Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning

Transkript

1 Hammerfest kommune 1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Bystyresalen Dato: Tidspunkt: 11:00 Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning Forfall meldes på tlf til formannskapssekretær Svanhild Moen, som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Innhold PS 064/05 Forslag om fredning av et geodetisk målepunkt på Struvemeridianen, Fuglenes PS 065/05 Økonomiplan og Handlingsprogram , Budsjett 2006 PS 066/05 Kommuneplan for Hammerfest - samfunnsdelen - Høringsutkast PS 067/05 Rulering av kommundelplan for idrett og fysisk aktivitet-kortsiktig del PS 068/05 Plan for habilitering og rehabilitering i Hammerfest Kommune PS 069/05 Plan for helsemessig og sosial beredskap og smittevernplan for Hammerfest kommune PS 070/05 Eldreomsorg i Hammerfest kommune PS 071/05 Godkjenning av protokoll - KOU RS 025/05 Skoleeierprisen 2004 / Skolebyggerprisen 2004 Tilleggsak til Styret for Sultur, Omsorg og Undervisning: PS 072/05 Serverings og skjenkebevilling-bægge Dela Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Rådhuset og Hammerfest bibliotek i tiden Møtet er åpent for publikum Kristine Jørstad Bock leder

2 2 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Gerd Hagen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: x Ja Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: x Ja Nei Saksnr: 02/ Arkivnr.: C55 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 064/05 Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning /05 Formannskapet Kommunestyret Sak: Forslag om fredning av et geodetisk målepunkt på Struvemeridianen, Fuglenes I. Saksdokumenter (vedlagt) Brev av fra Riksantikvaren med anmodning om høringsuttalelse til fredningsforslaget. II. Saksdokumenter (ikke vedlagt) Brev av fra Riksantikvaren med oversendelse av fredningsforslag for behandling i kommunestyret. III. Saksutredning Riksantikvaren ber i brev av om kommunestyrets behandling og godkjennelse av fredningsforslaget for geodetisk målepunkt på Struvemeridianen, Fuglenes, gnr 21 bnr 213, Hammerfest kommune. Fredningsforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn i henhold til kulturminneloven 22.2 i Hammerfest kommune og Finnmark fylkeskommune. Se vedlagte brev av Ved fristens utløp forelå følgende uttalelse som oversendes kommunen: Hammerfest kommune : Kommunen stiller seg positiv til fredningsforslaget. Når det gjelder forslaget til fredet areal rundt Meridianstøtten, er kommunen opptatt av at det fredes et tilstrekkelig areal rundt støtten som kan gi kulturminnet en frittliggende plassering. Hammerfest kommune anbefaler befaring for nærmere spesifisering av grensene. Kommunen vil også foreta nødvendig omregulering i henhold til fredningsvedtaket. Riksantikvaren konstaterer i sitt brev av , (..) at fredningsforslaget for Meridianstøtten later til å ha allmenn støtte, og er tilfreds med kommunens planlagte regulering og tilrettelegging av tilgrensede områder rundt kulturminnet(..).

3 3 En representant fra Riksantikvaren deltok i kommunens befaring til Meridianstøtten og det foreslåtte fredningsområdet. Det er etter dette ikke behov for å justere kartet over området som følger av fredningsforslaget. Verdensarvkomiteen utnevnte Struvemeridianen med 34 målepunkter til innskriving på UNESCOs liste over verdens kulturarv (World Heritage List). Det er derfor naturlig å slutte seg til Riksantikvarens fredningsforslag. For Hammerfest vil det ha stor betydning å kunne profilere seg med et verdensarvobjekt. Dette innebærer også at kommunen må sørge for tilstrekkelige økonomiske midler for å forskjønne området rundt Meridianstøtten og å informere om objektet på en skikkelig måte. Planer for dette er under utarbeidelse. IV. Saksbehandler innstilling: Hammerfest kommunestyre slutter seg til Riksantikvarens forslag om å frede geodetisk målepunkt på Struvemeridianen, Fuglenes, gnr 21 og bnr 213, i Hammerfest kommune. Hammerfest, den Gerd Hagen Kultursjef Sektorsjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Hammerfest, den Odd Edvardsen Sektorsjef Rådmannens innstilling: Sektorsjefens innstilling tiltres. Hammerfest, den Dagny Haga rådmann

4 4 Vedlegg Høringsbrevet Likelydende brev til: Hammerfest kommune Finnmark fylkeskommune G. C. Rieber salt Sametinget Fylkesmannen i Finnmark Statens kartverk Geodetisk målepunkt på Struvemeridianen, FUGLENES,GNR 21 BNR 213, HAMMERFEST KOMMUNE FORSLAG OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 OG 19 JF. 22 høring I medhold av lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr og 19, jfr 22, foreslår Riksantikvaren å frede et geodetisk målepunkt på Struvemeridianen, Fuglenes, gnr 21 bnr 213, Hammerfest kommune. Omfanget av fredningen Forslaget om fredning etter 15 vil omfatte Meridianstøtten et geodetisk målepunkt med påstående minnesmerke/obelisk i posisjon 70 40' 12" N og 23 39' 48" Ø. Det vil også bli foreslått å frede et område omkring med hjemmel i 19 for å sikre virkningen av kulturminnet i miljøet. Avgrensningen er vist på nedenstående kart. I tillegg til del av eiendommen gnr 21 bnr 213, består området av en teig av naboeiendommen gnr 21 bnr 237, samt gnr 21 bnr 203.

5 5 Formålet med fredningen Formålet med fredningen er å sikre kulturminner knyttet til oppmåling og kartlegging av landet, og er et element i arbeidet med å bevare geodetiske målepunkt på den russiskskandinaviske gradmålingsrekken Struvemeridianen som vitenskapshistoriske kulturminner. Nasjonale geodetiske institusjoner i 10 øst- og nordeuropeiske land har foreslått å nominere en serie på 34 trianguleringspunkt mellom Nordishavet og munningen av Donau til innskriving på UNESCOs verdensarvliste. Disse punktene inngår i Struvemeridianen/The Struve Geodetic Arc den første storskalerte, vitenskapelige oppmålingen i Europa gjennomført mellom 1816 og 1852 under ledelse av Friedrich Georg Wilhelm Struve. Verdensarvkomiteen utnevnte Struvemeridianen med 34 målepunkt til innskriving på UNESCOs liste over verdens kulturarv (World Heritage List). Fredningen må sees i sammenheng med den status kulturminnet nå har fått, og tre målepunkt på Struvemeridianen i Alta og Kautokeino kommuner som ble fredet ved forskrift Videre er formålet med fredningen å sikre målepunktet/minnestøtten som et symbol og tidlig eksempel på vellykket internasjonalt forskningssamarbeid. Fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid. 1. Det er ikke tillatt å rive eller flytte målepunktet/minnestøtten eller deler av den. 2. Det er ikke tillatt å bygge om eller på annen måte endre den. 3. Målepunktet/minnestøtten skal vedlikeholdes slik at den ikke forfaller. Vedlikeholdsarbeider skal utføres på en slik måte at den kulturhistoriske verdien ikke

6 6 forringes. Ved vedlikeholdsarbeider og reparasjoner skal samme type materialer benyttes. Det må søkes om dispensasjon ved eventuell endring i materialbruk. 4. Det kan gis tillatelse til oppsetting av ensartede informasjonstavler i nærheten av målepunktet/minnestøtten etter godkjenning av Riksantikvaren. 5. Innenfor det fredete området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendringer som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder alle former for bebyggelse, anlegg og utvidelse av vei eller parkeringsplass, oppsetting av gjerder, skilt, endring av beplantning eller belegg, planering, utfylling og andre landskapsinngrep. Vedkommende myndighet kan eventuelt gi dispensasjon fra bestemmelsene når det gjelder opprydding og tilrettelegging i området, samt eventuelle informasjonstiltak. I tillegg til fredningsbestemmelsene kan Statens kartverk utarbeide en forvaltningsplan for byggverket med presisering av fredningsformålet og nærmere retningslinjer for forvaltning/vedlikehold. Denne planen skal være godkjent av Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt. Følger av fredningen I henhold til kulturminneloven 15a og 19 tredje ledd kan departementet i særlige tilfelle gi dispensasjon fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet (eller området). Dispensasjonsmyndigheten er delegert til fylkeskommunen med Riksantikvaren som klageinstans. Når det gjelder behandlingen av fredete anlegg og områder, vises det til kulturminneloven 15a 18 (og 21), samt ovennevnte fredningsbestemmelser. Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven 15a og 19. Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes, evt. på visse vilkår. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, skal fylkeskommunen likeledes kontaktes. Vedlikehold av fredete anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk, og materialbruk og overflatebehandling, samt for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete anlegg. Det er imidlertid anledning til å søke fylkeskommunen om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider. Dersom krav i medhold av kulturminneloven 15a virker fordyrende på arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen. Bakgrunn for fredningssaken The International Institution for the History of Surveying and Measurement en organisasjon innen International Federation of Surveyors (FIG) oversendte den 28. januar 2004 et dokument, ledsaget av et brev fra den finske kulturministeren, til UNESCOs verdensarvkomité angående innskriving av utvalgte, bevarte oppmålingsstasjoner i Struvemeridianen som verdensarvkulturminne. Dette ble gjort av den finske regjeringen på vegne av regjeringene i de 10 landene meridianbuen passerer gjennom; dvs. regjeringene i Norge, Sverige, Finland, Russland, Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland, Moldova og Ukraina som representanter for sine nasjonale oppmålingsinstitusjoner.

7 7 Status som verdensarv, krever at de utvalgte Struve-stasjonene (målepunktene) er fredet av vedkommende nasjonale kulturminnemyndighet. Fredning av de norske målepunktene er en del av dette internasjonale kulturminneprosjektet. Eiendomsforhold og reguleringsmessig status Gnr 21 bnr 213: Finnmark fylkeskommune > regulert til offentlige bygninger Gnr 21 bnr 237: Hammerfest kommune > regulert til undervisning/skoler Gnr 21 bnr 203: G. C. Rieber salt > regulert til kontorer industri Kulturminnet historikk Fra omkring midten av 1700-talllet begynte observasjoner og teoretiske diskusjoner å indikere at jordklodens form ikke var rent kulerund. Geodetiske ekspedisjoner til Peru og Nord-Sverige konkluderte med at jordens polare diameter var kortere enn den ekvatoriale. I Europa var hele 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet preget av politisk uro og kriger; samtidig som det ble gjort store vitenskapelige framskritt. Ikke minst nødvendigheten av territorielle avklaringer og militære behov førte til etablering av nasjonale kartleggingsinstitusjoner. En kvalitetsheving på kartproduksjonen satte større krav til basis for kartleggingen; geodesien. Dette stimulerte sterkt forskningen knyttet til jordklodens form og størrelse og den best tilgjengelige teknikken for å få data var måling av meridianbuer. Friedrich Georg Wilhelm Struve ( ) ble i 1813 utnevnt til professor i matematikk og astronomi ved universitetet i Dorpat i det russiske Livland (nåværende Tartu i Estland). Han ble også ansvarlig for triangulering i Livland. På denne bakgrunnen og med sine internasjonale akademiske kontakter, foreslo Struve overfor myndighetene å etablere et prosjekt for oppmåling av en meridianbue i det baltiske området noe som klart ville forbedre kvaliteten på kartleggingen. Tsar Alexander I aksepterte Struves forslag i 1820, men siden tidligere oppmålinger i Livland ble inkludert, regnes oppstarten av den store russiskskandinaviske gradmålingsrekken fra Etter hvert kunne trianguleringskjeder fra kolleger i andre land inkorporeres i prosjektet for å knytte målingene sammen til et større buesegment. Carl Tenner ( ) kom til å få stor betydning for arbeidet i den sørlige regionen. Han var ansvarlig for trigonometrisk og topografisk virksomhet i Kurland (nåværende Latvia Litauen), med base i observatoriet i Vilnius, Litauen. Gjennom arbeid i Finland, hovedsakelig ledet av Woldsted ved Observatoriet i Helsinki, og observasjoner fra Torneå, kunne det russiske buesegmentet knyttes til et tilsvarende svensk. I Sverige var det tidligere blitt gjennomført målinger, men i forbindelse med Struves prosjekt var den ansvarlige N. H. Selander, direktør for Observatoriet i Stockholm. Gradmålingsarbeidet ble gjennomført i flere faser; den første i sentrale deler av det vestlige Russland i perioden I perioden ble målingene utvidet sørover og nordover, og i den tredje fasen ble det gjort feltarbeid i Sverige og Norge og Bessarabia I den avsluttende fasen ble det gjort kompletterende observasjoner. Den svensk-norske regjeringen besluttet 13. juni 1845 at gradmålingsarbeid for Struves prosjekt skulle påbegynnes i begge land allerede samme sommer. I Norge ble ansvaret for gjennomføring av arbeidet gitt til Christopher Hansteen ( ), direktør for Observatoriet ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania og Den Norske geographiske Opmaaling (senere Den geografiske Opmaaling). Kartleggingsinstitusjonen har hatt flere navn gjennom tidene: etablert i 1773 som Norges Grændsers Opmaaling, fikk i 1885 navnet Norges Geografiske Opmaaling (NGO) og fra 1986 Statens kartverk. De to

8 yngre offiserene og landmålerne Fredrik L. Clouman ( ) og Christopher A. B. Lundh ( ) fikk oppdraget med å utføre feltobservasjoner. Opplegget for feltarbeidet i 1845 var at nordmennene skulle tilrettelegge oppmålingene sørover fra Hammerfest til Kautokeino og der treffe svenskene som arbeidet seg nordover fra Torneå. Rekognoseringer ble gjennomført og 15 målestasjoner etablert fra Hammerfest til svenskegrensen dette året. Opprinnelig var det planlagt å ha Nordkapp som meridianbuens nordligste målepunkt. Men denne lokaliteten var så utsatt for storm og tåke at Fuglenes i Hammerfest ble funnet mer praktisk og tilgjengelig. 8 Clouman og Lundh begynte trianguleringsoppmålingene i 1846, og i 1847 dro Clouman alene nordover for å fullføre det norske trianguleringssegmentet. Det supplerende feltarbeidet var ferdig i 1852, og alle formaliteter mellom partene i det russisk-skandinaviske gradmålingsprosjektet oppgjort i For å markere avslutningen av det enorme oppmålingsarbeidet som var blitt utført, ble det i 1856 reist monumenter på det sørligste punktet ved Ismail/Staro-Nekrassowka (bredde nær munningen av Donau i Svartehavet) og det nordligste på Fuglenes (bredde ). Begge monumentene har samme inskripsjon på latin og en identisk tekst på det nasjonale språket: Det nordlige Endepunct af en Meridianbue paa fra det nordlige Ocean til Donau- Floden igjennem Norge, Sverige og Russland efter Foranstaltning af Hans Majestet Kong OSCAR I og Keiserne ALEXANDER I og NICOLAI I ved uafbrudt Arbeide fra MDCCCVI til MDCCCLII udmaalt af de tre Nationers Geometrer. Brede: ,3. Alle relevante opplysninger, fotografier og stedfesting/kartkoordinater oppbevares i arkiv ved Statens kartverk, Geodesidivisjonen under U02T0002.

9 9 Vurdering av kulturminnet begrunnelse for fredningsvedtaket Hovedhensikten med Struves arbeid var å få data nok til å beregne jordens form og størrelse, noe som hovedsakelig var nødvendig for å kunne produsere kart og utføre oppmålingsoppgaver med en tidsmessig nøyaktighet i de forskjellige land. Gradmålingsarbeidet ble gjennomført ved å måle lengden av en breddegrad på ulike steder nordover langs en meridian. Med stor presisjon ble det målt basiser, vinkler og utført astronomiske observasjoner. Det er gjennomført flere lignende gradmålinger, men ingen så omfattende. Arbeidet som ble ledet av Struve, er derfor blitt stående som det klassiske verk innen geodesien. Samtidig markerer dette prosjektet innledningen til internasjonalt samarbeid slik vi kjenner det i dag. Det var i stor grad erfaringene fra Struves gradmålingsarbeid som i 1862 førte til dannelsen av det som i våre dager er International Union of Geodesy and Geophysics. Struves meridianbue er enestående i sitt omfang og kvalitet, og den representerer et viktig element i geovitenskapens historie. Struvemeridianen er den lengste gradmålingsbuen som er målt på kloden. Mange av de opprinnelige målepunktene er fremdeles intakt. Arbeidet ble gjennomført med så stor nøyaktighet at resultatet har vært toneangivende innen geodesi helt fram til moderne tid. Videre har dette gradmålingsarbeidet historisk betydning gjennom å representere et pionerprosjekt innen internasjonalt samarbeid om oppgaver som krever kryssing av landegrenser. Det følger av lov om kulturminner 15 jf. 22 at departementet kan frede byggverk og anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Det følger videre av 19 at departementet kan frede et område rundt et fredet kulturminne for å beskytte virkningen av kulturminnet i miljøet eller vitenskapelige interesser som knytter seg til det. Myndighet til å fatte vedtak om fredning er delegert fra Miljøverndepartementet til Riksantikvaren jf. Forskrift om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven av 9. februar nr.1. Riksantikvaren finner at målepunktene på Struvemeridianen oppfyller betingelsene for kulturhistorisk fredningsverdi. Redegjørelse for saksgang og innkomne bemerkninger Melding om oppstart av fredning ble, i samsvar med lov om kulturminner 22 nr.1 meddelt eiere og aktuelle instanser i brev av Samtidig ble dette kunngjort i avisene Finnmark Dagblad og Nordlys. Frist for merknader var 3 uker, og etter fristens utløp var det innkommet én merknad angående Meridianstøtten spesielt, samt generelle merknader fra Finnmark fylkeskommune og Statens kartverk angående fredning av alle de 4 målepunktene i Norge. Angående disse merknadene og Riksantikvarens kommentar henvises det til Riksantikvarens brev av til Statens kartverk med vedtak om fredning av geodetiske målepunkt på Struvemeridianen i Alta og Kautokeino kommuner. I brev av fra Hammerfest kommune angående varselet om fredning av Meridianstøtten og et tilliggende område, har kommunen ingen merknader til varselet men gjør oppmerksom på at foreliggende reguleringsplan for området foreløpig ikke er i samsvar

10 med den foreslåtte fredningen. Blir fredningsforslaget vedtatt, vil området bli omregulert i henhold til fredningsvedtaket. 10 Den videre behandlingen av fredningsforslaget I medhold av lov om kulturminner 22.2, første ledd har Riksantikvaren i dag bedt Norsk lysingsblad, Finnmark Dagblad og Nordlys kunngjøre at fredningsforslaget er lagt ut til offentlig ettersyn i Hammerfest kommune og Finnmark fylkeskommune. I henhold til kulturminneloven 22.3 skal forslaget legges fram for kommunestyret før vedtak om fredning treffes. Så snart perioden med offentlig ettersyn er utløpt, vil eventuelle innkomne merknader bli oversendt kommunen. Vi ber om at den interne behandlingen i kommunen planlegges allerede nå, slik at kommunestyrets uttalelse kan foreligge så snart som mulig etter at perioden med offentlig ettersyn er over. Høringsuttalelsene og kommunestyrets behandling vil bli innarbeidet i en ny vurdering av fredningsforslaget i forbindelse med den avsluttende behandlingen hos Riksantikvaren, som er den instans som fatter fredningsvedtaket. Høringsuttalelsene til fredningsforslaget må være Riksantikvaren i hende innen 6 uker fra mottagelsen av dette brevet. Vennlig hilsen Nils Marstein riksantikvar Unni Grønn Gjenpart: Miljøverndepartementet Likelydende brev til: Hammerfest kommune PKU, attn Gerd Hagen Pb Hammerfest Finnmark fylkeskommune G. C. Rieber salt v/ Advokatkontoret Odd Enevold AS Pb Hammerfest Sametinget Miljø- og kulturvernavdelingen Pb Varangerbotn

11 Fylkesmannen i Finnmark 11 Statens kartverk Geodesidivisjonen Serviceboks Hønefoss

12 12 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Hugo Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja x Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja x Nei Saksnr: 05/ Arkivnr.: 150 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 112/05 Styret for Miljø og Utvikling /05 Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning Administrasjonsutvalget Eldrerådet 117/05 Formannskapet Kommunestyret Sak: Økonomiplan og Handlingsprogram , Budsjett 2006 I. Saksdokumenter (vedlagt) Vedlegg: 1. Økonomiplan og handlingsprogram , årsbudsjett Administrasjonens forslag II. Saksdokumenter (ikke vedlagt) Økonomiplan og handlingsprogram , årsbudsjett 2005 Regnskap 2004 III. Saksutredning Vi henviser til administrasjonens forslag til økonomiplan/budsjett (Vedlegg 1), samt øvrige vedlegg IV. Saksbehandler innstilling: Hammerfest kommunestyre fatter slikt vedtak: 1. Budsjettbalanse Økonomiplan og handlingsprogram , årsbudsjett 2006 vedtas i balanse for året Oppstilling av budsjett Første året i økonomiplan og handlingsprogram vedtas som årsbudsjett Kommunestyre vedtar årsbudsjett på programområdenivå. I tråd med delegasjonsreglementet fordeler administrasjon rammene videre på detaljpostnivå innenfor Sentraladministrasjon og sektorene. 3. Investeringer

13 Investeringer vedtas i samsvar med foreliggende investeringsplan Låneopptak Til finansiering av investeringene vedtas opptatt lån kr ,- i 2006 som nedbetales over inntil 20 år. 5. Startlån Det opptas i 2006 kr ,- i startlån i Husbanken som nedbetales over inntil 20 år, for videre utlån til innbyggerne. 6. Skatt Hammerfest kommune skatteøre for formue og inntekt for 2006 skal være lovens maksimumssats. 7. Eiendomsskatt Eiendomsskatten for 2006 blir som Gebyrer og avgifter Kommunestyret vedtar gebyr- og avgiftsregultativ i henhold til egne saker. 9. Opprettelse, endringer og nedleggelse av stillingshjemler Sentraladministrasjon En 100 % stilling som hovedvernombud opprettes (SAD 07) 50 % jurist stilling opprettes (SAD 14) En 100 % stilling som Informasjonsleder/medarbeider opprettes (SAD 16) En 100 % sekretærstilling ved økonomiavdelingen opprettes (SAD 19) En 100 % sekretærstilling ved personalavdelingen opprettes (SAD 27) Utvide registratorstillingen fra 50 % til 100 % stilling (MUS 1) En 100 % stilling som fagsjef byggesaker opprettes (PKU 01) Sektor for Skole og oppvekst En 100 % stilling ungdomstjenesten opprettes (SKO 05) Sektor for Helse Utvidelse av en 80 % stilling helsesøster til en 100 % stilling (HEL 01) En 100 % stilling som kommunefysioterapi opprettes (FYS 01) En 100 % stilling som kommuneergoterapeut opprettes (FYS 04) Sektor Pleie og omsorg Opprettholdelse av en 100 % hjelpepleierstilling på Hammerfest Pensjonærhjem (PLO 01) Opprette to 100 % stillinger ved psykiatritjenesten fra mai 06 (PLO 03) En 100 % hjemmehjelpstilling praktisk bistand opprettes (PLO 09) En 100 % sykepleierstilling opprettes (PLO 10) Opprette 50 % stilling ved sykehjemmet (PLO 11) Opprette to 100 % miljøarbeiderstillinger (PLO 12) Sektor for Kultur En 25 % stilling opprettes ved Kinoen (KIN 01) Opprette en 100 % stilling som sektorleder kultur (PKU 03) Opprette en 50 % stilling på tiltak parkering (PAR 1)

14 Driftsendringer Kommunestyret vedtar for øvrig de driftsendringene som framgår av dokumentet Økonomiplan og handlingsprogram , årsbudsjett 2006, administrasjonens forslag. Hammerfest, den Hugo Pedersen Økonomisjef Rådmannens innstilling: Hammerfest, den Dagny Haga rådmann

15 15 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Bjørg Kippersund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Klageadgang: X Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja X Nei Møte offentlig: X Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja X Nei Saksnr: 99/ Arkivnr.: 141 &30 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 111/05 Styret for Miljø og Utvikling /05 Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning /05 Formannskapet Kommunestyret Sak: Kommuneplan for Hammerfest - samfunnsdelen - Høringsutkast I. Saksdokumenter (vedlagt) Vedlegg: 1 Kommuneplan for Hammerfest Samfunnsdelen, adm. forslag til høringsutkast 2 Framskrivning av folketallet - Norut Finnmark II. Saksdokumenter (ikke vedlagt) III. Saksutredning Bakgrunn: Gjeldende kommuneplan samfunnsdelen er fra Rulleringsarbeidet startet allerede i 2000, men bl.a. grunnet store oppgaver ved PKU-sektoren rundt oppstarten av Snøhvit, fikk vi et opphold, og restartet planprosessen i I oktober 2004 vedtok kommunestyret visjon, verdigrunnlag og de tre hovedmålene. Forslaget til høringsutkast er basert på en rekke aktiviteter og prosesser som har gitt innspill både til hva som er utfordringer for Hammerfest og hvordan disse best kan løses. Vi nevner: Framtidsverksted og kommunestyredugnad i 2003, seminar med formannskap og lederforum i 2004, stand/ forslagskasse på kommunens dag 2005, Dialogkonferanse 2005, Folkevalgtdagene (kommunestruktur 2004, pilot skoleutvikling 2005). I tillegg inngår ulike tema-/delplanprosesser (arealdel av kommuneplan, pleie-/omsorgsplan, rehabiliteringsplan, fiskeristrategi, petroleumsstrategi mfl), samt siste års arbeid med økonomiplan/ handlingsprogram og års-/tertialrapporter som grunnlag til planforslaget. Fakta Selv om planen har fått et visst omfang, har vi forsøkt å fokusere på de problemstillingene og utfordringene som vi i Hammerfest mener er viktigst og mest aktuelle, sett i I planen vil dermed ikke alle deler av lokalsamfunnet eller den kommunale virksomheten være nevnt konkret, og det er som det skal være. Ved rullering i neste kommunestyreperiode kan fokuset endres dersom ytre eller indre forhold tilsier det.

16 16 Som grunnlag for planens målsetting for befolkningsvekst (side 13-15, delmål 1-9) har Norut Finnmark utarbeidet vedlagte arbeidsnotat Framskriving av folketallet i Hammerfest. Oppdraget gikk ut på først å undersøke konsekvensen av et befolkningsmål på i planperioden, siden dette var tallet som kommunestyredugnaden i 2003 konkluderte med som ønsket befolkningstall. Konsekvensene av dette målet er beskrevet i notatet, og vi vurderer dette som noe i overkant både når det gjelder realisme i forhold til den økte sysselsettingen som skal til, og også i forhold til hvordan kommunen og lokalsamfunnet på en god måte kan håndtere og legge til rette for vekst. Videre er det gjort en prognose som, sett på bakgrunn av erfaringer de siste år, inneholder noe mer nøkterne anslag for sysselsettingsøkning/innflytting, og vi ender opp med de tallene som er angitt i delmål 1-9. Det er særdeles vanskelig å prognostisere veksten i Hammerfest nå, men vi er avhengige av å ha felles prognoser som utgangspunkt for planlegging. Så må vi overvåke utviklingen og korrigere prognosene dersom forutsetningene skulle endre seg vesentlig. Økt næringsvirksomhet/sysselsettingvekst/befolkningsutvikling som følge av Snøhvit-/petroleumsaktivitet ligger også som et tema i Følgeforskningsprosjektet og vil dermed bli fulgt opp videre. Under hovedmål 3, har administrasjonen formulert et forslag til tekst og delmål under overskriften Kommunens folkevalgte. Styrer/formannskap ble utfordret til å komme med innspill til dette temaet i møtene om kommuneplan i oktober. Det kom ikke opp så mye i disse møtene, så forslaget er formulert på bakgrunn av innspill tidligere i prosessen og input fra andre drøftinger i de folkevalgte organer. Vurdering/Konklusjon: Vi mener foreliggende forslag angir ambisjoner, holdninger og innsatsområder som er viktige for en positiv utvikling i Hammerfest. Slik legger kommuneplanen et godt grunnlag for det videre arbeidet i de kommunale sektorer/virksomheter. Planen motiverer også til samlet innsats i lokalsamfunnet som helhet sammen for Hammerfest, og et sterkt engasjement også ut over kommunens grenser. Forutsatt positivt vedtak i kommunestyret, foreslår vi høringsfrist satt til 31. mars Da vil sluttbehandling kunne skje ganske raskt over påske. Høringsutkastet skal legges ut på kommunens hjemmesider og på intranettet, med invitasjon til merknader pr. e-post. Videre skal planen annonseres, og vi vil arbeide for bred redaksjonell omtale i avisa. Vi vil sende planen direkte til sektormyndigheter, nabokommuner, næringsaktører og interessegrupper/organisasjoner lokalt. Alle som vil skal kunne få en papirutgave av høringsutkastet. Planen omhandler veldig mange tema, og åpne folkemøter der kommuneplanen presenteres i sin fulle bredde og dybde, er ikke så hensiktsmessig verken med tanke på verdien for deltagerne eller på få inn gode høringsinnspill. Likevel ønsker vi å legge opp til et åpent arrangement, en workshop/ åpen ettermiddag/kveld i februar, med overskriften Hva/Det skjer i Hammerfest. Her kan vi presentere Kommuneplanen supplert med andre aktuelle og interessante tema; Snøhvit/petro Skolepilot kulturhus reguleringsplan Findus nye hjemmesider mm. Presentasjonen skjer gjennom plakater/stands og ev. korte innledninger. Både administrasjon og politikere må være tilstede for å prate med folk som kommer. Vi foreslår også at vi i høringsperioden legger et antall formannskapsmøter til steder utenfor byen (Hønseby, Akkarfjord, Kårhamn, Forsøl) der presentasjon av kommuneplanen blir et tema i tilknytning til møtet. Som et supplement til dette ønsker vi ved utsendelse og annonsering å opplyse om at de som ønsker møter med kommunens representanter om planen, kan få det etter nærmere avtale. Vi

17 17 vil også selv være aktive i forhold til å invitere oss til å orientere om planen i en hensiktsmessig form hos viktige grupper: regionrådet, pensjonistforeningen, Bootleg/ungdomsrådet, i handels-/næringsforeninga, idrettsrådet, etc. Slik kan vi legge til rette for at grupper med ulike interesser/innfallsvinkler kan få det nødvendige grunnlag til å gi innspill til høringsutkastet, samt få et nærmere forhold til kommuneplanen. Vi forutsetter at politisk nivå også deltar i aktiviteter i høringsperioden. IV. Saksbehandler innstilling: Hammerfest kommunestyre tiltrer administrasjonens forslag til høringsutkast. Hammerfest kommunestyre vedtar at høringsutkast til Kommuneplan for Hammerfest Samfunnsdelen legges ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 31. mars Utsendelse/annonsering og aktiviteter i høringsperioden legges opp jfr. vurdering/konklusjon i saksframlegget. Hammerfest, den Bjørg Kippersund plansjef Etatsjefs innstilling: Saksbehanders innstilling tiltres. Hammerfest, den Odd Edvardsen Sektorleder plan, kultur, utvikling Rådmannens innstilling: Saksbehanders innstilling tiltres. Hammerfest, den Dagny Haga rådmann

18 18 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Svein Tore Paulsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja x Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja x Nei Saksnr: 05/ Arkivnr.: 615 D11 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 067/05 Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning Sak: Rullering av kommundelplan for idrett og fysisk aktivitet-kortsiktig del I. Saksdokumenter (ikke vedlagt) 1. Tematisk kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Handlingsprogrammet Hammerfest idrettsråds uttalelse av II. Saksutredning Bakgrunn Gjeldende Tematisk kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Hammerfest kommune, ble vedtatt i kommunestyret 10. februar Planens kortsiktige del, handlingsprogrammet for skal rulleres hvert år. Revidering av den tematiske delen skal foregå hvert fjerde år. Med rullering menes mindre vesentlige endringer i handlingsprogrammet. Så lenge rullering kun medfører endringer på prioriteringslisten av allerede oppsatte anlegg, eller endring av listen over nærmiljøanlegg, aksepterer departementet at den politiske behandlingen delegeres til et hovedutvalg, i vårt tilfelle Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning. Idrettsrådet er en part, og skal ha planen til uttalelse. I administrasjonens forslag til prioriteringsliste er treningshall for fotball, og delanlegg for friidrett tatt ut av listen med bakgrunn i at de har fått spillemidler, utbetalt i 2005 og er et avsluttet kapittel. Klubbhus Breidablikk er tatt ut og satt på uprioritert liste pga. at det ikke har skjedd noe i 2005, og heller er det ikke signalisert noen aktivitet i Prioriteringen under ordinære anlegg er endret for søknadsåret For søknadsåret 2006 er det gjort en del forslag til endring i prioriteringen, dette for å få unna handlingsprogrammet mindre kostnadskrevende anlegg, som trenger en forholdsvis liten støtte av spillemidlene. En legger vekt på å prioritere kommunale og private anlegg annen hver gang. Elektroniske skiver, Breilia skytebane er løftet opp fra en 8 til en 3 plass på årets søkerliste. Søknadssummen er et beskjedent beløp, kr ,- som har stor betydning for søkeren.

19 19 Det ble varslet om rulleringen i Finnmark Dagblad med annonse 11. september hvor organisasjoner, lag/foreninger eller velforeninger som har planer om bygging, rehabilitering av idrett- eller friluftsanlegg måtte melde fra innen 21. oktober. Ved fristens utløp var det ingen innspill. 1.0 Innspill. Det er ikke kommet skriftlige innspill ved fristens utløp. Fra administrasjons side prioriterer en rehabilitering av gamle anlegg i kommunen. Begge disse er oppført på uprioritert liste 0 12 år, men vil bli tatt inn på prioritert list ved neste rullering dersom det bevilges midler til formålet. Dette gjelder to anlegg, lekeplassen på Hauen og tennisbanen ved Storvannet. Lekeplassen på Hauen er bygd rund 1950 og tennisbanen før krigen, men rehabilitert første gang i Det er også kommet forespørsel fra velforening i Bekkeli om å bygge ballplass. Ballplassen er med på reguleringsplan. For øvrig vil det bli utarbeidet kostnadsoverslag for legging av kunstgress på alle ballplasser i kommunen. Dette for at ballplasser som i dag har grus blir lite benyttet. Meningen med ballplassene er at de skal være samlingssted for barn/ungdom til uorganisert lek. 3.0 Høring/merknader Forslaget til rullering av handlingsprogrammet er sendt til Hammerfest idrettsråd. Idrettsrådet har behandlet planen i møte og har 3.0 Vurdering. Eventuelle endringer i forhold til prioriteringslista vedtatt i februar Ordinære anlegg De anlegg som har fått midler er tatt ut av lista. Anlegg som har fått engangsutbetaling er fortsatt med. For å få bort de mindre kostnadskrevende anlegg fra listen, er elektroniske skiver til Breilia skytebane flyttet opp fra 6 til 3 plass. Det er letter å få midler til disse anlegg, en å prioritere større beløp i million klassen. 3.2 Nærmiljøanlegg. Ballbinge, Elvestrand borettslag Ballbinge, Tyvenlia Det er ikke kommet inn forslag på nye nærmiljøprosjekt med unntak av de som er prioritert ovenfor, men det arbeides med flere tiltak for igangsetting, dersom finansieringen kommer på plass. 4.0 Mindre kostnadskrevende anlegg. Definisjon på disse anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Her vil det bli søkt om støtte til opplysning av Elvetun og nedre del av Storvannet mot Elvetun. III. Saksbehandler innstilling: Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning vedtar kortsiktig del av anleggsplanen for idrett og fysisk aktivitet, med følgende prioritering. (nye anlegg er uthevet.)

20 20 Ordinære anlegg. Anlegg Kostnader Spillemidler Forhånds Status Godkjent 1. Elektroniske skiver, 200 m Ferdig 2. Flerbrukshall Ferdig 3. Elektroniske skiver, 15 m Ferdig 4. Svømmehall, Breidablikk Ferdig 5. Ridebane, utendørs Ferdig 6. Skytebane, innendørs Ferdig 7. Klubbhus, alpinklubben Under planlegging 8. Turvei/Tursti Nov. 05 Påbegynt. 9. Ombygging, Breilia aula Under planlegging 10. Klubbhus, Breidablikk Påbegynt Nærmiljøanlegg Anlegg Kostnad Spillemidler Forhånds Status Godkjent 1. Ballbinge, Elvestrand Under planlegging 2. Ballbinge, Tyvenlia På begynt Anlegg for friluftsliv i fjellet. Anlegg Kostnad Spillemidler Forhånds Status Godkjent 1. Dagsturhytte, Gamvikvann Nei Under planlegging Uprioritert liste over langsiktige behov for idrettsanlegg og friluftsområder i Hammerfest kommune 0 12 år. Brygge Hoppbakker. Breidablikk stadion, lysanlegg BMX-sykkelbane, Sandvolleyballbane, Klatrevegg Isbane Turnhall Skateboard/rullebrettbane BMX-sykkelbane Streetbasket Kunstgressbane Balløkke 60 x 40 m m/kunstgress Turvei/tursti Balløkke 60 x 40 m m/kunstgress x 2 Balløkker-rehabilitering, kunstgress Ballbinger Tilrettelagt for kano, kajakk og bademuligheter. Breidablikkvannet Hoppbakke etableres i den gamle Breidablikkbakken Lysanlegg for å kunne drive utendørsaktivteter hele året Breidablikk nærmiljøområde Breidablikk nærmiljøområde Breidablikk nærmiljøområde Breidablikk nærmiljøområde Tilbygg til Isbjørnhallen Turiparken og Breidablikk Turiparken Turiparken Turiparken Turiparken Turiparken Hammerfest stadion, grusbanen Høyden,, Nissestykket, Solveien, Klimafeltet og Hauen. Baksalen, Reindalen, Forsøl og Elvetun

21 Skiskytterstadion m/nedfallsblinker Ikke lokalisert Rehabilitering kunstgress Breidablikk stadion. Mini friidrettsanlegg Breidablikk stadion. Lysanlegg Turvei/tursti. Reindalen Turhytte-rehabilitering Svartfjellet (40 år april 2005) Tennisbanen-rehabilitering Storvannet v/campingplassen Ballplass Bekkeli 21 Hammerfest, den Svein Tore Paulsen Idrettskonsulent Sektorleders innstilling Tiltrer innstilllingen Hammerfest, den Torbjørn Næss Sektorleder, Teknisk drift Rådmannens innstilling: Hammerfest, den Dagny Haga rådmann

22 22 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Bente Bergheim Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja Nei Saksnr: 05/ Arkivnr.: 14 G Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 068/05 Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning Sak: Plan for habilitering og rehabilitering i Hammerfest Kommune I. Saksdokumenter (vedlagt) 1. Plan for rehabiliteringstjenesten i Hammerfest, revidert Plan for habilitering og rehabilitering i Hammerfest Kommune II. Saksdokumenter (ikke vedlagt) 1. Lov om helsetjenesten i kommunene 2. Lov om pasientrettigheter 3. Lov om psykisk helsevern 4. Spesialisthelsetjenesteloven 5. Lov om sosial tjenester 6. Lov om barnehager 7. Opplæringsloven 8. Stortingsmelding 21, Ansvar og meistring, mot en heilskapeleg rehabiliteringspolitikk ( ) 9. Kommuneplan Plan for pleie og omsorgstjenesten 11. Plan for psykiatritjenesten i Hammerfest Kommune Plan for rusmiddeltjenesten i Hammerfest Kommune Øvrige kommunale planer III. Saksutredning Hammerfest Kommune ved helse og sosialadministrasjonen tok i 1996 initiativet til å utarbeide en plan for Rehabiliteringstjenesten i Hammerfest Kommune. Planen ble vedtatt av Styret for kultur og undervisning , og revidert i Etter dette har det skjedd mange endringer i form av nye forskrifter og endringer i lovverket. Det har også vært endringer i organiseringen av tjenestene i kommunen. Plangruppen anser det som en nødvendighet med ny plan for habilitering og rehabilitering i kommunen. Med bakgrunn i nasjonale føringer, er rehabilitering definert som et prioritert felt, der det er lagt føringer for mer systematisk og effektivt re - /habiliteringsarbeid. Sammen med satsningen mellom blant annet psykisk helse og eldreomsorg, er rehabilitering et ledd i regjeringens arbeid for å bedre kvalitet, mer rasjonell drift og organisering og et sterkere fokus på brukerne i helse, omsorg og sosialtjenestene.

23 23 Planen som nå foreligger, er utarbeidet etter nye forskrifter og lover, og ut ifra dagens rammer og mål for habilitering og rehabilitering. Målet med en plan for habilitering og rehabilitering for Hammerfest Kommune er å synliggjøre områdene i kommuneorganisasjonen og sette fokus på helhetlig tenkning, brukermedvirkning og tverrfaglig samarbeid. Planen viser viktige områder i en re - / habiliteringsprosess, situasjonen og utfordringer kommunen har innenfor dette området.planen er ment som et overordnet verktøy for å oppnå felles forståelse og helhetlig tenkning hos tjenesteytere i de ulike tjenestene i kommunen. IV. Saksbehandler innstilling: Styret for Kultur, Omsorg og utvikling vedtar plangruppens forslag til Plan for habilitering og rehabilitering i Hammerfest Kommune for perioden Hammerfest, den Bente Bergheim ReHabiliteringskoordinator Etatsjefs innstilling: Styret for Kultur, Omsorg og utvikling vedtar plangruppens forslag til Plan for habilitering og rehabilitering i Hammerfest Kommune for perioden Hammerfest, den Grethe Gebhardt Sektorleder, Pleie og omsorg Rådmannens innstilling: Hammerfest, den XX.XX.XX Dagny Haga rådmann

24 24 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Anne Grethe Olsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja Nei Saksnr: 04/ Arkivnr.: G03 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 069/05 Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning Sak: Plan for helsemessig og sosial beredskap og smittevernplan for Hammerfest kommune I. Saksdokumenter (vedlagt) Plan for helsemessig og sosial beredskap og smittevernplan for Hammerfest kommune II. Saksdokumenter (ikke vedlagt) Lov om helsemessig og sosial beredskap av nr 56. Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv etter lov om helsemessig og sosial beredskap av nr 881. Lov om helsetjenester i kommunen av nr 66. Lov om sosiale tjenester av 1993 nr 56. Lov om barneverntjenesten av 17. juli 1992 nr. 100 Smittevernloven av III. Saksutredning Bakgrunn: Hammerfest kommune har tidligere hatt egne planer for helsemessig beredskap, sosial beredskap og beredskap innenfor pleie- og omsorgssektoren. Ved innføring av ny Lov om helsemessig og sosial beredskap ble kommunene pålagt å samkjøre disse planene. Da alle disse kommunale planene var modne for revidering, har man både revidert og samkjørt planverket i en ny plan. Kommunene er også pålagt å ha en egen smittevernplan og denne er nå også ferdigstilt og samkjørt med helsemessig- og sosial beredskapsplan. Vurdering: Revideringen og samkjøringen av alt beredskapsplanverket innenfor sektorene helse, sosial og pleie og omsorg gir en samlet oversikt over alle helse-, sosial- og pleieressursene i Hammerfest kommune i en krisesituasjon. Utfordringen framover blir å få til gode rutiner for oppkalling av personell og å få til god samhandling mellom alle involverte parter i en krisesituasjon. Gode kommunikasjonslinjer vil være helt avgjørende for optimal utnyttelse av både personellressurser og materielle ressurser. Regelmessige øvelser, minst en gang årlig, og fortløpende evaluering av planen er nødvendig for at beredskapen skal fungere best mulig i en krisesituasjon. Konklusjon:

25 25 En felles beredskapsplan for helse-, sosial og pleie og omsorgssektoren gir en god samlet oversikt over ressursene i sektorene og er nødvendig for en optimal utnyttelse av ressursene i en krisesituasjon. IV. Saksbehandler innstilling: Plan for helsemessig og sosial beredskap og smittevernplan for Hammerfest kommune godkjennes. Hammerfest, den XX.XX.XX Anne Grethe Olsen Kommuneoverlege Rådmannens innstilling: Hammerfest, den XX.XX.XX Dagny Haga rådmann

26 26 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Svanhild Moen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Klageadgang: Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja Nei Saksnr: 05/ Arkivnr.: F30 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 070/05 Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning Sak: Eldreomsorg i Hammerfest kommune I. Saksdokumenter (vedlagt) Notat om eldreomsorg i Hammerfest kommune. II. Saksdokumenter (ikke vedlagt) III. Saksutredning Se vedlagte notat. IV. Saksbehandler innstilling: Hammerfest, den XX.XX.XX Kristine Jørstad Fung. ordfører

27 27 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Svanhild Moen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Møte offentlig: Klageadgang: Ja Ja Ne i Ne i Hjemmel: Off. lov : Hjemmel: Komm.l. : Etter FVL: Etter Særlov: Ja Ja Nei Nei Saksnr: 05/ Arkivnr.: Utvalgssaksnr Utvalg Møted ato 071/05 Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning Sak: Godkjenning av protokoll - KOU I. Saksdokumenter (vedlagt) Protokoll fra møte i Styret for Kultur, omsorg og undervisning den II. Saksdokumenter (ikke vedlagt) Ligger også på saksmappa på formannskapskontoret. III. Saksutredning IV. Saksbehandler innstilling: Protokoll fra møte i Styret for Kultur, omsorg og undervisning den godkjennes. Hammerfest, den XX.XX.XX Svanhild Moen saksbehandler

28 RS 025/05 Skoleeierprisen 2004 / Skolebyggerprisen

29 29 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Lone Bruvold Nilsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Klageadgang: Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja Nei Saksnr: 05/ Arkivnr.: U63 &18 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 072/05 Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning Sak: Serverings og skjenkebevilling-bægge Dela I. Saksdokumenter (vedlagt) Ingen II. Saksdokumenter (ikke vedlagt) Søknader mottatt og fra Stig Olsen om serveringsbevilling og skjenkebevilling for Bægge Dela AS. Søknadene er vedlagt tegninger, firmaattest og skatteattester. Uttalelser fra Politiet Uttalelse fra rusmiddeltjenesten Uttalelse og godkjenning av serveringslokaler fra Mattilsynet Distriktskontoret for Hammerfest Lov av nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) Lov av nr 14 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) III. Saksutredning Bægge Dela AS er et nyopprettet selskap som eies av selskapet Okei AS som eies av Stig Olsen med 51% og Alice Sætre med 49%. De har til hensikt å åpne en kaffebar/bar i lokaler i Strandgata 27. Lokalet er på ca 85 m2 og har sitteplasser til 50 personer. De søker om serverings og skjenkebevilling for dette arealet. Vedtaksorgan for serveringsbevilling er styret for kultur, omsorg og undervisning. Vedtaksorgan i skjenkesaker er formannskapet. Før saken behandles av formannskapet skal styret for kultur, omsorg og undervisning avgi uttalelse. Søknad om serveringsbevilling Søknaden gjelder bevilling til drift av kaffebar med tilberedning av enkel mat og servering til gjester. Styrer i Bægge Dela AS er Stig Olsen og stedfortreder er Camilla Iversen Seljenes. Stedfortreder skal også fungere som daglig leder av serveringsstedet. Daglig leder er av mattilsynet gitt frist for avleggelse av etablererprøve etter serveringsloven, innen den Det er innhentet høringsuttalelser fra politiet og mattilsynet. Verken politiet eller mattilsynet har innvendinger mot at serveringsbevilling blir gitt som omsøkt.

30 Plantegningene for serveringslokalene er godkjent av Mattilsynet Distriktskontoret for Hammerfest Endelig godkjenning fra Mattilsynet gis når lokalene er ferdigstilt. 30 Attest fra skatteoppkreveren i Finnmark og kemnerattest fra Bergen kommune inneholder ingen merknader. Serveringsbevilling gis etter bestemmelsene i Serveringslovens 3: Bevilling skal gis dersom kravene i 4 til 6, jf 7, er oppfylt, og det ikke foreligger forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis. Bevilling gis til den for hvis regning serveringsstedet drives. Den gjelder for det serveringssted som er nevnt i bevillingen. 4 inneholder krav om styrer og stedfortreder, 5 krav om etablererprøve, 6 krav til vandel og 7 konsolidering av eierandeler. Søknaden fra Bægge Dela AS tilfredsstiller de oppgitte kravene. Søknad om skjenkebevilling Søknaden gjelder bevilling til skjenking i kaffebar og bar. Søknaden gjelder skjenking av alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22% og skjenking av alkoholholdig drikk med alkoholinnhold på 22% opp til 60% (brennevin) på følgende dager/tidspunkter: Servering av alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22% Alle dager fra kl Servering av alkoholholdig drikk med alkoholinnhold på 22% opp til 60% Alle dager fra kl Styrer og stedfortreder er h.h.v. Stig Olsen og Camilla Iversen Seljenes. Ingen av de har avlagt kunnskapsprøve om alkoholloven, og saksbehandler foreslår at det settes en frist til for avleggelse av prøve. I hht alkohollovens 1-7 er det innhentet uttalelse fra politi og sosialetaten. Politiet har ingen innvendinger til at skjenkebevilling gis som omsøkt. Rusmiddeltjenesten har heller ingen innvendinger i saken. Vurdering: Skjenkestedets karakter: I følge eierene skal Bægge Dela AS være en kaffebar der man har enkel matservering på dagtid og servering av alkoholholdig drikke på kveldstid. Aldersgrensen er satt til 20 år. Orden: Kaffebaren er plassert i Strandgata 27, altså midt i byen. Således kan det være mulig at det oppstår bråk på kveldstid. Men i og med at kaffebaren stenger kl både på hverdager og i helgene, antas det at det ikke vil være noen store ordensmessige problemer. Politiet har heller ingen innvendinger mot den omsøkte bevillingen. Næringshensyn: Bevillingssøker ønsker å etablere et nytt tilbud for befolkningen i byen, ved få et konsept som vil være med på å skape et mangfold blant utestedene i byen. Markedet for et serverings og skjenkested på Bægge Dela AS antas å være tilstede. Konklusjon: