Områderegulering for Krokbekken hyttefelt - 2.gangsbehandling

Transkript

1 MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for utvikling og drift /15 Saksbehandler: Hans-Victor Wexelsen Arkiv: FA-L12 Arkivsaknr: 14/1394 Områderegulering for Krokbekken hyttefelt - 2.gangsbehandling Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av Plan- og bygningslovens 12-10, vedtar Meldal kommune at revidert forslag til «Reguleringsplan for Krokbekken hyttefelt» sendes på ny høring og legges ut til offentlig ettersyn i perioden Frist for merknader er HOVEDUTVALG FOR UTVIKLING OG DRIFT Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. UD-081/15 Vedtak: I medhold av Plan- og bygningslovens 12-10, vedtar Meldal kommune at revidert forslag til «Reguleringsplan for Krokbekken hyttefelt» sendes på ny høring og legges ut til offentlig ettersyn i perioden Frist for merknader er

2 Henvendelse fra: Plan og byggesak Vedlegg: Planbeskrivelse Planbestemmelser Plankart (1:5000) Illustrasjon 1: Planforslaget med omkringliggende plansituasjon (1: ) Illustrasjon 2: Planforslagets avgrensning vist på eksisterende plansituasjon (1:10 000) Saksopplysninger: Hovedutvalg for utvikling og drift gjorde i møte følgende vedtak: I medhold av Plan- og bygningslovens 12-10, vedtar Meldal kommune at «Reguleringsplan for Krokbekken hyttefelt» behandles som områderegulering, og at planforslaget sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i perioden Frist for merknader er Ved fristens utløp har det kommet inn en rekke høringsuttalelser. Saksbehandler finner det mest ryddig å sammenstille høringsuttalelser og saksbehandlers kommentar til disse i en felles tabell. Denne er satt inn i avsnittet om saksbehandlers vurdering. En rekke høringsuttalelser inneholder ønske om mer bilvei. I tillegg har grunneier Jøran Rindal (133/1) bedt om en ny vurdering av spørsmålet om et naust- og badeområde, da dette er noe grunneier opplever blir etterspurt. Den 6. og 11. november hadde kommunen, planlegger Hans Christian Borchsenius og Grunneier Jøran Rindal en befaring i området for å se på mulighetene for en alternativ plassering av naust- og badeområde, og for å vurdere om nye veiforslag fra høringsuttalelsene kan tas med i planen. Den 6. november hadde kommunen, Fylkesmannens reindriftsavdeling og Trollheimen Sijte en befaring av LNFR-korridoren mellom byggeområdene Krokbekken og Langlia i kommuneplanen for å vurdere hvordan denne bør håndteres i reguleringsplanen. Kommunen har kommet til enighet med planlegger og grunneier av 133/1 at de foreslåtte endringer er så store at det reviderte planforslaget ikke kan sluttbehandles uten en ny høringsperiode. Saksbehandlerens vurdering: Her sammenstilles alle innkomne høringsuttalelser med saksbehandlers kommentar og vurdering. Avsender Innhold Saksbehandlers kommentar Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ingen landbruksfaglige merknader Veg 1 vil krysse store deler Traséen for Veg 1 er justert slik at avkjørsel fra fylkesveien sammenfaller

3 Norges av den omtalte LNFRkorridoren i kommuneplanen som ble lagt inn etter innspill fra Trollheimen Sijte. Vegen med grøfter og skjæringer vil føre til at bruken av korridoren vanskeliggjøres. Dersom den vinterbrøytes vil den fungere som en «ledearm» som igjen kan føre til at reingjeterne lettere mister kontroll over flokken. Under befaring den med Meldal kommune og Trollheimen Sijte ble det avdekket at veg 1 følger deler av en eksisterende kjørbar veg med lav standard gjennom korridoren som ikke er regulert. Denne veien går både til en parkeringsplass nedenfor 133/75,103 og tomt 24, og inn i Langlia Hyttefelt sør for korridoren. Det vil være naturlig at veiløse hyttetomter i Langlia også vil ønske å koble seg på den uregulerte veien. Dette vil følgelig forverre bruken av korridoren til drive- og flyttingslei i enda større grad. Fykesmannen anbefaler at veg 1 tas ut av planforslaget eller, hvis mulig, flyttes i sin helhet nord for korridoren. Fylkesmannen anbefaler at LNFR-korridoren vises som hensynssone reindrift. Fylkesmannen mener det er positivt dersom kommunen setter en hensynssone på området Storvika. Kommunen anmodes om å foreta en naturfaglig kartlegging av området Storvika Ingen kommentarer eller med eksisterende avkjørsel for 133/20. Veitraséen vil da i sin helhet gå på nordsiden av hensynssonen. Betegnelsen Veg 1 er fjernet da det ikke lenger er nødvendig med en unik betegnelse på denne. Hensynssone reindrift er lagt inn på kartet, og har fått følgende bestemmelser: Tiltak som hindrer eller vanskeliggjør bruken av området til flytte- og drivingslei er ikke tillatt. Storvika reguleres ikke med hensynssone da det ikke er foretatt skikkelig naturfaglig kartlegging her. Hovedutvalget valgte likevel å legge føre-var prinsippet til grunn ved å kreve de opprinnelige planene fjernet før planforslaget ble sendt på første høring.

4 vassdrags- og energidirektorat Statens vegvesen Sør-Trøndelag Fylkeskommune Sametinget Trollheimen Sijte v/gustav innvendinger Det må ikke etableres parkeringsplasser langs fylkesvegen innenfor sikkerhetsgrensen på 5 meter fra kjørebanekanten. Det må innføres en byggegrense på parkeringsplassene som hindrer at det parkeres innenfor sikkerhetssonen. Vilkår for egengodkjenning: Siktsoner i avkjørsler til Fv. 487 må tegnes inn på plankartet. Kravet er 100 meter sikt 4 meter inn i avkjørselen. Sikttrekanten skal vises som en hensynssone Vilkår for egengodkjenning: Følgende rekkefølgebestemmelser må tas inn: o Når parkeringsplassene P8, P8b og P9 skal oppgraderes/etabler es, skal avkjørselen fra Fv 487 utformes i henhold til Statens vegvesens normaler. o Innenfor sikttrekanten skal det ikke eksistere sikthinder høyere enn 0,5 meter. Hensynssone rundt freda kulturminner må legges inn i kartet i henhold til forhåndsuttalelse Minner om generell aktsomhetsplikt (kulturminneloven) Minner om generell aktsomhetsplikt (kulturminneloven) og at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda. Sonen som benyttes til flyttetrasé må holdes fri for Alle regulerte parkeringsplasser ligger mer enn 5 meter fra veien. Det har ingen hensikt å tegne inn en byggegrense som faktisk ligger utenfor parkeringsformålet. Det er kun P8 og P9 som har direkte avkjørsel til fylkesvegen. Dette er vist ved å legge inn et avkjørselssymbol på alle parkeringsplasser som grenser til vegformålet. Siktsoner er konstruert etter vegvesenets krav. Da det er tett mellom avkjørslene utgjør mange av sikttrekantene en sammenhengende sone merket «H140» i plankartet. De påkrevde bestemmelser til siktsoner er lagt inn i bestemmelsenes punkt 7.4. Rekkefølgebestemmelse om oppgradering/etablering av P8, P8b og P9 er tilføyd i bestemmelsenes punkt 3.2. Hensynssoner er lagt inn i kartet. Sonen er angitt som hensynssone for reindrift, og

5 Kant Birger Moe Kari Johanne Moe nye inngrep av hytter og opparbeidelse av vei eller parkeringsplass for nærliggende hyttefelt. Inngjerding av hyttetomter med strømtråd er blitt et tiltagende problem for rein og husdyr. Det bør gjøres tiltak for å hindre at det gjerdes med strømtråd. Dette for å unngå at dyr blir sittende fast og omkommer. Plankartet tyder på at planlagt vei til tomt 1 og 2 ikke vil følge gammel setervei, men en ny trase over en myr som bør anses som verneverdig. Denne myra har god tilførsel av mineralrikt grunnvann som gjør at flere orkidetyper og blant annet gullmyrklegg finnes i store mengder der. 125/12 er også bruker av den omtalte vannkilden ved veien til tomt 1 og 2. Dette kan også bli aktuelt for de tre foreløpig ubebygde nabotomtene. En videreføring av veien slik kartet viser vil redusere antallet plasser på parkeringsplassen Veg til tomt 7 må i sin helhet legges godt innpå 126/16 slik at ikke eksisterende parkering bak uthuset på 126/33 blir ødelagt. Har drikkevannskilde ved den planlagte veien til 125/11. Veien må legges i god avstand fra kilden så den ikke blir berørt eller forurenset. det tillates ikke tiltak som hindrer bruken av området som flyttetrasé. Oppsetting av gjerde er i utgangspunktet ikke tillatt. I henhold til bestemmelsene kan kommunen kun gi dispensasjon dersom gjerdet ikke kommer i konflikt med friluftsliv, beite- og reindriftsinteressene. Søknad om oppføring av gjerde skal forelegges reindriftsnæringa. Veien skal følge gammel setervei frem til setervollen, og kommer ikke i berøring med myra som omtales. Bestemmelsene som omtaler den nevnte vannkilden endres slik at den omtales som drikkevannskilde D1, og ikke som kilde for de fire aktuelle hyttetomtene som kom med innspill etter varsel om oppstart. Planen åpner for at parkeringsplassen kan utvides noe, og dette bør veie opp for at veien fortsetter gjennom parkeringsplassen. Plankartet viser vegen til tomt 7 på utsiden av grensa til 126/33. Selv om det i dag er en avkjørsel som går over det ene hjørnet av 126/33 vil bruk av denne være avhengig av samtykke fra eier. Hvis ikke enighet oppnås om dette må veg til tomt 7 i sin helhet gå over 126/16 Planlegger Borch Energi og Landskap har vurdert at de regulerte vegtraseene ikke vil berøre nærliggende vannkilder. Skulle det likevel oppstå konflikt vises det til bestemmelsen: Eiere av eksisterende hytter som

6 Inge Olav Hatvik Jostein Vaagan Rita Berg Hammer Grethe Resell Eriksson og Knut Endre Eriksson Audun Eftedal Ønsker vei delvis fram til fritidseiendom 133/32. Ønsker å få lagt inn vann i hytta og få til en kloakkløsning. Er da avhengig av vei som gjør tømming av septiktank mulig Ønsker vei fram til fritidseiendom 133/117 langs dagens gangsti Ønsker at vegen med betegnelse Veg2 i høringsforslaget flyttes slik at den følger eksisterende gangsti til 133/104 med en avstikker til Tomt 24. Påpeker mange feil i stedsnavn på kartet Mener beskrivelsen av 133/60 er for uklar i plandokumentet. mister eller får redusert vanntilgang etter utbygging skal tilbys oppretting av skade eller bli knyttet til vann fra boret brønn Eiendommen og den mulige veitraseen ligger like utenfor planområdet. Planområdet kan ikke utvides på sørsiden av LNFR-korridoren når man har kommet så langt i prosessen. Dette må derfor sees i sammenheng med en reguleringsendring for området Langlia. Traseen er innmålt og lagt inn i nytt planforslag. Saksbehandler mener det er naturlig at det også reguleres mulighet for forlengelse til den ubebygde nabotomta 133/118. For tomta 133/115 som i dag har felles parkeringsplass med disse to, er det regulert inn mulighet for å benytte dagens anleggsvei fram til selve tomta som bilvei. Saksbehandler mener den ønskede traseen ikke er den mest fornuftige da den vil bli liggende godt over bløtt myrterreng. Saksbehandler har befart området sammen med planlegger og grunneier og målt inn en alternativ trasé som er lagt inn i det nye planforslaget. Vårt forslag følger eksisterende opparbeidet gangvei frem til vannforsyningsanlegg og får med en avstikker til 133/105 før den fortsetter langs myrkanten til 133/104 og videre til tomt 24. Vegen kan også forlenges ned bakken til 133/75,103. Stedsnavn er en del av grunnkartet som tegnes med grått på plankartet. Dette er ikke en del av den juridisk bindende planinformasjonen.

7 Ælmerkjet og Kveldshomna veilag v/ leder Hermod Brandsegg Gudmund Øberg Bjørn Inge Fossmo Per Arne Hegvold Eindride Einum og Else Svinsaas Einum Reagerer på kommentar til innspill 21 A og B i planbeskrivelsen der det står at P-plass blir utvidet og at veilaget styrer brukes av vegen. Separate høringsuttalelser med ønske om at det reguleres bilveg til 133/27,50,66, 133/94 og 133/95 Ønsker noe justering av veg og parkering for 133/38. Mener det er unødvendig med to parallelle vegtraséer forbi tomt 18 og ber om at traseen nærmest vannet tas ut slik at veg til 133/38 blir en forlengelse av den øvre traséen. Endring av stedsnavn på kart og i sentralt stedsnavnregister er ikke en del planprosessen. Saksbehandler er enig i at 133/60 er for dårlig beskrevet i plandokumentet. Det er nå lagt til følgende formulering i bestemmelsenes punkt 2.1.2: 133/60 er en større, ubebygd fritidseiendom ved Resvatnet. Denne kan bebygges med byggegrense 50 meter fra Resvatnet, og bebyggelsen skal plasseres der plankartet viser formål for fritidsbebyggelse. Saksbehandler er enig i at formuleringen er uklar. Planen åpner for at P-plassen kan utvides, men det har ingen hensikt å gjøre dette dersom ikke rettighetshaverne til veien ønsker å utvide kapasiteten. Dette er nå rettet i planbeskrivelsen. Planbestemmelsene fastslår ikke om det er grunneier eller veiforening som skal styre bruken av veien i fremtiden, og fastslår heller ikke hvilke fritidseiendommer som skal ha bruksrett. Saksbehandler har befart området og er enig i at de ønskede vegtraséer tas inn i planforslaget. Dette forutsetter at vegen fra felles parkeringsplass til 133/111 i høringsforslaget legges om noe slik at den sammenfaller med vegtrasé til 133/94 og 133/95 Saksbehandler er enig i at det er unødvendig med to veger i området. I samråd med planlegger er det nå lagt opp til at kun traséen nærmest Resvatnet beholdes da denne ligger mindre synlig i terrenget. Parkeringsplass for 133/38 med nabohytter er tatt inn i planen i tråd med

8 Astrid Sofie Øie og Roy Malvin Langåker, Ole Rismark og Kristin Eggen, Liv S. Benestad, Sigmund Asmervik Separate høringsuttalelser med langt på vei sammenfallende innhold Det rettes kritikk mot at høringsforslaget ikke omfatter 136/1 og hyttetomter fradelt fra denne Den gamle setervegen fra parkeringsplass P9 har hele tiden vært benyttet for adkomst til hytteområdet. Etter at veien ble vinterbrøytet har forholdene blitt betydelig dårligere for skigåing og skutertransport fra parkeringsplass P9. Det er positivt at det legges opp til en utvidelse av parkeringsplassen i enden av Ælmerkjeveien. Dette vil føre til betydelig kortere gangavstand for hyttene i dette området (136/1) Parkeringsplassen bør utvides for minst 5 10 ekstra hytteeiendommer De som ønsker det må få tilgang til å bruke vinterbrøytet vei opp til parkeringsplassen. Det er viktig å få til en samlet vegløsning for de to hytteområdene (121/43+126/3 og 136/1) ønsket. Saksbehandler er enig i at Ælmerkjeveien er den mest egnede adkomsten til hyttefeltet på 136/1, særlig vinterstid. Likevel det nødvendig å merke seg hva som er eksisterende plansituasjon for området. Selv om flere hytteeiere påpeker at det er benyttet adkomst fra P9 i alle år, er det i nåværende reguleringsplan fra 2006 oppgitt at vinterparkering for dette området er den nå kommunale parkeringsplassen på 125/9, og at Eldalsveien (Veg nr. 1 i delplan E) er felles kjørbar adkomstveg også for hytter fradelt fra 136/1. At 136/1 faller utenfor grensa for det nye planforslaget innebærer at plansituasjonen i dette området ikke endres. Planforslaget åpner for at parkeringsplassen i enden av Ælmerkjeveien kan utvides slik at flere hytteeiere kan inngå avtale med nåværende rettighetshavere om bruk av denne veien. Veilaget har gitt uttrykk for at de ikke ønsker verken flere brukere av veien eller utvidelse av parkeringsplassen per i dag. Det er derfor viktig å være klar over at reguleringsplanen ikke automatisk fører til at parkeringsplassen faktisk blir utvidet. Planen medfører heller ikke at flere hytteeiere får en automatisk bruksrett til veien. Eier av 136/1 har ikke deltatt i planprosessen med tanke på å bygge veg inn i området, og eier av 136/3 har gitt uttrykk for at det ikke er ønskelig med forlengelse av bilveg over egen eiendom. Så lenge

9 Jan Lindgård (på vegne av Jan, Lindgård, Arne Nielsen og Ola Blokkeskar) Opprettholder argumenter etter varsel om oppstart og ønsker primært at tomt 1-6 (i hvert fall tomt 1-3) tas ut av planen. Dersom tomtene opprettholdes i planen er gratis vann fra boret brønn i utgangspunktet en akseptabel løsning. Det forutsettes da at følgende tilleggskrav til rekkefølgebestemmelsen i punkt 1.2 tas med i den endelige planen: o All oppkobling av rør fra boret brønn må legges inn i den eksisterende vannkummen, slik at det ikke blir noe arbeid eller utlegg for eierne av vannkummen i forbindelse med dette. o I løpet av de første 20 årene er det ikke usannsynlig at det må foretas vedlikehold og/eller oppgradering av det nye vannanlegget for de nye hyttene. Det forutsettes at dette skjer uten kostnad for hytter påkoblet den eksisterende vannkummen. Det samme gjelder driftsutgifter med anlegget, slik at man også i fremtiden er sikret godt, gratis det ikke legges opp til å regulere nye hyttetomter på 136/1 krever ikke kommuneplanen at det bygges vei inn i dette området. Saksbehandler mener planforslaget er i tråd med det første kravet om at ny vannledning kostnadsfritt skal kobles til eksisterende nevnte vannkum. For å unngå eventuelle misforståelser endres ordlyden til: I forbindelse med boring av vann til tomtene 1 6 skal grunneier vederlagsfritt føre frem vannledning og koble denne til eksisterende vannkum i drikkevannskilden merket D1 på plankartet. Kravet om fritak fra fremtidige driftsutgifter for drikkevann er diskutert med planlegger som mener dette ikke er rimelig. Ordlyden i bestemmelsene blir derfor ikke endret på dette punktet.

10 Jan Lindgård drikkevann slik det har vært fra den aktuelle kilden i over 30 år. Hvorvidt hytteeiere fra Rye-feltet skal få bruksrett til veien opp til parkeringsplassen i enden av Ælmerkje-veien har vært oppe til diskusjon og avstemning ved to årsmøter i veilaget. Ved begge anledninger ønsker ikke majoriteten av medlemmene å tillate dette. o Veien er ikke sterkt nok, og har ingen møteplasser o Hytteeiere langs veien bør slippe ulemper med økt trafikk o Ikke ønskelig med stor parkeringsplass i et ellers trivelig hytteområde. Potensielle nye medlemmer fra Rye-feltet kan medføre opptil 30 nye parkeringsplasser. o Flertallet i veglaget har ønsket vinterbrøyting, men ikke alle er enig i dette da det har ødelagt noe av «stemninga» med å gå på ski til hytta. o Rye-feltet har regulert adkomst via Eldalen. o Dersom det åpnes for flere brukere av veien frykter flere at det senere vil resultere i videreføring av veien opp til Ryefeltet. Dette vil Planen medfører ikke at hytteeiere i Rye-feltet får en automatisk bruksrett til veien. Håndtering av dette spørsmålet vil derfor fortsette som før. Saksbehandler vil ikke legge inn noen klausul om at veien ikke kan forlenges i fremtiden. Denne planen åpner kun for de veitraseer som er vist på plankartet. En eventuell forlengelse videre inn til Rye-feltet vil kreve en ny planprosess.

11 forringe turmulighetene i området vesentlig, da den naturlige veitraseen er den mest brukte turstien for medlemmene i veilaget. o Uenig i at det åpnes for utvidelse av parkeringsplassen. Dersom dette likevel vedtas bør det legges inn en klausul om at det i fremtiden ikke vil bli gitt tillatelse til å videreføre veien inn mot Rye-feltet. Saksbehandler er enig med grunneier i at det er fornuftig å regulere inn areal ved Resvatnet til naustområde og badeområde. Det ligger i dag en god del båter i terrenget, og flere hytteeiere i området har uttrykt ønske om å få bygge eget naust. Ved å regulere et eget område for naust i forbindelse med et badeområde for allmennheten, kan mange få tilgang til naustplass på et minst mulig areal, og uten at det hindrer ferdsel langs vannet. Det er også gitt bestemmelser som sikrer at naustbebyggelsen fremstår på en enhetlig måte som passer inn i omgivelsene. Veien ned til badeområdet ligger godt skjermet fra hyttebebyggelsen, og parkeringsplassen er plassert slik at den til en viss grad blir skjermet av omkringliggende vegetasjon. Alle nye foreslåtte vegtraseer er kontrollert i terrenget. I forbindelse med dette arbeidet ble saksbehandler, planlegger og grunneier enige om at det er fornuftig å regulere inn bilvei også til enkelte hyttetomter der eier ikke har bedt om det, men hvor forholdene ellers ligger til rette. Bestemmelser for fritidsbebyggelse er justert med tanke på å hindre videre nedbygging og privatisering langs vann og vassdrag. I dette forslaget åpnes det for at små eksisterende tomter som ligger mindre enn 100 meter fra Resvatnet eller 50 meter fra vassdrag kan utvides til inntil 1 mål dersom tilleggsarealet vender bort fra vann og vassdrag, og utvidelsen kan bidra til å bedre forholdene for ferdsel langs vannkanten. Det er også lagt inn bestemmelse om at eksisterende fritidseiendommer som ligger nærmere enn 50 meter fra vann og vassdrag ikke kan bebygges nærmere vannet enn dagens hovedhus. Fritidseiendommer kan ikke bebygges eller opparbeides på en slik måte at det fysisk hindrer ferdsel langs vann og vassdrag. Plandokumentet er splittet i ett dokument for planbeskrivelse og ett for planbestemmelser. Dette er for at det skal fremgå tydelig hva som er juridisk informasjon. Endringene i det reviderte planforslaget er så store at planen bør ut på ny høring før sluttbehandling, men saksbehandler mener 2. høringsperiode ikke behøver å være lenger enn 4 uker.

12 Økonomi: Ingen økonomiske konsekvenser for kommunen Konsekvenser for Klima og Energi: Ingen vesentlige konsekvenser utover byggeaktivitet og transport som følge av nye veier og hyttetomter i området.