Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Sak: 4 Møtedato: 12. mars 2015 Revisjon av fakultetets strategiske plan, ref.nr. 2009/10049 Notat datert 4. mars 2015 følger vedlagt. Saken oversendes fakultetsstyret: Til behandling: X Til orientering: Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar dekanens orientering til etterretning. Endelig forslag til tilleggsdokument til strategisk plan legges fram for fakultetsstyret til vedtak i møtet 10. juni. Forside

2 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Dato: Saksnr..: 2009/10049 BAARDKJO Revisjon av fakultetets strategiske plan Det vises til fakultetets Årsplan, punkt 4-3, der fakultetsstyret har vedtatt at det skal gjennomføres en revisjon av fakultetets strategiske plan, med en ambisjon om at arbeidet skal være fullført innen juni Eksisterende plan er godt forankret i organisasjonen, og siktemålet med revisjonen har i utgangspunktet derfor vært begrenset til å formulere et tilleggsdokument som supplerer den eksisterende planen. Det vises for øvrig til det seminaret fakultetet avholdt for fakultets- og instituttstyrerepresentantene i september i fjor. Innspillene som kom fram i seminaret er forsøkt inkorporert i den tenkningen som følger i resten av notatet. Dekanen ønsker med dette å orientere Fakultetsstyret om status for arbeidet med å utvikle et tilleggsdokument til fakultetets strategiske plan for perioden Hensikten med dokumentet er å invitere fakultetsstyret til å komme med synspunkter på tenkningen så langt, med henblikk på å bearbeide og inkorporere dette i et endelig dokument. Endelig dokument vil bli lagt fram for fakultetsstyret til vedtak i fakultetsstyremøtet 10. juni, jfr. årsplanen. En forventer der et dokument som er relativt kortfattet, og hvor strukturen trolig vil være en annen enn i dette diskusjonsnotatet. Det kan i den endelige leveransen være naturlig å ta utgangspunkt enten i strategiens aksisterende kapittelinndeling (de fem universitetene) eller i mer klassisk analysemetodikk (SWAT e.l.). Strategisk arbeid ved UiO Rapporten fra UiOs Strategic Advisory Board (SAB) dannet bakteppe for seminaret i fjor høst. Rapporten gir anbefalinger for universitetet som institusjon innenfor hver av 10 områder som man mener er av særlig viktighet for universiteter generelt. Dimensjonene er gruppert innenfor fire ulike hovedområder: Generelt akademisk fokus Forsknings- og utdanningsfokus Eksterne forhold Styring og ledelse Det utdanningsvitenskapelige fakultet Kontoradr.: Sem Sælands vei 7 Helga Engs hus, 3. etasje Telefon: Telefaks: postmottak@uv.uio.no

3 2 Nedenfor gir fakultetsledelsen sine generelle vurderinger av de ulike områdenes viktighet med tanke på en best mulig strategisk posisjonering og utvikling for de nærmeste 5-10 årene. Generelt akademisk fokus 1. Globalt - regionalt: I SAB-rapporten er «regionalt» forsøksvis beskrevet eller tolket som «Norge, «Norden» eller «nordområdene». Man tenker i alle tilfeller ut over distinksjonen «nasjonalt» vs. «internasjonalt». Implikasjonen som følger av dette er at all aktivitet ved et universitet med globale ambisjoner må tenkes inn i en internasjonal kontekst. Rapporten peker også på at UiO er mer nasjonalt orientert enn rammebetingelsene (gratis utdanning, velferdsstatens mange ordninger, studentboliger, m.m.) skulle tilsi. SAB-rapportens beskrivelse er sammenfallende med fakultetsledelsens. For et fakultet som UV-fakultetet, som i mange henseender utfører forskning og tilbyr utdanning som til dels kan være uløselig knyttet til nasjonale forhold og rammebetingelser, vil det i mange situasjoner kunne bli en særlig utfordring å ivareta det globale perspektivet. Samtidig er UV-fakultetet UiOs mest offensive fakultetet med hensyn på å tilby internasjonale studieprogrammer. 2. Heldekkende - fokusert: Rapporten peker på at UiO på linje med mange andre institusjoner strever med å avklare dilemmaet og ender opp med å forsøke begge deler samtidig (stor bredde, med en del spisser). Rapportens konklusjon er ikke uventet at det i alle tilfeller er nødvendig å prioritere. Man må identifisere miljøer som det skal satses mer på enn andre, og det vises til at det vil være det nasjonale «økosystemet» for forskning som avgjør hva som vil være strategisk mest fornuftig. Det må finnes en god balanse mellom f.eks. faglige styrker og tilgang på tyngre finansiering. Problemstillingen er velkjent for fakultetet, og har blant annet resultert i at fakultetet har definert særlige faglige prioriteringer (om enn relativt heldekkende for fakultetets virksomhet i sum), samt at det er etablert forskergrupper med tilhørende finansieringsordninger. Fakultetsledelsen vurderer det som strategisk riktig å videreføre og styrke en tenkning som omfatter både bredde og spisser. 3. Nysgjerrighetsdrevet - relevansdrevet: Rapporten understreker her behovet for en balansert tilnærming innen både forskning og utdanning. Det er nødvendig av både vitenskapelige og forskningspolitiske årsaker å holde fast ved den akademiske frihet og den nysgjerrighetsrevne virksomheten, samtidig som et universitet heller aldri må spille seg selv ut over sidelinjen i samfunnsdebatten og avskrives som uten relevans for det samfunnet som det eksisterer i.

4 3 Utdanningsvitenskapene befinner her til dels i en paradoksal situasjon. På den ene siden uttrykkes det tydelig forventninger fra stadig flere hold om at utdanningsvitenskapelig forskning skal bidra til utvikling av landets utdanningssystem generelt, og til forbedring av den norske skolen spesielt. Dermed kan man lett se for seg at utdanningsvitenskapen preges av en sterk ubalanse over mot relevansdrevet forskning. Til dels er det også slik, ved at man kan se på oppdragsforskning særlig for statlige myndigheter som en god kombinasjon av å ta et samfunnsansvar og å finansiere faglig aktivitet. Utdanningsforskningen er imidlertid et område som historisk har vært relativt beskjedent tilgodesett med programforskningsmidler både gjennom NFR og gjennom EU. Omfanget av bidragsforskning er derfor ikke så stort ved UV-fakultetet som mange utenfor fagområdet kanskje kunne ha grunn til å anta. Det må for øvrig ikke underslås at nysgjerrighet i mange tilfeller nettopp oppstår fordi man som forsker interesser seg for et fenomen eller et problem som er lite utforsket, og som man intuitivt antar det vil være av interesse å etablere kunnskap om. Altså at problemstillingen er relevant. Situasjonen ved UV-fakultetet er og forventes i det alt vesentlige å forbli karakterisert av å være «nysgjerrighetsdrevet med nøkterne budsjetter». Det er likevel av stor betydning at man søker dels å påvirke, dels å innrette seg etter, nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer. Siktemålet er å kunne styrke og utfylle den nysgjerrighetsdrevne forskningen med bidrags- og oppdragsforskning på en balansert måte. Det vises for øvrig også til punkt 7 (grunnforskning vs. anvendt forskning). 4. Disiplinært interdisiplinært: SAB-rapporten er svært tydelig på at de store vitenskapelige fremskrittene i fremtiden vil skje i interdisiplinære fagmiljøer, og at dette vil utfordre institusjonene med hensyn til hvordan man organiserer både forskning og undervisning. Utdanningsvitenskapene er på ingen måte ukjent med problemstillingen, og kan til dels vise til at man fra mange hold knapt anses å representere en disiplin. Fakultetet er rent organisatorisk et konglomerat med tre institutter som har tre svært ulike forhistorier, hvilket skiller oss vesentlig fra alle andre fakulteter ved UiO. Fakultetet har hatt og har fremdeles senterkonstruksjoner som en viktig tilleggskarakteristikk, og har i strid med den alminnelige akademiske tradisjon etablert forskergrupper på tvers av grunnenhetene. Fakultetet tilbyr også tverrfaglige utdanningsprogrammer og har en omfattende interaksjon med praksisfeltet. Fakultetets utfordring er å utnytte sin egenart og ivareta både det historiske grunnlaget for de ulike grunnenhetene og rasjonalet for fakultetets tilblivelse på den ene siden, og samtidig

5 4 ivareta en god posisjon ved et universitet med sterke, klassiske disiplinorienterte tradisjoner på den andre. 5. Konkurranseorientering vs. samarbeidskultur: SAB-rapporten peker på at UiO (som Norden for øvrig) er mer preget av samarbeidsorientering enn av konkurranseorientering, og er videre av den oppfatning at dette vil kunne komme til å bli en ulempe i et marked som er preget av stadig mer konkurranse om ressurser. Dette gjelder konkurranse om forskningsmidler like mye som konkurranse om de beste studentene eller de beste medarbeiderne. UV-fakultetet er i et historisk perspektiv antakelig mer typisk enn atypisk med hensyn til grad av konkurranseorientering. Samtidig har fakultetets fokus på økt publisering og økt eksternt finansiert virksomhet dyrket fram et bevisst forhold til konkurransearenaer. Fakultetet opplever at det har en bevisst holdning til denne dimensjonen og erkjenner at det vil være nødvendig å fortsette utviklingen. Det er imidlertid også slik at det er nødvendig å samarbeide internt for å lykkes i konkurranser. Etablering av forskergruppeordningen er det mest fremtredende grepet fakultetet har gjort for å styrke konkurranseevnen, samtidig som dette også understøtter utvikling av samarbeidskulturer. Det vurderes som avgjørende viktig for fakultetets fortsatte suksess at forskergruppene fortsetter å utvikle seg langs de hovedlinjer man har sett siden de ble dannet. Etablering av den nasjonale forskerskolen i utdanningsvitenskap (NATED) er et annet eksempel på en konstruksjon som både har fremmet kvalitet og styrket konkurranseevne, samtidig som det har vært en nasjonal arena for samarbeid. 6. Innoverskuende vs. utoverskuende kultur: SAB-rapporten karakteriserer UiO som et primært innoverskuende universitet. Eksternt orienterte aktiviteter etableres først og fremst når dette støtter opp under de strukturene som er etablert (organisatorisk og mht. arbeidsformer og samfunnsrollen man har). Dette gjør at man potensielt ikke utnytter de innsikter som oppstår utenfor universitetet, og derfor ikke posisjonerer seg strategisk godt for å utnytte muligheter og svare på trusler som oppstår. For å plassere fakultetet på denne aksen er det nødvendig å se at fakultetet er i en utvikling, der man orienterer den faglige virksomheten sterkere i retning av klassisk synliggjøring av forskningsvirksomhet (publisering av vitenskapelige artikler) ikke minst for å få styrket sin legitimitet som forskningsmiljø både internt ved UiO og eksternt (jfr. punkt 4). På den annen side er etableringen av CEMO et eksempel der fakultetet har respondert på eksternt påtrykk og etablert en virksomhet som både i sin organisering og interaksjon internt og eksternt er noe atypisk.

6 5 Det kan være en god beskrivelse av fakultetet at det er utoverskuende og endringsvillig, men samtidig i en fase der ytre påvirkning har ført til en erkjennelse av at man på noen områder har behov for å nærme seg forskningsmiljøer med lengre akademiske tradisjoner. Dette gjør at vi kanskje ikke fremstår som utoverskuende i SAB-rapportens forstand. Forsknings- og utdanningsfokus 7. Grunnforskning vs. anvendt forskning: SAB-rapporten vurderer at UiO har en generelt god balanse mellom grunnforskning og anvendt forskning. Det er fakultetsledelsens vurdering av dette også gjelder UV-fakultetet. Det vises her også til drøftingen under punkt 4 (nysgjerrighetsdrevet vs. relevansdrevet forskning). 8. Selektivitet vs. tilgjengelighet i utdanningen: UiO karakteriseres som et universitet som helt tydelig prioriterer tilgang til utdanning over kvalitet og eksklusivitet. Dette henger dessuten sammen med politiske føringer (at utdanning skal være gratis) og med finansieringssystemet (der det gis monetære incentiver for volum, uavhengig av kvalitet). SAB-rapporten uttrykker også stor bekymring for de store frafallstallene (herunder studenter som slutter på ett program for å begynne på et annet). UV-fakultetet skiller seg ikke vesentlig ut fra andre fakulteter på dette punktet, og det er klart at det er et stort press på fakultetet som landets største utdanningsinstitusjon for lektorer og spesialpedagoger. Fakultetet vurderer det som uaktuelt å begrense opptaket til studiene gjennom å redusere opptakskvoter eller innføre høyere opptakskrav. Det er likevel både ønskelig og rom for å jobbe systematisk med både studiekvalitet og frafallsproblematikk. Eksterne forhold 9. Avhengighet vs. autonomi: SAB-rapporten peker på det paradoksale i at norske universiteter nyter en stor formell autonomi gjennom et lovverk som beskytter eksplisitt mor ekstern, faglig styring og som gir institusjonene suveren rett til å beslutte styringsform, oppdeling i avdelinger. Samtidig peker rapporten på at finansieringen av norske universiteter er sterkt politisert i og med at en så stor andel av inntektene kommer i form av statlige bevilgninger som det er knyttet sterke føringer til. Man peker dessuten på at det i Norge knapt finnes tilgang på risikokapital for universitetene. Beskrivelsen over er dekkende også for UV-fakultetet, og det er dessuten vanskelig å se for seg hva fakultetet kan foreta seg for å endre situasjonen. På den annen side er det heller ikke åpenbart at fakultetet pr. i dag opplever problematiske politiske bindinger på inntekter eller andre ressurser.

7 6 Styring og ledelse 10. Desentralisert vs. sentralisert autoritet: Denne dimensjonen omfatter både grad av (de)sentralisert organisering og beslutningsmyndighet, samt i hvor stor grad beslutninger fattes kollektivt. SAB-rapporten peker på nødvendigheten av ikke å velge én løsning for alle prosesser ved institusjonen, men snarere på behovet for å tilpasse de formelle strukturene til det som skal besluttes. UiO vurderes her å være for monolittisk i sine strukturer, med lite fleksibilitet. Generelt karakteriseres organisasjonen som desentralisert og kollektivt orientert. UV-fakultetet vurderer at den generelle beskrivelsen av organisasjonen som «desentralisert og kollektivt orientert» som dekkende. UiOs fakulteter forvalter i det alt vesentlige sin forskning og sine studietilbud selvstendig, og det er vedtatt at «nærhetsprinsippet» skal være styrende for hvordan man nærmer seg ulike organisatoriske spørsmål ved universitetet. UV-fakultetet har bevisst delegert forvaltning og drift av både studieprogrammer og forskergrupper videre til instituttene. Fakultetets primære funksjoner er å fungere strategisk på fagområdets vegne, det fungerer koordinerende mellom grunnenhetene, det er en ressursenhet med spisskompetanse på formell forvaltning, og det tilbyr administrative fellestjenester på områder der instituttene ville blitt både drifts- og kompetansemessig sårbare hvis de skulle vært autonome. Fakultetet vurderer at den interne organiseringen er god, samtidig som man er i en løpende dialog med grunnenheter og med UiO sentralt om forhold som kan vurderes endret. Andre forhold SAB-rapportens analyse av UiOs posisjon og utviklingspotensial omtaler ikke eksplisitt hvorden universitetet bør imøtekomme forventninger og implisitte forpliktelser til også å ivareta et samfunnsansvar jfr. kapittelet «Et samfunnsengasjert universitet/fakultet» i både UiOs og fakultetets strategiske planer. SAB-rapporten adresserer heller ikke eksplisitt spørsmålet om hva teknologiutviklingen i samfunnet gjør med universitetet, og hvordan denne kan og vil påvirke måtene man både forsker og underviser på. Begge disse forholdene har etter fakultetsledelsens vurdering behov for en utdyping i forbindelse med fakultetets revisjon av sin strategiske plan.

8 7 Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar dekanens orientering til etterretning. Endelig forslag til tilleggsdokument til strategisk plan legges fram for fakultetsstyret til vedtak i møtet 10. juni. Med hilsen Berit Karseth (sign.) dekan Bård Kjos fakultetsdirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UiO og er derfor ikke signert. Saksbehandler: Bård Kjos , bard.kjos@uv.uio.no