,50 %. Befolkningsutvikling år år år år år år år år år og eldre Totalt * Tall pr. 1/1 hvert år, og er forutsatt samme prosentvise vekst i alle aldersgruppene.

25 ØKONOMISK ANALYSE 25 FRIE INNTEKTER Brukerbetalinger og andre salgs og leieinntekter forventes å stige i samsvar med kommunal deflator. Rammetilskuddet og skatt på inntekt og formue forventes å stige noe i forhold til en økt befolkning og kommunal deflator. Skatteinngangen har de siste årene ligget klart over gjennomsnittet for landet. I 2012 viser foreløpige tall at vi er omtrent på landsgjennomsnittet. Eiendommene i Hammerfest kommune skal retakseres i økonomiplanperioden, men i budsjett og økonomiplanen er det ikke budsjettert med noen vesentlig økning. UTVIKLINGEN I RAMMETILSKUDD, SKATT PÅ INNTEKT/FORMUE OG EIENDOMSSKATT Rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Totalt * Alle tall i hele tusen. VARF VANN, AVLØP, RENOVASJON OG FEIING Vann, avløp, renovasjon og feiing omfattes av kommunens selvkostområde. Kommunen kan bare ta gebyrer for å dekke kostnadene innenfor området. Definisjon av selvkost er: den merkostnaden kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Ved overskudd på området skal dette avsettes på fond for så å dekke merforbruk i andre perioder. Hammerfest har pr i dag ingen midler på fond som kan brukes for å redusere kostnaden for brukerne. Innenfor renovasjon er det satt et lovmessig krav om at selvkost skal danne grunnlag for innbyggernes brukerbetaling. Forurensingsloven 34 bestemmer at kommunen skal fastsette gebyrer til dekning av de totale kostnadene ved å produsere tjenesten. For Hammerfest dekkes denne tjenesten i sin helhet av brukerbetalinger. Vann og avløp reguleres av Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter og forurensingsforskriften kapittel 16. Utgangspunktet for loven og forskriften er at brukerne av tjenesten i kommunen bør bære kostnadene forbundet med tjenestene. For vann og avløpsområdet er det budsjettert med en dekningsgrad på 100 % fra Feiing styres av Brannvernloven 28 og brukerbetalingene kan maksimalt dekke selvkost. Nye avgiftsatser fremgår av gebyr og avgiftsregulativet. Nye avgifter fremgår også i eget kapittel i økonomiplanen.

26 26 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE DRIFTSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN Økonomiplan HOVEDOVERSIKT DRIFT Hovedoversikt drift R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjen Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjp Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifte Tap på finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindrefor Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditesreserve SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L = I+J * Alle tall i hele tusen.

27 DRIFTSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN DRIFTSBUDSJETT FORDELT PÅ SEKTOR 10 Sentraladministrasjon R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift/inntekt NAV R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift/inntekt Barn og unge R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift/inntekt Helse og omsorg R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift/inntekt Kultur og samfunn R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift/inntekt * Alle tall i hele tusen BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFT Budsjettskjema 1A drift R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidl års regnskm merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt drift Merforbruk/mindreforbruk * Alle tall i hele tusen.

28 28 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE HOVEDOVERSIKT INVESTERING Hovedoversikt investering R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM INNTEKTER (L) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i kommunal tj.prod Kjøp av varer og tj som erstatter kommunal tj.prod Overføringer Renteutg, provisjoner og andre finansutg Fordelte utgifter SUM UTGIFTER (M) Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning tidligere års udekket Avsetning til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N) FINANSIERINGSBEHOV (O = M+N-L) Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års overskudd Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve SUM FINANSIERING (R) UDEKKET/UDISPONERT (S = O-R) * Alle tall i hele tusen. LÅNEØKNING Låneøkning R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Bruk av lån Betalte avdrag investeringsregnskap Betalte avdrag driftsregnskap Låneøkning

29 DRIFTSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN BUDSJETTSKJEMA 2A INVESTERING Budsjettskjema 2A Investering R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Bruk av ubunne3t investeringsfond Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert * Alle tall i hele tusen.

30 30 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE RENTER OG AVDRAG Beregning av renter og avdrag løpende lån. Saldo 1/ Rente Renter Avdrag Kommunalbanken ,00 2,20 % KLP ,00 4,94 % Kommunalbanken ,00 2,20 % Kommunalbanken ,00 2,20 % Kommunalbanken ,00 2,20 % Kommunalbanken ,00 2,20 % Kommunalbanken ,00 2,20 % Kommunalbanken ,00 2,20 % Kommunalbanken ,00 2,20 % SWAP (Nordea) ,00 4,71 % SWAP (Sparebanken Nord Norge) ,00 5,59 % SWAP (Nordea) ,00 4,09 % Totalt eks startlån , * SWAP renten beregnes ved å redusere oppgitte rente over med 3 mnd NIBOR. Forutsetninger: Gjennomsnittlig 3 mnd NIBOR: 2,00 % Margin kommunalbanken 0,20 %

31 GENERELLE BUDSJETTENDRINGER 31 GENERELLE BUDSJETTENDRINGER SR Økt eiendomsskatt SR Endring skatt og rammetilskudd RA Redusert rente på grunn av forfall fastrentel RA Redusert rente ved salg av tomter i Mellomv RA Endring av renter/avdrag de neste årene RA Endring i utbytte fra Hammerfest energi FO Bruk og avsetning til disposisjonsfond HE Endring husleie nåværende bygg SA Avsatte midler til vedlikehold bygg Totalt Økt eiendomsskatt Eiendomsmassen skal retakseres i 2013 med virkning fra SR Økt eiendomsskatt Verker og bruk Annen fast eiendom Totalt Endring skatt og rammetilskudd Statsbudsjettet legger opp til en vis økning i skatt og rammetilskudd. Kilde grønt hefte og KS sin prignosemodell. SR Endring skatt og rammetilskudd Skatt Rammetilskudd Totalt Redusert rente på grunn av forfall fastrentelån En SWAP avtale (Fastrentelån) i Sparebanken Nord Norge forfaller 1/ beløp kr ,00 med rente 5,59 %. RA Redusert rente på grunn av forfall fastrentelån Renter Totalt Redusert rente ved salg av tomter i Mellomvannet boligfelt Etter hvert som tomtene selges skal lån reduseres tilsvarende, og rentekostnadene vil bli redusert. RA Redusert rente ved salg av tomter i Mellomvann Renter Totalt Endring av renter/avdrag de neste årene Tiltaket gjelder utviklingen i renter på eksisterende lån. Rentene reduseres etter hvert som avdrag betales. Økt avdrag skyldes låneopptak i Startlån er ikke med i beregningen. RA Endring av renter/avdrag de neste årene Renter Avdrag Totalt Endring i utbytte fra Hammerfest energi. Det er kommet signaler om at det ikke vil bli utbetalt utbytte fra Hammerfest energi i 2013, og at vi må forvente lavere utbytte også de neste årene. Reduseres med 5 mill i 2013 til 0,00, og med 2 mill de neste årene til 3 mill. RA Endring i utbytte fra Hammerfest energi Utbytte fra selskaper Totalt

32 32 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE Bruk og avsetning til disposisjonsfond FO Bruk og avsetning til disposisjonsfond Avsetning til disposisjonsfond Bruk av disposisjonsfond Totalt Endring husleie Hammerfest eiendom KF nåværende bygg Generell økning i kostnader FDVU, samt reduksjon i finansdel på grunn av reduserte renter. HE Endring husleie nåværende bygg Husleie FDVU Husleie Finanskostnader Totalt Avsatte midler til vedlikehold bygg Midlene vil bli bruket til de vedlikeholdsoppdrag vi bestiller hos Hammerfest Eiendom KF SA Avsatte midler til vedlikehold bygg Sum utgifter Sum inntekter Totalt

33 SENTRALADMINISTRASJON 33 SENTRALADMINISTRASJON Organisasjon og tjenester Rådmann/Ass rådmann Service og intern utvikling IT-avdelingen Lønn og personalavdelingen Økonomi avdelingen Plan og utviklings avdelingen Sentraladministrasjonen er ingen egen enhet, men er en felles betegnelse av enheter som ivaretar plan og utviklingssaker, sektorovergripende funksjoner og som ligger direkte underlagt rådmannen. Sentraladministrasjonen er service, - rådgivnings og informasjonsenhet rettet både mot innbyggere, næringsliv og kommuneorganisasjonens egne ansatte og virksomheter. Medarbeiderne i sentraladministrasjon har som sin vesentligste arbeidsoppgave å bidra til en mest mulig effektiv drift og å tilby gode administrative støttetjenester til tjenesteenhetene i tillegg til en del publikumstjenester. Sentraladministrasjonen har også ansvaret for arealplanlegging, - utvikling og forvaltning, miljøsaker og næringsutvikling i kommunen. KOSTRA ADMINISTRASJONSKOSTNADER PR.INNBYGGER Hammerfest Kostragruppe 12 Finnmark Sør-Varanger Endr Hammerfest % Kostragruppe % Finnmark % Sør-Varanger % Antall innbyggere Hammerfest Merforbruk (I hele tusen) Status, utviklingstrekk og utfordringer Hammerfest-samfunnet preges av optimisme og vekst noe som også gir kommunen utfordringer i forhold til å sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til imøtekomme denne veksten. Mer enn noen gang tidligere er det derfor behov for langsiktig planlegging og tilrettelegging for å utnytte de muligheter dette gir. Den stramme økonomiske situasjonen har gjort at det ikke har vært iverksatt nye store tiltak eller prosjekter innenfor sentraladministrasjonen de siste årene. Det har ikke vært rom i kommunens budsjetter for å drive aktivt utviklingsarbeid i så stor grad som ønskelig da en stor del av budsjettet er bundet opp i den daglige driften.

34 34 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE. Dette gjelder både i forhold til interne utviklingsprosjekter i egen organisasjon, men også når det gjelder midler til investeringer og næringsutvikling. Man har derfor måttet reduseres ambisjonene noe. Man har prioritert å ha fokus på å optimalisere gode stab og støttetjenester for sektorene, og jobbet med arbeidsflyt og rutiner internt. Sentraladministrasjon har hatt en viss turnover både i servicekontoret, på IT avdelingen og på plan og utviklingsavdelingen. Dette har naturlig nok gitt kostnader i form av ansettelsesprosesser, opplæringstid - og eventuell "dødtid" mellom den forrige ansattes avgang og etterfølgerens ankomst. Noe arbeid kan være forsinket og det tidvis har gått ut over kvaliteten på de tjenestene avdelingene har levert. Vi må derfor ha fokus på å minske sårbarheten og stabilisere bemanningen fremover. Det å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere er en konstant utfordring, da vi er i sterk konkurranse med det øvrige arbeidsmarkedet i Hammerfest og landet for øvrig. Dette gjør gjeldende i hele organisasjonen og vi må få til en strategisk og systematisk jobbing sammen med sektorene for å kunne møte fremtidens arbeidsmarked. Personalavdelingen vil fremover ha som mål å holde god kontakt med virksomhetene. Da spesielt med ledere for å informere om avdelingens arbeid, og bidra aktivt for å heve kompetansen og støtte lederne ute på virksomhetene. Arbeidet med å skaffe organisasjonen rett kompetanse står sentralt i dette. Det som også er viktig for avdelingen er å fokus på HMS og fortsette arbeidet med å redusere overtid og sykefravær. Alt tilsier at Hammerfest kommune vil oppleve fortsatt solid vekst i aktivitet og folketall i mange årene framover. For å kunne håndtere denne veksten er det helt avgjørende at det gjennomføres nødvendig næringsutviklingsarbeid, planarbeid og fysiske tilrettelegginger, både når det gjelder nyetableringer og arealer til ulike byggeformål og infrastrukturtiltak, men også for å sikre at utviklingen ivaretar og styrker bolyst og attraktivitet i samfunnet og i kommuneorganisasjonen. Det vil være en konstant utfordring å framskaffe nødvendige egnede arealer til framtidige utbyggingsbehov. Arbeidet med kommunedelplan for Hammerfest og Rypefjord som skal avklare detaljert arealbruk i de sentrale områdene er svært viktig og har gitt forutsigbare rammer for arealbruken i det meste av kommunen. Videre må det konstant fokus på planlegging og tilrettelegging av boligområder, industriområder, barnehager, kommunikasjonsmessig infrastruktur, forskjønningstiltak i sentrum, og gode natur-/friområder. Det må arbeides målrettet for å sikre at vi også i framtiden oppleves attraktiv, da dette er en av de viktigste forutsetningene for utvikling og vekst. For at et samfunn skal oppfattes som attraktivt, må det være gode og varierte jobbmuligheter, bomiljøer og kulturtilbud, gode kommunikasjonstilbud, gode nærmiljøer, mulighet for naturopplevelse, osv. Stolthet og trygghet er også viktige faktorer i denne sammenhengen. Utviklingsarbeid krever kontinuerlig fokus og kommunen har behov for stadig forbedring av sin egen organisasjon. Sentraladministrasjonen må gjennom planverk og arbeid med utvikling av verktøy, system og rutiner være med å legge til rette for at kommunen som helhet skal lykkes i dette arbeidet. Servicekontoret må jobbe videre med teamorganiseringen og arbeidsfordelingen mellom teamene for å endre uhensiktsmessig arbeidspraksis og legge til rette for kontinuerlig læring i arbeidshverdagen. Arkivet skal utarbeide arkivplan for Hammerfest kommune med rutinebeskrivelser samt foreta rydding og organisering av fysiske arkiv. Det at kommunens innbyggere skal kunne skaffe seg og bli boende i egen bolig er en viktig målsetting for oss. Et boligforvaltningsprosjekt som blant annet skal se på organiseringen av dagens boligforvaltning samt rutinene i boligforvaltningen igangsettes fra høsten Kommunen trenger å få på plass en fullstendig oversikt over alle fysiske og elektroniske arkivsystemer og har en stor utfordring mht korrekt bruk av sak-/arkivsystemet i organisasjonen. Det er viktig at kommunens dokumenter produseres, oppbevares og kan gjøres tilgjengelig på en enkel måte. Dagens versjon av sak-/arkivsystemet har vist seg å ha en svært høy brukerterskel. Servicekontoret og IT-avdelingen jobber mot å få på plass en mer brukervennlig versjon av sak-/arkivsystemet. Tiltaket er prioritert for IT avdelingen har i dag full IKT drift i Kvalsund kommune og er i en prosess mht å drifte også i Måsøy. For at IT avdelingen skal kunne levere tjenester til de enkelte virksomhetene kreves det et solid fundament i gjennom switcher, servere, samt lagring. En del av dette utstyret begynner å bli gammelt noe som går ut over kvaliteten på de tjenester vi leverer. Avdelingen skal derfor begynne utskifting av dette utstyret kommende budsjettår. Bruk av IKT i skolen er også et satsingsområde avdelingen kommer til å se på. IT avdelingen vil også fremover se på hvordan man kan drifte mer effektiv. Dette medfører at enkelte oppgaver som utføres i dag vil bli automatisert og man må se nærmere på hvordan avdelingen samhandler med de øvrige virksomhetene. Revidering av kommunens IT strategiplan er også et viktig mål i denne sammenhengen.

35 SENTRALADMINISTRASJON 35 Sentraladministrasjonen skal kontinuerlig arbeide med utvikling av kvalitet og systemer som skal gi en best mulig tjeneste til brukere internt i organisasjonen og utad til befolkningen. Våre politiske organ og vår administrative toppledelse trenger gode rådgivere og støttetjenester rundt seg, og det er derfor fortsatt viktig å finne økonomisk rom for internt prosjekt- og utviklingsarbeid. Mål MÅLOMRÅDE: BEMANNING OG KOMPETANSE Redusert sykefravær Reduksjon i sykefravær i henhold til IA handlingsplan. Sykefravær Intern statistikk 5,8 % 5,4 % 5,2 % 4,8 % 4,5 % 4,2 % 4,0 % MÅLOMRÅDE: KVALITET Antall PC er til elever i skolen I henhold til IKT strategiplan er målet at det skal være 1 PC pr. 2 elev i ungdomsskolen, og 1 PC pr. 3 elev på barnetrinnet. Målet innebærer en opptrapping på 120 PC er i en 4 års periode. Antall PC'er til elever i skolen Intern statistikk Kvalitet på kommunens nettside Gode kommunale hjemmesider er en viktig ressurs for innbyggere og andre som har behov for tjenester og informasjon fra kommunen og er med på å gi kommunen et godt omdømme. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) foretar årlig en offisiell kvalitetsvurdering av hjemmesidene til de offentlige etatene. I 2011 fikk Hammerfest kommune 4 av totalt 6 mulige stjerner i kvalitetsvurderingen. Vi har som mål at kommunens hjemmesider stadig skal forbedres og at Hammerfest oppnår 6 stjerner ved kvalitetsvurderingen i Kvalitet på kommunens nettside Kåring Norge.no Redusert saksbehandlingstid i byggesaker Rask og kvalitetsmessig god byggesaksbehandling er en meget viktig faktor for en kommune i positiv utvikling. Det må utarbeides rutiner for eksakt måling av tidsbruken i saksbehandling fra og med For hele perioden må saksbehandlingen, som et minimum, gjennomføres innenfor lovbestemt tid i alle byggesaker. Andel inngående efakturaer Hammerfest kommune bruker store resurser på mottak og skanning av inngående faktura. Etter at staten har vedtatt et enhetlig format på elektroniske fakturaer (EHF) er antall bedrifter som tilbyr denne tjenesten økende. Vårt mål er at vi innen 2016 skal ha en andel på 80 % av inngående faktura elektronisk. Andel utgående efakturaer For å redusere forbruk av papir og porto, samt effektivisere utsendelsen av faktura fra Hammerfest kommune både til privatpersoner og bedrifter ønsker vi å øke mengden av efaktura. Vårt må er at vi innen 2016 skal ha en andel på 80% av utgående faktura sendt elektronisk. Andel utgående efaktura Intern statistikk - efaktura+avtalegiro 23,3 % 35,0 % 50,0 % 65,0 % 80,0 % Intern statistikk - kun avtalegiro 17,0 % 15,0 % 13,0 % 11,0 % 9,0 %

36 36 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE Budsjett for sektoren 10 Sentraladministrasjon R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 LØNN INK. SOSIALE UTGIFTER KJØP AV VARER OG TJENESTER KJØP AV TJENESTER ERSTATTER KOMM. EGENPR OVERFØRINGER FINANSUTGIFTER Sum Kostnader SALGSINNTEKTER REFUSJONER FINANSINNTEKTER Sum inntekter Netto * Alle tall i hele tusen Driftsendringer Sentraladministrasjon SA Fiberkabel til Akkarfjord SA Økning av avgift til Frisk i Nord SA Reduksjon godtgjørelse forkevalgte SA Kostnadsreduksjoner/økte inntekter IT SA Driftsendringer Plan og utvikling SA Bytte av turnussystem SA Folkehelsekoordinator Sentraladministrasjon Fiberkabel til Akkarfjord Økningen kommer av at Hammerfest Kommune har forpliktet seg å gi tilskudd til Hammerfest Energi Bredbånd i forbindelse med fiber til Akkarfjord. Det er vedtatt et tilskudd på over 5 år. Vil medføre en øking på ,- pr år over en 5 års periode. Ved å ta i bruk fiber mot Akkarfjord får vi en stabil nettverksaksess. Vil medføre en øking i nettverkskapasitet som igjen gir bedre kvalitet på de kommunale IT-tjenesten vi levere til Akkarfjord. SA Fiberkabel til Akkarfjord Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Økning av avgift til Frisk i Nord Ref tidligere politisk vedtak. Kroner: Dette medfører en økning i medlemsavgiften på 250 i året. Kvalitet : Leveranseavtalen er blitt justert, og det vil bli flere tjenester som vi etterspør som er blant annet krav fra arbeidstilsynet. Dette er en lovpålagt tjeneste. Kompetanse: Dette vil føre til at vi beholder kompetansen, fremmer helse, miljø og sikkerhetsområdene på arbeidsplassene i organisasjonen Kapasitet: Det vil ikke utgjøre noen endring fra tidligere, da det kun er noen stor endring i tilbudet fra Frisk i Nord. SA Økning av avgift til Frisk i Nord Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer

37 SENTRALADMINISTRASJON 37 Reduksjon godtgjørelse folkevalgte Regnskapstallene i 2012 viser at kommunen har en nedgang i utbetaling av godtgjøring til folkevalgte. Dette gir grunnlag for å redusere midlene avsatt til refusjon tapt arbeidsfortjeneste for folkevalgte. SA Reduksjon godtgjørelse forkevalgte Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Kostnadsreduksjon/økte inntekter IT IT-avdelingen skal revidere og reforhandle en rekke avtaler. Noen vil gi kommunen høyere inntekter for eksempel vertskommuneavtaler og driftsavtale med andre kommuner. Andre gjør det mulig å redusere driftsutgiftene, blant annet til kurs, opplæring. Denne reduksjon vil ikke gå ut over kvaliteten på de tjenestene som IT-avdelingen leverer. SA Kostnadsreduksjoner/økte inntekter IT Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Driftsendringer Plan og utvikling Som følge av økning av bortfeste/midlertidig utleie av kommunalt eide næringsarealer, økes inntektsanslaget for bortfeste/utleie med kr ,-. I tillegg er det foretatt en reduksjon av planmidler på kr ,-, noe som vil gi liten eller ingen negativ effekt for plankapasiteten, med mindre det dukker opp uforutsette ting. Totalt sett utgjør dette tiltaket en redusert kostnad på kr ,- i hele økonomiplanperioden. SA Driftsendringer Plan og utvikling Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Avsatte midler til vedlikehold Benyttes dersom det bestilles ekstraordinært vedlikehold fra Hammerfest eiendom. SA Avsatte midler til vedlikehold Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Bytte av turnussystem Sektor for pleie og omsorg, og brannvesenet trenger å bytte system som håndterer arbeidstidsplanlegging. Det er ønskelig å gå til anskaffelse av Visma Enterprise Ressurshåndtering som gir et enklere og mer hensiktsmessig system med bedre kvalitet som bidrar til bedre ressursbruk og som er integrert med kommunens lønnssystem. Ved en slik overgang må vi påberegne en periode på ca 3 mnd der vi kjører både gammelt og nytt system. For 2013 vil dette krever en investering på ,-. Men dette vil redusere årlige driftskostnader med ,-. Vi har vært i kontakt med kommunene Loppa og Kvalsund som kjører dette systemet. Vi har blitt enig om å se på muligheten til å kjøre løsningen i Hammerfest for alle 3 kommunene. Dette vil muligens redusere kostnadene none, samt genere høyere inntjening. Opplæring ligger i investeringen. SA Bytte av turnussystem Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer

38 38 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE Etablere 100 % stilling som folkehelsekoordinator Kroner: Ansette en folkehelsekoordinator i 100 % stilling. Kostnad kr ,-. Kvalitet: Folkehelse er et av to fokusområder i samhandlingsreformen. Folkehelsearbeidet skal styrke folkehelsen og utjevne sosiale helseforskjeller, i tillegg skal det være systematisk og tverrsektorielt. Kommunene skal ha oversikt over befolkningens helsetilstand og rette tiltak inn mot utfordringene. En folkehelsekoordinator vil være en nødvendig drivkraft for å lykkes med dette arbeidet. Bedring av befolkningens helsetilstand er også avgjørende for å få ned forbruket av sykehustjenester. SA Folkehelsekoordinator Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer TILTAK SOM IKKE ER PRIORITERT: Prosjektstilling Byggesak I Forvaltningsrevisjonens rapport om kommunens byggesaksbehandling fra 2011, behandlet i kommunestyret , er det gitt en del anbefalinger som må følges opp i forhold til byggesaksbehandling. Kommunebarometeret viser også at vi har lang saksbehandlingstid. Byggesak har i dag 3 byggesaksbehandlere, og av disse er 2 nyansatte. I løpet av første halvår 2013 vil også den tredje være en nyansatt. Samtidig er det en stor og økende mengde byggesaker som skal behandles. For å sikre tilfredsstillende tjenester på dette området er det derfor behov for en midlertidig styrking av byggesak med en prosjektstilling. Det forutsettes en varighet på 1 år fra 2. kvartal Tiltaket vil ha kapasitetsmessig, kvalitetsmessig og kompetansemessig betydning. Tiltaket vil gi en utgiftsøkning på kr ,- i 2013 og kr ,- i Voksenlærlinger Kommunebarometeret for Hammerfest viser at vi har en høy andel ansatte uten fagutdanning. Det er ønskelig å jobbe målrettet for å få til en kompetanseheving med voksenlærlinger innen pleie- og omsorg/barn- og unge. Det ønskelig å gi støtte til 12 voksenlærlinger med permisjon med lønn og tilskudd til bøker og lignende. En slik kompetanseheving gi økt kvalitet på sikt, spesielt sett i forhold til samhandlingsreformen som innebærer økt ansvar for helsetjenestene og forebygging. Tiltaket vil gi en årlig utgiftsøkning på kr ,- i økonomiplanperioden. Midler til arbeidsmiljøarbeid, sykefraværsarbeid, rekruttering og stabilisering Det er behov for å sette av «frie» midler som kan gis ut til gode mindre prosjekter ute i virksomhetene. Vi tenker at det kan ha betydning som kan gi positive ringvirkninger blant annet i arbeidsmiljøarbeid, sykefraværsarbeid, rekruttering og stabilisering. Personalavdelingen kan ha det overordnede ansvar for at prosjektene følges opp, og evaluering av disse. Det kan for eksempel dreie seg om virksomheter som har gode forslag til tiltak innenfor helsefremmende prosjekter som kan redusere sykefraværet, prosjekt for Intensiv språkopplæring for utenlandske personale, utvidelse av Prosjekt sommerjobb med et ungdomsteam som presenterer Hammerfest kommunes arbeidsplasser, ny og kreativ annonsering, rekrutteringsreiser, stipend, lederskap, medarbeiderskap ol. Tiltaket vil gi en årlig utgiftsøkning på kr ,- i økonomiplanperioden.

39 NAV 39 NAV Organisasjon NAV Sosiale tjenester KOSTRA NETTO DRIFTSUTGIFTER TIL SOSIALTJENESTER PR. INNBYGGER Hammerfest Kostragruppe 12 Finnmark Sør-Varanger Endr Hammerfest % Kostragruppe % Finnmark % Sør-Varanger % Antall innbyggere Merforbruk (I hele tusen) ANDEL SOSIALHJELPSMOTTAKERE I FORHOLD TIL INNBYGGERE 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Hammerfest Kostragruppe 12 Finnmark Sør-Varanger Endr Hammerfest 2,3 % 2,7 % 2,9 % 2,5 % 2,3 % 0 % Kostragruppe 12 2,5 % 2,7 % 2,9 % 2,8 % 2,7 % 8 % Finnmark 3,5 % 3,7 % 3,8 % 3,6 % 3,5 % 0 % Sør-Varanger 1,9 % 2,0 % 2,2 % 2,0 % 2,2 % 16 %

40 40 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE GJENNOMSNITTLIG UTBETALING PR. STØNADSMÅNED Hammerfest Kostragruppe 12 Finnmark Sør-Varanger Endr Hammerfest % Kostragruppe % Finnmark % Sør-Varanger % GJENNOMSNITTLIG STØNADSLENGDE (MÅNEDER) 5,0 4,0 3,0 2,0 1, Hammerfest Kostragruppe 12 Finnmark Sør-Varanger Endr Hammerfest 3,9 3,6 3,4 3,2 2,9-26 % Kostragruppe 12 4,3 4,3 4,3 4,5 4,5 5 % Finnmark 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 0 % Sør-Varanger 3,2 3,1 3,8 4,4 3,0-6 % Status, utviklingstrekk og utfordringer NAV Hammerfest har jobbet systematisk og kontinuerlig med organisering, arbeidsmiljø og rutineforbedringer, samt at det har vært lagt større fokus på brukeroppfølging. Dette har gitt resultater i form av bedre måltall, men det gjenstår ennå en del arbeidsoppgaver før total måloppnåelse. Sosialtjenesten har merket stor pågang på sosialhjelp til flyktninger som kommer til Norge via ordningen med familiegjenforening. Et av kriteriene for å få familiegjenforening er at de skal være i stand til å forsørge familien som kommer til Norge. Til tross for dette opplever sosialtjenesten en økning i bidrag til flyktninger/utlendinger med familiegjenforening. Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er en av NAVs stimuleringsordninger som har mål om å få personer ut av passive ytelser, altså sosialhjelp. NAV er godt i gang med arbeidet, pr tiden er det 11deltagere av total 13 ii programmet. Det er ansatt en prosjektmedarbeider tom mars 2012 som har et utvidet ansvar for implementering av KVP i Nav. Vi ønsker å videreføre denne stillingen og har sendt inn forslag til budsjettet i Jobben med KVP deltakere er så omfattende og krevende at vi vil ikke kunne vise til like gode resultater med den bemanningen vi har nå. Vi har blant annet fått flere brukere ut i ordinær jobb gjennom KVP.

41 NAV 41 Det blir spennende å følge med om KVP gjør nytte for seg jfr mål om færre på passive ytelser. Det er relativt tidlig å konkludere med noe, men så langt kan de se ut som at KVP i seg selv ikke er nok for å få personer ut av sosialhjelpsordningen. NAV vil også framover ha utfordringer i fordeling av arbeidsoppgaver mellom kommune og stat. De kommunale oppgaven i NAV må følges nøye opp slik at det ligger ressurser tilgjengelig for å utføre en kvalitetsriktig tjeneste. Sosialtjenesten vil i budsjettperioden i likhet med tidligere ha et sterkt fokus på unge mellom år. De tiltaksordningene som NAV forvalter er et viktig arbeidsverktøy for å få denne brukergruppen ut på arbeidsmarkedet. Sosialtjenesten ligger godt i rute innen for bidrag til livsopphold. Utfordringene i planperioden kan bli økte leiepriser og ett anstrengt boligmarked i forbindlese med veksten i kommunen. Dette vil igjen kunne medføre økning på bidragssiden. Vi ser også en økning av bidrag til unge førstegangsetablerere og forutsetter økning her i årene som kommer. Når det gjelder flyktinger har vi store utfordringer i å få de ut i arbeidsrettede tiltak. Utfordringene består hovedsakelig i språkproblemer. Mål Hovedmål : Sikre en helhetlig oppfølging av brukere ved NAV Hammerfest slik at de blir selvforsørget og kommer ut i arbeid og aktivitet. MÅLOMRÅDE : KVALITET Nasjonale føringer: Flere i arbeid og aktivitet- færre på stønad Arbeid først og økt kvalitet i brukeroppfølgingen Brukere som har vansker med å skaffe eller beholde arbeid skal prioriteres.den arbeidsrettede brukeroppfølgingen skal ha høy prioritet, og andelen brukere som går til arbeid skal. For å sikre arbeid først, skal NAV-kontoret ha fokus på muligheter for arbeid fra første møte/kontakt med bruker. NAV-kontorene må følge utviklingen i arbeidsmarkedet, og ha beredskap for å møte eventuell økning i permittering og ledighet. Kontorene må også ha beredskap for å møte eventuell økt arbeidsinnvandring. Rett stønad til riktig tid, sikre at brukerne får den livsoppholds ytelse de har krav på til rett tid Sikre at ungdom ikke faller utenfor arbeidslivet og skolegang. Videreføre samarbeide med videregående skole i form av prosjektet «ny giv». Andel arbeidsledige Kommunebarometeret (Plassering andel arbeidsløse Kommunebarometeret (Poeng andel arbeidsløse) 2,4 2,5 3,2 3,5 3,8 4,0 4,1 MÅLOMRÅDE: BEMANNING OG KOMPETANSE Veiledere som tilsettes ved NAV kontoret skal inneha minimum 3 årig høyskoleutdanning. Det skal gis opplæring/ kompetanseheving i kontoret etter behov. Medarbeidere som ønsker å etter/videreutdanne seg skal gis mulighet til det så langt det lar seg gjøre Fylkesmann og NAV skal i samarbeid tilby opplæringstiltak til NAV kontorene Bemanningen ved kontoret skal til enhver tid følge minste norm for bemanning som er tatt med i budsjettfordelingsmodellen. MÅLOMRÅDE: SYKFRAVÆR Tydelig ledelse Nærværsarbeid Sykefraværet skal ikke overstige 6% Sykefravær Interne statistikker 5,5 % 5,5 % 5,0 % 4,5 % 4,0 % 3,5 %

42 42 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE Budsjett for sektoren 15 NAV R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 LØNN INK. SOSIALE UTGIFTER KJØP AV VARER OG TJENESTER KJØP AV TJENESTER ERSTATTER KOMM. EGENPR OVERFØRINGER FINANSUTGIFTER Sum Kostnader SALGSINNTEKTER REFUSJONER FINANSINNTEKTER Sum inntekter Netto * Alle tall i hele tusen Driftsendringer NA Kvalifiseringsprogrammet Prosjektstillingen vi har innefor kvalifiseringsprogrammet (kvp)omgjøres til fast stilling fra Kroner: Omgjøring til fast stilling vil gi en kostnadsøkning innen for drift på kr pr år. Erfaringsmessig vil denne mer kostnaden kunne redusere utbetalingen av økonomisk sosialhjelp over tid. Kvalitet: Omgjøring til fast stilling vil sikre at vi utfører samme kvalitet på arbeidet vi gjør i dag. Deltakerne på kvp er brukere med stort behov for tett og riktig oppfølging. Vi ser gode resultater i arbeidet ved bland annet at brukerne kommer over i fast arbeid eller skolegang. Dette er brukere som ville ha vært sosialhjelps mottakere dersom de ikke hadde fått den tette oppfølgingen. Pr er 20 % av brukeren innefor kvp over i fast arbeide eler skolegang. Kompetanse: Vi har de siste tre årene bygget opp en svært god kompetanse på kvp-området. Kompetansen er også etterspurt av fylkesmannen. Kapasitet: Tett oppfølging krever ressurser. Utifra den bemanningen vi har ved NAV kontoret i dag har vi ikke kapasitet til å gi denne oppfølgingen. Vi har en økning av sosialhjelp saker det siste året. Hammerfest kommune har hatt en stor befolkningsvekst siden vi ble NAV kontor i Denne økningen er merkbar i NAV kontoret. Bemanningen ved kontoret er ikke økt i denne perioden. I tillegg har de ansatte fått merarbeid i form av nytt lovverk og nye dataprogrammer å beherske. Det stilles andre krav til brukere av sosialhjelp enn det gjorde før vi ble NAV- kontor. Arbeidsbelastingen er stor og på grensen til hva vi makter. Kommunebarometer: Tiltaket vil medføre bedre brukertilfredshet og kommunens nøkkeltall vil bli bedre. NA Kvalifiseringsprogrammet Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer

43 BARN OG UNGE 43 BARN OG UNGE Organisasjon og tjenester Kommunalsjef Barn og unge Fagstab Barn og unge Barnehager Skole og SFO Oppvekstsenter Forebyggende tjenester Radioen Håja Breidablikk Rypefjord Elvetun Nissenskogen Reindalen Mylingen Forsøl Fuglenesfjellet Elvetun Reindalen Baksalen Fjordtun Fuglenes Breilia Forsøl Kårhamn Akkarfjord Daltun PPT Barnevern Helsesøster Utekontakt KOSTRA BRUTTO DRIFTSUTGIFTER I KRONER PR. BARN I KOMMUNALE BARNEHAGER - OPPHOLD OG STIMULERING Hammerfest Kostragruppe 12 Finnmark Sør-Varanger Endr Hammerfest % Kostragruppe % Finnmark % Sør-Varanger % Antall barn i kommunale barnehager 493 Merforbruk (I hele tusen)

44 44 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE NETTO DRIFTSUTGIFTER PER INNBYGGER 6-15 ÅR I KRONER, GRUNNSKOLEOPPLÆRING Hammerfest Kostra gr.12 Finnmark Sør-Varanger Endr Hammerfest % Kostra gr % Finnmark % Sør-Varanger % Antall innbyggere 6-15 år Merforbruk (I hele tusen) Status, utviklingstrekk og utfordringer Folketallsutviklingen får direkte konsekvens for tjenestene i Barn og unge. Fødselstallet har gått vesentlig ned i 2011 og 2012, og prognosene endres derfor. En konsekvens er at planene for barnehageutbygging kan forskyves noe. Pr i dag har vi overskudd på barnehageplasser, og har justert ned driften midlertidig i enkelte barnehager. Høye fødselskull for få år tilbake gir imidlertid vekst i skolen. Slik elevtallsbildet ser ut, er kapasiteten samlet sett tilstrekkelig. På distriktskolene er elevtallet derimot synkende, og det er svært få eller ingen barn i aldersgruppen 0-6 år enkelte steder. Kårhamn oppvekstsenter er ikke i drift på 2.året grunnet mangel på elevgrunnlag. Det vurderes derfor nedleggelse av skolen. Daltun og Akkarfjord driver med henholdsvis 5 og 9 elever. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler har ført til en gjennomgang av samtlige virksomheter, og en er nå i ferd med å få lukket de siste avvik som fremkom i forbindelse med godkjenningsarbeidet. De fleste virksomhetene har gode fysiske forhold. Ved enkelte virksomheter er det fortsatt utfordringer; Elvetun barnehage (gammel del) sliter med forurenset inneluft til tross for flere utbedringstiltak. Baksalen skole sliter med konsekvensene av gammel bygningskropp, men planer for ny skole er i gang. Håja barnehage er klar for fornyelse, og bygging av ny barnehage planlegges igangsatt januar Stor slitasje på inventar krever mer fornying enn dagens økonomisk rammer gir mulighet for. Forebyggende virksomhet er fortsatt ikke samlokalisert. Det er et klart behov for å finne en løsning med mer funksjonelle lokaler for en felles drift. Fagutviklingsprosjektet Tidlig innsats, som er en felles satsning i sektor for Barn og unge fremover, pågår fortsatt for fullt. Prosjektet fokuserer på forebyggende arbeid og faglig kvalitet i barnehager og skoler. Samordning av tjenester for barn og unge er i samsvar med både nasjonale og lokale mål om prioritering av forebyggende barne- og ungdomsarbeid. Flere av delprosjektene er i ferd med å implementeres i barnehager og skoler. Kvalitetsplan for skole legges nå frem for behandling, og vil legge føringer for skoleutviklingen i Hammerfestskolen. Planlagt revidering av gjeldende barnehageplan i 2013, vil også vektlegge kvalitet. Gjennomførte tilsyn fra eksterne instanser viser at vi samlet sett har gode tjenester, men også avvik som må lukkes. Antall elever som får spesialpedagogisk opplæring er høyere enn i sammenlignbare kommuner. Skolene melder om økt behov for ressurser til elever med stort hjelpebehov. Det er fortsatt en spesiell økning i antall barn / unge med psykososiale problemer, og flere komplekse saker involverer flere hjelpeinstanser. Det er også økning i antall barn som utløser vedtak om barnevernstiltak.

45 BARN OG UNGE 45 Valgfag i ungdomskolen, første trinn er innført høsten 2012 og skal trappes opp i Hammerfest kommune fases inn i «Ny Giv» i Prosjektet som bl.a. omfatter tiltak i ungdomskolen, har som mål å sikre at flere elever fullfører videregående skole. Tilstrekkelig og rett bemanning er en forutsetning for god kvalitet i tjenestene våre. Vår 2012 har administrasjonen gjort en særlig innsats for å rekruttere i ledige pedagogstillinger, og oppnådde et godt resultat. Imidlertid forventes det økende utfordringer mht å skaffe nok barnehagelærere og lærere i skolen i årene fremover. Dette skyldes krav om økt pedagogtetthet i barnehage, og økt mangel på lærere nasjonalt. På grunn av forventet utvikling, må det arbeides med strategier og tiltak som kan møte behovet offensivt. Samtlige fagstillinger forebyggende virksomhet er for tiden besatt med medarbeidere som har relevant utdanning. Rett bemanning fordrer at kommunen stimulerer til både grunnutdanning samt etter-og videreutdanning. RSKsamarbeidet dekker i hovedsak etterutdanningen. Når det gjelder videreutdanning, bør en vurdere tiltak som kan øke omfanget. Nasjonal satsning på kompetanseøkning, betinger kommunal delfinansiering, hvilket er vanskelig å prioritere.det er også en utfordring å rekruttere / beholde fagarbeidere innenfor barne-og ungdomsfaget, og her planlegges det et løft i kommende år. Sykefraværsproblematikken er fortsatt gjeldende, og sykefraværet er særlig høyt i sfo og noen av barnehagene. Lederne har en krevende oppgave med å følge opp IA-arbeidet samt andre tiltak for å møte utfordringene. Gode vikarordninger er en forutsetning for at barnehager og skoler skal kunne opprettholde planlagt drift og forventet kvalitet. Målet om nedgang i sykefraværet må stå sentralt, og erfaringsbaserte gode virkemidler må videreføres. Regjeringas mål for barnevernet er at tjenesten skal sikre alle barn og unge en trygg og god oppvekst, enten de vokser opp med hjelp i familien eller gjennom aktiv hjelp utenfor hjemmet i tilfelle der foreldrene ikke makter å gi barna nødvendig omsorg og gode nok høve til å utvikle seg. Det kommunale barnevernet har økning i antall saker, og økende antall saker som utløser kostnadskrevende tiltak. Til tross for en rekke tiltak, har enheten et stort etterslep i forhold til utforming av tiltaksplaner, hvilket utløser avvik i virksomheten. Det må vurderes ytterligere styrking av fagbemanningen. PPT har etterslep i forhold til innmeldte saker, og det må i kommende år vurderes tiltak for å møte denne utfordringen. Helsesøstertjenesten ser en stor utfordring i et økende antall barn og unge med overvektsproblemer, og vil initiere et bredere tverrfaglig samarbeid for å møte denne utfordringen. Det er også et utviklingstrekk at de registrerer flere barn og unge med psykiske problemer, og dette er et krevende arbeidsområde. Mål Statsbudsjettet for 2013 innleder kapitlet om barn og unge med: Barn skal vokse opp i trygge omgivelser og ha tilgang til et godt utdanningstilbud. Grunnopplæringa skal være av høy kvalitet. Den skal gi den enkelte og samfunnet nødvendige forutsetninger for framtidig velferd, verdiskaping og demokratisk utvikling. Opplæringa skal medvirke til å utvikle de faglige ferdighetene til elevene, men også deres sosiale og kulturelle kompetanse og evne til kritisk tenking og medvirkning i demokratiske prosesser. Opplæringa skal gi alle elever ferdigheter, holdninger og verdier som gjør dem i stand til å mestre sitt eige liv og delta i arbeids- og samfunnslivet. Alle skal ha mulighet til å nå læringspotensialet sitt. I statsbudsjettet prioriteres det tiltak for kvalitetsutvikling som er rettet mot tre sentrale mål innenfor utdanning: Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning i arbeidslivet. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansemål som kan verdsettes for videre studium i arbeidslivet. Alle elver og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Regjeringa vil også i 2013 styrke satsninga på ungdomstrinnet. Satsninga omfatter opptrapping av valgfag, kompetansetiltak og flere lærere. Hammerfest får økt ramme tilskudd og direkte tilskudd til dette. «Ny Giv» for økt gjennomføring i videregående skole faser inn resterende kommuner i programmet, deriblant Hammerfest. Det er også forslag om å innføre 1 uketime kulturskoletilbud i sfo-tiden på1.-4.klassenivå.

46 46 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE Det er vedtatt en nasjonal omorganisering av Statped og en kompetansestrategi for pp-tjenesten, og planer /konsekvenser for dette forventes fremlagt i Kompetanse for kvalitet gjennom videreutdanning for lærere og rektorutdanningen, skal følges opp med ressurser. Regjeringen ønsker fortsatt et tilgjengelig barnehagetilbud av høy kvalitet, og som gjennom tidlig innsats medvirker til sosial utjevning og livslang læring. Den norske barnehagemodellen får positiv internasjonal oppmerksomhet fordi Norge legger vekt på at barnehagen både skal være en barndomsarena med omsorg og lek samtidig som barn a får et pedagogisk tilbud. Regjeringens hovedmål i 2013 er at retten til barnehageplass blir innfridd, og at det er likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager. Barnehagene skal være en god arena for omsorg, lek, læring og danning, og delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Prisen skal være lav slik at alle har råd til å ha barn i barnehage. Det er varslet fremlegging av en stortingsmelding om fremtidens barnehage, med retning for barnehagepolitikken gjeldende både kvalitet, innhold, kompetanse og styring. Deriblant vil det komme en samlet kompetansestrategi som vil omfatte rekruttering og etter- og videreutdanning. For øvrig signaliseres det utvikling av et system som skal følge med på utviklinga av kvaliteten i barnehagene. Regjeringen foreslår å øke minimumstilskuddet til private barnehager økes fra 92 % til 94 % fra august gjennom økt rammeoverføring til kommunene. Foreldrebetalingen holdes på samme nivå som i 2012og dette kompenseres også gjennom rammeoverføringen til kommunene. Mål for perioden Med utgangspunkt i nasjonale føringer og kommunale planer/rammevilkår, er sektorens målsetting å opprettholde og videreutvikle et kvalitativt godt tilbud til brukerne, og justere tjenesten i takt med etterspørsel innenfor gitte rammer. Krav om å redusere sektorens budsjett, gjør arbeidet langt mer utfordrende på enkelte felt. Under fremkommer en del av de viktigste målene i sektoren. Hovedmål: Et barnehage- og skoletilbud av høy kvalitet som medvirker til sosial utjevning og livslang læring jfr. Rammeplan for barnehage og kunnskapsløftet. Dette skal dokumenteres gjennom undersøkelser. Alle barn og foreldre skal oppleve en helhet og sammenheng i tjenestetilbudet. MÅLOMRÅDE: KVALITET Behov for spesialundervisning Tidlig innsats gjennom primærforebyggende tiltak, tilpasset opplæring og spesialpedagogiske tiltak i barnehage og skole, skal føre til at mindre enn 12 % av elevene på ungdomstrinnet har behov for spesialundervisning. Mål for 2013 er at planer i Tidlig innsats skal være igangsatt og kjent for alle medarbeidere i sektor for Barn og unge i hht implementeringsplan. Behov for spesialundervisning Interne statistikker 20 % 15 % 15 % 15 % 14 % 13 % 12 % Forebyggende tjenester Forebyggende tjenester som arbeider helhetlig i hht vedtatt sammenslåing. Mål for 2013 er en at det oppnås fysisk tilrettelagt samlokalisering i hht planer, og at avvik i barnevernet lukkes. Miljørettet helsevern Alle barnehager og skoler inkl. lekeplasser, skal være godkjente i hht forskrift om Miljørettet helsevern. Mål for 2013 er at alle avvik tilknyttet Miljørettet helsevern inkludert lekeplassene i barnehager og skoler skal være lukket.

47 BARN OG UNGE 47 Karakterer i skolen Elevene i Hammerfestskolen skal ha et læringsutbytte som er like godt som landsgjennomsnittet. Mål for 2013: Ved skriftlig eksamen skal 80 % av elevene oppnå samme eller høyere karakter enn standpunktkarakteren. På nasjonale prøver/eksamener skal resultatene være på samme nivå som fylkesgjennomsnittet. Karakterer i skolen Nasjonale prøver - lesing 5.trinn 1,90 1,80 1,80 1,90 1,90 1,90 Nasjonale prøver - lesing 8 trinn 3,20 2,90 3,00 3,00 3,10 3,10 Mobbing Våre elever skal oppleve at voksne tar ansvar og aktivt griper inn når de oppdager at noen blir fysisk eller psykisk plaget og/eller ekskludert fra fellesskapet. På spørsmål i elevundersøkingen om eleven har blitt mobbet skal snittet ligge under nasjonalt nivå og ikke høyere enn 1,3 (skala 1-5). Arbeidsro og mobbing Elevundersøkelse mobbing 1,60 1,30 1,30 1,30 1,30 1,30 MÅLOMRÅDE: BEMANNING OG KOMPETANSE Utdannelse Utdannede lærere og barnehagelærere i alle pedagoghjemler. Mål i 2013 er: Gjennom aktivt rekrutteringsarbeid skal vi ha medarbeidere med høgskoleutdanning i alle stillinger som krever det. Minimum 4 % av lærerne og barnehagelærerne skal til enhver tid gjennomføre kompetansegivende utdanning. Alle virksomhetsledere skal gjennomføre styrer-/rektorutdanning. Nye ledere skal starte utdanningen innen 2 år. 30% av assistentene i barnehager og skoler/sfo skal inneha fagbrev. 50% av bemanningen i barnehagene skal ha høgskoleutdanning. Utdannelse Intern statistikk Assistent m/fagbrev 19 % 25 % 27 % 29 % 30 % Intern statistikk Barnehageansatt m/høyskoleutdanning 33 % 38 % 43 % 48 % 50 % Sykefravær Sykefraværet skal ned med 1,5 prosentpoeng i skoler og barnehager i perioden. Mål for 2013 er at fornyet fokus på sykefravær skal føre til en nedgang på 0,5 prosentpoeng, med størst nedgang i sfo. Sykefravær Intern statistikk 10,0 % 10,6 % 10,6 % 10,2 % 9,8 % 9,4 % 9,1 %

48 48 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE Budsjett for sektoren 20 Barn og unge R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 LØNN INK. SOSIALE UTGIFTER KJØP AV VARER OG TJENESTER KJØP AV TJENESTER ERSTATTER KOMM. EGENPR OVERFØRINGER FINANSUTGIFTER Sum Kostnader SALGSINNTEKTER REFUSJONER FINANSINNTEKTER Sum inntekter Netto * Alle tall i hele tusen Driftsendringer Barn og unge BU Økte utgifter til barnevernet BU Inntektsøkning SFO BU Bemanningstetthet reduseres i SFO BU Kutt lærerstillinger/styrket faglig veiledning BU Kutt i assistentstilling grunnskole BU Nedlegging Kårhamn oppvekstsenter BU Redusert innkjøp av lærerbøker BU Flytting av Forsøl ungdomsskole til Breilia BU Nedleggelse av Daltun oppvekstsenter BU Redusert bemanning, styrket tilbud barnehag BU Reduserte midler overtid/vikarer i banehage BU Midlertidg driftsreduksjon i barnehagene BU Kutt i inventarmidler barnehage BU Kutt i fastvikarstillinger i barnehagene BU Reduksjon forebyggende tjeneste BU Barnehage i Bakselen. Forskyves til BU Valgfag i ungdomsskolen, opptrapping BU Reduksjon driftstilskudd ikke-kommunale ba Barn og unge Økte utgifter til barnevernet Barnevernet har hatt et økende merforbruk innen «barnevernstiltak utenfor hjemmet» de siste årene. Det er beregnet opp mot 3,8 mill i merforbruk i Tjenesten er lovpålagt, og den budsjettmessige endringen endrer hverken kvaliteten eller kompetansen i barnevernet. Tiltaket påvirker ikke Kommunebarometeret eller Kostra. BU Økte utgifter til barnevernet Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer

49 BARN OG UNGE 49 Inntektsøkning SFO Samlet gir tiltaket økte driftsinntekter på 950 i 2014 (helårsvirkning). Forslaget innebærer en økning av sfo-avgiften hel plass fra kr 1701,- til kr 2109,-, og halv plass fra kr 1037,- til 1128,-. Halvårsvirkning i Det er lagt til grunn et avgiftsnivå som praktiseres i en del sammenlignbare kommuner. Tiltaket vil påvirke kostra, men ikke Kommunebarometeret. BU Inntektsøkning SFO Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Kutt i bemanningen SFO Tiltaket innebærer reduksjon av bemanningen i sfo med henholdsvis 2 og 3 årsverk de neste årene. Kuttet gir driftsreduksjon på 1,1 mill ved full effekt. Man endrer bemanningstettheten fra 10 til 12 barn pr voksen. En har lagt til grunn en bemanningsmodell som praktiseres i en del sammenlignbare kommuner. Kvaliteten kan bli redusert, særlig med sårbarhet ved fravær. Det forventes ikke oppsigelser, men evt. omplassering av bemanning hvis overtallighet. BU Bemanningstetthet reduseres i SFO Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Kutt lærerstilling/styrket faglig veiledning Tiltaket inneholder reduksjon på 4 lærerstillinger fra skolene, og en av de reduserte lærerstillingene omgjøres til en fagveilederstilling. Besparelser på lønnsutgifter med helårsvirkning i 2014 er 1,49 mill. Tiltaket vil føre til en reduksjon i kvaliteten med mindre timer til tilpasset opplæring. For å kompensere, legges det opp til å etablere en faglig veiledertjeneste. Gjennom en sterkere styring fra sektor innen våre satsingsområder; grunnleggende ferdigheter og spesialundervisning vil vi kunne følge opp og måle skolenes innsats. Det foreslås at man i perioden styrker fagledelse i sektor med en stilling som kan følge og måle skolenes arbeid innen lesing, regning og spesialundervisning. Denne må sees i sammenheng med sektors prosjekt Tidlig innsats. På sikt kan tiltaket slå ut positivt på kommunebarometeret. Kostra vil bli redusert. BU Kutt lærerstillinger/styrket faglig veiledning Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Kutt assistent skole Tiltaket legger opp til å fjerne 1 assistentstilling fra skolene, med en lønnsreduksjon på 350 med helårseffekt. Dette vil føre til en reduksjon i vårt tjenestetilbud ved at oppfølgingen av elever svekkes. Oppsigelse forventes ikke. Kommunebarometeret påvirkes mulig negativt, og kostra vil bli lavere. BU Kutt i assistentstilling grunnskole Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Nedlegging av Kårhamn oppvekstsenter Ved permanent nedleggelse av Kårhamn oppvekstsenter kan lønns-og driftsutgifter fjernes. Lønnsutgiftene utgjør 477 og øvrige driftsutgifter er på 92. Netto besparelse er 569. Skolen og barnehagen er midlertidig lagt ned, og det er ikke barn i førskolealder i Kårhamn. BU Nedlegging Kårhamn oppvekstsenter Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer

50 50 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE Reduserte midler til skolebøker Tiltaket, med driftsreduksjon på 100, innebærer reduserte midler til innkjøp av lærebøker. Dette vil svekke utskiftning og komplettering av lærebøker i Hammerfestskolen. BU Redusert innkjøp av lærerbøker Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Flytting av Forsøl ungdomsskole til Breilia Under forutsetning av at ungdomstrinnets elever fra Forsøl overføres til Breilia skole fra høsten 2014, vil besparelsen bli som følger (helårsvirkning): Besparelse pedagoghjemler kr ,00 Økte skyssutgifter kr ,00 Forslaget om nedleggelse av ungdomstrinnet ved Forsøl skole er ikke investeringsmessig begrunnet. Forsøl skole vil med mindre det skjer en radikal økning i skolens elevgrunnlag - ha tilfredsstillende arealer til å beholde ungdomstrinnet, og den nyrenoverte Breilia skole vil i overskuelig framtid ha kapasitet til å ta i mot en eventuell tilførsel av elever fra Forsøl. Overføring av elever til Breilia skole vil frigjøre arealer som muliggjør økt kapasitet både ved Forsøl barneskole og ved Forsøl barnehage. Konsekvenser: Det er vanskelig å enes om en fasit når det gjelder de samfunnsmessige konsekvensene av at Forsøl skole gjøres om til en barneskole. Noen vil mene at tap av ungdomsskole vil gjøre bygda mindre attraktiv for barnefamilier, og at det vil kunne resultere i fraflytting/redusert tilflytting. Andre vil kunne vurdere en felles ungdomsskole med Hammerfest by som en fordel. Sektor vurderer avstanden til Breilia skole som såpass kort - samt regulariteten i rutebussforbindelsen så god - at avstanden ikke rettferdiggjør behovet for egen ungdomsskole i Forsøl. En utfordring ved å nedlegge ungdomstrinnet i Forsøl er at det kan bli vanskeligere å rekruttere kvalifisert pedagogisk personell til et fagmiljø som reduseres med ca 1/3, og at en barneskole med elever over tid vil kunne oppleves som en lite utfordrende av noen. Det er umulig å kunne forutsi hvordan samtlige enkeltelever og foresatte vil oppleve overgangen fra et skolemiljø på ca. 35 elever til et skolemiljø på nærmere 300 elever. Mye vil helt sikkert avhenge av innstillingen til elever, foresatte og ansatte. Det er imidlertid vår vurdering at Forsøl-elevene vil kunne sikres et godt opplæringstilbud ved Breilia skole. I noen fagområder vil det være kvalitativt bedre (både i bredde og spisskompetanse) enn det kommunen til vanlig vil kunne tilby elevene ved Forsøl skole. For øvrig vises det til utredning i forbindelse med «Forbedret ressursbruk» i 2008 hvor styrker og svakheter er vurdert. BU Flytting av Forsøl ungdomsskole til Breilia Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Nedlegging av Daltun oppvekstsenter Under forutsetning av at elevene fra Daltun overføres til Fjordtun skole fra høsten 2014, vil besparelsen bli som følger (helårsvirkning) Reduserte kostnader Daltun kr Økte kostnader Fjordtun /skyss og lignende kr Konsekvenser; Daltun skole ligger i Hønseby på Seiland. Det er daglig buss- og fergeforbindelse til Kvaløya. Reisetida fra Hønseby til Fjordtun skole (fra dør til dør) er beregnet til ca. 60 minutter. Elevene på Daltun skole rekrutteres fra strekningen Kjerringholmen Hønseby. Dette innebærer at reisetida til Fjordtun skole vil være litt kortere for en del av skolens elever. I dag er det 5 elever ved skolen. Skoleåret 2013/2014 vil det være 4 elever. Ihht til prognoser vil elevgrunnlaget ved skolen være mellom 3 og 5 elever i årene framover. levtallsprognosene for så små skoleenheter som Daltun skole er alltid beheftet med stor usikkerhet, og de kan i beste fall vise en mulig utvikling. Erfaring fra de senere år har vist at det skjer svært liten tilflytting til Seiland, og at det fødes få barn som hører til Daltun skoles inntaksområde. Skoler på Daltuns størrelse vil imidlertid sjelden eller aldri disponere et lærerpersonale med den bredde og faglige kompetanse som for eksempel Fjordtun skole vil kunne tilby elevene på ungdomstrinnet. Likeledes vurderes elevenes mulighet til å skaffe seg et bredere sosialt nettverk og medelever/venner med sammenfallende interesser (både i skoletida og på fritida) som viktig. For øvrig vises det til utredning i forbindelse med «Forbedret ressursbruk» i 2008 hvor styrker og svakheter er vurdert. BU Nedleggelse av Daltun oppvekstsenter Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer

51 BARN OG UNGE 51 Kutt i bemanningen til styrket tilbud barnehage Tiltaket, med en utgiftsreduksjon på 350 (helårsvirkning), innebærer kutt av 1 årsverk assistent til barn med spesielle behov. Behovet for styrket tilbud varierer fra år til år, og for tiden har vi et redusert behov for ekstra ressurser. Ved en økning av barn med særskilte behov igjen, vil bemanningskuttet gi svekket kvalitet. Kuttet vil ikke påvirke kommunebarometeret, men bidra til at Kostra går ned. Tiltaket vil ikke føre til oppsigelse. BU Redusert bemanning, styrket tilbud barnehage Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Reduserte midler overtid/vikar Reduksjonen på 200 vil gi virksomhetene mindre handlefrihet i forhold til vikar-og overtidsbruk, mao vil kvaliteten oppleves som svekket. Tiltaket påvirker ikke kommunebarometeret, men bidra til at Kostra går ned. BU Reduserte midler overtid/vikarer i banehage Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Midlertidig driftsreduksjon i barnehagene Tiltaket omfatter netto driftsreduksjon på 2 mill i 2013, og 1 mill. de resterende år i økonomiperioden. Slik barnetallsutviklingen har vært i 2011 og 2012, har vi behov for færre barnehageplasser i kommende år. Sektoren har inneværende år redusert kapasiteten på en del avdelinger (eksempelvis fra 12 til 9 barn), og holder et par avdelinger tomme inntil videre. Beregninger viser at en vil kunne drifte med redusert kapasitet i 2013 og 2014, men at det er usikkert hvordan situasjonen vil bli i Det er tatt med i vurderingen at det bygges nye barnehager. Tiltaket fører ikke til oppsigelser, og vil ikke påvirke kommunebarometeret eller kostra. BU Midlertidg driftsreduksjon i barnehagene Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Kutt i inventarmidler barnehage Tiltaket er en videreføring av et tidligere vedtatt tiltak. Driftsreduksjon på 100 innebærer redusert handlefrihet, men forventes ikke å få større negative konsekvenser. BU Kutt i inventarmidler barnehage Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Kutt i fastvikar i barnehagene Tiltaket, med en utgiftsreduksjon på 702 (helårseffekt), innebærer kutt av samlet 2 årsverk i barnehagene. Det betyr i praksis at 4 av de 10 fastvikarstillingene må fjernes. Kvaliteten vil forringes ved at barnehagene vil ha langt mindre ressurser til å dekke opp sykefravær. Konsekvensen blir lavere bemanningstetthet på avdelingene og kan gi økt fravær. Tiltaket vil kreve en omlegging av vikarordningen, men grunnet naturlig avgang i sektoren, forventes ikke bruk av oppsigelser. Kommunebarometer vil påvirkes negativt, og Kostra vil også gå ned. BU Kutt i fastvikarstillinger i barnehagene Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Reduksjon forebyggende tjeneste Grunnet stor saksmengde, er det ikke tilrådelig å redusere stillinger i forebyggende tjenester, men som følge av en del turnover i virksomheten, er det mulig å redusere utgiftene med vakansesparing. For 2013 må det holdes vakant stillinger på til sammen 0,5 årsverk, og 1 årsverk i Tiltaket vil påvirke kvalitet og kapasitet negativt. Tiltaket vil ikke påvirke kommunebarometeret eller kostra i særlig grad. BU Reduksjon forebyggende tjeneste Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer

52 52 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE Barnehage i Baksalen forskyving til 2015 Som følge av lavere fødselsvekst i 2011 og 2012, tilsier prognoser at utbyggingstempoet senkes. Det foreslås derfor å forskyve utbygging av barnehage i Baksalen til 2015, og avsatte driftsmidler kan dermed også forskyves. BU Barnehage i Bakselen. Forskyves til Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Valgfag i ungdomsskolen, opptrapping Valgfag ble innført i ungdomskolen i høsten 2011 for 8.klassetrinn. I hht statsbudsjett trappes valgfagordningen opp i ungdomskolen med 9.klasse i 2013 og 10.klasse i Tiltaket dekkes gjennom økt rammeoverføring til kommunen. Helårsvirkning for trinn 2 og 3 blir henholdsvis 284 i 2013 og 400 i Ressursene går til undervisning. BU Valgfag i ungdomsskolen, opptrapping Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Reduksjon driftstilskudd ikke kommunale barnehager i 2013 Grunnet redusert fødselstall i 2011 og 2012, vurderes det som realistisk at nye Fjordadalen barnehage ikke vil drive med fullt belegg høsten /12 driftsår og redusert antall barn, kan gi en mulig driftsreduksjon på inntil 2,5 mill. BU Reduksjon driftstilskudd ikke-kommunale barne Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer TILTAK SOM IKKE ER PRIORITERT: Barnehage i Akkarfjord Det er flyttet en innvandrerfamilie til Akkarfjord med 3 barn i førskolealder. Disse barna har behov for et tilbud på dagtid. Kostnader for å gjenopprette familiebarnehagedrift i regi av Akkarfjord oppvekstsenter, er på ca 500 for 7 t.pr dag/helårsdrift. Da forutsettes det tilsetting av 1 assistent og veiledning fra førskolelærer fra Hammerfest. Dersom foresatte ikke er i arbeid, er det et alternativ å ha et pedagogisk tilbud på 4 timer daglig. Kostnaden vil da bli en del lavere. Ressurser barnevern Med dokumentert økning i saker og registrerte avvik, er det behov for ytterligere styrking av bemanningen i Når en får klarhet i hva økte statlige midler skal brukes til, og etter en gjennomgang av mulige tiltak lokalt, vil en i 2013 komme tilbake til behov for ressursøkning. Ressurser til etter-og videreutdanning i skolen Nasjonal satsning på kompetanseheving i skolen, betegnet som varig videreutdanning, betinger delfinansiering i kommunene. Med gjeldende budsjettramme for sektoren, er det ikke rom for å prioritere etter- og videreutdanning til lærere utover det man kan få til gjennom det interkommunale samarbeidet i RSK Vest-Finnmark eller gjennom ordinære, kommunale permisjonsvilkår.

53 HELSE OG OMSORG 53 HELSE OG OMSORG Organisasjon og tjenester Kommunalsjef Helse og omsorg Fag og forvaltningsenheten Hjemmetjenesten Rus og Psykiatritjenesten Pensjonærhjemmet Legetjenesten Kjøkkentjenesten Ergo/ fysioterapitjenesten Algerspenskjonat / bokollektiv Tjenesten for funksjonshemmede Rypefjord sykehjem Sektor helse og omsorg dekker følgende kommunale tjenesteområder: Helsetjenester, hjemmebaserte tjenester, sykehjem, alderspensjonat og pensjonærhjem, hel døgns omsorgsboliger for utviklingshemmede, avlastning, støttekontakter, rus- og psykiatritjenester, kjøkkentjenester, samt ergo- og fysioterapitjenester. KOSTRA KORRIGERT BRUTTO DRIFTSUTGIFT PR. MOTTAKER AV HJEMMETJENESTER Hammerfest Kostragruppe 12 Finnmark Sør-Varanger Endr Hammerfest % Kostragruppe % Finnmark % Sør-Varanger % Antall mottakere 412 Merforbruk (I hele tusen)

54 54 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE KORRIGERT BRUTTO DRIFTSUTGIFTER PR. MOTTAKER AV KOMMUNALE PLEIE OG OMSORGTJENESTER Hammerfest Kostragruppe 12 Finnmark Sør-Varanger Endr Hammerfest % Kostragruppe % Finnmark % Sør-Varanger % Antall mottakere 539 Merforbruk (I hele tusen) Status, utviklingstrekk og utfordringer Sektoren er i gang med å gjennomføre de hovedstrategier som ble lagt etter drifts- og ressursanalysen som ble gjennomført i Før årsskiftet forventes det at man har på plass første bofellesskap for psykisk utviklingshemmede som skal sørge for samlokalisering av flere av våre ressurskrevende brukere. Målsettingen er at man skal kunne levere faglig forsvarlige tjenester av bedre kvalitet. Dette er første skritt på veien for å endre på ineffektiv og spredt drift av tjenesten for funksjonshemmede, slik som tilfellet har vært de siste årene. En umiddelbar reduksjon i antall nattevakter vil være første effekt av den nye boligstrukturen. Arbeidet med den arealplanlegging og utforming av omsorgssenteret er snart ferdigstilt fra kommunens side, og det forventes av bygget skal være ferdigstilt etter planen i Dette vil medføre en viss omorganisering av våre tjenester, og muligens også endring i bruk av våre eksisterende institusjoner. En arbeidsgruppe skal i løpet av nyåret 2013 starte arbeidet med å planlegge fremtidig drift og innhold i våre nye tjenestetilbud. Det er planlagt 40 nye omsorgsboliger som forventes å bli plassert sentralt i kommunens bysentrum. Dersom disse omsorgsboligene etableres i nærheten av omsorgssenteret vil dette kunne løse vårt behov for omsorgsboliger med heldøgns omsorg. Målet er at man kan dempe noe på søknader til sykehjemsplass ved at man har fullgode tilbud i egne hjem. Frem til nå ser en at mange eldre bor i såkalte gjenreisnings hus med lite mulighet for tilrettelegginger og bistand i hjemmet når hjelpebehovet øker for den enkelte. Mangelen på omsorgsboliger med heldøgns omsorg ført til at eldre har måttet flytte tidligere inn på institusjon og man har i praksis ikke kunnet fulgt prinsippene i omsorgstrappen om bruk av lavest effektive omsorgsnivå. Devolds ressursanalyse peker på at i følge fremtidens forventede eldrevekst vil behovet for omsorgsboliger med heldøgns drift være rundt boliger innen For rus- og psykiatritjenesten arbeides det med å samlokalisere tjenesten. Tjenesten er i dag lokalisert på to forskjellige plasser. Samlokalisering av tjenesten vil legge til rette for bedre styring av tjenesten og bedre tverrfaglig samarbeid innad i tjenesten. To ruskonsulenter er under videreutdanning innenfor psykisk helse. Hammerfest kommune vil derfor få styrket sin kompetanse innenfor rus og psykiatri. Det er nedsatt en gruppe som jobber med tiltak vedrørende lavterskeltilbud for rusavhengige i kommunen. Målsetningen for tjenesten er å komme frem til kortsiktige og langsiktige tiltak for å bedre lavterskeltilbudet for rusavhengige i kommunen. Fagstab for sektoren har endret navn til fag- og forvaltningsenheten, og har etter en omlegging kommet i mål med å sentralisere alle vedtak. Målsettingen med det var å sørge for en enhetlig forvaltning med en klar

55 HELSE OG OMSORG 55 ansvarsforankring og en samlet kompetanse på saksbehandling og forvaltning. Fag- og forvaltningsenheten styrer også rutiner og avgjørelser angående tildeling av tjenester. Behovet for fagkompetanse er noe styrket gjennom utdanning av vernepleiere i TFF, samt etterutdanning av flere ansatte gjennom hele Behovet for grunn- og videreutdanning er fremdeles stort, da en vesentlig andel ansatte er ufaglærte, særskilt innenfor tjenesten for funksjonshemmede. Hjemmetjenesten har en høy andel fagutdannede, men behovet for videre- og etterutdanning er relativt stort. Særskilt dersom man skal kunne imøtekomme samhandlingsreformens krav til nye og mer spesialiserte tjenester i kommunen. Institusjonene har ikke meldt om lav dekning av fagutdannede, men de som jobber som assistenter bør få et tilbud om en formell utdanning. Rekruttering utenfra har vist seg ikke å gi de største uttellinger, da det gjerne medfører en del gjennomstrømninger, og turnover i avdelingene. Det er derfor viktig at sektoren gir faste ansatte en mulighet til kompetanseheving. Samhandlingsreformen har gitt kommunene ny retning i forhold til oppgaver og ansvar. Ikke minst har dette gitt sektoren store økonomiske utfordringer. Kommunal medfinansiering forplikter kommunen til å betale for alle innbyggere med bostedsadresse Hammerfest som har behov for polikliniske tjenester og/eller innleggelse. Det antatte beløp på 11,8 millioner som helsedirektoratet først oppga at kommunen måtte betale har vist seg ikke å holde, og andelen for kommunal medfinansiering er økende. Nytt estimat viser at kommunen må betale over 12,3 million for kommunens innbyggere. Dette er for øvrig et felles trekk for alle vertskommuner for sykehus i Norge. For å imøtekomme behovet for etterbehandling for utskrivningsklare pasienter ble en etterbehandlingsenhet åpnet ved Rypefjord sykehjem Heller ikke disse fem plassene har vist seg å gi en forventet effekt, da kommunen i tillegg har fått regning på for utskrivningsklare pasienter som har ligget på sykehus i påvente av et fullgodt kommunalt tilbud. En tverrfaglig sammensatt faggruppe skal jobbe med å sammenfatte og nyttiggjøre seg av styringsdata, slik at man på en mest mulig treffsikker måte kan legge en fremtidig strategi som dekker innbyggeres behov for helseog omsorgstjenester, og som kan bidra til at egne kommunale tiltak vil gi en økonomisk gevinst på sikt. Utfordringer Utfordringene som helse og omsorg har fremover har forbindelse med oppsatte mål. Et av sektorens mål er kvalitet i tjenestene. Ressursanalysen fra Rune Devold, og en intern gjennomgang av hjemmetjenesten i forhold til drift og ressurser viser at det er en del å gå på når det gjelder ressursforvaltning og strukturering av tjenestene. Sentral lovgivning viser til at man skal strekke seg mot mer sømløse tjenester, og at en er pålagt å samarbeide på tvers av virksomheter for å kunne gi brukere og pasienter et helhetlig og godt koordinert tjenestetilbud. Dette er en utfordring da man tradisjonelt har tenkt at diagnoser og behov er styrende for at pasienter blir plassert innenfor en enkelt virksomhet, og at alle nødvendige tjenester gis fra ett sted. I henhold til nytt lovverk og samhandlingsreformens idegrunnlag er det behov for et mer utstrakt samarbeid på tvers av virksomhetene, samt mellom virksomhetene og fastlegene. Det stilles også sentrale krav om at man skal gi flere nye tjenester i hjemmet. Som eksempel er hverdagsrehabilitering et område som en tenker å satse mer på i fremtiden. En økning i antall ansatte med faglig bakgrunn vil også bidra til at kommunen kan tilby tjenester av ennå bedre faglig kvalitet. Sektoren har ikke gjennomført brukerundersøkelse på flere år, og det kan bli aktuelt å gjennomføre dette innenfor økonomiplanperioden som kommer. En slik undersøkelse vil kunne gi svar på hvordan en kan forbedre kvaliteten i sektoren, og tilpasse seg brukernes nåværende og fremtidige behov. Tjenesten for rus- og psykiatri har et behov for flere boliger for rusavhengige. Dette gjelder ettervernsboliger etter endt institusjonsbehandling, boliger for rusavhengige personer med psykiske lidelser og boliger for akutt bostedsløse personer. Dette må sees i sammenheng med kommunens boligsosiale handlingsplan, og det må etableres et samarbeid om dette. Innenfor Tjenesten for funksjonshemmede er det sannsynlig at antall brukere vil øke i årene fremover. Dette vil gi sektoren fortsatt utfordringer på kompetanse og kapasitet. I sammenheng med kvalitetsbegrepet ser sektoren også på samhandlingsreformen som helhet. Det arbeides for at innbyggerne skal gis et fullgodt kommunalt tilbud i form av mer utbygde kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er et stort behov for å dempe veksten av spesialisthelsetjenester i fremtiden, slik at kommunen kan benytte de økonomiske tilskuddene på en mest mulig ressurseffektiv og formålstjenlig måte. Dersom en klarer å redusere den kommunale medfinansieringen for innleggelser i sykehus har en mulighet til å bruke disse midlene til å bygge fullgode kommunale pasienttilbud. Utfordring er å finne en logisk kjede av tjenester som starter ved ankomst til kommunal legevakt. Det er i fremtiden behov for å legge om kommunal legevaktsdrift på en slik måte at det står i samsvar med øvrige pleie- og omsorgstjenester. Kommunale observasjonssenger knyttet til legevakten skal etableres i alle kommuner fra 2016, og etterbehandlingsenheten

56 56 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE ved Rypefjord sykehjem skal omgjøres til å være en enhet for pasienter før, etter og i stedet for sykehusinnleggelse. Dette krever ressurser og en nøye planlegging av fremtidig drift og faglige satsningsområder. Fastlegene i kommunen er selvstendig næringsdrivende leger som leier kontor og personale hos kommunen. For å få til et fullgodt kommunalt tilbud innen helse og omsorg er det viktig med et godt samarbeid mellom kommunale virksomheter og fastlegene. Spesielt samarbeidet mellom fastlegene og hjemmetjenesten er viktig for å optimalisere hjemmeforhold for de eldre, og forebygge innleggelser/ reinnleggelser. Etter en periode med kapasitetsproblemer hos fastlegene, er det nå tilstrekkelig listekapasitet på fastlegesiden. En utfordring er at samhandlingsreformen øker behovet for leger i kommunalt allmennmedisinsk arbeid i form av tilsynsleger. Når legene skal jobbe med sykere pasienter enn før på legevakta og intermediærenheten er det også viktig med fokus på kompetanse. Det er skrevet en folkehelseplan som viser folkehelseutfordringene i Hammerfest. Ut fra folkehelseutfordringene er det foreslått tiltak for å bedre folkehelsen for befolkningen i Hammerfest. Målet er å få en friskere befolkning i kommunen. Folkehelsearbeidet skal fremme helse og forebygge sykdom. Dette medfører redusert bruk av sykehustjenester på sikt, og er således en av grunnpilarene i vårt arbeid med samhandlingsreformen. Folkehelsearbeidet er tverrsektorielt og utøves i samfunnet på bakenforliggende faktorer for utvikling av sykdom (oppvekst/inntekt/utdanning osv). Utfordringen med folkehelsearbeid er at det som regel tar tid før resultatene vises, og at det krever langsiktig satsning. Langsiktig er det viktig at en holder fokus og jobber med de fastsatte tiltak i folkehelseplanen. Tabellen under, som er hentet fra en KS- rapport om utfordringer i samhandlingsreformen viser en oversikt over hvilke indikatorer den enkelte Finnmarkskommune bør være oppmerksom på fremover. Rød markering viser områdene hvor kommunen har en særskilt utfordring. For Hammerfest gjelder dette andel innbyggere over 80+ med heldøgns bemanning, samt legetimer og fysioterapitimer pr uke pr beboer i sykehjem. I tillegg viser tabellen at vi har en moderat utfordring med de øvrige indikatorer. Vi har ingen områder hvor vi har fått grønt lys, som viser små utfordringer, og dette viser at vi har et betydelig forbedringspotensiale fremover. Sykefraværet har gått ned i perioden januar- august 2012, sammenlignet med samme periode i fjor. Likevel ser en at et sykefravær på det nivået kommunen har gir meget store kostnader. Ikke minst har dette gitt seg utslag i at sektoren har måttet bruke eksterne vikarbyråer for å dekke inn behovet for fagbemanning. Bruk av vikarbyrå er ingen god økonomisk løsning, og gir heller ikke god stabilitet og kontinuitet rundt pasienter og brukere. Dette gjør at sektoren må ha et fortsatt fokus på å forsøke å få ned fraværet, og at lederne ute må følge våkent med i egen virksomhet for å forebygge sykdom/skade, og følge retningslinjene for oppfølging for de som har blitt syke. Korttidsfraværet er det liten mulighet for å påvirke, men holdningsskapende arbeid og fokus på sykefravær har i noen virksomheter vist seg å ha en viss effekt.