MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK TID: kl STED: SPÅTIND HØYFJELLSHOTELL Befaring i Synnadalen Spåtindområdet. Avreise fra Dokka kl , med felles avreise fra Fagerlund ca. kl Lunch på Spåtind Høyfjellshotell med påfølgende møte. Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 49/08 50/08 51/08 52/08 53/08 54/08 55/08 ORIENTERINGER I HOVEDUTVALG LMT REFERATER I HOVEDUTVALG LMT DELEGERTE SAKER I HOVEDUTVALG FOR LMT KLAGE PÅ VEDTAK OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR OPPFØRING AV TURHYTTE VED HØGKAMPVATNET I NORDRE LAND. REGULERINGSPLAN FOR SKOLEOMRÅDET PÅ DOKKA - 3. GANGS BEHANDLING SKILI GNR. 32 BNR. 8 I N. LAND. SØKNAD OM FRADELING AV BEBYGD AREAL TIL FORMÅL BOLIG ETC.OG SALG AV JORD SOM TILLEGGSJORD TIL 34/1 MFL GNR. 32 BNR. 8 I NORDRE LAND. SØKNAD OM KONSESJON PÅ JORD- OG SKOGAREALENE. ERVERVER: HARALD TØNDERUM. OVERDR.: RAGNAR ESBJUG.

2 56/08 57/08 58/08 59/08 KAMPELIEN GNR. 67 BNR. 60 M.FL. I N. LAND. SØKN. OM FRADELING AV BEBYGGELSE TIL HHV FRITIDS- OG BOLIGFORMÅL. HJALMAR NERENG. STERUD GNR. 55 BNR. 11 I NORDRE LAND. SØKNAD OM KONSESJON. ERVERVER: NILS MARTINSEN, FETSUND. OVERDR.: HADEL. OG LAND TINGRETT LAUVLI GNR. 49 BNR. 8 I N. LAND.SØKNAD OM FRADELING AV BEBYGD AREAL TIL BOLIGFORMÅL. SØKER: ASLAUG LAUVLI. SØKNAD OM UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN FOR MASSEUTTAK, GNR. 80, BNR. 7, JØRGEN BRATLIEN. NORDRE LAND KOMMUNE, den 11. juni Marit M. Rønningen leder

3 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 49/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 5537/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/1607 Saksbeh.: Merete Glorvigen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: MEG Utskrift til: ORIENTERINGER I HOVEDUTVALG LMT Administrasjonens innstilling: 1. Hytta nord i Landsbyen status 2. Dokka camping 3. Melding om oppstart av planarbeid etter naturvernloven for frivillig vern av skog i Oppland og Buskerud vi får dette på høring 4. Utkast til skifteplan for jordskiftesak Nordsinni Østås 5. Tonlia boligfelt status. NORDRE LAND KOMMUNE, den 06. juni Aage Sandlie ass. rådmann Vigdis Hagenborg

4 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 50/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 5538/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/1608 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: VIH Utskrift til: REFERATER I HOVEDUTVALG LMT Administrasjonens innstilling: 1. Landbruksvikarordning i regi av avløserlagene vurdering av om avløserlag kan kjøpe tjenester av kommunen, brev fra LMD datert Forslag til reguleringsplan Wæhlersætra spørsmål om fullmakt til adm.vedtak om å legge den ut på høring. 3. Omregulering Bjørkelykkja forespørsel om forhåndsvurdering. NORDRE LAND KOMMUNE, den 06. juni Aage Sandlie ass. rådmann Vigdis Hagenborg

5 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 51/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 5642/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/1656 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: VIH Utskrift til: DELEGERTE SAKER I HOVEDUTVALG FOR LMT Administrasjonens innstilling: 08/ DS 141/08 PLNÆ//HIL GNR. 148/1 Statskog SF OPPRETTING AV FESTETOMT (TOMT NR. 39 I PLAN) PÅ GNR. 148 BNR. 1, STATSKOG, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 142/08 PLNÆ//HIL GNR. 148/1 Statskog SF OPPRETTING AV FESTETOMT (TOMT NR. 38 I PLAN) PÅ GNR. 148 BNR. 1, STATSKOG, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 143/08 PLNÆ//HIL GNR. 148/1 Statskog SF OPPRETTING AV FESTETOMT (TOMT NR. 37 I PLAN) PÅ GNR. 148 BNR. 1, STATSKOG, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 144/08 PLNÆ//HIL GNR. 148/1 Statskog SF OPPRETTING AV FESTETOMT (TOMT NR. 36 I PLAN) PÅ GNR. 148 BNR. 1, STATSKOG, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 145/08 PLNÆ//HIL GNR. 148/1 Statskog SF OPPRETTING AV FESTETOMT (TOMT NR. 35 I PLAN) PÅ GNR. 148 BNR. 1, STATSKOG, SØKNAD INNVILGET.

6 08/ DS 146/08 PLNÆ//HIL GNR. 148/1 Statskog SF OPPRETTING AV FESTETOMT (TOMT NR. 34 I PLAN) PÅ GNR. 148 BNR. 1, STATSKOG, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 147/08 PLNÆ//HIL GNR. 148/1 Statskog SF OPPRETTING AV FESTETOMT (TOMT NR. 33 I PLAN) PÅ GNR. 148 BNR. 1, STATSKOG, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 148/08 PLNÆ//HIL GNR. 148/1 Statskog SF OPPRETTING AV FESTETOMT (TOMT NR. 32 I PLAN) PÅ GNR. 148 BNR. 1, STATSKOG, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 149/08 PLNÆ//HIL GNR. 148/1 Statskog SF OPPRETTING AV FESTETOMT (TOMT NR. 31 I PLAN) PÅ GNR. 148 BNR. 1, STATSKOG, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 150/08 PLNÆ//HIL GNR. 148/1 Statskog SF OPPRETTING AV FESTETOMT (TOMT NR. 30 I PLAN) PÅ GNR. 148 BNR. 1, STATSKOG, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 151/08 PLNÆ//HIL GNR. 75/7 Bjørn Struksnæs AS SØKNAD OM UTVIDET ARBEIDSTID VED ÅSSETRA GRUSTAK, BJØRN STRUKSNÆS, SØKNAD AVSLÅTT. 08/ DS 152/08 PLNÆ//MEG V63 Martine Enger ENGER GÅRD GNR.120 BNR. 1 M.FL. I N.LAND.SØKNAD OM 5 ÅRS UTSETTELSE AV BO- OG DRIVEPLIKT. MARTINE ENGER, OSLO. SØKNAD DELVIS INNVILGET 08/ DS 153/08 PLNÆ//AOV GNR. 66/448 Anita Kristiansen SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE, GNR. 66 BNR. 448, ANITA KRISTIANSEN, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 154/08 PLNÆ//WES GNR. 19/1 BETONGUTSTYR OG -AVFALL NEDRE ESBJUG- PÅLEGG OM OPPRYDDING 08/ DS 155/08 PLNÆ//MEG V63 Per V. Nordan Side 6

7 ENGER GÅRD GNR. 120 BNR. 1 M. FL. I N. LAND. SØKNAD OM 5 ÅRS UTSETTELSE AV BO- OG DRIVEPLIKT.PER V.NORDAN.SØKN. DELVIS INNVILGET 08/ DS 156/08 PLNÆ//AOV GNR. 148/1-8 Geso AS SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE GNR. 148 BNR. 1 FESTE NR. 140, GESO AS, SØKNAD INNVILGET 08/ DS 157/08 PLNÆ//MEG GNR. GB 56/7 Bente Stadsvoll TOMTE GNR. 56 BNR. 7 I NORDRE LAND. SØKNAD OM FRITAK FRA BOPLIKT I TRE ÅR. BENTE STADSVOLL. SØKNAD INNVILGET 08/ DS 158/08 PLNÆ//HIL GNR. 102/11 Jarle Chr. Gjerdalen FRADELING AV TOMT F24-3 FRA GNR. 102, BNR. 11, JARLE CHR. GJERDALEN SØKNAD INNVILGET, 08/ DS 159/08 PLNÆ//AOV GNR. 148/1-3 Geir Solbrekken RAMMETILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE, GNR. 148 BNR. 1 FESTE NR. 138, GEIR SOLBREKKEN, SØKNAD AVSLÅTT. 08/ DS 160/08 PLNÆ//AOV GNR. 143/36 Pawel Bogasez SØKNAD OM TILBYGG/PÅBYGG BOLIG, GNR. 143 BNR. 36 FESTE NR 1, PAWEL BOGASCZ, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 161/08 PLNÆ//AOV GNR. 117/72 Bent Ove Schjørlien SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILBYGG BOLIG, GNR. 117 BNR. 72, BENT OVE SCHJØRLIEN, SØKNAD INNVILGET 08/ DS 162/08 PLNÆ//AOV GNR. 41/228 Per Arne Svendstad SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV GARASJE, GNR. 41 BNR. 228 PER ARNE SVENDSTAD, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 163/08 TDEI//TFK 231 M5 &16 Inger Eriksen SØKNAD OM REDUSERING ELLER FRITAK FOR RENOVASJONS AVGIFT FOR SISTE HALVÅR, GNR. 121 BNR INGER ERIKSEN - AVSLAG NORDRE LAND KOMMUNE, den 10. juni Side 7

8 Aage Sandlie ass. rådmann Vigdis Hagenborg Side 8

9 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 52/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 5396/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 06/641 Saksbeh.: Annbjørg Backer Arkivnøkkel.: L49 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: ABA Utskrift til: Fylkesmannen i Oppland v/miljøvernavdelingen, serviceboks, 2626 Lillehammer Oppland Fylkeskommune v/regional utvikling, serviceboks, 2626 Lillehammer Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund v/kjell Vidar Hansen, Asperudlia 46, 1258 Oslo Hugulia velforening v/lars Lie, Haukeveien 2b, 1357 Bekkestua KLAGE PÅ VEDTAK OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR OPPFØRING AV TURHYTTE VED HØGKAMPVATNET I NORDRE LAND. Sammendrag: Rådmannen tilråder det faste utvalg for plansaker til å oppheve vedtak fattet i sak 32/08 den Vedlegg: 1. Brev fra Fylkesmannen i Oppland datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Samlet saksframstilling fra behandling av dispensasjonssøknaden. Tilhørende dokumenter Saksopplysninger: Fylkesmannen i Oppland har i brev av påklagd kommunens vedtak om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av turhytte ved Høgkampvatnet i Nordre Land. Fylkesmannens vurdering og begrunnelse for klagen framkommer av vedlegg 1. Fylkesmannen som statlig organ kan påklage enkeltvedtak etter plan- og bygningsloven dersom vedtaket direkte berører Fylkesmannens saksområde, jf. plan- og bygningsloven 15, annet ledd.

10 Vurdering: Rådmannen viser til saksutredningen ved behandling av dispensasjonssøkanden, der Rådmannen tilrådde planutvalget å vedta avslag på søknaden. Rådmannen står fast ved tilrådningen og føyer seg til vurderingene fra Fylkesmannen. Et nytt moment som Fylkesmannen har påpekt er at gammel og ny bu ligger om lag 50 meter fra Høgkampvatnet, og således innenfor 100-metersbeltet langs vassdrag, der det i kommuneplanens arealdel er forbud mot bygging. Rådmannen mener dette bidrar til å forsterke tilrådningen om å avslå søknaden. Fylkesmannen påpeker videre at statlige og regionale myndigheter ikke har fått ny plassering av bua til uttale, og at eventuelle signaler om endringer vil kunne stille saken annerledes. Rådmannen mener det i denne saken er de prinsipielle forholdene som er avgjørende, og at ny plassering av bua nærmere eksisterende bu ikke stiller saken i et nytt lys. Dersom planutvalget velger å gå i mot Rådmannens tilrådning og ikke opphever vedtaket, skal saken sendes med utvalgets uttalelse til miljøverndepartementet for endelig avgjørelse, jf. plan- og bygningsloven 15. Kommunens vedtak skal ikke iverksettes før klagesaken er endelig avgjort, jf forvaltningsloven 42. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde det faste utvalg for plansaker til å fatte slikt vedtak: 1. Vedtak fattet i sak 32/08 den oppheves. 2. I medhold av plan- og bygningsloven 7 og delegert myndighet avslås søknad om dispensasjon fra 20-4, kommuneplanens arealdel, for oppføring av turhytte ved Høgkampvatnet, i henhold til søknad datert NORDRE LAND KOMMUNE, den Aage Sandlie Ass. rådmann Annbjørg Backer Arealplanlegger Behandling i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk : Thor Lium (AP) fremmet følgende forslag: Side 10

11 1. I medhold av plan- og bygningslovens 7 og delegert myndighet innvilges søknad om dispensasjon fra 20-4, kommuneplanens arealdel, for oppføring av turhytte ved Høgkampvatnet, i henhold til søknad datert Hytta skal oppføres i naturmateriale naturstein, tre, samt torvtak. 3. Hytta flyttes nærmere eksisterende bu og reduserer til maks. 25 m2,totalt uten soverom. Møne og gesimshøyde og videre utforming, samt endelig plassering godkjennes av byggesaksleder ved byggetillatelse. 4. Hytta skal være helårsåpen for allmennheten og kan ikke overdras til private. Evt. overdragelse til andre skal godkjennes av Nordre Land kommune. 5. Søkere holdes ansvarlige for tilsyn og vedlikehold. 6. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk anser med dette vedtaket behovet for slike typer bygg i fjellområdene i Nordre Land kommune for dekket. 7. Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kurlturminner som ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den grad det berører kulturminner eller deres sikringssoner på fem meter, jf. lov om kulturminner 8. Vedtaket kan påklages i medhold av Forvaltningslovens Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt vedtaket er gjort kjent for Dem. Avstemning: Liums forslag vedtatt med 8 mot 1 stemme. Vedtak: 1. I medhold av plan- og bygningslovens 7 og delegert myndighet innvilges søknad om dispensasjon fra 20-4, kommuneplanens arealdel, for oppføring av turhytte ved Høgkampvatnet, i henhold til søknad datert Hytta skal oppføres i naturmateriale naturstein, tre, samt torvtak. 3. Hytta flyttes nærmere eksisterende bu og reduserer til maks. 25 m2,totalt uten soverom. Møne og gesimshøyde og videre utforming, samt endelig plassering godkjennes av byggesaksleder ved byggetillatelse. 4. Hytta skal være helårsåpen for allmennheten og kan ikke overdras til private. Evt. overdragelse til andre skal godkjennes av Nordre Land kommune. 5. Søkere holdes ansvarlige for tilsyn og vedlikehold. 6. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk anser med dette vedtaket behovet for slike typer bygg i fjellområdene i Nordre Land kommune for dekket. 7. Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kurlturminner som ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den grad det berører kulturminner eller deres sikringssoner på fem meter, jf. lov om kulturminner 8. Vedtaket kan påklages i medhold av Forvaltningslovens Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt vedtaket er gjort kjent for Dem. Side 11

12 Side 12

13 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 53/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 5607/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 06/211 Saksbeh.: Annbjørg Backer Arkivnøkkel.: L12 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /07 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: ABA REGULERINGSPLAN FOR SKOLEOMRÅDET PÅ DOKKA - 3. GANGS BEHANDLING Sammendrag: Rådmannen anbefaler å godkjenne reguleringsplanen for skoleområdet på Dokka slik den foreligger på kart og bestemmelser datert Vedlegg: Forslag til reguleringsplan med beskrivelse, bestemmelser og illustrasjonsplan. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Innkomne merknader ved 2. gangs offentlig ettersyn Særutskrift fra 2. gangs behandling Referat fra befaring Innkomne merknader ved 1.gangs offentlig ettersyn Særutskrift og planforslag fra 1. gangs behandling Referat fra møte ang. reguleringsplan for skoleområdet på Dokka Stikkord fra møte ang. reguleringsplan for skoleområdet på Dokka Referat fra uteplasskomiteen, Dokka barneskole Brev fra Randsfjordmuseene AS - synspunkter på foreslått reguleringsplan Diverse innspill ved oppstart Saksopplysninger: Behovet for en helhetlig reguleringsplan for skoleområdet fremkom i forbindelse med at barneskolen planla en omorganisering av sine utearealer. Formålet med reguleringsplanen er å se på trafikksituasjonen i området og skolenes behov for arealer til uteområder og parkering. Oppstart av planarbeidet ble varslet

14 Det ble holdt et møte i forbindelse med oppstart av planarbeidet den , der de ulike interesser i området kunne legge frem sine ønsker og behov som et innspill til det videre arbeidet. På møtet ble sikring av et trygt utområde for barneskoleelevene fremmet som 1. prioritet, med behov for bedre løsninger i forhold til hente- /bringe plass og parkeringsløsninger. Ved barneskolen var det ønskelig med utvidelse av uteområdet. Fra museet sin side ble det fremmet ønske om at Dokkatunet integreres i planen. Museet har tidligere mistet flere adkomstveier, og det var i denne sammenheng ønskelig med en avklaring av adkomstsituasjonen. Som innspill ved oppstart av planarbeidet ble trafikksituasjon i området bemerket som ugunstig, med til dels stor trafikk og høy fart. En av grunneierne bemerket at deler av eiendommen er ømfintlig for utrasing, og at det burde tas hensyn til dette ved utbedring av Skolegata. Fra fylkeskommunen ble det anmodet at fire fredete bygninger ved Lands museum merkes på plankartet som fredet etter kulturminneloven. Adkomst og brannsikkerhet i forhold til museet burde vurderes i sammenheng med den generelle trafikksituasjonen innenfor planområdet. Følgende problemstillinger ble lagt til grunn for utarbeiding av reguleringsplanen: - Trafikkavvikling i området generelt og spesielt i tilknytning til barneskolen (avlevering/henting) - Parkering for ansatte og besøkende ved barneskolen - Parkering ved Dokkahallen - Skolenes uteområder spesielt og friområder/grønne lunger generelt - Barnehagens framtidige behov for utbygging - Lands museum adkomst, parkering og framtidig utvidelse - Behovet for kjøreveg gjennom området (vedlikehold, utrykning etc) som tar hensyn til sikkerheten for elevene På vegne av Nordre Land kommune utarbeidet Feste Lillehammer tre alternative løsninger som skisseforslag, og disse ble lagt til grunn for utarbeiding av forslag til reguleringsplan. Lands museum ble bedt om å komme med synspunkter på forslaget til reguleringsplan, og mener at deres tidligere synspunkter ikke har blitt tatt hensyn til, særlig med tanke på adkomst til museet. 4 adkomstveier har tidligere blitt stengt, og med foreslått stenging av to nye veier vil dette få svært negative konsekvenser for museet. Lands museum kom med konkrete forslag til løsninger, med ønske om at deler av Villavegen innlemmes i museets område, og at det settes opp bøyler langs Jemtlandsvegen for å unngå konflikt med skolen. Gangstien under forstøtningsmuren blir foreslått som hovedgangsti til skolene. Planforslaget datert ble behandlet i planutvalget i sak 5/07, og ble vedtatt lagt ut til 1. gangs offentlig ettersyn. Planforslaget lå ute i perioden og det kom inn totalt 11 merknader. Sammendrag av disse er vedlagt saken og en samlet vurdering følger nedenfor. Med bakgrunn i innkomne merknader har administrasjonen holdt en befaring i området for å se nærmere på noen av problemstillingene. Administrasjonen har deretter bearbeidet planutkastet og skissert nye forslag til løsninger som er oversendt Feste Lillehammer for nedtegning i plankartet. NLK og Feste Lillehammer har hatt en tett dialog i denne fasen. Side 14

15 Framdriften fra 1. til 2. gangs behandling har tatt lengre tid enn forventet, noe som skyldes at det med bakgrunn i innkomne merknader var behov for å gjøre omfattende endringer i plankartet. For noen momenter i planen har det vært vanskelig å finne optimale løsninger, og vi har gått flere runder for å komme fram til det endelige forslaget. Feste Lillehammer har i mellomtiden blitt en del av Rambøll Norge AS og har byttet lokaler. Deres bearbeidelse av planforslaget har derfor blitt ytterligere forsinket på grunn av omstillingen. Revidert planforslag ble vedtatt lagt ut til 2. gangs offentlig ettersyn i sak 33/08, og høringsperioden ble satt til Det kom inn to merknader: Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS ber om at utomhusplan for skoleområdet sendes dem for uttalelse og påpeker at lekeplasser med tilhørende lekeapparater ol. må tilfredsstille gjeldende krav til sikkerhet. Aktiviteter som medfører støy av ulik art bør planlegges slik at de ikke blir til sjenanse for undervisning og naboer. Ballbinger, skateramper ol. bør unngås når avstanden til nærmeste bolig er under 100 meter. Det vises til veilderen Støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg. Dokka videregående skole påpeker at planlagt gang- og sykkelveg i Nedre Smebyveg fra Lyngvegen og forbi skolens blokk E ikke er forenlig med skolens inntak fra Dokka Biovarme, og luftutslipp fra ventilasjon (vist på vedlagt kartutsnitt). Dokka VGS ser ikke helt behovet for gang- og sykkelveg her, siden fotgjengere sørfra i Nedre Smebyveg som skal til barne- /ungdomsskolen/dokkahallen i dag går mellom blokk A og E. Området sør/øst for skolen hvor det tidligere var barnehage, er planlagt til nærmiljøanlegg, og bør markeres som anlegg for idrett og sport. Sykkelskur på øvre side av blokk A er revet. Grusbanen må være stor nok til den videregående skoles bruk, da det er mangel på store utearealer til kroppsøving. Vurdering: Reguleringsområdet er utbygd med barneskole, ungdomsskole, videregående skole, idrettsanlegg, barnehage, museum og boliger. Et mål med reguleringsplanen har vært å få til en bedre avklaring på avgrensningen av de ulike bruksområdene. Trafikksikkerhet med tanke på myke trafikanter/skoleelever har blitt særlig vektlagt. Område for avlevering av skoleelever er i planen flyttet lenger bort fra barneskolen, og gjennomkjøring i skoleområdet vil begrenses. Barneskolen vil få større uteareal ved flytting av veg mellom barneskolen og idrettshallen. Skogområdet ved barnehagen er regulert som friområde og bør bevares slik det er. Samlet vurdering av merknader etter 1. gangs offentlig ettersyn Ballbaner og aktivitetstiltak Det anses ikke som nødvendig å ta stilling til detaljutforming som plassering av skaterampe, ballbinge, sykkelløype eller utegrillplass i reguleringsplanen. Reguleringsplanens viktigste formål er å angi hvilke arealer som avsettes til offentlig undervisning og barnehage, friområder, trafikk, boliger og allmennyttig formål. Innenfor formålet undervisning kan det på et senere tidspunkt tas stilling til hvor det er mest hensiktsmessig å opparbeide ballbaner, lekeapparater, parkeringsplasser ol. Illustrasjonsplanen er en idéskisse som viser hvordan dette kan gjennomføres, men er ikke juridisk bindende. Reguleringsplanen er utarbeidet med utgangspunkt i Side 15

16 illustrasjonsplanen, og illustrasjonsplanen gir derfor likevel føringer for hvordan reguleringsplanen blir seende ut, særlig med tanke på trafikkløsninger. Etter ønske fra Nordre Land Idrettslag og Dokka VGS opprettholdes en stor grusbane på 40*60 m. Parkeringsfeltet P6 kan dermed bli noe redusert (4-8 plasser). Dette kompenseres ved utvidelse av parkeringsfelt P5 til 25 plasser. Gang- og sykkelveg mellom grusbanen og muren tas bort, og beplantning langs muren begrenses slik at muren kan brukes i forbindelse med ballaktiviteter. Asfaltbanen plasseres nordvest for grusbanen. Skiløypetraseen føres opp friområdet langs østsiden av barnehagen og ledes inn på innkjøringen til barnehagen. Dette gir en mer trafikksikker situasjon for skiløperne, som vil krysse Nedre Smebyveg i en fotgjengerovergang og følge fortauet ut mot skogområdet vest for Landmovegen. Traseen vil også være til mindre sjenanse for beboere i området, siden den ikke krysser noen boligtomter. Skaterampen, som er tenkt plassert på ungdomsskolens område, vil trolig føre til støyplager for nærmeste naboer slik den var tenkt plassert i første planutkast. Det foreslås å flytte skaterampen til enden av den nye asfaltbanen, der den vil være til mindre sjenanse for beboerne i området. Plassering av en ballbinge bør likeledes vurderes i forhold til støyplager dette kan påføre beboerne i området, og også hvordan dette vil påvirke undervisningen i klasserommene. Ballbingen er foreslått flyttet til barneskolens område. Trafikk/parkering All kjøring inn til skoleområdet fra Villavegen skal være forbudt i skoletiden. Dette vil reguleres ved skilting, men uten fysiske hinder. Det gis et unntak fra forbudet for kjøring til Jemtland-eiendommen på museumsområdet, og for kjøring i forbindelse med nødvendig vedlikehold og varelevering. Vegen vil være åpen for trafikk utenom skoletiden. Lyngvegen vil være åpen for kjøring i begge retninger hele døgnet (ned til parkeringsfelt P4 og P5). Busser som kjører ned Lyngvegen skal kunne snu på plassen foran biobrenselanlegget, som er merket med VL i reguleringsplanen. Kjøring opp den bratte Lyngvegen kan skape farlige situasjoner, særlig vinterstid. For å avlaste Lyngvegen åpnes det for enveiskjøring ned mellom ungdomsskolen og barneskolen utenom skoletiden. Kantparkering langs Lyngvegen anses som uheldig med tanke på trafikksikkerhet og tas derfor ut av planen. Parkering kan hindres ved fysisk sperre. Deler av Lyngvegen er foreslått hevet med opptil 2 meter for å gi bedre stigningsforhold. Fra kommunens side er det ikke ønskelig å ta stilling til et slikt tiltak på det nåværende tidspunkt. Stigningsjusteringen tas derfor ut av planen, men det kan bli aktuelt å vurdere tilsvarende tiltak på et senere tidspunkt. Det kan også bli aktuelt å regulere inn fortau langs Lyngvegen. Tap av parkeringsplasser kompenseres ved utvidelse av parkeringsfelt P5 til to rader (25 plasser). Vegen langs P5 flyttes i den forbindelse noen meter nærmere barneskolen og reguleres som kjøreveg. Ved større arrangementer tas grusbanen i bruk til parkering. Eiendommen gnr. 121, bnr. 145 Eiendommen har fått feil formål i planen og skal reguleres som boligområde. Vegen ovenfor eiendommen skal reguleres som spesialområde privat grunn - gang- /sykkelveg. NLK har bruksrett på vegen. Merknader fra Oppland Fylkeskommune Side 16

17 Fylkeskommunens merknader til planen tas til følge (ang. fredete bygninger, universell utforming, utnyttelsesgrad og mønehøgde). Vurdering av merknader etter 2. gangs offentlig ettersyn Utenomhusplan for skoleområdet sendes Gjøvikregionen Helse- og miljøtilsyn IKS for uttalelse når denne foreligger. Ballbinge og skateramper var i første planutkast foreslått plassert i området ved ungdomsskolen, men er nå flyttet til området ved asfaltbanen og torget for å unngå støyplager for nærmeste nabo. Avstanden fra ytterste hjørne på ballbingen til nærmeste bolighus er nå 95 meter. Dette oppfyller ikke veilederens anbefalte minsteavstand på 100 meter, men Rådmannen mener dette er den beste plasseringen forholdene tatt i betraktning. Plassering av anleggene er ikke juridisk bindende i reguleringsplanen, og kan ev. justeres på et senere tidspunkt. Rådmannen kan ikke se at inntak fra Dokka Biovarme og luftutslipp fra ventilasjon kommer i konflikt med foreslått gang- og sykkelveg i Nedre Smebyveg fra Lyngvegen forbi VGS blokk E, jf. uttalelse fra enheten teknisk drift og eiendom. Gangvegen er ikke bare beregnet på fotgjengere som skal til skoleområdet, men også for de som skal til barnehagen og videre nordover Nedre Smebyveg. Rådmannen mener derfor det er behov for gangvegen. Området hvor det tidligere var barnehage, der Oppland Fylkeskommune/Dokka VGS planlegger et nærmiljøanlegg, ligger på Dokka VGS sitt område. I likhet med ballbanene og aktivitetsanleggene som ligger på barneskolen og ungdomsskolens områder, mener Rådmannen at området bør reguleres til offentlig undervisning. Dette er ikke til hinder for at området kan benyttes til idrett og sport. Grusbanen er utvidet i forhold til første planutkast, og er nå på 40 x 60 meter. Rådmannen vurderer grusbanen til å være tilstrekkelig til bruk i kroppsøving for Dokka VGS. Sykkelskur som er revet tas til etterretning. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde det faste utvalg for plansaker til å fatte slik innstilling til kommunestyret: 1. Kommuestyret godkjenner i medhold av plan- og bygningslovens 27 2 reguleringsplan for skoleområdet på Dokka slik den er vist på plankart og med tilhørende bestemmelser datert NORDRE LAND KOMMUNE, den Aage Sandlie ass. rådmann Annbjørg Backer arealplanlegger Side 17

18 Behandling i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk : Vedtak: Behandling i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk : Ove Røbergshagen innvilget permisjon under behandlig av sak 33, 35, 37 og 38. Vedtak: 1. Det faste utvalg for plansaker vedtar i medhold av plan- og bygningsloven 27-2 å legge forslag til reguleringsplan for skoleområdet Dokka datert ut til 2. gangs offentlig ettersyn. 1. Det faste utvalg for plansaker vedtar i medhold av plan- og bygningsloven 27-2 å legge forslag til reguleringsplan for skoleområdet på Dokka datert ut til offentlig ettersyn/høring. Side 18

19 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 54/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 5450/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/1485 Saksbeh.: Merete Glorvigen Arkivnøkkel.: GNR. 32/8 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Ragnar Esbjug, Haugengutua 6, 2770 JAREN Harald Tønderum, Gamlebyen 85, 2870 DOKKA Nils Rønningen, Jevnakerv. 368, 2870 DOKKA SKILI GNR. 32 BNR. 8 I NORDRE LAND. SØKNAD OM FRADELING AV BEBYGD AREAL TIL FORMÅL BOLIG ETC. OG SALG AV JORD OG SKOG SOM TILLEGGSJORD TIL GNR. 34 BNR. 1 M. FL. Sammendrag: Rådmannen tilrår omsøkte deling. Vedlegg: Kartutsnitt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om deling datert Søknad om konsesjon datert Saksopplysninger: Ragnar Esbjug har i søknad datert søkt om fradeling av bolighus mv. med tomt samt tomt til driftsbygning/stålhall, til sammen bebygd areal på ca. 4 dekar. Den dyrkede jorda og skogen ønsker han å selge som tilleggsjord til eiendommene gnr. 34 bnr. 1 m. fl. eid av Harald Tønderum. Det foreligger konsesjonssøknad vedrørende erverv av landbruksarealene. Skili ligger i Dælibygda og består ifølge arealopplysninger oppgitt i søknaden av totalt 291,9 dekar hvorav 27,7 dekar er fulldyrket jord, 32,1 dekar er overflatedyrket jord og 197,1 dekar er produktiv barskog. Ifølge LGIS gårdskart består eiendommen totalt av 313,4 dekar. Konsesjonssøker driver den dyrkede jorda i dag.

20 Konsesjonssøker eier og driver eiendommene Tøndrum øvre gnr. 34 bnr. 1 med flere i Nordre Land. Han har eiendom som grenser fysisk inntil eiendommen til søker. Ifølge arealopplysninger som framkommer av LGIS gårdskart består konsesjonssøkers eiendommer av totalt 693 dekar hvorav 132,2 dekar er fulldyrket jord og 463 dekar er produktiv skog. Konsesjonssøker driver aktivt med melkeproduksjon, grovfôrproduksjon og skogbruk. Den som vil dele en landbrukseiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk må ha delingssamtykke. Dette går fram av jordloven 12 første ledd, som lyder: Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Delingsforbudet er et virkemiddel som skal bidra til en tjenlig bruksstruktur. Formålet med delingsforbudet er å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og framtidige eiere. Formålet med delingsbestemmelsen må ses i sammenheng med formålet med jordloven. I jordloven 1 annet ledd sies det: Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Vilkårene for å gi samtykke til deling er enten at samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Dette følger av 12 annet ledd. Man har ikke krav på delingssamtykke dersom ett av vilkårene er oppfylt. Videre skal det også foretas en skjønnsmessig vurdering av delingen i forhold til drifts- og miljømessige ulemper, godkjente planer og kulturlandskapet. Siden bebyggelsen på eiendommen vil få annen status i plan etter fradeling, vil tiltaket også måtte vurderes etter plan og bygningsloven 7 dispensasjon. Dersom det fins særlige grunner, kan det gis dispensasjon. Vurdering: Vurdering av fradelingssøknaden i forhold til samfunnsinteressene: Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer kan representere en samfunnsinteresse av stor vekt. Fradeling som tar sikte på økt sysselsetting og næringsutvikling på bygdene, kan tillates etter dette alternativet. En god bruksrasjonalisering kan gi grunnlag for samtykke etter dette alternativet. Fradeling kan også tillates dersom den vil bidra til å opprettholde eller styrke bosettingen i et område. Samtidig må samfunnsinteressen knyttet til det aktuelle tiltaket veies mot konsekvensene av at eiendommen mister ressurser. I denne saken dreier det seg om å fradele bebyggelse på en eiendom og selge jord- og skogarealene som tilleggsjord til annen landbrukseiendom i området. Salg av jord og skogbruksarealene til nabobruket vil styrke denne eiendommens driftsgrunnlag og dermed Side 20

21 bosetting i området. Skili har ikke vært selvstendig driftsenhet på noen år, og konsesjonssøker driver allerede den dyrkede jorda der. Deling kan forsvares ut fra samfunnsinteressene. Vurdering av fradelingssøknaden i forhold til eiendommens avkastningsevne: Det sentrale er fradelingens konsekvenser for eiendommens drift i framtida. Formålet med delingsforbudet er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og framtidige eiere. Produktivt areal vil i de fleste tilfeller ikke kunne fradeles uten å komme i strid med hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Det vil imidlertid være av betydning om eiendommen er i drift eller ikke. Når det gjelder fradeling av bygninger, tar delingsforbudet sikte på å hindre fradeling av bygninger som er nødvendig for drift av eiendommen. Når jordbruksarealene er leid bort på langsiktig kontrakt, må en vurdere om det er grunn til å regne med at det blir selvstendig drift på eiendommen igjen. I denne saken er eiendommen i drift, men jorda har vært bortleid noen år. Eieren av Skili bor ikke på eiendommen. Det er mindre sannsynlig at kjøper av jord- og skogbruksarealene trenger eiendommens bygningsmasse i sitt driftsgrunnlag. Det kan gis samtykke til deling ut fra eiendommens avkastningsevne. Vurdering av fradelingssøknaden i forhold til de skjønnsmessige momentene: Det at jord- og skogbruksarealene vil bli drevet sammen med erververs eiendommer, vil gi en drifts- og miljømessig god løsning. Omsøkte deling vil neppe påvirke kulturlandskapet negativt. Ved at konsesjonssøker blir eier av jord- og skogbruksarealene kan han foreta investeringer som kan gagne kulturlandskapet, og det bør også være overkommelig for eieren av gjenstående eiendom å skjøtte bygninger og tun. Når det gjelder hensynet til plan, ligger eiendommen i kommuneplanens arealdel i LNF 2 område, hvor det ved behandling av søknader om dispensasjon fra kommuneplanen skal nyttes en liberal dispensasjonspraksis når det gjelder søknader om boligbygging. Siden eiendommens landbruksarealer fortsatt skal benyttes til jord- og skogbruk, og bebyggelsen etter det rådmannen er kjent med skal benyttes til boligformål, er omsøkte tiltak i samsvar med gjeldende plan for området hva landbruksarealene angår, og det bør gis dispensasjon fra arealdelen for at eiendommens bygninger vil bli omdisponert og fradelt til boligformål. Oppsummering: Siden omsøkte deling kan forsvares ut fra jordlovens kriterier og det således må sies å foreligge særlige grunner til dispensasjon, tilrår rådmannen at det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for omsøkte deling. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: 1. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk gir i medhold av jordloven 12 og plan og bygningsloven 7, 63 og 93 h med dette dispensasjon fra kommuneplanen for fradeling av gårdsplass rundt bolighus mv. og tomt rundt driftsbygning/stålhall fra eiendommen Skili gnr. 32 bnr. 8 i Nordre Land, totalt inntil 4 dekar, til formål landbruk og bolig i henhold til søknad datert på følgende vilkår: Side 21

22 a. Jord- og skogbruksarealet selges som tilleggsjord til eiendommene gnr. 34 bnr. 1 m. fl. i henhold til konsesjonssøknad av b. Tunet med bebyggelse på Skili og tomt rundt stålhall må sikres veg- og vannrett. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den Aage Sandlie Ass. rådmann Merete Glorvigen jordbrukssjef Side 22

23 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 55/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 5489/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/1486 Saksbeh.: Merete Glorvigen Arkivnøkkel.: GNR. 32/8 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Ragnar Esbjug, Haugengutua 6, 2770 JAREN Harald Tønderum, Gamlebyen 85, 2870 DOKKA Nils Rønningen, Jevnakerv. 368, 2870 DOKKA GNR. 32 BNR. 8 I NORDRE LAND. SØKNAD OM KONSESJON PÅ JORD- OG SKOGAREALENE. ERVERVER: HARALD TØNDERUM. OVERDR.: RAGNAR ESBJUG. Sammendrag: Rådmannen tilrår at Harald Tønderum får konsesjon på erverv av jord- og skogarealene tilhørende gnr. 32 bnr. 8 i Nordre Land. Vedlegg: Kartutsnitt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om deling datert Søknad om konsesjon datert Saksopplysninger: Harald Tønderum har i søknad datert søkt om konsesjon på erverv av jord- og skogarealene på eiendommen Skili gnr. 32 bnr. 8 i Nordre Land. Formålet med ervervet er tilleggsjord til eiendommene Harald Tønderum har fra før; gnr. 34 bnr. 1, 9, 10 og 21 og gnr. 37 bnr. 5 og 17. Konsesjonseiendommen består i henhold til søknad om konsesjon av totalt 292 dekar hvorav 28 dekar er fulldyrket jord, 32 dekar er beite, 197 dekar er produktiv skog og 31 dekar utgjør

24 annet areal. Bebyggelsen på eiendommen er søkt fradelt, jf. søknad om fradeling av Erververs planer for bruk av eiendommen er å benytte den som tilleggsjord til Tønderum øvre gnr. 34 bnr. 1 m. fl. i Nordre Land. På erververs eiendom drives det med melkeproduksjon med kvote på liter. Hans eiendommer består ifølge arealopplysninger som framkommer av LGIS gårdskart av totalt 693 dekar hvorav 132,2 dekar er fulldyrket jord og 463 dekar er produktiv skog. Erverver har tilfredsstillende hovedbygning, kårbolig, driftsbygning og to garasjer på eiendommen sin. Erververs eiendommer grenser fysisk inntil konsesjonseiendommen, og han driver i dag jorda på konsesjonseiendommen. Søker har drevet som bonde i mange år. Siden eiendommen erverves som tilleggsjord er det ikke aktuelt for søker å bosette seg på konsesjonseiendommen. Kjøpesummen for eiendommen er kr ,-. Da konsesjonseiendommen er en landbrukseiendom, blir søknaden å behandle etter konsesjonsloven 1 (lovens formål) og 9 (særlige forhold for landbrukseiendommer). Konsesjonsloven 1 (lovens formål) lyder: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl. a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Konsesjonsloven 9 (særlige forhold for landbrukseiendommer) lyder: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Ifølge konsesjonsloven 11 kan det settes vilkår som kan finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan i den forbindelse lempes på vilkårene etter søknad. Side 24

25 Vurdering: Det framgår av konsesjonslovens formålsbestemmelse at hensynet til bosetting skal tilgodeses. Dette er gjentatt og forsterket for landbrukseiendommer. Videre skal det ved erverv av landbrukseiendommer legges vekt på om erverver anses skikket til å drive eiendommen, enten den skal brukes som selvstendig bruk eller som tilleggsjord. Det kreves ingen formell utdanning da praksis fra landbruk kan oppveie manglende formell utdanning. Det skal videre legges vekt på om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning da et av hovedmåla for landbrukspolitikken er å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Drifts- og arronderingsmessige forhold spiller inn. Kommunen kan likevel åpne for alternativ landbruksdrift der dette er ønskelig. Eiendommen er en mindre landbrukseiendom som ikke er bebodd av nåværende eier. Den erverves som tilleggsjord til annen landbrukseiendom i kommunen hvor det drives aktivt med jord- og skogbruk. Siden driftsgrunnlaget til eiendommen erverver har fra før blir styrket, vil også bosettingsgrunnlaget på eiendommen bli styrket. Rådmannen mener derfor at ervervet vil bidra til en god løsning, både med hensyn til drift og bosetting. Erverver har mange års erfaring som gardbruker og er skikket til å erverve eiendommen. Rådmannen har ingen bemerkning til pris. Oppsummering: Rådmannen tilrår at Harald Tønderum får konsesjon på erverv av jord- og skogarealene på eiendommen Skili gnr. 32 bnr. 8 til formål tilleggsjord til eiendommene gnr. 34 bnr. 1 m. fl. i Nordre Land. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: I medhold av konsesjonsloven med gitte forskrifter gir med dette hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Harald Tønderum konsesjon på erverv av jord- og skogarealene på eiendommen Skili gnr. 32 bnr. 8 i Nordre Land til formål tilleggsjord til eiendommene gnr. 34 bnr. 1 m. fl. i Nordre Land til en pris kr ,-. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den 5. juni 2008 Aage Sandlie Ass. rådmann Merete Glorvigen jordbrukssjef Side 25

26 Side 26

27 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 56/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 5525/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/1586 Saksbeh.: Merete Glorvigen Arkivnøkkel.: GNR. 67/60 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Øystein Hvalsengen og Eli Vogt Godanger, Hellerigrenda 89, 0672 OSLO Hjalmar Nereng, Nord-Torpv. 1749, 2880 NORD-TORPA KAMPELIEN GNR. 67 BNR. 60 M. FL. I NORDRE LAND. SØKNAD OM FRADELING AV FRITIDS- OG GARDSBEBYGGELSE TIL HHV FRITIDS- OG BOLIGFORMÅL. HJALMAR NERENG. Sammendrag: Rådmannen tilrår at det gis dispensasjon fra kommunedelplan for Synnfjell syd for fradeling av fritidshus og gardsbebyggelse på eiendommen Kampelien gnr. 67 bnr. 60 m. fl. i Nordre Land til formål fritid og bolig. Vedlegg: Kartutsnitt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om deling datert Saksopplysninger: Hjalmar Nereng har i søknad av søkt om dispensasjon fra kommunedelplan for Synnfjell syd for fradeling av fritidsbebyggelse og gardsbebyggelse på eiendommen Kampelien gnr. 67 bnr. 60 m. fl. i Nordre Land til hhv fritidsformål og boligformål. Erververe av tomtene er Øystein Hvalsengen og Eli Vogt Godager. Hjalmar Nereng ervervet eiendommene gnr. 67 bnr. 60, gnr. 67 bnr. 61 og gnr. 71 bnr. 10 i Nordre Land konsesjonsfritt den Han bor på eiendommen Nereng gnr. 66 bnr. 27. Denne har han ikke overtatt enda. Hjalmar Nereng driver alle eiendommene, med melkeproduksjon, grovfôrproduksjon og skogbruk.

28 Gnr. 67 bnr. 60 m. fl. ligger i Nord-Torpa og består ifølge arealopplysninger som framkommer av LGIS gårdskart av totalt 149,8 dekar hvorav 40,7 dekar er fulldyrket jord, 1,9 dekar er gjødslet beite og 71 dekar er produktiv skog. Det er bolighus og driftsbygning/låve på eiendommen samt fritidshus. Søker driver som nevnt eiendommen selv. Det er da søkt om fradeling av fritidsbebyggelsen på den teigen gardsbebyggelsen ligger, samt av selve gardsbebyggelsen med tun. Det er ikke i søknaden angitt størrelse på omsøkte parseller, men ut fra kartskisse som fulgte søknaden er de på henholdsvis ca. 1 dekar og ca. 3 dekar. Øystein Hvalsengen med familie vil gjerne kjøpe huset og flytte fra Oslo og til Kampelien. De har planer om å flytte oppover til sommeren (er antydet adresseendring fra i søknad om deling). Siden Hjalmar Nereng skal overta garden han er oppvokst på, har han ervervet Kampelien med utgangspunkt i at denne eiendommen skal være tilleggsjord. Han har behov for jord- og skogarealene i driften, men han har ikke behov for bygningene på Kampelien og syns det er positivt å selge bygninger med tun til noen som vil bosette seg der. Den som vil dele en landbrukseiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk må ha delingssamtykke. Dette går fram av jordloven 12 første ledd, som lyder: Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Delingsforbudet er et virkemiddel som skal bidra til en tjenlig bruksstruktur. Formålet med delingsforbudet er å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og framtidige eiere. Formålet med delingsbestemmelsen må ses i sammenheng med formålet med jordloven. I jordloven 1 annet ledd sies det: Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Vilkårene for å gi samtykke til deling er enten at samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Dette følger av 12 annet ledd. Man har ikke krav på delingssamtykke dersom ett av vilkårene er oppfylt. Videre skal det også foretas en skjønnsmessig vurdering av delingen i forhold til drifts- og miljømessige ulemper, godkjente planer og kulturlandskapet. Siden deler av bebyggelsen gardsbebyggelsen på eiendommen vil få annen status i plan etter fradeling, vil tiltaket også måtte vurderes etter plan og bygningsloven 7 dispensasjon. Eiendommen ligger i LNF 1 område i kommunedelplan for Synnfjell syd. Den omsøkte fritidsbebyggelsen ligger som fritidshus på eiendommen i dag. Dersom det fins særlige grunner, kan det gis dispensasjon fra kommunedelplanen. Vurdering: Side 28

29 Vurdering av fradelingssøknaden i forhold til samfunnsinteressene: Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer kan representere en samfunnsinteresse av stor vekt. Fradeling som tar sikte på økt sysselsetting og næringsutvikling på bygdene, kan tillates etter dette alternativet. En god bruksrasjonalisering kan gi grunnlag for samtykke etter dette alternativet. Fradeling kan også tillates dersom den vil bidra til å opprettholde eller styrke bosettingen i et område. Samtidig må samfunnsinteressen knyttet til det aktuelle tiltaket veies mot konsekvensene av at eiendommen mister ressurser. I denne saken dreier det seg om å fradele bebyggelse på en eiendom, der gardsbebyggelsen vil bli tatt i bruk som boligeiendom, og eksisterende fritidshus vil bli benyttet som fritidshus i framtida. Jord- og skogarealene har blitt brukt av søker i flere år, og vil fortsatt utgjøre del av hans driftsgrunnlag. Ut fra bosettingshensynet kan deling forsvares ut fra samfunnsinteressene. Vurdering av fradelingssøknaden i forhold til eiendommens avkastningsevne: Det sentrale er fradelingens konsekvenser for eiendommens drift i framtida. Formålet med delingsforbudet er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og framtidige eiere. Produktivt areal vil i de fleste tilfeller ikke kunne fradeles uten å komme i strid med hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Det vil imidlertid være av betydning om eiendommen er i drift eller ikke. Når det gjelder fradeling av bygninger, tar delingsforbudet sikte på å hindre fradeling av bygninger som er nødvendig for drift av eiendommen. Når jordbruksarealene er leid bort på langsiktig kontrakt, må en vurdere om det er grunn til å regne med at det blir selvstendig drift på eiendommen igjen. I denne saken er eiendommen i drift, av søker selv. Eieren bor på Nereng, hvor han er vokst opp. Der er det flere bolighus. Det er ikke tatt stilling til boplikt vedrørende Kampelien enda, men siden søker bor i området, på den eiendommen han snart skal overta, vil det være rimelig at han fritas fra boplikt på Kampelien. Et alternativ til å selge bebyggelsen på Kampelien kunne være å leie ut stedet. Men siden kjøperne av bebyggelsen ønsker å tilflytte eiendommen og restaurere bygningene er det et spørsmål om søker vil være vel så tjent med en slik løsning som å leie ut stedet, selv om det ville gitt leieinntekter. Rådmannen mener derfor det kan gis samtykke til deling ut fra eiendommens avkastningsevne. Vurdering av fradelingssøknaden i forhold til de skjønnsmessige momentene og plan og bygningsloven 7, dispensasjon: Omsøkte deling vil neppe føre til nevneverdige drifts- eller miljømessige ulemper for eiendommen eller landbruket i området, siden bebyggelsen er etablert, og søker selv driver eiendommen. Omsøkte deling vil neppe påvirke kulturlandskapet negativt. Det anses snarere som positivt at noen vil tilflytte stedet og restaurere det. Når det gjelder hensynet til plan, ligger eiendommen i kommunedelplan for Synnfjell syd i LNF 1 område, hvor det er forbud mot hyttebygging og fradeling av tomter til samme formål. Siden arbeidet med revidering av kommunedelplanen er kunngjort oppstartet, burde det i utgangspunktet ikke gis dispensasjon. Planprosessen er imidlertid i startgropa, slik at vi kan forvente at det går noe tid før revidert kommunedelplan er vedtatt. Det dreier seg her om fradeling av eksisterende bygninger, og ikke fradeling av tomter for ny bebyggelse. Et eksisterende fritidshus er søkt fradelt, og også eiendommens gardsbebyggelse til boligformål. Side 29

30 Ut fra kommunens målsetting i flere sammenhenger om å styrke bosetting i kommunen og legge til rette for spredt bosetting, mener rådmannen det fins særlige grunner til å dispensere fra plan i denne saken. Oppsummering: Siden omsøkte deling kan forsvares ut fra jordlovens kriterier og det også må sies å foreligge særlige grunner til dispensasjon, tilrår rådmannen at det gis dispensasjon fra kommunedelplan for Synnfjell syd for omsøkte deling av eksisterende fritids- og gardsbebyggelse. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: 2. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk gir i medhold av jordloven 12 og plan og bygningsloven 7, 63 og 93 h med dette dispensasjon fra kommunedelplan for Synnfjell syd for fradeling av bolighus og driftsbygning med inntil 3 dekar stor tomt og fritidshus med inntil 1 dekar stor tomt fra eiendommen Kampelien gnr. 67 bnr. 60 m. fl. i Nordre Land, til henholdsvis boligformål og fritidsformål i henhold til søknad datert på følgende vilkår: a. De omsøkte parseller sikres veg- og vannrett. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den Aage Sandlie Ass. rådmann Merete Glorvigen jordbrukssjef Side 30