Om meridianstøtten i Hammerfest Det nordlige endepunkt på Struves meridianbue

Transkript

1 Om meridianstøtten i Hammerfest Det nordlige endepunkt på Struves meridianbue Bjørn Geirr Harsson, tekst og foto ( ) Gjennom årene 1816 til 1855 hadde den russiske vitenskapsmannen Friedrich Georg Wilhelm Struve ledet arbeidet med det som tidligere ble betegnet Den russisk-skandinaviske gradmålingsrekken, og som ble innlemmet i UNESCOs verdensarvliste i 2005 under navnet Struves meridianbue. Hensikten med meridianbuen var å finne mer nøyaktig jordens form og størrelse. Gradmålingsrekken ble formet som en kjede av trekanter med sidelengder på km mellom Svartehavet og Hammerfest. Ved å måle lengden av buen mellom 13 astronomisk bestemte trigonometriske målepunkter langs en meridian, kunne de få viktig informasjon om jordens form og størrelse. Det ble målt vinkler i 265 hovedpunkter fordelt langs den samme meridianen. De viktigste data for meridianbuen som helhet er: Nordligste punkt: Hammerfest (Fuglenes) 70 40' 11,23" N Sydligste punkt: Ismail (Staro-Nekrassowka) 45 20' 02,94" N Differens i geografisk bredde 25 20' 08,29" Differens i toiser ,783 ±6,226 dvs i meter ,711 ±12,135 I juli 1853 ble det holdt et møte over flere dager i Stockholm hvor Struve, Nils H. Selander fra Sverige og Christopher Hansteen fra Norge deltok på vegne av hver sin nasjon. Carl Tenner som også hadde deltatt med vesentlig arbeidsinnsats i Struves meridianbue, var også invitert til møtet, men på grunn av høy alder meldte han avbud. På møtet ble de enige om hvordan rapporter og resultater fra gradmålingsarbeidet skulle publiseres. Struve fortalte at den russiske regjeringen hadde bevilget penger til en obelisk med innskrift som skulle plasseres i meridianbuens sydlige endepunkt i Ismail. Han oppfordret Hansteen til å reise en tilsvarende obelisk i meridianbuens nordlige endepunkt på Fuglenes i Hammerfest. Kort tid efter hjemkomsten henvender Hansteen seg til Indre- departementet med anmodning om høyst 330 spesidaler (Spd) til en pyramide i støpejern for markering av gradmålingsrekkens endepunkt i Fuglenes. Summen skulle også dekke frakten opp til Hammerfest. Departementet var velvillig innstilt, og på årets nest siste dag ble Hansteens plan godkjent ved en kongelig resolusjon. Den senere kjente arkitekten Wilhelm von Hanno ble involvert i utformingen av obelisken. Vi kjenner ikke detaljene i hva som så foregikk, men resultatet av von Hannos tegninger viste noe ganske annet enn en jernpyramide. Hans egen tegning fra 1854 viser en globus på et kapitél som hviler på en rund granittsøyle. Priskalkylen ble forhøyet til 500 Spd, og de endrede planer og kalkyler ble godkjent ved ny kongelig resolusjon. Fra Illustreret Nyhedsblad i august 1854 kan følgende siteres: "Efter Hans Majestet Kong Oskars resolution skal en Støtte opreises paa Fuglenæs ved Hammerfest, der, hvor Buen ender mod Nord. Udkastet til dette Monument, som nogle Dage af denne Måned var opstillet på Akershuus Festnings Exerceersplads, er udarbeidet af Architekten von Hanno. Den runde søile er af poleret Granit, hvorimod den af Messing støbte Kapitæl er indført fra Udlandet; men den særdeles smukke Globus, der bestaar af dobbelte Kobberplader og viser i ophøiet Arbeide de forskjellige Verdensdeles Forbøininger, saasom Fjeldstrekninger o.s.v., er konstrueret av Herr Major Vibe og under hans opsigt forferdiget af to Slaver i Akershuus Fæstning. Verdensdelene er fremstillede i brun Farve og Havet i grøn." Innskriften på granittsøylen har samme forklaring på latin og norsk. Den norske teksten lyder:

2 "Det nordlige Endepunkt af en Meridianbue på 25º 20' fra det nordlige Ocean til Donau-Floden igjennem Norge, Sverige og Rusland efter Foranstaltning af Hans Majestæt Kong Oscar 1 og Keiserne Alexander 1 Nicolaus 1 ved uafbrudt Arbeide fra 1816 til 1852 udmaalt af de tre Nationers Geometrer. Brede 70º 40' 11'',3" (Kapitelet under globusen er laget hos Georg Schultz i Hamburg.) Sommeren 1854 søkte Norges geografiske oppmåling (NGO) om midler for at rittmester Fredrik L. Kloumannn, som sammen med Chr. A. B. Lundh hadde gjennomført de norske feltarbeidene i gradmålingsrekken, kunne følge transporten med dampskip og sørge for riktig oppsetting i Hammerfest. Det ble også søkt om Kloumann kunne få med en tjener under reisen med den begrunnelse at søylens plassering nøyaktig på opprinnelig observasjonspunkt var overordentlig viktig. Dessuten var det meget viktig at globusen fikk riktig stilling i forhold til stjernehimmelen. Departementet aksepterte reisen og at han fikk med en tjener, men tjeneren ble ikke tilstått diettgodtgjørelse, slik Kloumann fikk. Reisningen av granittsøylen på Fuglenes gikk som planlagt, og i oktober 1854 kunne NGO meddele departementet at monumentet var på plass. De samlede utgifter til monumentet og transporten kom på 418 Spd og 69 skilling. Allerede ved avdukingen av monumentet ble det fra Hammerfest by ytret ønske om å anskaffe et jerngitter-gjerde omkring "til dens Beskyttelse og til stedets Forskjønnelse". Men dette var ikke noen enkel affære. Amtmannen i Finnmark sender 11 år senere en forespørsel til Indredepartementet om å få omgitt monumentet med et passende jerngitter. Året efter, i 1866, godkjenner departementet et jerngitter efter von Hannos tegninger og prisoverslag. I en usignert kilde blir det nevnt at gjerdet rundt meridianstøtten ble utført av smedmester H. Olsen, og at daværende lærling Johannes Isaksen smidde selve pilspissene på toppen av det. Gjennom årene ble monumentet Meridianstøtten i Foto: Sophus Tromholt på Fuglenes et kjent motiv i bilder fra Hammerfest, og støtten med gjerdet omkring står stort sett urørt i nærmere hundre år. Jerngitter-gjerdet er ofte omtalt som stakitt-gjerde. Obelisken i meridianbuens sydlige endepunkt, Ismail, kom på plass først i Den fikk form som en firkantet pyramide. Også den står intakt i dag. BGH Om meridianstøtten i Hammerfest (april 2013) Side 2 av 11

3 Allerede tidlig under krigen fryktet myndighetene at de allierte ville bombe tyske anlegg i Hammerfest, og meridianstøtten sto da utsatt til. Like ved meridianstøtten lå en tysk fiske-filetfabrikk hvor ca 300 deporterte kvinner fra Ukraina arbeidet og var i forlegning nær ved. Tyskerne hadde anlagt en ubåtbase i Hammerfest havn. På Skansen, ytterst på Fuglenes, hadde de etablert et marineanlegg med radiosendere og antenner. I tillegg lå et bunkerdepot rett nedenfor meridianstøtten. Mot slutten av 1942 sendte Propagandaavdelingen under Kultur og opplysningsdepartementet et rundskriv til landets ordførere hvor de ber om informasjon om minnesmerker av offentlig interesse. De ber om beskrivelse av slike minnesmerker. Rundskrivet besvares av Nazi-ordføreren i Hammerfest i mars Han oppgir tre minnesmerker i Hammerfest, og som nummer én av disse fører han meridianstøtten. Et par måneder senere mottar kommunen et skriv som sier at finansdepartementet hadde bevilget penger til å sikre minnesmerker som var underlagt statens administrasjon. På denne tiden hadde tyskerne også etablert et antiluftskyts i bakken opp mot meridianstøtten. Ordføreren skriver da et brev til byingeniøren hvor han mener at meridianstøtten synes å være kommet i farlig selskap. Han anbefaler at globusen og den kostbare sokkelen plasseres i fredeligere omgivelser inntil krigen er slutt. Våren 1943 bringes så globusen med underlag og søyle samt den øverste del av foten opp til Hammerfest sykehus som hadde 6 Rødekors-markeringer på taket. Søylen ble innkledd i bord og plassert inntil fjellveggen sammen med foten. Globusen og kapitél ble plassert i et sikkert kjellerrom. Arnulf Olsen, som i 1943 var 14 år, har bekreftet dette gjennom et lydbåndopptak. Olsen var bosatt ved Fuglenes og var venn med sønnen til overlege Johan Borchgrevink. Guttene var mye på og omkring sykehuset. Olsen husker godt globusen og søylen ved sykehuset. Så kom 30. oktober 1944 hvor hele befolkningen i Finnmark ble evakuert. I den situasjonen var det ikke tanke for meridianstøtten, men i byingeniør Johannes Kummenejes notater fremgår det at tyskerne "berget" meridianstøtten under evakueringen og brakte den til Trondheim. Støtten ble sendt som fire kolli, globus, fundament for globus, søyle og fot. Selve underlaget av sten sto urørt igjen på Fuglenes i Hammerfest. Meridianstøtten ble plassert i hagen til Vitenskapsselskapet museum i Trondheim, hvor den ble funnet efter krigens slutt i Den 7. mai 1946 besiktiget Kummeneje meridianstøtten i Trondheim sammen med konservator Dons, og skrev en rapport til formannskapet i Hammerfest. Kummeneje foreslår at en anbefalt blikkenslager Berntsen bør foreta de nødvendige reparasjoner av globusen, dvs utretting av bulker og tetting av noen hull. Kort tid senere skriver Berntsen at skadene på globusen er langt større enn tidligere antatt, den har flere hull og deler av Syd-Amerika er løsnet. Det blir da spørsmål om kanskje å lage en helt ny globus. Den må i så fall lages i Trondheim, for i Hammerfest har de ingen muligheter på den tiden til å lage ny globus. I slutten av juni 1946 henvender Kummeneje seg til NGO med spørsmål om hva som bør gjøres med meridianstøtten, og han mener at staten har ansvaret. NGO reagerte få dager senere og var enig i at globusen burde repareres, og at dette var et statsanliggende. I brevet fra NGO antas det at reparasjonene ville komme på en sum mellom 700 og 1000 kr, og de mener at reparasjonene bør utføres i Trondheim. Hva som så skjer er uklart, men 28. april 1948 sender NGO et brev til ordføreren i Hammerfest hvor det heter: "Meridianstøtten med tilbehør er mottatt og besiktiget. Selve granittsøylen kan forholdsvis lett bringes i pen stand. Angående kobberdelene skulle også de to deler som bærer globusen lett kunne repareres her. Med hensyn til globusen så bør denne la seg repareres." Da reagerte formannskapet i Hammerfest meget raskt og vedtok følgende 5. mai: "NGO anmodes om for Hammerfest kommune å utføre nødvendige reparasjoner slik at meridianstøtten kan settes på plass." I oversendelsesbrevet datert to dager senere heter det at reparasjonsarbeidet bør igangsettes snarest idet kommunen er sterkt interessert i å få satt meridianstøtten på plass allerede samme sommer (1948). NGO er også raskt ute med sitt svar idet brev datert 12. mai forteller at reparasjonsarbeidene vil bli igangsatt på et mekanisk verksted og et stenhuggeri. De forventet arbeidene fullført i løpet av sommeren. Men så greit gikk det ikke. Mot slutten av 1948, under NGOs 175 års jubileum, viser et avisutklipp at globusen og kapitél var oppstilt i forbindelse med jubileet. Fra Per Tangs beretning om NGOs 175-års jubileum heter det: For å markere jubileet ble hovedinngangen (til NGO) pyntet med girlander av granbar, med det norske våpen over inngangsdøra samt med vimpler i norske farger. De malte løvene var velvilligst stilt BGH Om meridianstøtten i Hammerfest (april 2013) Side 3 av 11

4 til rådighet av dekorasjonsmaler Davidsen, vimplene av Skimuseet. Minnetavlene over oppmålingens falne var blomsterpyntet. Dessuten var kula fra meridianstøtta på Fuglenes ved Hammerfest stilt ut på fortauet. Den var i Oslo til reparasjon etter tysk ødeleggelse. Først den 11. mars 1949 ble fire kolli levert på bryggen i Oslo for innlasting og sending med S/s "Luna". I slutten av måneden er de fire kolliene fremme i Hammerfest. NGOs brev til Hammerfest kommune avsluttes med et krav om at støtten må settes opp på nøyaktig samme sted som før. Den ble satt opp til 17. mai 1949, og i samsvar med NGOs krav. Det hadde nemlig pågått en diskusjon i Hammerfest om de heller skulle plassere meridianstøtten nede på Skansen. Det hører med til historien at reparasjonsarbeidet kom på kr 1666,80 og at finansdepartementet dekket NGOs utgifter på kr 1000, mens Hammerfest kommune dekket resten. Globusen som står på meridianstøtten i dag er altså den samme som ble bygget av slavene på Akershus og satt på plass i Men det gamle jerngitter-gjerdet som ble satt opp rundt meridianstøtten i 1866 kom aldri på plass igjen efter krigen. Det ble fjernet sammen med selve støtten i Sommeren 1946 var gjerdet observert på bakken i skråningen ned mot der filefabrikken hadde ligget. Hva som så har skjedd med gjerdet er usikkert, men borte ble det. I den første gjenreisningstiden var det vanskelig med lagerplass i Hammerfest, så det er lite trolig at noe som av mange ble oppfattet som "jernskrap" kunne bli prioritert på lager. Efter krigen har det kommet et par henvendelser fra Hammerfest kommune til NGO, som fra 1986 fikk endret organisasjon og navn til Statens kartverk. Kommunen har der ønsket å flytte meridianstøtten fra eksisterende sted på Fuglenes og ut til Skansen ytterst på neset. Men slike flytteplaner er blitt stoppet med hjemmel i Signalloven og senere også Kulturvernloven. Da det ble klart at Struves meridianbue kunne komme inn på UNESCOs verdensarvliste, satte Hammerfest kommune i gang et betydelig arbeid for å forskjønne området omkring meridianstøtten. Kanskje kan man bare være glad for at jerngitter-gjerdet aldri kom på plass efter krigen. For i dag blir meridianstøtten i Hammerfest karakterisert som det fineste monumentet på Struves meridianbue, og Hammerfest kommune har gjort en stor innsats for å få et vakkert område rundt den ærverdige meridianstøtten. Den 17. juni 2006 ble det arrangert en stor markering av at meridianstøtten (året før) var kommet inn på UNESCOs verdensarvliste. Da var det kunstneriske innslag og taler av fiskeriminister, ordfører, representanter fra internasjonale organisasjoner og Kartverket. Metallskiltet som viser at meridianstøtten er inkludert i verdensarven var plassert mellom brostenene foran støtten, og en informasjonstavle om Struves meridianbue var plassert ved parkeringsplassen nedenfor støtten. BGH Om meridianstøtten i Hammerfest (april 2013) Side 4 av 11