BELØNNINGSAVTALEN GRENLAND , ÅRSRAPPORT

Transkript

1 BELØNNINGSAVTALEN GRENLAND , ÅRSRAPPORT

2 2

3 Innhold 1 Sammendrag Innledning Mål og hovedstrategier Evaluering Status indikatorer Måltall/ trafikkutvikling i Informasjon og holdningsskapende arbeid Min bilfrie dag Kompetanseutvikling og kampanjer for barn og unge Befolkningen generelt Areal og transportplanlegging Prosjektstatus Status belønningsmidler Status belønningsmidler Konklusjon/ veien videre Forsidebilde: Dan Riis 3

4 1 Sammendrag Belønningsavtalen med staten har sammen med Bypakke Grenland medført et betydelig løft i utvikling av infrastruktur og byutvikling i Grenland. Måltall og indikatorer følges tett opp og viser at regionen er inne i en positiv utvikling. Det er utviklet en byindeks for Grenland som pr. september Indeksen foreligger ikke for 2017, men tellepunkter i bybåndet indikerer en nedgang i 2017 på 1,9% sammenlignet med I disse tallene er næringstrafikken tatt med. Det innebærer at Grenland pr. dags dato har en trafikkutvikling som tilfredsstiller 0-vekst målet nedfelt i avtalen med samferdselsdepartementet. Øvrige resultater i 2017 sammenlignet med 2016: 11,2 % økning i antall kollektivreiser 6% økning i antall syklende Fremkommeligheten for buss er en av de store utfordringene i Grenland. Kun 59% av bussene er mindre enn 3 min. forsinket. Det er foreløpig få traseer som gir bussen unike konkurransefortrinn. Det innebærer at bussen står fast i de samme køene som annen trafikk. Fremkommelighetsutfordringer forsterkes av at antall byggeprosjekter i bybåndet er betydelig flere enn tidligere. God fremkommelighet for næringstrafikken er et viktig mål i Bypakke Grenland. Mye av næringstrafikken står fast i de samme køene som kollektivtrafikken. Belønningsavtalen for hadde en ramme på kr. 240 mill. 46 mill. er fremdeles ubrukt. Dette skyldes at de er bevilget til viktige gange og sykkeltiltak i sentrum av byene. Der har et komplisert forarbeid medført utsettelser. Bygging av disse tiltakene starter opp i 2018 og gjennomføres primært i Belønningsavtalen for har en ramme på 250,2 mill. Disse er fordelt i politiske behandlinger hos partene vår og høst Av rammen på 70,2 mill. i 2017 er 34,6 mill. benyttet til takstreduksjon og 10 min. frekvens på buss i rushtid. Politisk avklaring på fordeling av midler til gang og sykkel investeringer i 2017 kom for sent til at prosjektene kunne gjennomføres i 2017 (24,2 mill.) Figur 1 God stemning under åpning av etterlengtet fortau i Brevik i Finansiert av belønningsmidler. 4

5 2 Innledning Grenland signerte våren 2017 en ny belønningsavtale med staten for perioden på totalt 250,2 mill. kr. Avtalen sikrer midler til videreføring av «Bussløftet» (190 mill. kr), som har vært en stor suksess i Grenland. I tillegg innebærer avtalen 60,2 mill. til andre formål innenfor avtalens ramme. Bevilgningene fordeler seg slik: 2017: 70,2 mill. kr 2018: 60 mill. kr 2019: 60 mill. kr 2020: 60 mill. kr I tillegg mottok Grenland 240 mill. i belønningsmidler for Denne årsrapporten omfatter resultater oppnådd i 2017 basert på midler fra begge avtalene. I tillegg har tiltak i Bypakke Grenland og areal og transportplan for Grenland stor betydning for resultatene. Lokalpolitisk behandling av ny avtale Den nye avtalen er gitt sin lokalpolitiske tilslutning i partenes by-/kommunestyrer våren 2017, med endelig behandling i fylkestinget I samme sak ga by- /kommunestyrer og fylkesting sin tilslutning til å bevilge 190 mill. av avtalesummen til videreføring av «Bussløftet» Det innebærer frekvensøkning på de mest sentrale busslinjene og rabaterte takster som f.eks. månedskort til kr. 400 for voksne. Ny sak om fordeling av de resterende midlene (60,2 mill) ble på samme måte behandlet i kommunestyrene og endelig behandlet i fylkesting Kommunene avtalen omfatter Belønningsavtalen omfatter de samme kommunene som har vedtatt Bypakke Grenland. Det er Siljan, Skien og Porsgrunn kommuner. Rapporten for bruk av belønningsmidler i 2017 er utarbeidet av prosjektkontoret for Bypakke Grenland i samarbeid med partene. Bypakke Grenland ble stortingsprop. 134 S ( ) - Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 1 i Telemark, enstemmig vedtatt av Stortinget. Noen dager etterpå (24.06) ble Bypakke Grenlands handlingsprogram vedtatt i fylkestinget etter foregående behandling i kommunene. Handlingprogrammet er siden revidert to ganger. I 2018 skal det gjennomføres en hovedrevisjon med virkning fom Handlingsprogrammet viser hvordan bypakka skal følge opp innholdet i stortingsproposisjonen. Bypakke Grenland omfatter investeringer i gange-, sykkelkollektiv- og vegtiltak på 2,75 mrd. kr. over inntil ti år. Bruken av belønningsmidler er samordnet med handlingsprogrammet for bypakka og omfattes av de samme målsettingene. 5

6 3 Mål og hovedstrategier Mål for belønningsavtalen er definert i signert avtale mellom samferdselsdepartementet, Telemark fylkeskommune og Skien, Porsgrunn og Siljan kommune. Pkt 2 i avtalen definerer følgende formål: Formålet med belønningsavtalen er å stimulerer til bedre fremkommelighet, miljø og helse i storbyområdene ved å dempe veksten i personbiltransporten og øke antallet kollektivreiser på bekostning av reiser med personbil Pkt. 3 i avtalen definerer mål for avtaleperioden: Veksten i personbiltrafikk skal tas med kollektiv, sykling og gange. Personbiltrafikken med bil skal ikke øke i avtaleperioden. Måloppnåelsen skal måles ved trafikkutvikling for bil trafikkutviklingsindeks basert på Statens Vegvesens tellepunkter og tall fra bomsnitt. Referanseår er Det legges til grunn at målsettingene for trafikkutviklingen skal nås gjennom restriktive tiltak for personbiltrafikk, arealpolitiske virkemidler og kollektivtransportfremmende tiltak (evt. også tiltak for sykkel og gange), slik det går frem av byområdets søknad om belønningsmidler. Dersom det ligger an til at målene ikke vil bli nådd, må byområdet justere virkemiddelbruken. Bilde 1 Signering av ny belønningsavtale i Samferdselsdepartementet Vi har definert følgende hovedstrategier for å nå dette målet: Regional og kommunale arealplaner som bidrar til å minimere transportbehov og som gjør kollektiv, sykkel og gange til gode og konkurransedyktige alternativer Investerings- og driftstiltak som gjør det lettere og mer attraktivt å være myk trafikant eller kollektivreisende. Informasjon og holdningsskapende arbeid skal sammen med andre tiltak få de som har mulighet til det over på gang, sykkel eller kollektiv. Dette vil bedre fremkommeligheten for næringstrafikk og andre grupper som uansett må kjøre bil. To store veiprosjekter (Fv. 32 Lilleelvkrysset og ny trase på Rv. 36 Skyggestein Skjelbredstrand) som bla. gir bedre fremkommelighet for næringstrafikken. Bilrestriktive virkemidler som bomringer, parkeringsavgifter og andre reguleringer som bidrar til at miljøvennlige transportalternativer blir mer attraktive 6

7 4 Evaluering 4.1 Status indikatorer De fleste resultatmål og indikatorer kan følges opp årlig. Det forutsetter imidlertid gode tellinger av trafikkdata. Historiske data som kan si noe om utviklingen er imidlertid mangelfulle. Det pågår et omfattende arbeid for å forbedre målesystemet. 27 tellepunkt for sykkel Det er totalt etablert 27 tellepunkt for sykkel i bybåndet. Det er foretatt kontrolltellinger ved 17 av tellepunktene. Metodikken for kontroll og godkjenning av tellepunktene er endret slik at alle punktene må gjennom ny godkjenning. Målet er at alle tellepunktene skal bli godkjent i løpet av våren Antall personer som sykler varierer svært mye med vær og føre, og med årstidene. Det er utfordrende å lese utviklingen, og det er behov for å utvikle en måleparameter som bedre måler utviklingen i antall syklende i byområdet. 33 tellepunkt for bil Det er totalt etablert 33 tellepunkter for bil i hele bybåndet, 22 av disse ble etablert mot slutten av Disse gir døgnkontinuerlige data på trafikkutviklingen og gir gode og sammenlignbare tall på trafikkutviklingen i regionen. Trafikkstrømmene er nå svært påvirket både av arbeid på E18 og av bypakke-prosjekter under utførelse. På bakgrunn av disse registreringene beregnes det en byindeks som sier noe om trafikkutviklingen samlet. En byindeks for 2017 ventes medio februar Passasjerutvikling i kollektivtrafikken Innføring av elektronisk billettering i 2012 gir gode og sammenlignbare data på passasjerutviklingen fra og med dette året. Bussenes forsinkelser Det er nå etablert rutiner som viser forsinkelsesdata for bussene. Disse viser hvor stor andel av bussene som er mindre enn tre og fem minutter etter rutetabell. Indikatorer og målemetoder under utvikling Andelen personreiser med andre transportmidler enn bil: Data fås gjennom den nasjonal reisevaneundersøkelse. Disse undersøkelsene har tidligere vært gjennomført hvert 4. år, og har vært lite egnet til operativ målstyring. I 2017 ble dette endret til en løpende undersøkelse. Dette vil gi bedre datagrunnlag. Næringstrafikkens gjennomsnittshastighet: Det er startet opp et arbeid med å etablere en reisetidsberegning som benytter Autopass-brikkene i kjøretøyene. Bilde 2 Foto Jørn Steen 7

8 4.2 Måltall/ trafikkutvikling i 2017 Buss Som diagrammene under viser har det vært en betydelig vekst i antall kollektivreiser i Grenland siden Passasjerstatistikk for 2017 viser at det har vært en økning på 11,2 prosent på metro- og pendelrutene sammenlignet med Veksten i antall reiser har en klar sammenheng med oppstart av «Bussløftet» i januar 2014 der takstene ble betydelig redusert og det ble innført ti minutters frekvens på metrolinjene i rushtid. Gjennomført kampanjearbeid antas også å ha bidratt til den gode veksten. Bilde: 1. Å kunne dokumentere resultater er viktig for å lykkes. Syklistene blir telt 25 ulike steder i Grenland. Foto: Dan Riis Figur 2: Statistikk for 2017 viser vekst i antall passasjerer i 2017 på 11,2 prosent sammenlignet med Et av resultatmålene i Bypakke Grenland er at bussene skal være maksimalt tre minutter forsinket. Som tabellen nedenfor viser er 59 prosent av avgangene i Grenland innenfor dette målet i prosent av avgangene er mindre en fem minutter forsinket. Resultatene viser at mye arbeid gjenstår før målet kan innfris. Årsaken er primært at bussene står i de samme køene som biltrafikken. Høy byggeaktivitet i byene skaper ytterligere utfordringer for fremkommeligheten. Redusert personbiltrafikk, bygging av kollektivfelt, tilfartskontroll og signalprioritering for buss på strekninger/kryss med dårlig fremkommelighet vil bidra til å redusere forsinkelsene for bussen. I tillegg vil bedre og mer automatiserte billetteringssystemer redusere bussenes oppholdstid på holdeplass, som igjen vil bidra til at bussene holder ruteplanen. 8

9 Andel holdeplasser som er opprustet med universell utforming Ved utgangen av 2017 er ca. 86 prosent av holdeplasser langs metro- og pendellinjer med mer enn 3000 påstigende rustet opp med universell utforming. Det gjenstår ved utgangen av 2017 ca. 15 holdeplasser langs metrolinjer og ca. 44 holdeplasser langs pendelruter med mer enn 3000 påstigende. Når antall reisende med buss øker, vil det bli flere holdeplasser langs pendellinjene med flere enn 3000 påstigende passasjerer. Det er foreløpig satt av 10 millioner kroner til formålet i bypakkas handlingsprogram i perioden Figur 3: viser at 86 prosent av holdeplasser langs metro- og pendellinjer med mer enn 3000 påstigende er rustet opp i henhold til krav om universell utforming. 9

10 Sum døgntrafikk Sykkel I figuren nedenfor er tall fra alle sykkelpunkt med data fra 2015 summert. Den viser en vekst i antall syklende i Grenland på seks prosent i 2017 sammenlignet med I 2016 var det en vekst på ti prosent sammenlignet med året før. Dette er en trend vi kjenner igjen fra andre byer det er naturlig å sammenligne oss med. Det er imidlertid også nærliggende å anta at bominnkreving i noen grad har bidratt til veksten. Det er også i samme periode arbeidet aktivt med kampanjer som «min bilfrie dag» og «på farta til skolen» i regi av «På sykkel i Telemark» Sykkelutvikling i Grenland jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 4: Viser utvikling i antall syklende i perioden 2015 til Tellepunktene viser en vekst på seks prosent i 2017 sammenlignet med samme periode i Bilde 3 Bompengeinnkreving har fått mange til å ta sykkelen fatt. Foto Dag Jenssen 10

11 Sum døgntrafikk Personbil Utviklingen i personbiltrafikk var svakt voksende eller tilnærmet flat før oppstarten av bominnkreving 3. oktober I påvente av byindeksen, som forventes i første halvdel av februar, er det beregnet sum månedsdøgntrafikk for tellepunkt som er antatt upåvirket av omkjøringstrafikk fra E 18. Disse tallene viser en nedgang i de ni første måneden i året, og en økning i de tre siste månedene. Samlet i 2017 viser disse tallene at personbiltrafikken 1,9 prosent lavere enn i Erfaringen fra byer det er naturlig å sammenligne seg med viser at bommenes avvisningseffekt er størst i starten for så å stige litt og stabilisere seg på et noe lavere nivå enn før bominnkrevingen startet. Avvisningseffekten er imidlertid svært avhengig av nivå på taksene. Disse er relativt lave i Grenland sammenlignet med mange av de andre byene som har bypakker. I tillegg har over 80 prosent tilgang på gratis parkeringsplass på jobb i Grenland. Dette er i nasjonal målestokk svært høyt og bidrar til at langt flere kjører bil til og fra jobb i Grenland sammenlignet med tilsvarende byer Utvikling biltrafikk i Grenland jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 5: Viser utvikling i antall biler fra 2016 til Biltrafikken har vært 1,9 prosent lavere i 2017 sammenlignet med Bilde 4 Biltrafikken er redusert med 1,9% i 2017 sammenlignet med Foto Dag Jenssen

12 Utviklingen i antall elbiler Antall elbiler i bypakkekommunene har økt kraftig særlig fra og med Fra 2015 til 2016 økte antallet med 101%. Andelen elbiler utgjør 3,2 prosent av alle registrerte kjøretøy i de samme kommunene. Andelen elbiler som passerer antennepunktene er 4,7 prosent. Enn så lenge påvirker andelen elbiler (gratis passering) bominntektene i moderat grad Porsgrunn 0806 Skien 0811 Siljan Figur 6: Viser en markant utvikling i antall elbiler i bypakkekommunene i perioden 2011 til Bilde 5 Vinner av "Bilfri dag" konkurranse får hjelp av en liten elmotor. Elsyklister vil bidra til at vi når 0- vekstmålet i tiden fremover. 12

13 Andelen nye boliger i bybåndet i 2016 Figuren viser at 93 prosent av alle byggetillatelser til boliger i Porsgrunn i 2017 ble gitt innenfor bybåndet. Samme tall i Skien er 70 prosent. Målet er at minimum 80 prosent av nye boliger skal bygges innenfor bybåndet i hver kommune over en fireårsperiode. Skien har i større grad enn Porsgrunn tillatt boliger på utsiden av det definerte bybåndet. Dette skyldes eldre planer vedtatt før ATP Grenland ble vedtatt i Når eldre planer i Skien er realisert, vil andelen boliger etablert utenfor bybåndet falle betydelig og være innenfor 80/20 kravet. Det er nødvendig å se utviklingen over flere år for å kunne vurdere utvikling. Andel nye boliger utenfor bybåndet 100 % 90 % 80 % % 60 % % Innenfor bybåndet Utenfor bybåndet Figur 7: Viser årlig fordeling av nye byggetillatelser gitt i og utenfor bybåndet i %. Befolkningsvekst Figuren nedenfor viser at befolkningsveksten i bypakkekommunene har en positiv trend. Veksten i befolkningen i Norge i 2017 er 0,2 prosentpoeng høyere enn i Porsgrunn og Skien, men denne forskjellen har blitt merkbart mindre. Befolkningen i Siljan øker faktisk mest i Grenland i 2017 og er på høyde med landsgjennomsnittet. Figur 8 Befolkningsveksten i bypakkekommunene var i ,7%. 13

14 5 Informasjon og holdningsskapende arbeid Etter åpning av bommene i oktober 2016 har det vært stort fokus på informasjonsarbeid og å svare ut spørsmål og kommentarer fra befolkningen generelt. Bystrategi Grenland har hatt gode rutiner for å skape redaksjonelle oppslag både om kampanjearbeid og prosjekter i tillegg til å svare ut alle spørsmål på Facebook, e-post og i leserinnleggssidene i papiravisene. Partene i Bypakke Grenland jobbet tett sammen for å skape de gode oppslagene og bygge merkevaren Bypakke Grenland. Dette har i 2017 bidratt til en økning av antall positive oppslag, fra 24 % til 29 % om bypakka. Strategien om å ha synlige talspersoner som svarer ut raskt blir påpekt som en styrke i medierapporten for I 2017 ble det gjennomført en innbyggerundersøkelse og utarbeidet ny kommunikasjonsstrategi for Bypakke Grenland. Kommunikasjonsstrategien er resultat av en grundig prosess som involverte både eksterne og interne ressurspersoner innenfor kommunikasjonsområdet. Som et ledd i strategien ble det også gjennomført møter med de største mediene i regionen for å snakke om hvordan vi kan bedre kommunikasjonen. I møter med redaktører i regionens aviser/ NRK påpekes det at bypakka raskt svarer ut henvendelser fra media. Det samme konkluderer medieundersøkelsen fra 2017 med. Dette er svært viktig for bypakkas legitimitet og omdømme har også bydd på samarbeid med både forskerklassen på Skien Videregående skole og IT-studenter ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Dette har vært spennende arbeid og har skapt både gode oppslag og gode arenaer for å se på mulig samarbeid videre. Bilde 6 Mæla ungdomskole vinner "Bilfri dag" konkurranse og gir premien "Mogeno show" til Marensro Dagog habiliteringssenter. Det ble stormende jubel! 14

15 5.1 Min bilfrie dag «Min bilfrie dag» er både et bedriftsnettverk og kampanjer som skal bidra til at flere velger miljøvennlige reisemåter til og fra jobb. Vårt kampanjekonsept har i løpet av 2017 blitt styrker med rekruttering av 3 nye bedrifter/avdelinger. Siden høsten 2016 har vi gjennomført vinter- og vårklargjøring av sykler i Min bilfrie dag bedriftene. Tilbakemeldingene fra flere av de som har fått utført dekkskifte og service på syklene er at de har tatt frem syklene tidligere, i tillegg til at flere har forsøkt seg på vintersykling for første gang. Vi har også fått kontakt med nye potensielle bilfrie dag bedrifter, og møtt folk som har begynt å sykle som følge av at de har snakket med folk ansatt i bedriftene i nettverket. I september 2017 lanserte vi sammen med Sykle til jobben en registreringsløsning for Min bilfrie dag-aktivitet og gjennomførte i den sammenheng en fire ukers kampanje der vi oppfordret ansatte i min bilfrie dag bedriftene å velge miljøvennlig transport minst en dag i uken. 86 personer fra åtte bedrifter bidro til 1110 bilfrie dager i løpet av kampanjeperioden. Det betyr i snitt 55,5 færre biler på veiene per dag i kampanjeperioden enn dersom alle hadde kjørt bil til jobb. Informasjon om «Min bilfrie dag» er tilgjengelig på minbilfriedag.no. Bypakke Grenlands Facebook side har også vært en sentral kanal for formidling og dialog i kampanjen. 5.2 Kompetanseutvikling og kampanjer for barn og unge Prosjektet «Alle barn sykler» innebærer grunnleggende sykkelopplæring for 4-5 klassinger i Porsgrunn, Skien og Siljan kommuner. Programmet er gjennomført i stadig større omfang siden starten i 2005 og omfatter nå alle 4.klassinger i Grenland. Ansvarlig for programmet har i hele perioden vært «På sykkel i Telemark»/ Michel Fouler. En rekke offentlige aktører har bidratt til finansiering, men belønningsmidler har i økende grad bidratt til økt aktivitet og finansiering siden Vi gjennomførte sammen med På sykkel i Telemark en markering av vintersyklingens dag for elever, studenter og andre på Kjølnes om morgenen den 10. februar. Det har også vært gjennomført sykkellyktkampanjer, setetrekkkampanjer og sykkelfrokoster for å oppmuntre til økt sykling. I tillegg til sykkelopplæring gjennomføres ulike kampanjer som «på farta til skolen», sykkelvennlig skolevei og «I-bike Kjølnes» Enkelte skoler i Grenland er i kampanjeperiodene oppe i over 80% syklende elever. Også ellers i året er antall syklende barn langt over landsgjennomsnittet. Kampanjene er i stor grad finansiert av belønningsmidler. Selv om andelen syklende barn til skolen er svært høyt i Grenland har vi ikke lykkes med å ta med oss denne sykkelkulturen over i de voksnes rekker. 15

16 5.3 Befolkningen generelt Kampanjearbeidet har også fokusert på befolkningen generelt. Dette har blitt gjort gjennom å være tilstede ved åpning av snarveier og nye gang- og sykkelveier. I tillegg ble Vintersyklingens dag behørig markert med både en lavterskelkonkurranse og to stands. Vi gjorde flere stunts i forbindelse med stengningen av Lilleelvkrysset og var tilstede og delte ut kaffe, boller og give aways til folk som valgte gange og sykkel. Arbeidet ble koordinert sammen med Statens Vegvesen og informasjonsbrosjyre, innslag i Radio Grenland og andre medier skapte god synlighet i befolkningen. Verdensdagen for glede ble markert med både komplimentskort på bussen og til gående og syklende, i tillegg til «buss-setebingo» på morgenkvisten, sykkeltagkampanje midt på dagen og utdeling av sjokolade og komplimenter til folk på vei hjem fra jobb på ettermiddagen. Dette skapte både gode redaksjonelle oppslag på NRK, i TA og Varden i tillegg til bra stemning blant de i befolkningen vi møtte på denne dagen. Verdens helsedag ble markert både i Skien og Porsgrunn sammen med aktører som bedriftshelsetjenesten, friskliv og mestring, DNT Telemark, Bedriftsidretten, Statens Vegvesen, elsykkelbutikken Scushi og På sykkel i Telemark. Mange var innom stands i begge byene og fikk både rask helsesjekk og testet frisklivstrening i tillegg til å få informasjon om Bypakke Grenland. Sykle til jobben kampanjen ble markert med både kick off arrangementer to steder mellom Skien og Porsgrunn, utlevering av sykkeltags og en ekstra oppmuntringsstand midt i kampanjen. Bilde 7: «Bilfri dag» bedrifter tilbys vår og vinterklargjøring av sykler 16

17 6 Areal og transportplanlegging Regional plan for samordnet areal og transport i Grenland (ATP Grenland) er fundamentet i Bypakke Grenland og legger opp til en konsentrert arealutvikling i bybåndet mellom Langesund og Skien. Føringene i ATP Grenland innarbeides på alle nivåer i kommunenes plansystem og følges aktivt opp av regional myndigheter i sitt forvaltningsarbeid. Det er en liten belønningspott til utredninger/ mindre tiltak innenfor dette temaet. Midlene benyttes til utredninger og viktige avklaringer som legges til grunn for prioritering av tiltak i Bypakke Grenlands handlingsprogram og fordeling av belønningsmidler. 17

18 7 Prosjektstatus 7.1 Status belønningsmidler Tabellen nedenfor viser hvordan belønningsmidlene i perioden er benyttet: Av totalt kr. 240 mill, er kr. 46 mill. fremdeles ubenyttet. Årsakene til dette kompliserte investeringstiltak i sentrum av byene der det har vært behov for omfattende planavklaringer. Det gjelder bla. omfattende tiltak i Storgata i Porsgrunn og midler til ny gang- og sykkelbro i Skien. Begge prosjekter er under prosjektering og gjennomføring vil skje i 2018/2019. Gulsetveien er hovedsykkelrute til bydelen Gulset. Det er benyttet kr. 5 mill. av belønningsmidler til regulering av bla. fortau i denne gata. Midler til gjennomføring er finansiert av Bypakke Grenland (kr.35 mill.) Bilde 8 Sykkelparkeringsplasser foran Skien rådhus og snarveier på Kapittelberget er finansiert av belønningsmidler og gjennomført i

19 7.2 Status belønningsmidler Tabellen nedenfor viser hvordan midler i ny belønningsavtale er vedtatt benyttet. Av 70,2 mill. kr tildelt i 2017 er 34,6 mill. kroner benyttet i hovedsak til regionens buss satsing. Bruk av midler ut over tilskudd til busstilbudet ble endelig fordelt i politisk sak i des og vil ikke kunne benyttes før i Midler til gang- og sykkeltiltak i 2017 Midler til gange- og sykkeltiltak ble fordelt i politisk behandling høsten 2017 i tråd med tabellen under (tot. 24,2 mill. kr.) Midlene ble fordelt i politiske vedtak på et tidspunkt som ikke gjorde det mulig å gjennomføre tiltak i Bilde 9 Hjertesone prosjektet er tildelt 3,2 mill. kr. og skal bidra til at barna kommer seg trygt og bilfritt til skolen 19

20 8 Konklusjon/ veien videre Tiltak finansiert av belønnings- og bypakkemidler har bidratt til at biltrafikken er redusert med 1,9% sammenlignet med Tallet er basert på tellepunkter for bil i bybåndet som ikke i stor grad er påvirket av stenging av E18. Byindeks for 2017 foreligger ikke før i februar. Antallet bussreiser har økt med 11,2%, og antall sykler registrert på regionens 27 tellepunkter har økt med 6% fra Det gjenstår mye arbeid før bypakkas mål er innfridd. Indikatorer og telledata viser imidlertid at vi er på riktig veg. Bare 59% av bussene i bybåndet er i rute. Dette er en utfordring som må gis betydelig oppmerksomhet i tiden som kommer. Det er fremdeles behov for å videreutvikle rutiner for mer effektiv gjennomføring av prosjektene. Bilde 10 Mørk og dyster gang tunnel i Kverndalen er rustet opp med graffiti- og lyskunst. Finansiert av belønningsmidler. Foto Marja Skotheim Folde 20

21 21

22 Et samarbeid mellom Telemark fylkeskommune, Skien kommune, Siljan kommune, Porsgrunn kommune, Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen 22