Økonomiplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økonomiplan 2012-2015"

Transkript

1 Økonomiplan Budsjett 2012 Administrasjons innstilling Økonomiplan Budsjett 2013 Formannskapets innstilling

2

3 INNHOLD 3 INNHOLD INNHOLD... 3 RÅDMANNENS INNLEDNING... 4 FORMANNSKAPETS VEDTAK... 6 ORGANISASJON...13 VISJON, STRATEGI OG MÅL...14 FOKUSOMRÅDER I PLANPERIODEN ØKONOMISK ANALYSE...25 DRIFTSBUDSJETT 2013 ØKONOMIPLAN RENTER OG AVDRAG...37 GENERELLE BUDSJETTENDRINGER...38 SENTRALADMINISTRASJON...40 NAV...47 BARN OG UNGE...51 HELSE OG OMSORG...61 KULTUR OG SAMFUNN...72 SELVKOST...78 INVESTERINGER I ØKONOMIPLANPERIODEN...84 INVESTERINGSBUDSJETT / UBRUKTE LÅNEMIDLER HAMMERFEST EIENDOM KF...95

4 4 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE RÅDMANNENS INNLEDNING Befolkningsutviklingen var i 2009 på 2,4 %, i ,9 %, i ,2 % og hittil i 2012 er økningen på nærmere 1,5 %. Det som fortsatt preger kommunen er høy næringsaktivitet og etablering av nye arbeidsplasser. Hammerfest kommune utvikles svært positivt. Den demografiske utviklingen er interessant, se tabell under. 1,4000 1,2000 1,0000 0,8000 0,6000 0,4000 0,2000 0, Tallene er hentet fra Grønt hefte -KRD. Tallet 1 er landsnitt. Det er blant annet verdt å merke seg endringer i innbyggere over 67 år. Demografien er noen av kriteriene som danner grunnlag for utgiftsbehovet i kommunene. Vi får et utgiftstrekk med 15 mill i Det er en økning på 5 mill fra Vi er den eneste kommunen i Finnmark som har trekk. De sentrale utfordringene i kommuneorganisasjonen er å bidra til nok barnehageplasser, tomter og industriarealer. Rekruttering er en utfordring både internt og eksternt i kommunen. Økonomien til kommunen er fortsatt en utfordring. Netto driftsresultat har utviklet seg positivt, men fortsatt i 2011 måtte vi bruke fondsmidler for å balansere regnskapet. Kommunen har justert budsjettet med (innsparinger) i perioden med mellom 20 og 40 millioner. For 2013 antydes justeringene til 20 millioner. Det er gjennomført generelle nedskjæringer på 2,5 %. Kommunen må fortsette med nedskjæringer i årene som kommer. Administrasjonen hadde som intensjon i budsjettprosessen å kunne overføre til disposisjonsfondet. Dette målet er ikke oppnådd. Overføringene fra staten (skatt/ramme) øker med ca. 25 millioner kroner fra 2012 til Problemet var den offensive budsjettering for 2012 med ca 10 millioner over det KRD s Grønt hefte antydet. Administrasjonen ønsker å utvikle budsjettdokumentet i større grad til et styringsverktøy. Budsjettet inneholder i år flere målbare mål. Dette skal utvikles videre. Hensikten er å forbedre kvaliteten på våre tjenester. Lønnsoppgjøret for 2012 ble høyere enn forventet. Årslønnsveksten er beregnet til 4,07 %, og lønnsveksten for 2012 er beregnet til 6,3 %. Dette betyr et stort overheng til 2013 på 2,8 %. Det er avsatt i overkant av 5 millioner til lønnsvekst i Dette vurderes som tilstrekkelig. Våre to store pensjonsleverandører har beregnet pensjonskostnadene til; KLP 16,5 % og SPK 13,3 %. Premieavviket er nå på 55 millioner kroner, noe som betyr en amortisering på 5,5 millioner for Avviksbehandlingen og amortisering er problematisk økonomisk, spesielt likviditetsmessig. På VARF-området foreslås det mindre endringer. Positivt er det at gebyret for vann og avløp ikke øker for boliger. Hovedplan avløp skal snart til politisk behandling. På dette området foreslås store investeringer. Den største risikofaktoren kommunen står ovenfor er renteøkning. Det er Hammerfest Eiendom KF som har den største gjeldsbelastningen. Hammerfest kommune har budsjettert med 2,2 % renter på flytende lån. For å få budsjettet i balanse er det gjennomført nedskjæringer på 2,5 %. Det har blant annet resultert i fjerning av over 20 årsverk innen skole, barnehage, SFO, helse og pleie.

5 RÅDMANNENS INNLEDNING 5 Helse- og omsorgsektoren har behov for store strukturendringer og arbeidet med dette fortsetter og framkommer i budsjettet. Budsjettendringen beløper seg til 1 million, fra 155 mill i 2012 til 154 i 2013 mill. (netto drift) Det er verdt å merke seg foreslåtte endringer i forhold til Pensjonærhjemmet og Tjenesten for funksjonshemmede. Samhandlingsreformen er også en utfordring. Administrasjonen har budsjettert med en økning på 2,2 mill til utskrivningsklare pasienter og medfinansiering. For å oppfylle intensjonen med reformen, er det budsjettert med en ny stilling som folkehelsekoordinator (kostnadsført sentraladm). Barn- og ungesektoren har også behov for strukturendringer, og administrasjonen foreslår endringer fra 2014 i forhold til Forsøl og Daltun. Utgiftene til private barnehager økes betraktelig, samt 3 mill økning på utgiftene til barnevern. Budsjettendringen beløper seg til +10 mill, fra 220 mill til 230 mill. Kultur- og samfunn har justert sitt budsjett med 2,5 %. Det er ikke foreslått vesentlige endringer, men rådmannen er av den oppfatning at strukturendringer må gjennomføres. Budsjettendringen beløper seg til 0, fra 78 mill til 78 mill. Sentraladministrasjonen (inkl. NAV) har tatt ned budsjettet med 2,5 %. Budsjettendringen beløper seg til -5 mill, fra 219 mill i 2012 til 214 mill i Det er ikke budsjettert med utbytte i budsjettet. Det er ikke foreslått vesentlige investeringer. Det er avsatt prosjekteringsmidler til Rypklubben, Sjøgata/Rådhusplassen og boligområder Fjordadalen. Det er foreslått avsatt 5 mill til mindre investeringer/kjøp av leaset utstyr, samt 2,8 mill til investeringer av maskiner teknisk drift. Overføringene til Hammerfest Eiendom KF er gjennomført som vanlig. Som nevnt tidligere, har kommunen gjennomført nedskjæringer på 2,5 %. Det har ikke vært et krav til Hammerfest Eiendom KF. KF et er dermed prioritert fra administrasjonen sin side. Utgifter til renter og avdrag en korrigert i forhold til gjeldende prinsipper. Hammerfest Eiendom KF signaliserer økt behov for vedlikeholdsmidler. Det er avsatt 2,5 mill kr ekstra til vedlikehold. Beløpet er budsjettert i kommunen. Investeringsområdet (planperioden) til Hammerfest Eiendom inneholder bl.a nye omsorgsboliger i sentrum Kommunestyre vedtok i juni 2011 økonomiske handlingsregler med 6 hovedpunkter. Rådmannen oppsummerer utviklingen slik i : Brutto driftsresultat viser svak positiv utvikling Netto driftsresultat viser positiv utvikling Finansiering av investeringer er fulgt opp av administrasjonen Bruk av eiendomsskatt utvikles positivt Størrelsen på disposisjonsfondet viser negativ utvikling Gjeldsgraden utvikles negativt

6 6 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE FORMANNSKAPETS VEDTAK Vedtakene er innarbeidet i de enkelte kapitler. Vedtak 1. Budsjettbalanse Budsjett 2013 og økonomiplan vedtas i balanse 2. Oppstilling av budsjett Første året i økonomiplan vedtas som årsbudsjett Kommunestyret vedtar årsbudsjettet på programområdenivå. I tråd med delegasjonsreglementet fordeler administrasjonen rammene videre på detaljpostnivå innenfor sentraladministrasjon og sektorene. 3. Investeringer Investeringene vedtas i samsvar med foreliggende investeringsplan. 4. Låneopptak a. For finansiering av investeringer i hovedplan vann og hovedplan avløp tas det opp lån på kr ,00 i Løpetid 30 år. i. Beløpet gjelder nye låneopptak kr ,00 i 2013, samt utsatte låneopptak fra 2012 på kr ,00 b. For finansiering av andre investeringer tas det opp lån på kr ,00 i Løpetid 20 år i. Beløpet gjelder nye låneopptak kr ,00 i 2013, samt utsatte låneopptak fra 2012 på kr ,00 c. Det tas opp lån for videreutlån (startlån) på kr ,00 i 2013 d. Det tas opp lån kr ,00. Avdragsfritt 10 år. Lånet vil bli nedbetalt etter hvert som Statens veivesen tilbakebetaler vårt lån til dem, og vil i sin helhet være nedbetalt innen den avdragsfrie perioden utløper. Utsatt låneopptak fra e. Det tas opp lån kr ,00. Avdragsfritt i 10 år. Lånet vil bli nedbetalt etter hvert som Meredian eiendomsutvikling AS tilbakebetaler vårt lån til dem, og vil i sin helhet være nedbetalt innen den avdragsfrie perioden utløper. f. Administrasjonen kan fordele låneopptaket utover året ettersom behovet melder seg. 5. Skatt Hammerfest kommunes skatteøre for formue og inntekt for 2013 skal være lovens maksimumssats. 6. Eiendomsskatt Med hjemmel i eiendomsskattelovens 2 og 3 fastsetter kommunestyret eiendomsskatten for 2013 slik: Eiendomsskatten skrives ut på verker og bruk i hele kommunen. For øvrige eiendommer utskrives eiendomsskatten innenfor grenser som er satt i kommunestyrevedtak av (sak105/03). Skattesatsen settes til 7 promille av takstgrunnlaget. For boliger som er bygd de siste 15 årene skal følgende skattesatser gjelde: a. For boliger som er mellom 0-5 år gamle settes skattesatsen til 4 promille. b. For boliger som er mellom 6-10 år gamle settes skattesatsen til 5 promille c. For boliger som er mellom år gamle settes skattesatsen til 6 promille. Bunnfradrag for boliger settes slik: Det gis et bunnfradrag på kr ,00 for en boenhet pr. eiendom. For de neste boenhetene er bunnfradraget på kr ,00 Eiendomsskatten betales i 4 terminer.

7 FORMANNSKAPETS VEDTAK 7 Med følgende endringer: ØKONOMIPLAN Arbeiderpartiets forslag til endringer i drift/beskrivelse AP Flytting av Forsøl ungdomsskole til Breilia (BU ) Ungdomstrinnet ved Forsøl skole flyttes ikke til Breilia, men beholdes. De anslåtte driftsbesparelsene legges tilbake med kr i 2014 og helårsvirkning med 1,1 mill. kr i henholdsvis 2015 og AP Reversering tiltak: Flytting av Forsøl ungdomsskole til Breilia Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer AP Nedleggelse av Daltun oppvekstsenter (BU ) Daltun oppvekstenter opprettholdes og den forventede besparelse med kr 0,5 mill.kr i 2014 legges tilbake i driftsbudsjettet, tilsvarende gjelder helårsvirkningen fra 2015 og 2016 med et beløp per år på kr 1,2 mill. kr. AP Reversering tiltak: Daltun nedleggelse fra høsten Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer AP Voksenlærlinger Kommunebarometeret for Hammerfest viser at vi har en høy andel ansatte uten fagutdanning. Det er ønskelig å jobbe målrettet for å få til en kompetanseheving med voksenlærlinger innen pleie- og omsorg/barn- og unge. Tiltaket vil gi en utgiftsøkning med kr hvert år i økonomiplanperioden. AP Voksenlærlinger Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer AP års jubileum Isbjørnklubben Isbjørnklubben er 50 år i 2013, vi eier samlingene og det er snakk om å ha en markering i et samarbeid med Hammerfest Turist m.fl. Det er snakk om et felles arrangement torsdag 13.juni og så ulike «polare» arrangement fredag - søndag i etterkant. Videre planlegger Hammerfest Turist ulike aktiviteter i jubileumsåret. Det bevilges et beløp på kr i 2013 som avsettes på politisk budsjett for å dekke utgifter til fellesarrangementet. AP års jubeleum Isbjørnklubben Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer AP Kutt i lærerstilling/styrket faglig veiledning (BU ) Det er lagt inn kutt i 4 lærerstillinger fra administrasjonens forslag, dvs. at 3 er tatt bort og en er omgjort til fagveileder i skolen. Det foreslås at en og en halv lærerstilling legges tilbake fra 2013 og ut Deretter videreføres en lærerstilling fast fra Kostnadene ved dette vil øke med kr i 2013 og helårsvirkningen i 2014 blir kr for deretter igjen å reduseres til kr per år i 2015 og AP Endring tiltak: Kutt i lærerstillinger/styrket faglig veiledning Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer AP Kultur og idrett - Skateboardbane Det vises til verbalt vedtak for 2012 da budsjettet ble behandlet vedrørende etablering av skateboardbane. Det settes av et beløp på kr slik at dette tiltaket kan realiseres i Eventuelt ytterligere behov for midler sees i sammenheng med midler i forhold til vedlikehold av lekeplasser. AP Skateboardbane (Investering) Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer

8 8 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE AP Kultur og idrett - Midler til kantklipping Det er gjort mye for å forskjønne og få en grønn by i Hammerfest. Reingjerdet har en positiv virkning ved at det blir grønnere på innsiden av gjerdet, parker og friområder har fått en sårt tiltrengt opprusting og tilgrises ikke på samme måte som tidligere. Det som skjemmer sentrale byområder er høymuggel og ugress langs vegkanter rundt omkring i kommunen. Her kan nevnes området rundt Storvannet, langs kommunale veier i ulike bydeler. Det settes av kr hvert år i økonomiplanperioden som går til å kantklippe områder med mye ugress og høymuggel langs kommunale veier og bygninger. Midlene settes av under parkvesenet som også får ansvaret for å følge opp denne oppgaven. Det gjøres en tilsvarende henvendelse til Statens vegvesen at de gjør det samme langs riksvei og fylkesvei. Det ser ikke pent med høymuggel og ugress langs vegkantene til riksveien fra Melandet og forbi Rypefjord. De siste årene har det vært en rekke henvendelser om at det bør bli en styrket innsats på dette feltet. Kommunen må selv bli flinkere til å fjerne ugress langs sine kommunale eiendommer og må oppfordre samtidig gårdeiere i sentrum til å fjerne ugress langs sine eiendommer. AP Midler til kantklipping Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer AP Hammerfest Ungdomsråd Ungdomsrådet styrkes slik at de samlet får en egen bevilgning på kr ,- som legges ut på en egen ny post i budsjettet. Hammerfest Ungdomsråd er i dag avhengig av å få midler (kr ) av posten for lag og foreninger. Ungdomsrådet her er i dag et av de ungdomsrådene i Finnmark som har lavest budsjett. Vi ønsker et aktivt ungdomsråd og da er det behov for noe midler til deres aktivitet og ikke minst at de selv kan ha ansvar for aktivitet og drift gjennom egne midler. AP Hammerfest ungdomsråd Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer AP Prosjektmidler til Hammerfesthallen (Hammerfest Arena) I budsjett 2011 ble det bevilget kr for at Idrettsrådet sammen med berørte idretter skulle jobbe med prosjektet Hammerfest-hallen for å komme videre i prosjektet. Arbeidet kom så langt at det ble nedsatt en arbeidsgruppe. Det ble imidlertid ikke løst ut noe av de budsjetterte midlene og det avsatte beløpet ble ikke avsatt og overført til senere år. Midlene ble dratt inn i forbindelse med avslutning av regnskapet. Prosjektet er nå i gang igjen og Idrettsrådet har bedt om å få disponere kr ,- til samme formål. Når det gjelder midler til prosjektering/investering i Hammerfesthallen, vil kommunestyret komme tilbake til dette ved senere rulleringer. Siktemålet er en finansering fra og med 2016 når andre store tunge prosjekter er fullført som Omsorgssenteret og Baksalen skole. AP Prosjektmidler til Hammerfesthallen (Hammerfest Arena) Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer BU Nedlegging av Kårhamn oppvekstsenter (verbal uttalelse i tilknytning til rådmannens forslag) Kårhamn oppvekstsenter selges ikke og bygning og utstyr holdes intakt i forhold til gjenåpning av skole/barnehage ved behov. Lærerboligen leies ut snarest til boligformål. Det vurderes også om andre deler av bygningsmassen kan leies ut midlertidig. I skole- og barnehagedelen er det blant annet er arealer som midlertidig kan benyttes til bolig- eller kontorformål. Dette vil kunne gi leieinntekter for å forsvare utgifter til nødvendig drifts- og vedlikeholdsutgifter som Hammerfest Eiendom vil få. IN Trafikksikkerhetstiltak (nytt avsnitt i tekst verbal uttalelse) Innenfor rammen av de avsatte midler på kr 4 mill.kr i 2013 skal fortau/gangvei Høyden/Baksalen skole prioriteres. Dette er et område der det ferdes mange myke trafikanter og ikke minst barn som har sin skolevei her. Dagens situasjon er ikke tilfredsstillende sikkerhetsmessig. Fortau/gangvei er absolutt nødvendig for at det ikke skal skje uhell med personskade på denne strekningen. Det er gitt tilsagn om fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler for flere år siden og nå må dette tiltaket prioriteres og gjennomføres innenfor de prioriterte tiltakene i trafikksikkerhetsplanen.

9 FORMANNSKAPETS VEDTAK 9 IN Prosjektering/bygging av turnhall Det er kommet en søknad fra Hammerfest Turnforening som gjelder bygging av turnhall. Ønsket er at det skal bygges en turnhall i tilknytning til nåværende Isbjørnhall. Henvendelsen er for tiden til behandling i administrasjonen før den legges fram for kommunal behandling i politiske organer. Idrettsrådet er orientert om henvendelsen og det arbeides med å forsøke å få en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning som vil stå i to år. Videre sjekker planavdelinga ut tomteavgrensninger m.m. Saken vil bli framlagt for politisk behandling når nødvendige vurderinger er gjort. I den grad det er mulig å få til et turnhallprosjekt i tilknytning til Isbjørnhall, forutsetter kommunestyret at saken legges fram for politisk behandling i løpet av 1.kvartal Dette med sikte på å få vurdert eventuelle prosjektmidler gjennom budsjettreguleringer for 2.halvår AP Endring av utbytte fra Hammerfest Energi AS Det er i budsjettet lagt opp til 0 i utbytte fra Hammerfest Energi AS i De tre nestfølgende årene er det lagt inn 3 mill. kr per år. Dette er en kraftig reduksjon fra tidligere år der det er lagt inn 5 mill. kr per år. Det legges inn 3 mill. kr i utbytte i 2013, dvs. det samme som er foreslått av administrasjonen. De 3 nestfølgende årene økes utbyttet med 1 mill. kr i forhold til administrasjonens forslag. AP Utbytte fra Hammerfest energi Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer AP Avsatte midler til vedlikehold av bygg Det er avsatt en egen post på 2,5 mill. kr til vedlikeholdsoppdrag vi bestiller hos Hammerfest Eiendom KF. Det foreslås at denne reduseres med 0,5 mill. kr i hele økonomiplanperioden fra AP Endring: Avsatte midler til vedlikehold bygg Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer AP Lønnsreserver Det er avsatt en pott til lønnsreserve med 5,1 mill. kr. Det avsatte beløp reduseres med 1 mill. kr som andel for å finansiere driftsendringer i forslaget. I tillegg kr som følge av redusert KLP. AP Lønnsreserve Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer AP Reduksjon forebyggende tjeneste Administrasjonen har foreslått vakanssparing med reduksjon av et halvt årsverk i 2013 og et helt årsverk i 2014 innenfor forebyggende tjenester (helsesøsterstilling). Det foreslås at innsparingen i 2013 på kr legges inn igjen og innsparingen i 2014 reduseres fra kr til kr AP Reduksjon forebyggende tjeneste Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer AP Avsatt til/bruk av disposisjonsfond Avsatt til disposisjonsfond Bruk av disposisjonsfond Netto driftsendringer

10 10 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE AP Barnehagetilbud i Akkarfjord Det opprettes et barnehagetilbud i tilknytning til Akkarfjord skole fra og med mai 2013 med 3-5 barn. Budsjettet regnes ut fra en enkel familiebarnehage med en åpningstid på 6 timer per dag. De fleste barna som trenger et barnehagetilbud er innvandrerbarn. Det settes av brutto kr i 2013 beregnet drift fra 1.mai, videre helårsvirkning i de tre nestfølgende årene med netto kr per år. Sum inntekter i form av barnehageavgift beregnes til kr i 2013 og kr per år de tre nestfølgende årene i økonomiplanperioden. Øvrige utgifter finansieres gjennom integreringsmidler innvandrere. Dette med kr i 2013, deretter med kr per år de tre nestfølgende årene. AP Barnehagetilbud i Akkarfjord Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer AP Økt integreringstilskudd flyktninger Det beregnes en økning i integreringstilskudd. AP Økt integreringstilskudd flyktninger Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer AP Boligområde Fjordadalen Administrasjonen har lagt inn investeringer i forhold til rekkehus i Fjordadalen. Dette med 1 mill.kr i 2013 og 11 mill.kr i Da det forutsettes at rekkehusene skal lyses ut og bygges i privat regi tas investeringsmidlene ut. Det samme gjelder da renter nye lån i årene 2013, 2014 og AP Boligfelt Fjordadalen - Rekkehus Investeringer Lånefinansiert Tilskudd fra andre/refusjoner Netto Overførsel fra drift til investering Renter nye lån Avdrag nye lån Totale driftskonsekvenser Forslag fra Arbeiderpartiet/inndekningsmuligheter/balansering Vi har har med det budsjettforslaget slik det foreligger nå forverret budsjettsituasjonen som følgende: Endringsforslag AP AP Reversering tiltak: Flytting av Forsøl ungdomsskole til - Breilia AP Reversering tiltak: Daltun nedleggelse fra høsten AP Voksenlærlinger AP års jubeleum Isbjørnklubben AP Endring tiltak: Kutt i lærerstillinger/styrket faglig 521 veiledning AP Skateboardbane (Investering) AP Midler til kantklipping AP Hammerfest ungdomsråd AP Prosjektmidler til Hammerfesthallen (Hammerfest 100 Arena) AP Utbytte fra Hammerfest energi AP Endring: Avsatte midler til vedlikehold bygg AP Lønnsreserve AP Reduksjon forebyggende tjeneste AP Barnehagetilbud i Akkarfjord AP Økt integreringstilskudd flyktninger AP Boligfelt Fjordadalen - Rekkehus AP Avsatt til/bruk av disposisjonsfond Endringsforslag AP

11 FORMANNSKAPETS VEDTAK 11 Ny hovedoversikt drift Hovedoversikt drift R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditesreserve SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L = I+J-K) * Alle tall i hele tusen.

12 12 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE Investering Hovedoversikt investering R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM INNTEKTER (L) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i kommunal tj.prod Kjøp av varer og tj som erstatter kommunal tj.prod Overføringer Renteutg, provisjoner og andre finansutg Fordelte utgifter SUM UTGIFTER (M) Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning tidligere års udekket Avsetning til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N) FINANSIERINGSBEHOV (O = M+N-L) Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års overskudd Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve SUM FINANSIERING (R) UDEKKET/UDISPONERT (S = O-R) * Alle tall i hele tusen. Låneopptak 2013 reduseres med kr.1 mill i forhold til rådmannens forslag.

13 ORGANISASJON 13 ORGANISASJON

14 14 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE VISJON, STRATEGI OG MÅL Kommunestyret vedtok 23 mai 2006 ny kommuneplan for Hammerfest , samfunnsdelen. Planen finnes på kommunens hjemmeside: Her gjengis noen hovedpunkter: VISJON:

15 VISJON, STRATEGI OG MÅL 15 VERDIER: HOVEDMÅL:

16 16 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE

17 VISJON, STRATEGI OG MÅL 17 PERSPEKTIVER OG STRATEGIER:

18 18 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE FOKUSOMRÅDER I PLANPERIODEN Samfunnsutvikling Den utvikling Hammerfest-samfunnet har vært gjennom de siste årene, først og fremst skapt av Snøhvitutbyggingen, har gjort at Hammerfest er i en unik situasjon i Finnmark og Nord-Norge. Vi har opplevd en solid økonomisk vekst, mange nye næringsetableringer og positiv utvikling i arbeidsmarkedet. Det har også vært en positiv befolkningsutvikling. Gjennom følgeforskning Snøhvit og andre undersøkelser er det også dokumentert at ungdommers og unge voksnes holdning til det å bo i Hammerfest har hatt en klar positiv tendens i de siste årene. Dette er kanskje en av de viktigste endringene med tanke på en framtidig positiv utvikling i vår kommune. Goliatutbyggingen og en betydelig økning i leteaktiviteten i Barentshavet, vil forsterke denne veksten ytterligere. Utbyggingsperioden på Melkøya fra 2002 og fram til i dag, har gitt Hammerfest kommune ny og viktig kunnskap om hvilke muligheter og utfordringer kommunen og samfunnet for øvrig møter ved store utbygginger. Det er viktig å kunne utnytte denne kunnskapen godt dersom en skal utnytte potensialet i denne aktiviteten. Tilgjengelige arealer til ulike utbyggingsformål er en utfordring vi har allerede, og som vi vet vil forsterke seg framover om vi ikke er proaktiv. De naturgitte forhold i Hammerfest kommune, så som topografi, klima, skredfare og reindriftas arealbehov, gjør at vi har få og små områder i tilknytning til eksisterende bebygde områder, som er enkle og rimelige og ta i bruk til utbyggingsformål. Det igangsatte arbeidet med Delplan for Hammerfest og Rypefjord vil avklare potensialet for en høyere utnyttelse i de allerede utbygde områdene. Det er likevel helt nødvendig også å ta i bruk nye områder om vi skal kunne møte framtidens behov, spesielt gjelder dette industriarealer. Her vil Strømsnes-området være svært viktig å få frigjort. Gjennom vedtak av kommunens planstrategi høsten 2012, har vi fått et godt verktøy for prioritering av viktige planoppgaver fremover. I tillegg er det i dette dokumentet fastslått at vi skal ha et utstrakt samarbeid med Kvalsund kommune i utviklingsarbeidet. Befolkningsutvikling Etter mange år med nedgang i folketallet fra midten av 90-tallet og framover, nådde vi en bunn i 2002 med 9020 innbyggere. I årene etter dette har vi hatt vekst hvert år, dog noe ujevn. I perioden steg folketallet i med 521 personer. Den største veksten hadde vi i årene 2009 og 2010, med en økning på til sammen 419. Fra januar 2011 til juli 2012 har veksten vært adskillig lavere, med en økning på 55. Uoffisielle tall viser imidlertid en betydelig økning 2. halvår Tabellen under viser befolkningsutvikling også i andre kommuner/regioner i periode For Finnmark som helhet er det en positiv tendens, men med store variasjoner. Region Hammerfest Alta Kvalsund Sør-Varanger Vadsø Øvrige kommuner i V-Finnmark Øvrige kommuner i Ø-Finnmark Midt-Finnmark Finnmark * Tallene er pr.1/7 hvert år.

19 FOKUSOMRÅDER I PLANPERIODEN FREMSKRIVING AV FOLKETALLET I HAMMERFEST Fremskriving av folketallet i Hammerfest Boligbygging En av de viktigste faktorene for befolkningsvekst i Hammerfest kommune er boligmarkedet. Siden Snøhvitutbyggingen startet har vi hatt en stor men ujevn boligproduksjon. I perioder har det vært stor boligmangel, høye priser og lite tilflytting, fulgt av bygging av et stort antall boliger, redusert prispress og stor tilflytting. Befolkningsutviklingen følger i stor grad boligmarkedet. Når vi i den senere tid har opplevd et stramt boligmarked, vil dette i stor grad kunne forklare den lave folketallsøkningen i 2011 og Det er derfor viktig å legge til rette for bygging av et tilstrekkelig antall boliger, både eneboliger, rekkehus, og konsentrert boligbebyggelse, i ulike prisklasser. Gjennom nye tomtetildelingsrutiner, og jevnlige avklaringer av hvilke områder som skal bygges ut av kommunen selv, og hvilke som skal tildeles private aktører, vil vi kunne bli mer målrettet i arbeidet med å løse disse utfordringene. Næringsutvikling Innenfor petroleum har Hammerfest nå nærmere 1200 arbeidsplasser. Det betyr at vi er etablert som en betydelig aktør, noe som medfører at vi oppfattes som mer attraktiv, og som gjør at det stadig kommer nye store og små næringsaktører som varsler at de vil etablere seg i kommunen. Utfordringene framover vil i stor grad bli å håndtere alle som ønsker seg til Hammerfest-området. Igjen er tilgjengelige arealer en avgjørende faktor for å lykkes godt. Også her er det viktig å ha et godt samspill, slik at kommunale og private tilbud utfyller hverandre på en best mulig måte. Andre viktige næringer for Hammerfest som fiskeri og oppdrett har også hatt en positivutvikling de senere årene, med økt antall registrerte fiskere i kommunen, og flere ansatte innenfor oppdrettsnæringen. Her er det fortsatt et stort potensial for vekst. Framtiden for fiskeindustrien er imidlertid usikker, og må følges nøye. De etableringer som er gjort i kommunen de senere årene er i stor grad innen tradisjonelt mannsdominerte yrker, noe som har gjort at det er blitt en viss kjønnsmessig skjevhet. Det er derfor viktig også å fokusere på å få flere kvinner innen disse yrkene, men også etablering av flere kvinnearbeidsplasser. Strategisk næringsplan, vedtatt i 2009, er kommunens viktigste overordnede plan for næringsarbeid fram til Det er i denne planen vedtatt fire satsingsområder; Energi- og leverandørindustri, Hav- og kystnæringer, Kultur-, reiselivs- og opplevelsesnæringer samt Service og tjenesteyting. Planen har vært viet for lite fokus de siste to årene, men gjennom utarbeidelse av en ny handlingsdel første halvår i 2013, vil næringsarbeidet kunne bli enda mer målrettet. Sysselsetting og kompetanse Mangel på arbeidskraft kan være en veksthemmende faktor. Det er derfor viktig at vi setter oss i en posisjon som gjør at vi oppfattes som et samfunn det er attraktivt å komme til og å bli i. De senere års solide satsing på skolesiden og kultursiden, med bygging av flotte skolebygg og Arktisk Kultursenter, har gjort oss betydelig mer attraktiv. Videreføring av skolesatsingen er viktig. Tilstrekkelig antall barnehageplasser er også en meget viktig faktor. Det er vedtatt en betydelig satsing på utbygging av barnehagetilbudet, noe som er svært viktig for å tiltrekke seg nødvendig kompetanse. En annen viktig forutsetning for å lykkes med nødvendig rekruttering til næringslivet og ikke minst det

20 20 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE offentlige, er at vi har et boligmarked som gir alle yrkesgrupper mulighet til å skaffe seg bolig til priser det går an å leve med. Tilstrekkelig og riktig kompetanse er et nøkkelord for en positiv utvikling. Petroleumsnæringens inntog, og satsingene innenfor fornybar energi, gjør at det stilles krav til kompetanse som bare i liten grad finnes i regionen fra før. Arbeidet med nye og forbedrede undervisningstilbud, både innenfor videregående skole og høyskole, må videreføres. Også innenfor andre nye og også tradisjonelle næringer vil kompetanseutvikling bli av avgjørende betydning. STRATEGI: FOKUS PÅ MILJØ, RESSURS OG ESTETIKK Kommunikasjonsmessig infrastruktur En forutsetning for å kunne håndtere framtidige utfordringer, er å få på plass gode kommunikasjonsløsninger. Arbeidet med ny flyplass ved Grøtnes må fortsatt ha høy prioritet. Planarbeidet er igangsatt, og gjøres i tett samarbeid med Kvalsund kommune. I tillegg til dette gjennomfører Avinor en utredning for å avklare mulige andre lokaliteter for en ny flyplass i Hammerfest. Oppgradering av Riksvei 94 Skaidi Hammerfest er også et meget viktig tiltak. Tunnel ved Sjåholmen ble ferdig i 2012, og planarbeidet for resten av strekningen Skaidi-Hammerfest er igangsatt av Statens Vegvesen i samarbeid med Hammerfest og Kvalsund kommuner. Planarbeidet forutsettes gjort så raskt at bygging kan starte i Kommunedelplan for ny innfartsvei til Hammerfest er vedtatt, og prinsippvedtak og bompengefinansiering er gjort av kommunestyret. Detaljreguleringen av hele strekningen Saragammen Fuglenes er i gangsatt av Statens Vegvesen, i nært samarbeid med kommunen. En slik vei vil være av avgjørende betydning for å kunne løse de transportmessige utfordringer framover. I tillegg vil en ny veitrase, særlig dersom den kombineres med et parkeringsanlegg i Salenfjellet, gi en meget stor miljøgevinst, spesielt for Hammerfest sentrum. Forventet oppstart av bygging er Forskjønning/miljø Tiltalende omgivelser er en ofte undervurdert faktor. Det har stor betydning for innbyggernes trivsel og selvfølelse, og det har også stor betydning omdømmemessig og i rekrutteringssammenheng. Oppgradering av sentrumsgatene med fortau, fortausvarme og fjernvarme er på det nærmeste ferdig. Mange andre prosjekter er på gang, både lyssetting, strandpromenade, oppgradering av torget/strandgata, gangveier, tilrettelegging for friluftsliv, osv. Brukere og tjenester KVALITET I ALLE LEDD Kvalitetsforbedring er viktig og Hammerfest kommune har som mål å forbedre både interne og eksterne tjenester. Da må brukerne av tjenestene kunne gi tilbakemeldinger. Brukerundersøkelser: Grunnskolen gjennomfører årlig Elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn. Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse fra Utdanningsdirektoratet hvor elever får si sin mening om forhold som er viktige for læring og trivsel. Svarprosenten er opp mot 100%. De enkelte skolene arbeider med resultatene fra undersøkelsen i alle rådsorganer og bruker funnene til å sette inn nødvendige tiltak. Resultatene publiseres via Skoleporten og omtales i Kvalitetsmelding for grunnskolen i Hammerfest. Virksomhet for kultur og idrett har i 2012 gjennomført brukerundersøkelse for følgende fagenheter: Arktisk kultursenter, biblioteket, kulturskolen, ungdomstjenesten og folkebadet. Brukerundersøkelsen hadde som formål å kartlegge hva publikum mener om våre tilbud, samt undersøke årsaker til at publikum ikke velger å benytte seg av de enkelte tilbudene. Mylingen barnehage har gjennomført en undersøkelse om mobbing blant de to eldste årskullene. Resultatet er brukt internt og presentert på foreldremøte.

21 FOKUSOMRÅDER I PLANPERIODEN Internt i kommuneadministrasjonen gjennomføres det rutinemessig brukerundersøkelser etter alle ledersamlinger og lederopplæringstiltak som et ledd i evalueringen og videreutviklingen av disse lederarenaene. HØY SELVBETJENINGSGRAD Innbyggere og brukere skal i størst mulig grad kunne forholde seg til de kommunale tjenestene også utenom vanlige åpningstider. På kommunens hjemmeside er det derfor lagt ut beskrivelser av en rekke tjenester, samt tilrettelagt for at det skal være mulig å fylle ut og sende inn søknader elektronisk. Innbyggere og brukere forventer i stadig større grad å finne slike tilbud på offentlige nettsider. Elektroniske skjemaløsninger Skjemaportalen er en interaktiv nettportal for søknader om kommunale tjenester som nås via kommunens hjemmeside. Fra november 2011 er kommunen gått over på en ny versjon av portalløsningen. Løsningen driftes av leverandør og kommunen er sikret fortløpende oppdatering ved nye versjoner av søknadsskjemaene. Egenproduserte skjemaer er dermed ikke lengre i bruk, mens en del nye skjema er blitt tilgjengelig. Per oktober 2012 er antallet skjema i portalen 83 (ca 100 i 2011) hvorav 61 (ca 50 i 2011) er såkalte dialogskjema som kan leveres elektronisk. Sektor for Barn og unge har i 2012 tatt i bruk Hypernet, som er en egen portalløsning for barnehagesøknad, innmelding av skolebegynnere og søknad om SFO-plass. Bruk av e-skjemaer i skjemaportalen Resultater fra perioden viser at vi kan forvente et årlig forbruk på mellom elektroniske skjema i Hammerfest kommune. Per 1. oktober har vi mottatt totalt 983 elektroniske skjema for Den hyppige bruken av de elektroniske skjemaportalene viser at innbyggerne våre er sterkt motivert for å bruke elektroniske løsninger i samhandlingen med kommunen. Tidspunktene for innleveringer viser at vi har en døgnåpen kommune når det gjelder skjemainnlevering. Barnefamiliene er den største brukergruppen av dialogskjemaene. Hittil i år har vi mottatt 319 søknader om opptak i barnehage, 136 innmeldinger av grunnskolebegynnere, 166 innmeldinger i SFO, 139 søknader om permisjon fra undervisning og 66 søknad om inntak i kulturskole. KVALITET, BREDDE OG TILGJENGELIGHET I OFFENTLIGE TJENESTER På kommunens hjemmeside er de fleste kommunale tilbud og tjenester beskrevet (114 tjenestebeskrivelser per 1. oktober 2012). Nettsiden benyttes både av innbyggere, foreningsliv og næringsliv som søker informasjon om tjenester og tilbud, og av personer som vurderer Hammerfest som turistmål eller som framtidig bosted/arbeidssted. En ny hjemmesideløsning, med en teknisk funksjonalitet som er i samsvar med dagens krav til offentlige hjemmesider, ble tatt i bruk fra februar 2010 og i september 2011 ble siden oppgradert med et nytt oppsett/layout og en ny organisering av innholdet. Samtidig ble det tatt i bruk løsninger for oversettelse av hjemmesiden til andre språk (engelsk, fransk, tysk og russisk) og endring av skriftstørrelse som tilrettelegging for svaksynte. Det ble også åpnet for at lag, foreninger og andre skal kunne legge ut arrangementer i en Hva skjer -kalender, og det er tatt i bruk en meldingsløsning for infrastrukturproblemer (gatelys, vegskilt, hull i vei, overvann osv) kalt Fiks gata mi. Det er fortsatt ikke kommet på plass en løsning for ansattsøk. Selv om kommunens hjemmeside nå har en god funksjonalitet, gjenstår det mye innsats for å få på plass de interne rutinene for bruk og vedlikehold. Hammerfest kommune oppnådde 4 av 6 stjerner i den nasjonale kvalitetsvurderingen av offentlige nettsteder som ble utført av Norge.no høsten 2011 (5 stjerner i 2010). Vi var da ett poeng unna 5 stjerner. Sosiale medier: Kommunen har offisiell konto både på facebook og Twitter. Kommunen har per oktober 2012 totalt 880 likere av facebook-siden og 495 følgere på Twitter. Det legges størst innstats inn i facebooksiden og kommunen oppnår god respons og dialog med innbyggere via denne kanalen. Det er utformet egne retningslinjer for kommunens offisielle kontoer på sosiale medier. Telefoni: Omleggingen til IP-telefoni er fullført. Det er nå kun Nissenskogen barnehage som har trådløs kommunikasjon og ikke er knyttet opp mot IP-telefonisystemet. Dermed kan alle virksomheter med unntak av Nissenskogen barnehage nås via kommunens sentralbord. Bygningsarkiv Weblager: Byggesaksarkivet og bygningsarkivet til Hammerfest Eiendom KF ble skannet i løpet av 2011 og dokumentene er overført til weblager. Det lokale arbeidet med å rydde i dokumentmassen er i

22 22 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE sluttfasen. Dette innebærer at informasjon vedr eiendommer i Hammerfest kommune nå er elektronisk tilgjengelig for aktuelle virksomheter i kommunen. I framtiden vil dette kunne gjøres tilgjengelig også for eksterne brukere. Inntil videre må eksterne brukere kontakte Servicekontoret for å få tilsendt til informasjon/ dokumenter fra Weblageret. Servicekontoret publikumsmottaket: Servicekontoret ditt første stopp i kommunen, er kommunens knutepunkt for alle typer publikumshenvendelser. Servicekontoret svarer på spørsmål og utfører tjenester på vegne av alle sektorer. Fra desember 2010 er servicekontoret lokalisert i rådhuset ved hovedinngangen. Det er satt opp en interaktiv info-skjerm inne i servicekontoret og en ordinær infoskjerm i inngangspartiet. Det er ikke kommet på plass bruker-pc i eller nært servicekontoret. Økonomisk rådgivning / gjeldsrådgivning i servicekontoret: I løpet av 2011 har 63 husstander søkt og fått bistand i forbindelse med gjeldsproblemer/gjeldsforhandlinger (73 husstander i 2012 og 59 husstander i 2009). Ca 65% av sakene i 2011 er løst utenrettslig. I tillegg har 21 husstander fått generell økonomisk rådgivning, herunder bistand til å sette opp husholdningsbudsjett, fremme klager til skattemyndigheter i forbindelse med skjønnsligninger, råd til å styre økonomien, informasjon om finansieringsmuligheter i forbindelse med boligkjøp samt søkt rentefritak i forbindelse med studielån. En vesentlig årsak til at husstander får økonomiske problemer er lett tilgang på kreditter (kort); - i noen tilfeller i kombinasjon med inntektsnedgang som følge av arbeidsledighet eller overgang til AAP eller pensjonsordning. Høye boliglån / boutgifter er i liten grad årsak til at gjeldsproblemer oppstår. Boligkontoret i servicekontoret: Per desember termin 2011 hadde vi 206 søknader om bostøtte hvorav 195 ble innvilget (207 søknader per 12/2010 hvorav 190 ble innvilget). Dvs en økning på 2,6% i antallet bostøttemottakere i 2011 jf Det er i gitt tilsagn om ca i startlån i 2011 (ca i 2010). Det er behandlet totalt 151 startlånsøknader i 2011 (120 søknader i 2010), dvs en økning på 25%. Det ble gitt 15 avslag i 2011 (14 avslag i 2010). Sektorene: Mål og tiltak er behandlet under de respektive sektorene. Medarbeidere STRATEGI: ATTRAKTIV ARBEIDSGIVER Kampen om arbeidskraften -rekrutterings- og stabiliseringstiltak Kommunens store satsningsområde fremover må være rekrutterings- og stabiliseringstiltak. Kommunen trenger arbeidskraft og med den samfunnsutviklingen vi har i Hammerfest, har vi fått et arbeidsmarket preget av større konkurranse om arbeidskraften. Vi har avsluttet et rekrutterings og stabiliseringsprosjekt i regi av Fylkesmannen og KS, og kommunal strategi er under utarbeidelse. Målsettingen er at denne skal være ferdigstilt til 2013, og vil bli et underdokument til Arbeidsgiverpolitiske retningslinjer. Medarbeidere vil ha tillitt, medbestemmelse og glede i arbeidshverdagen og for å være en attraktiv arbeidsgiver må vi derfor fortsette å ha fokus på omdømme, godt arbeidsmiljø, god lønnspolitikk, og mere fleksible arbeidstidsordninger. Blant annet vil økt innflytelse og kontroll over egen arbeidssituasjon føre til at arbeidstakerne blir mer fornøyd og engasjert. Våre unge arbeidstakere ønsker blant annet å jobbe i en organisasjon som er endringsorientert og som har stort fokus på utvikling. Vi ønsker å øke avgangsalderen for våre medarbeidere, og beholde den kompetansen de har ervervet seg gjennom et langt arbeidsliv lengst mulig. I hvilken grad kommunen klarer å være visjonær og innovativ vil være avgjørende for om vi lykkes med rekrutteringsutfordringene våre samt om vi klarer å stimulere til bolyst. Det er viktig at vi setter oss mål om å være en utviklings- og endringsorientert kommune og det er viktig at vi ikke senker kravene til dette selv om vi står overfor en utfordrende økonomisk situasjon. Ledelse Kommunen må arbeide for å utvikle trygge og tydelige ledere, og følge opp den vedtatte lederutviklingsplanen som har flere tiltak innenfor sentrale tema som blant annet ledelse, kulturbygging, kommunikasjon og samhandling, personlig lederutvikling, prosjektledelse og basis lederopplæring. Hensikten med lederprogrammet er blant annet å sikre felles utvikling og felles kulturbygging av organisasjonens ledergruppe samt sikre at alle lederne får samme kompetanse. Det er viktig at vi utvikler dyktige ledere som kan utfordre, stille krav og støtte

23 FOKUSOMRÅDER I PLANPERIODEN sine medarbeidere. Samspillet mellom den politiske ledelsen og den administrative toppledelsen er også viktig i denne sammenheng. Godt samarbeid og dialog på dette området er avgjørende for utvikling av organisasjonen og lokalsamfunnet. Kompetanse Riktig og god kompetanse sikrer oss kvalitet i tjenestene, innovasjon og utvikling og et godt omdømme som en attraktiv arbeidsplass. Fokus på faglig utvikling, tilrettelegging for læring på arbeidsplassen, og muligheten for refleksjon og kollegaveiledning er viktig for å øke trivselen for de ansatte og beholde og utvikle medarbeidere. Man må vurdere om kommunen besitter de nødvendige kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger for å kunne ivareta det ansvaret og utføre de oppgaver man er satt til. Det er derfor viktig at kommunen arbeider planmessig og systematisk med kompetanseutvikling fremover, og eventuelt iverksetter tiltak for å anskaffe, utvikle eller bedre anvendelsen av kompetansen internt. Vi har begynt med kompetansekartlegging av samtlige ansatte i kommunal sektor og vil fortsette med dette. STRATEGI: FRISKE ARBEIDSPLASSER Helse, miljø og sikkerhet Hammerfest kommune må arbeide systematisk for å fremme en kultur hvor helse, miljø og sikkerhet ivaretas og HMS- og kvalitetssystemet må driftes godt og fortsatt videreutvikles. Både det fysiske og psykososiale arbeidsmiljø skal ivaretas og vår HMS koordinator skal bidra med faglig bistand, veiledning og opplæring overfor ledere og andre. Hammerfest kommune har et brukervennlig avvikssystem som heter QM+. Her kan alle ansatte registrere avvik og nærmeste leder må tiltaksbehandle avviket og sette inn tiltak for å unngå at den uønskede hendelsen skjer igjen. I QM+ ligger også kommunens styrende dokumenter i forhold til HMS. Her finner også veiledninger, rutiner, rapporter, handlingsplaner og skjemaer som er aktuelle i forhold til helse, miljø og sikkerhet. Alle ansatte skal ha opplæring i å håndtere avvikssystemet QM+. Arbeidet med å redusere sykefraværet er krevende og utfordrende. Årsakene til fraværet er mange og sammensatte og dermed er også virkemidlene for sykdomsforebygging og fraværsreduksjon mangfoldige. IA arbeid og oppfølging av sykemeldte er ordinære driftsoppgaver der kommunen har interne rutiner og handlingsplaner. Dette arbeidet krever kontinuerlig fokus både fra strategisk ledergruppe, virksomhetsledere, stabsfunksjoner og ikke minst den enkelte ansatte selv. Det er viktig at lege, tillitsvalgt, hovedverneombud, bedriftshelsetjenesten og NAV arbeider godt sammen om dette.. Systematisk arbeid er avgjørende for å lykkes med å redusere sykefraværet. Kommunen må i denne forbindelse heve sin kompetanse innen statistikk for bedre å kunne beskrive og analysere data og samt ta i bruk de eksisterende rapportverktøy mer hensiktsmessig. MÅLOMRÅDE: SYKEFRAVÆR Nasjonale mål/føringer: Hammerfest kommune er en Inkluderende arbeidsliv kommune. Intensjonen med IAhandlingsplan og hovedmålet er å redusere sykefraværet til maksimal 5,6%. Det gjennomsnittlig sykefraværet på landsbasis 2. kvartal 2012 er rundt 6,5%(statistisk sentralbyrå). Dette gjelder både egen- og legemeldt fravær. Hovedmål: Et av målene i denne er at vi skal redusere sykefraværet med minimum 5 % pr år i perioden fram til IA-avtalens utløp i 2013 (0,5 % reduksjon av eksisterende fravær kan illustreres med følgende eksempel; ved 10 % fravær i en avdeling vil det bety en reduksjon med 0,5 % til 9,5 % fravær). Vi har tatt utgangspunkt i Hammerfest kommunes fravær 2011 som var: 10%. Vi vil utarbeide målsetting med tiltak for å øke avgangsalder for våre arbeidstakere. Jmr. Hammerfest kommunes IA-handlingsplan Rapportering fra leder om tiltaksoppfølgning og proaktiv jobbing i forhold til arbeidsnærvær. Sykefravær Intern statistikk 10 % 10 % 10 % 10 % 9 % 9 % 8 %

24 24 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE Kommuneøkonomi Strategi: Tæring etter næring Vi må dersom vi også i fremtiden ønsker å ha en akseptabel økonomisk handlefrihet ikke øke lånegjelden ytterligere i årene fremover. Viser til kapittel Gjeldsgrad side 30. Delmål: Langsiktighet og forutsigbarhet i den økonomiske planlegging av drift og investeringer og gode systemer for økonomistyring. Dagens drift - konsekvensjustert budsjett (KJB) KJB uttrykker hva det koster å videreføre driften med det tjenestenivå, de personellressurser, bygg og utstyr som vi har i dag. Dette inkluderer tidligere vedtatte drifts- og investeringstiltak. Tiltaksdelen som legges frem utgjør større og mindre endringsforslag. Videreføring av dagens drift, korrigert for kommunestyrets vedtak i juni, samt andre nødvendige tiltak medfører at driften ikke vil være i balanse i økonomiplanperioden. Delmål: Inntektsøkningen fra petroleumvirksomheten skal sette varige spor og bidra til en ny giv i Hammerfest. Delmål: Øke det økonomiske handlingsrommet Dagens drifts- og investeringsnivå i Hammerfest kommune er så høyt at handlingsrommet er begrenset. Dersom vi fortsetter den høye investeringstakten i de neste årene vil kommunen miste den allerede begrensede handlefriheten vi har i dag. Alternativet er enten å investere mindre eller redusere driften. I økonomiplanen er det forutsatt en moderat renteøkning forhold til dagens rente. Dette vil nok være tilstrekkelig for 2013 og muligens også for I et lengre perspektiv er dette en stor usikkerhetsfaktor som vil kunne få betydelig innvirkning på budsjettbalansen. Den gode inntektsposisjonen Hammerfest kommune har hatt i forhold til andre kommuner allerede er disponert i den sterke økningen i lånegjelden de siste årene. Strategi: Gode budsjettprosesser Det er et overordnet mål å øke det økonomiske handlingsrommet vårt i forhold til i dag. Netto driftsresultat bør derfor årlig ligge i intervallet 5-7 % av samlede driftsinntekter. En av strategiene for å oppnå dette vil være å sikre gode budsjettprosesser i hele organisasjonen. Dessuten må det også være en gjennomgående god budsjettdisiplin. I og med at den enkelte virksomhet har et selvstendig budsjettansvar på nettoramme nivå, er det også viktig å bygge opp budsjettet nedenfra og opp med sterk grad av involvering av virksomhetene. Etter Kommuneloven skal rådmannen gi sin innstilling til formannskapet når det gjelder budsjett og økonomiplan i forkant av formannskapets møte som vedtar innstilling overfor kommunestyret. Når slikt vedtak er fattet, er det derfor formannskapet som formelt har ansvar for budsjett og økonomiplan. For å oppnå en god budsjettprosess og forankring, både internt i organisasjonen og i forhold til det politiske nivået, er det viktig å starte budsjettprosessen i god tid, slik at forannevnte målsetninger oppnås. Vi ser for oss at et grovutkast kan være klar for en presentasjon innen utgangen av juni hvert år. Økt fokus på økonomistyring Det er det siste året vært økt fokus på økt mål- og ressursstyring og budsjettdisiplin. Administrative ledere og politikere har utviklet en kultur som har medført store løpende endringer av driften bl.a. ved stadig nye tiltak og store budsjettreguleringer. Dette medfører at kommunen mister den nødvendige styringen som budsjett og økonomioppfølgingen av budsjett skal gi. Dette har bedret seg det siste året, men fremdeles er kostnadene for høye i forhold til inntektene. Det bør heller avsettes en økonomisk buffer som skal dekke ekstraordinære tiltak som oppstår i perioden. Utover dette bør økonomiplanene og budsjettrammene som vedtas være gjeldende og benyttes som styringsdokumenter i perioden. Hammerfest har på grunn av den spesielle situasjonen vi er i blitt marginalt rammet av finanskrisen, men har på grunn av en svært høy lånegjeld nytt godt av den kraftige rentenedgangen vi har hatt de siste årene. Dette kan fort snu, og en renteøkning vil få store konsekvenser for vår kommune. Vi fikk i 2009, 2010 og 2011 en svikt i skatteinntektene som følge av for høye fordelingstall tidligere år. Vi regner med at vi ikke vil komme i samme situasjon i årene fremover, og dermed kan få en mer forutsigbar situasjon.

25 ØKONOMISK ANALYSE 25 ØKONOMISK ANALYSE KS sin vurdering av kommuneøkonomien De siste årene har kommunesektorens gjeld økt kraftig - og langt kraftigere enn inntektsveksten. Det avspeiler sterkt økte investeringer med lite egenkapital. Det aller meste av kommunenes inntekter går til å gi innbyggerne et godt velferdstilbud. Det har vært flere drivere bak investeringsveksten, men den viktigste er den økte befolkningsveksten vi har fått de senere årene og som først og fremst skyldes arbeidsinnvandring. Høy befolkningsvekst, store investeringer og økte låneopptak bygger til sammen en bølge som kan true kommuneøkonomien framover. VELFERD TIL FLERE Det er sterk økonomisk vekst, særlig på grunn av økt aktivitet i oljevirksomheten. Europa er i krise, arbeidsledigheten er høy og stigende, men i Norge er det arbeid nok - og til en lønn mange européere bare kan drømme om. Stor arbeidsinnvandring løser problemet med knapphet på arbeidskraft, men skaper på den annen side flere utfordringer for offentlig sektor. Innvandrerne skal etter hvert ha bolig, transporttjenester og velferdstjenester på linje med den øvrige befolkningen. Det gir kommunesektoren et stort ansvar for å sikre tilbudene. LITE IGJEN TIL SPAREBØSSEN I statsbudsjettet tas det høyde for økte driftskostnader som følge av å yte uendret standard og dekningsgrad på velferdstjenestene for en voksende befolkning. Men hvis tjenestetilbudet skal gis til flere, trengs også økte investeringer. Beregningen av økte driftskostnader gjenspeiler verdifallet i investeringene. Slik sett får kommunene over tid dekket de økte investeringskostnadene. Men altså bare over tid. På kort sikt må kommunesektoren selv finansiere bygging av flere barnehager, skoler og sykehjemsplasser. Når kommunene bruker alle pengene fra staten på drift av velferdstilbud til innbyggerne, må de ut på lånemarkedet. HVA NÅR RENTEN GÅR OPP? Dagens lave renter gjør gjelden lett å bære. Derimot gjør den høye gjelden sektoren sårbar for en framtidig renteøkning. Rentekostnader inngår nemlig ikke i beregningen av hva kommunesektoren trenger av midler for å betjene befolkningsøkningen. Det må kommunene i hovedsak dekke av egne midler, både på kort og lang sikt. KS har beregnet at hver prosent økning i renten medfører om lag 1,6 milliarder i økte utgifter for sektoren samlet. Historisk har det ikke vært uvanlig med en renteoppgang på 4 prosent over to år, for kommunene ville det nå gitt en kostnadsøkning på 6 mrd kroner. PENSJONSBOMBEN Lave renter samtidig med høy lønnsvekst er en stor utfordring for kommunesektorens budsjetter. I ti år har sektoren utgiftsført beregnede pensjonskostnader som er lavere enn det som faktisk er betalt til pensjonsleverandørene. Det skyldes at beregningene av pensjonskostnader systematisk har vært basert på for optimistiske forutsetninger. Det samlede avviket, som foreløpig har nådd 23 milliarder kroner, skal utgiftsføres over de kommende årene og vil derfor belaste kommunebudsjettene betydelig. Samtidig må utgiftsføring av de reelle, årlige pensjonskostnadene økes i kommunenes regnskaper, slik at underrapporteringen ikke forsterkes ytterligere. Økte renter vil dempe framtidige pensjonskostnader, men det må tas høyde for at kommunesektoren i årene framover må bruke en større del av inntektene sine på pensjon.

26 26 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE Utvalgte KOSTRA-tall Utvalgte kostratall Hammerfest Kostragr 12 Antall Merforbruk I prosent Administrasjonskostnader pr. innbygger % Brutto driftsutgifter i kroner pr. barn i % kommunale barnehager - opphold og stimulering Netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år i % kroner, grunnskoleopplæring Korrigert brutto driftsutgifter pr. mottaker av % kommunale pleie og omsorgtjenester Brutto driftsutgifter i kroner pr.innbygger for % kommunale veier Netto driftsutgifter for kultursektoren % pr.innbygger Netto driftsutgifter pr. innbygger forebygging og % beredskap brann Totalt utvalgte kostratall Hammerfest kommune bruker langt mer resurser innenfor alle områder enn de kommuner det er naturlig å sammenligne oss med. For å oppnå en tilfredsstillende økonomi er Hammerfest kommune nødt til å redusere dette merforbruket de neste årene, og det vil være et mål å redusere avviket på de utvalgte kostratallene med kr.8,5 mill (10%) pr. år i økonomiplanperioden. MÅL Avvik utvalgte kostratall Kostra (Alle tall i mill) 85,2 85,2 76,7 68,2 59,7 51,2 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommunestyre vedtok i juni 2011 økonomiske handlingsregler med 6 hovedpunkter. Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Finansiering av investeringer Bruk av eiendomsskatt Størrelsen på disposisjonsfondet Gjeldsgrad Bakgrunn for innføringen av økonomiske handlingsregler var den negative utviklingen i kommunens økonomi som vi har sett de siste årene.

27 ØKONOMISK ANALYSE 27 BRUTTO DRIFTSRESULTAT Brutto driftsresultat er resultatet før finanstransaksjoner, og inneholder en del poster knyttet til investering og pensjon. Disse postene er: MVA-komp investering Avskrivninger Egenkapital investeringer Hammerfest eiendom KF (Kun Deretter føres dette i investeringsregnskapet) Husleie til Hammerfest eiendom KF som skyldes finanskostnader. Premieavvik pensjon Amortisering pensjon Brutto driftsresultat justeres derfor med disse postene, samt med eiendomsskatten. (For 2009 og 2010 har vi også korrigert for ekstraordinære kostnader vei til Melkøya.) Vi får da et resultat som viser hvordan kommunens drift er gitt at vi ikke har finanskostnader, og ikke har eiendomsskatt. Brutto driftsresultat R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Brutto driftsresultat Amortisering pensjon Premieavvik pensjon Avskrivninger MVA-komp investeringer (Fra 2014 føres dette i investeringsregnskapet) Finansdel husleie HE KF EK innskudd HE KF (Fra 2012 føres dette i investeringsregnskapet) Korrigert brutto driftsresultat Eiendomsskatt Korrigert for eiendomsskatt * Alle tall i hele tusen Utvikling i korrigert brutto driftsresultat Hammerfest kommune må hvert år i økonomiplanperioden redusere det negative brutto driftsresultatet betydelig, og innen 2020 ha et positivt resultat. Det vil si at vi hvert år fremover må øke kostnadene mindre enn inntektene. Det legges opp til en liten, men positiv utvikling i 2013.

28 28 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE NETTO DRIFTSRESULTAT/HANDLEFRIHET Handlefrihet R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Netto driftsresultat Amortisering pensjon Premieavvik pensjon MVA-komp investeringer (Fra 2014 føres dette i investeringsregnskapet) EK innskudd HE KF (Fra 2012 føres dette i investeringsregnskapet) Korrigert netto driftsresultat Frie inntekter R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Eiendomsskatt Andre statlige overførsler Frie inntekter Handlefriehet -0,25 % 1,25 % 2,43 % 4,37 % 2,66 % 1,34 % * Alle tall i hele tusen. Handlefrihet 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % -5,00 % -10,00 % Myndighetene anbefaler at kommunene har et netto driftsresultat på 3 5 % av frie inntekter, men på grunn av den høye gjeldsgraden Hammerfest kommune har bør vi ligge over 6 %. For å få et mest mulig korrekt bilde av netto driftsresultat korrigeres resultatet for MVA kompensasjon investering og premieavvik/amortisering pensjon.(for 2009 og 2010 korrigeres det også for ekstraordinære kostnader vei til Melkøya). I forhold til budsjett 2012 er netto driftsresultat mellom 20 og 25 mill for lavt til å tilfredsstille myndighetenes anbefaling. FINANSIERING AV INVESTERINGER Investeringer som gjøres av Hammerfest eiendom KF, og som gjelder formålsbygg hvor Hammerfest eiendom skal være leietaker skal finansieres med 70 % lån, 20 %, MVA-komp og 10 % egenkapital innbetalt av Hammerfest kommune. Eventuelle eksterne tilskudd skal benyttes til reduksjon av låneopptak. Dersom Hammerfest kommune kun skal være leietaker for deler av bygget skal egenkapitalen reduseres tilsvarende. Investeringer som foretas av Hammerfest kommune skal finansieres på følgende måte: Vann og avløp finansieres med låneopptak, med en løpetid tilsvarende avskrivningstiden. Andre investeringer med avskrivningstid på 20 år eller mer finansieres med låneopptak og MVA-komp. Løpetid 20 år Investeringer med kortere avskrivningstid enn 20 år finansieres med egenkapital. Dette innarbeides i budsjettene fra og med 2012.

29 ØKONOMISK ANALYSE 29 BRUK AV EIENDOMSSKATT Hammerfest kommune har store inntekter gjennom eiendomsskatten. Disse indeksreguleres ikke, slik at det er viktig at vi ikke er avhengig av disse inntektene i ordinær drift. Ref punktet om brutto driftsresultat ovenfor. Eiendomsinntektene skal brukes til følgende: Netto finanstransaksjoner Finansdelen av husleien til Hammerfest eiendom KF 10% egenkapital på investeringer i formålsbygg som gjøres av Hammerfest eiendom KF Finansiering av egne prosjekter med en avskrivningstid mindre enn 20 år. Overførsel til disposisjonsfondet for bruk til fremtidige investeringer. Slik den økonomiske situasjonen er i dag benyttes eiendomsskatten også til å finansiere et negativt brutto driftsresultat. Se punkt om brutto driftsresultat ovenfor. DISPOSISJONSFOND Disposisjonsfond R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Disposisjonsfond Totalt Brutto driftsinntekter Disposisjonsfond i % 2,55 % 2,52 % 2,80 % 5,38 % 4,22 % 4,73 % * Alle tall i hele tusen. 14,00 % 12,00 % 10,00 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % 0,00 % Hammerfest kommune har blant annet på grunn av en skattesvikt i 2009, 2010 og 2011brukt opp store deler av frie driftsfond. For å sikre et fremtidig tilfredsstillende handlingsrom bør disposisjonsfondet bør utgjøre mellom 7 og 10 % av kommunens brutto driftsinntekter. I 2013 dette tilsvare mellom 65 og 95 millioner kroner. Også i 2012 budsjetteres det med en nedgang i våre reserver.

30 30 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE GJELDSGRAD Gjeldsgraden for Hammerfest kommune inkludert KF ene er på om lag 284 % (2010) av brutto driftsinntekter. Dette beløpet må reduseres, og på sikt komme ned på gjennomsnittet for kostragruppe 12 (200% i 2012). Vi har store investeringer foran oss de neste årene, slik at vi i inneværende økonomiplanperiode ikke kan regne med noen vesentlig reduksjon. Målet for økonomiplanperioden vil derfor være at gjeldsgraden ikke øker utover nivået i ,0 300,0 200,0 100,0 0, Hammerfest Kostragruppe 12 Finnmark Sør Varanger Gjeldsgrad Hammerfest 208,9 207,9 229,8 248,4 265,4 284,5 300,6 Kostragruppe ,5 175,6 179,6 186,7 185,5 192,9 200,4 Finnmark 187,1 190,2 197,9 203,8 217,2 226,5 225,8 Sør Varanger 190,2 190,3 177,5 191,2 202,5 240,4 250,0 For å kunne foreta større innvesteringer i fremtiden er av avhengig av å øke egenkapitalandelen på prosjektene. OPPSUMMERING FINANSIELLE MÅL Økonomiske mål Korrigert brutto driftsresultat (I mill kroner) -83,0-62,1-50,6-48,6-38,0-30,0-20,0 Korrigert netto driftsresultat (I mill kroner) -19,9-1,6 8,7 17,4 30,0 40,0 50,0 Saldo disposisjonsfond (I mill kroner) 28,1 22,3 22,6 25,5 50,0 60,0 70,0 Gjeldsgrad (KOSTRA) 284,5 300,6 300,0 297,5 295,0 295,0 285,0 Økonomiplanen for gir ikke tilfredsstillende måloppnåelse for våre finansielle må, men retningen er riktig. Det vil kunne være behov for ytterligere nedtak av kostnadene de neste årene. MÅL KOMMUNEBAROMETER Kilde Kommunebarometeret (Plassering netto driftsresultat) Kommunebarometeret (Poeng netto driftsresultat) 1,2 1,6 4,3 4,6 4,9 5,2 5,5

31 ØKONOMISK ANALYSE 31 ØKONOMISK UTVIKLING I HAMMERFEST KOMMUNE Hammerfest kommune hadde en positiv økonomisk utvikling fra 2004 til Fra 2007 til 2009 opplevde vi et dramatisk fall i både brutto og netto driftsresultat. I 2010 og 2011 er utviklingen snudd, og vi har fått en svak forbedring i kommunens økonomiske situasjon. På grunn av noen svake år er kommunens frie inntekter nu på et minimum, og det er behov for ytterligere forbedringer de neste årene. Rentene har vært lave de siste årene, men det forventes en gradvis økning de neste årene. Dette vil både føre til økte rentekostnader for kommunen og økt husleie til Hammerfest eiendom KF. En generell renteøkning medfører også at de private skatteyterne får økte fradrag, og lavere skatt. PROGNOSE FOR UTVIKLING I FOLKETALL I ØKONOMIPLANPERIODEN Tallene for befolkningsveksten i perioden er basert på årlig vekst på 1,50 %. Befolkningsutvikling år år år år år år år år år og eldre Totalt * Tall pr. 1/1 hvert år, og er forutsatt samme prosentvise vekst i alle aldersgruppene.

32 32 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE FRIE INNTEKTER Brukerbetalinger og andre salgs og leieinntekter forventes å stige i samsvar med kommunal deflator. Rammetilskuddet og skatt på inntekt og formue forventes å stige noe i forhold til en økt befolkning og kommunal deflator. Skatteinngangen har de siste årene ligget klart over gjennomsnittet for landet. I 2012 viser foreløpige tall at vi er omtrent på landsgjennomsnittet. Eiendommene i Hammerfest kommune skal retakseres i økonomiplanperioden, men i budsjett og økonomiplanen er det ikke budsjettert med noen vesentlig økning. UTVIKLINGEN I RAMMETILSKUDD, SKATT PÅ INNTEKT/FORMUE OG EIENDOMSSKATT Rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Totalt * Alle tall i hele tusen. VARF VANN, AVLØP, RENOVASJON OG FEIING Vann, avløp, renovasjon og feiing omfattes av kommunens selvkostområde. Kommunen kan bare ta gebyrer for å dekke kostnadene innenfor området. Definisjon av selvkost er: den merkostnaden kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Ved overskudd på området skal dette avsettes på fond for så å dekke merforbruk i andre perioder. Hammerfest har pr i dag ingen midler på fond som kan brukes for å redusere kostnaden for brukerne. Innenfor renovasjon er det satt et lovmessig krav om at selvkost skal danne grunnlag for innbyggernes brukerbetaling. Forurensingsloven 34 bestemmer at kommunen skal fastsette gebyrer til dekning av de totale kostnadene ved å produsere tjenesten. For Hammerfest dekkes denne tjenesten i sin helhet av brukerbetalinger. Vann og avløp reguleres av Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter og forurensingsforskriften kapittel 16. Utgangspunktet for loven og forskriften er at brukerne av tjenesten i kommunen bør bære kostnadene forbundet med tjenestene. For vann og avløpsområdet er det budsjettert med en dekningsgrad på 100 % fra Feiing styres av Brannvernloven 28 og brukerbetalingene kan maksimalt dekke selvkost. Nye avgiftsatser fremgår av gebyr og avgiftsregulativet. Nye avgifter fremgår også i eget kapittel i økonomiplanen.

33 DRIFTSBUDSJETT 2013 ØKONOMIPLAN DRIFTSBUDSJETT 2013 ØKONOMIPLAN Økonomiplan HOVEDOVERSIKT DRIFT Hovedoversikt drift R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditesreserve SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L = I+J-K) * Alle tall i hele tusen.

34 34 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE DRIFTSBUDSJETT FORDELT PÅ SEKTOR 10 Sentraladministrasjon R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift/inntekt NAV R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift/inntekt Barn og unge R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift/inntekt Helse og omsorg R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift/inntekt Kultur og samfunn R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift/inntekt * Alle tall i hele tusen BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFT Budsjettskjema 1A drift R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidl års regnskm merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt drift Merforbruk/mindreforbruk * Alle tall i hele tusen.

35 DRIFTSBUDSJETT 2013 ØKONOMIPLAN HOVEDOVERSIKT INVESTERING Hovedoversikt investering R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM INNTEKTER (L) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i kommunal tj.prod Kjøp av varer og tj som erstatter kommunal tj.prod Overføringer Renteutg, provisjoner og andre finansutg Fordelte utgifter SUM UTGIFTER (M) Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning tidligere års udekket Avsetning til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N) FINANSIERINGSBEHOV (O = M+N-L) Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve SUM FINANSIERING (R) UDEKKET/UDISPONERT (S = O-R) * Alle tall i hele tusen. LÅNEØKNING Låneøkning R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Bruk av lån Betalte avdrag investeringsregnskap Betalte avdrag driftsregnskap Låneøkning

36 36 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE BUDSJETTSKJEMA 2A INVESTERING Budsjettskjema 2A Investering R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Bruk av ubunne3t investeringsfond Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert * Alle tall i hele tusen.

37 RENTER OG AVDRAG 37 RENTER OG AVDRAG Beregning av renter og avdrag løpende lån. Saldo 1/ Rente Renter Avdrag Kommunalbanken ,00 2,20 % KLP ,00 4,94 % Kommunalbanken ,00 2,20 % Kommunalbanken ,00 2,20 % Kommunalbanken ,00 2,20 % Kommunalbanken ,00 2,20 % Kommunalbanken ,00 2,20 % Kommunalbanken ,00 2,20 % Kommunalbanken ,00 2,20 % SWAP (Nordea) ,00 4,71 % SWAP (Sparebanken Nord Norge) ,00 5,59 % SWAP (Nordea) ,00 4,09 % Totalt eks startlån , * SWAP renten beregnes ved å redusere oppgitte rente over med 3 mnd NIBOR. Forutsetninger: Gjennomsnittlig 3 mnd NIBOR: 2,00 % Margin kommunalbanken 0,20 %

38 38 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE GENERELLE BUDSJETTENDRINGER SR Økt eiendomsskatt SR Endring skatt og rammetilskudd RA Redusert rente på grunn av forfall fastrentelån RA Redusert rente ved salg av tomter i Mellomvannet -600 boligfelt RA Endring av renter/avdrag de neste årene RA Endring i utbytte fra Hammerfest energi FO Bruk og avsetning til disposisjonsfond HE Endring husleie nåværende bygg SA Avsatte midler til vedlikehold bygg Totalt Økt eiendomsskatt Eiendomsmassen skal retakseres i 2013 med virkning fra SR Økt eiendomsskatt Verker og bruk Annen fast eiendom Totalt Endring skatt og rammetilskudd Statsbudsjettet legger opp til en vis økning i skatt og rammetilskudd. Kilde grønt hefte og KS sin prignosemodell. SR Endring skatt og rammetilskudd Skatt Rammetilskudd Totalt Redusert rente på grunn av forfall fastrentelån En SWAP avtale (Fastrentelån) i Sparebanken Nord Norge forfaller 1/ beløp kr ,00 med rente 5,59 %. RA Redusert rente på grunn av forfall fastrentelån Renter Totalt Redusert rente ved salg av tomter i Mellomvannet boligfelt Etter hvert som tomtene selges skal lån reduseres tilsvarende, og rentekostnadene vil bli redusert. RA Redusert rente ved salg av tomter i Mellomvannet boligfelt Renter Totalt Endring av renter/avdrag de neste årene Tiltaket gjelder utviklingen i renter på eksisterende lån. Rentene reduseres etter hvert som avdrag betales. Økt avdrag skyldes låneopptak i Startlån er ikke med i beregningen. RA Endring av renter/avdrag de neste årene Renter Avdrag Totalt

39 GENERELLE BUDSJETTENDRINGER 39 Endring i utbytte fra Hammerfest energi. Det er kommet signaler om at det ikke vil bli utbetalt utbytte fra Hammerfest energi i 2013, og at vi må forvente lavere utbytte også de neste årene. Reduseres med 5 mill i 2013 til 0,00, og med 2 mill de neste årene til 3 mill. Formannskapets vedtak Det er i budsjettet lagt opp til 0 i utbytte fra Hammerfest Energi AS i De tre nestfølgende årene er det lagt inn 3 mill. kr per år. Dette er en kraftig reduksjon fra tidligere år der det er lagt inn 5 mill. kr per år. Det legges inn 3 mill. kr i utbytte i 2013, og 1 mill de 3 nestfølgende årene. RA Endring i utbytte fra Hammerfest energi Utbytte fra selskaper Totalt Bruk og avsetning til disposisjonsfond FO Bruk og avsetning til disposisjonsfond Avsetning til disposisjonsfond Bruk av disposisjonsfond Totalt Endring husleie Hammerfest eiendom KF nåværende bygg Generell økning i kostnader FDVU, samt reduksjon i finansdel på grunn av reduserte renter. HE Endring husleie nåværende bygg Husleie FDVU Husleie Finanskostnader Totalt Avsatte midler til vedlikehold bygg Midlene vil bli bruket til de vedlikeholdsoppdrag vi bestiller hos Hammerfest Eiendom KF SA Avsatte midler til vedlikehold bygg Sum utgifter Sum inntekter Totalt

40 40 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON Organisasjon og tjenester Rådmann/Ass rådmann Service og intern utvikling IT-avdelingen Lønn og personalavdelingen Økonomi avdelingen Plan og utviklings avdelingen Sentraladministrasjonen er ingen egen enhet, men er en felles betegnelse av enheter som ivaretar plan og utviklingssaker, sektorovergripende funksjoner og som ligger direkte underlagt rådmannen. Sentraladministrasjonen er service, - rådgivnings og informasjonsenhet rettet både mot innbyggere, næringsliv og kommuneorganisasjonens egne ansatte og virksomheter. Medarbeiderne i sentraladministrasjon har som sin vesentligste arbeidsoppgave å bidra til en mest mulig effektiv drift og å tilby gode administrative støttetjenester til tjenesteenhetene i tillegg til en del publikumstjenester. Sentraladministrasjonen har også ansvaret for arealplanlegging, - utvikling og forvaltning, miljøsaker og næringsutvikling i kommunen. KOSTRA ADMINISTRASJONSKOSTNADER PR.INNBYGGER Hammerfest Kostragruppe 12 Finnmark Sør-Varanger Endr Hammerfest % Kostragruppe % Finnmark % Sør-Varanger % Antall innbyggere Hammerfest Merforbruk (I hele tusen) Status, utviklingstrekk og utfordringer Hammerfest-samfunnet preges av optimisme og vekst noe som også gir kommunen utfordringer i forhold til å sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til imøtekomme denne veksten. Mer enn noen gang tidligere er det derfor behov for langsiktig planlegging og tilrettelegging for å utnytte de muligheter dette gir. Den stramme økonomiske situasjonen har gjort at det ikke har vært iverksatt nye store tiltak eller prosjekter innenfor sentraladministrasjonen de siste årene. Det har ikke vært rom i kommunens budsjetter for å drive aktivt utviklingsarbeid i så stor grad som ønskelig da en stor del av budsjettet er bundet opp i den daglige driften.

41 SENTRALADMINISTRASJON 41. Dette gjelder både i forhold til interne utviklingsprosjekter i egen organisasjon, men også når det gjelder midler til investeringer og næringsutvikling. Man har derfor måttet reduseres ambisjonene noe. Man har prioritert å ha fokus på å optimalisere gode stab og støttetjenester for sektorene, og jobbet med arbeidsflyt og rutiner internt. Sentraladministrasjon har hatt en viss turnover både i servicekontoret, på IT avdelingen og på plan og utviklingsavdelingen. Dette har naturlig nok gitt kostnader i form av ansettelsesprosesser, opplæringstid - og eventuell "dødtid" mellom den forrige ansattes avgang og etterfølgerens ankomst. Noe arbeid kan være forsinket og det tidvis har gått ut over kvaliteten på de tjenestene avdelingene har levert. Vi må derfor ha fokus på å minske sårbarheten og stabilisere bemanningen fremover. Det å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere er en konstant utfordring, da vi er i sterk konkurranse med det øvrige arbeidsmarkedet i Hammerfest og landet for øvrig. Dette gjør gjeldende i hele organisasjonen og vi må få til en strategisk og systematisk jobbing sammen med sektorene for å kunne møte fremtidens arbeidsmarked. Personalavdelingen vil fremover ha som mål å holde god kontakt med virksomhetene. Da spesielt med ledere for å informere om avdelingens arbeid, og bidra aktivt for å heve kompetansen og støtte lederne ute på virksomhetene. Arbeidet med å skaffe organisasjonen rett kompetanse står sentralt i dette. Det som også er viktig for avdelingen er å fokus på HMS og fortsette arbeidet med å redusere overtid og sykefravær. Alt tilsier at Hammerfest kommune vil oppleve fortsatt solid vekst i aktivitet og folketall i mange årene framover. For å kunne håndtere denne veksten er det helt avgjørende at det gjennomføres nødvendig næringsutviklingsarbeid, planarbeid og fysiske tilrettelegginger, både når det gjelder nyetableringer og arealer til ulike byggeformål og infrastrukturtiltak, men også for å sikre at utviklingen ivaretar og styrker bolyst og attraktivitet i samfunnet og i kommuneorganisasjonen. Det vil være en konstant utfordring å framskaffe nødvendige egnede arealer til framtidige utbyggingsbehov. Arbeidet med kommunedelplan for Hammerfest og Rypefjord som skal avklare detaljert arealbruk i de sentrale områdene er svært viktig og har gitt forutsigbare rammer for arealbruken i det meste av kommunen. Videre må det konstant fokus på planlegging og tilrettelegging av boligområder, industriområder, barnehager, kommunikasjonsmessig infrastruktur, forskjønningstiltak i sentrum, og gode natur-/friområder. Det må arbeides målrettet for å sikre at vi også i framtiden oppleves attraktiv, da dette er en av de viktigste forutsetningene for utvikling og vekst. For at et samfunn skal oppfattes som attraktivt, må det være gode og varierte jobbmuligheter, bomiljøer og kulturtilbud, gode kommunikasjonstilbud, gode nærmiljøer, mulighet for naturopplevelse, osv. Stolthet og trygghet er også viktige faktorer i denne sammenhengen. Utviklingsarbeid krever kontinuerlig fokus og kommunen har behov for stadig forbedring av sin egen organisasjon. Sentraladministrasjonen må gjennom planverk og arbeid med utvikling av verktøy, system og rutiner være med å legge til rette for at kommunen som helhet skal lykkes i dette arbeidet. Servicekontoret må jobbe videre med teamorganiseringen og arbeidsfordelingen mellom teamene for å endre uhensiktsmessig arbeidspraksis og legge til rette for kontinuerlig læring i arbeidshverdagen. Arkivet skal utarbeide arkivplan for Hammerfest kommune med rutinebeskrivelser samt foreta rydding og organisering av fysiske arkiv. Det at kommunens innbyggere skal kunne skaffe seg og bli boende i egen bolig er en viktig målsetting for oss. Et boligforvaltningsprosjekt som blant annet skal se på organiseringen av dagens boligforvaltning samt rutinene i boligforvaltningen igangsettes fra høsten Kommunen trenger å få på plass en fullstendig oversikt over alle fysiske og elektroniske arkivsystemer og har en stor utfordring mht korrekt bruk av sak-/arkivsystemet i organisasjonen. Det er viktig at kommunens dokumenter produseres, oppbevares og kan gjøres tilgjengelig på en enkel måte. Dagens versjon av sak-/arkivsystemet har vist seg å ha en svært høy brukerterskel. Servicekontoret og IT-avdelingen jobber mot å få på plass en mer brukervennlig versjon av sak-/arkivsystemet. Tiltaket er prioritert for IT avdelingen har i dag full IKT drift i Kvalsund kommune og er i en prosess mht å drifte også i Måsøy. For at IT avdelingen skal kunne levere tjenester til de enkelte virksomhetene kreves det et solid fundament i gjennom switcher, servere, samt lagring. En del av dette utstyret begynner å bli gammelt noe som går ut over kvaliteten på de tjenester vi leverer. Avdelingen skal derfor begynne utskifting av dette utstyret kommende budsjettår. Bruk av IKT i skolen er også et satsingsområde avdelingen kommer til å se på. IT avdelingen vil også fremover se på hvordan man kan drifte mer effektiv. Dette medfører at enkelte oppgaver som utføres i dag vil bli automatisert og man må se nærmere på hvordan avdelingen samhandler med de øvrige virksomhetene. Revidering av kommunens IT strategiplan er også et viktig mål i denne sammenhengen.

42 42 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE Sentraladministrasjonen skal kontinuerlig arbeide med utvikling av kvalitet og systemer som skal gi en best mulig tjeneste til brukere internt i organisasjonen og utad til befolkningen. Våre politiske organ og vår administrative toppledelse trenger gode rådgivere og støttetjenester rundt seg, og det er derfor fortsatt viktig å finne økonomisk rom for internt prosjekt- og utviklingsarbeid. Mål MÅLOMRÅDE: BEMANNING OG KOMPETANSE Redusert sykefravær Reduksjon i sykefravær i henhold til IA handlingsplan. Sykefravær Intern statistikk 5,8 % 5,4 % 5,2 % 4,8 % 4,5 % 4,2 % 4,0 % MÅLOMRÅDE: KVALITET Antall PC er til elever i skolen I henhold til IKT strategiplan er målet at det skal være 1 PC pr. 2 elev i ungdomsskolen, og 1 PC pr. 3 elev på barnetrinnet. Målet innebærer en opptrapping på 120 PC er i en 4 års periode. Antall PC'er til elever i skolen Intern statistikk Kvalitet på kommunens nettside Gode kommunale hjemmesider er en viktig ressurs for innbyggere og andre som har behov for tjenester og informasjon fra kommunen og er med på å gi kommunen et godt omdømme. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) foretar årlig en offisiell kvalitetsvurdering av hjemmesidene til de offentlige etatene. I 2011 fikk Hammerfest kommune 4 av totalt 6 mulige stjerner i kvalitetsvurderingen. Vi har som mål at kommunens hjemmesider stadig skal forbedres og at Hammerfest oppnår 6 stjerner ved kvalitetsvurderingen i Kvalitet på kommunens nettside Kåring Norge.no Redusert saksbehandlingstid i byggesaker Rask og kvalitetsmessig god byggesaksbehandling er en meget viktig faktor for en kommune i positiv utvikling. Det må utarbeides rutiner for eksakt måling av tidsbruken i saksbehandling fra og med For hele perioden må saksbehandlingen, som et minimum, gjennomføres innenfor lovbestemt tid i alle byggesaker. Andel inngående efakturaer Hammerfest kommune bruker store resurser på mottak og skanning av inngående faktura. Etter at staten har vedtatt et enhetlig format på elektroniske fakturaer (EHF) er antall bedrifter som tilbyr denne tjenesten økende. Vårt mål er at vi innen 2016 skal ha en andel på 80 % av inngående faktura elektronisk. Andel utgående efakturaer For å redusere forbruk av papir og porto, samt effektivisere utsendelsen av faktura fra Hammerfest kommune både til privatpersoner og bedrifter ønsker vi å øke mengden av efaktura. Vårt må er at vi innen 2016 skal ha en andel på 80% av utgående faktura sendt elektronisk. Andel utgående efaktura Intern statistikk - efaktura+avtalegiro 23,3 % 35,0 % 50,0 % 65,0 % 80,0 % Intern statistikk - kun avtalegiro 17,0 % 15,0 % 13,0 % 11,0 % 9,0 %

43 SENTRALADMINISTRASJON 43 Budsjett for sektoren 10 Sentraladministrasjon R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 LØNN INK. SOSIALE UTGIFTER KJØP AV VARER OG TJENESTER KJØP AV TJENESTER ERSTATTER KOMM. EGENPR OVERFØRINGER FINANSUTGIFTER Sum Kostnader SALGSINNTEKTER REFUSJONER FINANSINNTEKTER Sum inntekter Netto * Alle tall i hele tusen Driftsendringer Sentraladministrasjon SA Fiberkabel til Akkarfjord SA Økning av avgift til Frisk i Nord SA Reduksjon godtgjørelse forkevalgte SA Kostnadsreduksjoner/økte inntekter IT SA Driftsendringer Plan og utvikling SA Bytte av turnussystem SA Folkehelsekoordinator SA års Jubileum Isbjørnklubben SA Hammerfest ungdomsråd SA Prosjektmidler til Hammerfest Arena Sentraladministrasjon Fiberkabel til Akkarfjord Økningen kommer av at Hammerfest Kommune har forpliktet seg å gi tilskudd til Hammerfest Energi Bredbånd i forbindelse med fiber til Akkarfjord. Det er vedtatt et tilskudd på over 5 år. Vil medføre en øking på ,- pr år over en 5 års periode. Ved å ta i bruk fiber mot Akkarfjord får vi en stabil nettverksaksess. Vil medføre en øking i nettverkskapasitet som igjen gir bedre kvalitet på de kommunale IT-tjenesten vi levere til Akkarfjord. SA Fiberkabel til Akkarfjord Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Økning av avgift til Frisk i Nord Ref tidligere politisk vedtak. Kroner: Dette medfører en økning i medlemsavgiften på 250 i året. Kvalitet : Leveranseavtalen er blitt justert, og det vil bli flere tjenester som vi etterspør som er blant annet krav fra arbeidstilsynet. Dette er en lovpålagt tjeneste. Kompetanse: Dette vil føre til at vi beholder kompetansen, fremmer helse, miljø og sikkerhetsområdene på arbeidsplassene i organisasjonen Kapasitet: Det vil ikke utgjøre noen endring fra tidligere, da det kun er noen stor endring i tilbudet fra Frisk i Nord. SA Økning av avgift til Frisk i Nord Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer

44 44 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE Reduksjon godtgjørelse folkevalgte Regnskapstallene i 2012 viser at kommunen har en nedgang i utbetaling av godtgjøring til folkevalgte. Dette gir grunnlag for å redusere midlene avsatt til refusjon tapt arbeidsfortjeneste for folkevalgte. SA Reduksjon godtgjørelse forkevalgte Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Kostnadsreduksjon/økte inntekter IT IT-avdelingen skal revidere og reforhandle en rekke avtaler. Noen vil gi kommunen høyere inntekter for eksempel vertskommuneavtaler og driftsavtale med andre kommuner. Andre gjør det mulig å redusere driftsutgiftene, blant annet til kurs, opplæring. Denne reduksjon vil ikke gå ut over kvaliteten på de tjenestene som IT-avdelingen leverer. SA Kostnadsreduksjoner/økte inntekter IT Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Driftsendringer Plan og utvikling Som følge av økning av bortfeste/midlertidig utleie av kommunalt eide næringsarealer, økes inntektsanslaget for bortfeste/utleie med kr ,-. I tillegg er det foretatt en reduksjon av planmidler på kr ,-, noe som vil gi liten eller ingen negativ effekt for plankapasiteten, med mindre det dukker opp uforutsette ting. Totalt sett utgjør dette tiltaket en redusert kostnad på kr ,- i hele økonomiplanperioden. SA Driftsendringer Plan og utvikling Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Bytte av turnussystem Sektor for pleie og omsorg, og brannvesenet trenger å bytte system som håndterer arbeidstidsplanlegging. Det er ønskelig å gå til anskaffelse av Visma Enterprise Ressurshåndtering som gir et enklere og mer hensiktsmessig system med bedre kvalitet som bidrar til bedre ressursbruk og som er integrert med kommunens lønnssystem. Ved en slik overgang må vi påberegne en periode på ca 3 mnd der vi kjører både gammelt og nytt system. For 2013 vil dette krever en investering på ,-. Men dette vil redusere årlige driftskostnader med ,-. Vi har vært i kontakt med kommunene Loppa og Kvalsund som kjører dette systemet. Vi har blitt enig om å se på muligheten til å kjøre løsningen i Hammerfest for alle 3 kommunene. Dette vil muligens redusere kostnadene none, samt genere høyere inntjening. Opplæring ligger i investeringen. SA Bytte av turnussystem Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Etablere 100 % stilling som folkehelsekoordinator Kroner: Ansette en folkehelsekoordinator i 100 % stilling. Kostnad kr ,-. Kvalitet: Folkehelse er et av to fokusområder i samhandlingsreformen. Folkehelsearbeidet skal styrke folkehelsen og utjevne sosiale helseforskjeller, i tillegg skal det være systematisk og tverrsektorielt. Kommunene skal ha oversikt over befolkningens helsetilstand og rette tiltak inn mot utfordringene. En folkehelsekoordinator vil være en nødvendig drivkraft for å lykkes med dette arbeidet. Bedring av befolkningens helsetilstand er også avgjørende for å få ned forbruket av sykehustjenester. SA Folkehelsekoordinator Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer

45 SENTRALADMINISTRASJON års jubileum Isbjørnklubben Isbjørnklubben er 50 år i 2013, vi eier samlingene og det er snakk om å ha en markering i et samarbeid med Hammerfest Turist m.fl. Det er snakk om et felles arrangement torsdag 13.juni og så ulike «polare» arrangement fredag - søndag i etterkant. Videre planlegger Hammerfest Turist ulike aktiviteter i jubileumsåret. Det bevilges et beløp på kr i 2013 som avsettes på politisk budsjett for å dekke utgifter til fellesarrangementet. SA års Jubileum Isbjørnklubben Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Hammerfest Ungdomsråd Ungdomsrådet styrkes slik at de samlet får en egen bevilgning på kr ,- som legges ut på en egen ny post i budsjettet. Hammerfest Ungdomsråd er i dag avhengig av å få midler (kr ) av posten for lag og foreninger. Ungdomsrådet her er i dag et av de ungdomsrådene i Finnmark som har lavest budsjett. Vi ønsker et aktivt ungdomsråd og da er det behov for noe midler til deres aktivitet og ikke minst at de selv kan ha ansvar for aktivitet og drift gjennom egne midler. SA Hammerfest ungdomsråd Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Prosjektmidler til Hammerfesthallen (Hammerfest Arena) I budsjett 2011 ble det bevilget kr for at Idrettsrådet sammen med berørte idretter skulle jobbe med prosjektet Hammerfest-hallen for å komme videre i prosjektet. Arbeidet kom så langt at det ble nedsatt en arbeidsgruppe. Det ble imidlertid ikke løst ut noe av de budsjetterte midlene og det avsatte beløpet ble ikke avsatt og overført til senere år. Midlene ble dratt inn i forbindelse med avslutning av regnskapet. Prosjektet er nå i gang igjen og Idrettsrådet har bedt om å få disponere kr ,- til samme formål. Når det gjelder midler til prosjektering/investering i Hammerfesthallen, vil kommunestyret komme tilbake til dette ved senere rulleringer. Siktemålet er en finansering fra og med 2016 når andre store tunge prosjekter er fullført som Omsorgssenteret og Baksalen skole. SA Prosjektmidler til Hammerfest Arena Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer TILTAK SOM IKKE ER PRIORITERT: Prosjektstilling Byggesak I Forvaltningsrevisjonens rapport om kommunens byggesaksbehandling fra 2011, behandlet i kommunestyret , er det gitt en del anbefalinger som må følges opp i forhold til byggesaksbehandling. Kommunebarometeret viser også at vi har lang saksbehandlingstid. Byggesak har i dag 3 byggesaksbehandlere, og av disse er 2 nyansatte. I løpet av første halvår 2013 vil også den tredje være en nyansatt. Samtidig er det en stor og økende mengde byggesaker som skal behandles. For å sikre tilfredsstillende tjenester på dette området er det derfor behov for en midlertidig styrking av byggesak med en prosjektstilling. Det forutsettes en varighet på 1 år fra 2. kvartal Tiltaket vil ha kapasitetsmessig, kvalitetsmessig og kompetansemessig betydning. Tiltaket vil gi en utgiftsøkning på kr ,- i 2013 og kr ,- i Voksenlærlinger Kommunebarometeret for Hammerfest viser at vi har en høy andel ansatte uten fagutdanning. Det er ønskelig å jobbe målrettet for å få til en kompetanseheving med voksenlærlinger innen pleie- og omsorg/barn- og unge. Det ønskelig å gi støtte til 12 voksenlærlinger med permisjon med lønn og tilskudd til bøker og lignende. En slik kompetanseheving gi økt kvalitet på sikt, spesielt sett i forhold til samhandlingsreformen som innebærer økt ansvar for helsetjenestene og forebygging. Tiltaket vil gi en årlig utgiftsøkning på kr ,- i økonomiplanperioden.

46 46 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE Midler til arbeidsmiljøarbeid, sykefraværsarbeid, rekruttering og stabilisering Det er behov for å sette av «frie» midler som kan gis ut til gode mindre prosjekter ute i virksomhetene. Vi tenker at det kan ha betydning som kan gi positive ringvirkninger blant annet i arbeidsmiljøarbeid, sykefraværsarbeid, rekruttering og stabilisering. Personalavdelingen kan ha det overordnede ansvar for at prosjektene følges opp, og evaluering av disse. Det kan for eksempel dreie seg om virksomheter som har gode forslag til tiltak innenfor helsefremmende prosjekter som kan redusere sykefraværet, prosjekt for Intensiv språkopplæring for utenlandske personale, utvidelse av Prosjekt sommerjobb med et ungdomsteam som presenterer Hammerfest kommunes arbeidsplasser, ny og kreativ annonsering, rekrutteringsreiser, stipend, lederskap, medarbeiderskap ol. Tiltaket vil gi en årlig utgiftsøkning på kr ,- i økonomiplanperioden.

47 NAV 47 NAV Organisasjon NAV Sosiale tjenester KOSTRA NETTO DRIFTSUTGIFTER TIL SOSIALTJENESTER PR. INNBYGGER Hammerfest Kostragruppe 12 Finnmark Sør-Varanger Endr Hammerfest % Kostragruppe % Finnmark % Sør-Varanger % Antall innbyggere Merforbruk (I hele tusen) ANDEL SOSIALHJELPSMOTTAKERE I FORHOLD TIL INNBYGGERE 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Hammerfest Kostragruppe 12 Finnmark Sør-Varanger Endr Hammerfest 2,3 % 2,7 % 2,9 % 2,5 % 2,3 % 0 % Kostragruppe 12 2,5 % 2,7 % 2,9 % 2,8 % 2,7 % 8 % Finnmark 3,5 % 3,7 % 3,8 % 3,6 % 3,5 % 0 % Sør-Varanger 1,9 % 2,0 % 2,2 % 2,0 % 2,2 % 16 %

48 48 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE GJENNOMSNITTLIG UTBETALING PR. STØNADSMÅNED Hammerfest Kostragruppe 12 Finnmark Sør-Varanger Endr Hammerfest % Kostragruppe % Finnmark % Sør-Varanger % GJENNOMSNITTLIG STØNADSLENGDE (MÅNEDER) 5,0 4,0 3,0 2,0 1, Hammerfest Kostragruppe 12 Finnmark Sør-Varanger Endr Hammerfest 3,9 3,6 3,4 3,2 2,9-26 % Kostragruppe 12 4,3 4,3 4,3 4,5 4,5 5 % Finnmark 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 0 % Sør-Varanger 3,2 3,1 3,8 4,4 3,0-6 % Status, utviklingstrekk og utfordringer NAV Hammerfest har jobbet systematisk og kontinuerlig med organisering, arbeidsmiljø og rutineforbedringer, samt at det har vært lagt større fokus på brukeroppfølging. Dette har gitt resultater i form av bedre måltall, men det gjenstår ennå en del arbeidsoppgaver før total måloppnåelse. Sosialtjenesten har merket stor pågang på sosialhjelp til flyktninger som kommer til Norge via ordningen med familiegjenforening. Et av kriteriene for å få familiegjenforening er at de skal være i stand til å forsørge familien som kommer til Norge. Til tross for dette opplever sosialtjenesten en økning i bidrag til flyktninger/utlendinger med familiegjenforening. Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er en av NAVs stimuleringsordninger som har mål om å få personer ut av passive ytelser, altså sosialhjelp. NAV er godt i gang med arbeidet, pr tiden er det 11deltagere av total 13 ii programmet. Det er ansatt en prosjektmedarbeider tom mars 2012 som har et utvidet ansvar for implementering av KVP i Nav. Vi ønsker å videreføre denne stillingen og har sendt inn forslag til budsjettet i Jobben med KVP deltakere er så omfattende og krevende at vi vil ikke kunne vise til like gode resultater med den bemanningen vi har nå. Vi har blant annet fått flere brukere ut i ordinær jobb gjennom KVP.

49 NAV 49 Det blir spennende å følge med om KVP gjør nytte for seg jfr mål om færre på passive ytelser. Det er relativt tidlig å konkludere med noe, men så langt kan de se ut som at KVP i seg selv ikke er nok for å få personer ut av sosialhjelpsordningen. NAV vil også framover ha utfordringer i fordeling av arbeidsoppgaver mellom kommune og stat. De kommunale oppgaven i NAV må følges nøye opp slik at det ligger ressurser tilgjengelig for å utføre en kvalitetsriktig tjeneste. Sosialtjenesten vil i budsjettperioden i likhet med tidligere ha et sterkt fokus på unge mellom år. De tiltaksordningene som NAV forvalter er et viktig arbeidsverktøy for å få denne brukergruppen ut på arbeidsmarkedet. Sosialtjenesten ligger godt i rute innen for bidrag til livsopphold. Utfordringene i planperioden kan bli økte leiepriser og ett anstrengt boligmarked i forbindlese med veksten i kommunen. Dette vil igjen kunne medføre økning på bidragssiden. Vi ser også en økning av bidrag til unge førstegangsetablerere og forutsetter økning her i årene som kommer. Når det gjelder flyktinger har vi store utfordringer i å få de ut i arbeidsrettede tiltak. Utfordringene består hovedsakelig i språkproblemer. Mål Hovedmål : Sikre en helhetlig oppfølging av brukere ved NAV Hammerfest slik at de blir selvforsørget og kommer ut i arbeid og aktivitet. MÅLOMRÅDE : KVALITET Nasjonale føringer: Flere i arbeid og aktivitet- færre på stønad Arbeid først og økt kvalitet i brukeroppfølgingen Brukere som har vansker med å skaffe eller beholde arbeid skal prioriteres.den arbeidsrettede brukeroppfølgingen skal ha høy prioritet, og andelen brukere som går til arbeid skal. For å sikre arbeid først, skal NAV-kontoret ha fokus på muligheter for arbeid fra første møte/kontakt med bruker. NAV-kontorene må følge utviklingen i arbeidsmarkedet, og ha beredskap for å møte eventuell økning i permittering og ledighet. Kontorene må også ha beredskap for å møte eventuell økt arbeidsinnvandring. Rett stønad til riktig tid, sikre at brukerne får den livsoppholds ytelse de har krav på til rett tid Sikre at ungdom ikke faller utenfor arbeidslivet og skolegang. Videreføre samarbeide med videregående skole i form av prosjektet «ny giv». Andel arbeidsledige Kommunebarometeret (Plassering andel arbeidsløse) Kommunebarometeret (Poeng andel arbeidsløse) 2,4 2,5 3,2 3,5 3,8 4,0 4,1 MÅLOMRÅDE: BEMANNING OG KOMPETANSE Veiledere som tilsettes ved NAV kontoret skal inneha minimum 3 årig høyskoleutdanning. Det skal gis opplæring/ kompetanseheving i kontoret etter behov. Medarbeidere som ønsker å etter/videreutdanne seg skal gis mulighet til det så langt det lar seg gjøre Fylkesmann og NAV skal i samarbeid tilby opplæringstiltak til NAV kontorene Bemanningen ved kontoret skal til enhver tid følge minste norm for bemanning som er tatt med i budsjettfordelingsmodellen. MÅLOMRÅDE: SYKFRAVÆR Tydelig ledelse Nærværsarbeid Sykefraværet skal ikke overstige 6% Sykefravær Interne statistikker 5,5 % 5,5 % 5,0 % 4,5 % 4,0 % 3,5 %

50 50 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE Budsjett for sektoren 15 NAV R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 LØNN INK. SOSIALE UTGIFTER KJØP AV VARER OG TJENESTER KJØP AV TJENESTER ERSTATTER KOMM. EGENPR OVERFØRINGER FINANSUTGIFTER Sum Kostnader SALGSINNTEKTER REFUSJONER FINANSINNTEKTER Sum inntekter Netto * Alle tall i hele tusen Driftsendringer NA Kvalifiseringsprogrammet Prosjektstillingen vi har innefor kvalifiseringsprogrammet (kvp)omgjøres til fast stilling fra Kroner: Omgjøring til fast stilling vil gi en kostnadsøkning innen for drift på kr pr år. Erfaringsmessig vil denne mer kostnaden kunne redusere utbetalingen av økonomisk sosialhjelp over tid. Kvalitet: Omgjøring til fast stilling vil sikre at vi utfører samme kvalitet på arbeidet vi gjør i dag. Deltakerne på kvp er brukere med stort behov for tett og riktig oppfølging. Vi ser gode resultater i arbeidet ved bland annet at brukerne kommer over i fast arbeid eller skolegang. Dette er brukere som ville ha vært sosialhjelps mottakere dersom de ikke hadde fått den tette oppfølgingen. Pr er 20 % av brukeren innefor kvp over i fast arbeide eler skolegang. Kompetanse: Vi har de siste tre årene bygget opp en svært god kompetanse på kvp-området. Kompetansen er også etterspurt av fylkesmannen. Kapasitet: Tett oppfølging krever ressurser. Utifra den bemanningen vi har ved NAV kontoret i dag har vi ikke kapasitet til å gi denne oppfølgingen. Vi har en økning av sosialhjelp saker det siste året. Hammerfest kommune har hatt en stor befolkningsvekst siden vi ble NAV kontor i Denne økningen er merkbar i NAV kontoret. Bemanningen ved kontoret er ikke økt i denne perioden. I tillegg har de ansatte fått merarbeid i form av nytt lovverk og nye dataprogrammer å beherske. Det stilles andre krav til brukere av sosialhjelp enn det gjorde før vi ble NAV- kontor. Arbeidsbelastingen er stor og på grensen til hva vi makter. Kommunebarometer: Tiltaket vil medføre bedre brukertilfredshet og kommunens nøkkeltall vil bli bedre. NA Kvalifiseringsprogrammet Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer

51 BARN OG UNGE 51 BARN OG UNGE Organisasjon og tjenester Kommunalsjef Barn og unge Fagstab Barn og unge Barnehager Skole og SFO Oppvekstsenter Forebyggende tjenester Radioen Håja Breidablikk Rypefjord Elvetun Nissenskogen Reindalen Mylingen Forsøl Fuglenesfjellet Elvetun Reindalen Baksalen Fjordtun Fuglenes Breilia Forsøl Kårhamn Akkarfjord Daltun PPT Barnevern Helsesøster Utekontakt KOSTRA BRUTTO DRIFTSUTGIFTER I KRONER PR. BARN I KOMMUNALE BARNEHAGER - OPPHOLD OG STIMULERING Hammerfest Kostragruppe 12 Finnmark Sør-Varanger Endr Hammerfest % Kostragruppe % Finnmark % Sør-Varanger % Antall barn i kommunale barnehager 493 Merforbruk (I hele tusen)

52 52 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE NETTO DRIFTSUTGIFTER PER INNBYGGER 6-15 ÅR I KRONER, GRUNNSKOLEOPPLÆRING Hammerfest Kostra gr.12 Finnmark Sør-Varanger Endr Hammerfest % Kostra gr % Finnmark % Sør-Varanger % Antall innbyggere 6-15 år Merforbruk (I hele tusen) Status, utviklingstrekk og utfordringer Folketallsutviklingen får direkte konsekvens for tjenestene i Barn og unge. Fødselstallet har gått vesentlig ned i 2011 og 2012, og prognosene endres derfor. En konsekvens er at planene for barnehageutbygging kan forskyves noe. Pr i dag har vi overskudd på barnehageplasser, og har justert ned driften midlertidig i enkelte barnehager. Høye fødselskull for få år tilbake gir imidlertid vekst i skolen. Slik elevtallsbildet ser ut, er kapasiteten samlet sett tilstrekkelig. På distriktskolene er elevtallet derimot synkende, og det er svært få eller ingen barn i aldersgruppen 0-6 år enkelte steder. Kårhamn oppvekstsenter er ikke i drift på 2.året grunnet mangel på elevgrunnlag. Det vurderes derfor nedleggelse av skolen. Daltun og Akkarfjord driver med henholdsvis 5 og 9 elever. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler har ført til en gjennomgang av samtlige virksomheter, og en er nå i ferd med å få lukket de siste avvik som fremkom i forbindelse med godkjenningsarbeidet. De fleste virksomhetene har gode fysiske forhold. Ved enkelte virksomheter er det fortsatt utfordringer; Elvetun barnehage (gammel del) sliter med forurenset inneluft til tross for flere utbedringstiltak. Baksalen skole sliter med konsekvensene av gammel bygningskropp, men planer for ny skole er i gang. Håja barnehage er klar for fornyelse, og bygging av ny barnehage planlegges igangsatt januar Stor slitasje på inventar krever mer fornying enn dagens økonomisk rammer gir mulighet for. Forebyggende virksomhet er fortsatt ikke samlokalisert. Det er et klart behov for å finne en løsning med mer funksjonelle lokaler for en felles drift. Fagutviklingsprosjektet Tidlig innsats, som er en felles satsning i sektor for Barn og unge fremover, pågår fortsatt for fullt. Prosjektet fokuserer på forebyggende arbeid og faglig kvalitet i barnehager og skoler. Samordning av tjenester for barn og unge er i samsvar med både nasjonale og lokale mål om prioritering av forebyggende barne- og ungdomsarbeid. Flere av delprosjektene er i ferd med å implementeres i barnehager og skoler. Kvalitetsplan for skole legges nå frem for behandling, og vil legge føringer for skoleutviklingen i Hammerfestskolen. Planlagt revidering av gjeldende barnehageplan i 2013, vil også vektlegge kvalitet. Gjennomførte tilsyn fra eksterne instanser viser at vi samlet sett har gode tjenester, men også avvik som må lukkes. Antall elever som får spesialpedagogisk opplæring er høyere enn i sammenlignbare kommuner. Skolene melder om økt behov for ressurser til elever med stort hjelpebehov. Det er fortsatt en spesiell økning i antall barn / unge med psykososiale problemer, og flere komplekse saker involverer flere hjelpeinstanser. Det er også økning i antall barn som utløser vedtak om barnevernstiltak.

53 BARN OG UNGE 53 Valgfag i ungdomskolen, første trinn er innført høsten 2012 og skal trappes opp i Hammerfest kommune fases inn i «Ny Giv» i Prosjektet som bl.a. omfatter tiltak i ungdomskolen, har som mål å sikre at flere elever fullfører videregående skole. Tilstrekkelig og rett bemanning er en forutsetning for god kvalitet i tjenestene våre. Vår 2012 har administrasjonen gjort en særlig innsats for å rekruttere i ledige pedagogstillinger, og oppnådde et godt resultat. Imidlertid forventes det økende utfordringer mht å skaffe nok barnehagelærere og lærere i skolen i årene fremover. Dette skyldes krav om økt pedagogtetthet i barnehage, og økt mangel på lærere nasjonalt. På grunn av forventet utvikling, må det arbeides med strategier og tiltak som kan møte behovet offensivt. Samtlige fagstillinger forebyggende virksomhet er for tiden besatt med medarbeidere som har relevant utdanning. Rett bemanning fordrer at kommunen stimulerer til både grunnutdanning samt etter-og videreutdanning. RSKsamarbeidet dekker i hovedsak etterutdanningen. Når det gjelder videreutdanning, bør en vurdere tiltak som kan øke omfanget. Nasjonal satsning på kompetanseøkning, betinger kommunal delfinansiering, hvilket er vanskelig å prioritere.det er også en utfordring å rekruttere / beholde fagarbeidere innenfor barne-og ungdomsfaget, og her planlegges det et løft i kommende år. Sykefraværsproblematikken er fortsatt gjeldende, og sykefraværet er særlig høyt i sfo og noen av barnehagene. Lederne har en krevende oppgave med å følge opp IA-arbeidet samt andre tiltak for å møte utfordringene. Gode vikarordninger er en forutsetning for at barnehager og skoler skal kunne opprettholde planlagt drift og forventet kvalitet. Målet om nedgang i sykefraværet må stå sentralt, og erfaringsbaserte gode virkemidler må videreføres. Regjeringas mål for barnevernet er at tjenesten skal sikre alle barn og unge en trygg og god oppvekst, enten de vokser opp med hjelp i familien eller gjennom aktiv hjelp utenfor hjemmet i tilfelle der foreldrene ikke makter å gi barna nødvendig omsorg og gode nok høve til å utvikle seg. Det kommunale barnevernet har økning i antall saker, og økende antall saker som utløser kostnadskrevende tiltak. Til tross for en rekke tiltak, har enheten et stort etterslep i forhold til utforming av tiltaksplaner, hvilket utløser avvik i virksomheten. Det må vurderes ytterligere styrking av fagbemanningen. PPT har etterslep i forhold til innmeldte saker, og det må i kommende år vurderes tiltak for å møte denne utfordringen. Helsesøstertjenesten ser en stor utfordring i et økende antall barn og unge med overvektsproblemer, og vil initiere et bredere tverrfaglig samarbeid for å møte denne utfordringen. Det er også et utviklingstrekk at de registrerer flere barn og unge med psykiske problemer, og dette er et krevende arbeidsområde. Mål Statsbudsjettet for 2013 innleder kapitlet om barn og unge med: Barn skal vokse opp i trygge omgivelser og ha tilgang til et godt utdanningstilbud. Grunnopplæringa skal være av høy kvalitet. Den skal gi den enkelte og samfunnet nødvendige forutsetninger for framtidig velferd, verdiskaping og demokratisk utvikling. Opplæringa skal medvirke til å utvikle de faglige ferdighetene til elevene, men også deres sosiale og kulturelle kompetanse og evne til kritisk tenking og medvirkning i demokratiske prosesser. Opplæringa skal gi alle elever ferdigheter, holdninger og verdier som gjør dem i stand til å mestre sitt eige liv og delta i arbeids- og samfunnslivet. Alle skal ha mulighet til å nå læringspotensialet sitt. I statsbudsjettet prioriteres det tiltak for kvalitetsutvikling som er rettet mot tre sentrale mål innenfor utdanning: Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning i arbeidslivet. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansemål som kan verdsettes for videre studium i arbeidslivet. Alle elver og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Regjeringa vil også i 2013 styrke satsninga på ungdomstrinnet. Satsninga omfatter opptrapping av valgfag, kompetansetiltak og flere lærere. Hammerfest får økt ramme tilskudd og direkte tilskudd til dette. «Ny Giv» for økt gjennomføring i videregående skole faser inn resterende kommuner i programmet, deriblant Hammerfest. Det er også forslag om å innføre 1 uketime kulturskoletilbud i sfo-tiden på1.-4.klassenivå.

54 54 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE Det er vedtatt en nasjonal omorganisering av Statped og en kompetansestrategi for pp-tjenesten, og planer /konsekvenser for dette forventes fremlagt i Kompetanse for kvalitet gjennom videreutdanning for lærere og rektorutdanningen, skal følges opp med ressurser. Regjeringen ønsker fortsatt et tilgjengelig barnehagetilbud av høy kvalitet, og som gjennom tidlig innsats medvirker til sosial utjevning og livslang læring. Den norske barnehagemodellen får positiv internasjonal oppmerksomhet fordi Norge legger vekt på at barnehagen både skal være en barndomsarena med omsorg og lek samtidig som barn a får et pedagogisk tilbud. Regjeringens hovedmål i 2013 er at retten til barnehageplass blir innfridd, og at det er likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager. Barnehagene skal være en god arena for omsorg, lek, læring og danning, og delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Prisen skal være lav slik at alle har råd til å ha barn i barnehage. Det er varslet fremlegging av en stortingsmelding om fremtidens barnehage, med retning for barnehagepolitikken gjeldende både kvalitet, innhold, kompetanse og styring. Deriblant vil det komme en samlet kompetansestrategi som vil omfatte rekruttering og etter- og videreutdanning. For øvrig signaliseres det utvikling av et system som skal følge med på utviklinga av kvaliteten i barnehagene. Regjeringen foreslår å øke minimumstilskuddet til private barnehager økes fra 92 % til 94 % fra august gjennom økt rammeoverføring til kommunene. Foreldrebetalingen holdes på samme nivå som i 2012og dette kompenseres også gjennom rammeoverføringen til kommunene. Mål for perioden Med utgangspunkt i nasjonale føringer og kommunale planer/rammevilkår, er sektorens målsetting å opprettholde og videreutvikle et kvalitativt godt tilbud til brukerne, og justere tjenesten i takt med etterspørsel innenfor gitte rammer. Krav om å redusere sektorens budsjett, gjør arbeidet langt mer utfordrende på enkelte felt. Under fremkommer en del av de viktigste målene i sektoren. Hovedmål: Et barnehage- og skoletilbud av høy kvalitet som medvirker til sosial utjevning og livslang læring jfr. Rammeplan for barnehage og kunnskapsløftet. Dette skal dokumenteres gjennom undersøkelser. Alle barn og foreldre skal oppleve en helhet og sammenheng i tjenestetilbudet. MÅLOMRÅDE: KVALITET Behov for spesialundervisning Tidlig innsats gjennom primærforebyggende tiltak, tilpasset opplæring og spesialpedagogiske tiltak i barnehage og skole, skal føre til at mindre enn 12 % av elevene på ungdomstrinnet har behov for spesialundervisning. Mål for 2013 er at planer i Tidlig innsats skal være igangsatt og kjent for alle medarbeidere i sektor for Barn og unge i hht implementeringsplan. Behov for spesialundervisning Interne statistikker 20 % 15 % 15 % 15 % 14 % 13 % 12 % Forebyggende tjenester Forebyggende tjenester som arbeider helhetlig i hht vedtatt sammenslåing. Mål for 2013 er en at det oppnås fysisk tilrettelagt samlokalisering i hht planer, og at avvik i barnevernet lukkes. Miljørettet helsevern Alle barnehager og skoler inkl. lekeplasser, skal være godkjente i hht forskrift om Miljørettet helsevern. Mål for 2013 er at alle avvik tilknyttet Miljørettet helsevern inkludert lekeplassene i barnehager og skoler skal være lukket.

55 BARN OG UNGE 55 Karakterer i skolen Elevene i Hammerfestskolen skal ha et læringsutbytte som er like godt som landsgjennomsnittet. Mål for 2013: Ved skriftlig eksamen skal 80 % av elevene oppnå samme eller høyere karakter enn standpunktkarakteren. På nasjonale prøver/eksamener skal resultatene være på samme nivå som fylkesgjennomsnittet. Karakterer i skolen Nasjonale prøver - lesing 5.trinn 1,90 1,80 1,80 1,90 1,90 1,90 Nasjonale prøver - lesing 8 trinn 3,20 2,90 3,00 3,00 3,10 3,10 Mobbing Våre elever skal oppleve at voksne tar ansvar og aktivt griper inn når de oppdager at noen blir fysisk eller psykisk plaget og/eller ekskludert fra fellesskapet. På spørsmål i elevundersøkingen om eleven har blitt mobbet skal snittet ligge under nasjonalt nivå og ikke høyere enn 1,3 (skala 1-5). Arbeidsro og mobbing Elevundersøkelse mobbing 1,60 1,30 1,30 1,30 1,30 1,30 MÅLOMRÅDE: BEMANNING OG KOMPETANSE Utdannelse Utdannede lærere og barnehagelærere i alle pedagoghjemler. Mål i 2013 er: Gjennom aktivt rekrutteringsarbeid skal vi ha medarbeidere med høgskoleutdanning i alle stillinger som krever det. Minimum 4 % av lærerne og barnehagelærerne skal til enhver tid gjennomføre kompetansegivende utdanning. Alle virksomhetsledere skal gjennomføre styrer-/rektorutdanning. Nye ledere skal starte utdanningen innen 2 år. 30% av assistentene i barnehager og skoler/sfo skal inneha fagbrev. 50% av bemanningen i barnehagene skal ha høgskoleutdanning. Utdannelse Intern statistikk Assistent m/fagbrev 19 % 25 % 27 % 29 % 30 % Intern statistikk Barnehageansatt m/høyskoleutdanning 33 % 38 % 43 % 48 % 50 % Sykefravær Sykefraværet skal ned med 1,5 prosentpoeng i skoler og barnehager i perioden. Mål for 2013 er at fornyet fokus på sykefravær skal føre til en nedgang på 0,5 prosentpoeng, med størst nedgang i sfo. Sykefravær Intern statistikk 10,0 % 10,6 % 10,6 % 10,2 % 9,8 % 9,4 % 9,1 %

56 56 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE Budsjett for sektoren 20 Barn og unge R:2011 B:2012 B:2013 B:2014 B:2015 B:2016 LØNN INK. SOSIALE UTGIFTER KJØP AV VARER OG TJENESTER KJØP AV TJENESTER ERSTATTER KOMM. EGENPR OVERFØRINGER FINANSUTGIFTER Sum Kostnader SALGSINNTEKTER REFUSJONER FINANSINNTEKTER Sum inntekter Netto * Alle tall i hele tusen Driftsendringer Barn og unge BU Økte utgifter til barnevernet BU Inntektsøkning SFO BU Bemanningstetthet reduseres i SFO BU Kutt lærerstillinger/styrket faglig veiledning BU Kutt i assistentstilling grunnskole BU Nedlegging Kårhamn oppvekstsenter BU Redusert innkjøp av lærerbøker BU Redusert bemanning, styrket tilbud barnehage BU Reduserte midler overtid/vikarer i banehage BU Midlertidg driftsreduksjon i barnehagene BU Kutt i inventarmidler barnehage BU Kutt i fastvikarstillinger i barnehagene BU Reduksjon forebyggende tjeneste BU Barnehage i Bakselen. Forskyves til BU Valgfag i ungdomsskolen, opptrapping BU Reduksjon driftstilskudd ikke-kommunale barnehager i BU Voksenlærlinger BU Barnehagetilbud i Akkarfjord Barn og unge Økte utgifter til barnevernet Barnevernet har hatt et økende merforbruk innen «barnevernstiltak utenfor hjemmet» de siste årene. Det er beregnet opp mot 3,8 mill i merforbruk i Tjenesten er lovpålagt, og den budsjettmessige endringen endrer hverken kvaliteten eller kompetansen i barnevernet. Tiltaket påvirker ikke Kommunebarometeret eller Kostra. BU Økte utgifter til barnevernet Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer

57 BARN OG UNGE 57 Inntektsøkning SFO Samlet gir tiltaket økte driftsinntekter på 950 i 2014 (helårsvirkning). Forslaget innebærer en økning av sfo-avgiften hel plass fra kr 1701,- til kr 2109,-, og halv plass fra kr 1037,- til 1128,-. Halvårsvirkning i Det er lagt til grunn et avgiftsnivå som praktiseres i en del sammenlignbare kommuner. Tiltaket vil påvirke kostra, men ikke Kommunebarometeret. BU Inntektsøkning SFO Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Kutt i bemanningen SFO Tiltaket innebærer reduksjon av bemanningen i sfo med henholdsvis 2 og 3 årsverk de neste årene. Kuttet gir driftsreduksjon på 1,1 mill ved full effekt. Man endrer bemanningstettheten fra 10 til 12 barn pr voksen. En har lagt til grunn en bemanningsmodell som praktiseres i en del sammenlignbare kommuner. Kvaliteten kan bli redusert, særlig med sårbarhet ved fravær. Det forventes ikke oppsigelser, men evt. omplassering av bemanning hvis overtallighet. BU Bemanningstetthet reduseres i SFO Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Kutt lærerstilling/styrket faglig veiledning Tiltaket inneholder reduksjon på 4 lærerstillinger fra skolene, og en av de reduserte lærerstillingene omgjøres til en fagveilederstilling. Besparelser på lønnsutgifter med helårsvirkning i 2014 er 1,49 mill. Tiltaket vil føre til en reduksjon i kvaliteten med mindre timer til tilpasset opplæring. For å kompensere, legges det opp til å etablere en faglig veiledertjeneste. Gjennom en sterkere styring fra sektor innen våre satsingsområder; grunnleggende ferdigheter og spesialundervisning vil vi kunne følge opp og måle skolenes innsats. Det foreslås at man i perioden styrker fagledelse i sektor med en stilling som kan følge og måle skolenes arbeid innen lesing, regning og spesialundervisning. Denne må sees i sammenheng med sektors prosjekt Tidlig innsats. På sikt kan tiltaket slå ut positivt på kommunebarometeret. Kostra vil bli redusert. Tillegg: Formannskapets innstilling Det er lagt inn kutt i 4 lærerstillinger fra administrasjonens forslag, dvs. at 3 er tatt bort og en er omgjort til fagveileder i skolen. Det foreslås at en og en halv lærerstilling legges tilbake fra 2013 og ut Deretter videreføres en lærerstilling fast fra Kostnadene ved dette vil øke med kr i 2013 og helårsvirkningen i 2014 blir kr for deretter igjen å reduseres til kr per år i 2015 og BU Kutt lærerstillinger/styrket faglig veiledning Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Kutt assistent skole Tiltaket legger opp til å fjerne 1 assistentstilling fra skolene, med en lønnsreduksjon på 350 med helårseffekt. Dette vil føre til en reduksjon i vårt tjenestetilbud ved at oppfølgingen av elever svekkes. Oppsigelse forventes ikke. Kommunebarometeret påvirkes mulig negativt, og kostra vil bli lavere. BU Kutt i assistentstilling grunnskole Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Nedlegging av Kårhamn oppvekstsenter Ved permanent nedleggelse av Kårhamn oppvekstsenter kan lønns-og driftsutgifter fjernes. Lønnsutgiftene utgjør 477 og øvrige driftsutgifter er på 92. Netto besparelse er 569. Skolen og barnehagen er midlertidig lagt ned, og det er ikke barn i førskolealder i Kårhamn. BU Nedlegging Kårhamn oppvekstsenter Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer

58 58 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE Reduserte midler til skolebøker Tiltaket, med driftsreduksjon på 100, innebærer reduserte midler til innkjøp av lærebøker. Dette vil svekke utskiftning og komplettering av lærebøker i Hammerfestskolen. BU Redusert innkjøp av lærerbøker Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Kutt i bemanningen til styrket tilbud barnehage Tiltaket, med en utgiftsreduksjon på 350 (helårsvirkning), innebærer kutt av 1 årsverk assistent til barn med spesielle behov. Behovet for styrket tilbud varierer fra år til år, og for tiden har vi et redusert behov for ekstra ressurser. Ved en økning av barn med særskilte behov igjen, vil bemanningskuttet gi svekket kvalitet. Kuttet vil ikke påvirke kommunebarometeret, men bidra til at Kostra går ned. Tiltaket vil ikke føre til oppsigelse. BU Redusert bemanning, styrket tilbud barnehage Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Reduserte midler overtid/vikar Reduksjonen på 200 vil gi virksomhetene mindre handlefrihet i forhold til vikar-og overtidsbruk, mao vil kvaliteten oppleves som svekket. Tiltaket påvirker ikke kommunebarometeret, men bidra til at Kostra går ned. BU Reduserte midler overtid/vikarer i banehage Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Midlertidig driftsreduksjon i barnehagene Tiltaket omfatter netto driftsreduksjon på 2 mill i 2013, og 1 mill. de resterende år i økonomiperioden. Slik barnetallsutviklingen har vært i 2011 og 2012, har vi behov for færre barnehageplasser i kommende år. Sektoren har inneværende år redusert kapasiteten på en del avdelinger (eksempelvis fra 12 til 9 barn), og holder et par avdelinger tomme inntil videre. Beregninger viser at en vil kunne drifte med redusert kapasitet i 2013 og 2014, men at det er usikkert hvordan situasjonen vil bli i Det er tatt med i vurderingen at det bygges nye barnehager. Tiltaket fører ikke til oppsigelser, og vil ikke påvirke kommunebarometeret eller kostra. BU Midlertidg driftsreduksjon i barnehagene Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Kutt i inventarmidler barnehage Tiltaket er en videreføring av et tidligere vedtatt tiltak. Driftsreduksjon på 100 innebærer redusert handlefrihet, men forventes ikke å få større negative konsekvenser. BU Kutt i inventarmidler barnehage Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Kutt i fastvikar i barnehagene Tiltaket, med en utgiftsreduksjon på 702 (helårseffekt), innebærer kutt av samlet 2 årsverk i barnehagene. Det betyr i praksis at 4 av de 10 fastvikarstillingene må fjernes. Kvaliteten vil forringes ved at barnehagene vil ha langt mindre ressurser til å dekke opp sykefravær. Konsekvensen blir lavere bemanningstetthet på avdelingene og kan gi økt fravær. Tiltaket vil kreve en omlegging av vikarordningen, men grunnet naturlig avgang i sektoren, forventes ikke bruk av oppsigelser. Kommunebarometer vil påvirkes negativt, og Kostra vil også gå ned. BU Kutt i fastvikarstillinger i barnehagene Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer

59 BARN OG UNGE 59 Reduksjon forebyggende tjeneste Grunnet stor saksmengde, er det ikke tilrådelig å redusere stillinger i forebyggende tjenester, men som følge av en del turnover i virksomheten, er det mulig å redusere utgiftene med vakansesparing. For 2013 må det holdes vakant stillinger på til sammen 0,5 årsverk, og 1 årsverk i Tiltaket vil påvirke kvalitet og kapasitet negativt. Tiltaket vil ikke påvirke kommunebarometeret eller kostra i særlig grad. Formannskapets vedtak: Administrasjonen har foreslått vakanssparing med reduksjon av et halvt årsverk i 2013 og et helt årsverk i 2014 innenfor forebyggende tjenester (helsesøsterstilling). Det foreslås at innsparingen i 2013 på kr legges inn igjen og innsparingen i 2014 reduseres fra kr til kr BU Reduksjon forebyggende tjeneste Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Barnehage i Baksalen forskyving til 2015 Som følge av lavere fødselsvekst i 2011 og 2012, tilsier prognoser at utbyggingstempoet senkes. Det foreslås derfor å forskyve utbygging av barnehage i Baksalen til 2015, og avsatte driftsmidler kan dermed også forskyves. BU Barnehage i Bakselen. Forskyves til Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Valgfag i ungdomsskolen, opptrapping Valgfag ble innført i ungdomskolen i høsten 2011 for 8.klassetrinn. I hht statsbudsjett trappes valgfagordningen opp i ungdomskolen med 9.klasse i 2013 og 10.klasse i Tiltaket dekkes gjennom økt rammeoverføring til kommunen. Helårsvirkning for trinn 2 og 3 blir henholdsvis 284 i 2013 og 400 i Ressursene går til undervisning. BU Valgfag i ungdomsskolen, opptrapping Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Reduksjon driftstilskudd ikke kommunale barnehager i 2013 Grunnet redusert fødselstall i 2011 og 2012, vurderes det som realistisk at nye Fjordadalen barnehage ikke vil drive med fullt belegg høsten /12 driftsår og redusert antall barn, kan gi en mulig driftsreduksjon på inntil 2,5 mill. BU Reduksjon driftstilskudd ikke-kommunale barnehager i Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer Voksenlærlinger Kommunebarometeret for Hammerfest viser at vi har en høy andel ansatte uten fagutdanning. Det er ønskelig å jobbe målrettet for å få til en kompetanseheving med voksenlærlinger innen pleie- og omsorg/barn- og unge. Tiltaket vil gi en utgiftsøkning med kr hvert år i økonomiplanperioden. BU Voksenlærlinger Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer

60 60 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE Barnehagetilbud i Akkarfjord Det opprettes et barnehagetilbud i tilknytning til Akkarfjord skole fra og med mai 2013 med 3-5 barn. Budsjettet regnes ut fra en enkel familiebarnehage med en åpningstid på 6 timer per dag. De fleste barna som trenger et barnehagetilbud er innvandrerbarn. Det settes av brutto kr i 2013 beregnet drift fra 1.mai, videre helårsvirkning i de tre nestfølgende årene med netto kr per år. Sum inntekter i form av barnehageavgift beregnes til kr i 2013 og kr per år de tre nestfølgende årene i økonomiplanperioden. Øvrige utgifter finansieres gjennom integreringsmidler innvandrere. Dette med kr i 2013, deretter med kr per år de tre nestfølgende årene. Det beregnes en økning i integreringstilskudd. BU Barnehagetilbud i Akkarfjord Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsendringer TILTAK SOM IKKE ER PRIORITERT: Ressurser barnevern Med dokumentert økning i saker og registrerte avvik, er det behov for ytterligere styrking av bemanningen i Når en får klarhet i hva økte statlige midler skal brukes til, og etter en gjennomgang av mulige tiltak lokalt, vil en i 2013 komme tilbake til behov for ressursøkning. Ressurser til etter-og videreutdanning i skolen Nasjonal satsning på kompetanseheving i skolen, betegnet som varig videreutdanning, betinger delfinansiering i kommunene. Med gjeldende budsjettramme for sektoren, er det ikke rom for å prioritere etter- og videreutdanning til lærere utover det man kan få til gjennom det interkommunale samarbeidet i RSK Vest-Finnmark eller gjennom ordinære, kommunale permisjonsvilkår.

61 HELSE OG OMSORG 61 HELSE OG OMSORG Organisasjon og tjenester Kommunalsjef Helse og omsorg Fag og forvaltningsenheten Hjemmetjenesten Rus og Psykiatritjenesten Pensjonærhjemmet Legetjenesten Kjøkkentjenesten Ergo/ fysioterapitjenesten Algerspenskjonat / bokollektiv Tjenesten for funksjonshemmede Rypefjord sykehjem Sektor helse og omsorg dekker følgende kommunale tjenesteområder: Helsetjenester, hjemmebaserte tjenester, sykehjem, alderspensjonat og pensjonærhjem, hel døgns omsorgsboliger for utviklingshemmede, avlastning, støttekontakter, rus- og psykiatritjenester, kjøkkentjenester, samt ergo- og fysioterapitjenester. KOSTRA KORRIGERT BRUTTO DRIFTSUTGIFT PR. MOTTAKER AV HJEMMETJENESTER Hammerfest Kostragruppe 12 Finnmark Sør-Varanger Endr Hammerfest % Kostragruppe % Finnmark % Sør-Varanger % Antall mottakere 412 Merforbruk (I hele tusen)

62 62 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE KORRIGERT BRUTTO DRIFTSUTGIFTER PR. MOTTAKER AV KOMMUNALE PLEIE OG OMSORGTJENESTER Hammerfest Kostragruppe 12 Finnmark Sør-Varanger Endr Hammerfest % Kostragruppe % Finnmark % Sør-Varanger % Antall mottakere 539 Merforbruk (I hele tusen) Status, utviklingstrekk og utfordringer Sektoren er i gang med å gjennomføre de hovedstrategier som ble lagt etter drifts- og ressursanalysen som ble gjennomført i Før årsskiftet forventes det at man har på plass første bofellesskap for psykisk utviklingshemmede som skal sørge for samlokalisering av flere av våre ressurskrevende brukere. Målsettingen er at man skal kunne levere faglig forsvarlige tjenester av bedre kvalitet. Dette er første skritt på veien for å endre på ineffektiv og spredt drift av tjenesten for funksjonshemmede, slik som tilfellet har vært de siste årene. En umiddelbar reduksjon i antall nattevakter vil være første effekt av den nye boligstrukturen. Arbeidet med den arealplanlegging og utforming av omsorgssenteret er snart ferdigstilt fra kommunens side, og det forventes av bygget skal være ferdigstilt etter planen i Dette vil medføre en viss omorganisering av våre tjenester, og muligens også endring i bruk av våre eksisterende institusjoner. En arbeidsgruppe skal i løpet av nyåret 2013 starte arbeidet med å planlegge fremtidig drift og innhold i våre nye tjenestetilbud. Det er planlagt 40 nye omsorgsboliger som forventes å bli plassert sentralt i kommunens bysentrum. Dersom disse omsorgsboligene etableres i nærheten av omsorgssenteret vil dette kunne løse vårt behov for omsorgsboliger med heldøgns omsorg. Målet er at man kan dempe noe på søknader til sykehjemsplass ved at man har fullgode tilbud i egne hjem. Frem til nå ser en at mange eldre bor i såkalte gjenreisnings hus med lite mulighet for tilrettelegginger og bistand i hjemmet når hjelpebehovet øker for den enkelte. Mangelen på omsorgsboliger med heldøgns omsorg ført til at eldre har måttet flytte tidligere inn på institusjon og man har i praksis ikke kunnet fulgt prinsippene i omsorgstrappen om bruk av lavest effektive omsorgsnivå. Devolds ressursanalyse peker på at i følge fremtidens forventede eldrevekst vil behovet for omsorgsboliger med heldøgns drift være rundt boliger innen For rus- og psykiatritjenesten arbeides det med å samlokalisere tjenesten. Tjenesten er i dag lokalisert på to forskjellige plasser. Samlokalisering av tjenesten vil legge til rette for bedre styring av tjenesten og bedre tverrfaglig samarbeid innad i tjenesten. To ruskonsulenter er under videreutdanning innenfor psykisk helse. Hammerfest kommune vil derfor få styrket sin kompetanse innenfor rus og psykiatri. Det er nedsatt en gruppe som jobber med tiltak vedrørende lavterskeltilbud for rusavhengige i kommunen. Målsetningen for tjenesten er å komme frem til kortsiktige og langsiktige tiltak for å bedre lavterskeltilbudet for rusavhengige i kommunen. Fagstab for sektoren har endret navn til fag- og forvaltningsenheten, og har etter en omlegging kommet i mål med å sentralisere alle vedtak. Målsettingen med det var å sørge for en enhetlig forvaltning med en klar

63 HELSE OG OMSORG 63 ansvarsforankring og en samlet kompetanse på saksbehandling og forvaltning. Fag- og forvaltningsenheten styrer også rutiner og avgjørelser angående tildeling av tjenester. Behovet for fagkompetanse er noe styrket gjennom utdanning av vernepleiere i TFF, samt etterutdanning av flere ansatte gjennom hele Behovet for grunn- og videreutdanning er fremdeles stort, da en vesentlig andel ansatte er ufaglærte, særskilt innenfor tjenesten for funksjonshemmede. Hjemmetjenesten har en høy andel fagutdannede, men behovet for videre- og etterutdanning er relativt stort. Særskilt dersom man skal kunne imøtekomme samhandlingsreformens krav til nye og mer spesialiserte tjenester i kommunen. Institusjonene har ikke meldt om lav dekning av fagutdannede, men de som jobber som assistenter bør få et tilbud om en formell utdanning. Rekruttering utenfra har vist seg ikke å gi de største uttellinger, da det gjerne medfører en del gjennomstrømninger, og turnover i avdelingene. Det er derfor viktig at sektoren gir faste ansatte en mulighet til kompetanseheving. Samhandlingsreformen har gitt kommunene ny retning i forhold til oppgaver og ansvar. Ikke minst har dette gitt sektoren store økonomiske utfordringer. Kommunal medfinansiering forplikter kommunen til å betale for alle innbyggere med bostedsadresse Hammerfest som har behov for polikliniske tjenester og/eller innleggelse. Det antatte beløp på 11,8 millioner som helsedirektoratet først oppga at kommunen måtte betale har vist seg ikke å holde, og andelen for kommunal medfinansiering er økende. Nytt estimat viser at kommunen må betale over 12,3 million for kommunens innbyggere. Dette er for øvrig et felles trekk for alle vertskommuner for sykehus i Norge. For å imøtekomme behovet for etterbehandling for utskrivningsklare pasienter ble en etterbehandlingsenhet åpnet ved Rypefjord sykehjem Heller ikke disse fem plassene har vist seg å gi en forventet effekt, da kommunen i tillegg har fått regning på for utskrivningsklare pasienter som har ligget på sykehus i påvente av et fullgodt kommunalt tilbud. En tverrfaglig sammensatt faggruppe skal jobbe med å sammenfatte og nyttiggjøre seg av styringsdata, slik at man på en mest mulig treffsikker måte kan legge en fremtidig strategi som dekker innbyggeres behov for helseog omsorgstjenester, og som kan bidra til at egne kommunale tiltak vil gi en økonomisk gevinst på sikt. Utfordringer Utfordringene som helse og omsorg har fremover har forbindelse med oppsatte mål. Et av sektorens mål er kvalitet i tjenestene. Ressursanalysen fra Rune Devold, og en intern gjennomgang av hjemmetjenesten i forhold til drift og ressurser viser at det er en del å gå på når det gjelder ressursforvaltning og strukturering av tjenestene. Sentral lovgivning viser til at man skal strekke seg mot mer sømløse tjenester, og at en er pålagt å samarbeide på tvers av virksomheter for å kunne gi brukere og pasienter et helhetlig og godt koordinert tjenestetilbud. Dette er en utfordring da man tradisjonelt har tenkt at diagnoser og behov er styrende for at pasienter blir plassert innenfor en enkelt virksomhet, og at alle nødvendige tjenester gis fra ett sted. I henhold til nytt lovverk og samhandlingsreformens idegrunnlag er det behov for et mer utstrakt samarbeid på tvers av virksomhetene, samt mellom virksomhetene og fastlegene. Det stilles også sentrale krav om at man skal gi flere nye tjenester i hjemmet. Som eksempel er hverdagsrehabilitering et område som en tenker å satse mer på i fremtiden. En økning i antall ansatte med faglig bakgrunn vil også bidra til at kommunen kan tilby tjenester av ennå bedre faglig kvalitet. Sektoren har ikke gjennomført brukerundersøkelse på flere år, og det kan bli aktuelt å gjennomføre dette innenfor økonomiplanperioden som kommer. En slik undersøkelse vil kunne gi svar på hvordan en kan forbedre kvaliteten i sektoren, og tilpasse seg brukernes nåværende og fremtidige behov. Tjenesten for rus- og psykiatri har et behov for flere boliger for rusavhengige. Dette gjelder ettervernsboliger etter endt institusjonsbehandling, boliger for rusavhengige personer med psykiske lidelser og boliger for akutt bostedsløse personer. Dette må sees i sammenheng med kommunens boligsosiale handlingsplan, og det må etableres et samarbeid om dette. Innenfor Tjenesten for funksjonshemmede er det sannsynlig at antall brukere vil øke i årene fremover. Dette vil gi sektoren fortsatt utfordringer på kompetanse og kapasitet. I sammenheng med kvalitetsbegrepet ser sektoren også på samhandlingsreformen som helhet. Det arbeides for at innbyggerne skal gis et fullgodt kommunalt tilbud i form av mer utbygde kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er et stort behov for å dempe veksten av spesialisthelsetjenester i fremtiden, slik at kommunen kan benytte de økonomiske tilskuddene på en mest mulig ressurseffektiv og formålstjenlig måte. Dersom en klarer å redusere den kommunale medfinansieringen for innleggelser i sykehus har en mulighet til å bruke disse midlene til å bygge fullgode kommunale pasienttilbud. Utfordring er å finne en logisk kjede av tjenester som starter ved ankomst til kommunal legevakt. Det er i fremtiden behov for å legge om kommunal legevaktsdrift på en slik måte at det står i samsvar med øvrige pleie- og omsorgstjenester. Kommunale observasjonssenger knyttet til legevakten skal etableres i alle kommuner fra 2016, og etterbehandlingsenheten

64 64 ØKONOMIPLAN HAMMERFEST KOMMUNE ved Rypefjord sykehjem skal omgjøres til å være en enhet for pasienter før, etter og i stedet for sykehusinnleggelse. Dette krever ressurser og en nøye planlegging av fremtidig drift og faglige satsningsområder. Fastlegene i kommunen er selvstendig næringsdrivende leger som leier kontor og personale hos kommunen. For å få til et fullgodt kommunalt tilbud innen helse og omsorg er det viktig med et godt samarbeid mellom kommunale virksomheter og fastlegene. Spesielt samarbeidet mellom fastlegene og hjemmetjenesten er viktig for å optimalisere hjemmeforhold for de eldre, og forebygge innleggelser/ reinnleggelser. Etter en periode med kapasitetsproblemer hos fastlegene, er det nå tilstrekkelig listekapasitet på fastlegesiden. En utfordring er at samhandlingsreformen øker behovet for leger i kommunalt allmennmedisinsk arbeid i form av tilsynsleger. Når legene skal jobbe med sykere pasienter enn før på legevakta og intermediærenheten er det også viktig med fokus på kompetanse. Det er skrevet en folkehelseplan som viser folkehelseutfordringene i Hammerfest. Ut fra folkehelseutfordringene er det foreslått tiltak for å bedre folkehelsen for befolkningen i Hammerfest. Målet er å få en friskere befolkning i kommunen. Folkehelsearbeidet skal fremme helse og forebygge sykdom. Dette medfører redusert bruk av sykehustjenester på sikt, og er således en av grunnpilarene i vårt arbeid med samhandlingsreformen. Folkehelsearbeidet er tverrsektorielt og utøves i samfunnet på bakenforliggende faktorer for utvikling av sykdom (oppvekst/inntekt/utdanning osv). Utfordringen med folkehelsearbeid er at det som regel tar tid før resultatene vises, og at det krever langsiktig satsning. Langsiktig er det viktig at en holder fokus og jobber med de fastsatte tiltak i folkehelseplanen. Tabellen under, som er hentet fra en KS- rapport om utfordringer i samhandlingsreformen viser en oversikt over hvilke indikatorer den enkelte Finnmarkskommune bør være oppmerksom på fremover. Rød markering viser områdene hvor kommunen har en særskilt utfordring. For Hammerfest gjelder dette andel innbyggere over 80+ med heldøgns bemanning, samt legetimer og fysioterapitimer pr uke pr beboer i sykehjem. I tillegg viser tabellen at vi har en moderat utfordring med de øvrige indikatorer. Vi har ingen områder hvor vi har fått grønt lys, som viser små utfordringer, og dette viser at vi har et betydelig forbedringspotensiale fremover. Sykefraværet har gått ned i perioden januar- august 2012, sammenlignet med samme periode i fjor. Likevel ser en at et sykefravær på det nivået kommunen har gir meget store kostnader. Ikke minst har dette gitt seg utslag i at sektoren har måttet bruke eksterne vikarbyråer for å dekke inn behovet for fagbemanning. Bruk av vikarbyrå er ingen god økonomisk løsning, og gir heller ikke god stabilitet og kontinuitet rundt pasienter og brukere. Dette gjør at sektoren må ha et fortsatt fokus på å forsøke å få ned fraværet, og at lederne ute må følge våkent med i egen virksomhet for å forebygge sykdom/skade, og følge retningslinjene for oppfølging for de som har blitt syke. Korttidsfraværet er det liten mulighet for å påvirke, men holdningsskapende arbeid og fokus på sykefravær har i noen virksomheter vist seg å ha en viss effekt.

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Forfall meldes snarest på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær Svanhild Moen, som sørger for innkalling av varamedlemmer.

Forfall meldes snarest på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær Svanhild Moen, som sørger for innkalling av varamedlemmer. Hammerfest kommune 1 Møteinnkalling 14/04 Ekstraordinært møte Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Dato: Torsdag 11.11.04 Tidspunkt: 8:15 Forfall meldes snarest på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2013 Innhold 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og hc behandling... 5 1 Organisasjon. Hovedmål Drift og kundeservice

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2014 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 3 Drift... 3 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og HC behandling...

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

Økonomiplan 2012-2015

Økonomiplan 2012-2015 Økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012 Administrasjons innstilling Økonomiplan 2012 2015 Budsjett 2012 INNHOLD 3 INNHOLD INNHOLD... 3 FORMANNSKAPETS VEDTAK TIL ENDRINGER I ØKONOMIPLANEN... 4 RÅDMANNENS INNLEDNING...

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 ÅRSBUDSJETT FOR 2013 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2013-2016. FORUTSETNINGER. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at faktisk

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL

EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL Saksfremlegg Saksnr.: 07/1484-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler / Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10

RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10 RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10 1 Innhold: 0. KOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2011-2014... 3 1. MÅL FOR RØMSKOG KOMMUNE... 3 Hovedmål:...

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

Forslag til økonomiplan vedtas som Vardø havn KF. økonomiplan for 2015-2018.

Forslag til økonomiplan vedtas som Vardø havn KF. økonomiplan for 2015-2018. Havnestyresak nr.: 10 /2014 Vardø havnestyre: 31.10.2014 Bystyresak nr.: Vardø bystyre: Saksbh.: IEE VARDØ HAVN KF. ØKONOMIPLAN 2015 2018 INNSTILLING: Forslag til økonomiplan vedtas som Vardø havn KF.

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2012 OG ØKONOMIPLAN

ÅRSBUDSJETT 2012 OG ØKONOMIPLAN Berlevåg kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 23.11.2011 Tid: 18:00 Merk tiden! Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 78 20 00 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet I dette budsjettet legger Høyre, Sp og Frp til rette for en robust og fremtids-rettet styring av Randaberg kommune.

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000)

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000) Lunner kommune 1 av 5 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Anne Grønvold, 61 32 40 41 12.12.2013 13/1779 ssaksnummer 13/1779-23 17436/13 RÅD/PUF/ANG 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2014-2017 og årsbudsjett

Detaljer

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Oppvekst, skole- og kulturutvalg Dato: 03.11.2015 kl. 12.00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 SAKSKART Side 28/15 Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte Det innkalles til kommunestyremøte på Kommunehuset tirsdag 29.10.13 kl. 18.00. Til behandling: K-SAK 35/13 B-SAK K-SAK 36/12 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Økonomi Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Innsparingsmuligheter/Harmonisering g g Oppsummering Eiendeler,

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Granrudtorget solavskjerming* Tas ut -100 Dekkes evt innenfor eks rammer. Kommunestyresalen* Tas ut -200 Dekkes evt innenfor eks rammer

Granrudtorget solavskjerming* Tas ut -100 Dekkes evt innenfor eks rammer. Kommunestyresalen* Tas ut -200 Dekkes evt innenfor eks rammer Møte i Formannskapet den 05.11.2013 - Sak: 73/13 Rådmannen ga følgende opplysninger: 1. Notat om barnehager var lagt ut. 2. Endrede beregningsregler for driftstilskudd til barnehager, mulig 2 mill. i økte

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Rådmannens forslag til budsjett 2011, økonomiplan 2011-2014

Rådmannens forslag til budsjett 2011, økonomiplan 2011-2014 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Stein Rismyhr Telefon: 33 15 52 22 Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 10/6196 Rådmannens forslag til budsjett 2011, økonomiplan 2011-2014 Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12.

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12. 14/1520-19 20836/14 ØPS//MARO 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 Vedtak: 1. Handlingsprogram 2015-2018 vedtas iht. vedlagte dokument med endringer som følger av punktene nedenfor

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer