biologisk mangfold i jordbrukets

Transkript

1 Utredning Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark, i Vest- og Aust-Agder, med en vurdering av kunnskapsstatus Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold

2 Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark i Vest- og Aust-Agder; med en vurdering av kunnskapsstatus Utredning Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Mai 2008 Antall sider: 120 Emneord: Biologisk mangfold, Jordbrukets kulturlandskap, Prioriterte naturtyper, Truete vegetasjonstyper, Rødlistearter. Nasjonalt program kartlegging og overvåking Keywords: Biodiversity, Cultural landscape, Selected nature types, Threatened types of vegetation, Red listed species, National program for mapping and monitoring biodiversity Bestilling: Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: TE 1262 Refereres som: Bjureke, K Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, innog utmark, i Vest- og Aust-Agder, med vurdering av kunnskapsstatus. Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Direktoratet for naturforvaltning Utredning Forsidefoto (stort): Ellen Svalheim. Svært viktig naturbeitemark med solblom (sårbar på rødlista), grunneier Markus Haugland studerer den på enga. Eidså/Lia, Songdalen kommune. Forsidefoto (små): Oddvar Pedersen. Gjengroing i et skjærgårdslandskap pga. opphør av bruk og tilplanting. Sandøy (med Sandøykilen i forgrunnen), Farsund kommune i 1976 og Ekstrakt: 81 kulturlandskapslokaliteter ble registret i Aust- og Vest-Agder sommeren 2004 som en del av Supplerende kartlegging i jordbrukets kulturlandskap (Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold). Det var først og fremst kulturlandskapslokaliteter i kystlandskapet og i dal- og heibygde ne som ble registrert. 50 av lokalitetene ligger i Aust-Agder og 31 i Vest- Agder. Av disse ble 13 vurdert til verdi A, 46 til verdi B og 22 til verdi C. Mange flere lokaliteter ble oppsøkt, men ikke registrert på grunn av at lokaliteten ikke ble vurdert å ha A-, B- eller C-verdi med hensyn til det biologiske mangfoldet. I de kommuner som ble registrert er kunnskapen om viktige kulturlandskapslokaliteter nå relativt god. Den store utfordringen her ligger nå i å få kunnskapen om disse lokalitetene og deres verdi lokalt forankret i forvaltningen og hos grunneiere. Agderfylkene som helhet er imidlertid ikke tilfredsstillende registrert. Supplerende registrering mangler i 10 kommuner. Såttemark, beitemark og andre kulturmarker er et produkt av dagens og tidligere tiders arealbruk. Forandringer eller opphør av skjøtsel leder alltid til forandringer i vegetasjonen. Gjengroing er en akutt trussel for verdifulle kulturlandskap i Agder-fylkene, fordi gjengroingen forårsaker store landskapsforandringer og redusert biologisk mangfold. Det haster derfor med utarbeidelse av skjøtselplaner og gjennomføring av tiltak for å opprettholde det biologiske mangfoldet. På flere av lokalitetene som ble besøkt var tidligere registrerte hevdavhengige arter alt borte på grunn av gjengroing. Siden denne registreringen ble utført i 2004 har fem av de registrerte lokalitetene fått skjøtselplaner. På oppfordring fra det Nasjonale programmet skulle det også gjøres en samlet vurdering av registrerte lokaliteter i Aust- og Vest- Agder. Det skulle, basert på denne, tidligere og seinere registreringer, velges ut noen få representative, helhetlige kulturlandskapsområder med verdifulle lokaliteter med høyt biologisk mangfold. For Aust-Agder ble seterlandskapet på Bjåen (Bykle kommune), gårdslandskapet i Rygnestadgrenda, Valle kirkebygd med Tveiten (Valle kommune) og Stavenes (Bykle kommune), valgt ut som stjerneområder som representerer Sørlandets dal- og heibygder. I tillegg ble gårdslandskapet på Leiulstad (Vegårdshei kommune), Melås-Landsverk (Gjerstad kommune) og grenda Øvre Ramse (Åmli kommune), som representerer skog- og lavlandsbygdene, samt kystområdet på Hellersøya (Lillesand kommune) valgt ut som stjerneområder. I denne sammenheng bør det understrekes at kulturlandskapet ved Rygnestad og Valle kirkebygd med Tveiten i Valle i tillegg til andre kulturlandskapsverdier har en unik formidlingsverdi. For Vest-Agder ble Salmeli (Kvinesdal kommune) som representerer dal- og heibygdene, gårdslandskapet på Eidså/Lia (Songdalen kommune), som representerer skog- og lavlandsbygdene, samt kystområdene Marka, Haugestranda, Tranevåg (Farsund kommune), Østre Randøya og Dvergsøya (Kristiansand kommune) valgt ut som stjerneområder. Abstract: As part of a national program for biodiversity mapping and monitoring, semi-natural habitats of special importance for biodiversity were recorded in the Agder Counties in In total, 81 important localities were recorded, 13 were evaluated as nationally important (A), 46 as regionally important (B) and 22 as locally important (C). Since meadows and pastures are products of past and present land use, changes in land use always lead to changes in the vegetation. Grassland management has ceased in the Agder Counties and meadows and pastures are becoming overgrown. Based on this present survey, and additional surveys, representative agricultural areas with several species-rich semi-natural localities were selected as star areas (i.e. of exceptional value). In Aust-Agder County they are:the summer farming area in Bjåen (Bykle local authority); the farms of Rygnestad and the hamlet of Valle kirkebygd with Tveiti (Valle); the farms in Stavenes (Bykle local authority), Leiulstad (Vegårdshei local authority), Melås-Landsverk (Gjerstad local authority) and Øvre Ramse (Åmli local authority); and the seminatural coastal areas in Hellersøya (Lillesand local authority). The areas at Rygnestad and Valle kirkebygd with Tveiti (Valle local authority) in addition to other cultural landscape values hold a unique position in disseminating knowledge about the values of cultural landscape. In Vest-Agder County the "star areas" are: The farms in Salmeli (Kvinesdal local authority) and Eidså/Lia (Songdalen local authority), the seminatural coastal areas in Marka, Haugestranda, Tranevåg (Farsund local authority), at Randøya and Dvergsøya (Kristiansand local authority).

3 Forord Endringene er store i jordbrukets kulturlandskap, både i inn- og utmark, som følge av arealinngrep og endringer i jordbrukets bruksstruktur og driftsformer. Behovet for kunnskap om viktige områder for vårt biologiske mangfold og tiltak her er derfor stort. Flere kulturpåvirkete naturtyper er i sterk tilbakegang. 35 % av de trua artene i Norge (jfr ny rødliste fra 2006, Artsdatabanken) er knyttet til slike landskap. Over 25 % av artene på lista er trua av gjengroing pga opphørt/redusert bruk, 20 % regnes som trua på grunn av intensivering i jordbruket. Til sammenligning regnes 6 % av artene på rødlista som trua pga klimaendringer i Norge. Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold skal bidra til mer kunnskap om naturen og til å koordinere innsatsen i flere departementer. Satsingen er et ledd i oppfølgingen av Konvensjonen om biologisk mangfold (St.meld.42, ) og startet i Den er en fellessatsing der sektordepartementene bidrar i henhold til sine ansvarsområder, ledet av Miljøverndepartementet og med det faglige ansvaret lagt til DN. Den er foreløpig planlagt til 2010 og er også et viktig ledd i arbeidet med å nå 2010-målet om å stoppe tapet av biologisk mangfoldet (jfr. ministerkonferanse for Miljø i Kiev 2003). Satsingen spenner over flere tema med egne arbeidsgrupper; naturtyper (på land og i ferskvann), marint miljø, fremmede arter og truede arter. Målet med arbeidet er å gi informasjon om: Stedfesting og verdiklassifisering av viktige områder for biologisk mangfold Endringer i biologisk mangfold over tid Årsakene til endringene og forslag til tiltak, samt oppfølging av tiltak Resultatene skal også kunne inngå i ulike rapporteringer, de skal være tilgjengelige på Internett og være allment tilgjengelige. Disse vil finnes i Naturbasen. Arbeidsgruppen for Kartlegging og overvåking av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap har fram til vår 2007 bestått av Jan Erik Nilsen (Skog og landskap, leder), Ann Norderhaug (Bioforsk), Harald Bratli (Skog og Landskap), Laila Nilsen (SLF), Akse Østebrøt (DN) og Hanne Sickel (Sabima). Asbjørn Moen (NTNU- Vitenskapsmuseet) deltok også fram til 2006 samt Jogeir Stokland (Skog og landskap) og Erik Framstad (NINA) i en tidlig fase. Etter vår 2007 er følgende med i et arbeidsutvalg som følger opp den videre supplerende kartleggingen; Akse Østebrøt (leder), Ann Norderhaug, Harald Bratli, Laila Nilsen. Utvalget er koblet til ny arbeidsgruppe for Naturtyper i programmet. Kartleggingen i jordbrukets kulturlandskap er lagt opp fylkesvis. Her presenteres resultatene fra den supplerende kartleggingen i Vest- og Aust-Agder. Dataene er tidligere gjort tilgjengelig i Naturbasen og i en foreløpig rapport. I denne rapporten inngår også en vurdering av kunnskapsstatus. I tillegg presenteres noen få utvalgte representative og helhetlige kulturlandskaper med stor verdi for biologisk mangfold (kalt stjerneområder ). DN ser på kunnskapen som nå finnes om viktige kulturpåvirkete naturtypeområder og verdifulle kulturlandskaper som svært sentral i arbeidet med å sørge for drift og/eller skjøtselstiltak som ivaretar det biologiske mangfoldet. Trondheim, juni 2008 Yngve Svarte Direktør Artsforvaltningsavdelingen

4

5 Forord Som en del av Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og som en oppfølging av naturtypekartleggingen i kommunene, ble det sommeren 2004 gjennomført en registrering av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Vest- og Aust-Agder. Følgende personer var involvert i feltregistreringen: Kristina Bjureke, Naturhistorisk museum, UiO: hovedansvarlig for Aust-Agder Asbjørn Lie, Agder naturmuseum og botanisk hage: alle lokaliteter i Vest-Agder med unntak av Farsund kommune og en lokalitet i Bygland: Pytten. Oddvar Pedersen, Naturhistorisk museum, UiO: lokaliteter i Farsund kommune i Vest-Agder Ellen Svalheim, Tvedestrand: lokaliteter i Aust-Agder Odd Stabbetorp, NINA, Oslo: lokaliteter i Aust-Agder Ansvarlige for digitalisering av kart var Svein-Erik Sloreid og Odd Stabbetorp, NINA. Kristina Bjureke var prosjektleder og ansvarlig for fremdrift, arbeidsfordeling, dataregistrering og sluttrapportering. Registreringsarbeidet i Vest- og Aust-Agder har vært koordinert med tilsvarende kartlegging i Oppland og Nordland gjennom et samarbeid mellom NINA ved Odd Stabbetorp, UiO ved Kristina Bjureke og Bioforsk ved Ann Norderhaug. Denne bearbeidete rapporten er laget av Kristina Bjureke. Vi som har deltatt i registreringen håper at resultatene ikke bare blir arkivmateriale, men benyttes ved prioritering av skjøtseltiltak i kommunene. Atskillige rapporter har blitt produsert de siste årene, men få større skjøtseltiltak har blitt initiert. Gjengroingen er nå i en rask fase. Skal vi bevare representative kulturlandskap i de forskjellige regionene for fremtida, må tiltak settes inn nå! Oslo 1.juni 2008 Kristina Bjureke Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo

6

7 Lok.1 Bykle kommune: Stavenes. Naturbeitemark og slåttemark. Forekomst av flere rødlistearter. A-verdi. Lok.2. Bykle kommune. Breive. Grend med beite- og slåttemark. Tidligere beiteskog i gjengroingsfase. B-verdi. BILDER I det følgende presenteres et utvalg av bilder fra naturtypelokaliteter i jordbrukets kulturlandskap i Aust- og Vest-Agder. Fotoene er tatt av Oddvar Pedersen, Ellen Svalheim og Kristina Bjureke.

8 Lok 4. Valle kommune: Rossåsen i Ljosådalen. Naturbeitemark. Seterlandskap. C-verdi. Lok. 6. Valle kommune. Rygnestad, fegata øst for tunet. Del av større helhetlig kulturlandskap med beite og slått. A-verdi. Lok.10. Valle kommune. Homme- Gråsteinshage, tørrbakke 2. Naturbeitemark med sau. Tørrbakkene ved Gråsteinshage er en regionalt uvanlig kulturmarkstype. Artsrikt. B-verdi.

9 Lok. 11. Valle kommune. Vest for Nordigård Homme. Mindre område med naturbeitemark. Forekomst av solblom. B-verdi. Lok. 14. Valle kommune. Øst for Rike gård. Naturbeitemark og artsrike veikanter. Del av valle kirkebygd. B-verdi. Lok. 15. Valle kommune. Tveitetunet. Innmark rundt selve tunet til den vernete gården Tveiten. Hagemark med forekomst av solblom. A-verdi.

10 Foto: Odd Stabbetorp t Lok.19. Valle kommune. Stavvasstøylen. Seterlandskap. Naturbeitemark. B-verdi. Lok. 28. Bygland kommune. Kvåle. Naturbeitemark. C-verdi. Lok.31. Evje kommune: Gautestad. Naturbeitemark. Store åpne arealer. B-verdi. 10

11 Lok. 32. Vegårshei kommune: Leiulstad 1. Slåttemark og naturbeitemark. Grunneier midt i enga. A-verdi. Lok. 33. Vegårshei kommune. Leiulstad 2. Slåttemark, hagemark og naturbeitemark. Sau på beite. B-verdi. 11

12 Lok. 36. Tvedestrand kommune. Dalevollen. Naturbeitemark og slåttemark. B-verdi. Lok. 42. Arendal. Naturbeitebark. B-verdi. Lok. 47. Lillesand kommune. Kvannes 1. Slåttemark og strandeng i hevd. A-verdi. 12

13 Lok. 49. Iveland kommune. Fjermedal, Iveland bygdemuseum. Næringsfattig naturbeitemark. C-verdi. Lok. 62. Songdalen kommune. Eidså/Lia. Naturbeitemark med forekomst av sol blom. Grunneier Markus Haugland studerer solblom på enga. 13

14 Lok. 73. Farsund kommune. Stokke. Slåttemark med prestekrager, fotografert i B-verdi. Foto: Oddvar Pedersen. Lok. 73. Farsund kommune. Stokke. Samme eng, nå kraftig gjødslet i Foto: Ellen Svalheim. 14

15 Lok. 74. Farsund. Haugestrand. Strandtorn og storfe. Lok. 74. Farsund. Haugestrand. Strandtorn mot Haugegårdene. Strandtorn står som sterkt trua på rødlista 2006 (Artsdatabanken). Lok. 74. Farsund. Haugestrand. 15

16 Lok. 75. Farsund. Marka. Artsrike tørrenger. Lok. 75. Farsund. Marka. Lynghei med klokkesøte. Klokkesøte står som sterkt trua på rødlista 2006 (Artsdatabanken). Lok. 75. Farsund. Marka. Bakkesøte, står som nær trua på rødlista 2006 (Artsdatabanken). 16

17 Lok. 76. Farsund. Veresumpane. Beitemark ved sjøen. Lok. 77. Farsund. Østre Hauge. Piluria-tjernet (Haugetjern). Lok. 77. Farsund. Østre Hauge (Haugetjern). Trådbregne - Piluria globulifera. Trådbregne står som sterkt trua på rødlista 2006 (Artsdatabanken). 17

18 Lok. 78. Farsund. Sandøy. Gjengrodde strandenger rundt kilen. 18

19 Lok. 79. Farsund. Åmdal. Ny-gjenryddet beite mot Oddersbo. Lok. 79. Farsund. Åmdal. Ny-gjenryddet beite mot Oddersbo. 19

20 Lok. 78. Farsund. Tranevåg. Gjengrodde solblom-lokalitet. Lok. 78. Farsund. Tranevåg. Hanekam-enga ved Åna. 20

21 Innhold Forord... 3 Bilder Innledning Målsetting med feltregistreringsarbeidet Materiale og metoder Kulturlandskapet i Agderfylkene Utvelgelse av lokaliteter Registrering og vurdering Veien videre Resultater Diskusjon og vurdering av resultater Andre merknader Samlet vurdering Stjerneområder Litteratur Lokalitetsbeskrivelser Artslister

22 22

23 1 Innledning Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold er en direkte oppfølging av konvensjonen om biologisk mangfold og St.meld.nr.42 ( ) Biologisk mangfold Sektoransvar og samordning. Programmet går i perioden Hensikten med programmet er å samordne all kartlegging og overvåking som er relevant for biologisk mangfold bedre og å etablere nye aktiviteter hvor kunnskapsgrunnlaget er for dårlig, slik at Norge kan forvalte naturen i tråd med mål om bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold (DN 2004). Supplerende kartlegging og overvåking i jordbrukets kulturlandskap utgjør et spesifikt prosjekt under dette programmet. Biologisk mangfold i kulturlandskapet er tidligere registrert i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap ( ; DN 1994) og den kommunale kartleggingen av biologisk mangfold som nå (etter planen i 2003) skal være gjennomført i alle landets kommuner (jfr. DN-håndbok 13). Den nasjonale registreringen hadde en holistisk tilnærming. Både botaniske og økologiske verdier (biologisk mangfold) og kulturhistoriske verdier skulle derfor registreres og legges til grunn for en helhetsvurdering av de registrerte områdenes verdi. Biologisk mangfoldregistreringen i kommunene (den såkalte naturtypekartleggingen) er imidlertid en ren biologisk mangfoldregistrering. Den skal øke kunnskapen om lokaliteter som er svært viktige for biologisk mangfold i kommunene både ved å registrere og kartfeste nye og til nå ukjente områder og ved å gi en samlet vurdering av kunnskapsnivået, der tidligere registreringer som nasjonal registrering og eventuell annen eksisterende kunnskap omfattes. samt artsrike veikanter er dårlig dekket. Det er derfor god grunn til å tro at flere fylker og kommuner fremdeles innholder viktige områder som ikke er fanget opp i de kartleggingene som til nå har vært utført. Fra 2004 har kommunene viktige økonomiske virkemidler til bruk for å ivareta biologisk mangfold i kulturlandskapet. Dette understreker behovet for en god og kartfestet oversikt over viktige områder for biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap. Et annet viktig mål med prosjektet er å prøve ut feltmetodikken, gjøre erfaringer i ulike deler av landet, slik at denne kan utvikles og gjøres bedre, samtidig som det fås økt kunnskap om den regionale variasjonen av ulike vegetasjonstyper. I 2004 prioriterte styringsgruppa for Supplerende kartlegging og overvåking i jordbrukets kulturlandskap Nordland, Trøndelag, Oppland samt begge Agder-fylkene for supplerende kartlegging. Oppdraget med registrering av biologisk mangfold i kulturlandskapet i Vest- og Aust-Agder ble gitt til Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. I 2005 ble alle resultater fra feltregistreringene lagt inn i en foreløpig kulturlandskapsdatabase og rapport (upubl.) innlevert til DN og Fylkesmannen. Lokalitetene ligger nå inne i Naturbase. Denne rapporten er en bearbeidet versjon av rapporten fra Målsetting med feltregistreringsarbeidet I prosjektet Supplerende kartlegging og overvåking i jordbrukets kulturlandskap skal naturtypekartleggingen (eller biologisk mangfoldkartleggingen) i kommunene suppleres. Grunnen til behovet for supplering er at vi til tross for at tidligere kartlegging har gitt oss en bedre oversikt, fortsatt ikke har tilfredsstillende kunnskap om det biologiske mangfoldet i Norges kulturlandskap. Omfang og kvalitet på kommune-kartleggingen varierer og resultatene fra de til nå kartlagte kommunene viser bl.a. at fjell- og seterområder Supplerende kartlegging og overvåking i jordbrukets kulturlandskap skal supplere naturtyperegistreringen som er gjennomført i kommunene og sikre at: særlig viktige semi-naturlige (kulturpåvirkete) vegetasjonstyper blir tilfredsstillende registrert potensielt viktige, men tidligere ikke kartlagte områder blir kartlagt, dvs. at de viktigste hullene i eksisterende oversikt blir tettet (A- og B-områder, jfr. feltmetodikk i DN-håndbok 13). 23

24 24

25 2. Materiale metoder Kulturlandskapet i Agderfylkene Utvelgelse av lokaliteter Agder-fylkene har et variert kulturlandskap som strekker seg fra skjærgård og kyst til hei og fjell. Botanisk rommer det både østlige, vestlige og sørlige elementer. Klimaet er mildt og fuktig. Et relativt kupert terreng med lite sammenhengende dyrkingsareal og næringsfattig berggrunn gir imidlertid generelt dårlige jordbruksbetingelser. Jordbruket i lavlandet er i dag basert på åkerbruk mens det i resten av fylket er basert på husdyr-bruk. Gårdene er gjennomgående små (Kielland-Lund et al. 1993). Agderlandskapene kan i henhold til NIJOS landskapsinndeling deles inn i: 1. Kystlandskap. Øyer og kystpartier og landskapsområder i nær tilknytning til kysten. Stor variasjon, fra beita beskyttede enger på rik skjellsand til værbitte lyngheier på landets sørligste holmer. 2. Sørlandets skogs- og lavlandsbygder. Skogen er hovednæring og gårdene ligger spredt og mange ganger isolert. Generelt sett næringsfattige strøk. 3. Sørlandets dal- og heibygder. Spredte mindre grender og åpnere dalbygder, i hovedsak langs Otra. Engene ligger ofte i sørvendte skråninger. 4. Seterlandskap i høyden m o h. Stølsdrift eller hytter på nedlagte støler. Når det gjelder oseanitet (dvs. variasjon særlig i luftfuktighet og vintertemperatur) dekkes øvre Setesdalen og de indre høytliggende strøkene av Aust-Agder av svakt oseanisk seksjon (O1) dvs. at plantelivet huser en del vestlige arter og vegetasjonstyper, samtidig som svakt østlige trekk inngår. Hele resten av Aust-Agder og hele Vest-Agder, med unntak for de aller sørligste områdene dekkes av klart oseanisk seksjon (O2), karakterisert av vestlige vegetasjonstyper og arter. Kystområdet i sørvestre Vest-Agder dekkes av sterkt oseanisk seksjon, humid underseksjon (O3h), karakterisert av vestlige vegetasjonstyper og arter som er avhengige av høy luftfuktighet (Moen 1998). Følgende prinsipper og kunnskapsunderlag ble brukt for utvelgelse av lokaliteter som skulle kartlegges: 1. Lokaliteter skulle undersøkes innen alle de fire landskapskategoriene kystlandskap, Sørlandets skog- og lavlandsbygder, Sørlandets dal- og heibygder samt seterlandskap. Seterlandskapet skulle vektlegges minst, fordi Ellen Svalheim tidligere har arbeidet parallelt med et stølsprosjekt i Setesdal der mange stølsområder ble registrert (Svalheim 2002). Videre arbeidet Svalheim parallelt med en rapport om utmarksarealer i Aust-Agder på oppdrag fra Fylkesmannen i Aust-Agder. 2. Tilsendt liste fra Fylkesmannen i Aust-Agder over områder som burde kartlegges. 3. Liste over lokaliteter (hovedsakelig i Vest-Agder) utarbeidet av regional arbeidsgruppe for Agder (Oddvar Pedersen, Ellen Svalheim og Per Arvid Åsen). Det ble her lagt vekt på å få fram lokaliteter som ikke var blitt tilfredsstillende behandlet i kommunenes naturtypekartlegging. 4. Liste over kjente funn av utvalgte arter som indikerer lang hevd og ugjødsla forhold. Informasjon fra herbariet ved Naturhistorisk museum i Oslo. 5. Innspill fra Lillesand kommune v/jordbrukssjef Odd Steindal og saksbehandler Camilla Espedalen ved et møte på kommunehuset. 6. Lokaliteter som var vel dokumenterte fra tidligere registreringer (Naturtype-kartleggingen eller Nasjonal registrering av kulturlandskap) skulle ikke prioriteres eller kartlegges på nytt. Flere lokaliteter som var registrert tidligere ble dog besøkt, og de er registrert og digitalisert som resultatene i denne kartleggingen skiller seg fra tidligere undersøkelser. Flere av lokalitetene på den tilsendte lista fra fylkesmannen var tidligere registret, som for eksempel Høgeli i Åmli kommune. Hvis tidligere rapporter viste at disse lokalitetene var vel dokumenterte og hadde høye kulturlandskapverdier ble de ikke kartlagt på nytt. I noen tilfeller var lokaliteter nevnt i naturtypekartlegginger, men ingen feltregistrering hadde blitt utført. Slike lokaliteter ble oppsøkt i denne supplerende kartleggingen, for eksempel Nipe i Risør kommune. 25

26 Registrering og vurdering Ved registreringen ble det lagt vekt på karplantefloraen. Agderfylkene har forholdsvis få rødlistede karplanter, de fleste er knyttet til biotoper langs kysten. Indre del av fylkene har forekomster av svært få karplanter som er med på Rødlista, som solblom og hvitkurle. Ved vurdering av lokalitetene skulle DNs generelle kriterier følges (DN-håndbok 13). Vi har prøvd å vurdere lokalitetene ut fra naturgrunnlaget i regionen og lagt vekt på kriterier som karakteristisk kulturlandskap for bygda, god hevd, kontinuerlig hevd, mangfold av arter og naturtyper i tillegg til forekomst av rødlistearter. Våre konklusjoner baseres på en nøktern analyse hvor regional sjeldenhet teller sammen med nasjonal rødlistekategori. Som eksempel kan nevnes forekomst av bakkesøte på en lokalitet i Farsund kommune. Arten var i 2004 ikke med på Nasjonal rødliste, men vi vurderte den som en regionalt interessant kulturlandskapsart da den kun er registrert på tre lokaliteter i Vest-Agder fylke etter I Norsk Rødliste 2006 er nå bakkesøte inkludert, i kategori nær truet. over alle kulturlandskapsregistreringer i Aust-Agder (Svalheim 2005). Under feltregistreringen ble Lid (1994) brukt. Under arbeidet med denne rapporten har imidlertid Lid (2004) kommet, og nomenklaturen følger den. Alle kart er produsert med digitale kart fra Statens Kartverk som grunnlag. Rettigheter gjennom Norge Digitalt. Ved vurderingen ble flere lokaliteter liggende i grenselandet mellom A og B. De ble i rapporten ført opp som B, og dette ble det gjort rede for i verdibegrunnelsen. Tiltak som bedre hevd kan for fremtiden kvalifisere disse lokalitetene til A-områder. Feltregistreringen ble mange steder samkjørt med registrering av rødlistearter (Rødlisteprosjektet, delprosjekt I: Systematisering av lokalitets-opplysninger for rødlistede enkeltarter ). Ved digitaliseringen ble noen undersøkte områder splittet opp i 2 eller 3 lokaliteter fordi forskjellige naturtyper skulle digitaliseres hver for seg. Kulturlandskap er imidlertid oftest svært heterogene med slåttemark, naturbeitemark, små teiger og artsrike veikanter føyet sammen til en mosaikk som også inneholder steinmurer, knauser og gamle trær. Noen av lokalitetene, spesielt ved kysten besto av så mange småbiter at det med dette prosjektets knappe ressurser ikke lot seg gjøre verken å registrere eller digitalisere alle naturtypene separat. Det digitaliserte polygonet i databasen er da en samlepolygon. Parallelt med denne registreringen har Ellen Svalheim arbeidet med en rapport for Genressursutvalget for planter, hvor det bl.a. inngår en meget verdifull litteraturliste 26

27 3. Resultater Resultatene fra Aust- og Vest-Agder presenteres felles i denne rapporten. Totalt antall områder som er undersøkt og digitalisert i Agder-fylkene sommeren 2004 er 81, 50 i Aust-Agder og 31 i Vest-Agder (se Fig. 1, oversiktskart). Mange flere lokaliteter ble besøkt, men ikke registrert fordi de ikke ble vurdert som A-, B- eller C-lokaliteter. Av de registrerte lokalitetene ble 13 vurdert som A-lokaliteter (nasjonalt verdifulle) 46 som B-lokaliteter (regionalt verdifulle) 21 som C-lokaliteter (lokalt verdifulle). Fordelingen av lokaliteter på Aust- respektive Vest-Agder fremgår av Tabell 2. Fordelingen av de undersøkte lokalitetene på landskapstyper fremgår av Tabell 1. Majoriteten av registreringene ble gjort i kategoriene dal- og heibygder og kystlandskap. Vår intensjon var å registrere mer i skogs- og lavlandsbygdene. Flere lokaliteter ble derfor oppsøkt i skogs- og lavlandsbygdene, men deres verdi ble vurdert som for lav til å inngå i registreringen. I disse trakter er det i hovedsak to trusler mot det tradisjonelt drevne kulturlandskapet: 1. Planting av gran eller annet treslag eller gjengroing på tidligere åpen eng som ikke lenger blir ansett som lønnsom å drive. 12 ulike naturtyper ble registrert (se Fig.2) * 12 slåttemark * 50 naturbeitemark * 4 skogsbeite * 4 kystlynghei * 3 hagemark * 2 edelløvskog * 1 strandeng og strandsump * 1 småbiotop * 1 fukteng * 1 sørvendte berg og rasmarker * 1 sanddyne * 1 kalkrik eng 2. Bruk av kunstgjødsel og innsådde grasarter for økt produksjon og lønnsomhet. Dette mønsteret reflekteres også i fordelingen av det biologiske mangfoldet (og forekomst av rødlistearter) i de to fylkene, svært stort ved kysten, spesielt på Lista, lite i midtre del og noe høyere i de markerte dalstrøkene, spesielt i Setesdalen. Lokaliteter som var dokumentert tidligere (Puschmann 1992, Nasjonal registrering 1994, naturtyperegistreringer) skulle primært ikke prioriteres, nye lokaliteter skulle undersøkes. Naturbeitemark var den naturtype som det ble registrert flest lokaliteter av. Følgende områder er splittet opp på flere lokaliteter: Rygnestad (3), Tveiten (2), Leiulstad (2), Labakken (3), Slåttøya (2), Kvannes (2), Nyberg (2), Krågedal (4), og Langeland (2). Det var med andre ord totalt kun 69 områder som ble inkludert. I tråd med veiledningen for prosjektet ble de imidlertid kartlagt som 81 lokaliteter på grunn av at de representerte flere forskjellige naturtyper eller forskjellig skjøtsel eller på grunn av at avstanden mellom lokalitetene var for stor (selv om de tilhørte samme kulturlandskaps-område). Likevel har vi registrert noen slike lokaliteter, fordi de nye registreringene supplerer de tidligere undersøkelsene. Dette berører lok. 18 og 19 (Tveiten i Valle kommune) hvor det vokste mye solblom og andre plantearter som indikerer god hevd, disse artene var ikke nevnt i tidligere registrering. Det gjelder også lok. 26 (Heddeviki), som har vært et kulturlandskap og fortsatt har et artsmangfold som er et resultat av det, men som kun er nevnt som rik edelløvskog i naturtypekartlegging. Lokalitet 8, 9 og10 (Rygnestadgrenda i Valle kommune) er mer detaljert beskrevet her enn i tidligere rapporter slik at grunneierforhold og kvaliteter fremgår tydeligere enn i Nasjonal registrering (1994). Rygnestad er et større område som har nasjonal verdi, og det er i 27

28 Figur. 1. Kart over Vest- og Aust-Agder. Kommuner som ble undersøkt i 2004 er markert med gul farge. Kommuner som ennå ikke er registrert i supplerende kartlegging er markert med hvit farge. Tabell 1. Fordeling av undersøkte lokaliteter på landskapstyper, Aust- og Vest-Agder. 28

29 tidligere rapporter vurdert som A-område. Likevel har ikke faglig funderte skjøtselsplaner blitt utarbeidet. Områdene Åmdal (lokalitet 79) og Tranevåg (81) ble også undersøkt i Nasjonal registrering. Kulturlandskapsområder med viktige naturtyper (kulturmarker) som ikke ble funnet på disse lokalitetene da er nå registrert. I tillegg ble et titalls lokaliteter besøkt, men ikke registrert på grunn av stor andel av fullgjødsla eng, triviell flora, granplanting og utbygging. Følgende lokaliteter ble besøkt, men ikke vurdert som spesielt verdifulle: Marvika i Kristiansand kommune (militært område som nylig er overtatt av Kristiansand kommune), Hilleråsheia/ Birkeland i Audnedal kommune (skogsområde med spor etter kulturmarker, angivelige lauva lindetrær i området ble ikke funnet) og Mollestad i Birkenes kommune (sol- Det var en stor spennvidde i de undersøkte områdene i Aust- og Vest-Agder, fra lynghei på holmer i ytre skjærgård, via forsvarsanlegg, gamle lauvingstrær, beitemark og slåttemark til stølsområder i indre heistrøk. To kommuner er overrepresentert i registreringen, Valle i Aust-Agder og Farsund i Vest-Agder. Dette er ikke en tilfeldighet, men avspeiler at de har rike kulturlandskap med store kvaliteter. I Valle kommune finnes det fortsatt mange lysåpne, ugjødsla (eller svakt gjødsla) enger. Disse lokalitetene ligger oftest høyere opp i dalsidene enn de fullgjødsla engene. Slike marginale områder står i fare for å bli tilplantet med skog eller bli liggende brakk og gro igjen. Kulturbetingete arter som solblom finnes fortsatt i de øvre, ugjødsla finnskjegg- og engkvein-rødsvingel-dominerte partiene i liene i Setesdalen. Artsutvalget i disse restarealene Tabell 2. Fordeling av registrerte lokaliteter i Aust- og Vest-Agder på Verdi A (nasjonal verdi), B (regional verdi) og C (lokal verdi). blom og ugjødsla eng ble ikke funnet, usikkerhet i forhold til gammelt herbariebelegg det finnes flere Mollestad!). Følgende tidligere solblomslokaliteter ble også besøkt, men ikke registrert: Klingsund og Møglestu i Lillesand kommune, Ljosland i Iveland kommune og Dåsnes, Jortveit og Vikstøl i Evje kommune. Noen av lokalitetene som ble foreslått for kartlegging, har stort biologisk mangfold, men bør registreres som ferskvanns- eller havstrandslokaliteter. De er derfor ikke tatt med i denne sluttrapporten for kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap. avspeiler hvordan floraen i engene kan ha vært før introduksjonen av kunstgjødsel og mer maskinell drift. Disse restarealene utgjør på sine steder kun en smal stripe mellom fullgjødsla eng og skog, men deres verdi som refugium må ikke undervurderes! Farsund kommune har flest registreringer av rødlistearter i Agderfylkene og inneholder naturverdier på Listahalvøya - som ikke finnes ellers i Agderfylkene. Oddvar Pedersen ved Naturhistorisk museum, UiO, har i en årrekke studert flora og vegetasjonen i Farsund, og utvalget av lokaliteter i denne rapporten bygger på hans lange erfaring. 29

30 Kommune Areal (km 2 ) Andel areal i ulike soner: nemoral boreonemoral sørboreal mellomboreal nordboreal alpin jordbruksareal (daa) antall bruk overflatedyrka eng (daa) bruk med melkekyr bruk med sau % sysselsatt i primærnæring Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Tabell 3. Arealandel i de ulike vegetasjonssonene for de i 2005 og 2006 undersøkte kommunene i Aust-Agder, samt areal- og landbrukssstatistikk Kilde: Statens landbruksforvaltning, Statistisk Sentralbyrå Tabell 3. og Arealandel Moen (1998). i de ulike vegetasjonssonene for de i 2005 og 2006 undersøkte kommunene i Aust-Agder, samt areal- og landbrukssstatistikk Kilde: Statens landbruksforvaltning, Statistisk Sentralbyrå og Moen (1998)

31 Kommune Areal (km 2 ) Andel areal i ulike soner: nemoral boreonemoral sørboreal mellomboreal nordboreal alpin jordbruksareal (daa) antall bruk overflatedyrka eng (daa) bruk med melkekyr bruk med sau % sysselsatt i primærnæring Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Tabell 4. Arealandel i de ulike vegetasjonssonene for de i 2005 og 2006 undersøkte kommunene i Vest-Agder, samt areal- og landbrukssstatistikk Kilde: Statens landbruksforvaltning, Statistisk Sentralbyrå Tabell 4. Arealandel og Moen (1998). i de ulike vegetasjonssonene for de i 2005 og 2006 undersøkte kommunene i Vest-Agder, samt areal- og landbrukssstatistikk Kilde: Statens landbruksforvaltning, Statistisk Sentralbyrå og Moen (1998)

32 Vitenskapelig navn Norsk navn Kategori Anagallis arvensis Nonsblom NT Arenaria serpyllifolia ssp. lloydii Kystsandarve NT Arnica montana Solblom VU Berula erecta Vasskjeks EN Beta vulgaris Bete NT Bidens cernua Nikkebrønsle DC Carex punctata Prikkstarr NT Centaurium littorale Tusengylden EN Corynephorus canescens Sandskjegg EN Dactylorhiza sambucina Søstermarihånd VU Eryngium maritimum Strandtorn EN Gentiana pneumonanthe Klokkesøte EN Gentiana purpurea Søterot NT Gentianella campestris Bakkesøte NT Glaucium flavum Gul hornvalmue CR Gymnadenia conopsea Brudespore NT Lythrum portula Vasskryp VU Myriophyllum spicatum Akstusenblad Rødlista 1999 Odontites vernus ssp. litoralis Strandrødtopp VU Pilularia globulifera Trådbregne EN Pseudorchis albida Hvitkurle VU Radiola linoides Dverglin EN Rhinanthus minor ssp. monticola Kystsmåengkall VU Rumex hydrolapathum Kjempehøymol EN Sonchus palustris Sumpdylle Rødlista 1999 Tabell 5. Sjeldne og truete karplantearter (i følge Norsk Rødliste 2006) som forekommer på de registrerte lokalitetene i Aust- og Vest- Agder. Kommentar: Prikkstarr og sumpdylle er ikke direkte knyttet til aktivt drevne kulturlandskap. Likevel kan det tenkes at prikkstarr kan ha bedre betingelser i beitede strandenger. Prikkstarrforekomstene på Østre Randøya finnes ved små ferskvannsdammer i svaberg. Gjengroing av strandeng kan på enkelte lokaliteter være en trussel mot strandrødtopp. Andre merknader Det er ikke alltid en lett oppgave å vurdere registrerte lokaliteter på en verdiskala fra A til C. Regler vedrørende verdisetting ved forekomst av rødlistearter kan for eksempel gjøre at øvrig ganske trivielle lokaliteter får samme verdi som lokaliteter med meget høyt artsmangfold og god representativitet. Ved feltregistreringen forelå Rødlista (1999) med et annet utvalg av sjeldne og truete planter enn i Norsk Rødlista (2006). Forekomsten av sumpdylle var for eksempel et tungt argument ved verdisetningen av noen kystkulturlandskap i Vest-Agder i 2004, da arten var på Rødlista (1999). Sumpdylle er imidlertid ikke med i den nyere utgaven. Når det gjelder verdisetting viser det seg forøvrig at de lokaliteter som er gitt C-verdi dvs. lokal verdi, ofte ikke får noen særlig oppmerksomhet i forvaltningssammenheng. Dette er selvfølgelig et problem for også de er verdifulle for det biologiske mangfoldet (og mer verdifulle enn alle de lokaliteter som ikke har blitt prioritert i registreringen). Kulturlandskapets kompleksitet gjør også at ulike personer, selv med utgangspunkt i samme kriteriemal (jf. Felthåndbok for kartlegging av biologisk mangfold i kulturlandskap, 2005) ofte vil vurdere registrerte lokaliteter forskjellig på grunn av forskjeller i kunnskap og erfaring. Dette kan selvfølgelig skape problemer når registrerte lokaliteter skal sammenlignes. I dette prosjektet har vi derfor arbeidet med samkjøring for å få mest mulig lik forståelse for vektlegging av verdikriterier. Begrepet en lokalitet som brukes i DN-håndbok 13, skaper også problemer ved registrering i kulturlandskap fordi ulike naturtyper (for eksempel slåtte- og beitemark) i kulturlandskapet inngår ofte i en mosaikk som det er nærmest umulig å dele opp. I overensstemmelse med Felthåndbok for kartlegging av biologisk mangfold i kulturlandskap (2005) har vi i dette prosjektet derfor av og til avgrenset mosaikker av naturtyper som en lokalitet (jf. Kapittel 2). 32

33 4 Diskusjon og vurdering av resultater Da vi var flere personer som utførte feltregistreringen, risikerte vi alltid å vurdere lokalitetene ut fra forskjellige vurderingsrammer. For å unngå slike problemer og følge samme metodikk møttes vi alle i begynnelsen av juli på en av lokalitetene, Åmdal i Farsund kommune. Vi diskuterte spesielt hva en lokalitet er, da vi ikke syntes felthåndbok og feltskjema var entydige. Feltarbeidet i Supplerende kartlegging og overvåking i jordbrukets kulturlandskap skal i tillegg til registrering også omfatte utprøving av metodikk. Diskusjon av definisjonen av en lokalitet er et viktig punkt i denne sammenheng. Vi føler imidlertid at vi har vurdert lokalitetene noenlunde likt. Oppgaven å vurdere lokalitetene på en verdiskale fra A til C viste seg å være meget vanskelig. Skal man ta utgangspunkt i forekomst av rødlistearter i de første fire rødlistekategoriene så faller flere lokaliteter fra. De kan imidlertid ha verdier som representativitet og generelt interessant artsmangfold som det også skal tas hensyn til (jf. DN-håndbok 13). Kunnskapen om verdifulle kulturlandskaps-lokaliteter i Agder-fylkene kan nå sies å være relativt god i de kommuner som har blitt undersøkt. Men heller ikke denne supplerende kartleggingen er heldekkende. Det er et stort potensial for flere verdifulle lokaliteter i de undersøkte kommunene, særlig i Farsund og de øvre delene av Setesdal (Bykle, Valle). Selv om oversikten over verdifulle kulturlandskaps-lokaliteter er relativt god, trengs det derfor fortsatt flere registreringer i flere av kommunene. Akutt behov for supplerende registreringer kan utløses for eksempel av SMIL-søknader, i tilfeller der en gård er registrert som særlig verdifull og en uregistrert nabogård mener seg ha samme kulturlandskapskvaliteter. Et problem i sammenheng med denne supplerende kartleggingen har vært at alle kommuner ikke har avsluttet sin naturtype-kartlegging eller at kartleggingsdata derfra ikke har vært tilgjengelig. Kartleggingen av biologisk mangfold i kulturlandskap i Agder-fylkene er på ingen måte fullstendig. I Aust-Agder ble ingen feltregistrering utført i følgende kommuner: Froland Birkenes Grimstad Gjerstad Åmli Lokalitet 55, Landsverk, ligger i Gjerstad kommune. Den ble feltregistrert i 2003 av Ellen Svalheim og resultatet publiseres i denne rapporten slik at den blir samordnet med Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. I Risør, Vegårshei og Iveland ble meget få lokaliteter feltregistrert. Også i disse kommunene er det derfor behov for ytterligere registreringer. I Vest-Agder ble ingen feltregistrering utført i følgende kommuner: Åseral Vennesla Søgne Audnedal Hægebostad Kvinesdal Marnardal Vi vurderer at det er et stort behov for supplerende kartlegging av kulturlandskap i de kommuner som ikke ble undersøkt i Denne rapporten bør derfor raskest mulig følges opp med undersøkelser i de resterende kommunene, samt i de kommuner som ble lite kartlagt. En kulturlandskapstype som er typisk for Agder er de rike hagemarksskogene, dvs. lågurt- (eike-) skogene som tidligere har vært skogsbeite langs kysten av Agder. Her er det gjort mange funn av rødlistede og delvis kulturavhengige sørlandssopper. Under naturtypekartleggingen i Risør, Tvedestrand, Arendal og Grimstad ble denne naturtypen grundig undersøkt av Brandrud. De er registrert og digitalisert og ligger i Naturbasen. Det bør imidlertid påpekes, at de er et resultat av langvarig hevd og at flere av disse 33

34 skogene igjen burde få et svakt beite, og en svak uttynning, slik at de blir mer lysåpne. Vi vil også understreke at det biologiske mangfoldet som er knyttet til flere andre naturtyper som er registrert ved naturtype-kartleggingen, ikke sjelden et resultat av tidligere ekstensiv bruk som skogsbeite og myrslått. Det er derfor viktig å vurdere skjøtselstiltak også for noen av disse verdifulle lokalitetene. her. Rundt husmannsplassen på Lauvdal var det ennå ingen direkte tegn til gjengroing. Denne rapporten konkluderte i 2005 med at det bør opprettes en skjøtselplan i samarbeid mellom Fylkesmannen i Aust-Agder og Setesdalmuseet, som tar utgangspunkt i bevaring av kulturlandskapet rundt den historiske bygningsmassen på alle fire lokalitetene. Det er gledelig at en skjøtselplan (Svalheim 2006a) for kulturlandskapet rundt Tveiten nå er utarbeidet og at skjøtselen har startet opp. Et spesielt problem i registreringen er at flere områder som i dag beites (og som derfor blir registrert som beitemark) egentlig er gammel slåttemark. De har en artssammensetning og et artsmangfold som er skapt av langt tids slåttebruk, men ble lagt ut til beite for kanskje 50 år siden. Beitet forhindrer gjengroing slik at slåtteengsfloraen kan bevares ganske lenge. Etter hvert vil imidlertid beiteømfintlige arter forsvinne og vegetasjonen forandre seg, særlig hvis beitetrykket blir for hardt. Dette understreker at det er viktig å lage kunnskapsbaserte skjøtselsplaner slik at man kan sette inn riktig skjøtsel i de særlig verdifulle områdene. Andre merknader: Tre av lokalitetene som er registrert i denne rapporten ligger på eiendom som eies og forvaltes av Setesdalmuseet. Dette gjelder: lok. 7 (Rygnestadtunet), lok. 15 (Tveitetunet) og en del av lok. 27 (Lauvdal), engen rundt en gammel husmannsplass. I tillegg er Huldreheimen i Bykle kommune tidligere registrert av Brandrud & Often (2004). Huldreheimen er en av Bykles største solblompopulasjoner, den er registrert i naturtypekartleggingen med verdi A, og dette området eies også av Setesdalmuseet. Disse fire lokalitetene er blant de flotteste i hele Aust-Agder. Siden det er et museum som forvalter området er det vårt håp at ressurser blir satt inn på å få den kulturhistoriske bygningsmassen inn i en helhetlig kontekst i et kulturlandskap i hevd. Det gir publikum en mye større opplevelse og et autentisk helhetsinntrykk. Kulturlandskapslokalitetene ved Rygnestad og Tveitetunet er representative for dal- og heibygdene, hevden har lang kontinuitet, artsmangfoldet er høyt, de inngår i en helhetlig grend og de har en stor formidlingsverdi. Spesielt rundt Tveitetunet må større restaureringsarbeid utføres. Bak tunet er det plantet gran, på det som før var eng i hevd. Under granene ser vi fortsatt mange rosetter av solblom, men grunnet lysmangel er det ytterst få i blomst. Bak bygningene på Rygnestad foregår det en moderat gjengroing. Fjerning av trær og buskas og årlig slått anbefales Lokalitetene på øyene i Kristiansand kommune forvaltes av Parkvesenet i kommunen. To av disse, Fredriksholm og Lyngøya, er skjærgårdsparkområder tilrettelagt for friluftsliv med brygger, griller m.v. Det tidligere militærområdet på Østre Randøya er nylig overtatt av Kristiansand kommune. Det skal utarbeides en plan for tilrettelegging for friluftsliv på øya. Dette gir gode muligheter for en aktiv skjøtsel av kulturlandskapet gjennom ordinær drift av disse friluftsområdene. Veien videre I Agderfylkene har det basert på Nasjonal registrering av kulturlandskap, Naturtypekartleggingen i kommunene og denne supplerende rapporten, startet et oppfølgningsprogram: Biomangfoldet i kulturlandskapet Arvesølvet på Agder. Arvesølvprosjektet er et Bioforsk prosjekt, der det velges ut verdifulle kulturlandskap som får utarbeidet faglig baserte skjøtselplaner. Prosjektet forsøker å kanalisere midler til de mest verdifulle kulturlandskapene og fungerer som starthjelp for og oppfølgning av skjøtseltiltak. I enkelte av områdene legges det også opp til overvåking av de biologiske verdiene etter at tiltak er igangsatt. Arvesølvprosjektet fungerer også som en kontaktflate mellom grunneier og den kommunale landbruks- og miljøforvaltningen. Tidligere registreringer ligger som grunnlag for Arvesølvprosjektet, men flere nye lokaliteter har blitt registrert også i dette prosjektet. Arvesølvprosjektets pådriverfunksjon er uhyre viktig, da vi av erfaring har sett at det legges registreringer til registreringer, uten at de følges opp med tiltak. Formålet med kulturlandskapsregistreringene har vært å fokusere på viktige kulturlandskapslokaliteter. Men om ikke registreringene blir fulgt opp med skjøtselsplaner eller bevissthet hos forvaltning og grunneier så er slike registreringer verdiløse. Derfor er det meget gledelig at Arvesølv-prosjektet følger opp og omsetter ord i handling. For å påskynde prosessen med skjøtselsplaner og praktiske tiltak burde hvert fylke ha et slikt Arvesølvprosjekt! 34

35 Følgende skjøtselsplaner er utarbeidet etter at denne rapporten ble distribuert i 2005 og lokalitetene digitalisert og tilgjengelige: Svalheim, E. 2006a. Registreringer i kulturlandskapet fra Valle sentrum og til Tveiten/Harstad. Valle kommune. (Innbefatter skjøtselsplan for Tveitetunet.) Se: aspx?m=3375&amid= Svalheim, E. 2006b. Skjøtselsplan for Øvre Ramse, Åmli kommune. Se: aspx?m=3375&amid= Svalheim, E. 2007a. Skjøtselsplan for Melås, Gjerstad kommune. Svalheim, E. 2007b. Skjøtselsplan for Landsverk, Gjerstad kommune. Svalheim, E. 2007c. Skjøtselsplan for kulturavhengig biomangfold i Søm-Ruakerkilen naturreservat, Grimstad kommune, Aust-Agder. Se: aspx?view=publication&id=10353&viewlanguage=norwe gianbokmaal Svalheim, E. 2007d. Skjøtselsplan Hauane og Lille Skoenga, Songdalen kommune, Vest-Agder. Se: =10352&viewLanguage=NorwegianBokmaal Svalheim, E. & Pedersen, O. 2007a. Skjøtselsplan Markaskyte og øvingsfelt, Farsund kommune, Vest Agder. Se: =10346&viewLanguage=NorwegianBokmaal Svalheim, E. & Pedersen, O. 2007b. Skjøtselsplan Haugestrand, Farsund kommune, Vest-Agder. Se: =10351&viewLanguage=NorwegianBokmaal 35

36 36

37 5 Samlet vurdering "Stjerneområder" Alle A- og B-områder er i utgangspunktet de viktigste områdene for biologisk mangfold, men de er ikke alltid så store og skal i henhold til registreringsmetodikken begrenses til en naturtype. Flere av dem utgjør imidlertid en del av et større helhetlig kulturlandskap. I dette prosjektet skal noen få slike større helhetlige landskap, såkalte stjerneområder også velges ut i hvert fylke. Representativitet både for fylket og vegetasjonsregionene skal i denne sammenheng vektlegges. Siden bare noen meget få stjerneområder skal velges ut betyr det at flere områder for hver representative type ikke blir valgt ut og at flere kanskje like fine områder derfor ikke blir framhevet. Særlig i Setesdal og langs kysten finnes det flere verdifulle områder som også kunne vært betegnet som såkalte stjerneområder. Ved vurderingen skal også tidligere registrerte områder trekkes inn. Dette skaper noe problemer fordi vi i denne registreringen skulle oppsøke områder som ikke var registrert tidligere dvs. at vi ikke kan vurdere alle de tidligere registrerte områdene og deres tilstand fullt ut i dag. Heldigvis har vi i andre sammenhenger besøkt de fleste av de tidligere registrerte lokalitetene og har dermed en viss kjennskap til dem. Nedenstående liste over stjerneområder er utarbeidet i samarbeid mellom Kristina Bjureke og Oddvar Pedersen, Naturhistorisk museum, UiO, samt Ellen Svalheim, Bioforsk. Aust-Agder 9 områder, 2 fra Nasjonal registrering. Rygnestad ble prioritert ved Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. Valle kommune: Valle kirkebygd (større sammenhengende område fra Tveitetunet og Brottveit til Kyrvestad, Rike og Åkre). Gårdslandskap i sørboreal sone. Høy formidlingsverdi. Bykle kommune: Stavenes (større artsrikt sammenhengende areal). Gårdslandskap i mellomboreal sone. Skog- og lavlandsbygdene, 3 områder Vegårshei kommune: Leiulstad (to gårder, et sammenhengende vel definert område). Gårdslandskap i boreonemoral sone. Gjerstad kommune: Lokalitet Melås og Landsverk (to gårder med en stor samling av gamle lauvingstrær, enhetlig og relativt avgrenset område). Begge gårdene har skjøtselsplan. Melås ble prioritert ved Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. Boreonemoral sone. Åmli kommune: Øvre Ramse. Hel grend med 8 ulike grunneiere og med 7 registrerte naturtypelokaliteter i kulturlandskapet, hvorav 2 er store enhetlige lauvingshager. Kystområder, 1 område Lillesand kommune: Hellersøya. Tradisjonelt, ekstensivt drevet fiskebruk med sau. Natur-beitemark og slåttemark i hevd i nemoral sone. Seterlandskap, 1 område Bykle kommune: Bjåen, med lokalitet Vikvodden- Halselega, naturbeite som innbefatter beita frodig fjellbjørkeskog og hele 7 mer eller mindre åpne leger. Støler i nordboreal sone. Sørlandets dal- og heibygder, 3 områder Valle kommune: Rygnestadgrenda (registrerte lokaliteter: Norstog Rygnestad, Rygnestad-tunet og Fegate øst for Rygnestad-tunet, større sammenhengende område). Gårdslandskap i sørboreal sone. Høy formidlingsverdi. Vest-Agder 6 områder, 1 fra Nasjonal registrering. Dal- og heibygder, 1 område Kvinesdal kommune: Salmeli. Lokaliteten ble prioritert ved Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. Skjøtselsplan skal lages i Skog- og lavlandsbygdene, 1 område Songdalen kommune: Eidså/Lia. Gårdslandskap. Har egen 37