Energiavregning 2016 OG LITT OM 2017

Transkript

1 Energiavregning 2016 OG LITT OM 2017

2 Agendapnkter Historisk tilbakeblikk Utfordringer i Hva har skjedd i 2016 Hvordan har styret jobbet Hva er konsekvensen Hva gjør vi fremover

3 Generalforsamlingen 2010 Utgiftene til oppvarming og varmt vann tgjør en betydelig del av borettslagets fellestgifter. Et større foks både fra beboere, borettslag og eier av sekndærnettet (Hafslnd), vil gi oss et bedre tilbd av varme og varmtvann med mlighet for å spare energi. Generalforsamlingen beslttet i 2010 at det skal settes inn energimålere på varmtvann og varme. Det er satt inn tilbakeslagsventiler og vannmålere i alle rekkehsene, og det samme vil bli gjort i blokkene våren Skifte av termostathoder tføres også våren Energimålere for varme planlegges installert i Første test av energimåling vil da knne gjøres i Min kommentar: Det sklle være rettferdig.

4 målinger Eget beboermøte om dette september 2015 Avregninger for 2013 og 2014 hadde en rekke feil Stor forskjell på faktrert forbrk for den enkelte boenhet Barnehagen ble belastet oss Varmetap var ikke kalklert Sentralpnkt for inntak til blokkene var ikke kontrollert som kvalitetspnkt

5 Prinsipper for varmeflyt i Vestskrenten Fortm (tidl. Hafslnd) levere fjernvarme og varmtvann Rørsystem inn til 50cm inn i boligen er Fortms ansvar Det er flere rørsløyfer i borettslaget All varme til blokkene går via inntakspnkt nder NS8 Dette pnktet måles isolert for å knne benyttes som kvalitetssikring ifht totalt forbrk i blokkene Varmtvann og varme måles atskilt

6 Enkelt tfordringer Blokkene er tstyrt med «ett-rør-system» se neste slide Det er klart varmetap på radiatorsløyfene fra varmeenhet til varmeenhet og boenhet til boenhet Måleravlesing er gjort 1 gang i året. Dette har medført at målere med «nll-avlesing» ikke har blitt registrert før året er over Prisen per varmeenhet har steget fra Varme med 17% Varmtvann med 51% Avlesing skjer i kwh og ikke i kr og øre som vi lettest forholder oss til

7 1 rør vs 2 rørs System

8 Hvorfor reagerte styret på 2016 tall? Og hva ble gjort? Gjennomgang viste mange med 0 forbrk Eller ekstremt lavt forbrk i forhold til størrelse på boenhet Kontaktet SNE (Søndre Nordstrand Enøk samarbeid) og hentet inn kompetanse Kontaktet Techem for en gjennomgang av måler-tall for å vrdere kvalitet Styret fikk ikke stoppet korrigering av à konto oppsett for 2017.

9 Eksempler

10 Eksempler 2

11 Eksempel 3 oppstilling leiligheter

12 Hva er konsekvensene? Rekkehs har, med få nntak, riktig avregning Avvikene er enkelte rekkehs som har 0 i målt varmtvannsforbrk I blokkene fremstår sammenstilling av varmtvannsforbrk riktig Det er gjort sammenstillinger for å sammenligne Varmeavregning for blokkene fremstår som «helt galt» Målet med innføring av måling var rettferdig fordeling av kost. Dette skjer ikke via måling og original avregning 2016

13 Konsekvenser 2 Styret har vrdert Generalforsamlingens styring om rettferdig fordeling slik at varmefordeling i blokkene må jsteres Rett mengde varme er kontrollert mot felles inntakspnkt i NS 8, og det er kn blokkene som «betaler for blokkene» Total kost for varme er fordelt per kvadratmeter i boenheten til den enkelte Noen får mer igjen Noen må betale mer Det er ikke riktig at oppvarming av en leilighet fra 1983 koster hndrelapper...

14 Best & Worst Den som skylder mest mellom avregning og à konto = 7.579,- Den som får mest tilbake = 8.980,- Snittverdier Snittkost varmtvann: kroner Snitt varme: 6.452,-

15 Hva gjør vi for 2017? 2017 er ferdig og målt på samme måte som 2016 Forventning er at varme i blokkene fortsatt er et problem Styret er «nder arbeid» for å vrdere 2017 Skal vi kjøre kvm igjen? Skal det tas inn en brøk-faktor på måling? Mål om å redsere energiforbrk har fngert og det er vesentlig lavere forbrk nå enn før innføring av målinger. Hvordan nngå at vi havner tilbake til tidligere forbrk