REGULERINGSPLAN FOR BREISET, DEL AV EIENDOMMENE 185/1, og 185/4, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLAN ID

Transkript

1 Vedtatt i hovedutvalg NMK i utvalgssak 66/17, dato REGULERINGSPLAN FOR BREISET, DEL AV EIENDOMMENE 185/1, og 185/4, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLAN ID

2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Forslagsstiller og plankonsulent Hensikt Konsekvensutredning og planprogram Planstatus og føringer Planprosessen Prosessen Merknader til oppstart Merknader til høring og offentlig ettersyn Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Områdeavgrensning og lokalisering Bebyggelse og infrastruktur Landskap og vegetasjon Naturverdier og biologisk mangfold Kulturminner og kulturmiljø Rekreasjonsverdi og daglig bruk av området Ros-analyse Metode Sannsynlighetsvurdering Konsekvensvurdering Risikomatrise Risiko- og sårbarhet for planområdet Beskrivelse av planforslaget Arealformål og arealoppgave Planløsning Bebyggelse- og anlegg - fritidsbebyggelse Morfologi og bebyggelsesstruktur Generell beskrivelse av fritidsbebyggelse

3 Unntak og spesielle bestemmelser for fritidsbebyggelse Grønnstruktur - turdrag Samferdselsanlegg- og teknisk infrastruktur Veger og parkering Vann- og avløp, og el-løsninger Landbruks-, natur- og friluftsområder - friluftsformål Plankart Virkninger av planforslaget Virkninger på landskapsbildet Bebyggelse og landskap Veger Virkninger på naturverdier og biologisk mangfold

4 1. Bakgrunn 1.1 Forslagsstiller og plankonsulent På vegne av grunneier Harald Ole Halland, 3630 Rødberg, har Vidda Ressurs AS fått i oppdrag å utarbeide reguleringsplan for Breiset, del av eiendommene 185/1 og 185/4 i Nore og Uvdal kommune 1.2 Hensikt Hensikten med planarbeidet er tilretteleggelse for 11 nye tomter for fritidsbebyggelse innenfor avsatte området for fritidsbebyggelse i Kommunedelplan for Nore og Uvdal Vest (Plan ID , vedtatt ). 1.3 Konsekvensutredning og planprogram Planen omfattes ikke av krav til planprogram og tilhørende konsekvensutredning, da den samsvarer med Kommunedelplan for Nore og Uvdal Vest sin arealdisponering, og bryter heller ikke med statelige og/eller regionale planer. Det skal likevel foretas en kvalitativ vurdering og beskrivelse av de virkninger planen kan ha for miljø og samfunn. Blant annet skal landskapsvirkninger, herunder fjernog silhouettvirkning, og kravene i naturmangfoldloven kap. II vurderes. I tillegg hjemler plan- og bygningsloven 4-3 krav til risiko- og sårbarhetsanalyse for alle planer som legger til rette for utbygging. 2. Planstatus og føringer Planområdet hjemles av Kommunedelplan Nore og Uvdal Vest (Plan ID , vedtatt ) og Regional plan for Hardangervidda fylkesdelplan For et mindre område i sørvest overlapper også reguleringsplan «Halvorsgard» (Plan ID , vedtatt ). I Kommunedelplan for Nore og Uvdal Vest er området avsatt til «fritidsbebyggelse», og for Regional Plan for Hardangervidda ligger planområdet innenfor «Fritidsbebyggelse -hensynssone F utvikling». Nytt planforslag vil oppheve en mindre del av reguleringsplan «Halvorsgard» som ligger inne på eiendom 185/1. Da deler av eksisterende atkomstveg over eiendom 185/1 og 185/4 ikke samsvarer med veger inntegnet på gjeldene reguleringskart vil også dette oppdateres iht. nåværende vegtrasé. En mindre del av naboeiendom 185/4 vil derfor reguleres til vegformål, samt til LNF-formål mot eiendom 185/1 i øst slik nåværende reguleringsplan også viser. 4

5 Figur 1. Utsnitt fra Kommunedelplan for Nore og Uvdal Vester viser planområdet (markert med rødt), og tilgrensede områder. Figur 2. Området markert med cyan farge viser eiendomsgrensen til 185/1. I Sørvest går reguleringsplanen «Halvorsgard» delvis inn på eiendommen 185/1 (område marker med rød sirkel). Deler av veg og LNF-område på eiendom 185/4 som grenser mot eiendom 185/1 vil nå være en del av reguleringsområde for Breiset. 5

6 3. Planprosessen 3.1 Prosessen Oppstartmøte med Nore og Uvdal kommune ble gjennomført Det ble varslet oppstart av detaljregulering og utbyggingsavtale i januar 2016, og kunngjøring i Laagendalsposten og på Numedalsnett i samme tidsperiode. Merknadsfristen for uttalelse til planforslag utløpte Merknader til oppstart Innkommende merknader og forhåndsuttalelser blir sendt kommunen i sin helhet, men det er i tillegg gjengitt i et kort resymé med kommentarer under hvor det har blitt beskrevet hvordan merknaden har blitt hensyntatt i videre planarbeid. I merknadene henvises det til byggeområdene i Kommunedelplan for Nore og Uvdal Vest. Nore Energi v/ Johnny Hansen, telefon og mail Anne Mette Hvid Tønnesen, telefon Inger W. og Eivind S. Platou, Telefon og mail Ønsker ikke å ha VA- og EL kabler i veggrøft, men midt i veg eller i vegskulder. Anbefaler å samsvare VA- og EL i mest mulig felles grøftetraseer. Generelt spørsmål om muligheter for å kunne kople seg på VA. Spørsmål om det vil komme ny fritidsbebyggelse på østsiden av fritidsbolig 185/1/1. Utdrag fra mail: Vi er bekymret for en utbygging med 14 nye tomter som er angitt i forslaget. Når man ser det i sammenheng med de 4 eksisterende hyttetomter innenfor planområdet, så blir det vesentlig tettere enn i de andre områdene ved Breiset.» «Planområdet innbefatter flere myrdrag, ett lite vann og noen svært bratte områder, slik at å få plass til i alt 18 hytter i området og likevel ta hensyn til naturen og «grønne korridorer» mellom tomtene er svært ambisiøst.» Meningsløst å tillate hytter opp mot 150 BYA. «Det bør være klare regler for oppføring av bygninger innenfor bestemmelsene i PBL 11-11, nr. 2. Det bør ikke være anledning til oppføring av hovedhytte i to etasjer. Bygningene bør beises i en mørk, diskret naturfarve, og det bør være torv- eller tretak.» Disse hensyn blir ivaretatt i planleggingen gjennom planbestemmelser. Prinsippene om felles grøftetraseer hvor dette kan være mulig å anlegge vil sikres som en del av planbestemmelsene. I tillegg vil vedlagt VA-plan vise prinsipper for VAnettet. Det vil legges opp til at flere vil kunne kople seg til VA enten med felles eller solitære løsninger. Detaljert for dette vil utredes i egen VA-plan. Det vil ikke planlegges fritidsbebyggelse i dette området. Det er i samråd med grunneier redusert antall nye tomter for fritidsbebyggelse til 11. Disse hensyn er ivaretatt i planleggingen ved at bebyggelsen skal holde seg unna myrområder. Bebyggelsen vil organiseres i grupper, og det vil være rom for grønne korridorer rundt. Enkelte områder vil få differensierte bestemmelser med fritidsbebyggelse på BYA 120 m 2. I forhold til hva som er avsatt til byggeområde i kommunedelplan for Nore og Uvdal Vest er det kun en svært liten del av arealet som reguleres til fritidsbebyggelse. Ivaretatt gjennom bestemmelser. Fritidsbebyggelse vil få bestemmelser for maksimalt 6 meter mønehøyde, men i enkelte områder vil denne reduseres til 5. Fargevalget vil være nyanser i jord- og naturfarger. 6

7 Fylkesmannen i Buskerud, mail Ellen Korvald, mail Den nylig anlagte veitraseen er svært dominerende i terrenget og arbeidet er utilfredsstillende sluttført, slik at det vil ta svært lang tid før terrenget gror til. Dette bør ordnes, og det må være klare føringer for bevaring av terrenget ved videre anleggelse av adkomstvei. Langs stien i nordre del av planområdet står «Klatretreet», en svært gammel furu med mange fine stammer og grener. Dette er et yndet turmål og klatreobjekt, og treets størrelse og alder alene gjør det så absolutt verneverdig. Treet og stien forbi må beskyttes ved utparsellering og veibygging. Utdrag fra mail: «Fylkesmannen ber den videre planleggingen ivareta forhold knyttet til friluftsliv, grønnstruktur, naturmangfold, myrdrag og landskap i tråd med nasjonale føringer» Utdrag fra mail: Planen må ha oppdatert kartgrunnlag, med tilstrekkelig grunnlag for å kunne vurdere hyttetomter etc. Veger må plasseres godt i terrenget. «Hytter kan med fordel plasseres i grupper med gode grøntdrag imellom gruppene» Viktig at stien gjennom planområdet beholdes. Bredde på grøntbelte på 40 meter ved stien. Viktig furutre skal bevares. Ny veger vil få bestemmelser som hindrer unødig skjæring og fyllinger. Veger skal anlegge skånsomt i terrenget, og prinsippene om naturlig revegetering skal tas til følge ved planering av vegens sidearealer. Treet skal bevares, og vil ligge innenfor et område regulert til turdrag (i tillegg til egen regulering av treet i form av punktsymbol) nordvest for tomt 6. En del av stien vil bli brukt som atkomstveg for å betjene fritidsbebyggelse i det nordlige området. Resten av stien ut av planområdet vil reguleres som sosi kode «turdrag». Dette er ivaretatt i planarbeidet, og vil blir nærmere utredes i planbeskrivelsen. Det blir innkjøpt nytt kartgrunnlag som grunnlag for planleggingen. Kartgrunnlaget har 1- meters ekvidistanse. Ivaretatt gjennom bestemmelser. En del av stien vil bevares, men dette er også den beste egnede traseen for å føre atkomstvegen videre nord i planområdet. Det vanskelig å bevare 40 meter sone med grøntbelte langs hele lengden. Furutreet skal bevares nordvest for tomt 6, og grunneier kjenner til dette. «Det bør være et rekkefølgekrav om at før utbygging av nye hytter i området skal brua over elva like sør for planområdet reetableres.» Dette er beliggende utenfor planområdet, og med en annen grunneier, men broen er allikevel delvis opparbeidet og påkostet av grunneier sommeren Ønsker generelle trafikksikringstiltak på atkomstvegen; Vi tenker her spesielt på bomvegen like ovenfor Juvsgrenda hvor det er meget bratt og store høyder på nedsiden av vegen. Her er det stort behov for nytt vegrekkverk for at vegen skal kunne kalles trafikksikker. Det må settes et rekkefølgekrav om dette» Dette vil være forhold som ikke denne reguleringsplanen kan omfatte, pga.en privatrettslig karakter, og hvor flere av grunneierne eventuelt må gå sammen for å finne løsninger. Vi ønsker nye hytter velkommen i området dersom de blir liggende godt i terrenget og ikke ødelegger for friluftsliv i området. 7

8 Buskerud Fylkeskommune, brev Mattilsynet, brev Utdrag fra mail: Store deler av planområdet er tidligere kulturminneregistrert. En gravrøs (ID ) ligger med sikringssonen inn i planområdet; «Med ber om at ein vidareførar omsyn til røysa i vidare handsaming, og at denne vert lagt under ei omsynssone (H730) i tråd med ny plan- og bygningslov (båndlagt etter kulturminnelova)» Utdrag fra mail: «Det skal utarbeides egen VA-plan for Breiset. Mattilsynet mener det er nødvendig å se på løsninger som omfatter flere av de tilgrensende planområdene samlet. ««Det må ikke åpnes for at hver eier får mulighet til å borre på egen tomt. Vi påpeker at brønner som ligger i samme område sannsynligvis trekker fra samme grunnvannskilde. Vi minner om at en godkjenning er påkrevet dersom dette omfatter 20 hytter eller 50 personer. I planer for Breiset hytteområde vil det bli 18 hytter når alle tomter er bebygd. Disse ligger i tillegg nært opp til nok et felt der tomter er regulert, noen også bebygd. Ser en samlet på området vil dette følgelig utløse et krav om godkjenning av drikkevannet.» Ivaretatt i planarbeidet. Det er lagt på en båndleggingssone rundt den aktuelle gravrøysen. Detaljer for planlegging av VA skjer i forbindelse med vedlagt VA-plan. Da dette er en langsiktig utbygging for grunneier, og samtidig utfordrende å kunne forutsi når fritidsboligene vil bli oppført, er det også vanskelig å planlegge felles løsninger for vann- og avløp over flere eiendommer. 3.3 Merknader til høring og offentlig ettersyn Innkommende merknader i forbindelse med Nore og Uvdal kommunes utleggelse av planen til høring og offentlig ettersyn. Inger W. og Eivind S. Platou, mail Utdrag fra mail: «Generelt er vi tilfreds med hvordan innsigelser etc. har blitt tatt til følge» «Vi har imidlertid et alvorlig problem med angivelsene for (ny) tomt nr. 8.» «Vi har tomt nr. 10, gnr/bnr 185/14. Vi får vårt vann fra en brønn, på kartet angitt med rød sirkel og pil. Vannet fra brønnen har meget høy kvalitet. Hele tomt 8 ligger i en bakke som skråner ned mot vår tomt (og brønn), «Vannskillet» er omtrentlig angitt med gul stripe. Angitt plassering av gråvannsfilter og svartvannstank er på kartet plassert umiddelbart over vår brønn, hvilket vi ikke kan akseptere. Med denne plasseringen vil brønnen bli ubrukelig» «Vi ber om at tomt 8 justeres slik at gråvannsfilter og svartvannstank kan plasseres på andre siden/vest for «vannskillet», slik at det dreneres vekk fra vår brønn» 8

9 Fylkesmannen i Buskerud, mail Buskerud Fylkeskommune, brev Utdrag fra mail: «Fylkesmannen ser av forslaget til reguleringsplanen at våre merknader til varsel om oppstart i hovedsak er fulgt opp. Vi har derfor ingen øvrige merknader til planforslaget» Utdrag fra mail: «Me syner til vårt brev til varsel om oppstart av planarbeid av Me ser at de er teke omsyn til den nemnde røysa i endeleg planutkast» «Me kjenner ikkje til nyare tids kulturminne innanfor planområdet. Me ser det som positivt at det er lagt inn føresegn om tilpasning til landskap, terreng og eksistereandre bebygging ( ) Me har ingen viare merknadar kva gjeld nyare tids kulturminne» Mattilsynet, mail Utdrag fra mail: «Egen VA-plan med detaljer svarer langt på vei ut våre tidligere kommentarer til planen» «Planbestemmelser 3 Fellesbestemmelser, punkt 5, er tydeliger på at alle nye fritidsbolig skal ha innlagt vann og avløp og at dette skal knyttes til fellesanlegg. Det er avgjørende at VA-planen også er så presis at dette er løsningene som skal benyttes og at detaljprosjektering skal legge til rette for fellesanlegg på vann som skal benyttes. Detaljprosjektering av anlegget, og kartlegging av kapasitet og kvalitet på vann fra brønnene, skal være gjort før byggestart. Karin Svalstulen, brev «Vi forutsetter at planbeskrivelse og -bestemmelser er bindene og at alle nye bygninger skal følge VA-planen med hensyn på løsninger for vann- og avløp. Det må ikke aksepteres løsninger som kan medføre økt fare for forurensning av drikkevann, eksempelvis ved nye boringer (vann og energi) og avløpsløsninger som ikke er omfattet av VA-planen» Utdrag fra brev: «Fra et møte hos Guri Hvammen, nå for flere år siden angående hyttetomter i Breiset sameie, sa jeg i fra meg flere hyttetomter til min del som var 4 tomter. Den ene ser jeg nå som tildelt Annne Berit Lauritsen. Jeg sa med uenig i det som ellers ble tatt opp. Sekretæren leste opp det som ble framkommet under møte, men min uenighet ble ikke nevnt. Når det er uenighet i en sak, skal også det protokollføres. Det var det ikke» «Noen hytter kan det være greit å ha, men jeg så heller for meg at grunn-hytte-eiere fikk anledning til å ta seg av gamle seterhus og setervoller. Det gror igjen. En dag kan komme at vi kan blir avhengige av disse stedene igjen. Verden er full av katastrofer; jordskjelv, tørke, flom, krig og terror. La oss derfor ta var på det vi har» 9

10 4. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 4.1 Områdeavgrensning og lokalisering Planområdet ligger på ca moh. ved Breiset i Nore og Uvdal kommune. Avgrensningen av planen følger avsatt område for fritidsbebyggelse (område 187) i kommunedelplan for Nore og Uvdal vest. Det er kun deler av eiendommen gnr./bnr. 185/1 som omfattes av dette planforslaget, og store deler av planavgrensningen i vest avgrenses til eiendom 185/4. Som tidligere nevnt omfatter også den sørlige delen av planforslaget en del av eiendom 185/4. Figur 3. Planområdet ligger ved Beiset vannet (markert med rød firkant og sort flankerende linje). 4.2 Bebyggelse og infrastruktur Innenfor planområdet er det i dag 4 fritidsboliger. Bebyggelsesstrukturen for eksisterende fritidsbebyggelse er preget av god luft mellom bygningene på relativt store eietomter, og en festetomt. I området ved Breiset er for øvrig spredt fritidsbebyggelse, men også noe tettere utbygging. Ingen av de eksisterende fritidsboliger har i dag innlagt strøm eller vann- og avløp. Området betjenes med samleveg fra sørøst. Traseen for vegen ble lagt om for noen år siden, med bedre horisontal- og vertikalkurvatur. Det er i dag veg opp til tomt 10. I influensområde er det for øvrig et godt utbygget nettverk av samle- og adkomstveger som binder områdene for eksisterende fritidsbebyggelse sammen. 10

11 Figur 4a og b. Bildet viser en av de eksisterende samlevegene i området. 4.3 Landskap og vegetasjon Området er karakterisert av det nasjonale referansesystemet til Skog- og landskap som landskapsregionen «Lågfjellet i Sør Norge», og er et en del av et større landskapsrommet ved Breiset vannet. Flere steder i planområdet er det meget god utsikt til Breisetvannet. Terrenget er småkupert, men også med en god del flatere partier. Vegetasjonen har innslag av furu og gran, og med et feltsjikt bestående av lyng og mose. Løsmassedekke er varierende, med forholdsvis tynne avsetninger med islett av fjellblotninger i høyereliggende områder, og med en god del moreneavsetninger lenger ned. Det er også en del myrlende områder, og et mindre tjern. Figur 5. Karakteristisk vegetasjon i store deler av planområde. 11

12 Figur 6. Influensområdet er preget av et landskap med hovedsakelig spredt fritidsbebyggelse, men noen steder er fritidsbebyggelsen anlagt tettere som vist ovenfor. 12

13 4.4 Naturverdier og biologisk mangfold Det er gjennomført undersøkelse i tilgjengelige databaser, og det er ikke funnet registrert informasjon om viktige biotoper, verdifull vegetasjon og naturtyper og/eller sårbare/fremmede arter på henholdsvis rød- og svarteliste innenfor planområde eller i umiddelbar nærheten (miljostaus.no, naturbase.no, dinskog.no og skogoglandskap.no). Det finnes et karakteristisk tre ved stien nordvest for tomt 6. Furutreet har en spesiell flott stamme og forgrening, i tillegg til en høy og bred krone, og skiller seg tydelig ut fra resten av omgivelsene. Treet har blitt kommentert i forbindelse med oppstart av planarbeid. Figur 7. Vakkert tre med sti som nærmeste nabo. 13

14 4.5 Kulturminner og kulturmiljø I forbindelse med tidligere planarbeid i nærheten er det i mesteparten av planområdet gjennomført kulturminneregistreringer både i 2003 og Det ble funnet en gravrøys med sikringssonen inne i planområdet. Sikringssonen overlapper delvis vegtraseen som fører frem til eksisterende bebyggelse. Det er i samråd med Buskerud Fylkeskommune avklart at kulturminne vil bli liggende i en hensynssone (H730) med båndlegging etter kulturminneloven. 4.6 Rekreasjonsverdi og daglig bruk av området Området ved Breiset er svært godt egnet til friluftsliv hele året, og har et sinnrikt system av større og mindre stier- og løyper i nærområdet. Innenfor planområdet er det én sti som størrelsesmessig markerer seg, og begynner ved tomt 10 og går i retning nordvest ut av planområdet. (skisporet.no, ut.no). I tillegg berører en løypetrasé i Kommunedelplan for sti- og løyper helt sørøst i planområdet. Figur 8a og b. Området er tilrettelagt for friluftsliv. Kartet ovenfor viser den mest markerte stien gjennom planområde (orange strek) som vist ovenfor. I dag begynner den fra tomt 10 (markert med rød sirkel). Det finnes flere stier innenfor planområdet, men disse er mindre synlige i terrenget, og samtidig lite brukt, så derfor er de heller ikke vist på kartet (men markert på figur 8). 14

15 Figur 9. Kartet viser løyper og stier som finnes i området ved Breiset (planområdet markert med sort linje). Traseene er hentet fra ut.no sine kart, og er digitalisert direkte fra disse dataene så små avvik kan forekomme. Røde og blå linjer markerer henholdsvis sommerstier og vinterløyper som er tilgjengelig fra ut.no, og generelt kartgrunnlag. Kartet viser flere markerte stier innenfor planområde en hva som er gjengitt på figur 7b (forrige side). Figur 10. Utsnitt fra Kommundelplan for sti- og løyper (på dette tidspunktet, , ikke godkjent kommundelplan). Planområdet er innenfor rosa firkant. 15

16 Figur 11. Detaljert utsnitt viser hvordan sti og løyper vist i Kommunedelplanen ligger i forhold til ny reguleringsplan. Større sti- og løyper innenfor området er regulert med 10 meters bredde. 16

17 5. Ros-analyse 5.1 Metode I følge plan- og bygningsloven 4-3 skal det i alle reguleringsplaner for utbygging gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Hensikten er å få en oversikt over planens egnethet som utbyggingsformål, og hvilken risiko det eventuelt innebærer at planen blir gjennomført. Metoden som brukes er hentet fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin temaveileder «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging kartlegging av risiko og sårbarhet». I denne veilederen vurderes både eksisterende og fremtidige forhold, samt forslag til tiltak der dette kreves. Noe av dette vil videre bli utdypet under kapittelet om virkninger av planforslaget. 5.2 Sannsynlighetsvurdering Begrep Frekvens 1 Lite sannsynlig Mindre enn en gang i løpet av 50 år. 2 Mindre sannsynlig Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år. 3 Sannsynlig Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år. 4 Meget sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år. 5.3 Konsekvensvurdering 1 Ufarlig Ingen personskader. Ingen skader på miljø. 2 En viss fare Få og små personskader. Mindre skader/lokale skader på miljø. 3 Kritisk Alvorlige personskader. Omfattende miljøskader, regionale konsekvenser med restitusjonstid mindre enn 1 år. 4 Farlig Alvorlige skader/ en død. Alvorlige miljøskader, regionale konsekvenser med restitusjonstid på mer enn 1 år. 5 Katastrofalt En eller flere døde. Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade. 5.4 Risikomatrise Meget sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofal Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig 17

18 Forklaring til risikomatrise: Akseptabel risiko grønt felt. Ingen nødvendige tiltak må iverksettes. Vurderingsområde- gult. Bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Uakseptabel risiko rødt. Tiltak iverksettes; reduseres til nivå gult eller grønt. 5.5 Risiko- og sårbarhet for planområdet Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Naturbaserte hendelser Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Snø, eller steinskred? Utglidning, ras, skred og/eller annen geoteknisk ustabilitet? Radongass i grunnen? Flom? Vindutsatt? Nedbørsutsatt? Skog- og lyngbrann? Annet? Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Natur, kultur og landskapsbilde Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Sårbar flora eller fauna? Ja Mindre sannsynlig En viss fare Det er gjennomført søk i databaser. I bestemmelsene er det tatt hensyn til bevaring av naturmark. 18

19 Kulturminner og/eller kulturmiljø? Viktige landskap og omgivelser, forringet landskapsbilde ved utarbeidelse av plan Annet? Ja Ja Lite sannsynlig Mindre sannsynlig En viss fare En viss fare Kulturminneundersøkelse er gjennomført i 2003 og Kulturminneloven 8,2 er implementert i bestemmelsene Det vil i bestemmelsene vektlegges god terrengtilpasninger mellom bebyggelse og landskap. Plassering av nye tomter hindrer negative silhuettvirkninger. Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Farlige omgivelser Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Finnes det regulerte vannmagasin med spesiell fare for usikker is i nærheten? Terrengformasjoner eller landskapsformer som kan være farlig (stup, gruver, sjakter etc.?) Påvirkning av høyspentmaster (elektromagnetiske felt), og klatrefare Trafikkfarlige forhold og farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende? Forurensning, luft og grunn? Annet? 19

20 Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Diverse forhold Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Spesielt farlig anlegg? Tilkomstruter for utrykningskjøretøy, ved brann etc.? Tilstrekkelig slokkevannsforsyning? Er området forurenset fra tidligere bruk? Er tiltaket i seg selv et terrormål, eller finnes det steder i nærheten? Støyforhold? Ja Ja Lite sannsynlig Lite sannsynlig Kritisk Kritisk Nærmeste brannstasjon er Rødberg. Det er lang veg til Breiset, og det forutsetter at vegen er brøytet vinterstid. På sommerstid finnes det større tjern og bekker som kan benyttes som slokkevann. 20

21 6. Beskrivelse av planforslaget 6.1 Arealformål og arealoppgave Planområdet reguleres til: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 nr. 1) Sosi 1120 Fritidsbebyggelse ( m 2 ) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5 nr. 2) Sosi 2010 Veg ( m 2 ) Sosi 2080 Parkering ( m 2 ) Grønnstruktur ( 12-5 nr. 3) Sosi 3031 Turdrag ( ) Landbruks-, natur- og friluftsformål ( 12-5 nr. 5) Sosi 5130 Friluftsformål ( m 2 ) 6.2 Planløsning Bebyggelse- og anlegg fritidsbebyggelse Morfologi og bebyggelsesstruktur Eksisterende fritidsbebyggelse betjenes av felles atkomstveg, og det er områder med naturmark rundt bebyggelsen. Det planlegges 11 nye tomter for fritidsbebyggelse samlet rundt felles atkomstveg i en nordsørlig akse. I kapittelet «virkninger av planforslaget» vil det beskrives nærmere om omfanget av en slik bebyggelse. Alle nye fritidsboliger vil være eietomter, og de er alle planlagt i overkant av 1000 m 2 (to større tomter i overkant av 1400 m 2 ). Den ene festetomten som befinner seg innenfor planområder har også fått markert en regulert flate for fritidsbebyggelse rundt bebyggelsen Generell beskrivelse av fritidsbebyggelse Det er ved flere anledninger vært gjennomført befaringer i området for å finne egnet tomteplassering (siste gang sommeren 2016 med kommunens representanter tilstede). Kriteriene har vært at tomtene skal ha en god beliggenhet, med mulighet for å bevare store deler av opprinnelige terrenget, og at skjæring og fylling kan utføres på en skånsom måte ved opparbeidelse av tomt. Alle disse prinsippene er implementert i planbestemmelsene. 21

22 De generelle bestemmelsene gir tillates til en total utnyttelse på BYA 216 m 2 pr tomt. Dette fordeler seg på følgende måte: maksimalt størrelse for fritidsbolig pr. tomt vil være på BYA 150 m 2, og eventuelt en frittliggende garasje, uthus eller anneks på bebygget areal (BYA) på inntil 30m 2 (maksimalt to bygninger pr. tomt). Kjeller tillates ikke. For hver tomt skal det i tillegg gjøres plass til to biloppstillingsplasser med totalt bebygget areal(bya) på 36 m 2. I planforslaget legges det opp til en mønehøyde på 6 meter over gjennomsnittlige ferdig planert terreng for fritidsbebyggelse (4 meter for garasje, uthus eller anneks), og vil bestå av saltak med takvinkel mellom 22 og 33 grader. Det skal tas hensyn til omgivelsene, f. eks ved at hovedmøneretningen følger landskapets hovedform, og skal også tilpasses til de mindre terrengformene på stedet. Garasje, uthus eller anneks skal plasseres og utformes i nær tilknytning til fritidsboligen, hvor det også skal vektlegges et helhetlig arkitektonisk uttrykk mellom primær- og sekunder bebyggelse. Dessuten er det satt bestemmelser som omhandler farger på bebyggelse, og at tak ikke skal være i et reflekterende materiale. For beskrivelse av løsninger for strøm, vann- og avløp, se kapittelet om samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, og vedlagt VA-plan for flere detaljer Unntak og spesielle bestemmelser for fritidsbebyggelse Etter vurdering av terreng og landskap har vi sett på mulighet for å differensiere bestemmelsene innenfor ulike byggeområder for fritidsbebyggelse. Dette kan blant annet være på steder hvor det kan være en sannsynlighet for negativ eksponering av fritidsbebyggelse, og/eller at terrengets beskaffenhet ikke muliggjør utnyttelsesgraden som fastsatt i de generelle bestemmelsene. Blant annet har det vært nødvendig å redusere mønehøyde fra de generelle 6 meter til maksimalt 5 meter. Dette er fastsatt i bestemmelser for tomtene 2, 3, 4 og 5. For de samme tomtene er det også besluttet og redusert BYA for fritidsbebyggelse (hovedbygning) fra BYA 150 til maksimalt BYA 120. For å tiltrekke seg kjøpere i et bredere marked har det vært grunneiers ønske å tilby et par tomter (tomt 1 og 6) med mulighet for oppsettelse av maksimalt 3 bygninger. Disse tomtene har en beskaffenhet som muliggjør en høyere utnyttelse uten at dette vil påvirke landskapet negativt Grønnstruktur Turdrag Da planen vektlegger friluftsliv har det blitt regulert inn områder for turløyper, den ene iht. Kommunedelplan for sti- og løyper. Sonen på arealformålet er gjort 10 meter bred, og det er satt bestemmelser som hindrer terrenginngrep innenfor sonen, med unntak av nødvendig skjøtsel på stier og løyper. Det sistnevnte skal avklares av grunneier. Innenfor sonen er det også regulert inn et tre som er av betydning for området, og som skal bevares. Treet er en viktig del av turopplevelsen oppover lien, og er meget vakkert med en bred krone. En del av vegen som føres opp mot tomtene 1-6 bruker stiens trase som utgangspunkt da dette er det best egnede stedet for å anlegge veg. Dette vil ikke være noe hinder for å kunne benytte området som friluftsliv, og kombinasjon av veg og tursti oppleves som et gjennomgående turdrag i nord-sørlig retning. Mindre stier vil være inngå som en del av LNF-område «Friluftsliv». 22

23 6.2.3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veger og parkering Eksisterende atkomstveg vil i hovedsak benyttes videre, men avkjørselen til tomt 7 vil saneres. Den nye atkomsten vil også betjene tomt 8, og som muliggjør parkeringsmuligheter for en fritidsbolig like utenfor planområdet i sørvest (ca. 40 meter gangavstand til eiendommen). Det er forsøkt å planlegge veger med en god forankring til terrenget, og det er tatt hensyn til plasseringen med ønsket om å bevare landskapets karakter. Vegen som betjener de nordligste tomtene vil, som tidligere nevnt, følge trase for sti. Regulert vegbredde er satt til 10 og 6 meter. Den totale regulerte bredden skal i tillegg omfatte veiskulder, grøfter og skjøring/fyllinger, og gjenspeiler hvordan anlagt veg vil påvirke sidearealene med skjæring/fylling. Kjørebanebredde vil variere innenfor regulert område, og er i bestemmelsene satt til å være maksimalt 5 m bred ved regulert vegbredde 10 m, og maksimalt 4 m ved mindre regulert vegbredde. På nye vegstrekninger vil de bratteste partiene ha stigningsforhold 1:10. Det er lagt inn 5 meters byggegrense fra regulert vegkant for interne veger i feltet Vann- og avløp, og el-løsninger Alle nye tomter skal lokaliseres rundt felles atkomstvei, og koples til strøm, vann og ha høystandard sanitære løsninger. Det er utarbeidet en separat vann- og avløpsplan som beskriver hvordan VAløsningene skal prosjekteres innenfor området. Teknisk infrastruktur bør legges i tilknytning til vegen, f. eks midt i veg eller vegskulder av praktiske og estetiske årsaker. Det bør unngå å legge grøfter som krysser midt i uberørte naturområder. I området hvor det kan bli store terrenginngrep bør det vurderes lett kommunalteknikk med grunne og isolerte fellesgrøfter. Fritidsboligene vil få strøm som føres inn i området som jordkabel Landbruks-, natur- og friluftsområder - friluftsformål Tomtene er plassert på en slik måte at naturmark rundt bebyggelsen blir bevart. Dette vil skape både en grønn buffer mellom fritidsboligene, men også å skape en kontinuitet av naturmark fra fritidsbebyggelsen til friluftsområdene utenfor planområdet. Bevaring av naturmark rundt bebyggelsen er også et viktig ledd for å hindre uheldige silhuettvirkninger og unødig eksponeringer av bebyggelsen i landskapet. Tomtenes plassering konsentrert i en gjennomgående nord-sørlig retning skaper åpne friluftsområder på hver side. Ny fritidsbebyggelse ligger i konsentrerte felt med de fleste steder god avstand til eksisterende bebyggelse. Friluftsområdene i disse «mellomrommene» har derfor en viktig funksjon for å definere avstand. For å hindre at uberørt naturmark forblir intakt bør bruk av anleggsmaskiner skje hensynsfullt. Det er for eksempel viktig at det i anleggsperioden ikke kjøres med tunge maskiner i unødvendig grad innenfor områder regulert til friluftsområder. Minst like viktig er at arbeid med lednings- og kabeltraser bør utføres på en slik måte at sporene i terrenget blir minst mulig. Mindre stier som ikke er regulert som «turdrag» er bevart, og er en del av reguleringsformålet «friluftsformål». 23

24 7. Plankart Figur 12. Plankart 24

25 8. Virkninger av planforslaget Planen tilfredsstiller ikke kravene til utarbeidelse av konsekvensutredning fastsatt iht. plan- og bygningsloven med tilhørende forskrift for konsekvensutredning, men det er likevel gjennomført kvalitative vurderinger av noen av temaene fra ROS-analysen. 8.1 Virkninger på landskapsbildet Bebyggelse og landskap Landskapet ved Breiset er meget vakkert, og kan være sårbart for ytterligere fritidsbebyggelse. Planlegger mener det er vist hensyn til landskapet ved plassering av nye tomter, og at dette ikke vil være av negativ påvirkning på landskapet. Det har ved befaringer i juni 2016 blitt justert ytterligere på tomtene, i tillegg til at én tomt har blitt fjernet. En noe tettere plassering av fritidsbebyggelse enn tidligere vil hindre at fritidsbebyggelsen sprer seg utover i et større jomfruelig terreng, og i så måte vil en konsentrasjon være å anbefale. Det er også god avstand fra eksisterende til ny bebyggelse, hvorav det korteste blir på ca. 50 meter, men med gjennomsnitt på ca. 80 meter ved plassering av fritidsbebyggelse midt på tomt. Dessuten er det alltids mulig å trekke bebyggelsen mest mulig unna hverandre på de respektive tomtene for å skape et enda større mellomrom. Det er gjennom bestemmelsene lagt vekt på å bevare naturmark på tomtene, og det er også flere steder lagt inn «grønne buffere» (LNF-områder) mellom tomtene for å bevare eksisterende stier, eller mulighet for å kunne bevege seg lettere ut i marken. Det er vektlagt tiltak som skal hindre at nye og eksisterende bebyggelsesområder skal få negative konsekvenser for sine omgivelser. Generelt gjelder tiltakene minimalisering av terrenginngrep, dvs. minimalisere skjæring- fyllinger, og at ferdig planert tomt ikke skal overstige 1.5 meter over opprinnelig terreng. Dessuten er det på området for fritidsbebyggelse og utleiehytter satt inn bestemmelser som regulerer antall bygninger på tomt, bygningsvolumer, mønehøyde og at mønets retning skal følge terrengets hovedformer. Bygningens estetikk er også ivaretatt ved bestemmelser om fargebruk på fasade, vindusomramning og annen staffasje, og at tak ikke skal ha reflekterende materiale. For å hindre eksponering av utendørs lyskilder er det også lagt inn bestemmelser som gjør at ny utebelysning skal skjermes og dimensjoneres for å unngå negativ eksponering til naboer og fjerntliggende områder i nattemørket. I praksis gjøres dette ved bruk av lysarmaturer hvor lyskilden lyser ned eller opp/ned mot fasade. Planlegger mener dette kan bidra til å hindre utelys som gir unødvendig «lysforurensing», ved at lyset også virker glimende/skinnende selv på lang avstand. For å tilpasse ny bebyggelse til landskapet, er det også utarbeidet differensierte bestemmelser. Tomtene 2,3,4 og 5 er anlagt i et noe mer krevende terreng, hvor planlegger mener at det ikke kan vært tilrådelig med en utnyttelse på 150 BYA. Derfor er det i dette området satt bestemmelser for fritidsbebyggelse opp til maksimalt 120 BYA, og mønehøyden i dette området er redusert fra 6 til 5 meter for å unngå negativ eksponering og silhouettvirkning. 25

26 Generelt vil det ikke være fare for negative silhuetter mot bakgrunnen, eller andre uheldige konsekvenser for omgivelsene. Alle de planlagte tomtene har en «bakvegg» av terreng som hindrer dette. Blant annet vil fritidsbebyggelsens plassering på tomtene 9, 12, 13 og 14 ligge på naturlige flate partier, hvor landskapsinngrep i form av skjæring og fyllinger vil være nesten fraværende. Rett på nedsiden av disse tomtene stuper terrenget ned mot øst, men naturlig plassering av fritidsbebyggelsen (oppe på flaten i nærheten av veg) blir slik at de ikke vil få fylling i fremkant og nedover lien, noe som kunne blitt et svært fremtredende landskapselement sett fra avstand. De resterende tomtene vil også ligge tilbaketrukket i skogsterrenget Veger Planlegger mener at vegenes plassering følger terrenget godt, og med en stigning som også vil være behagelig å ferdes på. Det er i bestemmelsene satt krav til god terrengtilpasning, og prinsipper om naturlig revegetering ved istandsettelse av naturmark. 8.2 Virkninger på naturverdier og biologisk mangfold Det er satt krav i naturmangfoldloven kapittel II om redegjørelse for naturmangfoldet, og at eventuelle avbøtende tiltak skal beskrives. Kunnskapsgrunnlaget hjemlet i NML 8 er utredet ved søk i ulike databaser som en del av ROS-analysen. Da det ikke er funnet andre opplysninger om naturverdier og biologisk mangfold som er sårbare i denne sammenheng, vurderes det at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser. Det er likevel, under planleggingen, tatt hensyn til «føre-var prinsippet» i NML 9. Dette er tildels tatt inn i bestemmelsene, ved at naturmarken i størst mulig grad skal bevares, også innenfor private tomter, og at terrengendringer skal utføres så skånsomt som mulig. Sett i et landskapsøkologisk perspektiv vil dette kunne bidra til mindre fragmentering av potensielt viktige biotoper som ikke er dokumentert, men som kan eksistere, og derfor mer sannsynlighet for at disse opprettholdes i fremtiden (NML 4 og 5). Planlegger mener at spesielle naturverdier også et tatt vare på under planlegging ved at et spesielt vakkert tre nord for tomt 6 i tilknytning til stien skal bevares. Planlegger mener at dette er en tilstrekkelig undersøkelse for at den generelle aktsomhetsplikten i NML 6 er overholdt, samt at området har fått en vurdering etter den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for i NML 10. Generelt er plassering av tomter innenfor planområdet utfordrende pga. terrengets småformer som er svært varierende og i utgangspunktet lite egnet for å anlegge fritidsbebyggelse. Dessuten er det større og mindre myrområder som finnes spredt omkring. Planlegger mener at tomtene har fått en god plassering på naturlige hyller og flater i mellomrommene mellom ulendt terreng. Det er et prinsipp om å holde seg mest mulig unna myrområdene ved planlegging av fritidsboliger, fordi terrengendringer kan være med på å drenere et myrområdene. Dette vil naturlig være sårbart for naturmangfoldet, og endre habitat for både flora- og fauna. Atkomstveg ved tomtene 9, 12, 13 og 14 har ved siste befaring fått en radikal omleggelse slik at vegen ikke kommer i konflikt med myrområdet. Samtidig har alle tomtene i området blitt trukket lengst mulig bort fra myren. 26

27 Mellom tomt 1 og 2 er det større myrområder. Vegen som betjener tomt 1 er lagt slik at den i minst mulig grad berører myren øst for vegen, og vil heller ikke ha noe innvirkning på myren som ligger utenfor planområdet i vestlig retning. Drenering av myrvann fra øvre til nedre nivå vil derfor ikke påvirkes av vegens beliggenhet. REV01F Vidda Ressurs AS Landskapsarkitekt Joar-André Halling 27