Arbeidsoppgaver Seminarundervisningen til SVEXFAC Høsten 2014

Transkript

1 Arbeidsoppgaver Seminarundervisningen til SVEXFAC Høsten 2014 Plan for seminarundervisningen 1. Introduksjon til kurset/ faghistorie 1 2. Faghistorie 2 3. Menneskemodeller og rasjonalitet 4. Sosial orden 5. Prøve 6. Forskningsopplegg 7. Vitenskapelig forklaring og hypotetisk-deduktiv metode 8. Funksjonsforklaringer og metodologi 9. Forskningsetikk 10. Prøve 11. Verdifrihetstesen, feministisk vitenskapskritikk og normativ argumentasjon Undervisningsopplegg er ment som lesehjelp, og må ikke tolkes som en fullstendig liste over begrepene dere forventes å beherske. Forberedelsesoppgaver er oppgaver dere gjør som forberedelse til seminarene. Det er opp til hver enkelt student hvor utfyllende dere vil besvare oppgavene, men læringsutbyttet blir større jo mer arbeid dere legger i dem. Diskusjonsoppgavene blir gjennomgått i felleskap i seminarene. 1

2 Introduksjon til kurset/faghistorie 1 Pensum Susanna Solli: «Introduksjon» Raino Malnes: Fra to for lengst døde filosofer til alle lys levende samfunnsvitere: lynkurs i sosialfilosofi Agnar Sandmo: Adam Smith den samfunnsøkonomiske vitenskaps far opplysningstiden Hobbes: sosial orden og betydningen av makt naturtilstanden kontraktteori statens rolle Hume: sosial orden som spontan sosiale konvensjoner: naturlige/kunstige og konfliktfrie/konfliktfylte samfunnsinteressen og nyttebetraktninger Smith: argumenter mot merkantilisme pristeori arbeidsdeling den usynlige hånd markedsteori statens rolle 2

3 Forberedelsesoppgaver 1. Hvorfor mener Hobbes at en sterk stat er nødvendig? 2. David Hume oppfatter det sosiale liv som langt mindre konfliktfylt enn det Thomas Hobbes gjør. Gjør rede for Humes argumenter for hvordan sosiale konvensjoner ofte oppstår spontant, og i all hovedsak er konfliktfrie. 3. Hva er de sentrale mekanismene i Smiths teori om markedet og den usynlige hånd? Diskusjonsoppgaver 1. Hvilken betydning tilskriver Hobbes og Smith staten og dens maktapparat i forhold til å skape og opprettholde sosial orden i deres respektive sosialfilosofier? 2. Adam Smith regnes ofte som forsvarer av en ekstrem form for markedsliberalisme. Drøft hvorvidt dette synspunktet er holdbart. 3

4 Faghistorie 2 Pensum: Gunnars C. Aakvaag: Fremveksten av sosiologisk tenkemåte: Karl Marx, Max Weber og Émile Durkheim Lars Mjøset: Samfunnsfagene, universitetet og vitenskapen i Norge samtidsdiagnose samfunnssyn menneskesyn Durkheim: anomi mekanisk og organisk solidaritet metodologisk kollektivisme selvmordsteori Marx: historisk materialisme fremmedgjøring utbytting klasseteori Weber: Rasjonalisering idealtype byråkrati 4

5 metodologisk individualisme Mjøset: periodiseringer fakultetsstrider vitenskapssyn disipliner Forberedelsesoppgaver 1. Pek på viktige trekk ved samfunnsvitenskapenes utvikling i overgangen fra det Mjøset kaller Etableringsfasen ( ) til Mellomfasen ( ). Legg vekt på positivismestriden og studentopprøret. 2. Hva kjennetegner samfunnet Marx, Weber og Durkheim forholder seg til? 3. Diskuter menneskesynet til de tre. 4. Pek på viktige forskjeller i samfunnssynet til de tre. Diskusjonsoppgaver 1. Hva slag diagnose stiller Marx, Weber og Durkheim på det moderne samfunn? Har de tre relevans i dag? Er noen av begrepene mer relevante enn andre? 5

6 Menneskemodeller og rasjonalitet Pensum: Eivind Balsvik: Introduksjon Eivind Balsvik: Mennesket i samfunnsvitenskapene Gunnar C. Aakvaag: Samfunnsvitenskapen og den naturalistiske utfordringen Eivind Balsvik: Rasjonalitetsantakelser i samfunnsvitenskapene Karine Nyborg: Hvem er redd for Homo Oeconomicus? Om eksperimenter, hevntrang og krypdyr Balsvik menneskemodell aktive menneskemodeller passive menneskemodeller Aakvaag totrinnsforklaringer det intensjonale perspektivet det sosiale perspektivet det kulturelle perspektivet Balsvik formålsrasjonalitet homo oeconomicus begrenset rasjonalitet godt-nok -valg verdirasjonalitet 6

7 Elsters normtyper instrumentalisme realisme Nyborg gjensidighetspreferanser begrenset selvkontroll binde-seg-til-masten -tjenester adferdsøkonomiske eksperimenter Forberedelsesoppgaver 1. Hva menes med en menneskemodell i samfunnsvitenskapene? Hva er hovedforskjellene på aktive og passive menneskemodeller? Hvilken rolle spiller menneskemodeller i samfunnsforskningen? 2. Gjør rede for skillet mellom formålsrasjonalitet og verdirasjonalitet. 3. Gjør rede for forutsetningene i homo oeconomicus-modellen, og drøft disse kritisk. Diskusjonsoppgaver 1. Er aktive og passive menneskemodeller forenelige eller uforenelige tilnærminger til å forstå sosial handling og samhandling? Drøft problemstillingen med utgangspunkt i begrepet om totrinnsforklaringer. 2. Hva kan adferdsøkonomiske eksperimenter lære oss om mennesket? Drøft! 7

8 Sosial orden Pensum: Susanna Solli: Spørsmålet om sosial orden Garett Hardin: Allmenningens tragedie Karine Nyborg og Mari Rege: Økonomisk modellering av sosiale normer: Om røykeloven og hensynsfulle røykere sosial orden integrasjon prekontraktuell solidaritet mekanisk og organisk solidaritet konflikt ideologi bytte makt interaksjon allmenningens tragedie gratispassasjerproblemet gode/dårlige sirkler Forberedelsesoppgaver 1. Gjør rede for ulike måter å forklare sosial orden. 2. Hva er sammenhengene mellom perspektiver på individuell handling og perspektiver på sosial orden? 3. Gjør kort rede for Adam Smiths teori om markedet og Garrett Hardins teori om Allmenningens tragedie, og sammenlign deretter syn på mennesket (menneskemodell), statens rolle, og uintenderte konsekvenser. Diskusjonsoppgaver 1. Opprettholdes sosial orden på ulike måter innenfor ulike samfunnsmessige arenaer? 8

9 2. Drøft gratispassasjerproblemet med utgangspunkt i ulike måter å forstå sosial orden på. Forskningsopplegg Pensum Susanna Solli: Introduksjon Unni Wikan: Fattigdom som opplevelse og livskontekst Nils Christie: Serberleirene i Nord-Norge Ottar Hellevik: Gir menn kvinner skylden for voldtekt? Om feiltolkning av intervjudata Karl Halvor Teigen: Eksperiment og test Stanley Milgram: En atferdsstudie av lydighet kvalitativ metode kvantitativ metode eksperiment overførbarhet statistisk generalisering Forberedelsesoppgaver 1. Ta utgangspunkt i artiklene til Unni Wikan og Nils Christie. Redegjør for framgangsmåte med tanke på utvalg, datainnsamling og analyse. 2. Ta utgangspunkt i Helleviks artikkel og redegjør for hvordan kvantitativ metode kan danne grunnlag for statistiske generaliseringer og årsaksanalyser. 3. Stanley Milgrams artikkel En atferdsstudie av lydighet bygger på et berømt og beryktet eksperiment. Gjør rede for framgangsmåten i eksperimentet. 9

10 Diskusjonsoppgaver 1. Hva kan kvalitative metoder gi oss? Hvilke begrensninger har slike metoder? Ta utgangspunkt i målsetninger som statistisk generalisering, dybdeforståelse, innlevelse og nyansering. 2. Hva kan kvantitative metoder gi oss? Hvilke begrensninger har slike metoder? Ta utgangspunkt i målsetninger som statistisk generalisering, dybdeforståelse, innlevelse og nyansering. 3. Diskuter fordeler og ulemper ved bruk av eksperiment som metode i samfunnsvitenskapene. 10

11 Vitenskapelig forklaring og hypotetiskdeduktiv metode Pensum: Eivind Balsvik: Introduksjon Jon Elster: Vitenskapelig forklaring Per Arne Tufte: Hvordan forklare samfunnsfenomener? Årsaksforklaringer og formålsforklaringer i samfunnsforskning Nils Gilje: Testing av hypoteser beskrivelse forklaring fortolkning forutsigelse selvoppfyllende/selvødeleggende profeti årsaksforklaring formålsforklaring hypotetisk-deduktiv metode hypotese verifikasjon falsifikasjon Forberedelsesoppgaver 1. Hva kjennetegner henholdsvis beskrivende, forklarende og fortolkende studier? 2. Redegjør for ulike forståelser av hva som kreves av en årsaksforklaring. 3. Redegjør for formålsforklaringer. 4. Hva kjennetegner hypotetisk-deduktiv metode? 11

12 Diskusjonsoppgaver 1. Diskuter ulike tilnærminger til årsaksforklaringer i samfunnsvitenskapene. Gir forklaringer som baserer seg på robust avhengighet virkelig forklaringer på sosiale fenomener? 2. Forklaringen av en rekke sosiale fenomener vil i følge Elster og Tufte kombinere bruk av intensjonale forklaringer med bruk av årsaksforklaringer. Diskuter hvordan dette kan gjøres med fenomenene trafikkork, økonomiske nedgangstider og prisutvikling i boligmarkedet. 3. Hvilke problemer innebærer bruk av hypotetisk-deduktiv metode (HDM) i samfunnsvitenskap? Kan samfunnsvitenskapelige teorier falsifiseres ved hjelp av HDM? Ta for eksempel utgangspunkt i Durkheims diskusjon av klimahypotesen. 12

13 Funksjonsforklaring og metodologi Pensum: Jon Elster: Vitenskapelig forklaring Willy Guneriussen: Funksjonalisme og funksjonsforklaring i samfunnsvitenskapene Willy Guneriussen: Individualisme eller holisme funksjonalisme funksjonalistisk forklaring holisme individualisme Forberedelsesoppgaver 1. Hva kjennetegner et funksjonalistisk perspektiv på samfunnet? 2. Hva er de viktigste problemene knyttet til funksjonalistiske forklaringer i samfunnsvitenskapene? 3. Redegjør for hvordan boligprisutviklingen kan forklares både med holistiske og individualistiske tilnærminger? Diskusjonsoppgaver 1. Diskuter hvorvidt funksjonalistiske forklaringer bør ha en plass i samfunnsvitenskapene. 2. Diskuter ulike forsøk på å overskride skillet mellom individualisme og holisme. 13

14 Forskningsetikk Pensum: Eivind Balsvik: Introduksjon Eivind Balsvik: Forskningsetikk for samfunnsvitenskapene en oversikt Robert K. Merton: Vitenskapens normative struktur Asbjørn Dyrendal: Fusk eller heksejagt? Saken mot Eva Lundgren Katrine Fangen: Etikk i kvalitative studier intern forskningsetikk ekstern forskningsetikk sannhetsforpliktelsen krav om etterprøvbarhet normer for riktig kreditering ulike former for skade risikovurdering informert samtykke respekt for privatliv konfidensialitet normkonflikter kommunisme universalisme desinteresse (upartiskhet) organisert skeptisisme 14

15 Forberedelsesoppgaver 1. Hva er vitenskapelig uredelighet? Gjør rede for ulike former for vitenskapelig uredelighet. 2. Gjør rede for ulike normer som forskeren bør føle seg bundet av i forhold til de personene som er gjenstanden for forskningen. 3. Hva går idealet om forskningens frihet ut på? Gjør rede for ulike begrunnelser for idealet om forskningens frihet. 4. Redegjør for Mertons vitenskapens etos Diskusjonsoppgaver 1. Hva dreide egentlig saken om Eva Lundgren seg om? Var det fusk eller heksejakt? Hvordan kan vitenskapsinstitusjonen bekjempe vitenskapelig uredelighet? 2. Gjør rede for mulige normkonflikter i samfunnsforskning. Ta gjerne utgangspunkt i eksemplene Katrine Fangen løfter fram i artikkelen Etikk i kvalitative studier. Drøft hvordan de ulike typene normkonflikter best kan løses av samfunnsforskere. 15

16 Verdifrihetstesen, feministisk vitenskapskritikk og normativ argumentasjon Pensum: Max Weber: Samfunnsvitenskapenes objektivitet Cathrine Holst: Kjønn, feminisme og vitenskap Dag Einar Thorsen: Normativ argumentasjon om samfunnsforhold Dag Einar Thorsen: Politisk teori verdifrihet kjønn, ulike forståelser standpunktteori feministisk relativisme etisk relativisme etisk realisme deontologisk etikk utilitarisme normargumentasjon konsekvensargumentasjon rettferdighet likhet frihet anstendige/uanstendige samfunn åpne/lukkede samfunn 16

17 Forberedelsesoppgaver 1. Redegjør for ulike typer feministisk vitenskapskritikk 2. Redegjør for etisk relativisme og etisk realisme 3. Redegjør for Webers problematisering av skillet mellom fakta og verdier 4. Redegjør for normargumentasjon og konsekvensargumentasjon 5. Gjør rede for John Rawls modell for hvordan man kan begrunne sosiale rettigheter, og skissér hans rettferdighetsprinsipper. Hva er rettferdighetsprinsippene ment å sikre? Diskusjonsoppgaver 1. Diskuter om den feministiske vitenskapskritikken ønsker mer objektivitet eller mer relativisme. 2. Diskuter muligheten til å komme fram til enighet i normative spørsmål. 3. I følge Rawls krever rettferdighet en noenlunde lik fordeling av primærgoder. I praksis vil dette innebære en ordning hvor noen personer må betale mer enn andre for felles goder. Er dette rettferdig? Diskuter for og i mot. Hva ville Robert Nozick ha svart på dette spørsmålet? 4. Problematiser begrepene frihet og likhet, og diskuter om disse politiske kjerneverdiene harmonerer eller er i konflikt med hverandre. 17