Kløva- Referansedata Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Sør. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Transkript

1 Kløva- Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Sør Kommune: Grane Inventør: JKL Kartblad: 1925 IV Dato feltreg.: 28/07/05 UTM: Ø:, N: Areal: daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Areal: daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Kløva ligger ca 1 km rett øst for tettstedet Svenningdal i Grane kommune. Området omfatter en dyp sørvest gående dal med Båfjellelva i bunn, samt søndre del av åsryggen i forlengelsen av Båfjellet vest for Båfjellelva. Berggrunnen består i hovedsak av glimmerskifer og glimmergneis, men med islett av marmor. Fattige vegetasjonstyper dominerer arealet, rikere typer er begrenset til flommarkssonen langs Båfjellelva, samt flekkvis i urer og langs sigevannspåvirkete søkk og kildesig. Kløva-området er svært kraftig påvirket av nyere hogster. De tidligere avgrensete naturtypene representerer i høy grad det som finnes igjen av gammelskog i området. Også den eldste skogen er fra gammelt mye utnyttet og befinner seg i dag jevnt over i tidlig aldersfase med begynnende dødved dannelse og for øvrig litt svak sjiktning. I tillegg til de tre allerede eksisterende naturtypeavgrensingene er det figurert ut et nytt kjerneområde, til sammen er altså 4 kjerneområder/ naturtyper avgrenset i området. Artsmangfoldet tilknyttet kontinuitetsbiotoper er sterkt utarmet på grunn av hogst, men kjerneområdene står som viktige restlokaliteter for moderat kontinuitetsavhengige arter tilknyttet dødved av gran, og til dels også gamle løvtrær. Bekkekløften langs Båfjellelva tjener som levested for en del fuktighetskrevende kryptogamer, herunder den sårbare arten fossenever Lobaria hallii. Naturverdiene i området er nesten utelukkende knyttet til kjerneområdene, og matrixen mellom disse kan derfor vanskelig utnyttes som bindeareal slik at det er fornuftig å avgrense et verneverdig område her. At en dobbel kraftgate krysser området på langs vanskeliggjør et fornuftig avgrensingsforslag ytterligere. Kjerneområdene er hver for seg vurdert som for små og ikke tilstrekkelig spesielle til å kvalifisere som naturreservater på egen hånd. Kløva er derfor vurdert som ikke verneverdig (-). Feltarbeid Befaring ble foretatt 5. september 2006 av Jon T. Klepsland. Det ble vektlagt å få en generell oversikt over området, og spesielt oppsøke produktive intakte skogmiljø. Tidspunkt og værets betydning Dagen bød på regn og lave tåkeskyer, noe som gjorde avstandsbedømmelser vanskelig. Tidspunktet var for øvrig gunstig med tanke på dokumentasjon av alle organismegrupper i fokus. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nordland, Direktoratet for Naturforvaltning - DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet. Området er trolig valgt ut på bakgrunn av tidligere nøkkelbiotop- og naturtyperegistrering i området. Forslag til avgrensing av eventuelt verneareal er ikke gitt. Kjerneområdeavgrensingene baserer seg på tidligere avgrensing av naturtype-objekter (med ett unntak). Tidligere undersøkelser Det er tidligere foretatt nøkkelbiotop- og naturtypekartlegging i området (hhv Lie 2002 og Gaarder & Fjelstad 2005; se DN-Naturbase 2006). Innenfor undersøkelsesområdet er det figurert ut hhv 2 nøkkelbiotoper og 3 naturtyper. Naturtypekartleggingen er foretatt senere enn nøkkelbiotopkartleggingen, og naturtypene representerer i begge tilfeller utvidelser av nøkkelbiotopene. Beliggenhet Området ligger ca 1 km rett øst for tettstedet Svenningdal i Grane kommune. Området ligger også like sør for Båfjelldalen som ble registrert i forbindelse med verneplanen på statsskog sine eiendommer i 2005.

2 Naturgrunnlag Topografi Området omfatter en dyp sørvest gående dal med Båfjellelva i bunn, samt søndre del av åsryggen i forlengelsen av Båfjellet vest for Båfjellelva. Åsryggen er avrundet med middels bratte lisider. Dalen med Båfjellelva har til dels preg av bekkekløft med bergvegger, ur og stryk. Geologi Berggrunnen består i hovedsak av glimmerskifer og glimmergneis, men med islett av marmor (Sigmond et al. 1984). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 90% alpin 10%. Etter Moen (1998) ligger området i nordboreal (Nb) og alpin (A) sone og i svakt oseanisk seksjon (O1). Økologisk variasjon I tilknytning til Båfjellelva er den totale økologiske variasjonen rimelig stor ved at det der finnes både fuktige og tørre skogutforminger, rike og fattige vegetasjonstyper, og stor variasjon i eksposisjon og helningsvinkler. For øvrig er arealet dominert av fattige skog og myrtyper med lav biologisk produksjon og en mindre dramatisk topografi. Sammenlagt vurderes den økologiske variasjonen for området som middels stor. Vegetasjon og treslagsfordeling Fattige vegetasjonstyper dominerer, mens rikere typer er begrenset til flommarkssonen langs Båfjellelva, samt flekkvis i urer og langs sigevannspåvirkete søkk og kildesig. Øverst på ryggen finnes parti med fattig alpin røsslynghei og glissen røsslyng-blokkebærskog med dominans av gran, lite furu. Nedover lisidene er det mest blåbær-smyle og blåbær-skrubbær vegetasjon med gran i tresjiktet, men også småbregneskog opptrer frekvent og flekkvis finnes storbregneskog (sauetelg). Der grunnvannsspeilet står høyt er det fattig sumpskog med blant annet skogsnelle, molte, torvmoser og gjerne litt sauetelg. Myrene er overveiende fattige fastmattetyper med bjønnskjegg og eventuelt blåtopp i dominans. Flekkvis finnes mineraljordpåvirkede sig/ dråg med arter som gulstarr og jåblom. Langs elva er det en mer eller mindre smal sone med storbregne-staude vegetasjon med karakteristiske karplanter som sølvbunke, hengeving, mjødurt, teiebær, tyrihjelm, enghumleblom, hvitbladtistel, turt, ballblom, vendelrot, og sjeldnere også firblad. Løvandelen er relativt stor med partivis mye gråor foruten bjørk og litt rogn. Overrislete bergartsblotninger har gjerne moderat basekrevende boreale-alpine arter som fjellfrøstjerne, gulsildre, jåblom og dvergjamne. Gran preger skogbildet i hele området. Furuskog finnes så vidt helt i sør, ellers kun som spredte holt og enkelttrær i området. Bjørk er frekvent, særlig på hogstflater og i øvre skogsone. Gråor er begrenset til Båfjellelva, mens selje og rogn finnes sparsomt i hele området. Skogstruktur og påvirkning Kløva-området er svært kraftig skogbruksmessig utnyttet. De tidligere avgrensete naturtypene representerer i høy grad det som finnes av gammelskog i området. Ungskogen er i all vesentlighet kommet opp etter flatehogst i perioden ca 1960 til ca Noe skjermstillingshogst er foretatt helt i sør hvor furu står i skjerm og gran er i foryngelse. Gammelskogen befinner seg for det meste i tidlig aldersfase, stedvis sen optimalfase, og kjennetegnes av middelsgod sjiktning med overvekt av eldre likaldrete trær og begynnende dødved dannelse. Enkelte gammelskogsbestand, slik som kjerne nr 3, har store mengder dødved etter massiv vindfelling få år tilbake. Bare i liten grad finnes granlæger i middels til godt nedbrutte suksesjonsstadier. Rådende husholdningsalder er anslagsvis år. Bare svært sjelden, og da i kanten av myrer eller mot tregrensa, finnes litt eldre trær. Skogen har med andre ord vært hardt gjennomhogd også tidligere, anslagsvis for år siden. Det er mulig at små fragmenter i bekkekløften langs Båfjellelva har unngått samme intensitet i skogsdriften som resten av området, og kan dermed huse små kontinuitetsmiljø. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Kløva. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Båfjellelva, nedre Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog UTM: Ø:426750, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 64,64daa Kjerneområdeavgrensingen samsvarer med naturtypeavgrensingen og omfatter eldre skog langs elva nord til kryssende kraftgate. Vegetasjonen langs elva domineres av rik storbregne-staudevegetasjon (se vegetasjonskapittelet), mens den i lisidene raskt går over i moserik småbregne- og blåbær-granskog. Langs elva er det i partier mye gråor, til dels relativt storvokst, og med noe spredt dødved i form av gadd og læger. Granskogen bakenfor elvestrengen er i tidlig aldersfase og er mindre godt sjiktet. Positivt teller det at produktiviteten nederst mot elva er ganske høy, med stammedimensjoner inntil cm dbh for gran og cm dbh for gråor. Elvedalens form med bratte og høye bergvegger gir et stabilt og fuktig klima som er gunstig for flere tørkeutsatte og til dels sjeldne kryptogamer. Relativt høy produktivitet, gunstig beliggenhet og forekomst av flere signalarter tilsier verdi B.

3 2 Båfjellelva, øvre Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft UTM: Ø:427800, N: BMVERDI: A Hoh: moh Areal: 199,98daa Kjerneområdeavgrensingen samsvarer med naturtypeavgrensingen og omfatter eldre skog langs elva nord for kryssende kraftgate. Vegetasjonen langs elva domineres av rik storbregne-staudevegetasjon (se vegetasjonskapittelet), mens den i lisidene raskt går over i moserik småbregne- og blåbær-granskog, stedvis bærlyng-barblandingsskog. Langs elva er det i partier mye gråor, til dels relativt storvokst, og med noe spredt dødved i form av gadd og læger. Granskogen er generelt i tidlig aldersfase og er mindre godt sjiktet. Positivt teller det at produktiviteten nederst mot elva er ganske høy, og luftfuktigheten høy og stabil formodentlig gjennom det meste av året. Det stabilt fuktige miljøet skyldes elvedalens form med bratte og høye bergvegger, men også et velutviklet tresjikt bidrar i denne retningen. Det at elva faller over i stryk mange steder bidrar til lokalt høyere luftfuktighet som er gunstig for flere tørkeutsatte og til dels sjeldne kryptogamer. Det er mulig at det finnes små fragment med bedre kontinuitet i dødved av gran på vanskelig tilgjengelige steder, noe som i så fall er en vessentlig positiv faktor for kjerneområdet. Stor økologisk variasjon, relativt stort areal og forekomst av rødlisteart med status sårbar gir verdi A. 3 Kløva Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog UTM: Ø:426900, N: BMVERDI: C Hoh: moh Areal: 86,99daa Kjerneområdeavgrensingen samsvarer med naturtypeavgrensingen og omfatter eldre granskog i vestvendt halvskålformet li. Granskogen er i tidlig aldersfase med begynnende dødved dannelse. Sparsomt finnes eldre selvtynningsstokker. Et større parti er stormfelt for få år siden. Biotopen har lokalt høy luftfuktighet og har relativt god tilvekst. Stormfellingen har bidratt til fremskyndet suksesjon. Noe eldre selje inngår. Lokaliteten huser flere signalarter og enkelte rødlistearter tilknyttet dødved av gran og vurderes som lokalt viktig C. 4 Sørgranlia Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog UTM: Ø:427270, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 69,29daa Biotopen ligger like nord for undersøkelsesområdet og består av en gammelskogsrest øverst i lia opp mot alpin sone. Blåbær-skrubbærgranskog dominerer, stedvis finnes småbregneskog og fattig sumpgranskog. Skogen er i tidlig aldersfase og er jevnt over mindre godt sjiktet. Mot åpne myrflekker er det gjerne bedre aldersfordeling og skogstruktur som inkluderer noen årige grantrær. Spredt og i partier finnes en del dødved, mest i yngre nedbrytningsstadier. Lokaliteten representerer er viktig restbestand av eldre, noe produktiv granskog med snev av kontinuitet i gamle trær. Lokaliteten huser flere signalarter og enkelte rødlistearter tilknyttet dødved av gran og vurderes som regionalt viktig B. Artsmangfold Mangfoldet knyttet til rike vegetasjonstyper er ikke stort sammenlignet med andre området i regionen. Utpreget høystaudevegetasjon finnes kun langs Båfjellelva, og bare et lite utvalg basekrevende fjellplanter er å finne i tilknytning til jordvass-sig og sildreflater. Myrene er overveiende fattige med sparsomme innslag av rikere dråg. Mangel på spesielle og/ eller baserike sesongfuktige vegetasjonstyper gjør at den markboende sopp og mosefloraen trolig er lite variert. Mangfoldet tilknyttet stabilt fuktige miljø er middels godt utviklet. Segmentet er begrenset til bekkekløften langs Båfjellelva (se kjerneområdebeskrivelser). I mange tilfeller er artene i dette segmentet også avhengig av et stabilt substratmiljø, og ettersom skogen er drevet hardt er dette elementet noe utarmet. Likevel er en del krevende arter påvist slik som fossenever Lobaria hallii og langnål Chaenotheca gracillima. Gammelskogselementet er sterkt utarmet, men kjerneområdene står som viktige restlokaliteter for moderat kontinuitetsavhengige arter tilknyttet dødved av gran, og til dels også gamle løvtrær. Kjerneområdene vurderes å ha gode forutsetninger for å utvikle kvaliteter som tilfredsstiller mer kresne arter på sikt. Situasjonen vil trolig ikke forverres for de artene som eksisterer i området i dag om kjerneområdene forblir urørt. Fire signalarter av vedboende sopp er påvist innen kjerneområdene samlet, derav to rødlistearter. Tabell: Artsfunn i Kløva. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Lobaria hallii Fossenever VU 2 Lobaria scrobiculata Skrubbenever Skorpelav Chaenotheca gracillima Langnål NT Sopp vedboende Inonotus leporinus Harekjuke NT Phellinus chrysoloma Granstokkjuke

4 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT Veluticeps abietina Praktbarksopp Avgrensing og arrondering Kløva er ikke gitt forslag til reservatavgrensing. Området er ikke funnet verneverdig ettersom naturverdiene er kraftig fragmentert av store hogstflater, og i tillegg inngår en dobbel kraftgate. Andre inngrep En bred, dobbel høyspentlinje krysser undersøkelsesområdet på skrå fra sørøst. Linjen er nylig ryddet. Kraftgaten er årsaken til at gammelskogen langs Båfjellelva er beskrevet som to adskilte biotoper. Vurdering og verdisetting Foruten kjerneområdene preges undersøkelsesområdet og nærområdene av hogstflater og ungskog kommet opp etter hogst. Naturverdiene i området er nesten utelukkende knyttet til kjerneområdene, og matrixen mellom disse kan derfor vanskelig utnyttes som bindeareal slik at et fornuftig avgrensingsforslag kan presenteres. Til dette argumentet hører at matrixen består av fattige vegetasjonstyper og stort sett lavbonitert mark som ikke egner seg som restaureringsareal. Et eventuelt verneområde ville ikke bidratt nevneverdig til inndekking av prioriterte mangler ved skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003). Kløva er på grunnlag av det som er nevnt vurdert som ikke verneverdig (-), selv om til dels store naturverdier finnes i området. Nøkkelbiotopene/ kjerneområdene er vurdert som for små og ikke tilstrekkelig spesielle med hensyn på naturtyper og artsinventar til å kvalifisere som naturreservat på egen hånd. Disse må forvaltes som nøkkelbiotoper uten inngrep i framtiden for å bevare naturkvalitetene og det biologiske mangfoldet der. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Kløva. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær 1 Båfjellelva, nedre ** ** * * * - * ** * ** - - ** 2 Båfjellelva, øvre ** ** * ** * - ** ** * ** - - *** 3 Kløva ** *** * * * - * * 0 * - - * 4 Sørgranlia ** ** * ** * - * * * ** - - ** Totalt for Kløva * * * * * - ** ** * ** Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering Samlet verdi Referanser Direktoratet for naturforvaltning - Naturbase 2006: Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Gaarder G. & Fjelstad, H Biologisk mangfold i Grane kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport : vedlegg. Lie, M. H Nøkkelbiotoper og hensynsområder i statskoger i Grane kommune, Nordland fylke. Prevista AS. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Sigmond, E.M.O., Gustavson, M. & Roberts, D Berggrunnskart over Norge - M 1: 1 million. Norges Geologiske Undersøkelse.

5 Kløva (Grane, Nordland). Areal 1.391daa, verdi - Mattis- myran Sørneset Sørgranlia 440 Strendene 4 2 Kløva Svenningdal Båfjellelva Åseng 1 Kappskardnasen Gaebpiennjuenie mN 186 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2006 ± Verneforslag Tidligere registreringer Målestokk 1: Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN2006) Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte mE mE

6 Bilder fra området Kløva Kløva sett i fra sør. Den doble kraftgata krysser undersøkelsesområdet. På bildet ser man at Kløva-området domineres av ungskog. Foto: Jon T. Klepsland Fra kjerneområde 4 (Sørgranlia). Bedre parti med en del gamle trær og god skogstruktur. Foto: Jon T. Klepsland Fra kjerneområde 1 (Båfjellelva, nedre). Urterik vegetasjon langs elva. Granskog i tidlig aldersfase oppover lisidene. Foto: Jon T. Klepsland Fra kjerneområde 3 (Kløvva). Omfattende stormfelling for få år tilbake. Foto: Jon T. Klepsland