Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Sak: 3 Møtedato: 12. mars Revisjon av fakultetets faglige prioriteringer, ref.nr. 2013/3462 Notat datert 4. mars 2015 med bilag følger vedlagt. Saken oversendes fakultetsstyret: Til behandling: X Til orientering: Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar dekanens orientering til etterretning. Endelig forslag til faglige prioriteringer legges fram for fakultetsstyret for vedtak i møtet 10. juni. Forside

2 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Dato: Saksnr..: 2013/3462 BAARDKJO Justering av fakultetets faglige prioriteringer Med dette notatet ønsker dekanen å orientere fakultetsstyret om status i arbeidet med faglige prioriteringer, samt invitere til en diskusjon om hvordan dette arbeidet best bidrar til at fakultetet når sine strategiske mål. Diskusjonen omfatter blant annet å «finne en balanse mellom støtte til internasjonalt ledene forskningsmiljøer på den ene siden og støtte til god forskning kjennetegnet av faglig bredde på den andre». I lys av våre faglige prioriteringer skal vi også «tilby relevante, forskningsbaserte og internasjonalt attraktive utdanninger». Begge formuleringene er hentet fra fakultetets strategiske plan. Det utkastet til nye områder som ligger som vedlegg til denne teksten innebærer en utvidelse fra 8 til 10 områder. Det kan stilles spørsmål om 10 områder virkelig representerer en forskningsmessig prioritering, og om vi stiller gode nok krav til hva som skal være et prioritert område. Samtidig representerer områdene en faglig bredde av god kvalitet som gir et godt grunnlag for å utvikle noen fremragende miljøer. Dette må imidlertid innebære at det er et godt samspill mellom områdene, forskergruppeorganisering og støtte- og incentivstrukturer. Dekanen ønsker på dette tidspunkt i prosessen en forberedende diskusjon der fakultetsstyret gis anledning til å se prosessen knyttet til faglige prioriteringer i sammenheng med revisjonsarbeidet av strategisk plan (jf. UVs årsplan ). Endelig forslag til justerte prioriterte forskningsområder vil bli lagt fram på fakultetsstyremøtet i juni. Et historisk riss Arbeid med faglige prioriteringer har vært på fakultetsstyrets sakskart en rekke ganger. Arbeidet startet med en forankring i UiOs strategiske plan og ble senere et arbeid som ble ført videre i UiOs og UVs strategisk plan I UVs dokument Faglige prioriteringer (2008) ble følgende fire hovedtiltak definert for forskning: Identifisere spissmiljøer, styrke forskning på tvers av fag- og instituttgrenser, styrke metodekompetansen og etablere et nettverk for arbeidsdeling. Hovedtiltakene for utdanning rettet seg mot å styrke programmenes forskningstilknytning, reallokkere studieplasser og konsolidere utdanningsressurser, videreutvikle fakultetets internasjonal profil og styrke lærerutdanningen. Den tverrfakultære satsningen Kunnskap i skolen (KIS) inngår også i de faglige prioriteringene, en satsning der finansieringen fra UiO sentralt går ut ved utgangen av Det utdanningsvitenskapelige fakultet Kontoradr.: Sem Sælands vei 7 Helga Engs hus, 3. etasje Telefon: Telefaks: postmottak@uv.uio.no

3 2 I forbindelse med implementeringen av de faglige prioriteringene ble fakultetene bedt om å utarbeide planer for gjennomføring. Gjennom UVs notat (2009) pekte fakultetet på at prosessen med faglige prioriteringer har resultert i tre sentrale målsettinger for forskning: øke publiseringstakten, fremme toppforskning og styrke den strategiske utviklingen av forskningsinstansen. For utdanning gjenspeilet målsettingene det som lå til grunn i dokumentet Faglige prioriteringer. Disse utdanningsmålene skulle understøtte fakultetets mål om å være et av de største og tyngste utdanningsvitenskapelige lærestedene i Nord-Europa. I notatet ble det presentert måleparametere innenfor utdanning og forskning for perioden Slike parametere ble senere en del av årsplanarbeidet for fakultetene og universitetet sentralt. I notatet ble også den videre oppfølgingen presentert. For å fremme toppforskning innebar det et arbeid mot en forskningsgruppestruktur med tre nivåer hvor nivå én skulle rette seg mot en håndfull toppmiljøer. Gjennomføring av tydelige stillingsplaner i tråd med faglige prioriteringer og en policy for fordeling av rekrutteringsstillinger ble også beskrevet. I notatet presenteres også implementeringsplaner for de tre instituttene samt Intermedia. I notatet understrekes det at arbeid med faglige prioriteringer er krevende prosess for fakultetet og for de ansatte på følgende måte: På den ene siden finnes et fag- og samfunnsbehov for å verne om potensialet for nytenkning i forskerinitierte problemstillinger. På den andre siden kreves det sterkere samordning og fokusering av ressurser for å sikre kvalitet og skape rom for internasjonal toppforskning. Fakultetet søker å tilrettelegge for denne balansen gjennom vår mekanisme for faglig samling (forskningsområder) og nyskaping (forskergrupper). Å balansere disse hensynene er understreket i UVs strategiske plan (særlig i beskrivelsene under et handlingskraftig universitet) og har stått sentralt i arbeidet med faglige prioriteringer fram til i dag. I 2013 ble det foretatt en gjennomgang av de faglige prioriteringene som konkluderte med at de har hatt en positiv effekt på kvalitetsutviklingen ved fakultetet både med hensyn til forskning og forskningsbasert utdanning. Samtidig ble det understreket at det var faglige grunner til å justere de åtte områdene. Rapporten om fakultetets arbeid med de faglige prioriteringer ble behandlet i fakultetsstyret Det ble også gjort en egen gjennomgang av den fakultære forskergruppeordningen hvor konklusjonen var at dette hadde ført til et større trykk på publisering og har økt antallet publiseringer ved vårt fakultet. Selv om ordningen på mange måter hadde vært en suksess, avslørte evalueringen også noen forbedringsområder. En viktig endring som ble gjort på bakgrunn av evalueringen var at man gikk vekk fra å dele inn gruppene i tre nivåer til en struktur der midler blir fordelt ut fra antall medlemmer og ut fra oppnådde resultater med hensyn til publiseringspoeng og støtteverdige søknader til NFR og EU.

4 3 Med bakgrunn i de nye retningslinjene ble enhetene og de ansatte invitert til å sende inn nye søknader om formell godkjenning av fakultære forskergrupper. På bakgrunn av disse ble følgende grupper vedtatt opprettet eller reetablert: TextDIM: Tekstforståelse - utvikling, opplæring og multiple tekster SISCO: Studies of Instruction across Subjects and Competences HumStud: Humaniorastudier i pedagogikk Mediate CLL: Child Language & Learning ExCID: Expert cultures and institutional dynamics: Studies in higher education and work Inkludering og mangfold i et spesialpedagogisk perspektiv CLEG: Curriculum Studies, Educational Leadership and Governance LEA: Large-Scale Educational Assessment TEPEC: Teacher Professionalism and Educational Change Fire av disse gruppene (Mediate, ExCID, Inkludering og mangold, LEA) er nye konstruksjoner basert på sammenslåinger av grupper. Fullstendige navn og akronymer kan fortsatt være gjenstand for justeringer. Det vises for øvrig til informasjon på nett: Justering av prioriterte forskningsområder I årsplanen for ble evalueringene fra 2013 fulgt opp. Dekanen ble bedt om å vurdere de prioriterte områdenes forskningsstyrke og relevans og kvalitet i forhold til utdanningstilbudene. Dette skulle så danne grunnlag for vedtak om justerte områder. I vurderingen av forskningsstyrke (se vedlegg 2) var det særlig to områder som pekte seg ut som særlig sterke med hensyn til forskningsstyrke. Dette var områdene høyere utdanning og arbeidslivslæring og området Språkutvikling og tekstbasert læring. Område Moderne oppvekst: Barn og ungdomsutdanningsløp var også et område som viste robusthet i publisering og ekstern finansiering, men som framsto som sårbart med hensyn til antall forskere knyttet til området. Gjennomgangen viser for øvrig at det foregår forskning og publisering på alle områdene, men graden av internasjonal profil og orientering varierer. Alle områdene leverer kunnskap til UVs studieprogram, men det påpekes at det ligger et stort utviklingspotensial i å utnytte den faglige spisskompetansen mer systematisk. Spesielt gjelder dette metodekompetansen. I tillegg bør man i langt større grad involvere studenter mer direkte i forskningsaktiviteter I gjennomgangen ble det også påpekt at det har vokst fram betydelige bidrag rettet mot forskning på lærerutdanning og lærerarbeid etter at de prioriterte områdene ble vedtatt i Likeledes ble

5 4 det stilt spørsmål om IKT og læring burde bli et eget prioritert område Som et tverrgående tema står det i fare for å bli lite synlig. De tre instituttene og CEMO ble invitert inn til å gi tilbakemeldinger på gjennomgangen og å komme med forslag til justeringer. Arbeidet med justeringene kom samtidig med at de ansatte arbeidet med søknader om å danne nye forskergrupper. Dette kan være grunnen til at interessen mot de prioriterte områdene var lavere enn forventet. Enhetene tok imidlertid en ny runde i januar og tekstene som nå foreligger er forankret i fagmiljøene. Fra 8 til 10 prioriterte områder Med bakgrunn i prosessene nevnt foran, innebærer forslag til justering en endring fra 8 til 10 områder. Endringene framkommer i vedlegg 1 hvor både de nye forslagene og dagens områder presenteres. De to nye områdene er Lærerutdanning og profesjonsutvikling i skolen og Læring og IKT. Dette er i samsvar med den vurdering som ble gjort i gjennomgangen av områdenes forskningsstyrke. Også andre endringer foreslås når det gjelder de etablerte områdene. Område Nasjonale og internasjonale studier om kompetanseutvikling fra barnehagen til voksenalder framstår med en annen profil enn dagens tekst der nasjonale og internasjonale studier om kompetanseutvikling er i fokus. Dette speiler forskningsinnsatsen rettet mot de store internasjonale undersøkelsene og etableringen av CEMO (Centre for Educational Measurement). Område Spesialundervisning og spesialpedagogiske tiltak i et livsløpsperspektiv framstår også, ikke minst på overskriftsnivå, som noe annerledes der «tilpasset opplæring» som term utgår. Dette området indikerer at spesialundervisning fortsatt skal være et prioritert område ved fakultetet. Dette er avgjørende for at ISP skal videreutvikle sitt forskningsmessige kunnskapsgrunnlag for profesjonsfeltet. Også for de resterende områdene er tekstene endret og reflekterer viktige bevegelser i fakultetets forskningsaktivitet. På område Undervisning, læring og fag er overskriften endret slik at det faglige innholdet og læring på flere arenaer inkluderes. På område Ledelse, styring og organisering av skolen som institusjon er overskriften endret slik at det først og fremst er skolen som institusjon som er i fokus. På område Moderne oppvekst: Barn og ungdoms identitet, læringsforløp og utdanning tydeliggjør tittelen et fokus på barn og ungdoms identitet og læringsløp. Område Dannings og utdanningsstudier i et historisk og filosofisk perspektiv, Høyere utdanning og arbeidslivslæring og Språkutvikling og tekstbasert læring har uendrede overskrifter, men tekstene er forbedret slik innholdet kommuniseres bedre. På område Høyere utdanning og arbeidslivslæring innebærer dette også en profilendring ved at utvikling av ekspertise framstår som et sentralt forskningsfelt.

6 5 Det er enighet i fakultetets ledergruppe at det fortsatt må arbeides språklig med tekstene slik at de kommuniserer godt innad til våre egne ansatte og studenter og utad til internasjonale og nasjonale forskningsmiljøer, ulike samfunnsinteresser og ikke minst potensielle søkere (studenter og ansatte). Dette gjør også at områdetekstene må kommunisere godt både på norsk og engelsk. Utdanningsprioriteringer Arbeidet med faglige prioriteringer omfatter ikke bare forskningsprioriteringer, men også utdanningsprioriteringer. Dette området har hittil i prosessen ikke vært adressert Dette har først og fremst sin forklaring i at fakultetet mener det er viktig å ivareta en sterk kobling mellom forskningsstyrker og studietilbud, og at det derfor er naturlig å diskutere utdanningsprioriteringer i lys av den faktiske forskningsstyrke fakultetet har og vil komme til å ha i tiden fremover. I perioden fram mot fakultetsstyremøtet i juni vil det imidlertid være et klarere fokus på eventuelle justeringer av fakultetets utdanningsprioriteringer i tett dialog med studentene gjennom deres organer. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar dekanens orientering til etterretning. Endelig forslag til faglige prioriteringer legges fram for fakultetsstyret for vedtak i møtet 10. juni. Med hilsen Berit Karseth dekan Bård Kjos fakultetsdirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UiO og er derfor ikke signert. Vedlegg: 1. Forslag til justerte faglige prioriteringer 2. Faglige prioriteringer fra 2008 Saksbehandler: Bård Kjos , bard.kjos@uv.uio.no

7 VEDLEGG 1 Forslag til nye prioriterte områder 1. Undervisning, læring og fag Fakultetet har de senere årene bygget opp en vital og utviklingsrettet kompetanse innenfor feltet skoleforskning der undervisning og læring i og på tvers av fag og læringsaktiviteter står sentralt. Forskningen som faller innunder dette området, gir ny og viktig innsikt i sammenhenger mellom organisering og undervisning på den ene siden og elevenes læringsutbytte på den andre. Både fagdidaktikk knyttet til enkeltfag, grunnleggende ferdigheter på tvers av fag og bruk av digitale ressurser er aktuelle fokusområder. Forskerne på dette feltet er involvert i flere nasjonale og internasjonale prosjekter, der bl.a. utvikling av komparative observasjonsmanualer inngår. Sentralt i forskningsområdet står også utviklingen av en innovativ forskningsmetodologi basert på videodokumentasjon inkludert etablering av et videobibliotek for klasseromsforskning. Den innovative metodologien og det velutviklede samarbeidet mellom pedagogiske og fagdidaktiske miljøer gir fakultetets forskning på dette området et komparativt fortrinn nasjonalt og internasjonalt. 2. Ledelse, styring og organisering av skolen som institusjon Forskning om skolereformer, utdanningsledelse og utviklingen av skolen som institusjon bidrar sterkt inn i UV-fakultetets skoleforskning. Sentrale temaer er dagens kunnskapspolitikk, ledelse, styring, ansvarliggjøring og pedagogiske spørsmål om planlegging, undervisning og vurdering. Undersøkelsene rettes mot hvordan ulike styringsformer endres i tråd med nye forventninger til skolen. Forskningsfeltet har oppmerksomheten rettet mot utforming, fortolkning og iverksetting av nasjonal og lokal utdanningspolitikk, hva som karakteriserer innovasjon, og nye interaksjonsmønstre mellom nivåer og aktører, og hvordan makt og innflytelse distribueres gjennom nettverk og prosjekter. 3. Nasjonale og internasjonale studier om kompetanseutvikling fra barnehagen til voksenalder Forskningsområdet fokuserer på kognitiv og sosio-emosjonell kompetanseutvikling i barnehage, skole, høyere utdanning og i livet som voksen. Internasjonale studier som PISA, TIMSS eller ICILS gir grunnleggende kunnskap om resultater av norsk utdanning i et komparativt perspektiv. Dette er forskning med stor samfunnsrelevans og UV fakultetet er på denne måten en sentral bidragsyter i utdanningspolitiske prosesser. Forskning knyttet til nasjonale prøver bidrar med informasjon om norske elevers kompetanseutvikling i lys av norske læreplaner. UV fakultetet har en unik kompetanse nasjonalt og internasjonalt på kvantitative utdanningsstudier og psykometriske analyser. Forskere bruker store datasett og avanserte kvantitative metoder. Et særlig viktig område er metodeutvikling som har til formål å sikre sammenliknbarhetet i slike datasett, det være seg sammenlikninger på tvers av demografiske og sosiale strata nasjonalt eller mellom land og utdanningssystemer. Et annet spørsmål handler om hvordan relasjonen mellom undervisningen og elevenes kompetanseutvikling kan modelleres slik at analyser i sterkere grad kan belyse kausale forskningsspørsmål. En viktig ambisjon for framtiden er derfor å utvikle forskning med longitudinelle design.

8 4. Dannings og utdanningsstudier i et historisk og filosofisk perspektiv Det er opparbeidet en betydelig kompetanse i historiske og filosofiske tilnærminger til studiet av oppvekst, utdanning og danning. Denne forskningen reiser viktige grunnlagsspørsmål. Den gir historiske, filosofiske og vitenskapsteoretiske perspektiver på forskning innen pedagogikk og utdanningsvitenskap. Historiske og pedagogisk-filosofiske studier i pedagogikk retter seg også typisk mot barnehagen og skolen som arena for oppvekst, utdanning og danning og til et samfunn i stadig endring. Historiske, filosofiske og vitenskapsteoretiske analyser bidrar slik til at vi bedre forstår, kritiserer og begrunner pedagogisk virksomhet og utdanningsvitenskapelig forskning. 5. Høyere utdanning og arbeidslivslæring Dette området fokuserer på hvordan kunnskapsutvikling og endringer i politiske, økonomiske og sosiale forhold virker inn på høyere utdanning og arbeidslivslæring. Temaer som adresseres er hvordan høyere utdanning og arbeidslivslæring kvalifiserer for deltakelse i kunnskapsintensivt arbeid, hvordan ekspertise forvaltes og utvikles gjennom institusjonelle praksiser, og hvordan kunnskapspolitikk legger premisser for slike prosesser over tid. Området omfatter studier av universiteter og høyskoler som institusjoner, studier av politiske prosesser rettet mot forskning og utdanning, nærstudier av undervisning og læring i ulike disipliner og profesjoner, og studier av hvordan kunnskapspraksiser i utdannings- og arbeidskontekster samspiller i utviklingen av ekspertkulturer. Videre omfatter det studier av tverrfaglige miljøer og ekspert-bruker relasjoner. Forskningen på dette området bidrar til en bedre forståelse av vilkårene for læring og kunnskapsutvikling i dagens samfunn, og av hvordan ekspertise institusjonaliseres og videreutvikles i ulike organisatoriske kontekster. 6. Moderne oppvekst: Barn og ungdoms identitet, læringsforløp og utdanning Forskningsområdet retter seg spesielt mot barn og unges oppvekst, særlig i samspillet mellom skolen og andre arenaer, eller virksomhetsformer som barn og unge deltar i. Forskning innenfor dette feltet bidrar blant annet med viktig kunnskap om hvordan ungdom med ulik bakgrunn lærer i, og på tvers av ulike kontekster som skole, hjem og mellom fysiske og virtuelle jevnaldringsfellesskap. Analyser av deres deltagelse på ulike arenaer og utdanningsløp studeres i lys av blant annet identitetsdanning, kjønn, etnisitet, sosial bakgrunn, endringer i familiemønstre samt de verdier, normer og virkelighetsforståelser som jevnaldringsnettverk representerer. Pågående forskning gir oss også ny kunnskap om hvordan elevenes bakgrunn og kunnskap påvirker valg og orienteringer mot fremtiden. 7. Språkutvikling og tekstbasert læring Et hovedfokus for det prioriterte forskningsområdet "Språkutvikling og tekstbasert læring" er å utvide den kunnskap vi har om hvordan språk, lese og skrivekompetanse utvikler seg fra førskole til voksen alder. Ulike komponenter i språk og leseutviklingsprosessen hos barn med en typisk utvikling og barn i ulike risikogrupper står sentralt i forskningsarbeidet. Det rettes i tillegg et spesielt fokus mot tekstforståelse/leseforståelse hos barn, unge og voksne generelt og mot tekstforståelse/ leseforståelse hos barn med minoritetsspråklig bakgrunn spesielt. Forskningsarbeidet knyttes både til en generell kunnskapsutvikling innenfor språk og lesefeltet og til forebyggende tiltak og intervensjoner 8. Spesialundervisning og spesialpedagogiske tiltak i et livsløpsperspektiv Dette området fokuserer på kunnskap om prosesser som fremmer utvikling, læring, mestring og inkludering i et livsløpsperspektiv innenfor barnehage, skole, habilitering/rehabilitering, ulike institusjoner og samfunnet for øvrig for mennesker med ulike funksjonshemninger og

9 lærevansker (mennesker med særskilte behov). Praksisnær og tverrfaglig forskning, og teoriog metodeutvikling vil være sentrale tilnærminger innenfor dette forskningsområdet. 9. Lærerutdanning og profesjonsutvikling i skolen Lærerutdanningen er et startgrunnlag for et virke som lærer. Det er en kompleks profesjonsutdanning som fordrer integrasjon og koherens mellom fagkunnskap, pedagogikk, fagdidaktikk og praksis. Både utdanningens innhold, oppbygning og betydning har i de siste årene vært gjenstand for omfattende og intens debatt samtidig som forskning på lærerutdanning er sparsom i Norge. Det begrunner behovet for en styrking av forskningen på både innhold i og organisering av lærerutdanningen. Det er også en utbredt erkjennelse av at nye lærere har behov for god oppfølging og støtte i møte med praksisfeltet. Veiledning og profesjonsutvikling som forskningsfelt er avgjørende for å bidra til en hensiktsmessig overgang fra lærerstudiet til læreryrket og for videre profesjonell utvikling. Den kollektive dimensjonen i lærerens arbeid har blitt stadig viktigere. Det forventes i dag at læreren bidrar i et profesjonelt fellesskap, og at lærerutdanningene legger et grunnlag for dette. Læreres profesjonelle utvikling i et yrkeslangt perspektiv er et forskningsfelt i vekst, og forskningen ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet bidrar til ny kunnskap om lærerutdanning og til hvilke faktorer som kan stimulere profesjonell utvikling hos lærere, som er et nasjonalt prioritert mål. 10. Læring og IKT Læring og IKT bidrar til kunnskap om hvordan og hva elever og studenter lærer i fag og kunnskapsområder. Ulike typer digitale omgivelser og verktøy medierer elevers/studenters læringsprosesser og hvilket utbytte de får. Utviklingen av teknologi gjør det mulig å representere og organisere kunnskap på nye måter (f.eks. visualisering og simulering) noe som skaper spesifikke læringsutfordringer. Å lære basert på multiple ressurser er et viktig område når vi skal forstå og forklare læring i dagens samfunn. Dermed blir studier av læringsforløp i og utenfor skolen viktige innen dette området. I de nærmeste årene vil også kompetanseutfordringer i det 21. århundret være av sentral betydning innen dette området, og hvordan utdanningssystemet skal ivareta de kunnskaper og ferdigheter som fremtidens arbeids- og samfunnsliv vil kreve. Det samme gjelder feltet læringsanalyse, som skaper nye muligheter for å forstå elevers og studenters læring. Vi kan gjennom digitale verktøy for læringsanalyse nå se prosessdata og data om elevenes utbytte i sammenheng. Forskningen innen læring og IKT vil gi oss ny kunnskap om hvordan læringsvilkår endres sosialt, kulturelt og kognitivt i kunnskapssamfunnet.

10 VEDLEGG 2 Prioriterte områder vedtatt Klasseromsforskning og fagdidaktikk Fakultetet har de senere årene bygget opp en vital og utviklingsrettet kompetanse innenfor skoleforskning, der undervisning og læring i eller utenfor klasseromskonteksten står sentralt. I denne sammenheng er fagdidaktikk knyttet til de enkelte fagene, men også tverrfaglighet og bruk av digitale ressurser er fokusert. Utviklingen av en innovativ forskningsmetodologi basert på videodokumentasjon samt et velutviklet samarbeid med de fagdidaktiske miljøer ved fakultetet bidrar til å gi denne forskningen et komparativt fortrinn i forhold til andre pedagogiske miljøer, både nasjonalt og internasjonalt. Forskningsområdet gir ny og viktig innsikt i sammenhenger mellom organisering/ undervisning og elevenes læringsutbytte innenfor spesifikke skolefag. 2 Organisering, styring og ledelse av utdanningsinstitusjoner Utdanningsledelse som forskningsfelt har vært i stor vekst de siste årene og bidrar sterkt inn i skoleforskningen. UVfakultetets forskning på dette området er omfattende. Forskning om skoleledelse som profesjon, kunnskapsutvikling i arbeidslivet, styring og ansvarliggjøring sees i relasjon til mer makroorientert forskning om offentlig forvaltning, organisasjonslæring og læreplanutvikling i skolen. Dette skaper grobunn for innovativ forskning med høy kvalitet. Forskningsfeltet bidrar til at vi bedre forstår konsekvenser av å organisere virksomheten på bestemte måter, og det gir ny og viktig innsikt om sammenhenger mellom læringsresultater og ledelses, styrings og organiseringsformer innenfor utdanningssystemet. 3 Komparative og internasjonale utdanningsstudier Komparative studier om utdanning bidrar til grunnleggende kunnskap om norsk utdanning i et internasjonalt perspektiv. Gjennom forskning knyttet til PISA, TIMSS, ROSE, ICCS, TEDS og andre større internasjonale studier bidrar fakultetet med kvantitative analyser av kompetanse og kunnskap i skolen. Resultatene fra disse studiene er særlig relevant for de som utformer norsk utdanningspolitikk, og gir viktig informasjon til foreldre, skoleledere og lærere om norsk skole. UVfakultetet har en unik kompetanse nasjonalt og internasjonalt på kvantitative utdanningsstudier og psykometriske analyser av kunnskap og holdninger. Forskningsområdet inkluderer også kvalitative og mer dybdeorienterte studier der man undersøker nærmere hvordan man kan forklare resultatene elevene oppnår i ulike fag, og hva som er skolens bidrag til det som elevene har lært. 4 Dannings og utdanningsstudier i et historisk og filosofisk perspektiv Fakultetet har forskningsmiljøer som over flere tiår har opparbeidet en betydelig kompetanse i historiske, idehistoriske og filosofiske tilnærminger til studiet av danning og utdanning. Disse studiene gir en historisk bakgrunn for og et metaperspektiv på pedagogisk forskning og praksis og reiser viktige grunnlagsspørsmål. Filosofiske og historiske studier i pedagogikk retter seg typisk mot barnehagen og skolen der barn og unge påvirkes gjennom samfunnsmandatet satt ned i lover og læreplaner. Filosofiske og historiske studier bidrar til at vi bedre forstår, kritiserer og begrunner virksomheten som oppdragere og kunnskapsformidlere. 5 Høyere utdanning og arbeidslivslæring Dette området fokuserer på hvordan endringer i politiske, økonomiske og sosiale forhold virker inn på høyere utdanning og arbeidslivslæring. Det omfatter studier av universitetet som institusjon, nærstudier av undervisningsvirksomheten, studier av hvordan ny teknologi tas i bruk i utdannings og læringssammenheng, og studier av hvordan kunnskapsutvikling og

11 læring samspiller i ulike yrkesfelt og i individers livsløp over tid. Forskningen på dette området bidrar med viktig kunnskap om hvordan endrede samfunnsbetingelser skaper nye institusjonelle praksiser og læringskulturer i høyere utdanning, i ulike deler av arbeidslivet og i et livslangt perspektiv. 6 Moderne oppvekst: Barn og ungdoms utdanningsforløp Forskningsfeltet retter seg spesielt mot samspillet mellom skolen og andre arenaer og virksomhetsformer barn og unge deltar i gjennom analyser av hvordan de lærer og skaper kunnskap innenfor og på tvers av ulike kontekster som skole, hjem og mellom fysiske og virtuelle jevnaldringsfellesskap. Det omfatter analyser av barn og unges utdanningsforløp sett i lys av blant annet etnisitet, endringer i familiemønstre og de verdier, normer og virkelighetsforståelser som jevnaldringsnettverk representerer. Forskning innenfor dette feltet bidrar blant annet med viktig kunnskap om hvordan ungdom med ulik bakgrunn sammenkopler kunnskaper ervervet på ulike deltakerarenaer, og hvordan denne påvirker deres valg og fremtidsbaner. 7 Språkutvikling og tekstbasert læring Et hovedfokus for det prioriterte forskningsområdet "Språkutvikling og tekstbasert læring" er å utvide den kunnskap vi har om hvordan språk, lese og skrivekompetanse utvikler seg fra førskole til voksen alder. Ulike komponenter i språk og leseutviklingsprosessen hos barn med en typisk utvikling og barn i ulike risikogrupper står sentralt i forskningsarbeidet. Det rettes i tillegg et spesielt fokus mot tekstforståelse/leseforståelse hos barn, unge og voksne generelt og mot tekstforståelse/ leseforståelse hos barn med minoritetsspråklig bakgrunn spesielt. Forskningsarbeidet knyttes både til en generell kunnskapsutvikling innenfor språkog Lesefeltet og til forebyggende tiltak og intervensjoner. 8 Spesialpedagogisk forskning med vekt på tilpasset opplæring og elever med særskilte behov Forskningsinnsatsen på dette området har som hovedmål å avdekke og styrke faktorer og prosesser som fremmer læring, mestring, tilpasset og inkluderende opplæring for personer med særskilte opplæringsbehov. Hovedvekten legges på stimulering, læring og tilrettelegging for dette i barnehager, skoler og institusjoner. Forskningsområdet skal gi ny og viktig innsikt i læringsprosesser, vilkår, og utbytte for barn og unge med ulike typer av særskilte behov. Praksisnær forskning, teori og metodeutvikling vil være sentrale oppgaver i dette forskningsarbeidet.