Elisabeth Staksrud (Ph.D), Institutt for Medier og Kommunikasjon, UiO/Harvard University

Transkript

1 Vennligst siter som følger: Staksrud, E. (2012, ). "Der hvor jeg er mest meg selv - Om barn, ungdom og Internett". Plenumsforedrag på Impulskonferansen 2012, Ålesund. Elisabeth Staksrud (Ph.D), Institutt for Medier og Kommunikasjon, UiO/Harvard University

2 Det jeg vil fortelle i dag Vi vet MYE om barn og nettbruk Det går stort sett bra Internett er VIKTIG i barns liv! Dess tidligere barn bruker Internett og dess mer de kan, dess bedre går det Risiko er ikke farlig. Skade er farlig. Mye av risiko og skade på nett kommer fra andre barn De som har utfordringer utenfor nettet har det også ofte på nettet Jeg er bekymret for tre ting: En digital underklasse Skadelig brukergenerert innhold Mobbing

3 Kartlegging av Europa (se EU Barn Muligheter eller Risiko Internett Bygger på Eukids Online ( ) Tilfeldig stratifisert utvalg 25 land, 1000 intervjuer (9-16-år) per land Feltarbeid vår/sommer 2010 Ansikt til ansikt i barnets hjem Selvutfylling av sensitive spørsmål Indikatorer for sårbarhet og håndtering Data fra barna sammenliknes med en av foreldrene Direkte sammenlignbarhet mellom land Validering ved kognitiv/pilot testing Konsultert nasjonale aktører Internasjonalt rådgivende panel Se teknisk rapport for begrensninger

4 Når starter norske barn å bruke Internett? Gjennomsnitt = 8 år, men lav SES = 9 år år i dag 10 år år i dag 9 år = 18 mnd år i dag 8 år år i dag 6 år

5 Hvor lenge (ant min) barn bruker Internett på en gjennomsnittsdag % bruker Internett hver dag eller nesten hver dag. Bare 4% bruker Internett sjeldnere enn 1-2 ganger pr. uke Alle barn Høy SES Medium SES Lav SES år år år 9-10 år Gutter Jenter

6 % Barn bruker daglig Sammenheng mellom barn og foreldres bruk etter land RO PT EL BG PL LT UK ES CY HU DE IT AT IE SI EE BE DK SI FI NL FR SE NO TR % Foreldre (av barn som bruker Internett) bruker daglig

7 Den digitale mulighetstigen Fildele, besøke chattekanal, lage karakter/avatar, virtuell verden, blogge (11-23%) Spille mot andre online, laste ned musikk og filmer, dele bilder/video/musikk, bruke webkamera, publisere meldinger på en webside (31-44%) Kilde: Staksrud, E. (2011b). Norske barn på Internett: Høy risiko - liten skade? Nordicom Information, 33(4), Besøke sosialt nettverk, bruke IM, e-post, nyheter (48% - 62%) Se videoklipp (76%) Internett til skolearbeid Spille spill mot seg selv eller maskinen (83-85%)

8 Vi ser klare sammenhenger Høy bruk Flere aktiviteter Flere aktivite ter Mer risiko Flere ferdighet er Flere ferdigheter Økt håndterings kompetanse Mer Håndteringskompetanse Mindre risiko skade

9 Sosiale medier Utvalgte funn

10 Norske barn som har en profil på minst ett sosialt nettverk på Internett Alle norske Høy SØS Medium SØS Lav SØS år år år 9-10 år Gutter Jenter

11 Betyr det noe at det er digitalt? Utilsiktet selv-representasjon Et øyeblikk som varer evig Du blir det du er på nett Er du ikke der, er du sannsynligvis skyldig

12 Offline vs. online kommunikasjon % Snakke om private ting % Snakke om forskjellige ting % Det er lettere å være meg selv på Internett Alle barn Høy SES Medium SES Lav SES år år år 9-10 år Gutter Jenter % 11+ som sier det er litt sant eller veldig sant

13 Barns personverninnstillinger % Privat % Delvis privat % Offentlig % Vet ikke Alle norske barn Høy SØS Medium SØS Lav SØS år år år 9-10 år Gutter Jenter

14 Mobbing og trakassering Utvalgte funn fra EU Kids Online

15 Definisjon mobbing Noen ganger kan barn eller tenåringer si eller gjøre sårende eller stygge ting til andre og dette kan ofte være ganske mange ganger på ulike dager over en periode, for eksempel. Dette kan omfatte: erting på en måte personen ikke liker slå, sparke eller dytte noen ikke la noen få lov til å være med Når folk er slemme eller ekkel på denne måten, kan det skje: ansikt til ansikt (personlig) på mobiltelefoner (SMS, samtaler, videoklipp) på internett (e-post, direktemeldinger, sosiale nettverk, chatterom)

16 Barn som mobbes, etter land % Blitt mobbet, på nettet eller utenfor % Blitt mobbet på Internett ALL IT PT TR EL NL IE SI ES CY DE LT FI PL BG BE HU FR AT CZ UK NO SE DK RO EE

17 Måter norske barn har blitt mobbet siste 12 mnd. Gutter 9-12 år Jenter 9-12 år Gutter år Jenter år Alle Ansikt til ansikt På Internett Via mobilen - samtaler, tekstmeldinger eller bilder/video På en annen måte Har blitt mobbet på nettet eller utenfor totalt

18 Det spesielle med digital mobbing 1. Audiovisuelt materiale kan brukes i mobbingen 2. Det er lettere for den som mobber å være anonym 3. Mobbingen kan lettere dokumenteres 4. Nye former for sosial ekskludering i form av digital isolering 5. Mobbingen kan være mer sosialt synlig og paradoksalt 6. Mobbingen kan være mindre synlig for foreldre, lærere og andre voksne Kilde: Staksrud, E. (2008). Fairytale parenting. Contextual factors influencing children's online self-representation. In K. Lundby (Ed.), Digital Storytelling, Mediatized Stories: Self-representations in New Media (pp ). New York: Peter Lang.

19 Foreldrenes kunnskap om at barna bli mobbet på nettet (bare foreldre av barn som har blitt mobbet på nettet), etter land % Parent NO % Parent YES % Parent Don't know ALL FI NL AT UK SI SE DK FR BE DE NO PL PT ES BG EE IE CZ TR LT RO EL IT HU CY

20 Håndtering av mobbingen (Europa) 36 77% valgte å snakke med noen % snakket med en venn % snakket med en foreldre 14% snakket med et søsken 9% 5 snakket med en annen Håpet problemet ville gå bort av seg selv Forsøkte å fikse problemet Følte meg litt skyldig over det som gikk galt Ingen av disse tingene voksen de stoler på Vet ikke 7% snakket med en lærer 2% snakket med noen som har som jobb å hjelpe barn

21 Intensivity of Bullying harm Skade intensitet*, etter land 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 Norway Turkey France Netherlands Italy Lithuania Greece Bulgaria Sweden Portugal Romania Germany Hungary Austria Czech Ireland Poland Denmark Belgium Cyprus UK Spain Finland Estonia Average for all children Slovenia 0% 2% 4% 6% 8% 10% 12% Bullying harm *Intensity of harm consisted of questions: Thinking about the LAST TIME you were bothered by something like this, how upset did you feel about it (if at all)?/how long did you feel like that for? Values were multiplied and divided by its maximum (scale 0-1). Base: % barn som følte seg minst en del plaget

22 Hva gjør en mobber til en nettmobber? De barna som mobber andre via Internett og/eller en mobil teknologi er annerdeles enn de som kun mobber ansikt til ansikt. Spesielt gjelder dette: Digitale mobbere har (når alt annet er likt) minst fire ganger større sannsynlighet for å delta i risikorelaterte aktiviteter på nett (OR=4.24, p<.001), Har dobbelt så stor sannsynlighet for å bruke tid på nettet og synes det er lettere å være seg selv på nettet (OR=2.05, p<.001), online persona (OR=2.05, p<.005) Har nesten 1.9 ganger større sannsynlighet for å har høye tanker om sin egen IKT kompetanse(or=1.88, p<.005), Har 1.6 ganger større sannsynlighet for å være en jente enn en gutt (OR=1.57, p<.001) Source: Görzig and Olafsson (submitted) What makes a bully a cyberbully?

23 Psykiske karaktertrekk ved barn som har mobbet eller blitt mobbet på nettet Psykiske vansker er assosiert med både å bli mobbet og det å mobbe De som mobber er oftere sensasjonssøkende De som blir mobbet føler seg ofte generelt usynlige Source: Görzig and Olafsson (submitted) What makes a bully a cyberbully?

24 Hvordan forklarer de barna som mobber det de gjør? 1 av 3 som mobber andre på nettet sier de ville ta igjen med den andre personen. Hevn er ofte motiv for nettmobbing, og mobbe/bli mobbet på nett er ofte en utveksling mellom de samme barna. Source: Görzig and Olafsson (submitted) What makes a bully a cyberbully?

25 Det vi vet om mobbing på Internett 1. 93% av 9-16 åringer som bruker Internett i Europa har ikke blitt mobbet eller mobbet andre på nettet. Dog ligger Norge høyt på statistikken. 2. Mobbing utenfor Internett er vanligere enn nettmobbing 3. Av alle risiko vi studerer er mobbing minst vanlig å oppleve, men når det først skjer er det det som oftest leder til (langvarig) skade 4. Barn som blir mobbet på Internett, mobber ofte andre selv 5. De som mobber via Internett og mobil er forskjellige fra de som mobber ansikt til ansikt ved at de I større grad er risiko-søkende, bruker mer tid på nettet, har høye tanker om egen ikt-kompetanse og oftere er jenter 6. Når de blir mobbet på nett vil de som også selv mobber i større grad føle seg skyldige, søke hevn, men de vil I mindre grad enn andre førsøke å løse problemet. 7. Graden av digitale ferdigheter er helt sentrale for at barn skal håndtere mobbing og unngå skade.

26 SKADELIG BRUKERGENERERT INNHOLD

27 Barns erfaring med skadelig brukergenerert innhold, etter land ALL FR PT BE HU IT DE ES EL CY UK TR FI PL IE NL RO AT LT DK BG SI EE SE NO CZ Adapted from Livingstone, S., Haddon, L., Görzig, A., & Ólafsson, K. (2011). Risk and safety on the internet. The perspective of European children. Full findings from the EU Kids Online survey of 9-16 year olds and their parents EU Kids Online. London: LSE., page 99

28 Norske barns erfaringer med ulike typer skadelig brukergenerert innhold år Gutter år Jenter år Gutter år Jenter Alle Måter man kan skade seg selv fysisk Hat-sider som angriper enkelte mennesker eller menneskegrupper Måter man kan bli veldig tynn (pro-ana) Sider hvor man snakker om erfaringer med å ta narkotika Måter man kan begå selvmord

29 Barn med psykologiske utfordringer 34% av barna de som ligger på toppen i rapportering av psykologiske utfordringer, rapporterer mer risiko og mer skade Foreldrene til disse barna har liten tillit til egen kompetanse, men mange forsøker gjøre noe etter at noe har opprørt barna 12% av barna har opplevd noe opprørende på nettet disse er ofte svært villige til å lære digitale ferdigheter

30 Hva bør dere gjøre?

31 Vi ser klare sammenhenger Høy bruk Flere aktiviteter Flere aktivite ter Mer risiko Flere ferdighet er Flere ferdigheter Økt håndterings kompetanse Mer Håndteringskompetanse Mindre risiko skade

32 Hvem er utsatt? De som sliter "i virkeligheten" (hjem/skole/venner) De som har liten erfaring med Internett (ikke tilgang hjemme) De som starter sent å bruke nettet

33 Barn med utdanning/økonomiske utfordringer 27% av barna har foreldre med lav utdanning 25% av barna har foreldre som ikke bruker Internett Færre risikoerfaringerenn gjennomsnittet, men når noe skjer blir de mer opprørte enn andre og har mindre evne til å håndtere opplevelsen Foreldrene får lite støtte fra skolen, venner og andre

34 Hva kan dere gjøre? Vær positiv til nye medier Være der for de få som faller utenfor og blir digitalt isolert Legge til rette for at alle barn skal få være med å leke også på nettet. Akseptere en viss grad av risiko jobbe for å forhindre skade Alle må lære personvern og kildekritikk Ha tydelige regler for personvern - vær tydelige og konkrete på forventninger regler, lovverk etc. Være særlig obs på de som sliter de har også et liv på nettet og ikke alle nettvenner oppfordrer til bedring Involver helsepersonell i trygg-bruk arbeidet Ta digital mobbing på alvor det kan gi langvarig skade og gå foran med et godt og modent eksempel for barna

35 Kontaktinformasjon og kilder Informasjon om EU Kids II-prosjektet finnes på Twitter Estaksrud #Eukidsonline Kilder: Bjørnstad, T. L., & Ellingsen, T. (2002). Nettsvermere. En rapport om ungdom og Internett. In D. Asbjørnsen (Ed.), Statens filmtilsyn rapportserie (pp. 127). Oslo: Statens filmtilsyn og SAFT prosjektet. Brandtzæg, P. B., Staksrud, E., Hagen, I., & Wold, T. (2009). Norwegian Children s Experiences of Cyberbullying when Using Different Technological Platforms. Journal of Children and Media, 3(4), Livingstone, S., Haddon, L., Görzig, A., & Ólafsson, K. (2011). Risk and safety on the internet. The perspective of European children. Full findings from the EU Kids Online survey of 9-16 year olds and their parents EU Kids Online. London: LSE. Livingstone, S., Ólafsson, K., & Staksrud, E. (2011). Social Networking, Age and Privacy EU Kids Online. London: LSE. Livingstone, S., Ólafsson, K., & Staksrud, E. (accepted). The social networking skills and practices of under-age users: Lessons for evidencebased policy. Journal of Computer-Mediated Communication. Lobe, B., Livingstone, S., Ólafsson, K., & Vodeb, H. (2011). Cross-national comparison of risks and safety on the Internet. Initial analysis from the EU Kids Online survey of European children EU Kids Online. London: LSE. Staksrud, E. (2008a). Children, Internet, pornography and policy International Journal of Media and Cultural Politics, 4(3), Staksrud, E. (2008b). Fairytale parenting. Contextual factors influencing children's online self-representation. In K. Lundby (Ed.), Digital Storytelling, Mediatized Stories: Self-representations in New Media (pp ). New York: Peter Lang. Staksrud, E. (2009a). Hva slags barn vil vi ha? In H. Grande Røys (Ed.), Delte Meninger (pp ). Oslo: Universitetsforlaget. Staksrud, E. (2009b). Problematic conduct: juvenile delinquency on the internet. In S. Livingstone & L. Haddon (Eds.), Kids online (pp ). London: The Policy Press.

36 Kilder forts Staksrud, E. (2011a). Children and the Internet: Risk, Regulation, Rights. PhD, University of Oslo, Oslo. Staksrud, E. (2011b). Norske barn på Internett: Høy risiko - liten skade? Nordicom Information, 33(4), Staksrud, E. (2012a). "Mamma - hvorfor er TV så kjedelig?" Internett i barnehagen: om muligheter, risiko, moralsk panikk og digital lek. In H. Jæger & J. K. Torgersen (Eds.), Medialisert barndom. Digital kultur i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Staksrud, E. (kommer, 2012). Metodiske og etiske utfordringer ved å forske med barn på Internett. In H. Fossheim (Ed.), Forskning med barn]: De nasjonale forskningsetiske komiteer. Staksrud, E., & Kirksæther, J. (forthcoming, 2013). 'He who buries the little girl wins!' - Moral panics as double jeopardy. The Case of Rule of Rose. In C. Critcher, J. Hughes, J. Petley & A. Rohloff (Eds.), Moral Panics in the Contemporary World. London: Bloomsbury Academic. Staksrud, E., & Livingstone, S. (2009a). Children and online risk: Powerless victims or resourceful participants? Information, Communication & Society, 12(3), doi: / Staksrud, E., & Livingstone, S. (2009b). I bambini davanti ai rischi della Rete. Vittime inermi o partecipanti competenti? Comunicazioni Sociali, Settembre-Dicembre(3), Staksrud, E., & Lobe, B. (2010). Evaluation of the Implementation of the Safer Social Networking Principles for the EU Part I: General Report. Luxembourg: European Commission under the Safer Internet Programme. Staksrud, E., Ólafsson, K., & Kirksæther, J. (forthcoming, 2012). Risiko og trygghet for barn på Internett: Norske funn. Nasjonale funn fra EU Kids Online studien med 9-16 åringer og deres foreldre European Research on Cultural, Contextual and Risk Issues in Children s Safe Use of the Internet and New Media ( ). LSE, London: EU Kids Online. Staksrud, E., Ólafsson, K., & Livingstone, S. (accepted). Does the use of social networking sites increase children's risk of harm? Computers in Human Behavior.

37 Mer info? For nye fakta om risikoadferd hos barn på Internett se Og/eller følg oss på Facebook og Twtter Mail: