Pilot Måløy Planunderlag. Open form som planverktøy

Transkript

1 Pilot Måløy Planunderlag Open form som planverktøy

2 Eriksen Skajaa Arkitekter, Code Ark. AS, Bjørbekk & Lindheim Landskapsarkitekter AS September 2014 s.2

3 Open form som planverktøy s.3

4 Innhold: 1. Open form planlegging. 2. Kontekstforståelse som metode. 3. Medvirkning og 1:1 som verktøy. 4. Planlegging for en open utvikling av byen. 5. Handlingsplan Dette dokumentet er en gjennomgang av hvordan Open form er forstått og brukt som grunnlag for en alternativ områdeplan for Måløy Sentrum som en del av Pilot Måløy. Dokumentet skal brukes som underlag og rettleder for arbeidet med planen og forståelsen av den. 1:1 skissering i Måløy Sentrum som viser kontinuitet i mellomrommet mellom Gate 1 og Gate 2. s.4

5 s.5

6 1. Open form planlegging. Registrering og skisse til områdeplan - Mona Steinsland, Julian Lynghjem, Joakim Skajaa, Stine B. Askje. Open form i planleggingen I Pilot Måløy bruker vi Open Form som overordnet konsept og metode for en alternativ områdeplan. I denne sammenhengen betyr Open Form en helhetlig tanke som skal føre frem til en bærekraftig og demokratisk stedsutvikling. Open Form legger hovedvekt på 3 elementer som så danner grunnlaget for planen. 1. Kontekstforståelse Med kontekstforståelse menes at overordnede forutsetninger som klima, topografi, biodiversitet og samfunn legges til grunn for planen. 2. Demokrati og medvirkning En plan basert på prinsippene i Open Form skal være demokratisk - i den forstand at alle som blir berørt av planen skal få sjansen til å delta i utformingen. Det er også et viktig prinsipp at arbeidet med planen skal være offentlig i form av konkret arbeid i det offentlige, som 1:1 skissering. 3. En åpen plan En plan som baserer seg på Open Form skal være åpen. Det vil si at den skal legge til rette for et stort handlingsrom for individuelle handlinger og ideer i motsetning til å vise et låst fremtidsbilde man skal forsøke å realisere. For Måløy betyr dette å finne frem til de eksisterende strukturene og kvalitetene som byen har og vise hvordan disse i seg selv kan være rammeverk for videre utvikling. Det er en planform som krever stor innsats fra de som skal realisere den, siden den lar mange spørsmål stå ubesvart - men den legger også til grunn en stor tro på den lokale kunnskapen om egen situasjon. Vi tror et en slik plan gir de beste mulighetene for å realisere visjonen om et levende sentrum i Måløy i fremtiden. s.6

7 s.7

8 Bystruktur Måløy er bygget opp av en struktur som følger landskapet i Nord-Sør retningen og terrenget i øst - vest retningen, se illustrasjon på neste side som viser både hvordan den eksisterende byen forstås og en mulig styrking og transformasjon av denne strukturen. Den grønne linjen øverst er møtet mellom byen og naturen rundt. Nedenfor kommer boligområdene, i gult og midt i dem de offentlige funksjonene som og er omkranset av offentlige uteplasser i terrenget - vi kaller dette for Måløyallmenningen. Den brune fargen viser det eksisterende sentrumsområdet og den lilla fargen viser kaiområdene som kan transformeres og gi plass til nye funksjoner. På tvers går de offentlige forbindelsene som og bringes videre som rammeverk for transformasjon av sentrum. s.8

9 ( Fjellstien ) Tverrforbindelser Offentlige funksjoner i egen sone over sentrum ( Gate 2 ) Hovedgaten gjennom sentrum ( Gate 1 ) Ny horisontal forbindelse i Sjøgata Makroskala Mesoskala ( Sjøgata ) Tverrforbindelsene utvides til kaifronten Mulig utvidelse i sjø Skisse. Open form som planleggingskonsept for Måløy. s.9

10 2. Kontekstforståelse som metode. Et lite sted i et stort landskap; Måløy ligger i krysningn mellom ulike store landskapsrom. Fjorden som går i østvest retningen, sundet som går i nord-sør retningen og Deknepollen mot øst. Når man beveger seg i byen og inn og ut av den vil opplevelsen av hvor man er i landskapet endre seg. Open Form legger grunnleggende vekt på å definere overordnede kvaliteter og egenskaper i konteksten som legger og har lagt føringer for stedets utvikling. Gjennom å identifisere disse begrensningene kan man både si noe om hvordan stedet har blitt til og et rammeverk for en videreutvikling av stedet basert på dets særegne kvaliteter. Analysen for en Open Form plan legger vekt på å jobbe med de tre skalaene Makro, Meso og Mikro, tre ulike forstørrelsesglass som man ser stedet gjennom. Makroskalaen er det store landskapet som omringer Måløy og Vågsøy. Et stort landskap man ser på ulikt vis fra ulike posisjoner i sentrum. Det er også et produktivt landskap med båter, energi og transport som knytter Måløy til regionen rundt seg. Klimaet er også en makrostruktur - med vind og regn men også sol. Mesoskala er samfunnsskalaen. Gatene i sentrum, som Gate 1 og Sjøgate er mesostrukturer. Det samme gjelder bygnignene og de mange offentlige funksjonene i sentrum. Planen griper inn i samfunnet på mesosskalanivået, men mye av begrensningene som planen har finner vi på makroskalanivået - som for eksempel terreng og klima. Makro og mesoskalaen danner rammer for utviklingen mens mikroskalaen handler om enkeltindividets rom for individets opplevelse og mulighet for påvirkning. Dette er et nivå som ikke blir direkte berørt av planen men som allikevel er viktig for forståelsen av den. s.10

11 1D 1D 2D 2D 3D 4D 5D VISIBILITET D 1 AKSE 1D -5D 3D 4D VISIBILITET D 2 5D VISIBILITET D 3 VISIBILITET D 4 VISIBILITET D 5 Eksempler på kartstudier som undersøker hvordan topografien påvirker opplevelsen av byen. Denne undersøkelesen forsøker å vise hvordan man befinner seg i ulike landskapsrom ettersom man beveger seg opp gjennom sentrum. Dette skiftet betyr også at Gate 1 og Gate 2 oppleves som veldig ulike steder. s.11

12 Begrensninger Begrensningene i planen er basert på studier av terreng, klima, lys og andre forutsetninger. Men planen avgrenser de ulike områdene vil begrensningene bestemme transformasjonen i snittet. I stedet for en overordnede regler vil den lokale situasjonen være grunnlaget for hva man kan gjøre et gitt sted i planen. Se illustrasjon på neste side. Den gule avgrensingen viser tillatt utnytting basert på høyden på eksisterende bebyggelse. De blå pilene viser hvordan bygnignsvolumet tilpasses eksisterende sikt fra platåer i terreng. Den røde stiplede linjen i front er en offentlig forbindelse på tvers av landskapet. s.12

13 C+15m C+ 17m C+ 26m C+ 21m C+ 13m Muligheten for nye bygningsvolum sett i snitt av terrenget. I sentrum (øverst) slippes lys ned i gaten - i boligområdene over Gate 1(nederst) beholdes utsikten fra de ulike platåene. s.13

14 3. Medvirkning og 1:1 som verktøy. 1:1 Skisseringen er en viktige del av Open Form metoden. 1:1 tyder helt konkret å gå ut å gjøre undersøkelser og skisser fysisk på stedet. Det kan være i starten av arbeidet - som vist på neste side - underveis, eller som en presentasjon av arbeidet slik det er tenkt i Måløy. Den første 1:1 skisseringen, vist på neste side var ment både som en offentliggjøring av arbeidet og som et forsøk på å vise en sammenheng mellom sundet og fjellet bak. Det er et prinsipp i arbeidet med Pilot Måløy at vi forsøker å offentliggjøre et arbeid som til vanlig foregår utenfor offentligheten. 1:1 skisseringen viser at vi arbeider - og den gir mulighet for reaksjoner og refleksjoner rundt arbeidet. I tillegg til 1:1 skissering har det også vært gjennomført en serie møter både åpne og med spesielt inviterte der planene har vært diskutert og gjennomgått. På denne måten har vi sikret at alle som ønsker det har fått komme med innspill til planen. Pilot Måløy ønsker å legge til rette for en plan som innbyggerne kan delta i, både i utviklingsfasen og i den videre utviklignen av byen. Reaksjonene på dette første arbeidet var blandet - mange mente at det var vanskelig å forstå hva dette handlet om og grunnene som lå bak. s.14

15 s.15 1:1 Skissering. Mona Steinsland, Julian Lynghjem, Joakim Skajaa, Stine B. Askje. Denne 1:1 skisseringen utforsker spennet mellom sundet og fjellsiden over sentrum. Den viser kontinuitet - men ser viser også kvaliteter i mellomrommene der de enkelte innleggene er plasseert.

16 1:1 På neste side vises eksempel på en 1:1 skisse som avdekker potensialet for utbygging av ett område i planen. Dette området er og sett av som en del av tettstedsarbeidet så det var naturlig å gjøre en 1:1 skisse her. Skissen gjør bruka v enkle virkemidler som tau og materialer på tomten for å undersøke nye og eksisterende begrensninger. Vi foreslår at det legges inn et krav om 1:1 skissering i reguleringsbestemmelsene slik at 1:1 kan bli en permanent del av arbeidet med viderutvikling av sentrum. s.16

17 s.17 1:1 Skisse og plan av registrering som viser tverrforbindelser og nivå i landskap.

18 4. Planlegging for en open utvikling av byen. Pilot Måløy foreslår en alternativ områdeplan basert på ideene fra Open Form. Det betyr en planen som er åpen i den forstand at den gir tydelig rammer for utviklingen uten å gi et et konkret bilde av hvordan byen vil utvikles. Planen består av en serie større strukturer - påvist gjennom analyse, 1:1 og medvirkningsprosessen som danner rammene rundt stedets utvikling. Noen av disse strukturene er eksisterende strukturer som man ønsker å styrke og gi ny vitalitet. Som i Gate 1 der man ønsker å definere et tydeligere sentrum med mer aktivitet og liv. Noen, som Sjøgata og forbindelsene på tvers av sentrum får en ny og utvidet rolle - og transformeres i den nye planen. I tillegg legger planen til rette for ny utvikling. utvikling, men i hvoedsak er det tenkt at det er de overordnede strukturene som legger begrensninger på utviklingen, ikke detaljerte reguleringsbestemmelser for de ulike områdene. Planen vil inneholde bestemmelser som sier hvilke begrensninger som gjelder for de ulike områdene og hvordan disse legger rammer for utviklingen. Den alternative planen vil består av et plankart der de ulike områdene er definert. Ulike soner og områder får ulike muligheter til s.18

19 s.19 Landskapssnitt fra vest til øst.

20 Plankonsept Planen består av arealområder i Nord sør-retningen. Boligområder er farget gult, sentrumskvartalene er farget oransj mens havneområder som skal transformes er farget med gult. Områder der vi åpner for utfylling i sjø er farget rosa. I tillegg legges det hensynssoner i sør-vest retningen. Hensynssonene brukes også til å legge inn unntak fra de generelle planbestemmelsene. Sentrum er i tillegg delt inn i 4 soner. Sentrumssonen som avgrenser handelssentrum der man ønsker mest aktivitet. Nord og sør for sentrumssonen er det to områder som begge er fremtidige transformasjonsområder med egne planbestemmelser. Område 4 ligger syd for broen og har egne bestemmelser. Grønne korridorer ligger utenfor planen og viser styrking av eksisterende grøntkorridorer. Rosa soner ligger gir mulighet for en økt utnyttelse langs nye og gamle tverrforbindelser. Røde hensynssoner markerer områder og bygg som skal vernes gjennom reguleringsplanen. s.20

21 Område 2 Område 1 - Sentrumssone Område 3 Område 4 s.21

22 5. Handlingsplan Planarbeidet går nå ( september 2014) inn i en avsluttende fase der erfringer fra stedsanalyse, analyse, 1:1 og medvirkning skal omdannes til et plankart med bestemmelser som kan vedtas politisk og brukes som et verktøy for stedets utvikling. Dette dokumentet er et av en serie notater som sammen danner grunnlag for utarbeidelse av plandokumentene. 1. Lage utkast til plankart og bestemmelser basert på plankonseptet. 2. Offentliggjøre planen gjennom en visning i 1:1 på stedet som beskrevet i søknad om tettstedsformingsmidler s.22

23 s.23