Skolelederkonferansen, Lillestrøm Elisabeth Staksrud, Institutt for Medier og Kommunikasjon, UiO

Transkript

1 Skolelederkonferansen, Lillestrøm Elisabeth Staksrud, Institutt for Medier og Kommunikasjon, UiO

2 Oppsummering Vi vet MYE om barn og nettbruk Det går stort sett bra Dess tidligere barn bruker Internett og dess mer de kan, dess bedre går det Risiko er ikke farlig. Skade er farlig. Mye av risiko og skade på nett kommer fra andre barn Jeg er bekymret for tre ting: En digital underklasse Skadelig brukergenerert innhold Mobbing (del II)

3 Kartlegging av Europa EU Barn Muligheter eller Risiko Internett Bygger på Eukids Online ( ) Tilfeldig stratifisert utvalg 25 land, 1000 intervjuer (9-16-år) per land Feltarbeid vår/sommer 2010 Ansikt til ansikt i barnets hjem Selvutfylling av sensitive spørsmål Indikatorer for sårbarhet og håndtering Data fra barna sammenliknes med en av foreldrene Direkte sammenlignbarhet mellom land Validering ved kognitiv/pilot testing Konsultert nasjonale aktører Internasjonalt rådgivende panel Se for teknisk og etisk rapport

4 Når starter norske barn å bruke Internett? Gjennomsnitt = 8 år, men lav SES = 9 år år i dag 10 år år i dag 9 år år i dag 8 år år i dag 6 år Kilde: Staksrud, E. (2011). Norske barn på Internett: Høy risiko - liten skade? Nordicom Information(4).

5 Hvor barn bruker Internett Gutter år Jenter år Gutter år Jenter år Alle Norske barn har i gjennomsnitt 4,4 tilgangspunkter. Dette er lavere enn mange andre land, men kan forklares med at mange barn har egen bærbar maskin. 99% av de norske barna i Eu Kids undersøkelsen har tilgang til Internett hjemme.privatisert bruk øker sterkt med alder Stuen (eller annet felles rom) hjemme På skolen Hjemme hos en venn Eget soverom (eller annet privat rom) hjemme Hjemme hos en slektning Rundt På et omkring'/ute bibliotek eller annet offentlig sted På en nettkafe Kilde: Staksrud et. al (kommer, 2011)

6 Hvor lenge (ant min) barn bruker Internett på en gjennomsnittsdag % bruker Internett hver dag eller nesten hver dag. Bare 4% bruker Internett sjeldnere enn 1-2 ganger pr. uke Alle barn Høy SES Medium SES 85 Lav SES år år år 9-10 år Gutter Jenter 63 50% totalt har tilgang via mobil teknologi. 12% av 9-10 åringene bruker mobilen og 11% bruker annet håndholdt utstyr for å få tilgang til Internett. Dette øker kraftig med alder. Kilde: Staksrud et. al (kommer, 2011)

7 Hva er overdreven bruk? Hvor ofte opplever du følgende (veldig ofte, en gang i blant eller aldri)? Jeg forsøker å bruke mindre tid på Internett uten å klare det? Jeg bruker mindre tid enn jeg burde på familie, venner eller hobbier? Jeg har tatt meg selv i å surfe på nettet uten at jeg egentlig er interessert? Jeg har følt meg ukomfortabel når jeg ikke kan være på nettet? Jeg har latt være å spise eller sove fordi jeg har vært på nett?

8 Norske barn ligger høyt sammenliknet med andre Gjennomsnitt= 30%, lavest er Italia med 17%, høyest Estland med 50%. Norge ligger høyest i Norden (DK 36%, SE 35%, FI 26%) %Veldig eller ganske ofte 62 Mest utslag: surfer uten interesse (27% ofte/ganske ofte) blant norske barn er psykiske problemer ikke en indikator for overdreven bruk. Derimot er tid/antall aktiviteter med på å forklare dette Alle norske barn Høy SØS Medium SØS Lav SØS år år år 9-10 år Gutter Jenter Kilde: Staksrud et. al (kommer, 2011)

9 Sammenheng mellom barn og foreldres bruk etter land 100 % Barn bruker daglig TR RO PT EL BG PL LT UK ES CY HU DE IT AT IE SI EE BE DK SI FI NL FR SE NO % Foreldre (av barn som bruker Internett) bruker daglig Kilde: Livingstone, S., Haddon, L., Görzig, A., & Ólafsson, K. (2011)

10 Aktiv mediering foreldre, etter land Norske barn oppgir også at de stort sett hører på hva foreldrene sier, bare 3% velger å ignorere foreldrenes ønsker i forhold til nettbruk. 10% av barna ønsker seg at foreldrene engasjerer seg mer % Barn % Foreldre ALL TR LT HU SI RO PT EL AT BG IT BE PL EE ES DE FR UK CY DK SE IE CZ FI NL NO Kilde: Livingstone et. al (2011) & Staksrud et. al (kommer 2011)

11 Norske foreldre aktiv mediering Gutter 9-12 år Jenter 9-12 år Gutter år Jenter år Alle Barn fra familier med lav SØS opplever minst foreldremediering (84%), mens 100% av foreldrene i denne gruppen oppgir at de er aktive i forhold til barnas nettbruk Hjulpet meg når det har vært vanskelig å finne noe/gjøre noe på Internett Fortalt meg om måter jeg kan bruker Internett på en trygg måte Fortalt meg hvordan man skal oppføre seg mot andre på nett Forklart meg at noen nettsteder er bra, mens andre er dårlige Snakket med meg om hva jeg skal gjøre om noe eller noen plager meg på nettet Hjulpet meg tidligere når noe har plaget meg på nettet Minst ett av alternativene over

12 Barn som opplever mediering fra lærere etter land % En eller flere former for aktiv mediering fra lærere % Annen type mediering fra lærere ALLE IT RO BE EL FR SI DE BG TR HU LT ES CZ AT PL DK EE SE PT CY IE NL FI UK NO

13 Informasjon om trygg bruk fra andre Alle Jenter år Gutter år Jenter 9-12 år Gutter 9-12 år Jeg har ikke fått råd fra noen av disse Bibliotekar Tjenesteleverandøren på Internett Noen om arbeider med ungdom/kirken/sosialarbeider Noen hvis jobb det er å gi råd via Internett Websider TV, radio, aviser eller magasiner Annen slektning Norske foreldres hovedkilde til informasjon om trygg bruk er barnas skole (70%) og medier (68%). Skolen er kilden flest ønsker informasjon fra (69%) Kilde: Staksrud et. al (kommer 2011)

14 Digitale ferdigheter Alle Jenter år Jenter år Gutter år Gutter år Endre filterpreferanser Blokkere uønsket reklame eller søppelpost/spam Slette loggen over hvilke sider de har besøkt Finne informasjon om hvordan de skal bruke Internett trygt Endre personverninstillingene på en sosial nettverksprofil Blokkere en melding fra noen de ikke ønsker høre fra Kilde: Staksrud et. al (kommer 2011) Sammenlikne ulike websider for å finne ut om informasjon er sann Sette inn bokmerke for en webside

15 Aktiviteter vs. Kjønn, yngre barn Jenter år Gutter år Sett på videoklipp Brukt Internett til skolearbeid Spill internettspill mot seg selv eller mot datamaskinen Besøkt en sosial nettverksside Brukt lynmeldinger/im Sett/lest nyheter på Internett Sendt/mottatt e-post Spilt spill med andre mennesker via Internett Lastet opp (publisert) en melding på Internett Lastet opp (publisert) bilder, video eller musikk for å Brukt et web-kamera Lastet ned musikk eller filmer Brukt en fildelingsside Besøkt et chatterom Brukt tid i en virtuell verden Laget en karakter, kjæledyr eller avatar Skrevet en blogg eller dagbok på nettet Kilde: Staksrud et. al (kommer 2011) Gjennomsnittlig antall aktiviteter =

16 Sammenheng bruk og ferdigheter Gjennomsnittlig antall nettferdigheter PT UK FR AT ES BE IE DE EL RO HU IT TR SI CZ LT NO PL CY FI NL EE SE BG DK % Bruker Internett hver dag Kilde: Livingstone et. al (2011) & Staksrud et. al (kommer 2011)

17 Sammenheng aktiviteter og ferdigheter Gjennomsnittlig antall nettferdigheter SI AT ES PL IE DE EL IT TR FI NL EE PT NO CZ UK BG SE LT DK BE FR CY HU RO Gjennomsnittlig antall aktiviteter på Internett Kilde: Livingstone et. al (2011) & Staksrud et. al (kommer 2011)

18 Vi ser klare sammenhenger Høy bruk Flere aktiviteter Flere aktiviteter Mer risiko Flere ferdigheter Flere ferdigheter Økt håndteringskompetanse Håndteringskompetanse Mer risiko Mindre skade

19 Den digitale mulighetstigen Fildele, besøke chattekanal, lage karakter/avatar, virtuell verden, blogge (11-23%) Spille mot andre online, laste ned musikk og filmer, dele bilder/video/musikk, bruke webkamera, publisere meldinger på en webside (31-44%) Besøke sosialt nettverk, bruke IM, e-post, nyheter (48% - 62%) Kilde: Hasebrink, U., Görzig, A., Haddon, L., Kalmus, V., Livingstone, S., & and members of the EU Kids Online network. (2011) & Staksrud et al. (kommer 2011) Se videoklipp (76%) Internett til skolearbeid Spille spill mot seg selv eller maskinen (83-85%)

20 Bruk av sosiale nettverk Utvalgte funn

21 Bruk av sosiale nettverk 100 Sterkt økende med alder Vektet gjennomsnitt = 59% NL LT DK SI CY CZ EE PL NO FI SE UK HU BE AT PT IE IT ES EL BG FR DE TR RO Barn som har en profil på et sosialt nettverk etter land

22 Norske barn som har en profil på minst ett sosialt nettverk på Internett Alle norske barn Høy SØS Medium SØS Lav SØS år år år 9-10 år Gutter Jenter

23 Facebook dominerer % Facebook % Other SNS ALL PL NL HU DE EE ES RO LT PT IE BE SE AT BG FI NO DK UK TR FR CZ SI EL IT CY

24 Offline vs. online kommunikasjon % Snakke om private ting % Snakke om forskjellige ting % Det er lettere å være meg selv på Internett Alle barn Høy SES Medium SES % 11+ som sier det er litt sant eller veldig sant Lav SES år år år 9-10 år Gutter Jenter Kilde: Staksrud et. al (kommer, 2011)

25 Barns personverninnstillinger % av norske barn oppgir sin adresse eller sitt tlf. nr. % Privat % Delvis privat % Offentlig % Vet ikke 17% oppgir ikke riktig alder på sin profil I gjennomsnitt har norske barn publisert 2,8 identifiserbare opplysninger (av 6 totalt) Gjennomsnittet i Europa er 2,8 høyest ligger Polen og Nederland, lavest Hellas og Portugal I 15 av 25 land er det større sannsynlighet 35 for at 9-12 åringer 13 har offentlig profil enn at åringer har det Alle norske barn Høy SØS Medium SØS Lav SØS år år år 9-10 år Gutter Jenter Kilde: Staksrud et. al (kommer, 2011)

26 Hvor er foreldrene? No restrictions on SNS SNS only with permission SNS not allowed Percent with a SNS profile Age 30% av norske foreldre har regler for bruk av sosiale nettverk. 57% av barna sier foreldrene sjekker profilen deres Estimert sannsynlighet for at et barn har en profil på et sosialt nettverk vs. foreldrenes restriksjoner Kilde: Livingstone, S., Ólafsson, K., & Staksrud, E. (2011)

27 Oppsummering SNS Facebook dominerer 1 av åringer er på Facebook i Norge (13 års grense) Øker kraftig med alder Nesten halvparten har kontakter de kun har møtt via Internett Halvparten har mer enn 100 kontakter 93% har sendt et bilde eller video av seg selv til noen de aldri har møtt ansikt til ansikt Lav SES = lettere å være seg selv på Internett Generelt store problemer med personverninnstillingene Savner kritisk kompetanse!

28 Del II: Risiko

29 Typer av nettrisko Type Type risiko KOMMERSIELL RISIKO AGGRESJONS RELATERT RISIKO SEKSUELT RELATERT RISIKO HOLDNINGER OG VERDIER Barnet som mottaker Reklame/ Spam/ sponsoring Voldelig/ grusomt/ hatefullt innhold Pornografisk /uønsket seksuelt innhold Rasistisk/ villedende informasjon/ råd Barnet som deltaker Tracking/ innsamling av personlig informasjon Bli mobbet/ trakassert/ forfulgt Møte fremmede, bli groomet Selvskading, uønsket overtalelse Barnet som utøver Gambling/ Hacking/ Ulovlig nedlasting Mobbe eller trakassere andre Produsere/ distribuere pornografisk materiale Produksjon av råd (f.eks, selvmord/ pro-ana)

30 Total opplevelse av risiko, etter land 12 8 % Jeg har blitt plaget av noe på nettet (barn) % Mitt barn har blitt plaget av noe på nettet (foreldre) ALL IT PT DE FR CY EL BE BG IE AT TR HU PL UK FI SI ES CZ LT NL RO SE NO EE DK Kilde: Livingstone, S., Haddon, L., Görzig, A., & Ólafsson, K. (2011)

31 Sammenheng risiko og bruk 70 % Erfart en eller flere risikofaktorer Gjennomsnitt for alle barn DE IE AT ES FR HU EL IT CY TR PT RO LT UK CZ SI BE NO PL FI NL EE DK SE BG % Bruker Internett hver dag Kilde: Livingstone, S., Haddon, L., Görzig, A., & Ólafsson, K. (2011)

32 Oppsummering risiko (norske barn) 9-10 år år år år Alle barn Sett seksuelle bilder på en webside siste 12 mnd Har blitt tilsendt stygge eller sårende meldinger via Internett siste 12 mnd Sett eller mottatt seksuelle meldinger via Internett siste 12 mnd Hatt kontakt på Internett med noen de ikke tidligere har møtt ansikt til ansikt Gått for å møte noen ansikt til ansikt som de først møtte på Internett Hatt erfaring med Har erfart en eller en eller flere flere typer av typer potensielt misbruk av skadelig personlige brukergenerert data/informasjon innhold siste 12 siste 12 mnd mnd. Erfart en eller flere av disse tingene Kilde: Staksrud et. al (kommer, 2011)

33 Skadelig brukergenerert innhold Utvalgte funn fra EU Kids Online

34 Barns erfaring med skadelig brukergenerert innhold, etter land ALL FR PT BE HU IT DE ES EL CY UK TR FI PL IE NL RO AT LT DK BG SI EE SE NO CZ Kilde: Livingstone, S., Haddon, L., Görzig, A., & Ólafsson, K. (2011)., side 99

35 Norske barns erfaringer med ulike typer skadelig brukergenerert innhold år Gutter år Jenter år Gutter år Jenter Alle Måter man kan skade seg selv fysisk Hat-sider som angriper enkelte mennesker eller menneskegrupper Måter man kan bli veldig tynn (pro-ana) Sider hvor man snakker om erfaringer med å ta narkotika Måter man kan begå selvmord

36 Hva bør dere gjøre?

37 Hvem skal vi bekymre oss for? Resilient offline Resilient på nett De fleste barn? Nye risiko og/eller risikoadferd? Resilient offline Sårbar på nett Sårbar offline Resilient på nett Nye muligheter? Risiko migrerer og sårbarhet øker? Sårbar offline Sårbar på nett

38 Hvem er utsatt? De som sliter "i virkeligheten" (hjem/skole/venner) De som har liten erfaring med Internett (ikke tilgang hjemme) De som starter sent å bruke nettet

39 Hva kan skolen (og foreldre) gjøre? Vær positiv til nye medier Være der for de få som faller utenfor og blir digitalt isolert Ha det morsomt! Digital lek er også kreativ lek! Akseptere en viss grad av risiko jobbe for å forhindre skade Alle må lære personvern og kildekritikk Ha tydelige regler for personvern på skolen Være tydelige på forventninger regler, lovverk etc. Være særlig obs på de som sliter de har også et liv på nettet og ikke alle nettvenner oppfordrer til bedring Ta digital mobbing på alvor det kan gi langvarig skade og gå foran med et godt og modent eksempel for barna

40 Kilder: Staksrud, E., Ólafsson, K., & Kirksæther, J. (kommer 2011). Risiko og trygghet for barn på Internett: Norske funn. Nasjonale funn fra EU Kids Online studien med 9-16 åringer og deres foreldre European Research on Cultural, Contextual and Risk Issues in Children s Safe Use of the Internet and New Media ( ). LSE, London: EU Kids Online. Livingstone, S., Haddon, L., Görzig, A., & Ólafsson, K. (2011). Risk and safety on the internet. The perspective of European children. Full findings from the EU Kids Online survey of 9-16 year olds and their parents EU Kids Online. London: LSE. Livingstone, S., Ólafsson, K., & Staksrud, E. (2011). Social Networking, Age and Privacy Eu Kids Online. London: LSE. Staksrud, E., & Livingstone, S. (2009). Children and online risk: Powerless victims or resourceful participants?. Information, Communication & Society, 12(3), Staksrud, E., Livingstone, S., Haddon, L., & Ólafsson, K. (2009). What Do We Know About Children s Use of Online Technologies? A Report on Data Availability and Research Gaps in Europe (2nd edition). LSE, London: EU Kids Online (EC Safer Internet plus Programme Deliverable D1.1). Hasebrink, U., Görzig, A., Haddon, L., Kalmus, V., Livingstone, S., & and members of the EU Kids Online network. (2011). Patterns of risk and safety online. In-depth analyses from the EU Kids Online survey of 9- to 16- year-olds and their parents in 25 European Countries Eu Kids Online. London: LSE.

41 Takk for meg :) For nye fakta om risikoadferd hos barn på Internett se Mail: Twitter: estaksrud