FAKULTETETS GJENNOMGANG AV FAGLIGE PRIORITERINGER

Transkript

1 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Styremøtet Dato: Saksnr..: 2o /3462 SBL FAKULTETETS GJENNOMGANG AV FAGLIGE PRIORITERINGER Notatets bakgrunn og hensikt Det er snart fem år siden UV-fakultetet utarbeidet dokumentet Faglige prioriteringer forankret i Strategisk plan for ved Universitetet i Oslo. Formålet var å få gjennomdrøftet langsiktige faglige perspektiver og fatte vedtak om faglige prioriteringer som skulle være retningsgivende for UiOs videre utvikling. Dette dokumentet var et svært viktig grunnlagsdokument for utarbeidingen av UVs strategiske plan I UVs prioriteringer finner vi fire hovedtiltak definert for forskning: Identifisere spissmiljøer, styrke forskning på tvers av fag- og instituttgrenser, styrke metodekompetansen og etablere et nettverk for arbeidsdeling. Likeledes når det gjelder utdanningsprioriteringer, finner vi følgende tiltak: Styrke programmenes forskningstilknytning, reallokkere studieplasser og konsolidere utdanningsressurser, videreutvikle fakultetets internasjonale profil og styrke lektor- og adjunktprogrammet. I UVs faglige prioriteringer inngår også den tverrfakultære satsningen «Kunnskap i skolen» (KIS). Gjennom arbeidet med faglige prioriteringer samlet fakultetet seg om følgende åtte utvalgte forskningsområder: Klasseromsforskning og fagdidaktikk Organisering, styring og ledelse av utdanningsinstitusjoner Komparative og internasjonale utdanningsstudium Dannings- og utdanningsstudium i et historisk og filosofisk perspektiv Høgere utdanning og arbeidslivslæring Moderne oppvekst: Barn og ungdoms utdanningsforløp Språkutvikling og tekstbasert læring Spesialpedagogisk forsking med vekt på tilpassa opplæring og elever med særskilte behov Forskning knyttet til IKT og læring var ment å skulle være integrert og gjennomgående inn mot alle de åtte prioriterte områdene (se Det utdanningsvitenskapelige fakultet Kontoradr.: Sem Sælands vei 7 Helga Engs hus, 3. etasje Telefon: Telefaks: postmottak@uv.uio.no

2 2 I tillegg til dokumentet Faglige prioriteringer, ble det også utarbeidet et notat hvor det planlagte arbeidet for implementering av faglige prioriteringer i perioden ble beskrevet. Evalueringsprosessen Universitetet i Oslo har i Årsplan , tiltak 2, bedt fakultetene om å foreta en gjennomgang av de faglige prioriteringene innen utløpet av I gjennomgangen er fakultetene bedt om å ta utgangspunkt i vurderinger av status og erfaringer med gjennomføring, med vekt på følgende spørsmål: Hvilke virkemidler har vi benyttet og hva er våre erfaringer? Hvilke hindringer for å gjennomføre faglige prioriteringer har vist seg særlig krevende? I hvilken grad har gjennomføring av faglige prioritering gitt bidrag til kvalitetsutvikling og faglig fornyelse? Enhetene ble av fakultetet også bedt om å foreta en vurdering av om fakultetets åtte faglige prioriterte områder også er dekkende i dag, og om det er behov for enkelte justeringer. Intensjonen med denne siste vurderingen var ikke å sette i gang med større endringer, men å åpne for at det skal være mulig å foreta noen justeringer ut fra det faktum at det nå er om lag fem år siden de faglige prioriterte områdene ble definert og beskrevet første gang. Saken med prosess og tidsplan ble presentert for Fakultetsstyret i møtet 21. mars Styret ble presentert for en tidsplan, bl.a. utmeislet etter diskusjonen i dekani ledermøtet slik: 1. Instituttene legger fram resultat av eget arbeid innen Saken drøftes i fakultetets ledelse med høring til enhetene Enhetene får frist til med å kommer med sine høringssvar 4. Fakultetet legger fram resultat av gjennomgangen i styret i møtet Fakultetet har hatt flere runder med enhetene i saken, både gjennom drøftelser i dekani ledermøter før saken ble oversendt enhetene (21. februar og 4. april for å finne fram til en felles forståelse av det oppdraget fakultetet har fått), skriftlige uttalelser fra enhetene med frist samt drøftelser i fakultetets råd for forskningssaker i møtet I dette notatet presenteres instituttenes svar på de nevnte spørsmålene, fakultetsledelsens oppsummeringer og vurderinger og konklusjoner knyttet til videre arbeid. Det videre arbeidet knyttes særlig inn mot årsplan

3 3 Enhetenes tilbakemeldinger Nedenfor følger en gjennomgang av de tre spørsmålene som UiO sentralt har stilt fakultetene, og som fakultetet har bedt enhetene svare på med utgangspunkt i egne erfaringer og lokale forhold. Spørsmål 1: Hvilke virkemidler har vi benyttet og hva er våre erfaringer? Følgende fakultære tiltak har vært iverksatt: Etablere en forskergruppeordning med forskergrupper på tvers av instituttgrensene. Ordningen vurderes separat i 2013, i en egen prosess. Fokus på et økt omfang av vitenskapelig publisering, bl.a. gjennom en forsterket incentivordning i fakultetets budsjettfordelingsmodell. Fokus på å styrke kvaliteten på søknader om eksterne midler (NFR/EU), blant annet gjennom utlysning av strategiske midler for støtte til søknadsskriving. Krav om at rekrutteringsstillinger som hovedregel skal knyttes opp mot faglig prioriterte områder og/eller etablerte forskergrupper. Bruk av professor II-ordningen rettet mot prioriterte forskningsområder og forskergrupper.strategiske områdene er prioritert. Som ledd i styrkingen av forskningsbasert utdanning, har fakultetet også etablert en ordning med masterstipend for å styrke masterstudentenes tilknytning til fakultetets forskergrupper. I tillegg kommer eventuelle lokale virkemidler som er tatt i bruk ut over de nevnte fellestiltakene. Institutt for spesialpedagogikk (ISP): Forskergruppeordningen Etablering av forskergruppene har representert en kvalitetsutvikling, faglig fornyelse og økt publisering. Generelt har ordningen virket positivt. ISP har imidlertid kommet relativt dårlig ut rent finansielt fordi de aller fleste forskergruppene instituttet er involvert i, er på nivå 3. Lav bemanning, få seniorer og manglende robusthet har ført til at forskergruppene, med ett unntak, ikke har oppnådd høyere rangering enn nivå 3. Det har vært vanskelig å få gehør fra forskergruppene om sammenslåing av små grupper. Nivåinndelingen av forskergruppene på tre nivå bør vurderes, og ISP stiller spørsmål om ikke to nivåer tilstrekkelig. Publisering incentiver i budsjettmodellen

4 4 ISP har fått økte inntekter de siste årene på grunn av finansieringsmodellen (4-dobling av sats). Ordningen med forskergrupper har bidratt til økt publisering, men inititativene og innsatsen fra personalet, foruten tellekantsystemet, har også spilt inn. Ekstern finansiering For å lykkes med innhenting av eksterne midler er man avhengig av programprioriteringene i NFR og EU. Aldersammensettingen i det vitenskapelige personalet og trøtthet etter mange års krevende innsats under dårlige økonomiske forhold, fører til færre inititativ i søkeprosesser. Ved nytilsettinger legges det stor vekt på å motivere for skriving av søknader med tanke på ekstern finansiering. Det stilles spørsmål fra forskergruppelederne om ISP bør tilsette fagpersonale som har som oppgave å arbeide med søknader om eksterne midler. Professor II-ordningen Ordningen med interne professor II-ere har virket stimulerende, og det er en rimelig investering i krevende tider. Særlig stipendiater og veilededre på doktorgradsprogrammet har hatt stor nytte av professor II-erne. Det kreves imidlertid oppfølging av professore II erne når de er ved instituttet/fakultetet, og det bør settes av ressurser til sosiale tiltak. Masterstipend Masterstipend er en velment ordning som ikke har fungert som ønsket ved ISP. Tidspunktet for utlysning passer dårlig for instituttets mastergradsstudenter. Det bør vurderes om ordningen bør endres slik at student og veileder kan søke sammen. Lokale virkemidler De lokale økonomiske virkemidlene oppleves som positive. Instituttet har, etter hvert som en har fått kontroll på økonomien, økt småforskmidlene betraktelig (nå i året). I tillegg disponerer den enkelte vitenskapelig ansatte et annum på kr , og kan søke om strategiske forskningsmidler på inntil kr årlig. Disse midlene styrker den enkelte forskers/forskergruppes muligheter til forskning og publisering. Gjennom lokale stimuleringsmidler kan de aller fleste holde mindre prosjekter i gang. Det vurderes som viktig at instituttet selv har rimelig med småforskmidler til fordeling mellom forskere. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS): Forskergruppeordningen Forskningsstrategisk vurderer ILS forskergruppeordningen som et særlig godt virkemiddel for å foreta faglige prioriteringer. Blant de faglig prioriterte områdene er vitenskapelig tilsatte på ILS først og fremst engasjert i Klasseromsforskning og fagdidaktikk, Organisering, styring og ledelse av

5 5 utdanningsinstitusjoner og Komparative og internasjonale utdanningsstudier gjennom forskergruppene SISCO, CLEG og MESA. Et eksempel på betydningen av de faglige prioriteringene er satsningen på utdanningsledelse som undervisnings- og forskningsfelt. Gjennom flere år har ILS hatt som en nasjonal og regional oppgave å tilby skolelederutdanning og anerkjennes i dag som et sentralt nasjonalt forskningsmiljø for utdanningsledelse. Med støtte i fakultetets faglige prioriteringer er utdanningsledelse markert som et viktig forsknings- og undervisningsområde og som en av instituttets prioriterte oppgaver. De faglige prioriteringene forankret i Strategisk plan for har ikke på samme måte omfattet lærerutdanningen, som utgjør en betydelig del av kjernevirksomheten på instituttet, og som er en nasjonal oppgave og et samfunnsansvar. Dette fagområdet er derfor gitt prioritet på instituttet i tillegg til de øvrige faglige prioriteringene gjennom opprettelsen av forskergruppen Tepec, Teacher Professionalism and Educational Change, fra 2010 og etableringen av ProTed, Nasjonalt senter for fremragende lærerutdanning, fra 2011 i et samarbeid med UiT. Lærerutdanning er også et sentralt forskningsområde for forskergruppen SISCO. Dermed er det lagt et grunnlag for at lærerutdanningen, som en nasjonal oppgave, kan prioriteres faglig gjennom både forskning og undervisning, og for at utviklingen av selve lærerutdanningen og av forskningen på denne kan integreres i større grad og slik bidra til kvalitetsheving. Instituttets prioritering av lærerutdanningen har vært målrettet og vil kunne bli ytterligere styrket ved at instituttet har overtatt ansvaret for forvaltningen av Lektorprogrammet. Dette kan ses som et eksempel på den sterke innsatsen og styringen som kreves for at faglige prioriteringer skal kunne gjennomføres. Publisering, eksternfinansiering og professor II-stillinger I forskergruppene foretas det et betydelig arbeid for å fremme publisering, utforme høyt kvalifiserte søknader om eksterne midler og skape et stimulerende miljø for postdoktorer, stipendiater og til en viss grad for masterstudenter. Fakultetets insentiver i form av strategiske midler for støtte til søknadsskriving, fordeling av postdoktorer og stipendiater og bruk av professor II-stillinger vurderes som godt egnet til å styrke dette arbeidet. Etableringen av CEMO, Centre for Educational Measurement, fra 2012 forventes dessuten i tiden framover å kunne styrke metodekompetansen i forskergruppene og heve kvaliteten på metodeundervisningen i forskeropplæringen og i mastertilbudene. Lokale virkemidler Av stor betydning for gjennomføringen av de faglige prioriteringene på ILS vurderes dessuten fordelingen av postdoktorer og stipendiater sammen med bruken av prøveforelesninger og intervjuer i tilsettingen i faste forsknings- og undervisningsstillinger. ILS har tidligere hatt en praksis med tilsetting i universitetslektorstillinger ved siden av førsteamanuensis- og professor-

6 6 stillinger. I de senere årene er tilsettingene forbeholdt de to sistnevnte stillingskategoriene, og det gjøres et betydelig arbeid for å redusere midlertidighet. Eksterne undervisnings- og forskningsoppdrag forutsetter likevel en viss tilsetting i midlertidige stillinger. Sammen med endringer i tilsettingsprosedyrene vurderes tilsettingene i faste undervisnings- og forskningsstillinger som vesentlig for å kunne gjennomføre de faglige prioriteringene på instituttet. Institutt for pedagogikk (IPED) Forskergruppeordningen Om virkemidler og erfaringer kan vi si at instituttet også har støttet opp om fakultetsfinansierte forskergrupper med ytterligere økonomiske og faglige ressurser. Instituttet har også med egne midler støttet egne forskergrupper med håp om at dette skulle lede til å bli kvalifisert for fakultetsstøtte. Lokale virkemidler Mens det viktigste området i følge IPED, har kanskje vært løpende styrediskusjoner om stillingsutlysninger for faste stillinger, og rullerende langtidsbemanningsplan(er), og utlysinger og allokeringer av rekrutteringsstillinger. I den grad det har vært interessemotsetninger og uenigheter, har iallfall faglige prioriteringer til en viss grad tvunget fram klarere og eksplisitt fokus. Mens den viktigste erfaringen er samspillet mellom faglige prioriteringer og forskergrupper (med høy legitimitet), og de miljø-løft som har kommet i pågående forskning og publisering. Det har riktignok blitt et instituttanliggende å ha et særlig øye for det mindretall av medarbeidere som blir stående mellom prioriterte områder og forskergrupper, av ulike (gode) grunner. Fakultetsledelsens oppsummering Gjennomgangen viser at instituttene på et overordnet nivå vurderer virkemidlene som svært positive. Det er særlig forskergruppeordningen, publiseringsincentiver i budsjettmodellen, bruk av professor 2 og allokering av rekrutteringsstillinger, som trekkes fram. Tilbakemeldingene viser også at instituttenes egne virkemidler både har vært knyttet til å styrke de faglige prioriteringene og samtidig styrke forskningsarbeidet for ansatte som ikke inngår i de fakultære forskergruppene. Spørsmål 2: Hvilke hindringer for å gjennomføre faglige prioriteringer har vist seg særlig krevende? Institutt for spesialpedagogikk (ISP): Fakultetets krav om robusthet for forskergruppene er krevende på grunn av bemanningssituasjonen som har vært lav i lengre tid (er under oppbygging nå).

7 7 Det er noe uklart hvordan forskergruppene er knyttet opp til de faglige fordypningene på mastergradsnivå. Men det presiseres at man langt på vei har lykkes med å knytte forskning og undervisning sammen i den veiledningen enkelte forskergrupper gir i forbindelse med studentenes masteroppgaver. Det er få forskere som har fått tildelt eksterne midler den senere tiden, og mangel på finansiering er en hindring for gjennomføring av større forskningsprosjekter. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS): Det som først og fremst anses som en hindring i gjennomføringen av faglige prioriteringer, er instituttets relativt lave faste bemanning sett i forhold til den høye undervisningsintensiteten. Særlig er staben av professorer liten, og de faglige prioriteringene har vært gjennomført med en betydelig arbeidsbelastning på enkeltpersoner. Insentivene i budsjettmodellen har bidratt til å øke fokuset på omfanget av og nivået på publiseringen, men dette insentivet sammen med de øvrige fakultære virkemidlene vurderes ikke som tilstrekkelig til å styrke gjennomføringen av prioriteringene. Institutt for pedagogikk (IPED) IPED gir ikke en direkte tilbakemelding på spørsmål om hindringer for gjennomføring, men peker på at innenfor en gjennomgående positiv utvikling er det først og fremst den «utålmodige» som vil peke ut hindringer for å gjennomføre faglige prioriteringer. Mens noen av forskergruppene gjennomgående tar bredt ansvar for miljøbygging på det mere allmenne fagområde som ligger i beskrivelsene av prioriterte områder, er det andre grupper som framstår mer smale og eksklusive ved sterk fokus rettet mot egen forskning, kanskje med gode eksterne bevilgninger, uten at det tas særskilt ansvar for oppbygging av et varig fagmiljø med sterke relasjoner til masterstudenter og studieprogrammer. IPED er bekymret for at en for smal orientering, som kan være helt legitimt og til tider nødvendig for vitenskapelig framgang, har noen negative virkninger som instituttledelsen ikke har virkemidler til å rette opp. Dette mener IPED at det er nødvendig å komme tilbake til i evalueringen av forskergruppene. Fakultetets oppsummering De hindringene som særlig trekkes fram fra ILS og ISP knytter seg til bemanningssituasjonen. I tilbakemeldingene kommer det også fram at det er en utfordring å sikre god sammenheng mellom de prioriterte forskningsområdene og utdanningsprogrammene. UV har en relativ stor programportefølje som krever faglig forpliktelser og engasjement knyttet til relativt brede områder. Spørsmål 3: I hvilken grad har gjennomføring av faglige prioritering gitt bidrag til kvalitetsutvikling og faglig fornyelse?

8 8 Institutt for spesialpedagogikk (ISP): Instituttet har ikke konkret besvart dette punktet. Imidlertid kommer det tydelig fram under gjennomgangen av virkemidler at ISP vurderer fokuset på faglige prioriteringene som et positivt grep. Ut fra deres gjennomgang av de åtte prioriterte områdene ønskes imidlertid enkelte justeringer slik at flere faglige områder også åpner for deres prioritet av forskning. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS): I hovedsak har de faglige prioriteringene bidratt til ekstern finansiering av større prosjekter og til profilering av fagområdene og de sentrale delene av virksomheten på ILS. Fagmiljøet i Enhet for kvantitative analyser har gjennom forskergruppen MESA bidratt med en rekke sekundæranalyser i tillegg til primæranalysene knyttet til oppdragsforskningen samt med kunnskap til lærer- og skolelederutdanningen, samtidig som det er utviklet et visst faglig samarbeid med de andre forskergruppene, særlig med SISCO gjennom prosjektene PISA+ og LISA. Fagmiljøet i utdanningsledelse har gjennom internt samarbeid skapt god kvalitet, forskningsforankring og sammenheng i de ulike delene av masterprogrammet i utdanningsledelse og i rektorutdanningen. Det har vært noe samarbeid over instituttgrenser, men i varierende grad. Dessuten har de faglige prioriteringene synliggjort hvilke områder som ikke har vært tilstrekkelig prioritert, og dette gjelder først og fremst lærerutdanningen. Instituttets egen prioritering av denne utdanningen har bidratt til økt forskning på dette feltet, etablering av forskergruppen Tepec og til et betydelig arbeid med å heve studiekvaliteten. Gjennom etableringen av ProTed og arbeidet i dette senteret er det skapt bredere kontaktflater mellom de ulike fagområdene på instituttet. Det iverksettes raskt tiltak for fornyelse av lærerutdanningen, det samarbeides godt over fakultetsgrenser, og samarbeidet med UiT gir nye impulser. Med både instituttet og senteret involvert i universitetsskolene, styrkes dette arbeidet, og det utvikles en lærerutdanning med teknologirike lærings- og undervisningsformer. Senteret er i ferd med å utvikle innsikt i betydningen av FoUarbeid i lærerutdanningen og med å forankre den i et teoretisk og analytisk perspektiv, samt utvikle indikatorer på gode praksiser. Instituttets vurdering er at de faglige prioriteringene først og fremst kan gi retning til og profilere undervisnings- og forskningsmiljøer, og at forskergruppeorganisering, senteretablering, tilsettingsprosedyrer og bemanning er de fremste virkemidlene for å gjennomføre kraftfulle prioriteringer som kan heve kvaliteten på både forskning og undervisning og bidra til faglig fornying. Institutt for pedagogikk (IPED)

9 9 Bidragene til kvalitetsutvikling og faglig fornyelse ligger i samspillet mellom faglige prioriteringer og forskergruppene. IPED peker på at det tettere faglige gruppelivet har ført til gjensidig kollegial lesing av tekster, og på andre måter bidratt til sterk økning i publiseringsnivået, og en økende suksessrate i konkurranse om eksterne forskningsbevilgninger. Det er vanskelig å peke på faglig fornyelse da dette er noe som skjer i lengre tidsspenn, men iallfall finnes det en instituttintern fornyelse i det at kolleger har blitt fornøyde samarbeidspartnere istedenfor individuelle konkurrenter. Ledelsen ved IPED utrykker også at det finnes et minus i forhold til fornyelse, selv om dette i volum og eksempler vil være marginalt. Krav og referanser til faglige prioriteringer og forskergrupper kan ved nyrekruttering i faste stillinger eller doktorgradsprosjekter i phd-stillinger, lede til faglig konservering og reproduksjon, og stenge for virkelig gode personer eller prosjekter som ligger utenfor våre skjemaer. Det finnes også noen spørsmålstegn ved både faglige prioriteringer og forskergrupper som det er litt for tidlig å belyse med gode svar. Men fagets konstruksjon ved IPED gjør at det finnes noen hjørnesteiner i disipliner som pedagogisk filosofi, sosiologi, psykologi, osv. Fokuset i faglige prioriteringer og forskergrupper kan bli så ensidig tematiske at grunndisiplinene forvitrer, noe som har en helt annen betydning for fagets og instituttets internasjonale relasjoner og forankring enn det enkelte forskningsprosjekt (som man gjerne presenterer på internasjonale konferanser). Dette må følges opp i de kommende år. Fakultetsledelsens oppsummering De tre instituttenes tilbakemeldinger gir et tydelig inntrykk av at faglige prioriteringer har hatt en positiv effekt på kvalitetsutviklingen. Når det gjelder faglig fornying så er det særlig ILS som framhever hvordan implementeringen av faglige prioriteringer har støttet opp om og gitt retning for egne satsninger. Vurdering av om fakultetets åtte faglige prioriterte områder også er dekkende i dag, om det er behov for enkelte justeringer Institutt for spesialpedagogikk (ISP): Temaene er vide, men får ikke fram mangfoldet som faktisk er representert ved UV. Det hadde vært en fordel med brede formuleringer som kan spisses og konkretiseres på instituttene og i forskergruppene. Prioritert område 1, «Klasseromsforskning og fagdidaktikk» ville med omformulering også passe for ISP, f eks ved å bruke ordet didaktikk i stedet for fagdidaktikk. Det påpekes for øvrig at barnehagefeltet er utelukket.

10 10 For prioritert område 2, «Organisering, styring og ledelse av utdanningsinstitusjoner», bør ordet «utdanningsinstitusjoner» erstattes med «utdannings- og læringsmiljøer». For ISP er det punkt 8, «Spesialpedagogisk forskning med vekt på tilpassa opplæring og særskilte behov», som i særlig grad er relevant. Siden den faglige virksomheten ved ISP omfatter mer enn barnehage og skole, bør ordet «elever» erstattes med «barn, unge og voksne». Særskilte behov bør også komme foran tilpasset opplæring. Det stilles spørsmål ved bruken av begrepet «tilpasset opplæring» i en spesialpedagogisk sammenheng. Tilpasset opplæring gjelder all opplæring, og spesialundervisning er et tiltak for å oppnå målet om tilpasset opplæring for alle. Ved ISP er tilpasset opplæring knyttet til spesialundervisning og forebyggende arbeid med tanke på å hindre vansker i å utvikle seg og til rettelegging for barn med spesielle behov. Tilpasset opplæring er et område alle lærerutdanningsinstitusjoner arbeider med, og det bør også være sentralt ved UV-fakultetets to øvrige institutter. Ved en evt. justering av de faglig prioriterte fagområdene bør det vurderes å bytte ut ordet tilpasset opplæring med spesialundervisning når det gjelder hovedarbeidsområdet ved ISP. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS): ILS anser den prosessen som ledet fram til dagens faglige prioriteringer, som svært grundig gjennomført og bredt forankret på fakultetet. Likevel savner instituttet lærerutdanning blant prioriteringene og foreslår derfor at lærerutdanning gjøres til et faglig prioritert område i tråd med UiOs satsning på lærerutdanning. Sannsynligheten for en framtidig lærersertifisering og for differensierte karriereløp for lærere samt vekten på videreutdanning av skoleledere tilsier dessuten at det rettes en sterkere oppmerksomhet mot profesjonsutvikling i skolen. Tilbud som veilederutdanning og rektorutdanning er uttrykk for en økende satsning på støttetiltak for nyutdannede lærere og på profesjonsutvikling for både lærere og skoleledere. Satsningen på disse utdanningstilbudene reflekteres i flere forskningsprosjekt på instituttet. ILS foreslår derfor Lærerutdanning og profesjonsutvikling i skolen som et nytt faglig prioritert område. I tillegg foreslås justeringer av noen av de øvrige faglige prioriteringene. ILS foreslår at området «Klasseromsforskning og fagdidaktikk» endres til «Undervisning, læring og fag» for å framheve det faglige innholdet siden klasseromsforskning i denne sammenhengen refererer til en spesifikk undersøkelseskontekst, ikke til det fenomenet som undersøkes. Området «Organisering, styring og ledelse av utdanningsinstitusjoner» foreslås endret til «Ledelse, styring og organisering av utdanning» for å tone ned institusjonsbegrepet til fordel for et sterkere fokus på nye læringsformer og utdanningskontekster.

11 11 Dessuten foreslår ILS at det vurderes å gi faglig prioritet til metodeutvikling og innovativ bruk av metoder i utdanningsvitenskap, noe som blant annet vil kunne ha relevans for CEMO, for metodeutviklingen knyttet til klasseromsstudier og utviklingen av indikatorer på gode praksiser gjennom ProTed. Institutt for pedagogikk (IPED) Dersom de nummereres 1-8, dekker 6 av områdene, 2-7, gamle PFIs og nåværende IPEDs faglige profil og portefølje på en tilfredsstillende måte. Område 2 deler IPED med ILS, og område 7 deles med ISP. I dette ser IPED ikke behov for endringer eller justeringer. Men både før og etter fusjonen ser instituttet et problem i det «columbi egg» som sier at IKT og læring skulle være integrert og gjennomgående inn mot alle åtte områder. Det kan lages gode argumenter for at dette bør være et eget og niende område, om enn med en noe bredere betegnelse, tentativt «IKT, mediedesign og utdanning». Det er likevel noe ved hele konstruksjonen og utformingen av disse områdene som inviterer til kritiske metakommentarer. Først og fremst det at alt og alle er inkludert, og ingen er «glemt». Dermed kan ikke dette bli et redskap for reelle prioriteringer ved bl.a. knapphet, men mere et redskap for bevaring, og muligens hinder for forandring og fornyelse. Imidlertid kan slike betraktninger redusere de faglige prioriteringene til en fakultetets faglige «brosjyre», der de reelle prioriteringene kommer til uttrykk gjennom forskergruppene og deres profiler, tematiske fokus og innbyrdes styrkeforhold. Og det er dessuten god sammenheng mellom de åtte områdene og forskergruppene. Fakultetsledelsens oppsummering Alle de tre instituttene gir uttrykk for at det er gode faglige grunner for å justere de 8 prioriterte forskningsområde. Det er tydelig at instituttene har «beveget seg» på de årene som har gått. Forslagene handler både om å brette ut enkelte områder slik at de får et bredere nedslag, og om å etablere nye områder. Vurderinger for videre arbeid Samlet sett vurderer fakultetet gjennomføringen av faglig prioriteringer som en vellykket prosess. Prosessen har både bidratt til økt publisering og til et større innslag av anerkjent internasjonal forskning. Likeledes har arbeidet med faglige prioriteringen ført til økt oppmerksomhet rundt utdanningsprogrammenes forskningstilknytning og internasjonale profil. Det er liten tvil om at virkemidlene vi har valgt har bidratt positivt i denne sammenhengen. Et godt samspill med forskningspolitiske satsninger nasjonalt og internasjonalt har også bidratt til realiseringen av våre faglige prioriteringer. Den nasjonale forskerskolen, NATED, hvor UV spiller

12 12 en avgjørende rolle, er ett eksempel på en satsning som har vært svært verdifull. Et annet eksempel er programsatsingene i NFR som har bidratt til ekstern inntjening. Forventinger i våre omgivelser utfordrer våre prioriteringer. Et styrket fokus på lærerutdanningen med forventninger om å tilby forskningsbasert lærerutdanning har resultert i styrket forskningsaktivitet på dette feltet, blant annet gjennom forskergruppene Tepec og SISCO. Etableringen og virksomheten innenfor det tverfakultære satsningsområdet Kunnskap i skolen (KIS), en del av arbeidet med de faglige prioriteringene, og senere etablerineg av ProTed har også bidratt til å styrke fokus på FoU i lærerutdanningen. Det er sterke forventinger om at fakultetet skal ta et nasjonalt ansvar med tanke på å tilby etter- og videreutdanning innenfor hele bredden av vårt fagfelt. Robust forskning om lærerutdanning, lærerprofesjon og utdanningsledelse er en forutsetning for å kunne tilby utdanning av høy kvalitet I perioden som har gått har det skjedd vesentlig endringer ved vårt fakultet som har betydning for prosessen videre når det gjelder faglige prioriteringer. Dette gjelder ikke minst fusjonen mellom PFI og Intermedia fra januar 2013, men også etableringen av CEMO Centre for Educational Measurement. Den sistnevnte etableringen har stor betydning for videreutvikling av metodeundervisning og ansattes metodekompetanse. Fortsatt bruk av strategisk virkemidler De strategiske virkemidlene som har vært i bruk, synes å ha samvirket svært godt og dermed bidratt til økt publisering og økt ekstern inntjening. Siden forskergruppeordningen er under evaluering, vil vi ikke konkludere når det gjelder videreutvikling av dette virkemidlet, men antar at det fortsatt vil være ønskelig med en fakultær satsning knyttet til gruppedannelser. Alle de tre instituttene gir uttrykk for at incitamenter for publisering har vært fornuftig. Instituttene har benyttet overføringene strategisk utfra deres ståsted og behov. En hensikt med de faglige prioriteringer var at de skal gi retning for ressursfordelingen (jf. fotnote 1, s. 14). Faste vitenskapelige stillinger er et knapt gode, og dersom et område skal styrkes, vil det være nødvendig å tilføre faglige ressurser. Så langt har det vært allokert midler til områdene gjennom utlysninger av stipendiatstillinger og post.doc stillinger samt bruk av professor II stillinger. Det er også blitt allokert midler til å styrke metodekompetansen. For faste stillinger har faglige prioriteringer også hatt betydning. Det er imidlertid instituttene som har ansvar for at stillingsutlysningene følger prioriterte områder. Det er også andre legitime forhold som bestemmer retningen på utlysninger.

13 13 Allokering av ressurser til fakultære forskergrupper har vært viktig med tanke på målsetningen om å styrke forskning på tvers av fag- og instituttgrenser. Siden de de prioriterte forskningsområdene er formulert relativt bredt kan det stilles spørsmål om de gir et godt nok grunnlag for å gi retning til ressursfordelingen. For eksempel viser evalueringen av forskergruppene at til tross for at mange forskergrupper har en svært bred tematikk, opplever de at de er innenfor faglige prioriteringer. Faglige prioriteringer skal også bidra til å styrke koblingen mellom forskning og utdanning. På dette området synes ikke virkemidlene å ha hatt like god effekt. Fakultetet vil derfor styrke virkemidlene knyttet til dette målet. Rekruttering og faglig fornyelse er primært et ansvar for grunnenhetene. Gjennom de faglige prioriteringene tar fakultetet et overordnet ansvar for helheten både for den faglige profilen og for å bidra til at grunnenhetenes prosesser er tilstrekkelig proaktive. Videreutvikling av prioriterte forskningsområder I sin gjennomgang av faglige prioriteringer uttrykker alle instituttene behov for en fornying av de prioriterte forskningsområdene. Våre faglige prioriteringer er basert på et tankesett som balanserer potensiale for nytenkning gjennom forskerinitierte problemstillinger, samordning og faglig konsentrasjon. Mens forskningsområdene reflekterer fakultetets forskningsprofil og er en mekanisme for faglig samling, representerer forskergruppene et grep for å sikre nyskaping og en dynamisk utvikling. Innenfor et slikt tankesett kan det stilles spørsmål om forskningsområdenes reelle forankring. I hvilken grad speiler forskergruppeaktiviteten prioriteringene? I hvilken grad utnyttes den gjensidige dynamikken mellom de prioriterte områdene? Det er vesentlig at de faglige prioriteringene er robuste nok til å gi rom til forskergruppene, men at de samtidig kan gi retning til kunnskapsoppbygging på høyt nivå. En alternativ måte å tenke faglige prioriteringene på, er å gå tilbake til den mer tradisjonelle disiplintenkingen, for eksempel kan man tenke seg at faglige prioriteringer følger områder som pedagogisk sosiologi, didaktikk, pedagogisk psykologi/spesialpedagogikk, pedagogisk historie etc, En ulempe ved en slik modell er mange av våre forskningsinnsatser ikke lar seg plassere inn i et slikt kart og at inndelingen kan begrense mulighetene for tverrfaglig forskning. Fakultetet ønsker å holde fast ved den etablerte modellen for inndeling i forskningsområder. Men på bakgrunn av instituttenes innspill til nye områder og justering av etablerte områder, ser vi at det er behov for en gjennomgang. Fakultetet vil derfor i løpet av 2014 arbeider videre med en justering av våre faglige

14 14 prioriteringer. Det innebærer blant annet at vi ønsker å vurdere av hvordan områdene samsvarer med instituttenes forskningssatsninger og hvor vidt de kommuniserer godt både innad og utad. Videreutviklingen av faglige prioriteringer foregår på alle fakulteter og det er viktig for fakultetet å hente inspirasjon fra dette arbeidet. Historien viser at prosessen fram mot etableringen av de faglige prioriteringene i 2008 fulgte litt ulike prosesser. For eksempel når deg gjaldt prioriterte områder valgte SV-fakultetet å etablere ett forskningsområde, som ble vurdert til å ha tilstrekkelig styrke til å bli prioritert på fakultetsnivået, fra hvert institutt. HF-fakultetet prioriterte seks områder med særlig høy forskningskvalitet, og underområder innenfor disse. I tillegg prioriterte de også et fagmiljø med potensiale for å kunne utvikle slik styrke, og fire områder med særlig potensiale for samarbeid og brobygging. Av de to fakultetene er det HF som synes å ha kommet lengst i arbeidet med gjennomgang og videreutvikling. HF, SV og UV er svært ulike fakulteter, ikke minst størrelsesmessig, og at det derfor er naturlig at prosessene har vært og vil bli ulike. Vi mener likevel vi kan hente innspill til vår egen prosess fra disse fakultetenes prosesser. Vurdering av forskningsstyrke: En tydeliggjøring av kriterier I arbeidet med å videreutvikle og justere fakultetets prioriterte forskningsområder vil en tydeliggjøring av forskningsstyrke være viktig. Fakultetet mener at de måleparameterne som ble lagt til grunn for implementeringen av faglige prioriteringer fortsatt er gyldige 1, men det er likevel behov for å vurdere om det er andre parametere som også bør trekkes inn. Det er viktig at en videreutvikling av prioriterte forskningsområder knyttes til kriterier om utdanningskvalitet og forskningstilknytning. Et områdes forskningsstyrke må gjenspeiles i fakultetets utdanningstilbud. I 2014 vil vi gjennomgå vår undervisningsportefølje i forhold til hvor forskningsbasert den er. Spesielt vil vi vurdere i hvilken grad våre forskningsstyrker har betydning for innhold og gjennomføring av undervisning. På masternivå er det nødvendig å stille spørsmål om vi skal opprettholde undervisningstilbud som ikke omfattes av de prioriterte forskningsområdene.. Erkjennelse av dilemmaer og målkonflikter i prioriteringsarbeid I UVs strategiplan påpekes den omfattende og til dels konfliktfulle forpliktelsen som ligger ved vårt fakultet på følgende måte: 1 Notat Gjennomføringsplaner for faglige prioriteringer ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Datert 03/04/3009, saksnr 2008/1579

15 15 Fakultetet er med sin unike bredde i norsk utdanningsvitenskapelig sammenheng et fagmiljø med stor potensiell samfunnskraft. Den kombinasjonen av grunnforskning og praksisrettet, brukernær kunnskap som fagmiljøene ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet over tid har utviklet, reflekterer både et betydelig samfunnsengasjement hos ansatte og studenter, og en evne til å utvikle dette engasjementet til forskning, profesjonsutvikling og formidling med kvalitet og relevans. Fakultetets største utfordring de neste årene blir å videreutvikle vår forskningsstyrke og tenke langsiktig, samtidig som vi er lydhøre overfor samfunnets behov. Våre forskere skal være sterke innenfor teoriutvikling og grunnforskning, samtidig som vi skal levere kunnskap samfunnet etterspør og trenger herunder praksisrettet kunnskap. Å erkjenne at dette til tider framstår som motsetningsfullt, er viktig for å sikre rasjonaliteten i våre veivalg. Likeledes er det en spenning i UiOs styringsdokumenter mellom bredde og spiss som også har betydning for våre prioriteringer. Fakultet må satse på sine toppmiljøer for å sikre forskning av høy internasjonal klasse og vellykket deltakelse i EUs ulike satsninger. Men som breddefakultet har vi også et ansvar for å sikre den frie grunnforskningen og dermed gi rom for forskning på områder som ikke er en del av våre prioriterte områder. Konklusjon: Konkretisering i årsplan Videre arbeid med faglige prioriteringer foreslås som et årsplanstiltak for Dette er i tråd med UiOs årsplan hvor fakultetene bes om å ha foretatt en gjennomgang av sine faglige prioriteringer med sikte på videreutvikling innen Vi blir i den sammenheng bedt om å vurdere hvordan faglige prioriteringer kan benyttes som instrument for å gjennomføre Strategi2020 (herunder strategiene 1, 2, 7, 13, 18, 19 og 22). Sentralt for prioriteringene er som tidligere kvalitet, internasjonalisering, konsentrasjon og å utnytte generasjonsskiftet. Særlig viktig fremover blir en tydeligere kobling mellom forskning og utdanning. I følge UiOs årsplan er det forventet at rammeøkningen som er vedtatt i budsjettet for 2014 skal prioriteres til nødvendige tiltak for gjennomføring av de reviderte faglige prioriteringene. Fakultetet foreslår følgende tiltak som vil bli konkretisert i årsplanen: 1. Gjennomgå de prioriterte forskningsområdenes forskningsstyrke i lys av måleparameterne publisering (nivå 1 og 2), ekstern inntjening, doktorgradsgjennomstrømning og internasjonalt forskersamarbeid. Stillingsplaner og områdets potensiale for forskningsstyrke trekkes også inn i vurderingen samt forskergruppens tematiske nedslag knyttet til de ulike områdene. (Milepæl: juni 2014)

16 16 2. Gjennomgå de de prioriterte forskningsområdenes relevans og kvalitet i forhold til utdanningstilbudene. Et sentralt spørsmål er hvordan forskningsområdene reflekteres i vår undervisningsportefølje, og om det er deler av vår undervisningsportefølje som i liten grad er influert av våre prioriterte forskningsområder. Mastergradstilknytning til temaer og aktiviteter er her viktig kriterier (milepæl: juni 2014) 3. Med bakgrunn i punkt 1 og 2 over vil vi foreta en justering av de prioriterte forskningsområdene. I dette arbeidet skal det legges vekt på beskrivelser av de fenomener det forskes på. Begrepsbruken må kommunisere godt både utad og innad. Det er også vesentlig at områdene gir grunnlag for tverrfaglig forskning (milepæl: Ferdigstilles innen mars 2015). Med vennlig hilsen Berit Karseth dekan Bård Kjos fakultetsdirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UiO og er derfor ikke signert. Saksbehandler: Solveig Bauge Løland , s.b.loland@uv.uio.no