Vurdering av fakultetets prioriterte forskningsområders forskningsstyrke, relevans og kvalitet

Transkript

1 Vurdering av fakultetets prioriterte forskningsområders forskningsstyrke, relevans og kvalitet Innledning Det er fem år siden UV-fakultetet utarbeidet dokumentet Faglige prioriteringer. Dette dokumentet dannet et viktig grunnlag for utarbeidingen av UVs strategiske plan I UVs prioriteringer fra finner vi fire hovedtiltak definert for forskning: Identifisere spissmiljøer, styrke forskning på tvers av fag- og instituttgrenser, styrke metodekompetansen og etablere et nettverk for arbeidsdeling. Likeledes når det gjelder utdanningsprioriteringer, finner vi følgende tiltak: Styrke programmenes forskningstilknytning, reallokkere studieplasser og konsolidere utdanningsressurser, videreutvikle fakultetets internasjonale profil og styrke lektor- og adjunktprogrammet. I UVs faglige prioriteringer inngår også den tverrfakultære satsningen «Kunnskap i skolen» (KIS). For å styrke forskningen valgte UV følgende åtte prioriterte forskningsområder. I tillegg skulle forskningsfeltet IKT og læring være integrert og gjennomgående i alle disse åtte (se for øvrig vedlegg 1). 1. Klasseromsforskning og fagdidaktikk 2. Organisering, styring og ledelse av utdanningsinstitusjoner 3. Komparative og internasjonale utdanningsstudier 4. Dannings- og utdanningsstudier i et historisk og filosofisk perspektiv 5. Høgere utdanning og arbeidslivslæring 6. Moderne oppvekst: Barn og ungdoms utdanningsforløp 7. Språkutvikling og tekstbasert læring 8. Spesialpedagogisk forsking med vekt på tilpassa opplæring og elever med særskilte behov I 2013 ble det foretatt en gjennomgang av de faglige prioriteringene 2 som konkluderte med at de har hatt en positiv effekt på kvalitetsutviklingen ved fakultetet både med hensyn til forskning og forskningsbasert utdanning. Samtidig ble det understreket at det var faglige grunner til å justere de åtte områdene. Rapporten om fakultetets arbeid med de faglige prioriteringer ble behandlet i fakultetsstyret Se Faglige prioriteringer datert 15. september Se rapporten En viktig premiss for UVs arbeid er også UiOs årsplaner ( , ) hvor videreutvikling av faglige prioriteringer er et viktig tiltak. 1

2 I fakultetets årsplan ble det nedfelt at det skulle foretas en vurdering av prioriterte forskningsområders forskningsstyrke, relevans og kvalitet både i forhold til forskning og utdanningstilbud. Den vurderingen som her legges fram er en oppfølging av dette årsplantiltaket. Hensikten er å vurdere hvorvidt vi går i riktig retning når det gjelder strategiplanens hovedmål om å styrke vår posisjon som ett av de ledende europeiske fagmiljøene innenfor utdanningsvitenskap. En helhetlig vurdering må baseres på tilgjengelig dokumentasjon og analyser der noen sentrale kriterier legges til grunn. I UVs Strategisk plan understrekes det at det må etableres mekanismer for å sikre at faglige prioriteringer gjennomføres på måter som også ivaretar hensynet til nytenkning og kreativitet slik at det skapes rom for nye prioriteringer. I gjennomgangen har vi lagt følgende kriterier til grunn for vurdering av forskningsstyrke: - Antall forskere og forskergrupper med tilknytning til området - Vitenskapelige publikasjoner - Ekstern finansiering fra NFR og EU - Antall doktorgrader - Internasjonal orientering - Samfunnsrelevans - Utviklingspotensialet Selv om vi har disse kriteriene som utgangspunkt er det viktig å påpeke at det å måle forskningsstyrke knyttet til noen definerte områder er langt fra eksakt vitenskap. Vårskjønnsmessige vurdering av det tallmaterialet vi har framskaffet er derfor svært viktig. For eksempel er det ikke klare skott mellom beskrivelsene av de ulike forskningsområdene. Det er også slik at flere av forskergruppene har forskningsaktiviteter knyttet til flere områder og mange forskere er med i mer enn en forskergruppe. Vi mener likevel det er mulig å gi en oversikt over områdenes forskningsstyrke basert på bidrag fra den/de forskergruppen(e) som har sterkest identifisering med områdene. Selv om en enkel kvantifisering knyttet til de ulike kriteriene nevnt over ikke kan gi et fullstendig bilde, danner de kvantifiseringene som er gjort et grunnlag for våre mer helhetlige vurderinger (se vedlegg 2). Når det gjelder utdanningskvalitet er det særlig programmenes tilknytning til de ulike forskningsområdene som gjennomgås. Prioriterte forskningsområder: En gjennomgang Med bakgrunn i kriteriene som er nevnt ovenfor gir vi en beskrivelse av hvert av de prioriterte områdene, samt IKT og læring. 2

3 1. Klasseromsforskning og fagdidaktikk Innenfor dette området står skolens undervisning sentralt. Fagdidaktikk er knyttet til de enkelte fagene, men også til tverrfaglighet og bruk av digitale ressurser. Utviklingen av en innovativ forskningsmetodologi basert på videodokumentasjon har stått sentralt. Forskningsområdet har også hatt til hensikt å gi ny og viktig innsikt i sammenhenger mellom organisering/undervisning og elevenes læringsutbytte. Det er i førte rekke forskergruppen SISCO (Studies of Instruction across Subjects and Competences) som er koblet til dette området. Alle faste tilsatte i forskergruppen er tilknyttet ILS, men flere stipendiater fra IPED har vært knyttet til gruppen. Gruppen har også masterstudenter knyttet til seg. Forskergruppens størrelse er robust og antall doktorgrader de siste årene har vært høyt. Gruppen deltar i NFR-prosjekter og i et nordisk senter for fremragende forsking. Forskergruppens arbeid med videodokumentasjon har vært offensiv og miljøet har mottatt støtte for å utvikle infrastruktur innenfor dette området. Forskergruppen har en tydelig internasjonal orientering der det samarbeides med sterke og prestisjetunge utdanningsinstitusjoner. Omfanget av internasjonal publisering på området er imidlertid relativ lav. I tillegg til SISCO bidrar særlig forskergruppen MESA (Measurement and Evaluation of Student Achievement) til dette området. Områdets tematikk og tilnærmingsmåte inngår også i porteføljen til forskergruppene TEPEC og TransAction. For TEPEC er tilknytningspunktet pedagogisk design og undervisningsmetoder, mens for TransAction er koblingen til didaktikk mindre framtredende da forskningen særlig omhandler studier av unges kontekster for læring og bruk av kulturelle verktøy. Området har en sentral plass i ett av sporene til den nasjonale forskerskolen NATED og har hatt mange av fakultetets stipendiater knyttet til seg. En fakultær professor 2 er ansatt på området. Dette område er styrket de siste fem årene særlig når det gjelder strategisk internasjonalt samarbeid, doktorgradskvalifisering og ekstern inntjening. For å sikre feltets posisjon og forskningskvalitet er det imidlertid behov for økt publisering i internasjonale tidsskrifter av høy kvalitet. Området har høy samfunnsmessig relevans og forskningen bidrar til en sterkere forskningstilknytning i lærerutdanningsprogrammene. Sentret for fremragende lærerutdanning (PROTED) er en viktig aktør i dette arbeidet som ikke minst kan bidra til å videreutvikle områdets innovative profil. 3

4 2. Organisering, styring og ledelse av utdanningsinstitusjoner Oppskrivingen av dette området rettet seg mot grunnopplæringen. I områdebeskrivelsen fremheves utdanningsledelse som forskningsfelt innenfor skoleforskning. Forskning om skoleledelse som profesjon, kunnskapsutvikling i arbeidslivet, styring og ansvarliggjøring sees i relasjon til mer makroorientert forskning om offentlig forvaltning, organisasjonslæring og læreplanutvikling i skolen. Forskningsfeltet sikter mot å gi ny og viktig innsikt om sammenhenger mellom læringsresultater og ledelses-, styrings- og organiseringsformer innenfor utdanningssystemet. Forskergruppen CLEG (Curriculum Studies, Leadership and Educational Governance) konsentrer sin innsats mot dette området. Denne forskergruppen er middels stor, publiseringsgraden er relativ høy, men kun en doktorgradskandidat innenfor denne gruppen har disputert. Gruppens medlemmer deltar i / leder NFR-prosjekter og inngår også i et mindre EU-prosjekt. Forskergruppens medlemmer deltok i oppdragsforskningen i forbindelse med den statlige evalueringen av Kunnskapsløftet. Gruppen involver forskere fra ILS og IPED. CLEG har etablert relativt stabile samarbeidsrelasjoner med forskere fra andre nordiske og internasjonale institusjoner. Forskergruppen TEPEC (Teacher Professionalism and Educational Change: Practices, Purposes, Policies) bidrar til dette området gjennom fokusområdet «Studier av utdanningspolitikk, ledelse og organisasjonsutvikling». Et sentralt forskningstema innenfor TEPEC er analyse av endrede styringssystemer med en særlig vekt på betydningen av nye testregimer. TEPEC involverer kun forskere fra ILS. Områdebeskrivelsen retter seg som nevnt mot grunnopplæringen, men vi finner tematikken styring og ledelse også i gruppen HEIK som bidrar til UVs forskningskompetanse innenfor dette området når det gjelder høyere utdanningsinstitusjoner. Området har en sentral plass i et av sporene til den nasjonale forskerskolen NATED. En fakultær professor 2 er ansatt på området. Områdets potensiale er stort dersom hele utdanningssystemet trekkes inn. Potensiale for EU midler er avhengig av tydeligere prioriteringer i internasjonalt samarbeid. Publisering knyttet til området er relativ god, men andelen publiseringer i internasjonale tidsskrifter på nivå 2 er relativ lav. Områdets robusthet er avhengig av at man evner å skape synergier mellom fakultetets forskergrupper som bidrar inn mot området. Området har høy samfunnsmessig relevans og flere av UV-fakultetets forskere har inngått/inngår som dialogpartnere ved utforming av en kunnskapsbasert utdanningspolitikk. Området bidrar særlig til forskningsforankringen av utdanningsprogrammene utdanningsledelse ved ILS og studieretning Kunnskap, utdanning og læring ved IPED. CLEG tilbyr regelmessige seminarer for masterstudenter. 4

5 3. Komparative og internasjonale utdanningsstudier Etableringen av dette området knyttes direkte til UV-fakultetets engasjement i store internasjonale undersøkelser (slik som PISA, TIMSS, ROSE, ICCS, TEDS). I følge områdebeskrivelsen har UV-fakultetet en unik kompetanse nasjonalt og internasjonalt på kvantitative utdanningsstudier og psykometriske analyser av kunnskap og holdninger. Forskningsområdet inkluderer også kvalitative og mer dybdeorienterte studier der man undersøker nærmere hvordan man kan forklare resultatene elevene oppnår i ulike fag, og hva som er skolens bidrag til det som elevene har lært. Slik området er definert er det særlig forskergruppen MESA (Measurement and Evaluation of Student Achievement) som bidrar. I denne gruppen er alle faste tilsatte tilknyttet ILS. Gruppens forskning er i hovedsak knyttet til prosjektene som inngår i EKVAs prosjektportefølje. De fleste av disse prosjektene finansieres av Utdanningsdirektoratet og Utdanningsetaten i Oslo. Gjennom det nylig etablerte Centre for Educational Measurement, CEMO, har dette område fått en meget sterk faglig tilvekst særlig rettet mot psykometri og pedagogiske målinger. Komparative studier utføres også av forskere knyttet til andre forskningsgrupper. En del av disse studiene er av mer kvalitativ art og tilfører kompetanse om nasjonale og kontekstuelle forhold. Blant annet inngår HEIK i komparative forskningsprosjekter som er finansiert av NFR og TextDIM har deltatt i en EU finansiert komparativ studie av leseutvikling i 4 land. Områdets publiseringsprofil har så langt i hovedsak vært nasjonal og andelen publisering i nivå 2 tidsskrifter er relativ lav. Både en sterkere vektlegging av betydningen av internasjonal vitenskapelig produksjon innenfor MESA, etableringen av CEMO, økt antall av komparative studier innenfor de andre forskningsområdene, tyder imidlertid på at området peker seg ut som viktig i UV-fakultets profilering. Samtidig er det grunn til å spørre om dette området, slik som IKT og læring, mer er et tverrgående forskningsfelt som ikke minst angår forskningsområdenes metodiske styrke. Området har høy samfunnsmessig relevans og er viktig for UVs utdanningsprogrammer. Det er likevel et spørsmål om forskningen og særlig metodekompetanse integreres godt nok i programmene. 4. Dannings- og utdanningsstudier i et historisk og filosofisk perspektiv Fakultetet har forskningsmiljøer som over flere tiår har opparbeidet en betydelig kompetanse i historiske, idehistoriske og filosofiske tilnærminger til studiet av danning og utdanning. Disse studiene gir en historisk bakgrunn for og et metaperspektiv på pedagogisk forskning og praksis og reiser viktige grunnlagsspørsmål. I presentasjonen av området er det filosofiske og historiske studier i pedagogikk rettet mot barnehagen og skolen som er i forgrunnen. 5

6 Den sentrale forskergruppen som dekker dette området er HumStud-gruppen (Humaniorastudier i pedagogikk), og området er særlig forankret ved Institutt for pedagogikk og i en allmennpedagogisk vitenhistorie. Den utdanningshistoriske forskningen innenfor dette område har særlig vektlagt skolen og har i stor grad hatt en nasjonal orientering. Dette preger publiseringsprofilen til dette området. De mer filosofiske temaene og deler av det idehistoriske feltet har derimot hatt en sterkere internasjonal forankring. Dette ser vi i den relative andelen av publisering på nivå 2. Området har i perioder hatt relativt mange ph.d kandidater. Tematikk knyttet til institusjonshistorie, danning og demokrati inngår som viktige kunnskapsfelt for andre forskergrupper, slik som HEIK, TEPEC og CLEG. Området er ikke representert i den nåværende nasjonale forskerskolen NATED, men forskere innenfor dette området har hatt ansvar for opprettelse av Forskerskolen Humaniorastudier i pedagogikk ( ) som var en nasjonal forskerskole for å styrke de delene av pedagogisk forskning som lett faller utenfor programforskningens nyttekriterier. Vårt inntrykk er at dette området kjennetegnes av mange enkeltprosjekter, men mangler større prosjekter som kan gi ekstern inntjening innenfor NFRs og EUs tematisk satsninger. For landets største utdanningsvitenskapelige miljø innen pedagogikk og spesialpedagogikk er det av stor betydning å ivareta forskning innen dette området. Slik forskning er avgjørende for at vi kan ivareta og utvikle fakultetets vitenskapelige refleksivitet. Området er særlig knyttet til masterprogrammet i pedagogikk, først og fremst allmennpedagogikk. HumStud-gruppen tilbyr regelmessige seminarer for masterstudenter. 5. Høyere utdanning og arbeidslivslæring Områdets overordnede fokus omhandler hvordan endringer i politiske, økonomiske og sosiale forhold virker inn på høyere utdanning og arbeidslivslæring. Det omfatter studier av universitetet som institusjon, nærstudier av undervisningsvirksomheten, studier av hvordan ny teknologi tas i bruk i utdannings og læringssammenheng, og studier av hvordan kunnskapsutvikling og læring samspiller i ulike yrkesfelt og i individers livsløp over tid. Det er to forskergrupper som særlig arbeider innenfor dette området, HEIK (Higher Education: Institutional dynamics and Knowledge Cultures) og FALK (Forskergruppe for studier av arbeidslivslæring i kunnskapssamfunnet). Begge disse gruppene framstår som robuste og relativt store. Mens HEIK er en IPED-gruppe har FALK medlemmer fra både IPED og ILS. Begge er plassert ved IPED. Forskningen knyttet til dette området er internasjonalt orientert og forskerne inngår i etablerte forskningsnettverk nordisk og nasjonalt. Publiseringen innenfor området er svært høy og kjennetegnes av publisering i internasjonale tidsskrift og internasjonale antologier. Andelen publisering på nivå 2, er relativt høy. Høsten 2014 var UV vertskap for The 7 th EARLI SIG 14 6

7 Conference on Learning and Professional Development med ca. 200 deltakere arrangert av forskere fra FALK, HEIK og InterMedia. Det er flere NFR prosjekter innenfor dette området og det er et potensiale for EU finansierte prosjekter. Området, spesielt høyere utdanning, har en internasjonal profil når det gjelder stipendiater. Områdets profil er bredt og tverrfaglig i sin karakter. Styrken ved dette er at området åpner opp for forskning i grenseflatene mellom undervisning, utdanning og arbeidsliv som antas har høy samfunnsmessig relevans. Men på en andre siden kan bredden på områdets teoretiske og forskningsmessige profil gi utfordringer i arbeidet med å utvikle et internasjonalt spissmiljø. Området har en sentral plass i ett av sporene i den nasjonale forskerskolen NATED og har hatt mange av fakultetets stipendiater knyttet til seg. En fakultær professor 2 er ansatt på området. Dette område har høy relevans for FUPs virksomhet knyttet til universitetspedagogiske kurs og konsultasjon. Området har også høy relevans for utdanningsprogrammene utdanningsledelse, studieretningen KUL ved IPED og masterprogrammet Higher Education. FALK arrangerer regelmessige seminarer for masterstudenter. 6. Moderne oppvekst: Barn og ungdoms utdanningsforløp Forskningsfeltet retter seg spesielt mot samspillet mellom skolen og andre arenaer og virksomhetsformer barn og unge deltar i gjennom analyser av hvordan de lærer og skaper kunnskap innenfor og på tvers av ulike kontekster som skole, hjem og mellom fysiske og virtuelle jevnaldringsfellesskap. Det omfatter analyser av barn og unges utdanningsforløp sett i lys av blant annet etnisitet, endringer i familiemønstre og de verdier, normer og virkelighetsforståelser som jevnaldringsnettverk representerer. TransAction er den forskergruppen som særlig definerer seg innenfor dette området og deltar i flere NFR prosjekter. Forskergruppen kjennetegnes av deltakelse i etablerte internasjonale nettverk og høy internasjonal publisering. Andelen av publisering på nivå 2 er relativ moderat. Også gruppen InterMedia utfører forskning innenfor dette området. Områdets robusthet er avhengig av at man evner å skape synergier mellom fakultetets forskergrupper som bidrar inn mot området. Området har en sentral plass i et av sporene i den nasjonale forskerskolen NATED og har hatt mange av fakultetets stipendiater knyttet til seg. Det er ingen fakultær professor 2 knyttet til dette området. Dette er et område som har spesielt høy samfunnsrelevans. Barn og unges oppvekstsvilkår er i endring og behovet for forskningsbasert kunnskap er stort. Området har høy relevans for masterprogrammet i pedagogikk. TransAction tilbyr sammen med InterMedia regelmessig seminarer for masterstudenter ved IPED. 7

8 7. Språkutvikling og tekstbasert læring Et hovedfokus er forskning knyttet til hvordan språk, -lese- og skrivekompetanse utvikler seg fra førskole til voksen alder. Ulike komponenter i språk og leseutviklingsprosessen hos barn med en typisk utvikling og barn i ulike risikogrupper står sentralt i forskningsarbeidet. Det rettes i tillegg et spesielt fokus mot tekstforståelse/leseforståelse hos barn, unge og voksne generelt og mot tekstforståelse/ leseforståelse hos barn med minoritetsspråklig bakgrunn spesielt. Forskningsarbeidet knyttes både til en generell kunnskapsutvikling innenfor språk og lesefeltet og til forebyggende tiltak og intervensjoner. Området omfatter studier på alle nivåer fra barnehage til høyere utdanning. Det er to forskergrupper som særlig bidrar inn mot dette området: CLL (Child Language and Learning) og TextDIM (Tekstforståelse - utvikling, opplæring og multiple tekster). Mens CLL er gruppe plassert på ISP, er TextDIM plassert på IPED. Begge disse gruppene representer robuste internasjonale forskningsmiljøer og har mange stipendiater knyttet til seg. Området har en omfattende prosjektportefølje hvor flere er finansiert av NFR. Området har potensial for EU midler. Dette området preges av høy publisering, og utmerker seg spesielt med mange bidrag i ISIregistrerte tidsskrift og publikasjoner på nivå 2. Området har en sentral plass i et av sporene i den nasjonale forskerskolen NATED og har hatt mange av fakultetets stipendiater knyttet til seg. En fakultær professor 2 er knyttet til området. Området har relevans for masterprogrammet i pedagogikk og da særlig innenfor pedagogiskpsykologisk rådgivning og masterprogrammet i spesialpedagogikk med fordypning logopedi. En rekke masterstudenter har skrevet oppgaver innen dette feltet og samarbeidet tett med forskergruppene. 8. Spesialpedagogisk forskning med vekt på tilpasset opplæring og elever med særskilte behov Forskningsinnsatsen på dette området har som hovedmål å avdekke og styrke faktorer og prosesser som fremmer læring, mestring, tilpasset og inkluderende opplæring for personer med særskilte opplæringsbehov. Hovedvekten legges på stimulering, læring og tilrettelegging for dette i barnehager, skoler og institusjoner. Forskningsområdet skal gi ny og viktig innsikt i læringsprosesser, vilkår, og utbytte for barn og unge med ulike typer av særskilte behov. Praksisnær forskning, teori og metodeutvikling er sentrale oppgaver i dette forskningsarbeidet. Området er bredt og favner forskergrupper etablert ved ISP. Disse er TPO (Kvalitetsutvikling av tilpasset opplæring - læreplanarbeid, lærerrollen og skoleledelse), KISP (Kunnskapsgenerering i det spesialpedagogiske praksisfeltet), Adopsjon og migrasjon: læring, identitet og kompetanse og Uro i skolen (Disruptive Behavior in Schools). Flere av disse er 8

9 små forskergrupper med få aktive forskere, og det kan se ut som området nå er inne i en prosess med reorganisering. Området har hatt en forholdsvis beskjeden internasjonal publisering, og andelen publikasjoner på nivå 2 er relativ lav. Internasjonale samarbeidsrelasjoner er sterke innenfor noen av gruppene. Spesielt framheves et samarbeidsprosjekt med Berkeley. For andre grupper er områdets tematikk særlig blitt studert i en nasjonal kontekst. En fakultær professor 2 er knyttet til området. Som forskningsområde er vårt inntrykk at områdets beskrivelse er omfattende og retter seg mot tematikker som rammer inn ISPs undervisnings- og forskningsaktivitet. Slik sett har området stor relevans for ISPs utdanningsprogrammer. Det er likevel slik at området framstår som noe fragmentert og ikke som et helhetlig forskningsområde. IKT og læring som tverrgående forskningsfelt I arbeidet med faglige prioriteringer ble ikke forskningsfeltet IKT og læring beskrevet som et eget område, men ble definert som felt som skulle integreres på tvers av disse. Gjennom InterMedia ( ) har fakultet hatt en omfattende forskningsportefølje innenfor dette feltet. Omtrent 2/3 av forskningen som ble drevet innenfor senteret i perioden var finansiert av NFR og EU 3. Gjennom etableringen av InterMedia fikk forskere ved UV og UiO tilgang til en type kompetanse som muliggjorde forskningsprosjekter der design- og teknologiutvikling inngikk som et viktig kunnskapsfelt. IKT og læring er integrert i flere av de andre forskningsområdene. Dette gjelder særlig områdene 1, 5 og 6. Det er også forskergrupper som har en sterk profil mot IKT og læring. Mens forskergruppen InterMedia har IKT og læring som sitt hovedfokus, finner vi feltet også godt innskrevet i forskergruppene FALK, TransAction og TEPEC. Hovedinntrykket er at IKT og læring synes å ha fungert som et tverrgående tema. Men som forskningsfelt står det i fare for å bli lite synlig. Dersom UV-fakultetet har som ambisjon å framstå som et ledende nasjonalt og internasjonalt forskningsmiljø på dette feltet, kan det være hensiktsmessig å etablere det som et eget prioritert område. Noen kvantitative observasjoner Sammenstillingen nedenfor bygger på en gjennomgang av alle områdene når det gjelder publikasjonspoeng, antall publikasjonspoenger i ISI registrerte tidsskrifter på nivå 2, antall forskere i førsteamanuensis-, professor- og forskerstillinger, antall avlagte doktorgrader, ekstern finansierte prosjekter (se vedlegg). 3 Se Selvevalueringsrapport Statusbeskrivelse, egenevaluering og veien videre for InterMedia, 9

10 Som nevnt innledningsvis er det vanskelig å framskaffe presise tall, blant annet fordi mange forskergrupper og enkeltpersoner bidrar inn mot flere områder. For eksempel har TEPEC mange bidrag som retter seg mot område 2, men også forskning på område 1 og på feltet lærerutdanning som ikke var definert som et prioritert forskningsområde fra starten av. Et annet eksempel er endringen som fusjonen mellom InterMedia og PFI medførte. Slike forhold kompliserer bildet. Vi mener likevel det er mulig å gi en oversikt av områdenes forskningsstyrke. I denne sammenstillingen legger vi vår vurdering av områdenes forskningsstyrke basert på publisering, ekstern finansiering, størrelse og antall doktorgrader i perioden til grunn. I tillegg vil vi kort kommentere internasjonal orientering, samfunnsrelevans og tilknytning til studieprogrammene. Publisering: Områdene 2,5, 6 og 7 har høyest antall publikasjonspoeng i løpet av de tre årene. Område 5 og 7 skiller seg positivt ut når det gjelder publisering i tidsskrifter på nivå 2. For de andre områdene er tallet betydelig lavere. Ekstern finansiering: Områdene 5, 6 og 7 har i perioden hatt rundt 5 eksternt finansierte prosjekter (NFR /EU). I tillegg er det prosjekter utført ved tidligere InterMedia som særlig kan knyttes til område 5 og 6. Område 1 har også for tiden 2 NFR prosjekter, deltar i en nordisk SFF og står på NFRs veikart med en infrastruktur søknad. Størrelse: Områdene 5 og 7 dekkes av 12 til 13 forskere i førsteamanuensis-, professor- og forskerstillinger. Dersom vi regner inn forskere i gruppen TEPEC som særlige bidragsytere mot område 2 (jfr. publikasjonsprofil), dekkes også område 2 av opp mot 12 forskere. Det er likevel her viktig å få fram at denne gruppas forskningsbidrag også er rettet mot lærerutdanning som ikke til nå har vært et prioritert område. Områdene med lavest antall er 4, 6 og 8. I tillegg har forskere fra InterMedia bidratt på områdene 5 og 6 Doktorgrader: Område 1, 5 og 7 har avlagte doktorgrader de siste tre årene. Lavest antall har områdene 3 og 4. Gjennomgang viser at det er et antall avlagte doktorgrader som ikke faller inn under de prioriterte områdene. Disse retter seg særlig mot lærerforskning og lærerutdanning, problemstillinger knyttet til barnehage og utviklingsstudier. Internasjonal orientering: Alle områdene har internasjonal orientering, men styrken varierer. Internasjonalt samarbeid på prosjektnivå finner vi på områdene 1,2, 3, 5,6 og 7. Samfunnsrelevans: Som naturlig er for et utdanningsvitenskapelig fakultet har alle de prioriterte områdene høy samfunnsrelevans. Områdene leverer forskning som har stor betydning for utdanningspolitikk (område 2 og 3) og praksis i skole, utdanning og arbeidsliv (område 1, 2, 5, 6, 7 og 8). 10

11 Potensiale i område 4 ligger i å framskaffe og formidle kunnskap som kan bidra til kritisk refleksjon og meningsdanning. Tilknytning til studieprogrammene: Alle områdene bidrar med forskning som er relevant for fakultetets studieprogrammer. Det er likevel stor variasjon når det gjelder hvor tett de prioriterte områdene er knyttet til studieprogrammene, spesielt på bachelor-nivå. På noen områder organiseres regelmessige seminarer for masterstudenter (områdene 2, 4, 5 og 6). Spesielt på områdene 1, 2, 6, 7 og 8 er det vanlig å knytte masterstudenter til større forskningsprosjekter. Område 1 og 2 har hatt stor betydning for kvalitetsutvikling i profesjonsfaget i lektorprogrammet og PPU og i utdanningsledelse /rektorutdanningen. Likevel kan det se ut som at selv om forskningsområdene leverer kunnskap til studieprogrammene, ligger det et stort utviklingspotensial i å utnytte den faglige spisskompetansen mer systematisk. Spesielt gjelder dette metodekompetansen. I tillegg bør man i langt større grad involvere studenter mer direkte i forskningsaktiviteter. Samlet vurdering Sammenstillingen over viser at områdene 5 og 7 peker seg ut som svært robuste. Dett er områder som har potensiale til å utvikle seg til spissmiljøer og eventuelt oppnå status som sentre for fremragende forskning. Område 6 viser robusthet i publisering og ekstern finansiering, men er sårbart når det gjelder størrelse. Dette viser at området har et potensial, men er avhengig av å utnytte fakultetets kompetanse innen teknologi og læring. Når det gjelder de øvrige områdene ser vi at disse har styrker, men også noen utfordringer. Vi antar at den internasjonale publikasjonsprofilen (nivå 2 og ISI registrerte tidsskrifter) vil spille en stadig sterkere rolle ved for å nå opp i konkurransen om eksterne forskningsmidler fra NFR og EU. For flere av områdene innebærer dette at omfanget av publikasjoner i ISI registrerte tidsskrifter bør øke. Innenfor område 8 er det levert sterke enkeltbidrag, men det framstår ikke som et tydelig og robust forskningsområde. Etter at de prioriterte områdene ble vedtatt har det vokst fram betydelige bidrag rettet mot forskning på lærerutdanning og lærerarbeid. Denne forskningen styrker kunnskapsgrunnlaget og bidrar til å synliggjøre vår posisjon som en attraktiv lærerutdanningsinstitusjon. I dag er dette feltet ikke godt nok ivaretatt i fakultetets prioriterte områder, sett opp mot den kompetansen som etter hvert finnes i miljøet og de eksterne forventninger som stilles til forskningsbasert kunnskapsutvikling på området. Blindern Berit Karseth Dekan Eli Ottesen Prodekan/Studiedekan Monica Melby-Lervåg Forskningsdekan 11