REGULERINGSPLAN HAGALIA, EIENDOMMENE GNR/BNR/FNR 122/2 OG 122/8/1-3 I NORE OG UVDAL KOMMUNE.

Transkript

1 Kommunestyresak 24/15 Vedtaksdato REGULERINGSPLAN HAGALIA, EIENDOMMENE GNR/BNR/FNR 122/2 OG 122/8/1-3 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Planbeskrivelse

2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Forslagsstiller og plankonsulent Hensikt Konsekvensutredning og planprogram Planstatus Planprosessen Generelle forhold Prosessen Tidligere merknader Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Områdeavgrensning og lokalisering Bebyggelse og infrastruktur Landskap og vegetasjon Naturverdier og biologisk mangfold Kulturminner og kulturmiljø Rekreasjonsverdi og daglig bruk av området Ros-analyse Metode Sannsynlighetsvurdering Konsekvensvurdering Risikomatrise Risiko- og sårbarhet for planområdet Beskrivelse av planforslaget Arealformål og arealoppgave Planløsning Bebyggelse- og anlegg Samferdselsanlegg- og teknisk infrastruktur

3 6.2.3 Landbruks-, natur- og friluftsområder Andre forhold strømforsyning og sanitærteknisk standard Andre forhold skiløype Plankart Virkninger av planforslaget Virkninger på landskapsbildet Virkninger på naturverdier og biologisk mangfold Virkninger på omlegging av skiløypetrase Virkninger på andre forhold

4 1. Bakgrunn 1.1 Forslagsstiller og plankonsulent På vegne av grunneierne Ole Jørgen Hallingstad og Frøydis Haga, 3544 Tunhovd, har Vidda Ressurs AS fått i oppdrag å ferdigstille reguleringsplan for Hagalia hyttefelt, eiendommene gnr/bnr/fnr 122/2 og 122/8/1-3 i Tunhovd, Nore og Uvdal kommune. 1.2 Hensikt Planen skal legge til rette for ny fritidsbebyggelse innenfor området H-11 i kommunedelplan for Tunhovd i Nore- og Uvdal kommune, vedtatt i kommunestyret , K-sak 36/06. Utkast til plan har i en god stund ligget klart, men fullstendige bestemmelser og planbeskrivelse har manglet. Dette er nå utarbeidet, i tillegg til at planens kart og tekstlig innhold er produsert i henhold til ny plan- og bygningslov. 1.3 Konsekvensutredning og planprogram Planen omfattes ikke av krav til planprogram og tilhørende konsekvensutredning, da den i hovedtrekk følger kommunedelsplanes arealdisponering. Et unntak er et mindre område hvor avløpsanlegget er tenkt plassert. Dette vises som LFNR-område i kommunedelplanen, en del av 50 meter sonen fra nærmeste bekk. Slik planlegger ser det vil plassering av avløpsanlegget ikke ha noen negative konsekvenser for omgivelsene, og være lite synlig i terrenget. Etter en helhetlig vurdering er dette også det best egnede stedet å rense avløpsvann. Selv om planen på grunnlag av dette ikke vil konsekvens vurderes, skal det likevel foretas en kvalitativ vurdering og beskrivelse av de virkninger planen kan ha for miljø og samfunn. Blant annet skal kravene i naturmangfoldloven kap. II vurderes. I tillegg hjemler plan- og bygningsloven 4-3 krav til risiko- og sårbarhetsanalyse for alle planer som legger til rette for utbygging. Figur 1 Utsnitt fra kommunedelplan for Tunhovd (K-sak 36/06) viser arealdisponeringen for området H-11, og områdene rundt (nore-og-uvdal.kommune.no) 4

5 2. Planstatus I henhold til gjeldene kommunedelplan for Tunhovd (K-sak 36/06) vises området H-11 som framtidig fritidsbebyggelse med en kvote på 15 nye tomter. En mindre del av området i nord vises som LNFR. 3. Planprosessen 3.1 Generelle forhold Halling Konsult AS har tidligere vært engasjert i utarbeidelsen av plankart. Dette var en digitalisering av en allerede utarbeidet reguleringsplan (analog plan), og samtidig ble det lagt inn frisiktsoner i avkjøring til fylkesvei 214. Revideringen som nå utføres av Vidda Ressurs AS baserer seg på plankartet og bestemmelsene, men er nå revidert i henhold til ny plan- og bygningslov. Dette innebærer en mindre korrigering av arealformål med tilhørende bestemmelser. I tillegg er nye krav fra loven, blant annet ROS-analyse, implementert i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan. Vidda Miljø har utarbeidet vann- og avløpsplan for planområdet. Denne temaplanen for vann- og avløp følger som eget vedlegg til planbeskrivelsen. 3.2 Prosessen Kunngjøring av oppstart av planarbeidet ble varslet i Laagendalsposten I samme periode ble overordnede myndigheter, naboer og berørte varslet med brev. Planen ble 1. gangs behandlet i det faste utvalget for plansaker , men ble ikke fremmet til høring og utlagt til offentlig ettersyn. Kulturminneundersøkelse er gjennomført innenfor planområdet Tidligere merknader Statenes Vegvesen fremmet innsigelse til planen, hvor det pekes på følgende forhold (sitat i fra brev til Halling Konsult, datert ): 1. Kurvatur på hovedadkomst er for krapp, mangelfull bredde og hjørneavrundinger er ikke angitt. 2. Arealet som er avsatt til fylkesvei 214 er for smalt, og frisiktsonene må innlemmes innenfor plangrensen også for arealer som er innenfor siktsonen. 3. Statens Vegvesen ser det som hensiktsmessig å vurdere eksisterende avkjørsler i forbindelse med en reguleringssak (hytte 1 og 2), samt avkjøring til området for renseanlegg. 4. Atkomst i nordøst på motsatt side av vegen for planområdet må dokumenteres å kunne bli i samsvar med vegnormalene. De fleste av de ovennevnte forholdene er blitt endret i det nye plankartet utført av Halling Konsult AS. I et nytt brev datert peker Statens Vegvesen på hva som videre må gjøres, og som vil gjøre at de kan trekke innsigelsen, sitat: «Det må tas inn en rekkefølgebestemmelse som sikrer at ovennevnte avkjørselssanering gjennomføres før nye hytter tas i bruk, samt en bestemmelse som forutsetter dokumentasjon av trafikkstøy i henhold til gjeldene støyretningslinjer før det tillates videre utbygging av fritidsbebyggelse på hytte 1 og 2» (sitert brev Statens Vegvesen ) I planbestemmelsene er dette tatt til følge. 5

6 4. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 4.1 Områdeavgrensning og lokalisering Planområdet ligger på ca. 840 moh. i Nore og Uvdal kommune, ca. 2 km øst for Tunhovd sentrum like nord for fylkesvei 214 i retning Nesbyen. Avgrensningen av planen følger deler av eiendomsgrensene til gnr/bnr 122/2 i nord og sør, og i retning fylkesvei 214 i øst. Figur 2. Planområdets avgrensning er markert på kartet. 4.2 Bebyggelse og infrastruktur Planområdet består i dag av 3 fritidsboliger, hvorav alle har direkte atkomst til fylkesvei 214. I influensområdet, spesielt mot øst, er det i tillegg flere hyttefelt, blant annet Tunhovdåsen hyttefelt eid av Nore og Uvdal kommune. Figur 3. Viser eksisterende trafikksituasjon, fylkesvei 214 (google maps.no/google street view). 6

7 Figur 4. Viser en av de eksisterende fritidsboligene innenfor planområdet. 4.3 Landskap og vegetasjon Ifølge det nasjonale referansesystemet til Skog- og landskap er planområdet en del av landskapsregionen «Fjellskogen i Sør-Norge», og er også en del av et storskala landskapsrom ved Tunhovd- og Pålsbufjorden. Hytteområdet er videre lokalisert i et lett kupert, og østlig hellende terreng langsmed fylkesvei 214. Vegetasjonen er videre karakterisert med blandingsskog av furu og gran, og med et feltsjikt bestående av lyng og mose. Løsmassedekke er forholdsvis tynt med en god del moreneavsetninger, med islett av fjellblotninger, og i den vestlige delen av planområdet, er det i tillegg dominerende myr. Figur 5. Karakteristisk vegetasjon 7

8 4.4 Naturverdier og biologisk mangfold I følge basene til miljostatus.no viser et temakart at området er en del av et forvaltningsområde for gaupe. Det finnes ingen annen registrert informasjon om viktige biotoper, verdifull vegetasjon og naturtyper for sårbare arter. 4.5 Kulturminner og kulturmiljø Det er gjennomført kulturminneundersøkelse , og det ble ikke registrert automatisk fredede kulturminner i planområdet. 4.6 Rekreasjonsverdi og daglig bruk av området Det er innenfor planområdet i liten grad stier, veier eller løypenett som hyppig blir brukt i forbindelse med rekreasjonsformål. Et unntak er imidlertid skiløypen fra Tunhovd som er en del av skiløypetrasen «Tunhovdåsen», og som krysser området på vinterstid. Området for øvrig er del av et større friluftslivsområde i Tunhovdåsen, som benyttes av hyttefolk og fastboende. Mesteparten av planområdet vest for de tre eksisterende fritidsboligene, og fylkesvei 214, er i dag inngrepsfrie, og fremstår som et forholdsvis lite brukt område. 5. Ros-analyse 5.1 Metode I følge plan- og bygningsloven 4-3 skal det i alle reguleringsplaner for utbygging gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Hensikten er å få en oversikt over planens egnethet som utbyggingsformål, og hvilken risiko det eventuelt innebærer at planen blir gjennomført. Metoden som brukes er hentet fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin temaveileder «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging kartlegging av risiko og sårbarhet». I denne veilederen vurderes både eksisterende og fremtidige forhold, samt forslag til tiltak der dette kreves. Noe av dette vil videre bli utdypet under kapittelet om virkninger av planforslaget. 5.2 Sannsynlighetsvurdering Begrep Frekvens 1 Lite sannsynlig Mindre enn en gang i løpet av 50 år. 2 Mindre sannsynlig Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år. 3 Sannsynlig Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år. 4 Meget sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år. 8

9 5.3 Konsekvensvurdering 1 Ufarlig Ingen personskader. Ingen skader på miljø. 2 En viss fare Få og små personskader. Mindre skader/lokale skader på miljø. 3 Kritisk Alvorlige personskader. Omfattende miljøskader, regionale konsekvenser med restitusjonstid mindre enn 1 år. 4 Farlig Alvorlige skader/ en død. Alvorlige miljøskader, regionale konsekvenser med restitusjonstid på mer enn 1 år. 5 Katastrofalt En eller flere døde. Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade. 5.4 Risikomatrise Meget sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofal Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Forklaring til risikomatrise: Akseptabel risiko grønt felt. Ingen nødvendige tiltak må iverksettes. Vurderingsområde- gult. Bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Uakseptabel risiko rødt. Tiltak iverksettes; reduseres til nivå gult eller grønt. 9

10 5.5 Risiko- og sårbarhet for planområdet Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Naturbaserte hendelser Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Snø, eller steinskred? Utglidning, ras, skred og/eller annen geoteknisk ustabilitet? Radongass i grunnen? Flom? Vindutsatt? Nedbørsutsatt? Skog- og lyngbrann? Annet? Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Natur, kultur og landskapsbilde Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Sårbar flora eller fauna? Kulturminner og/eller kulturmiljø? JA Mindre sannsynlig En viss fare I bestemmelsene er det tatt hensyn til bevaring av naturmark. JA Lite sannsynlig En viss fare Kulturminneloven 8,2. Viktige landskap og omgivelser, forringet landskapsbilde ved utarbeidelse av plan Annet? JA Mindre sannsynlig En viss fare Det vil i bestemmelsene vektlegges god terrengtilpasninger av vei, tomter og fritidsboliger. 10

11 Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Farlige omgivelser Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Finnes det regulerte vannmagasin med spesiell fare for usikker is i nærheten? Terrengformasjoner eller landskapsformer som kan være farlig (stup, gruver, sjakter etc.?) Påvirkning av høyspentmaster (elektromagnetiske felt), og klatrefare Trafikkfarlige forhold og farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende? Forurensning, luft og grunn? Annet? Ja Ja Mindre sannsynlig Mindre sannsynlig Kritisk En viss fare Ny adkomstvei til fylkesvei 214 skal etableres. Tre eksisterende avkjørsler stenges. Blir bygget godkjent renseanlegg for avløp. 11

12 Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Diverse forhold Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Spesielt farlig anlegg? Tilkomstruter for utrykningskjøretøy, ved brann etc.? Tilstrekkelig slokkevannsforsyning? Er området forurenset fra tidligere bruk? Er tiltaket i seg selv et terrormål, eller finnes det steder i nærheten? Ja Lite sannsynlig Kritisk Bedre atkomstvei inn til område er planlagt. Ja Lite sannsynlig Kritisk Ingen tiltak. Støyforhold? Ja Lite sannsynlig Ufarlig Ingen spesielle tiltak. En del av naturmarken søkes bevart i området, kan skjerme mot vei. 6. Beskrivelse av planforslaget 6.1 Arealformål og arealoppgave Planområdet reguleres til: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 nr. 1) Fritidsbebyggelse (18113,611 m 2 ) Avløpsanlegg (1559,888 m 2 ) Skiløypetrase ( m 2 ) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5 nr. 2) Veg (10355,694 m 2 ) Annen veggrunn grøntareal (1327,327 m 2 ) Landbruks-, natur- og friluftsformål ( 12-5 nr. 5) Friluftsformål ( m 2 ) 12

13 6.2 Planløsning Bebyggelse- og anlegg Planforslaget viser en lokalisering av 15 nye tomter i henhold til kommunedelplanen for Tunhovd. Alle tomtene skal lokaliseres rundt en felles atkomstvei. Det er viktig at tomtene får en god plassering i terrenget og at skjæring og fylling utføres på en skånsom måte. I denne sammenheng legges det også vekt på mest mulig bevaring av naturmark innenfor tomtegrensene. Maksimalt tillatt utnytting av tomten er på samlet bruksareal (BRA) inntil 206 m 2. Dette fordeler seg på følgende måte: maksimalt en oppført fritidsbolig per tomt på BRA 150 m 2, og eventuelt et frittliggende uthus eller anneks på bruksareal (BRA) på inntil 20m 2. Det legges opp til maksimalt to biloppstillingsplasser pr. tomt med totalt bruksareal (BRA) på 36 m 2. I planforslaget legges det opp til en mønehøyde på 6 meter over gjennomsnittlige ferdig planert terreng, og en takvinkel mellom 22 og 33 grader. Fritidsboligenes plassering på tomten skal ses i hensyn til omgivelsene Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Atkomstveien er godt forankret i terrenget, og det er tatt hensyn til plasseringen med ønsket om å bevare landskapets karakter, og samtidig å få til god tomteplassering. Kjørebane er regulert til 3 og 5 meters bredde. I tillegg vil veiskulder, grøfter og eventuelt større fyllinger falle inn under dette formålet. Veiens stigningsforhold og utforming, vil de fleste steder være akseptabel i henhold til universell utforming. Det skal anlegges en ny, felles atkomstvei inn til området. Atkomstene for de eksisterende fritidsboligene til fylkesveien vil ikke lenger bli benyttet. Dimensjonering av kryssløsning ved fylkesvei 214 skal følge Statens Vegvesens retningslinjer som ble gitt ved innsigelsen Landbruks-, natur- og friluftsområder Det er ønskelig å bevare mest mulig naturmark rundt bebyggelsen, både som en grønn buffer mellom fritidsboliger, men også å skape en kontinuitet av naturmark fra fritidsbebyggelsen til friluftsområdene utenfor planområdet. Bevaring av naturmark rundt bebyggelsen er også et viktig ledd for å hindre uheldige silhuettvirkninger og unødig eksponeringer av bebyggelsen i landskapet. 13

14 6.2.4 Andre forhold strømforsyning og sanitærteknisk standard Det har blitt laget en egen vann- og avløpsplan med utfyllende beskrivelse som viser prinsipper for vannforsyning og avløpsteknologi. I feltet vil det tilrettelegges for høy standard fritidshytter med innlagt vann. Vann skaffes hovedsakelig gjennom grunnboring. Utslipp av avløpsvann vil føres til et felles renseanlegg som vil bli lokalisert helt øst i planområdet, nær fylkesveg 214. Hovedtrekk og konklusjon fra VA-planen finnes under: - Det ligger godt til rette for vannforsyning ved boring av fjellbrønner. - Hver enkelt brønn bør kapasitetstestes, men data fra nabobrønner gir indikasjoner om at behovet for flere brønner neppe ikke er aktuelt. - Det bør etableres hensynssone for uttak av drikkevann. For å hindre konflikt mellom uttak av drikkevann, bør følgende gjennomføres: - Avstanden mellom der hvor det skal bores og der hvor renset avløpsvann skal slippes ut, skal være lengst mulig, men bør aldri være kortere enn 100 m. - Det skal alltid bores oppstrøms utslippsstedet. - Planlegging av boring skal sees i sammenheng med planlegging av avløpsanlegg. - Renseanlegg som bygges skal tilfredsstille de strengeste krav til utslipp i følsomme områder. - Utbyggingen av renseanlegg og planleggingen av boring bør være en integrert del av byggeprosessen. - Det bør stilles faglige krav til planlegger og utførende av renseanlegget. Fritidsboligene vil få strøm som føres inn i området som jordkabel Andre forhold skiløype I samarbeid med grunneier og Tunhovd løypelag har skiløyetraseen blitt lagt om for å bedre tilpasses nyanlagte tomter og veger i planområdet. 14

15 Figur 6. Temakart for vann og avløp 15

16 7. Plankart Figur 7. Plankart 16

17 8. Virkninger av planforslaget Planen skal ikke konsekvensvurderes, men det er likevel gjennomført kvalitative vurderinger av noen av temaene fra ROS-analysen. 8.1 Virkninger på landskapsbildet Slik planlegger ser det, vil planen vil ikke ha noen negative konsekvenser for sine omgivelser, da fritidsboligene vil ligge tilbaketrukket i skogen, og inngrepene tilpasses eksisterende terreng. Selv om området ligger i en noe slak helning mot øst, vil eksponering av fritidsboligene være av et minimalt omfang, og med liten fjernvirkning forøvrig. 8.2 Virkninger på naturverdier og biologisk mangfold Det er satt krav i naturmangfoldloven kapittel II om redegjørelse for naturmangfoldet, og at eventuelle avbøtende tiltak skal beskrives. Da det ikke er funnet andre opplysninger om naturverdier og biologisk mangfold som er sårbare i denne sammenheng, vurderes det at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser. Det er likevel, under planleggingen, tatt hensyn til «føre-var prinsippet» i NML 9. Dette er tildels tatt inn i bestemmelsene, ved at naturmarken i størst mulig grad skal bevares, også innenfor private tomter, og at terrengendringer skal utføres så skånsomt som mulig. Sett i et landskapsøkologisk perspektiv vil dette kunne bidra til mindre fragmentering av potensielt viktige biotoper som ikke er dokumentert, men som kan eksistere, og derfor mer sannsynlighet for at disse opprettholdes i fremtiden (NML 4 og 5). I vann- og avløpsplanen er det også tatt høyde for å finne områder for drikkevannsuttak som ved tilstrekkelig uttak av vannmengde ikke påvirker grunnvannsforekomsten negativt, noe som i teorien kunne forringet og endret et økosystem for de arter som lever der. 8.3 Virkninger på omlegging av skiløypetrase Endring av skiløypetrase vil etter planleggers syn ikke har noen negative konsekvenser for allmennheten. Ny løypetrase vil fremdeles krysse planområdet i nord-sørlig retning, men anlegges lengre øst parallelt med fylkevegen, før den går dypere inn i skogen nordover. Skiløypen vil deretter kople seg på eksisterende trase utenfor planområdet i nord. Ny skiløype vil fremdeles være like tilgjengelig for allmennheten, og må anses som positiv også for nye fritidsbebyggelse ved å ha en løype i nærområde. 17

18 Figur 8. Eksisterende skiløype (rød strek) anlegges i østlig retning (blå strek), og kopler seg på eksiterende skiløype utenfor planavgrensningen i nord. 8.4 Virkninger på andre forhold I tråd med Statens Vegvesen sine føringer legger planen vekt på bedre trafikale forhold med én felles atkomstveg inn til området. Fjerning av flere mindre atkomster fra de tre eksisterende fritidsboliger vil bidra til en mer trafikksikkerhetsvennlig og oversiktlig atkomst/kryssløsning mot fylkesvei Vidda Ressurs AS Landskapsarkitekt Joar-André Halling 18