2 0 MAR 2006 GEODETISK MALEPUNKT PA STRUVEMERIDIANEN, FUGLENES, GNR 21 BNR 213, HAMMERFEST KOMMUNE

Transkript

1 SAKSBEHANDLER INNVA LGSTELEFON TELEFAX rådgiver Gustav Rossnes DERES REF DERES DATO 02/ www. riksantikvaren.no VAR REF GR 671I /I (4 Ark.BØ4 W'LI 90 Likelydende brev til: Hammerfest kommune Finnmark fylkeskommune G. C. Rieber salt Sametinget Fylkesmannen i Finnmark Statens kartverk VAR DATO 2 0 MAR 2006 GEODETISK MALEPUNKT PA STRUVEMERIDIANEN, FUGLENES, GNR 21 BNR 213, HAMMERFEST KOMMUNE VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 OG 19 JF. 22 Vi viser til tidligere utsendt fredningsforslag for geodetisk målepunkt på Struvemeridianen datert 08. august 2005 som har vært på høring hos berørte parter og instanser. På grunnlag av dette fatter Riksantikvaren følgende vedtak: VEDTAK: Med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr og 19 jf. 22, freder Riksantikvaren et geodetisk målepunkt på Struvemeridianen, Fuglenes, gnr 21 bnr 213, Hammerfest kommune. Omfanget av fredningen Fredningen etter 15 omfatter Meridianstøtten - et geodetisk målepunkt med påstående minnesmerke %obelisk i posisjon 70 40' 12"N og 23 39' 48" Ø. Fredningen etter 19 omfatter området avmerket på kartet nedenfor. I tillegg til del av eiendommen gnr 21 bnr 213, består området av en teig av naboeiendommen gnr 21 bnr 237, samt gnr 21 bnr 203. Postadresse: Besoksadresscr. Riksantikvaren Dronningens gate 13 Dutrlktskomor ost Distriku'kontnr Syd Distriktskontor Vcst Postboks 8196 Dep Oslo lonshcrs Bergen 0034Oslo Dronnineusute Nnlrc Lengenic ald Dreg_salmanningcn TIL Distriktskontor Nord Trondheim Fiopmanns_ata 2i

2 2 Formålet medfredningen Formålet medfredningen er å sikre kulturminner knyttet til oppmåling og kartlegging av landet, og er et element i arbeidet med å bevare geodetiske målepunkt på den russisk-skandinaviske gradmålingsrekken - Struvemeridianen - som vitenskapshistoriske kulturminner. Videre er formålet medfredningen å sikre målepunktet / minnestøtten som et symbol og tidlig eksempel på vellykket internasjonalt forskningssamarbeid. Fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningen formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid. 1. Det er ikke tillatt å rive eller flytte målepunktet/ minnestøtten eller deler av den. 2. Det er ikke tillatt å bygge om eller på annen måte endre den. 3. Målepunktet/ minnestøtten skal vedlikeholdes slik at den ikke forfaller. Vedlikeholdsarbeider skal utføres på en slik måte at den kulturhistoriske verdien ikke forringes. Ved vedlikeholdsarbeider og reparasjoner skal samme type materialer benyttes. Det må søkes om dispensasjon ved eventuell endring i materialbruk.

3 3 4. Det kan gis tillatelse til oppsetting av ensartede informasjonstavler i nærheten av målepunktet/minnestøtten etter godkjenning av Riksantikvaren. 5. Innenfor det fredete området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendringer som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet medfredningen. Dette gjelder alle former for bebyggelse, anlegg og utvidelse av vei eller parkeringsplass, oppsetting av gjerder, skilt, endring av beplantning eller belegg, planering, utfylling og andre landskapsinngrep. Vedkommende myndighet kan eventuelt gi dispensasjon fra bestemmelsene når det gjelder opprydding og tilrettelegging i området, samt eventuelle informasjonstiltak I tillegg til fredningsbestemmelsene kan Statens kartverk utarbeide en forvaltningsplan for byggverket medpresisering av fredningsformålet og nærmere retningslinjer for forvaltning/vedlikehold. Denne planen skal være godkjent av Riksantikvaren eller den Riksantikvaren girfullmakt. Følger av fredningen I henhold til kulturminneloven 15a og 19 tredje ledd kan departementet i særlige tilfelle gi dispensasjon fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet (eller området). Dispensasjonsmyndigheten er delegert til fylkeskommunen med Riksantikvaren som klageinstans. Når det gjelder behandlingen av fredete anlegg og områder, vises det til kulturminneloven 15a - 18 (og 21), samt ovennevnte fredningsbestemmelser. Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf kulturminneloven 15a og 19. Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes, evt. på visse vilkår. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, skal fylkeskommunen likeledes kontaktes. Vedlikehold av fredete anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk, og materialbruk og overflatebehandling, samt for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete anlegg. Det er imidlertid anledning til å søke fylkeskommunen om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider. Dersom krav i medhold av kulturminneloven 15a virker fordyrende på arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen. Bakgrunn for fredningssaken The International Institution for the History of Surveying and Measurement - en organisasjon innen International Federation of Surveyors (FIG) - oversendte den 28. januar 2004 et dokument, ledsaget av et brev fra den finske kulturministeren, til UNESCOs verdensarvkomite angående innskriving av utvalgte, bevarte oppmålingsstasjoner i Struvemeridianen som verdensarvkulturminne. Dette ble gjort

4 4 av den finske regjeringen på vegne av regjeringene i de 10 landene meridianbuen passerer gjennom; dvs. regjeringene i Norge, Sverige, Finland, Russland, Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland, Moldova og Ukraina som representanter for sine nasjonale oppmålingsinstitusjoner. Status som verdensarv, krever at de utvalgte Struve-stasjonene (målepunktene) er fredet av vedkommende nasjonale kulturminnemyndighet. Fredning av de norske målepunktene er en del av dette internasjonale kulturminneprosjektet. Eiendomsforhold og reguleringsmessig status Gnr 21 bnr 213: Finnmark fylkeskommune > regulert til offentlige bygninger Gnr 21 bnr 237: Hammerfest kommune > regulert til undervisning/skoler Gnr 21 bnr 203: G. C. Rieber salt > regulert til kontorer - industri Kulturminnet - historikk Fra omkring midten av 1700-talllet begynte observasjoner og teoretiske diskusjoner å indikere at jordklodens form ikke var rent kulerund. Geodetiske ekspedisjoner til Peru og Nord-Sverige konkluderte med at jordens polare diameter var kortere enn den ekvatoriale. I Europa var hele 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet preget av politisk uro og kriger; samtidig som det ble gjort store vitenskapelige framskritt. Ikke minst nødvendigheten av territorielle avklaringer og militære behov førte til etablering av nasjonale kartleggingsinstitusjoner. En kvalitetsheving på kartproduksjonen satte større krav til basis for kartleggingen; geodesien. Dette stimulerte sterkt forskningen knyttet til jordklodens form og størrelse - og den best tilgjengelige teknikken for å få data var måling av meridianbuer. Friedrich Georg Wilhelm Struve ( ) ble i 1813 utnevnt til professor i matematikk og astronomi ved universitetet i Dorpat i det russiske Livland (nåværende Tartu i Estland). Han ble også ansvarlig for triangulering i Livland. På denne bakgrunnen og med sine internasjonale akademiske kontakter, foreslo Struve overfor myndighetene å etablere et prosjekt for oppmåling av en meridianbue i det baltiske området - noe som klart ville forbedre kvaliteten på kartleggingen. Tsar Alexander I aksepterte Struves forslag i 1820, men siden tidligere oppmålinger i Livland ble inkludert, regnes oppstarten av den store russisk-skandinaviske gradmålingsrekken fra Etter hvert kunne trianguleringskjeder fra kolleger i andre land inkorporeres i prosjektet for å knytte målingene sammen til et større buesegment. Carl Tenner ( ) kom til å få stor betydning for arbeidet i den sørlige regionen. Han var ansvarlig for trigonometrisk og topografisk virksomhet i Kurland (nåværende Latvia - Litauen), med base i observatoriet i Vilnius, Litauen. Gjennom arbeid i Finland, hovedsakelig ledet av Woldsted ved Observatoriet i Helsinki, og observasjoner fra Torneå, kunne det russiske buesegmentet knyttes til et tilsvarende svensk. I Sverige var det tidligere blitt gjennomført målinger, men i forbindelse med Struves prosjekt var den ansvarlige N. H. Selander, direktør for Observatoriet i Stockholm.

5 5 Gradmålingsarbeidet ble gjennomført i flere faser; den første i sentrale deler av det vestlige Russland i perioden I perioden ble målingene utvidet sørover og nordover, og i den tredje fasen ble det gjort feltarbeid i Sverige og Norge og Bessarabia I den avsluttende fasen ble det gjort kompletterende observasjoner. Den svensk-norske regjeringen besluttet 13. juni 1845 at gradmålingsarbeid for Struves prosjekt skulle påbegynnes i begge land allerede samme sommer. I Norge ble ansvaret for gjennomføring av arbeidet gitt til Christopher Hansteen ( ), direktør for Observatoriet ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania og Den Norske geographiske Opmaaling (senere Den geografiske Opmaaling). Kartleggingsinstitusjonen har hatt flere navn gjennom tidene: etablert i 1773 som Norges Grændsers Opmaaling, fikk i 1885 navnet Norges Geografiske Opmaaling (NGO) og fra 1986 Statens kartverk. De to yngre offiserene og landmålerne Fredrik L. Clouman ( ) og Christopher A. B. Lundh ( ) fikk oppdraget med å utføre feltobservasjoner. Opplegget for feltarbeidet i 1845 var at nordmennene skulle tilrettelegge oppmålingene sørover fra Hammerfest til Kautokeino og der treffe svenskene som arbeidet seg nordover fra Torneå. Rekognoseringer ble gjennomført og 15 målestasjoner etablert fra Hammerfest til svenskegrensen dette året. Opprinnelig var det planlagt å ha Nordkapp som meridianbuens nordligste målepunkt. Men denne lokaliteten var så utsatt for storm og tåke at Fuglenes i Hammerfest ble funnet mer praktisk og tilgjengelig. Clouman og Lundh begynte trianguleringsoppmålingene i 1846, og i 1847 dro Clouman alene nordover for å fullføre det norske trianguleringssegmentet. Det supplerende feltarbeidet var ferdig i 1852, og alle formaliteter mellom partene i det russisk-skandinaviske gradmålingsprosjektet oppgjort i For å markere avslutningen av det enorme oppmålingsarbeidet som var blitt utført, ble det oppført minnemonumenter på det sørligste punktet ved Ismail/Staro-Nekrassowka (bredde 45 20' - nær munningen av Donau i Svartehavet) og det nordligste på Fuglenes (bredde 70 40'). Bakgrunnen var et møte Struve, Selander og Hansteen hadde hatt i Stockholm 15. juli 1853 og noen dager framover. Her ble det opplyst at Struve hadde fått den russiske regjerings godkjennelse til å oppføre en jernpyramide med inskripsjon i meridianbuens sørlige endepunkt. Hansteen tok opp arbeidet med å få oppført et tilsvarende monument i Norge, og den kjente arkitekten Andreas Friedrich Wilhelm von Hanno ( ) ble engasjert til oppgaven (senere tegnet han hovedkontoret for Norges Geografiske Opmaaling i Oslo som ble oppført ). Von Hanno omarbeidet monumentprosjektet til å bli noe mer majestetisk enn en jernpyramide, og ga meridianstøtten i Hammerfest den særpregete utformingen. "Opmaalingen" bekreftet i brev av 10. oktober 1854 til Departementet for det Indre at monumentet i Hammerfest var montert. Begge meridianmonumentene det nasjonale språket: har samme inskripsjon på latin, og en identisk tekst på Det nordlige Endepunct af en Meridianbue paa 25 20' fra det nordlige Ocean til Donau-Floden igjennem Norge, Sverige og Russland efter Foranstaltning af Hans

6 6 Majestet Kong OSCAR I og Keiserne ALEXANDER I og NICOLAII ved uafbrudt Arbeide fra MDCCCVI til MDCCCLII udmaalt of de tre Nationers Geometrer. Brede: ' 11 ",3. Meridianstatten i Hammerfest, reist 1854, tegnet av arkitekt Wilhelm von Hanno. Alle relevante opplysninger, fotografier og stedfesting/kartkoordinater arkiv ved Statens kartverk, Geodesidivisjonen under U02T0002. oppbevares i Vurdering av kulturminnet - begrunnelse for fredningsvedtaket Hovedhensikten med Struves arbeid var å få data nok til å beregne jordens form og størrelse, noe som hovedsakelig var nødvendig for å kunne produsere kart og utføre oppmålingsoppgaver med en tidsmessig nøyaktighet i de forskjellige land. Gradmålingsarbeidet ble gjennomført ved å måle lengden av en breddegrad på ulike steder nordover langs en meridian. Med stor presisjon ble det målt basiser, vinkler og utført astronomiske observasjoner. Det er gjennomført flere lignende gradmålinger, men ingen så omfattende. Arbeidet som ble ledet av Struve, er derfor blitt stående som det klassiske verk innen geodesien. Samtidig markerer dette prosjektet innledningen til internasjonalt samarbeid slik vi kjenner det i dag. Det var i stor grad erfaringene fra Struves gradmålingsarbeid som i 1862 førte til dannelsen av det som i våre dager er International Union of Geodesy and Geophysics. Struves meridianbue er enestående i sitt omfang og kvalitet, og den representerer et viktig element i geovitenskapens historie.

7 7 Struvemeridianen er den lengste gradmålingsbuen som er målt på kloden. Mange av de opprinnelige målepunktene er fremdeles intakt. Arbeidet ble gjennomført med så stor nøyaktighet at resultatet har vært toneangivende innen geodesi helt fram til moderne tid. Videre har dette gradmålingsarbeidet historisk betydning gjennom å representere et pionerprosjekt innen internasjonalt samarbeid om oppgaver som krever kryssing av landegrenser. Det følger av lov om kulturminner 15 jf. 22 at departementet kan frede byggverk og anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Det følger videre av 19 at departementet kan frede et område rundt et fredet kulturminne for å beskytte virkningen av kulturminnet i miljøet eller vitenskapelige interesser som knytter seg til det. Myndighet til å fatte vedtak om fredning er delegert fra Miljøverndepartementet til Riksantikvaren jf. Forskrift om faglig ansvarsfordeling rav etter kulturminneloven av 9. februar nr. 1. Riksantikvaren finner at målepunktene på Struvemeridianen for kulturhistorisk fredningsverdi. oppfyller betingelsene Redegjørelse for saksgang og innkomne bemerkninger Melding om oppstart av fredning ble, i samsvar med lov om kulturminner 22 nr. I meddelt eiere og aktuelle instanser i brev av Samtidig ble dette kunngjort i avisene Finnmark Dagblad og Nordlys. Frist for merknader var 3 uker, og etter fristens utløp var det innkommet en merknad angående Meridianstøtten spesielt, samt generelle merknader fra Finnmark fylkeskommune og Statens kartverk angående fredning av alle de 4 målepunktene i Norge. Angående disse merknadene og Riksantikvarens kommentar henvises det til Riksantikvarens brev av til Statens kartverk med vedtak om fredning av geodetiske målepunkt på Struvemeridianen i Alta og Kautokeino kommuner. I brev av fra Hammerfest kommune angående varselet om fredning av Meridianstøtten og et tilliggende område, har kommunen ingen merknader til varselet - men gjør oppmerksom på at foreliggende reguleringsplan for området foreløpig ikke er i samsvar med den foreslåtte fredningen. Blir fredningsforslaget vedtatt, vil området bli omregulert i henhold til fredningsvedtaket. Riksantikvaren utformet deretter fredningsforslag, og dette ble i samsvar med kulturminneloven 22 nr. 2 sendt på høring til berørte parter Samtidig ble det kunngjort i avisene Finnmark Dagblad, Nordlys og Norsk lysingsblad at fredningsforslaget var lagt ut til offentlig ettersyn i Hammerfest kommune. Det ble gitt en frist på 6 uker fra kunngjøringsdagen til å komme med uttalelser. Ved fristens utløp forelå det uttalelse fra Hammerfest kommune i brev av der kommunen stiller seg positiv til fredningsforslaget. Når det gjaldt forslaget til fredet areal rundt Meridianstøtten, var kommunen opptatt av at det fredes et

8 8 tilstrekkelig område rundt støtten som kan gi kulturminnet en frittliggende plassering. Hammerfest kommune anbefalte befaring for nærmere spesifisering av grensene. Kommunen vil også foreta nødvendig omregulering i henhold til fredningsvedtaket. En representant fra Riksantikvaren deltok i Hammerfest kommunes befaring til Meridianstøtten og det foreslåtte fredningsområdet. Det var etter dette ikke behov for å justere kartet over området som fulgte fredningsforslaget. I henhold til kulturminneloven 22 nr. 3 skal forslaget legges frem for kommunestyret før vedtak om fredning fattes. Fredningsforslaget og innkomne uttalelser ble oversendt kommunen i brev av Kommunestyret behandlet saken i møte Kommunestyret uttalte at "Hammerfest kommunestyre slutter seg til Riksantikvarens forslag om å frede geodetisk målepunkt på Struvemeridianen, Fuglenes, gnr 21 og bnr 213, i Hammerfest kommune." Kommunestyret ba i samme møte om at administrasjonen utreder: ".. om området skal settes tilbake slik det var tidligere med kostnader." Riksantikvarens bemerkninger til horingsuttalelsene Riksantikvaren kan konstatere at fredningsforslaget for Meridianstøtten later til å ha allmenn støtte, og er tilfreds med kommunens planlagte regulering og tilrettelegging av tilgrensende områder rundt kulturminnet. Opplysning om klageadgang og tinglysing Riksantikvarens vedtak om fredning kan påklages til Miljøverndepartementet, jf. forvaltningsloven 28. Eventuell klage stiles til Miljøverndepartementet, men sendes Riksantikvaren innen tre uker fra fredningsvedtaket er mottatt. Fredningsvedtaket vil bli tinglyst av Riksantikvaren i samsvar med lov om kulturminner 22 nr. 5 Vennlig hilsen Nils Marstein riksantikvar tfvu\ lq-, - G Unni Grønn

9 9 Gjenpart: Miljøverndepartementet Likelydende brev til: Hammerfest kommune - PKU, attn Gerd Hagen Pb Hammerfest Finnmark fylkeskommune G. C. Rieber salt v/ Advokatkontoret Odd Enevold AS Pb Hammerfest Sametinget Miljø- og kulturvernavdelingen Pb Varangerbotn Fylkesmannen i Finnmark Statens kartverk Geodesidivisjonen Serviceboks Hønefoss