Innhold. Forord... 13

Transkript

1 5 Forord DEL III FORSKNINGSOPPLEGG OG METODE Introduksjon Kvalitative vs. kvantitative metoder Kvalitative forskningsopplegg Kvantitative forskningsopplegg Eksemplene kvalitativ forskning Kvantitativ forskning Fattigdom som opplevelse og livskontekst unni wikan Etablering av nettverk: å velge og bli valgt Deltakende observasjon: ideal og praksis Om å delta, observere og notere: noen dilemma Når informantene tar styringen: om moral og intervju Betraktninger omkring kjønn Om gjenstanden for utforskning og problemstillinger Kvantitativ og kvalitativ informasjon Problemstillinger i lys av antropologisk teori Antropologisk nybrottsarbeid: mangelen på teori Nedtegning av faktisk observasjon Resultat av min forskning og begrunnelse av resultater Om intersubjektivitet Fremstilling og formidling av resultater Etiske betraktninger Tolkning, posisjonering og langtidsperspektiv... 40

2 6 Serberleirene i Nord-Norge nils christie Studiens forhistorie Om det fysiske Sosial atferd og nærhetens empatiske virkninger Vanlige folk Rapportens eget liv Holder tankene? Drapet av de nære Var det riktig å dømme dem? Gir menn kvinner skylden for voldtekt? Om feiltolking av intervjudata ottar hellevik Intervjuundersøkelser Forklaringsmangfold og falsifisering Metodeforklaringer i kvantitativ intervjuforskning Spørsmålsutformingen Utvalget Undersøkelsesopplegget Analyseopplegget Årsaksslutninger Årsak eller virkning? Påvirkning eller skinneffekt? Avslutning Litteratur Eksperiment og test karl halvor teigen Eksperimenter Et eksempel Tester Eksperiment versus test Litteratur En atferdsstudie av lydighet stanley milgram Generell prosedyre Beslektede studier Metode... 88

3 7 Forsøkspersoner Personell og sted Prosedyre Avhengige variabler Resultater Foreløpige indikasjoner Resultat av eksperiment Diskusjon Litteratur DEL IV VITENSKAPELIGE FORKLARINGER OG METODOLOGI Introduksjon Vitenskapelige forklaringer Individualisme eller holisme? Samfunnsvitenskapelige forutsigelser eller prediksjoner Testing av hypoteser Hvordan forklare samfunns fenomener? Årsaks-, formåls- og funksjonsforklaringer i samfunnsforskning per arne tufte Hva er en vitenskapelig forklaring? Forholdet mellom forklaring og andre vitenskapelige mål Tre former for forklaringer og deres struktur Årsaksforklaringer Årsaksbegrepet Årsaksforklaring ut fra lover Robust avhengighet Eksperimentell manipulasjon Formålsforklaringer Tilgang til motiver typeforklaringer Rasjonalitet Funksjonsforklaringer Funksjonsforklaringer i samfunns vitenskapene veteranvirksomhet i militæret som eksempel Strukturen i funksjonsforklaringer Teleologisk og kausalt fundament for funksjonsforklaringer Sosiale seleksjonsmekanismer Kritikk av funksjonsforklaring Funksjonalismen i samfunnsvitenskapene

4 8 Ulike formål med funksjonsforklaringer Mekanismeforklaringer Litteratur Individualisme og holisme Enten eller eller både og? susanna maria solli Metodologisk individualisme og holisme MI illustrert gjennom Colemans «badekar» MH illustrert gjennom Durkheims selvmordsteori Idéhistoriske forutsetninger for MI Idéhistoriske forutsetninger for MH Struktur-aktør Anthony Giddens Pierre Bourdieu Jürgen Habermas Deltager og tilskuer Dobbel hermeneutikk Deltagende objektivering System og livsverden Avslutning Litteratur Testing av hypoteser nils gilje Hypoteser og data Semmelweis og bruken av hypotetisk-deduktiv metode Glimt fra Émile Durkheims sosiologi Egoistiske selvmord Altruistiske selvmord Anomiske selvmord Kritiske merknader til Durkheims selvmordsanalyse DEL V NORMATIVE PROBLEM STILLINGER I VITENSKAP OG SAMFUNN Introduksjon Intern forskningsetikk Ekstern forskningsetikk Vitenskapelig objektivitet og verdifrihet

5 9 Feministisk vitenskapskritikk og vitenskapsteori Normativ argumentasjon om samfunnsforhold Forskningsetikk for samfunnsvitenskapene en oversikt eivind balsvik Intern forskningsetikk Vitenskapelig uredelighet Brudd på sannhetsforpliktelsen «Fabrikkering» «Narreri» «Trimming» eller forfalskning «Koking» Brudd på normen om å legge til rette for etterprøvbarhet Brudd på normer for riktig kreditering Hva er årsakene til vitenskapelig uredelighet? Hvor utbredt er vitenskapelig uredelighet? Hvordan kan man skape gode forskningskulturer? Ekstern forskningsetikk Krav om å unngå skade og alvorlige belastninger Krav om informert og fritt samtykke Krav om respekt for individers privatliv og nære relasjoner Forskningens frihet og forskningens samfunnsansvar Hva består forskningens frihet i? Litteratur Vitenskapens normative struktur robert k. merton Vitenskap og samfunn Vitenskapens etos Universalisme «Kommunisme» Desinteresse Organisert skeptisisme Etikk i kvalitative studier katrine fangen Informert samtykke Praktiske vanskeligheter med informert samtykke Når man ikke får informert alle Observasjon på offentlige plasser

6 10 innhold Når deltagerne får for stor innvirkning Konfidensialitet Når forskningssubjektene leser om seg selv Informasjon om tredjepart Konfidensialitet versus etterprøvbarhet Forskning på kriminelle miljøer Forskning på barn Å beskrive med respekt, og å tilbakeføre kunnskap Etiske utfordringer og samtalepartnere Infiltrasjon Noen eksempler på infiltrasjonsstudier Hvorfor er ikke infiltrasjon etisk akseptabelt? Fordeler med å være åpen om egen rolle Diskreditering av forskerrollen Mindre alvorlige varianter av infiltrasjon Andre etiske vurderinger Litteratur Vitenskap og verdier harald grimen Vitenskapens mening Vitenskapene og Vestens egenart Verden mister sin magi Modernitetens meningsproblem Vitenskapene er ingen vei til lykke Rasjonalisering og byråkratisering Vitenskap og verdifrihet Objektivitet Forskning som normstyrt prosess Erkjennelse og vurdering Institusjonelle fakta Tolkninger av verdifrihetslæren Verdier og valg av forskningstema Forskning og kulturverdier Verdiimpregnerte fenomener Samfunnsvitenskapenes «evige ungdom» Rene og verdiimpregnerte beskrivelser Litteratur

7 11 Kjønn, feminisme og vitenskap cathrine holst Flere kvinner i akademia: feministiske begrunnelser Vitenskap om kvinner og kjønn Født sånn, blitt sånn eller fritt valgt? Kjønnsperspektiv med og uten feminisme En annen kultur En annen vitenskap En annen objektivitet Farvel til objektiviteten? Vitenskapskritikk: feminister i strid Å forske ut fra en -isme Litteratur Normativ argumentasjon om samfunnsforhold Kan vi vite hva vi bør gjøre? dag einar thorsen Normative problemstillinger og sunn fornuft Moralsk tvil og skepsis «Oppfinnelsen av rett og galt» Egoisme og relativisme Etisk realisme Praktisk argumentasjon Avslutning: pluralisme Politisk teori dag einar thorsen Innledning Hva er politikk? Rettferdighet Platon rettferdighet som rett ordning Rawls rettferdighet som rimelighet og rent spill Nozick rettferdighet som overholdelse av naturlige rettigheter Et moderat perspektiv på rettferdighet Frihet, likhet og brorskap Frihet Likhet Brorskap Frihet, likhet og brorskap: konflikt eller harmoni?

8 12 innhold Hvordan bør samfunnet organiseres? Det anstendige samfunn Det åpne samfunn Demokratiet Avslutning: Samfunnsvitenskap og politisk teori Om forfatterne Stikkord

9 13 Forord Introduksjon til samfunnsvitenskapene bind 1 og 2 er en omfattende revisjon av første utgave fra De to bindene er ment å utgjøre hele pensum til examen facultatum, samfunnsvitenskapelig variant ved Universitetet i Oslo. Bøkene presenterer tekster som tar for seg problemstillinger av filosofisk, metodologisk og etisk karakter som blir mye diskutert i samfunnsvitenskapene. Både tekstene og problemstillingene er av en slik karakter som studenter vil støte på en rekke ganger i løpet av sine studier. Vi håper bøkene vil være et verdifullt og nyttig første møte med de spennende og komplekse samfunnsvitenskapene. Introduksjon til samfunnsvitenskapene bind 1 og 2 er delt i fem hoveddeler: I bind 1 presenteres del I: «Samfunnsvitenskapene og deres historie» og del II: «Modeller av menneske og samfunn.» Bind II inneholder del III: «Forskningsopplegg og metode», del IV: «Vitenskapelig forklaring og metodologi» og del V: «Normative problemstillinger i vitenskap og samfunn.» Hver del innledes med en kort introduksjon for å skape oversikt over omfattende og sammensatt stoff. Bøkene er resultat av et samarbeid mellom forfattere, forlag, og kolleger ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo og oss redaktører. Først ønsker vi å takke forfatterne som har påtatt seg skriveoppdrag, og som har møtt våre kritiske kommentarer og endringsforslag med velvilje og effektivitet. Pål Veiden og Gunnar C. Aakvaag har i tillegg til redaktørene skrevet nye kapitler med tanke på nettopp denne antologien. Raino Malnes, Gunnar C. Aakvaag, Lars Mjøset, Per Arne Tufte, Katrine Fangen, Cathrine Holst og Dag Einar Thorsen har i tillegg til redaktørene revidert sine kapitler fra 2011-utgaven. Vi vil også takke Harald Grimens etterlatte for tillatelse til å gjentrykke et tidligere publisert arbeid. Det samme gjelder forfatterne av kapitler som videreføres i uendret form fra den første utgaven. Vi vil også rette en stor takk til Ingrid Ugelvik i Universitetsforlaget, som har vært svært viktig som rådgiver og pådriver i gjennomføringen av denne revisjonen. Redaktørene står sammen ansvarlige for tekstutvalget. Innledningen har vi skrevet sammen, mens introduksjonene til del I og del III er skrevet av Solli, og introduksjonene til del II, IV og V er skrevet av Balsvik. Blindern, august 2017 Eivind Balsvik og Susanna Maria Solli